1: Numerous observations from commercial fishermen claiming that seismic survey operations were affecting the fish on the fishing grounds.

Transkript

1

2 ABSTRACT A co-operating survey between a seismic survey vessel and a research equipped fishing vessel took place in the North Sea during June 13-22, The working area was block 34/7 defined by 61~15'~ and 61~30'~ and 02~00'~ and 02~70'~ and ad j acent areas. The objectives of the survey were to elucidate possible scaring effects on fish from offshore seismic 3-dimentional surveys. The work was initiated on the basis of two main arguments: 1: Numerous observations from commercial fishermen claiming that seismic survey operations were affecting the fish on the fishing grounds. 2: Sound signals from the applied seismic sources are of such ' strenqths and have their frequencies well within the audible frequency region of fish so fish might well respond to such stimuli. I From comparative studies between the mapped fish distributions previous to the seismic operations and after 6 days of seicrnic operations and from fish behaviour studies during the seismic operations there were obvious indications that. air gun shootinq influenced the presence and the behaviour of 'both qround fish and pelagic fish in the area.

3 Side 1. INNLEIING 2. MATERIALE OG METODAR 2.1 Oppgaver 2.2 Instrumentering 3. RESULTAT 5 I 3.1 Geografiske fordelingar av fisk i området 5 I Atferd og fordeliny av fisk før og etter I Puftkanonckyting 10 1, 4. DISKUSJON Geografiske fordelingar av fisk i området Atferd og fordeling av fisk %@r og etter luftkanonskyting KONKLUSJON 20 6, TAKK

4 INNLEIING - I løpet av dei siste tiåra har det vore utfdrt intensive og vidtfemnande seisrnislcc iinders6k-j ingar i Nordsj@en og farvatna langs norskekysten. I den fgrcte tida nytta ein mykje sprenqstoff som energikjelder (LOVI,TA et. al. 1966, LAVERGNE 1970). Dette kunne f@ra til at ein drap fisk (CHEL,MINSKI 1974, HURBS and RECHNITZER 1952, SACOSKY and JACOCKY 1956, DALEN -1975), SA mykje utviklingsarbeid blei gjort for 5 utvikla andre akustiske kjelder til selsmislc bruk (ANON. 1974, ANON. 1981, MOTT-SMITH et al. 1968, FRENCH and FEENSON, 1978). Desse var gjerne teknisk betre og gav meir høvelege signalsignaturar enn sprengstoff (KRAMER et al, 1968, NEWMAN 1978). Dei seinare åra har ein for det meste nytta luftkanoner i ulike samansetningar som sei-smiske signalkjelder. Ei luftkanon er grovt sett bygd opp av ein hovuddel og eit kammer for h8g- trykksluft som opnact og lukkast med eit stempel, fig. 1 (ANON. 1974). Avfyrinqslufta blir styrt av ein elektromekanisk ventil. Når ein fyrer av ei luftkanon,!%!%l vil ein del av den lagra energien MAuNETVENTIL --p- i h@gtrykkckarnrneret bli omc?anna til ei akustisk trykkbøl.gje - primærpulsen. Resten av energien som blir omdanna, er knytt til ei svingande luftboble som er opphav til sekundzre akustiske t-rykk- bfilgjer - hoblepulsane. Siqnalet er qanske lavfrekvent og fell caman med h6yrselsomradet hos dei fleste fiskeartane vi har i vzre farvatn (CFIAPMAN & HAIfll<INS 196 9, OLSEN 1.969a, b). Fig. 1. Skisse av luftkanori (BOLT 600R).

