MØTEINNKALLING. Vær obs på at vi starter klokka SAKSLISTE. Karlsøy kommune

Transkript

1 Karlsøy kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: :30 OBS! OBS! Starttidspunkt Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Vær obs på at vi starter klokka Vi starter klokka og slutter kl Kl : Ptesentasjon av helse- og sosialsektorern Kl : Gjennomgang av Plan- og bygningsloven Kl : Lunsj Kl : BØP Kl : Ordinære saker SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 149/15 15/978 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTET /15 UTSETTES TIL /15 15/680 BOSETTING AV FLYKTNINGER 152/15 15/959 BOLIGPLAN I KARLSØY 153/15 15/965 MULIG SALG AV FAKKEN VINDKRAFTPARK - SAMTYKKE TIL OVERFØRING AV AVTALE TIL NYTT SELSKAP 154/15 15/910 BYGGEPROSJEKT NYTT BOFELLESSKAP PU-TJENESTEN 155/15 15/992 NGI-RAPPORT: STORELVA - VATNAN, DÅFJORD VEST 156/15 15/764

2 DISPENSASJON FRA KOMMEPLANENS AREALDEL - ETABLERING AV VEI - GBNR 7/7 OG 7/ /15 15/763 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - ETABLERING AV VEI - GBNR 60/1 - FINNKROKEN 158/15 15/430 SØKNAD OM DELING AV GBNR. 2/68 Hansnes, Mona Pedersen ordfører

3 Sak 149/15 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTET Saksbehandler: Gunn Marit Andersen Opsal Arkivsaksnr.: 15/978 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 149/15 Formannskapet Rådmannens innstilling: Protokollen fra møtet godkjennes. Saksutredning: Protokollen legges med dette fram for godkjenning. Vedlegg: Protokoll Side 3 av 22

4 Sak 151/15 BOSETTING AV FLYKTNINGER Saksbehandler: Unni With Arkivsaksnr.: 15/680 Arkiv: F31 Saksnr.: Utvalg Møtedato 151/15 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Karlsøy kommune vil bosette to familier eller fem enslige voksne pr år i perioden Dersom kommunen har kapasitet til flere bosettinger tar kommunen kontakt med IMDi for yterligere bosetting utover framiliegjennforening. Saksutredning. Det vises til vedlegg fra IMDi om anmodning om bosetting av flyktninger i perioden IMDi har anmodet Karlsøy kommune om å bosette 10 flyktninger årlig i perioden, og i tillegg kommer bosetting som følge av familiegjenforeninger. IMDi oppfatter at vedtak basert på anmodningen er bindende for begge parter. Kommunen har tidligere gitt avslag på mottak av flyktninger pga mangel på boliger. Kommunen har allerede store utfordringer med å skaffe boliger til de lovpålagte oppgavene innenfor rus/psykiatritjenesten. Karlsøy kommune er i dag ikke i stand til å skaffe ytterligere 10 boenheter til flyktninger hvert år i 4 år, totalt 40 boenheter. I forslag til boligplan legger rådmannen fram forslag om omdisponering, salg av uhensiktsmessige boliger, og nybygging for å imøtekomme boligmangelen. Forutsatt at kommunestyret vedtar boligplanen vil dagens pressa boligsituasjon på litt sikt endres og det vil bli rom for å imøtekomme IMDi sin anmodning. Slik rådmannen ser det vil det være mulig å framskaffe maks 5 boenheter til flyktninger i løpet av 2016, der ombygging av den gamle barnehagen i Vannvåg inngår i denne planen. Når de nye boligene til PU står ferdig vil det frigjøre boliger på Tunet i I boligplanen er disse boligene planlagt brukt til rus/psykiatritjenesten. Det vil igjen frigjøre andre kommunale boliger som kan brukes til flyktninger. Formål med mottak av flyktninger. Det primære formålet er å hjelpe mennesker i nød. I første fase må det planlegges med at det er mennesker som trenger hjelp av det kommunale tjenesteapparatet. De må tas imot på en verdig måte med det kommunale hjelpe- og støtteapparatet som er nødvendig ut fra deres behov. Så langt det er mulig må kommunen også ta hensyn til det sosiale aspektet i bosettingen. Vi bør motta flyktninger som kan kommunisere med hverandre og som ikke kommer fra ulike fraksjoner i eget land. Ved bosetting i Karlsøy kommune bør vi i Side 4 av 22

5 Sak 151/15 introduksjonsperioden bosette på maksimum to plasser slik at flyktningene kan støtte og være til hjelp for hverandre. Tjenester og ressurser. Anmodningen går ut på mottak av 40 flyktninger over en 4-årsperiode. I tillegg kommer evt. familiegjenforening. Skal vi klare å handtere bosetting av 40 flyktninger i tillegg til familiegjenforening må kommunen styrke enkelte tjenester. Det må ansettes en miljøarbeider som skal hjelpe til med det praktiske arbeidet. Det vil bla omfatte boveiledning og hjelp til å orientere seg i lokalmiljøet. Det vil også være oppgaver som kjøring og henting mellom Karlsøy kommune og ulike instanser i Tromsø. Innenfor helse må helsestasjon og tjenesten innen psykiatrien styrkes. Kommunen må styrke språkopplæring og ressurser og kompetanse innen barnehage og skole. Karlsøy kommune er en kommune bestående av mange øyer og dårlig offentlig kommunikasjon. De fleste flyktninger har ikke bil eller sertifikat når de blir bosatt i kommunen, og det betyr at de er helt avhengig av offentlig transport. Dette må vi ta med i vurderingen av hvor i kommunen vi skal starte med bosetting. Introduksjonsprogrammet skal være som et vanlig arbeidsår, det betyr at kommunen ikke bare kan basere seg på transport som følger skoleruta. Skal det være bosetting i mange ulike bygder må kommunen ha eget transportmiddel disponibelt til flyktningene. Økonomisk og organisatorisk vil dette være ei utfordring for flyktningetjenesten. Økonomi Integreringstilskudd for år 1 og år 2-5. Integreringstilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme i jobb og greie seg selv. Tilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de fire neste årene. Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2015: Bosettingsår Sats kr (voksen)* År-1 (2015) kr (barn)* kr (enslig voksen) Integreringstilskudd kr (enslig mindreårig) År-2 kr År-3 kr År-4 kr År-5 kr Barnehagetilskudd kr (engangstilskudd) Eldretilskudd kr (engangstilskudd) Særskilt tilskudd enslig mindreårig kr Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) Personer med kjente funksjonshemminger Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år *Personer regnes som voksne fra og med året de fyller 18 år. Side 5 av 22

