For å gjøre opp status i forhold til prosjektet og danne et rammeverk for møtet startet dagen med presentasjoner fra forskerne.

Transkript

1 NORADAPT Prosjektmøte Bergen, Oktober, 2009 Dag 1 Forskerpresentasjoner For å gjøre opp status i forhold til prosjektet og danne et rammeverk for møtet startet dagen med presentasjoner fra forskerne. Hovelsrud begynte først med å presentere hvordan status var i NORKLIMA som NORADAPT sorterer under. I dagene før møtet hadde det vært NORKLIMA-konferanse i Bergen og Hovelsrud gjorde rede for funnene som ble presentert der. Når det gjaldt kommunene i prosjektet var det store forskjeller både når det gjaldt hvor langt de var kommet og hvilken strategi de hadde valgt i forhold til klimatilpasningsarbeid og sårbarhet. Det ble understreket NORADAPTs særegenhet i forhold til å koble samfunnsscenarier og klimafremskrivninger. Forskerne skal jobbe videre med denne koblingen. Videre presenterte Dannevig oppdatert kunnskap fra klimafremskrivningsforskningen fra og rapport gjort av CICERO, Vestlandsforskning og ECON Poyry for NOU Klimatilpassing i forhold til mer sektorrettede utfordringer i forbindelse med klimaendringer. Hovelsrud, som utvalgsmedlem, presenterte arbeidet NOU Klimatilpassing gjør og bakgrunnen for arbeidet. Blant annet er det en utfordring å få til handling og å forholde seg til problemstillingen rundt ansvar og rollefordeling i forvaltningen. Videre fulgte en presentasjon fra Hygen fra met.no. Her ble det redegjort for hvordan nedskaleringsmodellen kjøres og hvilke problemer de står overfor i arbeidet. I tillegg når det gjelder spesifikt for NORADAPT er det ulike behov i kommunene hva gjelder modellene. Det er, for eksempel, veldig vanskelig å beregne nedbør. Denne presentasjonen ble fulgt av Heibergs redegjørelse for kommunenes erfaring med bruk av fremskrivningene og påpekte bl.a. at det var stor forskjell i synet på fremskrivningene og hvor langt de forskjellige kommunene var kommet. For å gi deltakeren et innblikk i hva samfunnsscenariene innebar presenterte Selstad hvordan de vanligvis utarbeides og brukes. Voss ble brukt som en case. Den siste forskerpresentasjonen på dag 1 ble gjort av Sælensminde som fokuserte på hvordan forskjellige politikkområder kan komme i konflikt i tilpasningsarbeidet og at det er behov for å rette blikket utover Norges grenser i tilpasningspolitikken. Kommunepresentasjoner Av kommunene var det Bergen og Stavanger som hadde egne presentasjoner. Bergen kommune Viktigste utfordring for kommunen er hvordan håndtere vann. Kommunen er heldig da det er politisk interesse for problematikken og kommunen er med i en rekke prosjekter for å bygge kunnskap og gjøre tiltak.

2 Samtidig kommer det til uttrykk at det er vanskelig å velge scenario/fremskrivning og at mangel på standardisering i forskningen hadde gjort den enklere å forholde seg til i forvaltningen. Disse utfordringene bidrar til usikkerhet i tilpasningsarbeidet. Stavanger kommune Presenterte utfordringene i klimatilpasningsarbeidet: Forståelse av problematikken, hvordan analysere og vurdere tiltak og at vitenskaplig klimakunnskap oppleves som abstrakt og lite tilgjengelig. Det ble presentert hvordan kommunen kan bruke KlimaROS og GIS i sitt tilpasningsarbeid. KlimaROS brukes for å styrke risikomodelleringen i forhold til klimatruslene. Dette arbeidet innebærer begrepsavklaring, beskrivelse av innhold i fysiske modeller som oversetter klimapåtrykk, helhetlig beskrivelse av hovedelementer og casestudier. I Stavanger tas vind, vann og stigende havnivå inn i GIS. Gjennom å legge inn forskjellige havnivå, vindstyrker og vannstander beregner kommunen hvordan ulike fremskrivninger vil øke utsattheten til infrastruktur, offentlige bygg og brannfarlige områder. Samtidig kan GIS brukes i beredskapssammenheng for å varsle personer i utsatte områder. Alt i alt brukes terrengmodeller til å modellere hvordan terrenget påvirker både værfoholdene og konsekvenser av avrenning, bølger og vind. For å kunne gjøre dette i kommunene er det viktig å ha enkle modeller. Det som tidligere var dyre analyser er nå analyser kommunen kan gjøre selv. Diskusjon Etter noen av presentasjonene fulgte diskusjon mellom deltakerne. Fra diskusjonene var det tre hovedtemaer som utpekte seg: usikkerhet, kapasitet og kunnskapsoverføring. Disse er ikke nødvendigvis gjensidig utelukkende. Usikkerhet Hvordan bruke klimafremskrivningene fra met.no? Fredrikstad har kommet godt i gang med dette etter å ha kontaktet met.no får å få en mer utdypende forklaring på hvordan fremskrivningene kan forstås. Som nevnt over påpeker Bergen at det er vanskelig å vite hvilket scenario/fremskrivning man skal bruke og at forskningen også kan bidra til forvirring da den ikke er standardisert. Det er et ønske fra kommunen om mer detaljerte fremskrivninger for nedbør, men i følge met.no er ikke det mulig å få til enda. Kapasitet Stavanger uttrykker at det er klare kapasitetsutfordringer. Et eksempel er at de som vanligvis arbeider med klimatilpasning jobber nå fulltid med pandemi. Dette fører til mindre kontinuitet i arbeidet. Bergen påpeker at mye tilpasningsarbeid er arbeid som gjøres uansett. Hvem skal gjøre hva? DSB uttrykker at klimatilpasning i Norge ikke skal være noe eget tema, men at dette skal integreres i alle politikkområder. Tromsø kommune (observatør) påpeker at en nasjonal strategi fra MDs side hvor det ble gjort klart hva som er kommunene ansvar i arbeidet og at ikke alt ansvar legges på kommunen.

