KOMMUNEDELPLAN GEILO OMRÅDE I1 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Transkript

1 Beregnet til Hol kommune Dokument type Risiko- og sårbarhetsanalyse Dato Januar, 2020 KOMMUNEDELPLAN GEILO OMRÅDE I1 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

2 KOMMUNEDELPLAN GEILO OMRÅDE I1 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Oppdragsnavn Kommunedelplan Geilo område I1 Prosjekt nr Mottaker Hol kommune Dokument type Rapport, ROS-analyse Versjon 002 Dato Utført av HAMI Kontrollert av SIOE Godkjent av HAMI Beskrivelse Risiko- og sårbarhetsanalyse iht. plan- og bygningslovens 4-3. [Valgfri 1] [Tekst - If no optional text is needed then remember to delete the fields.] Rambøll Erik Børresens allé 7 Pb 113 Bragernes N-3001 Drammen T F Rambøll Norge AS NO MVA

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Bakgrunn og formål Formål Avgrensninger Forkortelser 3 2. Metode Metode og gjennomføring Vurdering av risiko 4 3. Beskrivelse av analyseobjekt Planområdet Dagens situasjon Planlagt tiltak 8 4. Fareidentifisering Risikoanalyse Vurdering av aktuelle uønskede hendelser og risikoforhold Naturrisiko Elveflom Overvannsflom Radon Andre uønskede hendelser Trafikkulykker Svikt i fremmkommelighet for nødetater Bortfall av strømforsyning Støyforurensning Risikoevaluering Risikomatrise Foreslåtte tiltak Konklusjoner Referanser 35 Vedlegg 1 36 Eksempelliste Aktuelle Risiko- og sårbarhetsforhold 36 1/38

4 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Rambøll bistår Hol kommune i forbindelse med utredninger til endring av kommunedelplan for område I1. Hensikten med planen er regulere for andre formål enn areal- og transportkrevende forretning og lettere industri. Rambøll bistår med konsekvensanalyse for støy, trafikkvurdering, samt ROS-analyse til konsekvensutredningen. Det er gjennomført en egen risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i henhold til plan- og bygningslovens (PBL) 4-3. Plan- og bygningslovens 4-3 stiller krav til gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyse ved utarbeidelse av planer for utbygging. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Videre er det også et krav i plan- og bygningslovens 3-1 om at planer skal; h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.. I januar 2020 blir det utarbeidet et nytt planforslag til endring av kommunedelplan for område I1. Endringen innebærer et nytt plankart, som i oppdatert ROS-analyse er lagt inn som planalternativ nr. 1. Planalternativ 1 er videre vurdert opp mot farene som tidligere er identifisert i analysen, samt opp mot sjekkliste fra DSB, vedlegg 1. Det er ikke avdekket endringer i risikobildet som følge av nytt planforslag, men tidligere identifiserte farer og tiltak må hensyntas også for det nye planalternativet. Det er også lagt til en spesifisering av flomtiltak etter rapport fra Skred AS (1). Denne rapporten dokumenterer resultatene av de vurderinger som er gjort i forbindelse med ROS-analysen. 1.2 Formål ROS-analysens formål er å forebygge gjennom å unngå arealdisponering som skaper ny eller økt risiko og sårbarhet. - Analysen skal vise de risiko- og sårbarhetsforhold som er av betydning for om foreslått arealbruk og planer er egnet til formålet - Analysen skal vise endringer i risiko- og sårbarhet som følge av planen - Analysen skal vurdere og foreslå aktuelle tiltak som kan bidra til å redusere risiko som følge av planlagt utbygging og arealbruk - Analysen skal bidra til å ivareta samfunnssikkerhet og beredskapsmessige forhold i tilknytning til planprosessen - Analysen skal bidra til økt bevissthet om planområdet og planens innhold, i forhold til risiko og samfunnssikkerhet - Gi et godt kunnskapsgrunnlag for beslutningstakere - Gi kunnskap om hvilke tiltak som må ivaretas eller som kan gjennomføres for å øke planområdets sikkerhet

5 1.3 Avgrensninger ROS-analysen er avgrenset til å omfatte følgende: - ROS-analysen omhandler kun forhold vurdert som vesentlig for å ivareta samfunnssikkerhet i forbindelse med kommunedelplanen. - ROS-analysen er gjennomført som en overordnet, kvalitativ analyse basert på metodikk i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (2) og metodikk beskrevet i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sin veileder «Samfunnssikkerhet i kommunenes arealplanlegging» (3). - ROS-analysen vurderer aktuelle risikoforhold og uønskede hendelser aktuelle for det avgrensede planområdet, samt aktuelle uønskede hendelser som inntreffer utenfor planområdet, men hvor konsekvensene vil kunne bli store innenfor planområdet. - ROS-analysen vurderer aktuelle uønskede hendelser som vil kunne få konsekvenser for følgende samfunnsverdier; Liv og helse, Stabilitet og Materielle verdier. Miljø vurderes også dersom det er aktuelt. - ROS-analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet pr , samt oppdatert dokumentasjon pr Analysen omhandler enkelthendelser, ikke flere uavhengige og sammenfallende hendelser. 1.4 Forkortelser DSB NGI NGU NVE ROS (-analyse) TEK 17 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Norges geotekniske institutt Norges geologiske undersøkelse Norges vassdrags- og energidirektorat Risiko- og sårbarhetsanalyse Byggteknisk forskrift

6 2. METODE 2.1 Metode og gjennomføring Arbeidet med ROS-analysen er gjennomført i henhold til metodikk beskrevet i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (2) og basert på fremgangsmåten beskrevet i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sin veileder «Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging» (3). Analyseprosessen har foregått i følgende trinn: 1. Beskrivelse av analyseobjekt/planområde 2. Identifikasjon av farekilder og uønskede hendelser 3. Vurdering av konsekvenser av uønskede hendelser 4. Vurdering av sannsynlighet av uønskede hendelser 5. Vurdering av aktuelle tiltak 6. Oppfølging og rapportering 7. Oppdatering grunnet nytt planforslag januar Vurdering av risiko Risiko vurderes som en funksjon av sannsynlighet x konsekvens, samt tilhørende usikkerhet. Det er gjennomført en innledende farekartlegging med utgangspunkt i sjekkliste/eksempler på uønskede hendelser beskrevet i DSB sin veileder (3). De aktuelle uønskede hendelser og risikoforhold som ble identifisert er vurdert i forhold til følgende samfunnsverdier/konsekvenstyper: Liv & Helse Materielle verdier Miljø Stabilitet For alle identifiserte uønskede hendelser settes en sannsynlighet og en konsekvens. Det benyttes en risikomatrise til å presentere og rangere identifisert risiko. Eksempel på risikomatrisen som benyttes er vist i Figur 1. Konsekvens/ Sannsynlighet Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Påregnelig Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Figur 1: Eksempel på risikomatrise.

