Referat NORADAPT prosjektseminar i Forskningsparken Oslo

Transkript

1 Referat NORADAPT prosjektseminar i Forskningsparken Oslo )Innledning og presentasjonsrunde Tilstede Hugo Kind (Stavanger kommune), Per Vikse (Bergen kommune), Tom Eirik Ness (Hammerfest kommune), Gunnar Bergo (Voss kommune), Aart Verhage (Flora kommue), Arne Johs. Kjøglum (Høylandet kommune), Jo Arne Kjøglum (Høylandet kommune), Rolf Petter Heidenstrøm (Fredrikstad kommune), Tor Selstad (ØF/HiL), Eli Heiberg (VF), Carlo Aall (VF), Hege Høyer (VF), Hans Olav Hygen (Met.no), Grete K. Hovelsrud (CICERO), Halvor Dannevig (CICERO) og Rita B. Kvikstad (CICERO). 2)Kort oppsummering fra hver kommune i forhold til hva status er for NORADAPT prosjektet hvor langt er vi kommet og hvor butter det imot Bergen kommune v/per Vikse: I Bergen har de hatt litt problemer med å komme i gang fordi de har mange prosjekter i forbindelse med klimatilpasning, og det er en utfordring å samordne disse prosjektene. NORADAPT skal prioriteres, og de jobber for å få det opp og i gang. NORADAPT blir en konkurrent til alle de andre prosjektene kommunen er involvert i. Det er derfor viktig å sørge for at prosjektet skaper noe kommunen har bruk for. Framtidens Byer har stor prioritet, og det er mange miljøprosjekter som er koblet opp mot dette. Dette er et MD prosjekt over seks år. Det er fire satsningsområder, og pkt. 4. er tilpasning til klimaendringer. Tema i NORADAPT: 1)Bergen sentrum og Bergen havn: havnivå, ekstremvær, flomovervann og bølgehøyde. 2) Arealplanlegging i forhold til flom. Fokus på Nesttun vassdraget, hvor det var store oversvømmelser for et par år siden. 3) Det er gjort veldig mye i forbindelse med ras. Vegetasjonen i bratte skråninger har stor betydning for rasfare. De har gått inn på alle boligområder i Bergen som er utsatt, for en vurdering av risiko. Kommunen har kommet langt på dette området. Det er mye status data, men utfordringen ligger i hvordan en går videre.

2 Prosjekter i kommunen: Framtidens Byer, ROS analyse, div. temautredning, klima og energihandlingsplan, søknad om å delta i MARE prosjektet (EU sammenheng), NORADAPT, og forskningsprosjekter knyttet til Nansen senteret og Bjerknessenteret. Veien videre: Etablere styringsgruppe i kommunen for samordning og prioritering av NORADAPT. Prioritet: sårbarhetsanalyse, møte med VF, forpliktende samarbeid med fagetater, samarbeid med Nansensenteret/Bjerknessenteret. Flora kommune v/ Aart Verhage: Energiløsninger har hatt størst fokus og det vil fortsette ut november. Pga av endringer i bemanning har de jobbet lite med NORADAPT i sommer. Kommunens tematiske innretning er helse, klima ROS og oppdrettsnæring, og kommunen skal bl.a. analysere temperaturen i havets påvirkning på oppdrettsnæringen. De hadde planer om å analysere drikkevann, men det var vannmangel i sommer så det var ikke mulig å gjennomføre. Kommunen har snakket med Tor Selstad vedrørende samfunsscenarier. I forbindelse med handlingsprogram, så ønsker de å dra dette inn i diskusjonen i mars. De har ikke så mange klimaprosjekter, kun ClimAtic. De skal ha tilpasningstiltak i skolene i etterkant. Fredrikstad kommune v/ Rolf Petter Heidenstrøm Fredrikstad kommune har hatt et møte i forbindelse med tema utvelgelse hvor Tor og Carlo var med. Nedbør i sommer: Et tilfelle hvor det regnet 30% mer enn 100 årsregnet i løpet av fire timer. Det har vært tre store oversvømmelser i kommunen i år. Dette har stor motiverende effekt politisk. En doktorgradsstudent og en mastergradsstudent fra PLAN prosjektet jobber med klimatilpasning og GIS i kommunen. De har holdt foredrag om dette. Havnivå påvirker Fredrikstad på en annen måte enn de hadde tenkt i utgangspunktet. Stigningen er høyere enn tidligere forventet. Helge Drange fra Bjerknessenteret har holdt foredrag i kommunen om dette. Spørsmål om de må bygge voller om 20 år? Risikovurdering: hindre elva å gå utover sine bredder samt holde havet ute. Framtidens Byer og NORADAPT Kommunen skal delta på et NUSB kurs i klimatilpasning Nov Dette har lokal anvendelighet, hvor de skal jobbe i forhold til sin kommune. ROS analyser i forhold til klimatilpasning. De må ha kurs i dette lokalt da det er andre personer som er involvert enn vanlig. Hammerfest kommune v/ Tom Eirik Ness Hammerfest er en kommune i vekst, et mini Stavanger med olje og gassvirksomhet (investeringer fra Statoil Hydro). 2