6 Sak 151/15 Hvert år kartlegger Beregningsutvalget kommunenes gjennomsnittlige utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag. Kartleggingen dekker de 5 årene kommunen mottar integreringstilskudd og tilskudd til norskopplæring. Det beregnes en gjennomsnittsutgift pr person. Utvalget er sammensatt av fire representanter for kommunesektoren og fire representanter for staten. Innhenting og bearbeiding av data er gjennomført av SSB og IMDi. I sluttrapporten fra Beregningsutvalget august 2015 viser kartleggingen «at det er et avvik mellom den gjennomsnittlige beregnede utgiften pr person og integreringstilskuddets sats for voksne på kroner over femårsperioden.» Vi må derfor beregne at bosetting kan koste mer enn det vi får i tilskudd. Kommunen må styrke tjenesten for språkopplæring. Ved bosetting på mange steder i kommunen vil det bli behov for flere lærere, lokaler og utstyr samtidig som gjennomsnittlig gruppestørrelse da blir mindre. Alle voksne flyktninger skal delta i et individuelt introduksjonsprogram dersom de skal motta stønad. Introduksjonsloven 8.Rett til introduksjonsstønad: «For den tid en person deltar i program som nevnt i 4, har vedkommende krav på introduksjonsstønad. For deltakelse i program er stønaden på årsbasis lik to ganger folketrygdens grunnbeløp. Deltaker under 25 år mottar 2/3 stønad.» Grunnbeløp er pr oktober 2015 kr Det betyr at hver voksen flyktning som deltar i introduksjonsprogrammet vil få kr pr år i introduksjonsstønad. De fleste kommer gjennom introduksjonsplanen i løpet av 2 år. Det gis mulighet til å utvide programmet inntil totalt 3 år dersom særlige grunner tilsier det. Det tilsier at introduksjonstilskuddet til voksne går til introduksjonsstønaden i den perioden programmet pågår. Kommunene får samme beløp for barn som for voksne. Tilskudd for barn kan brukes til dekning av kostnader de første ukene før flyktningene er klar til å starte på introduksjonsprogrammet. I tillegg vil tilskudd for barn dekke noe av kostnadene med møbler, hvitevarer, kjøkkenutstyr og et minimum av klær. Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for norske innvandrere. Kommunen vil motta et tilskudd per person i målgruppen for rett og plikt eller bare rett til opplæring som har fått oppholdstillatelse etter 1.januar Denne tabellen viser utelukkende satsene for 2015: TILSKUDDSÅR LAV SATS (3ÅR) HØY SATS (3 ÅR) ÅR 1 (2015) ÅR 2 (2014) ÅR 3 (2013) I kolonnen Tilskuddsår er året personene som utløser tilskuddet kom inn i personkretsen, satt i parentes. Tilskuddet har to satser, en høy sats for personer fra Afrika, Asia, Oseania (unntatt Australia og New Zealand), Øst-Europa, Sør-Amerika og Mellom- Amerika. Lav sats gjelder personer fra Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. Side 6 av 22

7 Sak 151/15 I sluttrapporten fra Beregningsutvalget august 2015 viser kartlegging av kommunenes utgifter til opplæring i norsk og samfunnskunnskap at utgift til gjennomsnittlig undervisningstime ligger på mellom kroner. Undersøkelsen bygger på gjennomsnitt i 21 kommuner som har deltakere i voksenopplæring fra 100 deltakere i en kommune til i Oslo. «Om det gis undervisningstimer pr deltaker og timeprisen er kroner, vil det være nødvendig med en gruppestørrelse på 15 personer for at norsktilskuddet skal dekke utgiftene.» Det tilsier at norskopplæringa bør gjøres i større grupper for å holde kostnadene nede. Samlet vurdering er at rådmannen vil anbefale at kommunen tar i mot fem personer og i tillegg mulige familiegjenforeninger i Dersom det blir bosetting av to familier vil vi klare å handtere dette innenfor det personellet vi har i dag. Skal vi motta fem enslige som får familiegjenforening er det behov for ei stilling som miljøarbeider. Det vil være mulig å skaffe fem boenheter forutsatt at den gamle barnehagen i Vannvåg bygges om. Det er ledig kapasitet i barnehage og skole som kan handtere et begrenset antall barn som ikke har norsk som morsmål. Fra et økonomisk perspektiv vil den beste løsningen være å bosette kun på Hansnes i introduksjonsperioden pga nærhet til de fleste offentlige tjenestene. Det vil gi kun ei gruppe på norskopplæring i introduksjonsprogrammet og dermed redusere lærer- og lokalutgifter til et minimum. På Hansnes har kommunen også mange egne varierte praksisplasser til deltakerne etter hvert som de skal over i språktrening. Ut fra et integreringsperspektiv kan det være gunstig å starte på to ulike plasser. I perioden anbefaler rådmannen at kommunen vedtar mottak av fem personer pr år i tillegg til familiegjenforening. Rådmannen vil vurdere mulighetene for økt bosetting i forhold til kapasiteten og dersom det er mulig med mer bosetting tar rådmannen kontakt med IMDi. Dette vil som tidligere nevnt forutsette boligbygging eller omdisponering av dagens boliger. Det vil også kreve økte ressurser til styrking av ulike tjenester. Disse ressursene må innarbeides i økonomiplanen. Vedlegg: Arkivsak 15/680 Anmodning om bosetting Side 7 av 22

8 Sak 152/15 BOLIGPLAN I KARLSØY Saksbehandler: Unni With Arkivsaksnr.: 15/959 Arkiv: L70 Saksnr.: Utvalg Møtedato 152/15 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar boligplanen for Kommunestyret ber rådmannen følge opp handlingsplanen og herunder innarbeide behovet for nye midler i budsjett og økonomiplanen. Saksutredning: Kommunestyret vedtok den , sak 19/15 at det skulle lages en boligsosial plan. Arbeidet med planen har vært tverrfaglig. I løpet av prosessen ble det avdekket at kommunen hadde behov for en utvidet plan slik at den dekker behov utover lovpålagte boenheter. Planen er derfor todelt og omfatter både boliger til vanskeligstilte og boliger til rekruttering av ansatte til kommunen. Vedtatt plan er et krav fra Husbanken for å søke på ulike tilskuddsordninger. En kommunes boligstruktur har betydning for hvilke befolkningsgrupper som vil kunne etablere seg i kommunen. Mange av de kommunale boligene er uhensiktsmessig i størrelse i forhold til fremtidens behov. Mindre boliger og en variert boligstruktur vil dekke et mer variert bosettingsbehov. De kommunale boligene er i hovedsak bygd på 1070-tallet og her derfor ikke en høy standard.i forbindelse med kartlegging av størrelsen på de kommunale boligene, og hvem som er leietakere, ble det avdekket at det bor flere enslige i store boenheter. Kommunen må gå gjennom alle leieavtalene og i den forbindelse kartlegge behov for oppussing og omdisponeringer til mer hensiktsmessig boligfordeling ut fra kommunens eget behov. Det må lages nye husleiekontrakter som begrenser generell leietid opp til 3 år slik at det blir en viss gjennomstrømming i boligene. Prognosen framover viser at det stadig blir flere eldre og færre unge og i yrkesaktiv alder i Karlsøy kommune. Skal kommunen stoppe/snu utviklingen må det legges vekt på både boliger til vanskeligstilte og boliger til rekruttering av yrkesaktive innbyggere. Karlsøy kommune eier attraktive sjøtomter som kan reguleres til boliger, da fortrinnsvis til flere leiligheter i samme bygning. Det må gis en mulighet til at leietaker kan kjøpe boenheten i løpet av en 3 års eriode. Attraktive leiligheter kan være med på å rekruttere kvalifisert personell, og det vil også kunne føre til skatteinntekt til kommunen. Side 8 av 22