7 Kategoriene som er benyttet for gradering av sannsynlighet og konsekvenser er nærmere beskrevet i Tabell 1 og Tabell 2. Det benyttes samme kriterier som er benyttet i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse av endringer i kommuneplanens arealdel (4). Tabell 1: Sannsynlighetsinndeling. Begrep Beskrivelse Lite sannsynlig Vil skje sjeldnere enn 50 år Mindre sannsynlig Vil skje med en frekvens på år Sannsynlig Vil skje med en frekvens på 5-15 år Meget sannsynlig Vil skje med en frekvens på 1-5 år Påregnelig Vil skje hvert år Tabell 2: Konsekvenskategorier. Liv og helse Materielle verdier Miljø Stabilitet Ufarlig Ubetydelig skade på et begrenset antall personer Skader for inntil 1 mill. Ubetydelig skade på miljøet System settes midlertidig ut av drift, kun mindre forsinkelser. En viss fare Mindre alvorlige personskader /alvorlig skade på et begrenset antall personer. Skader for inntil 5 mill. Miljøskader som krever mindre tiltak System settes midlertidig ut av drift, betydelige forsinkelser. Kritisk - Alvorlig personskade, dødsfall kan Skader for inntil 20 mill. Miljøskader som krever større tiltak System settes ut av drift i flere døgn. fforekomme Farlig Skader som medfører død/alvorlig skade Skader for inntil 50 mill. Omfattende og langvarige skader på miljøet Systemer settes ut av drift over en lengre tid Katastrofalt Dødsfall. Flere døde eller alvorlig skadde Skader for mer enn 50 mill. Omfattende og uopprettelige skader på miljøet Systemer settes permanent ut av drift / svært lang tid

8 3. BESKRIVELSE AV ANALYSEOBJEKT 3.1 Planområdet Planområdet ligger sentralt i Geilo, ca. 600 m syd for sentrum, øst for krysset fv. 40 Stølsvegen. Fv. 40 avgrenser videre planområdet i syd og vest. Området er tilknyttet boligområde, næringsområder (byggevare- og dagligvarebutikk), samt brannstasjon under arealformålet sentrumsområde i eksisterende kommunedelplan. Figur 2: Planområdets beliggenhet i Geilo. Nordvest ligger det i dag dagligvare-/næringsbygg og brannstasjon. I øst avgrenses området av byggevareforretning.

9 3.2 Dagens situasjon I1 er et tidligere landbruksareal som tidligere har vært benyttet som hestebeite. I 2018 ble det tillatt et masseskifte i området, og etablering av midlertidige næringsbygg. Området er relativt flatt og består for det meste av åpen mark, samt noe skog- og myrområder. I gjeldende kommunedelplan (0-alternativet) er planområdet avsatt til fremtidig industriområde hvor det kan legges areal- og transportkrevende forretninger og lettere industri. Planbestemmelser for industri og rekkefølgebestemmelser i kommunedelplan er forutsetninger for en eventuell utbygging. Tabell 3: Oversikt over planbestemmelser for industri og rekkefølgebestemmelser i gjeldende kommunedelplan for område I Industri, jf. PBL ledd bokstav b Innanfor områda I1 og I3 kan det etablerast transportkrevjande forretning og lettare industri. I tillegg kan det innanfor området I1 leggast til rette for mellomlagring av massar. Det skal ikkje etablerast detaljhandel innanfor områda I1, I2 og I3. Det skal settast av eit skjermande vegetasjonsbelte mot byggeområde og offentleg veg som grensar til industriområda I1, I2 og I3, samt takast særskilt omsyn til støy, støv og luktutfordringar ved utforming av industriområde og lokalisering av verksemder. 1.4 Rekkefølgjeføresegner, jf. PBL ledd bokstav b Utbygging av område avsett til sentrums-, tettstad-, reiselivs- og bustadområde, dvs. gjennomføring av tiltak som nemnt i PBL 93 fyrste leidd bokstav a, c, h, i og j kan ikkje gjennomførast før det er etablert: Tekniske anlegg for vatn, avlaup og el/tele Kommunikasjon som inkluderer gang- og sykkelvegar Tilkomst og parkering som dekkjer behovet for (utbyggingsområdet) byggetomta Gangsamband til nærfriluftsområde og overordna turveg Areal og anlegg for barn og unge Før vidare utbygging langs Rv 7 og Fv 40 kan gjennomførast, skal avkøyrsle etablerast i samsvar med reguleringsplan. Aust for rundkøyring på Rv 7 skal det utarbeidast analyse med tilhøyrande strategi for opprydding i avkjørselstilhøva/avkjørselsplan, og avkjørsler skal etablerast i samsvar med reguleringsplan kor tilkomstløysingar er utforma i samsvar med denne strategien/avkjørselsplanen. Utbygging i industriområde (I1) aust for Fv 40 og reiselivsområda og område F4 (fritidsbebyggelse) vest for Fv 40 kan ikkje gjennomførast før det er etablert rundkøyring mellom Fv 40, Stølsvegen og området I1. Rundkøyringa skal vere tilkomst til noverande og framtidige byggeområde aust og vest for Fv 40. Samtidig med at 4-arma rundkøyring blir etablert, skal eksisterande avkjørsler til Fv 40 på strekka mellom rundkøyringa og bru over Usteåne stengast. I området I1 skal det ikkje gjennomførast tiltak før gangveg er etablert inn i området.

10 3.3 Planlagt tiltak I planprogrammet ble det i 2018 vurdert 2 forskjellige planalternativer. Disse er i oppdatert versjon av ROS-analysen kalt planalternativ 2 og 3 (endret fra tidligere henholdsvis 1 og 2) I nytt planforslag i februar 2020 legges det til et nytt plankart, som her er lagt inn som planalternativ 1. Planalternativ 1 Planalternativ 1 omfatter en oppdeling av planområdet til to arealformål, bestående av kombinert bebyggelse og anleggsformål, med en fordeling på 50% bolig/fritid og 50% arealkrevende næring. Bolig fritid er fordelt med 25% bolig og 25% fritid, mens næringsarealet er fordelt med 33% arealkrevende næring og 17% beredskapssenter. Rekkefølgebestemmelse og bestemmelse om forbud mot detaljhandel vil fortsatt være gjeldende. I kartet under er rosa område planlagt for beredskapssenter/brannstasjon. For det øvrige området er det foreløpig ikke definert hvilken del som skal benyttes til næring og hvilken som skal benyttes til boligformål. Figur 3 planalternativ 1 Planalternativ 2 Planalternativ 2 omfatter en oppdeling av planområdet til 2 ulike arealformål. Området med beliggenhet ut mot fv. 40 avsettes til areal- og transportkrevende forretning som i dag. De indre områdene mot Ustedalsvassdraget avsettes til det nye arealformålet tettstedsområde. Rekkefølgebestemmelse og bestemmelse om forbud mot detaljhandel vil fortsatt være gjeldende.

11 Figur 4: Utnyttelse av området til kombinert bolig- og næringsformål. Planalternativ 3 Planalternativ 3 omfatter at hele planområdet avsettes til det nye arealformålet tettstedsområde. Rekkefølgebestemmelse og bestemmelse om forbud mot detaljhandel vil fortsatt være gjeldende. Figur 5: Utnyttelse av området til boligformål.

