Referat fra oppstartssamling i AREALKLIM

Transkript

1 Referat fra oppstartssamling i AREALKLIM Universitetet i Bergen, Tilstede Guro Andersen, DSB, Toralf Otnes, NVE, Brigt Samdal, NVE, Gunn Eide, SLF, Marit Rødseth, HFK, Magnar Bjerga, HFK, Signe Vinje, HFK, Guri Bugge, MRFK, Elisabeth V. Helseth, SFFK, Marianne Bøe, FMH, Renate Frøyen, FMMR, Tonje F. Aase, FMR, Stine Sætre, FMMR, Eline Orheim, FMSF, Haavard Stensvand, FMSF, Roy Hansen, Fjell kommune, Tollefsen, Fjell kommune, Øyvind Bang Olsen, Naustdal kommune, Hugo Kind, Stavanger kommune, Lisbeth Dahle, HiSF, Rune Aa, HiSF, Solfrid Mykland, HiB, Bjørkheim, HiB, Endre Tvinnereim, Rokkansenteret UiB, Frede Thorsheim, Miljolare.no, Mari Andresen, Naturfagsenteret UiB, Gunn Elin Fedreheim, Nordlandsforsking, Eli Heiberg, VF, Carlo Aall, VF, Halvor Dannevig, VF, Martin Miles, BCCR/UiB. Forkortelser for institusjoner DSB=Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap HFK=Hordaland Fylkeskommune MRFK=Møre og Romsdal Fylkeskommune SFFK= Sogn og Fjordane Fylkeskommune FMSF= Fylkesmannen i Sogn og Fjordane FMH=Fylkesmannen i Hordaland FMR=Fylkesmannen i Rogaland FMMR=Fylkesmannen i Møre og Romsdal NVE=Norges Vassdrags og energidirektorat. BCCR=Bjerknes senter for klimaforskning HiSF = Høgskulen i Sogn og Fjordane VF=Vestlandsforsking HiB=Høgskulen i Bergen. Velkomsthilsen og presentasjonsrunde Carlo Aall fra Vestlandsforskning ønsket velkommen til samlingen. Det var mange fremmøtte da flere av partnerinstitusjonene stilte med flere representanter. Det ble gjort en presentasjonsrunde av de som var til stede, hvor deltagerne kort la frem forventninger til prosjektet. Bakgrunn for prosjektet. Carlo Aall, VF Presentasjon av de føringer for hensyn til klimaendringer og naturfare som er gitt i lovverk, NOUer og stortingsmeldinger. Hovedtrekkene i den ferske stortingsmeldingen om Flom og skred (st. mld. 15) fra Olje og Energidepartementet ble presentert. Under presentasjonen kom det spørsmål om prosjektet ville forsøke å etablere statistikk for naturskadehendelser, noe innlederen kunne svare bekreftende på. Det ble også kommentert at prosjektet la opp til å studere mange naturfarecase, og det ble oppfordret til at dette ikke må ta fokus vekk fra veiledningen av kommuner og fylker. 1

2 NVE s rolle i veiledning av kommunene i klimahensyn i arealplanlegging. Toralf Otnes, NVE region Vest. NVE region vest har to saksbehandlere på arealplaner, de behandler også dispensasjoner og energiog klimaplaner. De gjør konkrete vurderinger av alle reguleringplaner mht naturfare,sjekker ROSanalyser og gir råd opp mot dette. NVE kommer med motsegn nå kjente fare og aktsomhetsområder ikke blir avsatt som hensynssone i plankartet i utbyggingsområder. Det har nettopp blitt lagt frem en ny veileder om flom og skred i arealplaner (NVE 2/ 2011). Det har vært en stor økning i saksmengden på flom, skred og erosjon. Det ble gitt et eksempel på motsegn, reguleringsplan Fitja, der det ikke var tatt hensyn til bekk, henvisning til klimaendringer, mer regn. Men nye kategorier på flomkart som viser 200 års flom (også stormflo) i NVE lager en ny kartserie; Klimakart, med alle naturfarer knyttet til skred og flom, inkl. havnivåstigning. Dette er f.eks gjort for Naustdal. NVE er interessert i å få tilbakemelding på hvordan NVE bør fremstille disse kartene. Nå anbefales det å legge disse til grunn. Rapport fra kartverket om havnivåstigning skal ikke legges til grunn i følge representant fra DSB, anslagene avviker mot det som er anbefalt av klimatilpasning.no (som er utarbeidet av Bjerknessenteret). Det ble presisert at det ikke er nødvendig med klimamargin på skredutbredelse. Men frekvensen kan øke. Det kom spørsmål rundt hvordan produksjon av disse kartene prioriteres. Det lages få pga liten kapasitet. Men kommunene kan selv få utarbeidet disse, eller tiltakshaver. NVE region vest har fått få henvendelser fra kommuner om hvordan de skal ta høyde for klimaendringer i arealplanlegging, de har kun fått noen få har hatt spm om havnivåstigning. Kommentarer fra representanter fra beredskapsavdeling hos fylkesmennene om henvendelser fra kommunene rundt klimaendringer i arealplanlegging. Håvard Stensvand, FMSF: Det er viktig å finne en arbeidsdeling med NVE, for vi skal fremdeles ikke slippe skredtemaet, og at FM og NVE sier det samme til kommunene. Ikke noe stort problem nå. Vi legger oss ikke ut med NVEs vurderinger, vi stiller spørsmål. Har kritisert NVE for i for liten grad i å skape bevissthet i kommunene om nødvendigheten av å ta hensyn til klimaendringene. Veileder har kommet, men lite konkret om hvordan ta inn fremtidige klimaendringer. Vi får mye spørsmål fra kommunene om klimaendringene, fordi vi vil gi motsegn dersom dette ikke er tatt inn i plan. Og da kommer spm : konkret hvordan skal vi gjøre det? De fleste alvorlige skadeflommene har ikke vært knyttet til de store vassdragene, men mindre vassdrag som ikke er kartlagt. Masseførende sidevassdrag mennesker måtte evakueres i Stryn. Vi diskuterer betydningen av vegetasjon langs vassdrag, flommen tar med grantrær som demmer opp, bør vi kreve at kommunene vedlikeholder vegetasjonsbelte langs vassdrag. Svar fra Toralf, NVE: Har fått kritikk for å være passive, har skyltes at vi har ønsket å lage noe konkret, eks det notatet som er lagt ut nå. Eline Orheim, FMSF orienterte om sjekkliste for klimaendringer i ROS analyse som henne avdeling har utarbeidet. Marianne Bøe, FMH: Mottar få spørsmål om klima, men vi spør ikke kommunene heller. Får spm om hva ROS analysen må omfatte, og om akseptkriterier. 2