9 Sak 152/15 Kommunen kan også vurdere å inngå avtale med private entrepenører om et felles prosjekt der entrepenøren bygger boenhetene og kommunen inngår en langsiktig leieavtale på deler av boligmassen. Deler av finansieringen til nybygg som er tilpasset fremtidens behov kan dekkes ved å selge noen av dagens kommunale boliger. Salg av dagens boliger må skje parallelt med nybygging slik at kommunen fortsatt kan innfri plikten om å skaffe boliger til vanskeligstilte. Slik det ser ut i dag vil kommunen mangle 32 boenheter i Av dette er det noen lovpålagte boliger. Den største økningen i boligbehovet vil være boliger til flyktninger. Karlsøy kommune har en dårlig balanse mellom dagens tilbud og framtidens behov/etterspørsel. Rådmannen anbefaler at kommunestyret vedtar det framlagte forslaget til boligplan for , og at man vurderer alle bevilgninger ved de årlige budsjettbehandlinger. Vedlegg: Side 9 av 22

10 Sak 153/15 MULIG SALG AV FAKKEN VINDKRAFTPARK - SAMTYKKE TIL OVERFØRING AV AVTALE TIL NYTT SELSKAP Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkivsaksnr.: 15/965 Arkiv: S82 Saksnr.: Utvalg Møtedato 153/15 Formannskapet Rådmannens innstilling: Karlsøy kommune samtykker til at «Avtalen om vindkraftutbygging» kan overføres til det nye selskapet. Saksutredning til formannskapet : Troms Kraft Produksjon AS ber i brev av om Karlsøy kommunes samtykke til at «Avtale om vindkraftutbygging» kan overføres til det nye selskapet. Bakgrunn: Karlsøy kommune og Troms Kraft Produksjon AS inngikk «Avtale om vindkraftutbygging», Avtalen er i XIII punkter og inneholder store verdier for Karlsøy kommune, bla.eiendomsskatt. Pkt. IX gir Troms Kraft Produksjon (TKP) rett til å overdra avtalen med rettigheter og plikter til tredjemann. Det forutsettes at Karlsøy kommune skal godkjenne overdragelsen, men kan ikke nekte å godta denne uten saklig grunn. Vurdering: I hht. avtalens pkt. IX Overdragelse forelegges saken for formannskapet til godkjenning. Rådmannens innstilling: Karlsøy kommune samtykker til at «Avtalen om vindkraftutbygging» kan overføres til det nye selskapet. Vedlegg: Brev fra Troms Kraft Produksjon, datert «Avtale om vindkraftutbygging», datert Side 10 av 22

11 Sak 154/15 BYGGEPROSJEKT NYTT BOFELLESSKAP PU-TJENESTEN Saksbehandler: Gunn Marit Andersen Opsal Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 15/910 Saksnr.: Utvalg Møtedato 154/15 Formannskapet Rådmannens innstilling: Informasjon om framdriftsplan for etablering av omsorgsboliger for funksjonshemmede tas til orientering: Saksutredning: Investeringsprosjekt bygging av 7 nye omsorgsboliger for funksjonshemmede er vedtatt av kommunestyret og innarbeidet i BØP. Saksframlegg med alle opplysninger om behov og kalkyle over kostander ble framlagt for kommunestyret ved tidligere behandling av saken. Oppjustert finansieringsplan vil bli en del av rådmannens budsjettforslag som legges fram for politisk behandling. Brutto kostnad er anslått til 27 mill. Statstilskudd om mva.refusjon vil finansiere om lag 50 % av dette. Rådet for eldre og mennesker med funksjonshemming har uttrykt uro over framdrift med å etablere dette prosjektet. Oppjustert framdriftsplan er slik: Oktober/november 2015: anbudsutlysning Årskiftet 2015/2016: Inngåelse av kontrakt om en form for totalentreprise. Byggetid: Våren 2016 vinteren Innflyttingsklare: Våren Vurdering: Vedlegg: Side 11 av 22

12 Sak 155/15 NGI-RAPPORT: STORELVA - VATNAN, DÅFJORD VEST Saksbehandler: May-Jorunn Corneliussen Arkivsaksnr.: 15/992 Arkiv: X53 Saksnr.: Utvalg Møtedato 155/15 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet ber om kostnadsoverslag for fysiske tiltak i henhold til risiko og prioriteringer, jf. tabell 1 4 i NGI-rapporten 2. Rutiner for stenging og varsling ved skredhendelser iverksettes for kommunal veg, Dåfjord vest. Saksutredning: Skredfaren langs den kommunale vegen i Dåfjord vest er vurdert av NGI (Norges Geotekniske Institutt) i en rapport fra desember i fjor, se vedlegg. Rapporten er en foreløpig vurdering av risiko og prioritering av tiltak. Bakgrunn for bestilling av rapporten ligger i en sak fra formannskapet i november 2009, jf. vedlegg B (side 26 av 41). Rapportens innledning viser bl.a. kort historikk over befaringer utført av NGI og Karlsøy kommune i årene Siktemålet med rapporten er å gi kommunen beslutningsgrunnlag med hensyn til behovet for nærmere utredning av skredfare og tiltak. Rapporten er en rent teknisk vurdering, og har ingen beregning av økonomiske kostnader. Det er gjort er foreløpig risikovurdering i henhold til følgende naturfaretyper: steinsprang, løsmasseskred, snøskred, sørpeskred og isnedfall, jf. kap. 3. Det er foretatt ei risikovurdering, jf. kap. 5. Resultat og anbefalinger kan leses ut av tabell 1 4 (side 10 13). Tabell 5 viser hvordan de er kommet fram til ulikt prioritetsnivå. Kapittel 7 tar for seg aktuelle sikringstiltak, og skiller mellom passive/fysiske tiltak i terrenget, de fleste slike tiltak er forholdsvis kostbare, og aktive tiltak ved kritiske værforhold og hendelser, forholdsvis rimelige tiltak. Eksempler på passive/fysiske tiltak er rensk av skjæringer og annet løst fjell, steinsprangnett eller -gjerder, utbedring og utvidelse av veggrøft, flytting av veglinja. Begrepet passive tiltak her er å forstå som forebyggende tiltak. Eksempler på aktive tiltak er tiltak ved hendelser som rask fjerning av stein og andre skredmasser, skilt med telefonnummer til vakttelefon, nedsatt kjørehastighet i kritiske nedbørog avsmeltingsperioder, rutiner ved vegstenging. Til sammen 23 bilder med bildetekst fra befaringene ligger i vedlegg D (fra side 33). Side 12 av 22