12 Figur 6: Utnyttelse av området til fritidsboligformål.

13 4. FAREIDENTIFISERING Det er gjort en gjennomgang av sjekklisten/eksempel-listen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sin veileder «Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging» (Vedlegg 1). Følgende temaer, aktuelle uønskede hendelser og risikoforhold er kartlagt og vurderes videre i analysen: Naturrisiko: 1. Elveflom 2. Overvannsflom 3. Radon Andre uønskede hendelser: 4. Trafikkulykker 5. Svikt i fremkommelighet for nødetater 6. Bortfall av strømforsyning 7. Støy

14 5. RISIKOANALYSE 5.1 Vurdering av aktuelle uønskede hendelser og risikoforhold 5.2 Naturrisiko ELVEFLOM Beskrivelse av uønsket hendelse: Elveflom i Usteåne. Vurdering av sikkerhetsklasse for flom/skred: Krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger for byggverk og tilhørende uteareal er gitt i byggteknisk forskrift (TEK 17) (5). Byggverk skal plasseres, prosjekters og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger. For byggverk i flomutsattområde skal det fastsettes sikkerhetsklasse for flom etter tabell i TEK Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen ikke overskrides. Sikkerhetsklasser for områder som reguleres til personopphold (bolig/kontor/industri) vil være F2 (sikres mot 200-års flom). Byggverk som vil omfatte sårbare samfunnsfunksjoner eller funksjoner der oversvømmelse kan gi stor forurensning mot omgivelsene må vurderes som F3 (sikres mot 1000-års flom). Årsak(er): Elveflom i Usteåne kan inntreffe som følge av: Høy vannføring i elva fra styrtregn/ekstrem nedbør Store nedbørsmengder inntreffer over kort tid/i en lengre periode, eller i forbindelse med vårflom der store snømengder i ovenforliggende områder smelter ved raske temperaturendringer. Eksisterende barrierer og tiltak: For etablering av nye byggverk vil krav i TEK 17 7 være gjeldende. Sårbarhetsvurdering: Deler av planområdet ligger i aktsomhetsområde for flom i elven Usteåne. Usteåne renner rett nord for det vurderte området og både oppstuving fra nedstrøms innsjø og begrenset kapasitet ved Geilobrua inkludert oppstrøms gangbru kan utgjøre flomfare for området. Skred AS har i forbindelse med endring av kommuneplan for området gjennomført en flomfarevurdering (6). Det er utarbeidet faresonekart som viser at både 200-års og 1000-års flomnivå vil kunne berøre deler av planområdet. Brannstasjonen i Geilo med tilhørende inn- og utkjøringsvei ligger også innenfor dette området. Planlagt utnyttelse av planområdet omfatter tiltak i sikkerhetsklasse F2 «tiltak der flom vil føre til middels konsekvenser».

15 Figur 7: Faresoner for flom i tilknytning til vurdert område (hentet fra flomfarevurderingen utført av Skred AS). Vurdering av sannsynlighet: Planlagte utbygginger skal tilfredsstille krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger i TEK17 (200-års flom for bolig/kontor o.l.). SKRED AS har utarbeidet flomsonekart som viser hvilke arealer som sannsynligvis vil kunne bli berørt av ulike gjentaksintervaller for flom (200-års og 1000-års gjentaksintervall). Med gjentaksintervall for flom på 200-års nivå menes antall år som gjennomsnittlig går mellom hver gang man får en like stor eller større flom, men en slik hendelse vil kunne inntreffe med kortere intervaller (Eksempelvis to år etter hverandre men sannsynligheten vil være lav). Elveflom vurderes som en periodisk hendelse og sannsynligheten vurderes som sannsynlig. Vurdering av konsekvenser: Elveflom vurderes først og fremst å kunne medføre konsekvenser i forbindelse med skade på eksisterende bygg og eiendom. Elveflom fra 200-års flomnivå og høyere vil også kunne medføre redusert fremkommelighet for Skurdalsveien og fv. 40 som er utrykningsvei fra Brannstasjonen rett ved siden av planområdet. Alvorlige personskader og dødsfall kan forekomme ved særlig store flommer og rask vannstigning. Konsekvenser ved eventuell flom vurderes som følgende: Liv og helse - En viss fare Mindre alvorlige personskader /alvorlig skade på et begrenset antall personer Stabilitet En viss fare System settes midlertidig ut av drift, betydelige forsinkelser. Materielle verdier - Kritisk Skader for inntil 20 mill.

16 Vurdering av usikkerhet: Lav. Det er gjennomført flomfarevurderinger for planområdet av Skred AS etter anbefalt metodikk beskrevet i NVE sine retningslinjer for flomsonekartlegging. Det vil alltid være en viss usikkerhet tilknyttet denne type vurderinger, men gjennomføringen er i tråd med beste praksis og anbefalte retningslinjer fra NVE. Omfanget av en eventuell flom og sannsynligheten for når det vil kunne inntreffe vil alltid være heftet med en viss usikkerhet. Deler av området vurderes som flomutsatt med gjentaksintervall for 200-års flom og 1000-års flom. Risikoanalyse ID Uønsket nr. hendelse Sannsynlighet Risikostyringsmål Konsekvens Risikonivå Liv og helse En viss fare 1 Elveflom Sannsynlig Materielle verdier Miljø - En viss fare Stabilitet Kritisk Vurdering av endring av risikonivå Uendret Forslag til tiltak og mulig oppfølging i arealplanlegging og annet Tiltak Oppfølging gjennom planverktøy Dersom det skal etableres bebyggelse innenfor faresonen etter aktuell sikkerhetsklasse må det utføres risikoreduserende tiltak. Tiltak kan enten ha som mål å redusere faresonen, eller at byggverk dimensjoneres på en måte slik at det ikke tar skade ved dimensjonerende flom. Det må sikres at eventuelt flomvann som ledes inn på området ledes trykt tilbake til elva, gjennom en trygg flomvei. Eventuelle risikoreduserende tiltak må detaljprosjekteres. Følges opp i videre planlegging I rapport for konseptvurdering flomsikring område I1, Geilo, Skred AS, 2019 (1), er det vurdert at følgende tiltak vil være mest hensiktsmessig: - Følges opp i videre planlegging og detaljprosjektering Terrengtilpasning mellom Fv.40 og Spar-bygget i form av en flomvoll. Tiltaket er nærmere beskrevet i rapporten fra Skred AS, Rapport fra Skred AS, 2019 gir følgende innspill til bestemmelser i kommunedelplan: - Legges inn i bestemmelser i kommunedelplan

17 Det må inn i rekkefølgebestemmelsene at flomsikring må etableres før etablering av bebyggelse på området omfattet av faresone for flom. Det må sikres et areal i planen som gir tilstrekkelig plass for aktuell flomsikring. Flomsikring må detaljprosjekteres for å sikre tilstrekkelig funksjon og oppbygning der nødvendig høyde må verifiseres gjennom resultatene fra den hydrauliske modellen.