5 Lydtrykket som blir presentert ved fisken ved bruk av luftkanoner, er funksjonar av volum av kamrnera, antall kanoner i luftkanonrekkene og avstand mellom luftkanonrekkene og fisken. Samanfatta kan vi seia at lydtrykket ved fisken aukar med aukande tilfgrselstrykk, aukande kammervolum, aukande antall kanoner i rekkene og avtek med aukande avstand til fisken. I fig. 2 er vist ei horisontalskisse av eit seismisk fartøy, luftkanonfelt med 8 kanonrelcker og hydrofonkabel for mottak av dei reflekterte akustiske signala frå botn. SEISMISK HYDROFONKABEL FARTOY l - Fig. 2. kabel. Seismisk fartey, luftkanonrekker i eit SWAG (super wide air gun)-felt og hydrofon- Oppsett sorn under aktuelt tokt. Når det gjeld påverknad på fisk, vil det også vera avgjerande kor tett rutenett det seismiske farteyet går i. Inntil for få år sidan var 2-dimens jona3.e undersøkj ingar med kurslin jeavstandar mellom 1 til 10 km mest brukte. Ved 3-dimensjonale unders4kjingar som er ein nyare teknikk som gjev betre bilete av undergrunnen, går ein med parallelle kurslinjer med avstandar mellom 50 og 100 m. Vi ser at ved 3-dimensjonale undersøkjingar kan isk bli utsett for ein meir intensiv, varande og til dels meir systematisk påverknad enn ved 2- dimensjonale undersflkjingar. Bet er tidlegare vist at sild reagerer med fluktreaksjonar på lydsignal frå luftltanoner for vesentleg lavare lydtrykksnivå enn det vi får frå typiske luftkanonrekker (DALEN 1973, 1982). Kva verknader dette kan ha i område med fleire fiskeartar til stades, vil vera avhengig av kva type seismiske undersflkjingar som blir utferte, av artssannansetninga, kva tilstand fisken er i og om fisken eventuelt tilvenner seg lydstimulerinqa (DALEN 1971).

6 2. MATERIALE OG METODAR P dette prosjektet har vi i tida juni 1984, med M/S "Libas" som observasjonsfart~y, arbeidd saman med eit seismisk fartøy M/S GECO. Det aktuelle området i NordsjØen var blokk 34/17 som er avgrensa av 61 15'N og 61 30'N og 02~00 'A og 02~20 'A og tilgrensande naboblokker. l. FØr det seismiske fartflyet starta, skulle det i blokk 34/7 og tilgrensande naboblokker utførast kartleggjing av fiskeforekomstane med ekkolodd-ekkointegrator og sonar for å framskaffa viten om fiskemengde og fiskefordeling i tilnærma uforstyrra tilstand. Eit visst antall tralstasjonar sltulle takast for å identifisera fisken på art og lengde. Kurslinjetetthet skulle fastsetjast utifrå fiskefordelingsm~nstra og tilgjengeleg tid f@r det seismiske arbeidet starta opp, 2. For kvar ny kurs for det seismiske fartøyet, skulle observasjonsfartøyet dekka kurslinja med ekkolodd-ekkointegrator f8r skyting. Straks etter skyting skulle observasjonsfartflyet g3 inn på linja igjen oq utfdra ei ny dekning for 3 observera eventuelle endringar i fiskefordelingsm~\nstra. 3. På bakgrunn av ltursproqrammet for det seismiske fart@yet og fiskefordelingane skulle vi leita opp aktuelle situacjonar for sonar- og ekkoloddobservering der observasjonsfartflyet låg i ro i ein viss avstand fr5 kurslinja til det seismiske fartosyet. Medan dette fart6yet nolrma seg, passerte og fjerna seg, skulle vi observera eventuelle atferdsendringar av fisken i området. nettle oppsettet skulle repeterast f leire gonger ved fleire situas jonar, d.v. s. dag/natt, ved ulike lysforhold, fiskeforekomstar på ulike djup og ved ulik artssamansetjing.