3 Kunnskapsoverføring Fredrikstad påpeker at det er mange som skal gjøre bruk av kunnskap fra scenarier og fremskrivninger og hvordan skal kunnskap overføres og gjøres relevant. Gruppearbeid dag 1 Deltakerne ble inndelt i grupper og det var først og fremst kommunene som skulle redegjøre for sine erfaringer. Spørsmål 1 Hvordan vil dere bruke klimafremskrivningene fra met.no for å analysere klimasårbarhet i deres kommune? I analysearbeidet er det viktig å bruke den fagkompetansen som er tilgjengelig. Samtidig kan det være vanskelig å behandle fremskrivningene på politisk nivå. Fremskrivningene bekrefter det vi allerede vet og har ført til tiltak som skredsikring. Samtidig er det en utfordring å forholde seg til en alltid tilstedeværende usikkerhet og det er verdt å stille seg spørsmål om kommunen har den nødvendige kapasiteten. Det er viktig at informasjonen i fremskrivningene er forståelig. Informasjonen i fremskrivningene må gjøres relevant for alle fagpersoner og noen i kommunen burde ha ansvar for dette. Samtidig er det viktig å anerkjenne at risiko og usikkerhet er en del av scenariet. Det å lære seg til å være i dette kan føre til at man er aktiv i forhold til problemstillingen. Unngå at det oppstår fravær av kompetanse på områder man burde ha det og at det ikke oppstår passivitet i arbeidet med fremskrivningene. Fremskrivningenes tidsperspektiv i forhold til kommunens er veldig langt og man burde ha dette i bakhodet når de brukes. Tre kriterier for brukbare scenarier og fremskrivninger: lesbarhet, relevans og scenario knyttet til samfunnet Det er en utfordring å få data som er anvendbare både for embetsverk og politisk ledelse. Hva er gode nok data for å få til politisk handling? Må bearbeides videre inn i verktøy som må utvikles. Grunnlaget er godt for å kunne gå videre med. En del av dataene som foreligger er gode nok. Ulikhet mellom kommunene. Usikkerhet hadde vært fint hvis det hadde vært redusert, men det er nok vanskelig og det må godtas. Spørsmål 2 Hvis dere skal organisere en prosess for å analysere klimasårbarhet i deres kommune hvordan bør dere organisere dette arbeidet? I organiseringsarbeidet er det viktig med kontakt med næringsliv, kunnskapsbygging, forankring i etat, forankring i politisk ledelse og å inkorporere utslipp med tilpasning.