18 5.2.2 OVERVANNSFLOM Beskrivelse av uønsket hendelse: Styrtregn og store nedbørsmengder kan medføre overvannsflom i planområdet. Dette kan medføre redusert fremkommelighet for utrykningskjøretøy fra brannstasjonen eller skader på bygg. Årsak(er): Ekstrem nedbør, kombinert med økt andel harde flater som gir reduserte avrennings- og fordrøyningsmuligheter for overvann. Eksisterende barrierer og tiltak: Ingen spesielle. Sårbarhetsvurdering: Planområdet er i dagens situasjon skog-, beite-, myrområde som i utgangspunktet skal kunne håndtere overvann. Utbygging av området med økt andel harde flater vil kunne medføre reduserte avrenningsmuligheter og økt oppsamling av vann. Vurdering av sannsynlighet: Dersom det ikke planlegges for god håndtering av overvann vurderes hendelsen som sannsynlig. Vurdering av konsekvenser: Overvannsflom i planområdet vil kunne påvirke fremkommelighet for brannvesenet og medføre konsekvenser for brannstasjonen. Overvannsflom i planområdet vil også kunne medføre skader på nye bygg som etableres. Konsekvenser vurderes som en viss fare for skader på materielle verdier og påvirkning på stabilitet. Vurdering av usikkerhet: Middels. Det vurderes med relativt høy sikkerhet at man i fremtiden vil kunne forvente økt omfang av styrtregn hendelser og overvannsflom. Endelige løsninger for arealutnyttelse og type bygg er ikke fastsatt, og konsekvenser av hendelsen vil derfor være heftet med en viss usikkerhet. Risikoanalyse ID Uønsket nr. hendelse Sannsynlighet Risikostyringsmål Konsekvens Risikonivå Liv og helse Overvannsflom Sannsynlig Materielle verdier En viss fare Miljø - - Stabilitet En viss fare Vurdering av endring av risikonivå Risikonivået vurderes som økt uavhengig av type arealbruk. Dersom man planlegger for gode løsninger for håndtering av overvann vil risikonivået være uendret sammenlignet med dagens situasjon. Forslag til tiltak og mulig oppfølging i arealplanlegging og annet Tiltak Oppfølging gjennom planverktøy - Videre planer og reguleringsarbeider må avklare og beskrive løsninger for håndtering av overvann. Overvann bør ledes vekk fra veinett som benyttes av brannstasjonen på nabotomten. - Følges opp i videre planprosesser. Bør legges inn krav til kommunedelplan til overvannshåndtering.

19 5.2.3 RADON Beskrivelse av uønsket hendelse: Langvarig eksponering av helseskadelige radonkonsentrasjoner Årsak(er): Etablering av boligområder i byggegrunn der det kan forekomme høye verdier av radon. Manglende sikring av bygg iht. krav i TEK (5). Radon er en usynlig og luktfri radioaktiv gass som dannes i berggrunnen og kan sive inn i bygninger. Gassen er helsefarlig og kan forårsake lungekreft over tid. Kreftrisikoen øker med radonkonsentrasjonen og med tiden man utsettes for radongass. Eksisterende barrierer og tiltak: TEK stiller krav til maks årsmiddelverdi for radonkonsentrasjon i bygg med rom beregnet for varig opphold (maks 200 Bq/m3). Videre er det krav om radonsperre eller tilrettelegging for tiltak i grunnen dersom konsentrasjonen overstiger 100 Bq/m3. Strålevernforskriften 6 stiller krav til radonreduserende tiltak for barnehager, skoler mv., samt krav til radonmåling i utleieboliger. Sårbarhetsvurdering: Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Statens strålevern har utarbeidet nasjonale aktsomhetskart for radon. Kartene er basert på inneluftmålinger av radon og kunnskap om geologiske forhold. Aktsomhetskartet gir et grunnlag for en første vurdering av radonfare, men kan ikke brukes til å forutsi radonkonsentrasjonen i enkelte bygninger. Radon i inneluft avhenger ikke bare av geologiske forhold men også av bygningens konstruksjon og drift, samt kvaliteten av radonforebyggende tiltak. Kart over radonfare viser at det i deler av planområdet er høy radonfare, mens majoriteten av planområdet er klassifisert som usikkert. Målinger gjort i perioden viser at omtrentlig 33% av boliger der det er gjort radonmålinger i kommunen har verdier over maksimumsgrensen. Figur 8: Aktsomhetskart Radon (NGU.no).

20 Vurdering av sannsynlighet: TEK17 stiller krav til at nye bygg skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses, enten ved radonsperre og/eller tilrettelegging for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres hvis radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m3 (5). Hendelsen vurderes som mindre sannsynlig dersom man forutsetter av krav i TEK17 etterfølges i videre detaljprosjektering og bygging. Vurdering av konsekvenser: Langvarig eksponering for helseskadelige radonkonsentrasjoner vil kunne forårsake lungekreft over tid. Kreftrisikoen øker med radonkonsentrasjonen og med tiden man utsettes for radongass. Konsekvenser vurderes som kritisk for liv og helse alvorlige personskader og dødsfall vil kunne forekomme. Vurdering av usikkerhet: Middels usikkerhet. Aktsomhetskart for radon viser hvilke områder i Norge som kan være mer radonutsatt enn andre. Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. I noen områder i Norge er mange boliger målt for radon, i andre få eller ingen. Dette kartet er utviklet ved at kunnskap om andel høye radonkonsentrasjoner i boliger som ligger på kjent geologi er overført til andre områder med tilsvarende geologiske forhold. Kartet kan ikke benyttes til å forutsi radonkonsentrasjonen i enkeltbygninger. Den eneste måten å få sikker kunnskap om radon i en bygning, er å gjennomføre en måling. Risikoanalyse ID Uønsket nr. hendelse Sannsynlighet Risikostyringsmål Konsekvens Risikonivå Liv og helse Kritisk 3 Radon Mindre sannsynlig Materielle verdier - - Miljø - - Stabilitet Vurdering av endring av risikonivå Uendret Forslag til tiltak og mulig oppfølging i arealplanlegging og annet Tiltak Oppfølging gjennom planverktøy - Tilrettelegging for radonsikring iht. krav i TEK 17 ved etablering av nye bygg. - Følges opp i forbindelse med detaljprosjektering av bygg og byggesøknader