3 Det er stor interesse for NORADAPT i kommunen. Hammerfest er ekstremt værutsatt, muligens den mest utsatte kommunen i landet. Under stormen Narve i 2006 var det så sterk vind at det ikke var mulig å benytte store kjøretøy til redningsoppdrag. Det var en uvanlig østlig vindretning som blåste ut mot havet. ROS analyse er gjennomført i kommunen: og det har blitt vurdert at under ekstremvær er det lite som kan gjøres. De har hatt noen ekstreme snøvintre. Springflo har betydning for bygninger. Det er for eksempel planlagt stor utbygning i havneområdet i Hammerfest sentrum. I forhold til oppfølging av prosjektet har kommunen lite ledig kapasitet, og skulle gjerne ansatt en person til å jobbe med klimatilpasning. Prosjektet er sammensatt av en løslig organisert gruppe. De ønsker seg en liste fra CICERO over hva som skal gjøres for tilpasning. Kommunen har et prosjekt på arktisk miljølære i den videregående skolen. I et forskningsprosjekt har kommunen vært med på å utvikle kunstige fiskerev av betong eller plastrør, hvor det har vokts opp ny tareskog og hvor de har klart å skape en biologisk oase. Det er håp om at dette vil redde kysttorskebestanden som er på rødlista. Nå etter tre år er tareskogen tilbake. Området er på størrelse med Vestfold fylke. Det er stor interesse for miljø i oljeselskapene, som bl.a. CO2 reduksjon og arktisk miljøsertifisering. Organisering av NORADAPT prosjektet er knyttet opp mot utarbeidelse av ROS analyser og rullering av kommuneplan. Til orientering har kommunen brukt vel så 100 mill kr på skredforebygging i løpet av sommeren. Kommunen ønsker at CICERO skal være mer synlige, gjennom bl.a. flere besøk. Skipstrafikk kommer til å eksplodere hvis isen fortsetter å smelte i dette tempoet. Kommunen vil gjerne ha både petroleum og naturreservater, og turister i forbindelse med sistnevnte. Høylandet kommune v/ Arne Johs. Kjøglum Høylandet kommune har etablert en arbeidsgruppe, men de har foreløpig ikke jobbet så mye konkret, en avventer klimascenariene. NVE har utarbeidet flomkart over vassdragene og kvikkleirekart. Kommunen har i den forbindelse laget ROS analyse. Når nedskalerte klimascenarier blir tilgjengelig skal ROS analysene spisses mot klimaendringene. Når det gjelder jordbruk vil kommunen i samarbeid bl. a med Namdal Forsøksring (dekker flere kommuner) se på hvordan lengre vekstsesong med kortere vintre kan utnyttes. Økologisk landbruk er her et område en vil ha fokus på. For skogbruk kan en se for seg at skoggrensa kan krabbe oppover, noe som gir større volum. For reindrift kan ising være et problem i forbindelse med vinterbeite for rein. Virkningene for friluftsliv, jakt og fiske bl. a laksefiske er også spørsmål en ønsker å få svar på. NORADAPT er prioritert, men kapasitet i kommunen er en utfordring. NORADAPT er prioritert, men kommunen har kapasitetsproblemer. 3