13 Sak 155/15 Vurdering: Bom for vegstenging ble satt opp for 18 år siden, men det mangler retningslinjer for håndtering av iverksetting, varsling etc. Dette kan forholdsvis enkelt komme i stand, sammen med skilt om varsling ved hendelse. Det bør gjøres en nærmere vurdering av hvilke fysiske tiltak som bør settes i verk i henhold til det som er avdekt i henhold til risiko og faregrad, jf. tabell 1 4, og kostnadene ved disse. Vedlegg: NGI-rapport datert : Storelva Vatnan, Dåfjord vest: Foreløpig vurdering av risiko og prioritering av tiltak. Side 13 av 22

14 Sak 156/15 DISPENSASJON FRA KOMMEPLANENS AREALDEL - ETABLERING AV VEI - GBNR 7/7 OG 7/198 Saksbehandler: Tom Jenssen Arkiv: GBNR gnr. 7 Arkivsaksnr.: 15/764 Saksnr.: Utvalg Møtedato 156/15 Formannskapet Rådmannens innstilling: Formannskapet i Karlsøy kommune gir i medhold av Plan- og bygningslovens 19-2, dispensasjon fra bestemmelsene i kommuneplanens arealdel. For etablering av vei til fritidseiendom på eiendommene gbnr. 7/7 og 7/198 i henhold til dom fra Nord-Troms Jordskifterett, på følgende vilkår: 1. Dersom det under arbeid oppdages spor etter tidligere menneskelig aktivitet skal arbeidet stanses og kulturmyndighetene varsles umiddelbart. 2. Eventuelle vegrettigheter over annen eiendom må sikres ved tinglyst erklæring, evt. Kan disse sikres i skjøtet, jfr. Pbl. 27-4, 27-1 og Dersom deling ikke er rekvirert hos kommunens oppmålingsavdeling innen tre år etter at delingstillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. De har rett til å klage på Formannskapets vedtak jfr. Plan- og bygningslovens 1-9 og forvaltningslovens 28. Klageinstans er Fylkesmannen i Troms. Eventuell klage må sendes Formannskapet i Karlsøy innen tre uker, viser til vedlagte orientering. Det er innkommet søknad om dispensasjon, på grunnlag av dom fra Nord-Troms Jordskifterett, fra bestemmelsene i kommuneplanens arealdel i henhold til Plan- og bygningslovens 19-2 for etablering av vei til fritidsbolig på eiendommene gbnr 7/7 og 7/198. Se kart i vedlagte dom. Det er spredt bolig- og fritidsbebyggelse i området. Det er ikke varslet naboer i saken. Naboenes interesser regnes som ivaretatt via rettsforliket. Plansituasjon og plassering Gjeldende plan for området er kommuneplanens arealdel vedtatt Eiendommen er registret som landbruk/fiskeeiendom. Side 14 av 22

15 Sak 156/15 Sektormyndighetenes uttalelser: 1. Fylkesmannen i Troms har ikke svart innen frist. Det forutsettes derfor at de ikke har vesentlige merknader til søknaden. 2. Tromsøregionens landbruksforvaltning, har ikke svart innen frist. Det forutsettes derfor at de ikke har vesentlige merknader til søknaden. 3. Troms Fylkeskommunes plan- og næringsetaten, har ikke svart innen frist. Det forutsettes derfor at de ikke har vesentlige merknader til søknaden. 4. Troms fylkeskommune, kulturetaten har ikke svart innen frist. Det forutsettes derfor at de ikke har vesentlige merknader til søknaden. 5. Sametinget har ikke svart innen frist. Det forutsettes derfor at de ikke har vesentlige merknader til søknaden. 6. NVE har ikke svart innen frist. Det forutsettes derfor at de ikke har vesentlige merknader til søknaden. 7. Statens vegvesen har ikke svart innen frist. Det forutsettes derfor at de ikke har vesentlige merknader til søknaden. 8. Reinbeitedistrikt Ringvassøy har ikke svart innen frist. Det forutsettes derfor at de ikke har vesentlige merknader til søknaden. Søker: Tiltakshaver: Nord-Troms Jordskifterett, v/ jordskiftedommer Øystein Nilsen Agnar Nordeidet, og Karin Svendsen Vurdering: Omsøkte gjelder som nevnt over etablering av vei til fritidseiendom, jf dom fra Nord-Troms Jordskifterett. Det er ikke kommet innsigelser fra sektormyndigheter. Rådmannen finner ikke at tiltaket vesentlig tilsidesetter bestemmelsene i kommuneplanens arealdel. Veien skal anlegges på jordbrukseiendom. Rådmannen finner det er klart bedre og innvilge søknaden, en ulempene med å innvilge søknaden. Rådmannen finner derfor at forutsetteningene i pbl 19-2 er oppfylt. Side 15 av 22