21 5.3 Andre uønskede hendelser TRAFIKKULYKKER Beskrivelse av uønsket hendelse: Trafikkulykker som involverer kjøretøy eller trafikkulykker som involverer kjøretøy og myk(e) trafikant(er). Årsak(er): Uoversiktlige og/eller forvirrende kjøreforhold Feilhandlinger og/eller uoppmerksomhet i trafikken. Eksisterende barrierer og tiltak: Gang- og sykkelvei vest for fv. 40 mellom Geilobrua og Stølsvegen. Fartsgrense 50 km/t. Sårbarhetsvurdering: Fv. 40 går langs planområdet og inn- og utkjøring vil gå via denne. Fv. 40 går fra Geilo og videre sørover gjennom Numedal med tilkobling til E134 i Kongsberg. På andre siden av elven Usteåne kobler veien seg på rv. 7. Rambøll har gjennomført en konsekvensanalyse for trafikk (7). Generelt er veitrafikken i Geilo preget av en relativt høy ferie- og helgetrafikk grunnet mange fritidsboliger i kommunen. Den store trafikken i ferier og høytider gir tidvis store køer på hovedvegnettet, og køene i fv. 40 er til bekymring for brannvesenet da de både forsinker mannskap som skal til brannstasjonen når alarmen går og brannbiler i utrykning. Det er også stor trafikk i Stølsvegen der den munner ut i fv. 40. Stølsvegen samler all trafikk fra Vestlia og Bakkestølvegen, inkludert trafikken til og fra alpinbakkene i Vestlia. Det er de siste 9 årene registrert 3 politirapporterte ulykker i gatenettet rundt planområdet, se figur 5. Ulykke År Dato Klokka Skade Uhellstype Søndag lettere skadet Bilulykke, kryssende kjøreretninger 29.des Torsdag lettere skadet Fotgjenger gikk langs vegen 3.mars Søndag 6. april Uskadd Bilulykke, utforkjøring enslig kjøretøy Figur 9: Politirapporterte personskadeulykker

22 Det er lagt til rette for gående og syklende med gang- og sykkelveger på vestsiden av fv. 40 Skurdalsvegen. Det er ikke lagt til rette for at myke trafikanter skal krysse fv. 40. Det er grunn til å tro at enkelte allikevel krysser fylkesvegen for å komme til SPAR-butikken. De som bor i boligene innenfor butikken og brannstasjonen, må også krysse fylkesvegen for å komme inn på gang- og sykkelvegnettet. Dagens plan legger opp til areal- og transportkrevende industri, noe som vil resultere i en høyere andel tunge kjøretøy inn- og ut av planområdet f.eks. i forbindelse med vareleveranser. En ulempe med nåværende arealformål, er andelen tunge kjøretøy. Store og tunge kjøretøy har større blindsoner enn personbilene, noe som er uheldig med tanke på trafikksikkerheten. En annen ulempe er at transportkrevende handels- og industriområder ofte utformes for store kjøretøy og ikke for myke trafikanter. Det blir vanskeligere for bilistene og sjåførene å lese at det ferdes myke trafikanter i området, og risikoen for påkjørsler øker. Dersom det legges opp til mer bolig/fritidsformål vil man få flere myke trafikanter i området. I konsekvensutredningen for trafikk vurderes det at fritidsboliger vil gi middels/negativ konsekvens ettersom man får økt andel turister/tilreisende som ikke nødvendigvis vil være like kjent med trafikkrisikoen for det aktuelle området. En kombinasjon av formålene bolig og arealkrevende transport/industri er også vurdert som middels negativ. Bruk av området til kun bolig eller en kombinasjon av bolig/fritidsboliger vurderes som ingen negativ konsekvens (forutsatt at planlagte trafikktiltak også gjennomføres. Vurdering av sannsynlighet: Basert på ulykkeshistorikk for planområdet vurderes trafikkulykker som sannsynlig. Vurdering av konsekvenser: Konsekvenser ved en trafikkulykke vil være avhengig av type hendelse. Trafikkulykker som kun involverer kjøretøy vurderes å være mindre omfattende dersom fartsgrensen opprettholdes, men dersom det er myke trafikanter involvert vil konsekvensene være fatale. I dagens situasjon er det ikke lagt til rette for at myke trafikanter skal krysse fv. 40 for å komme til butikken på andre siden. Dagens planformål legger opp til areal- og transportkrevende industri, noe som vil resultere i en høyere andel tunge kjøretøy. Trafikkulykker som involverer tunge kjøretøy og myke trafikanter vil kunne ha svært alvorlige konsekvenser. Dersom planen legger opp til mindre av dette, og mer vanlig biltrafikk vil konsekvensene fortsatt kunne være det samme -men vurderes som noe mindre sannsynlig. Vurdering av usikkerhet: Middels. Konsekvensene av trafikkulykker må forstås med en viss usikkerhet. Flere ulike faktorer vil kunne påvirke utfallet av et trafikkuhell. Mest sannsynlige konsekvens er vurdert som små personskader, men alvorligste konsekvenser vil medføre alvorlige personskader eller dødsfall. Dette vil også sannsynligvis inntreffe først ved brudd på gjeldende trafikkregler av en eller flere involverte parter.

23 Risikoanalyse ID Uønsket nr. hendelse Sannsynlighet Risikostyringsmål Konsekvens Risikonivå Liv og helse Kritisk 4 Trafikkulykker Sannsynlig Materielle verdier - - Miljø - - Stabilitet Vurdering av endring av risikonivå Uendret Forslag til tiltak og mulig oppfølging i arealplanlegging og annet Tiltak Oppfølging gjennom planverktøy - Det er planlagt etablering av ny rundkjøring på fv. 40 som forbinder Stølsvegen og avkjøring til område I1 til fv Det er planlagt etablering av egen gangvei inn til planområdet. - Oppfølging av rekkefølgekrav i planbestemmelser - Oppfølging av rekkefølgekrav i planbestemmelser - Hvordan gangveien skal gå er ikke avklart, men den vil måtte krysse fv. 40 på en eller annen måte for å kunne kobles på eksisterende gangvei, enten planskilt eller i plan. Dersom det opprettes kryssing i plan bør fartsgrensen justeres ned til maks 40 km/t, og det bør sikres at området er godt belyst. - Følges opp i videre planlegging - Dersom det anlegges boligformål i kombinasjon med arealkrevende handel/industri bør de ulike arealformålene separeres og det bør videre sikres at myke trafikanter er godt separert fra øvrig trafikk. Gang/sykkelruter bør legges slik at det ikke vil bli mer attraktiv å bruke andre snarveier som kommer i konflikt med øvrig trafikk. Områder for varelevering bør avgrenses og legges opp slik at det blir minst mulig behov for rygging (og om mulig inngjerde/avgrense ryggeområdet). - Følges opp i videre planlegging