4 Stavanger kommune v/ Hugo Kind Stavanger kommuner har hatt klimatilpasning på dagsorden dette året med Framtidens Byer og NORADAPT. NORADAPT prosjektet er koblet til revidering av planprogram og kommunedelplan for miljø og klima. Det har vært mye arbeid med å få koblet klimatilpasningsdelen. Høringsutkast foreligger. Klima og miljøplan med sju temagrupper hvor alle skal ha klimatilpasning. Bestilling for hva som må utredes, for detaljkunnskap. Egen prosjektgruppe, BIS gruppen, som jobber med utredninger og scenarier som er lokaltilpasset. Opptatt av klimatilpasning: havnivå, ekstrembølger, og bygghøyde over havnivå. I det nye konserthuset ble bygghøyden hevet en meter ekstra over havnivå, og trukket lengre inn. Kommunen sparte i tillegg mill. Kommunen har stilt spørsmål om det som skjedde i Hatlestad terrasse i Bergen kunne skje i Stavanger. Landskapet er mye flatere i Stavanger enn i Bergen. Det har vært mye arbeid med GIS i forbindelse med beredskap og samfunnssikkerthet. De har utarbeidet en GIS modell for simulering av skred i samarbeid med NORKART og POWERSIM. Målet er å kunne kartlegge faren for jordskred, flom osv. Helningsgrad over 30 grader ses på som kritisk. De skal få inn en geolog for å vurdere den reelle faren. De ønsker å gå videre med simulering fordi dette er verdifull informasjon for å teste sårbarheten i forhold til vind, havnivåstigning, bølger osv. Dette gjelder både NORADAPT og Framtidens byer. Stavanger ønsker å stå i bresjen i samfunnsutviklingen. Det er et godt samarbeid med nabokommunene, og Stavanger ønsker en utvidelse. Ulike hendelser er aktuelle for Stavangerregionen. Disse implementeres lokalt. Informasjonsutveksling mellom kommunegrenser. Tidligere ble det ikke brukt så mye GIS i forbindelse med beredskap og samfunnssikkerhet, men de ser nå større muligheter med bedre GIS. De har en beta versjon i 3D hvor hele kommunen er kartlagt. Simuleringsmodulen er spesiell mht. risiko og sårbarhet. De ser på utsatte områder som for eksempel vann og avløp. Dette brukes i ROS arbeid. De er opptatt av at klimatilpasning også må dreie seg om å være forbredt på å håndtere klimahendelser, altså hendelser man ikke har kunnet forebygge gjennom tilpasningstiltak. Carlo foreslo å sammenligne klima ROSene i Bergen og Stavanger. Voss kommune v/ Gunnar Bergo Voss kommune har organisert en lokal prosjektgruppe med jord og skogbruksjefene, representant for beredskapsavdelingen i kommunen, representanter for landbruksorganisasjonene og representant for forsøksringen. Ønsker å fokusere på landbruk og hvordan klimaendringer påvirker landbruket, både i forhold til muligheter og utfordringer som følge av klimaendringer. Ønsker en større andel økologisk jordbruk, da det kan være fordeler med dette i forhold til klimatilpasning. 4