16 Sak 157/15 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - ETABLERING AV VEI - GBNR 60/1 - FINNKROKEN Saksbehandler: Tom Jenssen Arkiv: GBNR 60/1 Arkivsaksnr.: 15/763 Saksnr.: Utvalg Møtedato 157/15 Formannskapet Rådmannens innstilling: Formannskapet i Karlsøy kommune gir i medhold av Plan- og bygningslovens 19-2, dispensasjon fra bestemmelsene i kommuneplanens arealdel. For etablering av vei til fritidseiendom på eiendommen gbnr. 60/1 i henhold til rettforlik fra Nord-Troms Jordskifterett, på følgende vilkår: 1. Dersom det under arbeid oppdages spor etter tidligere menneskelig aktivitet skal arbeidet stanses og kulturmyndighetene varsles umiddelbart. 2. Eventuelle vegrettigheter over annen eiendom må sikres ved tinglyst erklæring, evt. Kan disse sikres i skjøtet, jfr. Pbl. 27-4, 27-1 og Dersom deling ikke er rekvirert hos kommunens oppmålingsavdeling innen tre år etter at delingstillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. De har rett til å klage på Formannskapets vedtak jfr. Plan- og bygningslovens 1-9 og forvaltningslovens 28. Klageinstans er Fylkesmannen i Troms. Eventuell klage må sendes Formannskapet i Karlsøy innen tre uker, viser til vedlagte orientering. Det er innkommet søknad om dispensasjon, på grunn av rettsforlik fra Nord-Troms Jordskifterett, fra bestemmelsene i kommuneplanens arealdel i henhold til Plan- og bygningslovens 19-2 for etablering av vei til fritidsbolig på eiendommen gbnr. 60/1. Se kart i vedlagte søknad. Det er spredt bolig- og fritidsbebyggelse i området. Det er ikke varslet naboer i saken. Naboenes interesser regnes som ivaretatt via rettsforliket. Plansituasjon og plassering Gjeldende plan for området er kommuneplanens arealdel vedtatt Eiendommen er registret som landbruk/fiskeeiendom. Side 16 av 22

17 Sak 157/15 Sektormyndighetenes uttalelser: 9. Fylkesmannen i Troms har ikke svart innen frist. Det forutsettes derfor at de ikke har vesentlige merknader til søknaden. 10. Tromsøregionens landbruksforvaltning, har ikke svart innen frist. Det forutsettes derfor at de ikke har vesentlige merknader til søknaden. 11. Troms Fylkeskommunes plan- og næringsetaten, har ikke svart innen frist. Det forutsettes derfor at de ikke har vesentlige merknader til søknaden. 12. Troms fylkeskommune, kulturetaten har ikke svart innen frist. Det forutsettes derfor at de ikke har vesentlige merknader til søknaden. 13. Sametinget har ikke svart innen frist. Det forutsettes derfor at de ikke har vesentlige merknader til søknaden. 14. NVE har svart innen frist, og har ingen vesentlige merknader til søknaden. 15. Statens vegvesen har ikke svart innen frist. Det forutsettes derfor at de ikke har vesentlige merknader til søknaden. 16. Reinbeitedistrikt Reinøy har ikke svart innen frist. Det forutsettes derfor at de ikke har vesentlige merknader til søknaden. Søker: Tiltakshaver: Nord-Troms Jordskifterett, v/ jordskiftedommer Øystein Nilsen Mette Augland Vurdering: Omsøkte gjelder som nevnt over etablering av vei til fritidseiendom, jf rettsforlik fra Nord- Troms Jordskifterett. Det er ikke kommet innsigelser fra sektormyndigheter. Rådmannen finner ikke at tiltaket vesentlig tilsidesetter bestemmelsene i kommuneplanens arealdel. Veien skal anlegges på jordbrukseiendom. Rådmannen finner det er klart bedre og innvilge søknaden, en ulempene med å innvilge søknaden. Rådmannen finner derfor at forutsetteningene i pbl 19-2 er oppfylt. Side 17 av 22

18 Sak 158/15 SØKNAD OM DELING AV GBNR. 2/68 Saksbehandler: Freddy Ø. Sørensen Arkivsaksnr.: 15/430 Arkiv: V61 Saksnr.: Utvalg Møtedato 71/15 Formannskapet /15 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet i Karlsøy innvilger etter en samlet vurdering søknad om fradeling av 2 tomter på til sammen 2,5 daa rundt bebyggelsen på gnr 2 bnr 68 med hjemmel i jordlovens Eiendommens dyrkete arealer skal leies bort på skriftlig kontrakt med varighet på minst 10 år. 3. Eier må ikke motsette seg aktive gårdbrukeres tilgang på utmarksbeitene på eiendommen. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 71/15 Behandling: Forslag fra ordfører Hanny Ditlefsen: Saken utsettes. Formannskapet ber om utvidet saksframlegg der de tilbakemeldinger formannskapet har gitt ivaretas. Ordførers forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes. Formannskapet ber om utvidet saksframlegg der de tilbakemeldinger formannskapet har gitt ivaretas. Saksutredning: Marit Jensen søker om fradeling av to tomter til boligformål. Den omsøkte eiendommen er en relativt stor eiendom på 937 daa, med til sammen 13,6 daa fulldyrket jord og 5,5 daa innmarksbeite. Skogen er kartlagt som uproduktiv skog. Det omsøkte arealet på ca 2,5 daa er på hver sin parsell på hver side av veien. Den øverste går rundt bolighuset på eiendommen og omfatter også gårdsveien. Den nedre omsøkte tomten går ned mot fjæra. Det omsøkte området er ikke dyrka eller dyrkbar jord. Jordlovens 9 kommer derfor ikke til anvendlese i dette tilfellet. Etter administrasjonens vurdering kan det omsøkte området brukes til jordbruksproduksjon og jordlovens 12 kommer til anvendelse. Side 18 av 22

19 Sak 158/15 Eiendommen ved Vannareid på Vannøya. Området er i kommunens arealdel avsatt til LNFR. Dette er en dispensasjonssak. Saken er sendt på høring til sektormyndighetene. Tiltaket vurderes å medføre små eller ingen drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det lokaliseres inntil eksisterende bebyggelse og vil ikke gi uheldige effekter arronderingsmessig. Men det er ikke sagt noe om hva som skal skje med restarealet. Her vil en konsesjonseiendom bli gjort husløs. Dette vurderes som driftsmessig uheldig for resteiendommen. Kommunen har ikke da anledning ved et eventuelt fremtidig salg å sette vilkår om boplikt på landbrukseiendommen. Eiendommen oppfyller ikke kravene til odlingsjord, slik at evt eiendomsoverdragelse innen nær slekt vil ikke medføre lovpålagt boplikt. Eventuelt boplikt vil måtte komme som vilkår i forbindelse med konsesjonsvedtak. Eiendommen har 13,6 daa fulldyrket jord og 5,5 daa innmarksbeite som kan gi økt driftsgrunnlag for et nabobruk i drift. Tiltaket vil ikke gi uheldige effekter på kulturlandskapet. Rådmannens innstilling: Formannskapet i Karlsøy avslår etter en samlet vurdering søknad om fradeling av 2 tomter på til sammen 2,5 daa rundt bebyggelsen på gnr 2 bnr 68 med hjemmel i jordlovens 12. Det er lagt vekt resteiendommen vil bli husløs og dette vurderes som en driftsmessig dårlig løsning. Dersom resteiendommen legges som tilleggsjord til et nabobruk, vil det regnes som en driftsmessig god løsning, og fradelingen kan da godkjennes med hjemmel i jordlovens 12. Fra møtet i Formannskapet den Sak 71/15. SØKNAD OM DELING AV GBNR. 2/68 De underrettes om at det er fattet følgende vedtak: Saken utsettes. Formannskapet ber om utvidet saksframlegg der de tilbakemeldinger formannskapet har gitt ivaretas. Formannskapet ønsker at det gis ei positiv innstilling til søknad om fradeling, men at jordbruksinteressene samtidig ivaretas, for eksempel gjennom vilkår om langtidsutleie eller salg av landbruksjord til bonde. Lovgrunnlag: LOV nr 23: Lov om jord (jordlova) Bruk av dyrka og dyrkbar jord: Side 19 av 22

20 Sak 158/15 «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter planog bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort. Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert tekne bort.» 12. Deling: «Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova.» Kommunen avgjør omdisponerings og delingssaker etter jordloven, jfr FOR nr 1479: Vedtak om overføring av myndighet til kommunen, fylkeslandbruksstyret, fylkesmannen Statens landbruksforvaltning og Bergvesenet etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven. Problemstillinga blir om eiendommen med det omsøkte arealet brukes eller kan brukes til jordbruksproduksjon, og om det kan tillates omdisponert med hjemmel i jordlovens 9 og fradeles med hjemmel i jordlovens 12. Side 20 av 22

21 Sak 158/15 Begrepet jordbruksproduksjon dekker all planteproduksjon i jordbruk og hagebruk der jorda blir brukt som vekstmedium, for eksempel til produksjon av mat og fôr samt hagevekster. Begrepet omfatter videre bygninger som er direkte knyttet til driften av eiendommen, samt våningshuset. I rundskriv M-1/2013 står følgende om omdisponeringsforbudet av dyrka og dyrkbar jord: «Forbudet gjelder dyrka og dyrkbar jord uansett arealstørrelse. En forutsetning for at forbudet kommer til anvendelse er imidlertid at det areal som søkes omdisponert, enten alene eller sammen med annet jordbruksareal på eiendommen kan gi grunnlag for jordbruksproduksjon. Det må objektivt sett ligge til rette for jordbruksproduksjon. Produksjonen må samtidig være av et visst omfang, enten for salg eller for eget bruk. Områdets karakter vil spille en viss rolle. Det er relevant å trekke inn i vurderingen om eiendommen ligger i et typisk jordbruksområde.» Videre: «Dyrkbar jord kan ikke disponeres slik at den er uegnet til jordbruksproduksjon i framtida uten samtykke. Den kan nyttes til annet enn jordbruksproduksjon, men den kan ikke disponeres slik at det er til hinder for at arealet kan nyttes til jordbruksproduksjon i framtida. Dyrkbar jord kan etter dette for eksempel brukes til produksjon av pyntegrønt og juletrær uten samtykke.» Omdisponeringshensynet legger opp til et sterkt jordvern. Det viser kravet om at særlege høve må foreligge for å gi samtykke. Søknaden kan avslås selv om det foreligger særlege høve. Tillatelse til omdisponering kan gis etter en samlet vurdering av forholdene. Sitat fra rundskriv M-1/2013: «Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Bestemmelsen er ikke uttømmende, jf. utrykket mellom anna.» Jordlovens 12 ble endret 10. juni I rundskriv M-1/2013 står det: Hensikten med endringene er å flytte oppmerksomheten bort fra forbud. Utgangspunktet for bestemmelsen om deling skal være at deling skal tillates dersom det ikke går ut over de interessene bestemmelsene skal verne om. Annet ledd er nytt. Det gjelder forholdet mellom bestemmelsen om omdisponering ( 9) og bestemmelsen om deling ( 12). Regelen lovfester gjeldende praksis når det gjelder rekkefølgen ved behandlingen av søknad etter de to bestemmelsene. Før lovendringen kunne en ikke gi samtykke til deling med mindre ett av to lovvilkår var oppfylt. Nytt tredje ledd åpner for en friere tilnærming ettersom forvaltningen ikke lenger trenger å vurdere lovbestemte vilkår for å gi samtykke. Den friere tilnærmingsmåten og synliggjøringen av sentrale elementer i formålsbestemmelsen går fram av tredje ledd. Fjerde ledd er nytt og kommer til anvendelse dersom det ikke kan gis samtykke etter tredje ledd. Hensynet til bosettingen kan gi grunnlag for å gi samtykke etter fjerde ledd. I følge jordlovens 9 er det anledning til å sette vilkår i forbindelse med dispensasjonen. Vilkårene som eventuelt settes må anses nødvendige for å oppfylle jordlovens formålsparagraf. Også samtykke til deling kan gis på slike vilkår, jfr jordlovens 12 tredje ledd. Side 21 av 22

22 Sak 158/15 Bakgrunn: Karlsøy har sendt saken over til Tromsøregionens landbruksforvaltning for behandling etter jordloven. Saken skal ha en politisk behandling. Omsøkt fradeling skissert med rød firkant. Omrisset av hele gnr 2 bnr 68. Vurdering: Saken legges frem med en positiv innstilling til vedtak med hjemmel i jordlovens 12 og et vilkår om utleie av eiendommens dyrka areal, og at eiendommens beiteareal skal kunne benyttes av aktive gårdsbruk. Side 22 av 22

23 Karlsøy kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: :30 OBS! OBS! Starttidspunkt Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Vær obs på at vi starter klokka Vi starter klokka og slutter kl Kl : Ptesentasjon av helse- og sosialsektorern Kl : Gjennomgang av Plan- og bygningsloven Kl : Lunsj Kl : BØP Kl : Ordinære saker SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 149/15 15/978 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTET /15 UTSETTES TIL /15 15/680 BOSETTING AV FLYKTNINGER 152/15 15/959 BOLIGPLAN I KARLSØY 153/15 15/965 MULIG SALG AV FAKKEN VINDKRAFTPARK - SAMTYKKE TIL OVERFØRING AV AVTALE TIL NYTT SELSKAP 154/15 15/910 BYGGEPROSJEKT NYTT BOFELLESSKAP PU-TJENESTEN 155/15 15/992 NGI-RAPPORT: STORELVA - VATNAN, DÅFJORD VEST 156/15 15/764

24 DISPENSASJON FRA KOMMEPLANENS AREALDEL - ETABLERING AV VEI - GBNR 7/7 OG 7/ /15 15/763 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - ETABLERING AV VEI - GBNR 60/1 - FINNKROKEN 158/15 15/430 SØKNAD OM DELING AV GBNR. 2/68 Hansnes, Mona Pedersen ordfører

25 Sak 149/15 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTET Saksbehandler: Gunn Marit Andersen Opsal Arkivsaksnr.: 15/978 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 149/15 Formannskapet Rådmannens innstilling: Protokollen fra møtet godkjennes. Saksutredning: Protokollen legges med dette fram for godkjenning. Vedlegg: Protokoll Side 3 av 22

26 Sak 151/15 BOSETTING AV FLYKTNINGER Saksbehandler: Unni With Arkivsaksnr.: 15/680 Arkiv: F31 Saksnr.: Utvalg Møtedato 151/15 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Karlsøy kommune vil bosette to familier eller fem enslige voksne pr år i perioden Dersom kommunen har kapasitet til flere bosettinger tar kommunen kontakt med IMDi for yterligere bosetting utover framiliegjennforening. Saksutredning. Det vises til vedlegg fra IMDi om anmodning om bosetting av flyktninger i perioden IMDi har anmodet Karlsøy kommune om å bosette 10 flyktninger årlig i perioden, og i tillegg kommer bosetting som følge av familiegjenforeninger. IMDi oppfatter at vedtak basert på anmodningen er bindende for begge parter. Kommunen har tidligere gitt avslag på mottak av flyktninger pga mangel på boliger. Kommunen har allerede store utfordringer med å skaffe boliger til de lovpålagte oppgavene innenfor rus/psykiatritjenesten. Karlsøy kommune er i dag ikke i stand til å skaffe ytterligere 10 boenheter til flyktninger hvert år i 4 år, totalt 40 boenheter. I forslag til boligplan legger rådmannen fram forslag om omdisponering, salg av uhensiktsmessige boliger, og nybygging for å imøtekomme boligmangelen. Forutsatt at kommunestyret vedtar boligplanen vil dagens pressa boligsituasjon på litt sikt endres og det vil bli rom for å imøtekomme IMDi sin anmodning. Slik rådmannen ser det vil det være mulig å framskaffe maks 5 boenheter til flyktninger i løpet av 2016, der ombygging av den gamle barnehagen i Vannvåg inngår i denne planen. Når de nye boligene til PU står ferdig vil det frigjøre boliger på Tunet i I boligplanen er disse boligene planlagt brukt til rus/psykiatritjenesten. Det vil igjen frigjøre andre kommunale boliger som kan brukes til flyktninger. Formål med mottak av flyktninger. Det primære formålet er å hjelpe mennesker i nød. I første fase må det planlegges med at det er mennesker som trenger hjelp av det kommunale tjenesteapparatet. De må tas imot på en verdig måte med det kommunale hjelpe- og støtteapparatet som er nødvendig ut fra deres behov. Så langt det er mulig må kommunen også ta hensyn til det sosiale aspektet i bosettingen. Vi bør motta flyktninger som kan kommunisere med hverandre og som ikke kommer fra ulike fraksjoner i eget land. Ved bosetting i Karlsøy kommune bør vi i Side 4 av 22

27 Sak 151/15 introduksjonsperioden bosette på maksimum to plasser slik at flyktningene kan støtte og være til hjelp for hverandre. Tjenester og ressurser. Anmodningen går ut på mottak av 40 flyktninger over en 4-årsperiode. I tillegg kommer evt. familiegjenforening. Skal vi klare å handtere bosetting av 40 flyktninger i tillegg til familiegjenforening må kommunen styrke enkelte tjenester. Det må ansettes en miljøarbeider som skal hjelpe til med det praktiske arbeidet. Det vil bla omfatte boveiledning og hjelp til å orientere seg i lokalmiljøet. Det vil også være oppgaver som kjøring og henting mellom Karlsøy kommune og ulike instanser i Tromsø. Innenfor helse må helsestasjon og tjenesten innen psykiatrien styrkes. Kommunen må styrke språkopplæring og ressurser og kompetanse innen barnehage og skole. Karlsøy kommune er en kommune bestående av mange øyer og dårlig offentlig kommunikasjon. De fleste flyktninger har ikke bil eller sertifikat når de blir bosatt i kommunen, og det betyr at de er helt avhengig av offentlig transport. Dette må vi ta med i vurderingen av hvor i kommunen vi skal starte med bosetting. Introduksjonsprogrammet skal være som et vanlig arbeidsår, det betyr at kommunen ikke bare kan basere seg på transport som følger skoleruta. Skal det være bosetting i mange ulike bygder må kommunen ha eget transportmiddel disponibelt til flyktningene. Økonomisk og organisatorisk vil dette være ei utfordring for flyktningetjenesten. Økonomi Integreringstilskudd for år 1 og år 2-5. Integreringstilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme i jobb og greie seg selv. Tilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de fire neste årene. Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2015: Bosettingsår Sats kr (voksen)* År-1 (2015) kr (barn)* kr (enslig voksen) Integreringstilskudd kr (enslig mindreårig) År-2 kr År-3 kr År-4 kr År-5 kr Barnehagetilskudd kr (engangstilskudd) Eldretilskudd kr (engangstilskudd) Særskilt tilskudd enslig mindreårig kr Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) Personer med kjente funksjonshemminger Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år *Personer regnes som voksne fra og med året de fyller 18 år. Side 5 av 22