24 5.3.2 SVIKT I FREMMKOMMELIGHET FOR NØDETATER Beskrivelse av uønsket hendelse: En eller flere av følgende hendelser medfører redusert fremkommelighet for brannvesen/utrykningskjøretøy fra Geilo brannstasjon: - Overvannsflom/Elveflom som gir redusert fremkommelighet for brannvesenet - Trafikk til- og fra planområdet - Anleggsvirksomhet Årsak(er): Geilo brannstasjon ligger like ved planområdet I1. Brannstasjonen har uttrykning via Skurdalsvegen mot fv. 40. Anleggsarbeider-/trafikk i forbindelse med en eventuell utbygging, og vanlig trafikk i driftsfase vil kunne medføre konflikt med eventuell utrykning. Eksisterende barrierer og tiltak: Ingen spesielle. Sårbarhetsvurdering: Brannstasjonen har i dagens situasjon ingen alternative uttrykningsveier enn Skurdalsveien. Stasjonen ligger innenfor aktsomhetsområde for flom i elven Usteåne. Anleggsarbeider, anleggstrafikk og trafikk- til og fra planområdet vil kunne påvirke fremkommelighet for utrykningskjøretøy. Planlegging av fremtidig arealbruk (reguleringsplan) med dialog med brannvesenet, samt planlegging av anleggsgjennomføring i samarbeid med brannvesenet vurderes å bidra til at hensyn til brannvesenet og behov for fremkommelighet ivaretas. Vurdering av sannsynlighet: Meget sannsynlig at det vil kunne forekomme hendelser som medfører redusert fremkommelighet for brannvesenet dersom man ikke gjennomfører noen tiltak. Vurdering av konsekvenser: Konsekvensene vurderes ut fra de direkte konsekvenser ved manglende fremkommelighet og vurderes som en viss fare. Svikt i fremkommelighet vil videre kunne medføre alvorlige følgehendelser dersom innsatstid og respons påvirkes, omfanget av dette vil derimot være avhengig av type hendelse ved uttrykning som blir forsinket. Vurdering av usikkerhet: Risikoanalyse ID Uønsket nr. hendelse Høy usikkerhet. Sannsynlighet for påvirkning vil være avhengig av endelige planforslag og muligheter for brannvesenet til å komme med innspill/involvering i planene. Konsekvenser ved hendelse vil være avhengig av type hendelse brannvesenet vil rykke ut til. Sannsynlighet Risikostyringsmål Konsekvens Risikonivå Liv og helse Svikt i fremkommelighet for nødetater Meget sannsynlig Materielle verdier - - Miljø - - Stabilitet En viss fare

25 Vurdering av endring av risikonivå Forslag til tiltak og mulig oppfølging i arealplanlegging og annet Tiltak Oppfølging gjennom planverktøy - Brannvesenet bør involveres i forbindelse med planlegging/utforming av veier inn- og ut av planområdet. - Følges opp i forbindelse med reguleringsplaner. - Brannvesenet bør involveres i forbindelse med eventuelle faseplaner- og utbyggingsplaner. - Følges opp i byggeplaner.

26 5.3.3 BORTFALL AV STRØMFORSYNING Beskrivelse av uønsket hendelse: Skader på strømledning i planområdet. Årsak(er): Anleggsarbeider. Vær/vind. Eksisterende barrierer og tiltak: Ingen spesielle. Sårbarhetsvurdering: Regionalnett (66kV) for strømforsyning til Geilo går øst-vest retning gjennom planområdet. Skader på strømledning vil kunne medføre at et mindre antall strømkunder mister strømmen for en kortere periode. Vurdering av sannsynlighet: Nettledning er kjent. Hendelser som inntreffer som følge av en eventuelt ny bruk av områder vurderes som lite sannsynlig. Vurdering av konsekvenser: Konsekvenser ved skader vurderes som kritisk for stabilitet. Et begrenset område vurderes å kunne miste strøm for en kortere tidsperiode. Vurdering av usikkerhet: Høy usikkerhet. Omfang ved eventuelle skader er usikkert, og bør eventuelt avklares med Glitre Energi Nett AS som er eier av regionalkabel. Risikoanalyse ID Uønsket nr. hendelse Sannsynlighet Risikostyringsmål Konsekvens Risikonivå Liv og helse Bortfall av strømforsyning Lite sannsynlig Materielle verdier - - Miljø - - Stabilitet Kritisk Vurdering av endring av risikonivå Uendret Forslag til tiltak og mulig oppfølging i arealplanlegging og annet Tiltak Oppfølging gjennom planverktøy - Ivaretakelse av strømledning må avklares og planlegges med eier (Glitre Energi) i forbindelse med videre planlegging. - Følges opp i videre planer. Reguleringsplan bør beskrive løsninger i forhold til å ivareta forsyningsnett.

27 5.3.4 STØYFORURENSNING Beskrivelse av uønsket hendelse: Helseskadelig eksponering for støynivåer utover fastsatte grenseverdier Årsak(er): Trafikkstøy. Støy fra aktiviteter på området (brannvesen/uttrykning, vareleveranser o.l.). Eksisterende barrierer og tiltak: Ingen spesielle. Sårbarhetsvurdering: «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» (T-1442) (8) er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensingsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. Nedre grense for hver sone er angitt i Tabell 4. Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Avbøtende tiltak kan for eksempel innebære bruk av støyskjerm eller fasadetiltak. Generelt ved oppføring av bygninger med støyfølsom bruk benyttes enheten Lden ved kartlegging av støy. Støysone Støykilde Utendørs støynivå Gul sone Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Rød sone Utendørs støynivå i nattperioden kl Vei 55 Lden 70 L5AF 65 Lden 85 L5AF Tabell 4: Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltverdier. Det er gjennomført en egen konsekvensutredning for støy med utgangspunkt i nøkkeltall for trafikksituasjon (ÅDT, prosentvis fordeling av veitrafikk dag/kveld/natt), andel tungtrafikk og skiltet hastighet) (9). Konsekvensutredningen vurderer ulike alternativer for utnyttelse av planområdet (100% bolig, 100% fritidsbolig, 50/50 bolig/fritidsbolig, 50/50 bolig/industri og 100% industri). Alle utbyggingsalternativene viser fasader i enten gul eller rød sone. Støynivåene er i hovedsak avhengig av tungtrafikkandelen, som igjen er avhengig av om det blir industri på området eller ikke.

28 Vurdering av sannsynlighet: Fasader vil være i gul eller rød sone for alle alternativ. Støynivåene er i hovedsak avhengig av tungtrafikkandelen som påvirkes av om området vil omfatte industri eller ikke. Hendelsen vurderes som sannsynlig. Vurdering av konsekvenser: Konsekvenser vurderes som en viss fare. Mindre alvorlige personskader /alvorlig skade på et begrenset antall personer. Vurdering av usikkerhet: Middels usikkerhet. Det er tungtrafikkandelen som i størst grad påvirker omfanget av støy. Alle utbyggingsalternativer viser fasader i enten gul eller rød sone. Usikkerhet tilknyttet vurderingene er avhengig av hvor stor tungtrafikkandelen evt. vil bli. Dersom både industri, næring og boliger/fritidsboliger bygges på samme område er det viktig at potensiell støy fra industri til boliger, fritidsboliger og kontorer vurderes og detaljreguleres, slik at gjeldende krav overholdes. Risikoanalyse ID Uønsket nr. hendelse Sannsynlighet Risikostyringsmål Konsekvens Risikonivå Liv og helse En viss fare 7 Støyforurensning Sannsynlig Materielle verdier - - Miljø - - Stabilitet - - Vurdering av endring av risikonivå Økt Forslag til tiltak og mulig oppfølging i arealplanlegging og annet Tiltak Oppfølging gjennom planverktøy For bygg som er tenkt til leiligheter og som har fasader i gul eller rød sone vil avbøtende tiltak være nødvendig. Dette kan være: - Alle boenheter innenfor gul sone skal være gjennomgående og ha en stille side. - Minst 50 % av rommene til støyfølsom bruk skal ha vindu mot stille side. - Minst ett soverom skal ligge mot stille side. - Støykrav for uteoppholdsarealer skal være tilfredsstilt. I dette tilfellet Lden 55 db. - Alle boenheter hvor ett eller flere rom til støyfølsom bruk kun har vinduer mot støyutsatt side må ha balansert mekanisk ventilasjon. - Alternativt kan det beregnes støyskjermer langs de mest støyende veiene. Dette vil gjelde for alle boligfasader som er i rød sone. Eventuell skjerm må detaljberegnes i senere fase. - Følges opp i detaljregulering