5 Voss har også en betydelig vinterturismenæring, men næringen ønsket ikke å delta i prosjektet. De venter på klimascenarier for å komme skikkelig i gang med sårbarhetskartlegging. Kobler dette mot kommuneplanen. Har i samarbeid med VF laget et utkast til en disposisjon for en sårbarhetsrapport. Innspill fra Carlo: Fra forskernes ståsted interessant å studere de som ikke ønsker å forholde seg til klimatilpasning. Innspill fra Rolf Petter: Hva gjør vi med det sivile samfunn klimatilpasning og den private sfære: Hva betyr dette for meg? Carlo: skolen ofte en god inngang. Må konverteres til læreplan lokalt. Dette er enklere enn kampanjen Grønne familier. Rolf Petter fortalte at de har et samarbeid om infoarbeid med Framtidens byer. 3) Gjennomgang av klimascenariene og spørsmål om bruk av disse ved Hans Olav Hygen Met.no Hans Olav presenterte nye resultater fra met.no:: nedskalerte klimascenarier for den såkalte mellomperioden og nedskalerte klimascenarier i en oppløsning på 1 x 1 km. NORADAPTs prosjektkommuner vil få denne typen nedskalerte klimascenarier. 4) Samfunnsscenarier med Tor Selstad. Tor presenterte sin metode for utvikling av samfunnscenarier. Han ønsker å besøke alle kommunene i prosjektet. Kommer ikke i gang med lokal del av dette arbeidet før i mars april Innspill fra Carlo: Det bør være de samme folkene i kommunene som bidrar til samfunnscenarier og som jobber med klimascenariene. Det er lenge å vente på samfunnscenariene fra Tor. Kan vi ikke gi kommunene det vi har nå på samfunnscenario. VF har laget et ekstrakt av et tidligere arbeid på samfinnscenarie som Tor har utarbeidet for et tidligere prosjekt (KS Naturskade Norge i 100 år). Sluttrapport forankret i KS systemet. Det er mye man kan begynne å jobbe med. For eksempel klimaendringenes betydning for skogsdrift. Framtidens byer skal ha en handlingsplan ved årsskiftet. Ønsker fremdriftsplan for NORADAPT, med bl.a. en beskrivelse av når kommunene skal gjøre hva. 5) Diskusjon av kommunenes erfaringer lokalt for arbeidet med klimasårbarhet og tilpasning. Hva slags rolle skal CICERO og VF ha i dette arbeidet? I forbindelse med videreformidling av informasjon, er det viktig å være tydelig og klar. Hva trenger man for å komme videre? Hvem trenger hva? Kommunene er forskjellige, og de har ulike behov for informasjon fra VF/CICERO. Viktig å få rapportene fra kommunene. 5

6 Hva er målet? Klimaplaner/energiplaner? Hva skal kommunene produsere? Det overordnede målet er å kartlegge sårbarheten for klimaendringer, for så å finne tilpasningsstrategier. Når det gjelder produksjon, må kommunene bestemme litt selv siden det er så stor forskjell. Dokumentasjon vedr. sårbarhet og tilpasningsstrategier (hvordan de har tenkt å gjøre noe med det). Det må være styrende å se et nytteaspekt i det. Dette må videre materialisere seg i et dokument, hvis ikke har ikke prosjektet vært vellykket. Det satses stort på Framtidens byer, og NORADAPT som en del av dette. Kommunene må se mulighetene. Lov om beredskapsplikt tvinger alle kommuner må være på plass fremover. Hvordan skal tilpasning gjøres i praksis? Tilpasning til hva? Hvilken type dokumentasjon skal produseres? Prosjektet trenger tilbakemelding fra kommunene om hva slags type dokument sårbarhetsanalysen skal munne ut i. Informasjon skal ut på nettet. TILTAK: Forskerne utarbeider en detaljert fremdriftsplan som beskriver gangen i utvikling av samfunnscenarier, lokale klimasårbarhetsanalyser og klimatilpasningsstrategier. 6