3 Tonje F. Aase, FMR: Få spørsmål, men har laget en fylkes klimaros. Kommunene ønsker konkrete tall og beskjed om hva de skal gjøre, det går mye på byggeavstand fra vassdrag og havnivåhøyde. Stine Sætre, FMMR: Også de får få henvendelser fra kommunene, mest om havnivåstigning, både i forhold til eksisterende bebyggelse og nye planer. Et annet innspill: En utfordrende problemstilling er når det dukker opp ny risiko som truer eksisterende bebyggelse, hvor disse risikoelementene tilsier restriksjoner på ny utbygging. Guro Andersen, DSB: Vi har en del kontakt med kommuner, og mye går på overvann. Utfordring med fortetting og mer ekstremnedbør. Dessuten en del på havnivåstigning. Caseutvelging. Halvor Dannevig, VF Kriterier for valg av case og foreslåtte case ble presentert. Hattlestad terraseulykken i Bergen ble presentert som et eksempel case, med gjennomgang av planhistorikk og hvordan plan og planprosess forholdt seg til datidens regelverk. Det ble en lengre diskusjon om tema og mulige case: T. Otnes, NVE forelo at i studiet av casene er det viktig å vurdere saksgangen ut fra datidens regelverk, men sakene bør også vurderes i forhold til dagens regelverk for å få fram om dagens regelverk kunne ha forhindret skaden. Det var flere som sa seg enige i dette. Roy Hansen, Fjell kommune spilte inn at prosjektet også bør ha med case som er relevante for store snømengder, lange kuldeperioder og tørke (brannfare). Guri Bugge, MRFK foreslo at Molde bør velges som case istedenfor Ålesund. Molde er aktuell både som historisk case (Store skader langs Moldefjorden) og som case når det gjelder planprosess (Planer om ny bebyggelse langs samme fjord). Det ble spilt inn at skogbrann kan være medvirkende ved ras (en del av forklaringen ved Hatlestad?) Brigt Samdal, NVE orienterte om et nytt stort tverretatlig forsknings og utredningsprosjekt (NIFS) i regi av Vegvesenet og Jernbaneverket som skal se på naturfare i forhold til transportinfrastruktur. Marit Rødseth HFK: Motsegn saker kan være interessante case. Guro Andersen fra DSB foreslo at prosjektet bør gå igjennom en del av hendelsene i tilknytning til stormen Loke i Rogaland (2005), f. eks sammenhengen mellom en anlangt skogsbilveg langs Vindafjord i Rogaland som kan være knyttet til jordskred. Øyvind Bang Olsen, Naustdal kommune, orienterte om Sælaprosjektet som er et av planprosesscasene i prosjektet. Her har planprosessen er blitt utsatt pga skredproblematikk. Det er kommet opp behov for å sikre eksisterende bebyggelse. Uklart hvem som har ansvaret, og om situasjonen er forverret pga nyere tiltak (bygging av en vei). Utfordring å informere folk uten å skremme dem. Hvordan gi råd til kommunene. Carlo Aall, VF Et opplegg for hvordan lærdommer fra første fase i prosjektet (arbeidspakke to) kan spilles inn i pågående planprosesser i kommunene ble presentert. Rollen til den regionale og nasjonale myndighetene i denne delen av prosjektet ble skissert. Det ble spilt inn at det er viktig å få med tanker og holdningar i befolkninga generelt i dette arbeidet. 3