29 - For næring og industri er det viktig at kontorer plasseres slik at kravene for kontorer er oppfylt, eventuelt at fasade og vindu har tilstrekkelige lydreduserende egenskaper. - Følges opp i detaljregulering

30 6. RISIKOEVALUERING 6.1 Risikomatrise Det høyeste vurderte risikonivå/risikostyringsmålet vises i risikomatrisen i Figur 10. Risikonivået er vurdert etter planlagt utbygging med alle forutsatte tiltak, uten ytterlige anbefalte tiltak. Konsekvens/ Sannsynlighet Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Påregnelig Meget sannsynlig 5 Sannsynlig 2, 7 1, 4 Mindre sannsynlig 3 Lite sannsynlig 6 Figur 10: Risikomatrise total risiko, høyeste risikonivå vurdert for aktuelle uønskede hendelser. Risikonivået som er vurdert for hvert enkelt risikostyringsmål for de aktuelle identifiserte hendelsene er vist i Tabell 5. Tabell 5: Risikonivå pr. risikostyringsmål for aktuelle identifiserte hendelser. ID nr. Uønsket hendelse Sannsynlig -het Verdi Liv og helse Konsekvens En viss fare Risikonivå Usikkerhet Endring 1 Elveflom Sannsynlig Materielle verdier Miljø En viss fare Lav Uendret Stabilitet Kritisk Liv og helse 2 Overvannsflom Sannsynlig Materielle verdier Miljø En viss fare Middels Økt Stabilitet En viss fare Liv og helse Kritisk 3 Radon Mindre sannsynlig Materielle verdier Miljø Middels Uendret Stabilitet Liv og helse Kritisk 4 Trafikkulykker Sannsynlig Materielle verdier Miljø Middels Uendret Stabilitet

31 ID nr. Uønsket hendelse Sannsynlig -het Verdi Konsekvens Risikonivå Usikkerhet Endring Liv og helse 5 Svikt i fremkommeligh et for nødetater Meget sannsynlig Materielle verdier Miljø Høy Økt Stabilitet En viss fare Liv og helse 6 Bortfall av strømforsyning Lite sannsynlig Materielle verdier Miljø Høy Uendret Stabilitet Kritisk Liv og helse En viss fare 7 Støy Sannsynlig Materielle verdier Miljø Middels Økt Stabilitet

32 6.2 Foreslåtte tiltak Det er i ROS-analysen kartlagt og foreslått 16 tiltak som bør følges opp videre, enten gjennom videre planlegging, ivaretakelse og oppfølging i forbindelse med detaljprosjektering av bygg eller i forbindelse med byggesøknad. Effekten av de forskjellige tiltakene kan være utfordrende å kvantifisere med de kategorier for sannsynlighet og konsekvens som ligger til grunn for analysen, og effekten av tiltakene er derfor ikke vist. Det vurderes allikevel at de foreslåtte tiltakene vil bidra til å redusere risikonivået til så lavt som mulig gjennom det detaljnivå som foreligger for prosjektet under arbeidet med analysen. En oversikt over foreslåtte tiltak for de kartlagte aktuelle hendelsene er videre i presentert i Tabell 6. Tabell 6: Oversikt over foreslåtte tiltak for videre oppfølging. Tilknyttet Fare ID uønsket(de) hendelse(r) Tiltaks ID Tiltak Oppfølging 1 Elveflom 1-1 Det bør etableres hensynssoner for elveflom med utgangspunkt utførte flomsoneberegninger for 200-års flom og eksisterende aktsomhetskart der det ikke er gjennomført flomsoneberegninger. Bør implementeres i kommuneplan. 1 Elveflom 1-2 Dersom det skal etableres bebyggelse innenfor faresonen etter aktuell sikkerhetsklasse må det utføres risikoreduserende tiltak. Tiltak kan enten ha som mål å redusere faresonen, eller at byggverk dimensjoneres på en måte slik at det ikke tar skade ved dimensjonerende flom. Foreslått tiltak i rapport fra Skred AS, 2019, er terrengtilpasning mellom Fv. 40 og Spar-bygget. Se rapport fra Skred AS (1) for detaljert vurdering av tiltak. Følges opp i videre planlegging og legges inn i rekkefølgebestemmelse i kommunedelplan. 1 Elveflom 1-3 Tilstrekkelig tiltak kan for eksempel være å heve planeringshøyden til nye bygg eller anlegge flomvern. Dersom det utføres terrengtilpasninger innenfor sonen må det sikres at nærliggende områder og bebyggelse ikke får økt flomulempe som en konsekvens av tiltaket (særlig mtp. Brannstasjon). Se rapport fra Skred AS (1) for detaljert vurdering av tiltak. Følges opp i videre planlegging. 1 Elveflom 1-4 Det må sikres at eventuelt flomvann som ledes inn på området ledes trykt tilbake til elva, gjennom en trygg Følges opp i videre planlegging og detaljprosjektering.

33 Fare ID Tilknyttet uønsket(de) hendelse(r) Tiltaks ID Tiltak Oppfølging flomvei. Foreslått tiltak i rapport fra Skred AS, 2019, er terrengtilpasning mellom Fv. 40 og Spar-bygget. Tiltaket er vurdert av Skred AS å dreie «flomvoll» ut mot Geilo Bru mot nordøst, for å kunne sikre en trygg og erosjonssikret avledning av flomvann tilbake i elvenedløpet på nedsiden av brua. Tiltaket må detaljprosjekteres. Se rapport fra Skred AS (1) for detaljert vurdering av tiltak. Det må sikres et areal i planen som Legges inn i 1 Elveflom 1-5 gir tilstrekkelig plass for aktuell kommunedelplan flomsikring som beskrevet i rapport fra Skred AS (1). Flomsikring må detaljprosjektertes for å sikre tilstrekkelig funksjon og Legges inn i kommunedelplan 1 Elveflom 1-6 oppbygning der nødvendig høyde må verifiseres gjennom resultatene fra den hydrauliske modellen jf. Rapport fra Skred AS (1). 2 Overvannsflom 2-1 Videre planer og reguleringsarbeider må avklare og beskrive løsninger for håndtering av overvann. Overvann bør ledes vekk fra veinett som benyttes av brannstasjon og brannstasjonen på nabotomten. Følges opp i videre planprosesser. Bør legges inn krav til kommunedelplan til overvannshåndtering. 3 Radon 3-1 Tilrettelegging for radonsikring iht. krav i TEK 17 ved etablering av nye bygg. Følges opp i forbindelse med detaljprosjektering av bygg og byggesøknader. 4 Trafikkulykker 4-1a Det er planlagt etablering av ny rundkjøring på fv. 40 som forbinder Stølsvegen og avkjøring til område I1 til fv. 40. Oppfølging av rekkefølgekrav i planbestemmelser. 4 Trafikkulykker 4-1b 4 Trafikkulykker 4-2 Det er planlagt etablering av egen gangvei inn til planområdet. Hvordan gangveien skal gå er ikke avklart men den vil måtte krysse fv. 40 på en eller annen måte for å kunne kobles på eksisterende gangvei, enten planskilt eller i plan. Dersom det opprettes kryssing i plan bør fartsgrensen justeres ned til Oppfølging av rekkefølgekrav i planbestemmelser. Følges opp i videre planlegging.

34 Fare ID Tilknyttet uønsket(de) hendelse(r) Tiltaks ID Tiltak Oppfølging maks 40 km/t, og det bør sikres at området er godt belyst. 4 Trafikkulykker 4-3 Dersom det anlegges boligformål i kombinasjon med arealkrevende handel/industri bør de ulike arealformålene separeres og det bør videre sikres at myke trafikanter er godt separert fra øvrig trafikk. Gang/sykkelruter bør legges slik at det ikke vil bli mer attraktiv å bruke andre snarveier som kommer i konflikt med øvrig trafikk. Områder for varelevering bør avgrenses og legges opp slik at det blir minst mulig behov for rygging (og om mulig inngjerde/avgrense ryggeområdet). Følges opp i videre planlegging. 5 Svikt i fremkommelighet for nødetater 5-1 Brannvesenet bør involveres i forbindelse med planlegging/utforming av veier innog ut av planområdet. Følges opp i forbindelse med reguleringsplaner. 5 Svikt i fremkommelighet for nødetater 5-2 Brannvesenet bør involveres i forbindelse med eventuelle faseplaner- og utbyggingsplaner. Følges opp i byggeplaner. 6 Bortfall av strømforsyning Støy 7-1 Ivaretakelse av strømledning må avklares og planlegges med eier (Glitre Energi) i forbindelse med videre planlegging. For bygg som er tenkt til leiligheter og som har fasader i gul eller rød sone vil avbøtende tiltak være nødvendig. Dette kan være: Alle boenheter innenfor gul sone skal være gjennomgående og ha en stille side. Minst 50 % av rommene til støyfølsom bruk skal ha vindu mot stille side. Minst ett soverom skal ligge mot stille side. Støykrav for uteoppholdsarealer skal være tilfredsstilt. I dette tilfellet Lden 55 db. Alle boenheter hvor ett eller flere rom til støyfølsom bruk kun har Følges opp i videre planer. Reguleringsplan bør beskrive løsninger i forhold til å ivareta forsyningsnett. Følges opp i detaljregulering

35 Fare ID Tilknyttet uønsket(de) hendelse(r) Tiltaks ID Tiltak Oppfølging vinduer mot støyutsatt side må ha balansert mekanisk ventilasjon. Alternativt kan det beregnes støyskjermer langs de mest støyende veiene. Dette vil gjelde for alle boligfasader som er i rød sone. Eventuell skjerm må detaljberegnes i senere fase. 7 Støy 7-2 For næring og industri er det viktig at kontorer plasseres slik at kravene for kontorer er oppfylt, eventuelt at fasade og vindu har tilstrekkelige lydreduserende egenskaper. Følges opp i detaljregulering

36 7. KONKLUSJONER Det er gjennomført en ROS-analyse i henhold til plan- og bygningslovens 4-3. I analysen er det tatt utgangspunkt i eksempel-listen (Vedlegg1) for aktuelle uønskede hendelser og risikoforhold som bør vurderes i en risiko- og sårbarhetsanalyse for arealplaner beskrevet i DSB sin veileder «Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging» og foreliggende planmateriale for område I1 utarbeidet av Hol kommune. Det er vurdert 7 aktuelle risikoforhold og uønskede hendelser, som vil kunne medføre konsekvenser enten for liv og helse, materielle verdier, stabilitet og/eller miljø. Ingen av hendelsene er vurdert å utgjøre en uakseptabel risiko (rødt område), eller som vurderes å kunne påvirke foreslått bruk av planområde på en slik måte at risikoen vurderes som uforsvarlig. Tre (3) av hendelsene er vurdert å utgjøre en betydelig risiko (gult område). For alle disse hendelsen er det foreslått videre tiltak for oppfølging. Dette gjelder følgende (hendelsens ID-nummer i parentes): (1) Elveflom (4) Trafikkulykker (5) Svikt i fremkommelighet for nødetater Resterende fire (4) hendelser er vurdert til å ha akseptabel risiko. Det er også foreslått ytterligere tiltak for oppfølging for samtlige av disse. Følgende hendelser er vurdert som akseptabel risiko (hendelsens ID-nummer i parentes): (2) Overvannsflom (3) Radon (6) Bortfall av strømforsyning (7) Støyforurensning 3 hendelser vurderes å gi noe økt risiko sammenlignet med dagens situasjon, selv om risikonivået ikke nødvendigvis vil være høyt (rødt område i matrisen). 2 hendelser vurderes som lav risiko (grønt område i matrisen). Svikt i fremkommelighet for nødetater vurderes som betydelig risiko (gult område i matrisen) og det bør vurderes aktuelle tiltak for å ivareta hendelsen. Det er anbefalt at brannvesenet inkluderes både i forbindelse med detaljregulering og en eventuell anleggsvirksomhet for å sikre at deres hensyn til enhver tid er ivaretatt. Det er foreslått tiltak til videre oppfølging for alle de vurderte hendelsene. Gjennom videre oppfølging av de foreslåtte tiltakene, enten i forbindelse med videre planlegging og utarbeidelse av reguleringsplan, detaljprosjektering av bygg eller oppfølging i anleggsfase vurderes det at risikoen vil kunne ivaretas, og antatt risikonivå etter dette vil være akseptabelt. I januar 2020 blir det utarbeidet et nytt planforslag til endring av kommunedelplan for område I1. Endringen innebærer et nytt plankart, som i oppdatert ROS-analyse er lagt inn som planalternativ nr. 1. Planalternativ 1 er videre vurdert opp mot farene som tidligere er identifisert i analysen, samt opp mot sjekkliste fra DSB, vedlegg 1. Det er ikke avdekket endringer i risikobildet som følge av nytt planforslag, men tidligere identifiserte farer og tiltak må hensyntas også for det nye planalternativet. Det er også lagt til en spesifisering av flomtiltak etter rapport fra Skred AS (1).