28 Sak 151/15 Hvert år kartlegger Beregningsutvalget kommunenes gjennomsnittlige utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag. Kartleggingen dekker de 5 årene kommunen mottar integreringstilskudd og tilskudd til norskopplæring. Det beregnes en gjennomsnittsutgift pr person. Utvalget er sammensatt av fire representanter for kommunesektoren og fire representanter for staten. Innhenting og bearbeiding av data er gjennomført av SSB og IMDi. I sluttrapporten fra Beregningsutvalget august 2015 viser kartleggingen «at det er et avvik mellom den gjennomsnittlige beregnede utgiften pr person og integreringstilskuddets sats for voksne på kroner over femårsperioden.» Vi må derfor beregne at bosetting kan koste mer enn det vi får i tilskudd. Kommunen må styrke tjenesten for språkopplæring. Ved bosetting på mange steder i kommunen vil det bli behov for flere lærere, lokaler og utstyr samtidig som gjennomsnittlig gruppestørrelse da blir mindre. Alle voksne flyktninger skal delta i et individuelt introduksjonsprogram dersom de skal motta stønad. Introduksjonsloven 8.Rett til introduksjonsstønad: «For den tid en person deltar i program som nevnt i 4, har vedkommende krav på introduksjonsstønad. For deltakelse i program er stønaden på årsbasis lik to ganger folketrygdens grunnbeløp. Deltaker under 25 år mottar 2/3 stønad.» Grunnbeløp er pr oktober 2015 kr Det betyr at hver voksen flyktning som deltar i introduksjonsprogrammet vil få kr pr år i introduksjonsstønad. De fleste kommer gjennom introduksjonsplanen i løpet av 2 år. Det gis mulighet til å utvide programmet inntil totalt 3 år dersom særlige grunner tilsier det. Det tilsier at introduksjonstilskuddet til voksne går til introduksjonsstønaden i den perioden programmet pågår. Kommunene får samme beløp for barn som for voksne. Tilskudd for barn kan brukes til dekning av kostnader de første ukene før flyktningene er klar til å starte på introduksjonsprogrammet. I tillegg vil tilskudd for barn dekke noe av kostnadene med møbler, hvitevarer, kjøkkenutstyr og et minimum av klær. Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for norske innvandrere. Kommunen vil motta et tilskudd per person i målgruppen for rett og plikt eller bare rett til opplæring som har fått oppholdstillatelse etter 1.januar Denne tabellen viser utelukkende satsene for 2015: TILSKUDDSÅR LAV SATS (3ÅR) HØY SATS (3 ÅR) ÅR 1 (2015) ÅR 2 (2014) ÅR 3 (2013) I kolonnen Tilskuddsår er året personene som utløser tilskuddet kom inn i personkretsen, satt i parentes. Tilskuddet har to satser, en høy sats for personer fra Afrika, Asia, Oseania (unntatt Australia og New Zealand), Øst-Europa, Sør-Amerika og Mellom- Amerika. Lav sats gjelder personer fra Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. Side 6 av 22

29 Sak 151/15 I sluttrapporten fra Beregningsutvalget august 2015 viser kartlegging av kommunenes utgifter til opplæring i norsk og samfunnskunnskap at utgift til gjennomsnittlig undervisningstime ligger på mellom kroner. Undersøkelsen bygger på gjennomsnitt i 21 kommuner som har deltakere i voksenopplæring fra 100 deltakere i en kommune til i Oslo. «Om det gis undervisningstimer pr deltaker og timeprisen er kroner, vil det være nødvendig med en gruppestørrelse på 15 personer for at norsktilskuddet skal dekke utgiftene.» Det tilsier at norskopplæringa bør gjøres i større grupper for å holde kostnadene nede. Samlet vurdering er at rådmannen vil anbefale at kommunen tar i mot fem personer og i tillegg mulige familiegjenforeninger i Dersom det blir bosetting av to familier vil vi klare å handtere dette innenfor det personellet vi har i dag. Skal vi motta fem enslige som får familiegjenforening er det behov for ei stilling som miljøarbeider. Det vil være mulig å skaffe fem boenheter forutsatt at den gamle barnehagen i Vannvåg bygges om. Det er ledig kapasitet i barnehage og skole som kan handtere et begrenset antall barn som ikke har norsk som morsmål. Fra et økonomisk perspektiv vil den beste løsningen være å bosette kun på Hansnes i introduksjonsperioden pga nærhet til de fleste offentlige tjenestene. Det vil gi kun ei gruppe på norskopplæring i introduksjonsprogrammet og dermed redusere lærer- og lokalutgifter til et minimum. På Hansnes har kommunen også mange egne varierte praksisplasser til deltakerne etter hvert som de skal over i språktrening. Ut fra et integreringsperspektiv kan det være gunstig å starte på to ulike plasser. I perioden anbefaler rådmannen at kommunen vedtar mottak av fem personer pr år i tillegg til familiegjenforening. Rådmannen vil vurdere mulighetene for økt bosetting i forhold til kapasiteten og dersom det er mulig med mer bosetting tar rådmannen kontakt med IMDi. Dette vil som tidligere nevnt forutsette boligbygging eller omdisponering av dagens boliger. Det vil også kreve økte ressurser til styrking av ulike tjenester. Disse ressursene må innarbeides i økonomiplanen. Vedlegg: Arkivsak 15/680 Anmodning om bosetting Side 7 av 22

30 Sak 152/15 BOLIGPLAN I KARLSØY Saksbehandler: Unni With Arkivsaksnr.: 15/959 Arkiv: L70 Saksnr.: Utvalg Møtedato 152/15 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar boligplanen for Kommunestyret ber rådmannen følge opp handlingsplanen og herunder innarbeide behovet for nye midler i budsjett og økonomiplanen. Saksutredning: Kommunestyret vedtok den , sak 19/15 at det skulle lages en boligsosial plan. Arbeidet med planen har vært tverrfaglig. I løpet av prosessen ble det avdekket at kommunen hadde behov for en utvidet plan slik at den dekker behov utover lovpålagte boenheter. Planen er derfor todelt og omfatter både boliger til vanskeligstilte og boliger til rekruttering av ansatte til kommunen. Vedtatt plan er et krav fra Husbanken for å søke på ulike tilskuddsordninger. En kommunes boligstruktur har betydning for hvilke befolkningsgrupper som vil kunne etablere seg i kommunen. Mange av de kommunale boligene er uhensiktsmessig i størrelse i forhold til fremtidens behov. Mindre boliger og en variert boligstruktur vil dekke et mer variert bosettingsbehov. De kommunale boligene er i hovedsak bygd på 1070-tallet og her derfor ikke en høy standard.i forbindelse med kartlegging av størrelsen på de kommunale boligene, og hvem som er leietakere, ble det avdekket at det bor flere enslige i store boenheter. Kommunen må gå gjennom alle leieavtalene og i den forbindelse kartlegge behov for oppussing og omdisponeringer til mer hensiktsmessig boligfordeling ut fra kommunens eget behov. Det må lages nye husleiekontrakter som begrenser generell leietid opp til 3 år slik at det blir en viss gjennomstrømming i boligene. Prognosen framover viser at det stadig blir flere eldre og færre unge og i yrkesaktiv alder i Karlsøy kommune. Skal kommunen stoppe/snu utviklingen må det legges vekt på både boliger til vanskeligstilte og boliger til rekruttering av yrkesaktive innbyggere. Karlsøy kommune eier attraktive sjøtomter som kan reguleres til boliger, da fortrinnsvis til flere leiligheter i samme bygning. Det må gis en mulighet til at leietaker kan kjøpe boenheten i løpet av en 3 års eriode. Attraktive leiligheter kan være med på å rekruttere kvalifisert personell, og det vil også kunne føre til skatteinntekt til kommunen. Side 8 av 22