4 Det er viktig med politisk forankring og politiske vedtak. Samtidig må noen få lov til å jobbe med det. Både motivasjon og forankring er viktig (og da ikke bare i en prosjektperiode). Det burde forankres hos de som har ansvar i dag (som ROS). Arbeidet forutsetter at data er tilgjengelig for hele landet. Analyseverktøy må utvikles og nyttegjøres. Spørsmål 3 Synes dere at dere har fått nok informasjon og data til å kunne analysere klimasårbarhet? Har deres kommune nok egen kunnskap til å kunne analysere klimasårbarhet? Hva trenger dere eventuell mer kunnskap om? Gruppe1 Det er behov for å innhente informasjon og kunnskap. Endringer skjer raskere enn det som tideligere er signalisert. Systemstudier, varslingssystemer for ulike sektorer kunne vært nyttig. Samtidig er det viktig med programmer og verktøy (GIS) i arbeidet. KIK klimatilpasning i kommunen. Staten tilbyr kompetanse og ressurser og det gis øremerkede overføringer. Kommunene får analyseansvar og det utvikles verktøy som kommunene kan bruke. Det reises spørsmål om etiske dimensjoner skal tas inn med hensyn til fremtidige generasjoner. Ønsker at staten bidrar med midler og ressurser for å utvikle verktøy. Oppdatering av scenarier og fremskrivninger til bruk lokalt. Vise hvor resultater av analyser benyttes i de forskjellige sektorene. Oppsummering av dag 1 Gjennomgangstema har vært usikkerhet og hvordan man forholder seg til den. Usikkerhet må aksepteres og man må lære seg å leve med den. I usikkerhet inngår også risiko. Hvordan måler man risiko og ikke minst hva er akseptert risiko? I arbeidet med usikkerhet er det viktig å være aktiv i forhold til problemstillingen. Videre var det fokus på anvendbarhet av data som gjøres tilgjengelige for kommunene. Når det er mange brukere er det vanskelig å gjøre data anvendbare for alle. Når en politiker og en ingeniør skal forholde seg til og få noe ut av samme informasjon stilles det store krav til innhold og form. Det ble også påpekt et behov for rolleavklaring mellom de forskjellige myndighetsnivåene. Hva skal kommunen ha ansvar for? Hvem i kommunen skal eventuelt ha ansvaret? Hva med nasjonale myndigheter og deres ansvar? Med andre ord: hvem skal gjøre hva og hvor? Dag 2 Diskusjon Kobling, formidling og embetsverk/politisk ledelse Dagen starter med et forslag fra Fredrikstad om å bruke litt tid på linken mellom samfunn og klima. Det er en utfordring når forskjellige fagfolk med ulik tilnærming til problemstillingen skal jobbe med

5 felles løsninger. Antagelig til stor nytte hvis kommunene får hjelp til å se sammenhengene mellom klima og samfunn og at det ikke overlates til kommunene å gjøre disse koblingene. Stavanger kommune mener at dette arbeidet burde gjøres over samme lest i kommunene. Institusjonell sårbarhet og endringer i forvaltning kan kanskje ikke vurderes ulikt i de 8 kommunene. Kanskje noe som kan ses på i en felles workshop? Aall foreslår en matrisetilnærming mens Selstad mener at dette kan bli noe rigid. Det viktigste er å få til kommunikasjon. Ifølge Selstad kan mange elementer i samfunnsscenarier brukes i en ROS, men at det må gjøres små justeringer. Begreper som institusjonell sårbarhet er veldig formell/offentlig. Kanskje viktigere med befolkningens/samfunnets kriseforståelse. Det sivile samfunn må ha kapasitet til å se og agere. Hvordan få til en slik ånd? Bergen påpeker at det kunne vært interessant å presentere scenariene og fremskrivningene for planavdelingen, men at det kan bli vanskelig å gjøre dette. Hvordan skape engasjement? Fra forskersiden påpekes det at forskerne har en rolle å spille i dette arbeidet. Stavanger mener at mulighet er å ha 3 ulike samfunnsscenarier som testes mot klimafremskrivninger. Dette kunne vært en nyttig øvelse selv om de to typene skal brukes til forskjellige ting. Selstad mener at dette kunne vært interessant, men at det ikke er noe som vi har valgt å gjøre i dette prosjektet. Fredrikstad trekker frem viktigheten av først og fremst å forholde seg til det Selstad leverer. Så blir det viktig at klima og samfunn snakker sammen. Man kan eventuelt lage en matrise for å se skjæringspunktene. Må være en faglig vurdering av sammenhenger med empirisk støtte. Derav drives fagmiljøene i kommunen inn i dette arbeidet. Videre går diskusjonen på problemer når man skal blande politisk ledelse og embetsverk. Bergen kommune og Selstad understreker begge at dette er utfordrende. Forskerpresentasjon Aall presenterte i hovedsak fire typer klimatilpasning som er relevante for NORADAPT og gjorde rede for videre arbeid og fremdrift for prosjektet i kommunene. Det er mange forskningsprosjekter som går på lignende problematikk og det er en utfordring å sy sammen og få presentert funnene til kommunene. Noen utfordringer peker seg ut som viktigere enn andre og da er det spesielt mangel på ressurser og uklarhet i forhold til tilpasning som politikkområde. Det er et håp om at NOUen skal bidra til avklaring. Videre påpekte Aall forskjellige former for tilpasning, hva vi tilpasser oss til, valg som må gjøres, håndtering av usikkerhet og sist men ikke minst hvor stor kapasitet har kommunen til å tilpasse seg. Gruppearbeid dag 2 Spørsmål 1 Er kommunen kommet langt nok i arbeidet med å analysere klimasårbarheten til å kunne utlede noen form for tilpasningsstrategi? Bergen har kommet langt på havnivå, skred og VAR. Både Fredrikstad og Stavanger har delvis gjort tiltak, som i planarbeidet.