7 4. 1 l@pet av arbeidsperioden skulle ein repetera den akustiske kartleggjinga av fiskeforekomstane eit visst antall gonger for å framskaffa viten om eventuell vandring eller forskyvning av fisken i blokk 34/7 og naboblokkene. ObservasjonsfartØyet "Libas" hadde fqlgjande tilgjengelege instrument for akustislc kartleggjing: Ekkkolodd, SIMRAD EK 38 A: Sendef rekvens : Påtrykt effekt: Pulslengde og bandbreidde: Tidsvariert og fast mottakarforsterkning: Skrivarforsterkning: Diskriminator: Djupneområde: 20 logr -20 db 8 7 og 3 (ved tette forekomstar) m for djup < 240 m m for djup > 240 m Ekkointegrator, SLMRAD QM MK 11, Omrade Forsterkn. Terskel Botnstopp Modus Kanal A 5-200m 40dB//1V l Kanal B rn 40dB//IV 1 P" p" ~ntegrering pr naut. mil ~ntegrering pr naut. mil I kanal B brukte vi forsterkning lik 30 db//lv i korte periodar ved tette fiskeforekomstar. Sonar, SIMRAD SM 600 Sonar, WESMAR SS 200. For navigasjon brukte "J,ibasn SHJPMATE RS 2000 Decca Naviqator og MAGNAT70X Satellite Navigator.

8 Det seismiske fartøyet "Malene Bstervold" hadde fchlqiande instrumentering: TJuftkanonoppsett : ~onfigurasjon som vist p,? fig. 2. Kanontypar: Bolt 1900 C, Bolt 1500 C og Bolt 600 R. Anta11 kanonrekker: 8 Antall kanoner i kvar rekke: 5 Kammervolum pr. rekke: 9742 cm3 (594 cu.in.) Totalt kammervolum for heile, feltet : cm3 (4752 cu.in.) Lufttrykk til kanonene: 138 bar (2000 psil Kanondjup: Lengde av kvar kanonrekke: Avstand mellom næraste nabo- kanonrekker: Avfyringsintervall o Fart, fart@y: 6,0 m 10,s m 33,0 m 25 m 5 knop Akustisk effekt (kalibreringsverdiar): Trykk, primzrpuls: P-= MPa ref. l m (31.44 barmeter) d Opningsvinkel, resultant, for kanonfeltet (-3dB) : - 35O. r.or navigasjon brukte "Malene a)stervoldn Magnavrsx Satellite Navigation System og i seicmikkområdct: Rrqo (hovedsystem) Decca Puls - 8 Trisponder Integrated 3. RESULTAT l. Gkografic1r;e fordelaar av fisk i områc?et a w-.- Pr$r del seismiske undersflkjinqane tok til, utfflrt~ vi den juni ei akustisk dekning av blokk 34/7 med naboblokker. Det dekka området strekte seg fr2 til 61O45~ og fr3 0 1 ~ 4 0 ' til ~ 02~40'~. Kurslinjene hlei lagt som siksak-kursar med parallell-e vestqiande kursar og parallelle kursar i retning nordaust-aust som v ist i fig. 3.

9 Fig. 3. Kurslinjer og trålstasjonar (O- botntrål) for dekning, 13.m Seismilckområdet er markert med stipla linjer. P2 bakgrunn av fiskefordelinga og krav til tilstrekkeleg dekning blei det trlla for å identifisera registreringane pi3 art. og kvar art p& ].engde. For å fordela integratorverdiane på art. eller artsgruppe blei registreringane inndelt ande grupper: l, Botnfisk - inneheldt sei, torsk, hyse, kviting, lange, brosane og andre sjeldant forekomande botnfiskartar. 2. Kolmule. 3. Cm2 pelagisk fisk - inneheldt augepål, sølvtorsk, kviting, lysprikkfisk og %å og tynne registreringar av sild. 4. Plankton oy yngel - som i delar av området forekom i dei øvcte meter.

10 På fig. 4-6 er fordelingskarta vist for botnfisk, kolmule og små pelagisk fisk fr5 den f8rste dekninqa. 11 Fig. 4. Fordeling av botnfisk frå forste Fig. 5. Fordeling av kolmule frå fsrcte kartleggj ing før luf tlcanonskyting, kartleggjing for luftkanonskyting, (måle- (integra orverdiar i relative einingar eining som i fig. 4). l 5 mm/n.inil ). Det seismiske fart@yet "Malene Bstervold" arbeidde innafor eit område som var avgrensa av 61~14'~ og 61 20'~ og 02~01'~ og 02~20'~. Dette området som er kalla seismikkomrfdet, er avmerka med stipla linjer pc7 karta. Straks ffir det seismisk6 arbeidet starta opp, foretok vi den juni ei tett dekning av dette området med parallelle aust-vestgåande kursar med ei nautisk mils avstand for R få ei meir detaljert fordel- ing av fiskeforekomstane innafor seismikkomradet. PA fig. 7-9 er fordelingskarta vist for åei tre aktuelle yruppene.

11 Fig. 6. Fordeling av små pelagisk fisk frå forste kartleggjing luftkanonskyting, (måleeining som i fig. 4). Fig. 7, Fordeling av botnfisk frå andre kartleggjing for luftkanonskyting, (Måleeining coni i fig. 4).

12 Fig. 8, Fordeling av lcolmule frå andre kartleggjing for luftkanonskyting, (maleeining som i fig. 4). Fig. 9. Fordel-ing av små pelagisk fisk fr2 andre kartleggjing før luftkanonskyting, (måleeining som :i fig. 4). T tida juni. foretok vi ei akustisk kartleggjinq av blokk 34/7 med nsrliggjande område etter retningslinjer som for den fq5rste deknings, (oppgave 91, Fig viser fordelingskarta for botnflclc, kolmule og små pelagisk fisk etter G d@qn med luftkanonskyting,

13 Fig. 10. Fordeling av botnfisk etter 6 døgn Fig. 11. Fordeling w kolmule etter 6 døgn med luftkanonskyting, (måleeining som i fig. rned luftkanonslcyting, (måleeining som i fig. 4). 4). Atferd og fordeling av f i s k n o n s k y t i n g var framme ved omradet den 13. juni. I tida, fram til den 16. juni foretok dei utleggjing og testing av det seismiske utstyre-t. FØrste delen av programmet var å dekka. seismikkområdet med såkalla lydfartslinjer. Det vil seia kursar med avstand 5Q0 m over heile området, Dette foregjekk i grove trekk slik at dei austgåande kursane som starta i nord, blei etterfulgt av vestgåande kursar som låg mel]-om 500 og i : 3000 m lengre sdr. Neste austgåande kurs blei deretter nabo- linje (avstand 500 m) til den forrige austgåande Icursen og neste vestgåande blei nabolinje (avstand 500 m) til den forrige vestgåande. Dei varierande avstandane mellom påf@lgjande aust- oq vestgaande kursar blei styrt av trafikk i området, vind- oq L

14 61' ] I I I I I I I 1'30' 200' 2'3 O' Fig. 12. Fordeling av små pelagisk fisk etter 6 dogn med liiftkanonskyting, (nialeeining som i fig. 4). ser vi at det blei inga einsretta systematisk påverknad av fisken i ei definert retning, feeks. fr5 nord mot s@r. Medan skaut lanqs kursl iniene, arbeidde v-i etter f@lgjande oppl.eqg: A dekka Icvar kursl inje med ekkol.odd-akkointt?yri3tor f@r skvtinu og deretter (lakka linjene straks etter skxit.jnq, (oppqavi'?i. Dette var ikk.je alltid r?id Pi E5 gjennomffirt fu1l.t ut avdi dei. distansane "1,ibas'' mbtlte g5 fvir oq etter skyl:i.nq p5 ni. linje, tok lerigre tid erin den t-ida "E4alene Oster\~oid" Ilrulite p: ei linje pbiiss snuopera~:ionen ti! neste 1.i.rl-ie. Som nemnd i oppgave 2 (NATRRIAi,E 0C I","TOI?AI?) forvi3 ].et med diit t<> studera eventue! le p:~f~kii;~dcr av Ci~lieii vril skiit i nn pl s.i kurslinje.

15 For 5 kunna foreta statistiske analysar av dette materialet er seismiklcområdet inndelt i 12 underområde som vist i fig. 13. Fig. 13. Inndeling av sei~mikkomr~det i underområde. Ta.belL 1 viser resultata frå ekkolodd-ekkointegrator-obcerva- sjonane langs kvar kurslinje f@r og etter skyting. Her er vist midlare integratorverdiar (relativ fiskemengde) i kvart under- - - omaitide f r, If, og etter, antall observas jonar. 'e p skyting med standardavvik og For 4 klarleggja eventuelle endrinqar i artssamansetninga i djupneomradet ned mot botn f@r og etter skyting tok vi den 20. juni tre tråltrekk, ein f@r og- to straks etter skyting på ei linje, i pssi.sjoaiar som låg tett ved kvarandre. Resultata er vist i tabell- 2. Oppgave J (MATERIALE OG METODAR) lot seg ikkje gjennomfchra avdi de% var for små forekomstar av stimande fisk i området. Wessutan skapte fartbyst@yen fr2 "Libas" visse problem for mottakinga på hydrofonkabelen,

16 2 - TABELL 1. Midlare ekkointegratorverdi [mm/n.mil 1 for botnfisk, kolmule og små pelagisk fisk for, I og etter, I skyting langs kvar kurslinje. f9 e S er standard avvik og N er antall observasjonar i kvart underområde. BOTNFISK KOLMULE I I I t For skyting 1 Etter skytingl I F@r skyting [ Etter skyting 1 SMÅ PELAGISK FISK F@r skyting Etter skyting KOMMENTAR Utgår, få verdiar f@r skyting. Utgår, ingen verdiar far skyting. Utgår, få skyting. Utgår, kun l verdi f@r skyting.

17 TABELL 2. Artssamansetning frå tsålstasjonanr? 9 (&r skytine) og 10 og 11 (etter skyting) i underområde 111. FOR LUFTKANONSKYTLNG Stasjon, tid (GMT) I Antall fisk I Stasjon, tid (GMT) / ETTER LUFTKANONSKYTING Antall fisk I Stasjon, tid (GMT11 Antall fisk ART: Kolmule 4. DISKUSJON Fig. 4-6 viser fordelinga av dei tre viktigaste artsgruppene i blokk 34/7 med om~ar.i.nglpggjande område. Bei viser at botnfisken er mest forekommande i den vestlege delen av det dekka området og kolrnula er fordelt P ept område som fglgjer sokkelkanten innafor området, Pelagisk fisk er mest forekommande i den nordlege og vestlege delen av området og ein Piten konsentrasjon i den serlege delen. Plankton og yngel som det ikkje er vist kart for, er meir flekkvist og usystematisk fordelt over området. Ser vi dette mot Lordelingane visk i fig. 7-9 som gjev meir, detaljerte framstillingar for ceismikkområdet, ser vi at der er visse små slcilnader. Dette kaaz ha flcire årsaker: 1 - i den forste dekniszga i 4-61 er integratorverdiane midla verdiar p.-. 5 nomi%. som mellom anna fflrer til at hage integratorverdia.r for små område blir jamna ut til lavare verdiar ov~er vidare område. Sma9 omrade med lave 17erdia.r kan på same måke få tildelt noko B-iØqare verdiar enn kva fiskemengda kilseler. I den andre dekninga (fig er verdiane I.oqga pr. I n.rni.1.. Dermed får vi fram

18 P- meir detaljerte fordelingar ved den andre dekninqa enn ved den 2 - der har vore visse naturlege vandringar av tisken i området frå den ffirste dekninga til den andre. 3 - dei to dekningane av seismlkkområdet blei utf@rte i ulike tidsrom over d@gnet, kveld, natt og morgen, men forskyvd med 4 timar i forhold til kvarandre. Dermed kunne fisken vera ulrkt tilgjengeleg for ekkoloddobservering. Crxmmert kan vi lilcevel seja at fiskefordelingen i seismikk- området har dei samme vesentlege trekk ved dei to dekninqane f@r Puftkanonskytinga. Samanliknar vi fisltefordeli ngskarta fr8 f@r skytinga tok ti l, fig. 4-6, med dei tilsvarande karta, fig , etter 6 d@gn med seismiske unders@kjinqar, kan vi trekkja f6lgjande konklu- Botnfisk: Fordelinga har endra seg slik at ein stor del av fisken er trykt til botn aq dermed ikkle tilgjengeleg for ekkoloddobservering eller fisken har vandra ut av omr5det. Samanliknande tr?lfangstar mellom trålstasjonane, T3 og T7, f@r skytimg og T8-T12 rnedan skyting p.agår, viser at midlare antall av middels og stor fisk av botnfiskartane er stk for T3 og T7 og stk for T8-T12. Inkluderer vi småhyse i den samme vurderinga blir antaln stk for T3 og T7 og stk for T8-T Kal.mulea og aust. Fisken tykkject ;I ha vandra ut av omrftdet, mot nord nei samanliknande t:r2 ltrekka viser her store varia- cjonar i antal flsk vesentleg p? qrunn av varierande Innslaq av små fisk. Dette kan ha SI Arsak i flelre forhold: 1 -. p5verknader av fisken Fri7 det seismiske arbeidet, 2 - kva djup i sokkel skr;ninqn ein har tråla,

19 3 - kva tid p3. d@gnet eln har tråla, og 4 - varierande lysforhold, overskya eller klårvcenr. Dataene frå observasjonane vi har, Jean ikkje avgjera kven av desse faktorane som har vore dominerande ved dei aktuelle tr~lstasjonane. o Ber Itan vi ikkje påvise ccerlege syste- matiske endringar i fordelingsrn@n~'cra~ Vi kan likevel sbser- vera ein viss reduksgon i fiskemengda i omradet etter 6 døgns skyting sj@lv oin det er heller små mengder av desse artane i. området under heile toktperioden. For å klarleggja korleis fisken blei påverka ved skyting langs kvar lcurrslii~je arbeidde vi som skissert i oppgave 2 (MATERIALE OG METODAR). I fig. I4 er våst eit vertikalsnitt av seismikkfartayet og fordelingar av pelagisk'fisk (feeks. kolmule) og botnfisk, Hypotesen som slca1 stadfestast, er om den pelagiske fisken går ut til sidene frå kurslinja og om botnfisken g5r ned mot. botnen. Blir hypotesen oppfylt, skal det fera. til at integratorverdiane blir lavaare lanqs kurslinja etter skyting enn f@r skyti-i-ig for begqe artsgruppene. Vi får ei fortynning av dei pelagiske forekornstane og fisk som går ned i daudsona, hex- rekna 0,7-P,5 m opp frå botn, let- seg ikkje observera med ekkolodd, Tabell 3 viser inidla..re integratorverdiar for seismikkornradet f@r og etter slcyting langs Kurslinjene. I midlinga har vi utelate data frå omri3da I, 11, VI og VI1 på gruni? av for få observas jonar, s ja tabell 1. Vi ser at integratorverdiane reduserast fr5 far skyting til etter slcyting. Den mest rnarkerte endringa får vi for kolmule og botnfisk.

20 - - PELAGISK, -)_>o- )9 FISK P Zo---->O- M 16 -)O-- --'O *b-,? J ' ",;- L/,-7'- -'-, BUNNFISK - >9 *o b,=- - - >o - > O - - >.o >O )O ro >Q- ->O-' r=,- >o - >o -==y-- = ~~:-v,==-. c=; >c=, A== '==* >L-=; I ///////////////////////////////////////////////////////// OBDIONE - > c >E : Fig. 14. Skisse av seismisk fartøy og fordelingar av fisk, TABELL 3. Midlare integratorverdiar for artsgruppene i seismikkområdet før og etter skyting langs kurslinjene og reduksjon i midlare integratorverdi i %. Botnfisk Kolmule For A verifisera hypotesen utf@rer vi også to statistiske testar på dataene i tabell 1, einsidig binomisk test (ZAR 1974) og ikkje-parametrisk einsidig test (LEHMAWN 1975).

21 -nomisk test Vi utfører testen med følgjande hypoteser: dvs. - integratorverdiane far skyting er lik integratorverdiane etter skyting, - A (alternativ hypotese) : Ef Te dvs. - integratorverdiane f@r skyting er sterre enn etter skyting. Underomrade med færre enn 5 observasjonar er utelatne i testen - - p& middelverdidifferansang, If - Le. Frå tabell l har vi: - Botnfisk: If > f i 7 av 8 tilfelle. Kolmule: - Små pel. fisk: T. ~ e rf > Te i 4 av 5 tilfelle. > Te i 3 av 7 tilfelle. Sannsynlegheita for eit gjeve utfall: n! P(x) = a PX ' X! (n-x) t n - antall observasjonspar (I og Ie), f.- m x - antall -til-telle der :i > Ie, f alternative hypotese er p = q = 0.5. og under test av den Dette gjev: P 'x' botnfisk = - 0,OS783 P kolmule 0,2734 P'x'små pel. f. Konklusjon: På -- 0,05 signifikansniva er det observert karakteristisk starre fiskemenegde for botnfisk f@r skyting enn etter skyting, For kolmiile og små pelagisk fisk gjev dette materi- alet ikkje uttrykk for dette.

22 PA grunn av få observasjonar i fleire av områda kan det vera riktigare å foreta eln ikkje-parametrisk einsidig test på enkeltobservasjonane. Dette vil gje styrke i forhold til ein t-test avdi observasjonane ikkje er normalfordelte. Underområde med færre enn 5 observasjonar er utelatne i testen. Vi har også her hypotesene: A (alternativ hypotese): I~ > Te Etter rangering av enkeltobservasjonane - h@gaste inteqratorverdi gjev lågaste rang - og utrekning av hjelpefordelinga, u, etter %@lgjande formel: der n - antall observasjonar P serien med lågaste rangsum 1 n - antall observasjonar i serien med høgaste rangsum 2 RI - lsgaste rangsum gjev testen resultat som vist i tabell 4. Konklusjon: Det hmge antall tilfelle der Hel ikkje kan forkastast på 0,05 - s' tilseier at det ikkje er karakteristisk endring i fiskemengde for nokon av og ekter skyting. Samanfatta kan vi seia at desce statistiske testane ikkje viser så tydeleg som resultata i tabell 3 tilseier, at det er end- ringar i fiskemengdene f@r og etter skyting.

23 Tabell 4, Resultat frå ikkje-parametrisk einsidig test. - : H kan ikkje forkastast, + : H kan forkastast (A oppfylt) o Q og O : det er iltkje fisk korkje før eller etter skyting. 5. KOMMEUS JON Ved hjelp av akustisk kartleggjing av fiskeforekomstane i blokk 34/7 i NordsjØen med naboblokker har vi påvist klare endringar i fiskefordelingsmønstra i lgpet av ein periode frå seismisk arbeid starta til etter Q døgn med seismisk arbeid. På grunnlag av alcustiske observasjonar langs kurslinjene til det seismiske fart@yet f@r og etter luftkanonskyting tyder endringane i fiskefordelingane på at fisken blir påverka av skytinga. Pelagisk fisk trekkjer sannsynleg ned og til sides under det seismiske fartflyet medan botnfisk sannsynleg blir trykt ned mot botn. Slike skremmeeffektar hadde kunna påvisast meir tydeleg dersom det hadde vore større fiskemengder i det aktuelle området. 6, TAKK Vi vil retta. ei ta.kk til toktdeltakarane I. Hoff, F. Pettersen og L. Solbakken samt til mannskapet på F/F "Libas", Likeeins vi2 vi takka mannskap og GECO-personell på M/S "Malene Bstervold" for godt samarbeid under toktet og til Saga Re.troPel~m A/S for den interesse og velvillige støtte dei har vist i planleggjing og utf@ring av toktet. Prosjektet har vore finansiert av Fiskeridirektoratets Havforskningsinstj-tutt og O lje- og Energidepartementet.

24 ANON BOLT PAR AIR GUN. Bolt Associates, Inc., Norwalk, Conn., USA. ANON High Pressure Airgun. Western Geophysical, Houston, Texas, USA. CI-IAPPI[BN, C.J. and HAWKPNS, A,D, A Pield eterm mina ti on.of Hearing Thresholds for the Csd (Gadus inorhua L. 8th I.F. Meeting, Lowestott. (mimeo,) CHELMINSKL; P The effect of dynamite and PAR AIR GUNS on marine life. Bolt Asssciates, Inc., Norwalk, Conn , USA. DALEN, J Akustiske stimuli for fisk. Hovedoppgave, Inst. for akustikk, NTH, Trondheim Stimulering av sildestimer. ForsØk i Hopavågen og Imsterfjorden/Verra%jorden Rapport for NTNF, Inst. for teknisk kybernetikk, NTH, Trondheim Kort om dødelig effekt på fisk ved spreng- stof~detonasjsner. Notat, Havforskningsinstituttet, Bergen Kort om luftkanoner, typisk bruk av desse og observasjonar av skade- og skremmeeffektar på fisk. Notat nr. FO8302, Havforskningsinstituttet, Bergen. FRENCH, WeS. and HENSON, C.G Signature measurements on the water gun marine seisrnic source. Contr. to Offshore Tech. Conf. 1978, Houston, Texas, USA. HUBBS, C.L. and RECBNITZER, A.B Report on ~xperiments Designed to Determine Effect of Underwater Explosions on Fish Eife. California Fish and Game, Vol. 38, pp

25 JAKOSKY, J.J. and JAKOSKY, J.Jr Characteristics of Explosavs for Marine Seismic Exploration, Geophysics, Vol. 21, pp KRAMER, l?. S., PETERSON, R.A. and WALTER, W.C Seismic Enerqy Sources 1968 Handbook. United Geophysical Corp., Pasadena, USA. LAVERGNE, M Emission by Underwater Explosions. Geo- physics, Vol. 35, No 3, Tune 1970, pp LEHMANN, E.L NONPARAFIETRICS: Statistical Methods Rased on Ranks. Holden-Day, Inc., McGraw-Hill Int. Book Company, San Francisco, USA. LOVLIA, S.A., KAPLAN, B,L., MAIOROV, V.V. and KOUPALOV- YAROPOLM, I.K Explosives for Experimental Geophysics. Nedra, Moskva. MOTT-SMITH, L.M., MASPAFF, A.G. and OTTE, V.A The Air Gun as a Marine Seismic Source. Contr. to Society of Exploration Geophysicists, Denver, Colorado, Oct NEWMAN, P Water qun fills marine seismic gap. The Oil and Gas Journal, Auq. 7, 1978, pp OLSEN, K. 1969a- Directional Hearinq in Cod (Gadus morhua L.). 8th I.F. Meetinq, Lowestoft. (mimeo.) b. Directional Responses in Herring to Sound and Noise Stimuli, ICES, Meet., Gear and Behaviour Comm., Bergen, (mimeo. 1. ZAR, J.H Biostatistical Analysis. Prentice-Hall, Inc., Enqlewood Cliffs, N.J., USA.