4 Klima og naturskade. Martin Miles.Bjerknessenteret Tidligere forsking på koblingen mellom klimaendringer og naturfare ble presentert. I Norge er det et prosjekt som har sett på dette, GeoExtreme, som så på sammenhengen mellom klimaendringer og skred. Forventede klimaendringer ble gjennomgått i grove trekk og ekstremværsbegrepet gjort rede for. I følge klimamodellene kan Vestlandet få nedbørsekstremer på høst/vinter. 18 % økning sammenlignet med tidligere ekstremer, 30% sammenlignet med middelverdier siste 100 år. Carlo Aall, VF hadde et spørsmål vedrørende nye værfenomen som kan være vanskelige å håndtere. F. eks tidlige vinterflommer, lange perioder med regn eller lange tørkeperioder med andre vindretninger. Carlo foreslå at man i prosjektet burde analysere a) multi ekstremhendelser (vanligere nå at vind, nedbør og temperaturendringer skjer samtidig), b) Lange perioder med dårlig vær (langvarige tørkeperioder som gir brann på nye steder, store snøvær på Sør landet). Håvard Stensvand, FMSF lurte på hva en skal ta utgangspunkt i når det hersker stor usikkerhet i projeksjonene. Kommunene må planlegge for stort usikkerhetsspenn (ikke etter resultater fra klimamodeller kjøringer). Først og fremst en utfordring knyttet til det pedagogiske. Guro Andersen, DSB, orienterte om et prosjekt (ferdig sommeren 2012)om hvordan klimaendringer skal inn i ROS analyse. For en del tiltak vil det være ok å ta utgpkt i dagens klima, for langsiktige tiltak må klimaendringer med. Erfaringene er at klimprojeksjoner er viktige i starten av analysearbeidet, etter hvert innser deltakerne at usikkerhetsspennet er svært stort. Brigt Samdal, NVE, kommenterte at det ikke nytter å gi kommunene råd som ikke er faglig forankra. Myndighetene må bli enige om konkrete ting som skal implementeres. M. Rødseth, HFK kommenterte at kommunene må få helt konkrete råd, fordi de alltid må avveie klimahensyn mot andre hensyn. Skredfarevurderinger og arealplanlegging. Rune Aa, HiSF. Gjennomgang av skredfarevurdering i forbindelse med vurdering i Hellesylt sentrum. Hellesylt kommune fikk gjort en vurdering av to fagmiljø. Først en rapport fra NGI som viste at hele sentrum var utsatt. Et annet selskap laget så en ny rapport (Blikra m. fl), basert på LIDAR terrengradarscanning, som viste at det meste av sentrum var trygt. Erfaringen viser betydningen av metode og at detaljert skredfarevurdering med feltbarbeid kan bidra til å frigjøre areal. Rundt spørsmålet om hva kommunene kan gjøre selv i forhold til å vurdere områder som er avmerket i aktsomhet kart, kom det frem at kommunene kan gjøre noe av arbeidet med å fremstille grunnlagsdata, men at feltarbeid må gjøres av geologer. Undervisningsmodulen. Lisbeth Dahle, HiSF Foreløpig skisse til to emner en i klimasårbarhet og en i tilpasning ble presentert. Emnene kan inngå både som del av master ved Vestlandssamarbeidet, som koordineres av HiB, men kan også taes selvstendig som etterutdanning. Emnene vil være samlingsbasert: tidsplan 4 kvartal Carlo: Det blir mulig å gi innspill i ettertid til studiemodellen (og prosjektet ellers) via en nettportal el. lignende. 4

5 Nettbasert undervisning om ekstremvær og naturfarer. Frede Torsheim og Mari Andresen, Naturfagsenteret, UiB Presenterte et nettbasert registreringsverktøy der skoleelever og publikum for øvrig kan gå inn å registrere ekstremværhendelser og naturfare. Prosjektet kan gå til kommuner der vi har case, og få hjelp til å samle inn kunnskap. Organisering av prosjektet og fremdrift. Halvor Dannevig, VF Etter orienteringen om organisering og fremdrift i prosjektet ble det gitt følgende kommentarer: Brigt Samdal, NVE, orienterte om at NVE vil stille krav om kompetanse for gjennomføring av faresonekartlegging, og har gått til innsigelser i tilfeller med utilstrekkelig kompetanse. Klimakartlegging foregår i år i Årdal og Odda, i tillegg er to kommuner lagt ut på anbud. Gunn Eide, SLF kommenterte at prosjektet er svært vidt. Ønsker at partnerne blir bedt om innspill på mer innsnevrete felt, ikke generelt til prosjektet, det blir for udefinert. Carlo Aall, VF utfordret deltakende FK og FM om hvilken rolle de ser for seg i prosjektet, og hvilke forventninger de har til forskerne. Halvor Dannevig minnet deltagerne på at forskergruppa fremdeles ønsker innspill til gode case. Gunn Eide, SLF oppfordret prosjektet til å dra lærdom av skadeflom i Lom og Vågå, selv om de ikke ligger i prosjektfylkene. Avsluttet kl 15:30 5