6 I utgangspunktet nei. Kommet et skritt på veien via NORADAPT og videre analyse, men mer analyse på klimasårbarhet gjenstår. Spørsmål 2 Hvis ja på (1): Hvilke politikkområde(r) og (dermed) styringsprosess(er) er mest relevante å knytte en tilpasningsstrategi opp mot? Koble arbeidet til en ROS-gruppe som igjen er koblet til kommunens arealdel. Diskusjon rundt hvorvidt beredskap eller plan skal ha ansvaret. Kommuneplannivå. Ikke bare arealdelen, men like mye samfunnsdelen som et relevant politikkområde (folkehelse, næring, oppvekstsektoren som kompetansebygging). Kan man utvide verdisettene? Kan disse tingene inkorporeres? Har en rekke planer (kommunedelplan, arealplan, sektorplaner, klima/miljøplaner). Tilpasning må inn i de forskjellige planene. Spørsmål 3 Hvis ja på (2): Er kommunen i stand til å utvikle tilpasningsstrategier som går ut over det å analysere klimasårbarheten mer i detalj? Ja Gruppens diskusjon endte opp med å dreie seg om marine kulturminner i Vågen. Klima samfunn. Samtaler med tilfeldig valgte innbyggere og interessegrupper. Er det mulig å gjøre noe av det samme i klimatilpasning? Overføre erfaringer? Begge kommuner: med den kompetansen og ressursene som er tilgjengelig i dag så, nei. Kan ikke gjøre mer uten overføringer. Nevnt igjen: øremerkede midler og dedikerte personer i tilpasningsarbeidet. Har en viss kapasitet, spesielt på de lokale forholdene. Tilpasning lokalt, der klimaendringene opptrer lokalt. Ikke i stand til å ta det globale perspektivet (helse, biologisk mangfold) og effekter på lokale forhold. Spørsmål 4 Hvis nei på (3): Hva kommer kommunen til å analysere videre? Fredrikstad: VAR, havnivå, stormflo. Stavanger: Skal man gjennomføre grovanalyser for så å gjøre mer detaljerte sektoranalyser?

7 Hvordan gjøre dette anvendbart for brukerne? PBL ble nevnt som et nyttig verktøy i dette arbeidet. Spørsmål 5 Hvis ja på (3): Hvilken innretning vil en slik strategi da få? Ikke besvart spesifikt, men informasjon om sårbarhet ble nevnt. Spørsmål 6 Ser du noen hindringer i å få dette til (og lar disse seg unngå)? Diskusjon Ikke et spørsmål som ble besvart spesifikt av gruppene, men mangel på kapasitet og behovet for en statlig KIK-reform ble nevnt. Hvordan gå videre? Etter gjennomgang av gruppearbeidet ble det oppsummert av Aall og Hovelsrud at klimatilpasning i prosjektet så langt innebærer mer analyse og at det er en fare for at fokuset forsvinner når midlene forsvinner. I tillegg er det behov for språklig korreksjon klimaendringstilpasning. Samtidig påpekes det at det er vanskelig å koble de to klimafremskrivningene og samfunnsscenariene, men at begge er nyttige. Videre diskusjon rundt hvordan tilpasningsarbeidet i kommunene skal fortsette. Fredrikstad påpeker nytten av å knytte flere endringsprosesser sammen. Hvordan kan man bruke kunnskapen fornuftig? Fredrikstad skal ikke stoppe tilpasningsarbeidet, og har et mål om at fagsektorene skal overta, men igjen som en overgangsordning for å få opp fokuset hadde det vært nyttig å ha personer dedikert til dette arbeidet. Stavanger påpeker kapasitetsproblemene i norske kommuner. Utarbeiding og bruk av samfunnsscenariene. Stavanger mener at samfunnsscenariene kunne vært nyttigere, at de blir noe tynne. Hovelsrud og Dannevig mener at det må defineres klarere hva som forventes. Bergen mener at de fikk lite mulighet til å gi tilbakemelding i forbindelse med Selstads arbeid. Fredrikstad påpeker at Selstads utgangspunkt har vært at dette skal være et dokument for refleksjon og at de er fornøyde med det Fredrikstad har fått gitt de forventningene man hadde. Men man kunne ønsket seg mer dialog med Selstad under scenarioutviklingen. Aall tenker at det viktigste med scenariene og fremskrivningene er å utvide diskusjonen (grunnlaget) og når man ser klima og samfunn sammen kan man få et bedre bilde. Hovelsrud mener at det er viktig nå å ha en litt mer systematisk tilnærming. Prosjektgruppen må ta tak i dette og se på hvordan vi skal gjøre dette arbeidet videre. Vedlegg Presentasjonene kan lastes ned her: