Referat fra NORADAPT samling, Hembre gård, desember 2010.
|
|
- Ole-Martin Jensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Referat fra NORADAPT samling, Hembre gård, desember Dag 1. Tema: samfunnscenarier og gruppeintervju Velkommen og status i prosjektet Grete ønsket velkommen. Fokus i prosjektet nå er å avslute datainnsamling og å publisere. Halvor gjennomgikk statusrapporteringen som ble gjennomført i april (med en slenger i september): Klimaprojeksjoner: Alle har mottatt disse i løpet av 2009, og de er på en eller annen måte vurdert i 7 av 8 kommuner. F. eks Bergen har valgt å ikke bruke disse, da de har egne prosjekt. To kommuner oppgir at de ikke har fått vurdert det i noen særlig grad (Nesseby og Flora). Samfunnscenarier: Blitt levert gjennom hele 2010, kun proaktive kommuner fikk dette i Brukt i fire kommuner, to kommuner synes det var vanskelig å bruke disse, og to kommuner har ikke fått sett på de enda.. De fleste som har hatt Tor på besøk oppgir at denne seansen var nyttig og lærerik. Administrativ behandling av sårbarhetsanalyser (eller konsekvensutredninger, skred og flomrapporter hvor også fremtidig klima er vurdert) Kun i to kommuner. Utvikler tilpasningsstrategier (inkluderer reaktiv tilpasning): Samtlige Vil ha en dokumentasjon på sårbarhetsanalyser og /eller tilpasningstrategier ila 2010? Skal vær på plass i 7 kommuner, Flora usikker på hvordan de skal avslutte prosjektet (ny person overtatt ansvaret i november i år). Erfaringer med å bruke samfunnsscenarier i klimasårbarhetsanalyser i Fredrikstad (ved Rolf Petter Heidenstrøm) Se vedlagt presentasjon. Prosessen med samfunnscenariene bidrar til å styrke kompetansereservoaret i kommunen, involverer personer fra flere avdelinger. Bidrar til økt opplevd relevans i ulike avdelinger, også de som har kontakt med eksterne aktører. Innebærer anerkjennelsen av at det er ulike typer rasjonalitet i ulike deler av samfunnet: vitenskaplig, økonomisk og kommunikativ. Også ref. til Norsk Monitors inndeling i verdisyn i den norske befolkningen. Utviklingen av scenariene krevde at det ble etablert et klima for: valg av fokusområder og tema, valg og forståelse av empiri, og erfaringsrefleksjoner om fremtiden. Ser i etterkant at en skulle hatt bedre tilrettelagte diskusjoner. Burde ha laget korte synteser (sammendrag) av klimaprojeksjonene og identifisert berøringspunkter mellom disse og samfunnscenariene eks i en matrise. 1
2 Kommentarer Carlo: Prosjektet hadde ikke ressurser til å jobbe tett nok i kommunene til å bistå i denne prosessen. Per: Vi sendte ut kilovis med stoff, Tor kunne ikke ha mulighet til å komme igjennom alt, samtidig som vi i kommunene kanskje ikke var flinke nok til å sortere ut det som det var viktig at han kjente til hva er det som er det viktige? Soil peak and peak oil er viktig, men blir veldig generelt. Rolf Petter: Vi tar også en del av skylda for at ikke bakgrunnsstoffet ble tilrettelagt godt nok, men en kan ikke spørre arealplanleggeren som er midt i arbeidet med å rullere kommuneplanen om å finne frem en hel del stoff som han ikke ser helt nytten av (i eget arbeid?) Og det andre er om det ble lagt frem på en måte som er lokalt relevant, dette ble også litt for dårlig. Og det siste: Hva tror vi om fremtiden? Dette er en diskusjon de fleste i kommunen kan delta i, men der ble vi alt for passive. Vi hørte på Tor og syntes det var veldig interessant, men ble alt for lite med på diskusjonen. Rolf Petter: Tors scenarier identifiserte en del utviklingstrekk som er viktige: Utvikling av en sterk nedre Glomma region, konkurranse om innbyggere. Carlo: To veier videre å jobbe med samfunnsdimensjonen i klimatilpasning: Hvilke andre faktorer enn de tilgjengelige fremskrivninger fra SSB tar kommunen med i den langsiktige kommuneplanleggingen? Så sette seg ned å tenkte rundt disse i et klimaperspektiv, ikke tenke nytt, men tenke. Den andre veien er å ytterligere spesialisere seg lage egne planer helt rettet inn mot klimapunkter. Videre kan klimaendringene gjøre andre samfunnsfaktorer aktuelle og viktige. Så jeg tror ikke finnes noen fasit. Torstein: Vi involverte folk med ulike kompetanse fra planavdelingen. Vi var kanskje litt optimistiske og trodde vi skulle finne den gode metoden nå. Men ingen får jo til å planlegge godt for fremtiden nye veier er for små alt når de åpnes, Gardermoen var for liten når den ble bygget. Men Oslos kloakk er fremdeles stor nok, som ble bygget for 150 år siden. Det er viktig å se på hva det er som gjør at noen lykkes med langtidsplanlegging. Vi har forsøkt å lage egne scenarier Stavanger bilder, som Tor også brukte noe av. Men klin umulig å få politikerne med på å se frem til Så det blir alt for ambisiøst å gå lengre enn dette. Rolf Petter: Men når vi går i byen ser vi bygninger som er 100 år gamle det viktige er å ha en god nok faglig diskusjon for å avgjøre helt spesifikt hvilke ting det er riktig å ha et 100 årsperspektiv på. Tror det er snakk om faser klimaendringene er fremdeles et nytt fenomen for norske kommuner, en må tørre å hoppe i det. En gjør som en bestandig har gjort med kommuneplanen de må tørre å ta med det nye fenomenet klimaendringer og så lage nye prosesser som supplerer de eksisterende. Torstein: men hva om det vi gjør er nå er feil? Hva om en gjør ting helt annerledes i fremtiden? Eks overvann i rør eller på overflaten. Grete: Ytterpunktene mellom det tekniske og verden for øvrig et samfunnscenarie må jo prøve å favne begge. Fikk dere noe gehør for høyre siden (verden?) hvordan fremtiden i resten av verden påvirker Fredrikstad? 2
3 Rolf Petter: Ja, vi forsøkte hva kan endringer i resten av verden bety for Fredrikstad. F. eks klimaflyktninger. Eller betale for å kompensere for havnivåstigning andre steder i verden. Disse pengene kunne også vært brukt i Norge. Det er klart at opplevd eierskap til temaene blir svakere og svakere jo lenger ut på høyre siden (verden) man går. Gruppeintervju: Fokus på håndtering av usikkerhet og bruk av samfunnsscenarioer. Ledet av Carlo (Transkriberes fra lydopptak) Tema 1: Hvordan kan kommunene kombinere kunnskap om mulige framtidige klimaendringer og samfunnsendringer? Er det i det hele tatt en fruktbar ide å kombinere analyser av klimaendringer og samfunnsendringer for å få fram den samlede sårbarheten for klimaendringer? Hvilke eventuelle nye innsikter kan man få av å kombinere klima og samfunnsendringer i forhold til en tilnærming der man bare analyserer ensidige virkninger av klimaendringer? Er det ulike måter og grader av det å kombinere analyser av klima og samfunnsendringer som kan være aktuelle; evt under hvilke forhold og til hvilke ulike formål? Tema 2: Hvordan kan kommunene forholde seg til spørsmålet om usikkerhet? Opplever du at spørsmålet om usikkerhet er annerledes på klimatilpasningsområdet enn andre politikkområder i kommunen? Evt hva består forskjellen i, og hvilke konsekvenser har det for det praktiske arbeidet med klimatilpasning? Evt er det forskjeller i synspunkter på dette spørsmålet mellom ulike deler av kommuneorganisasjonen? Hvordan mener du usikkerhetsspørsmålet bør håndteres i det lokale klimatilpasningsarbeidet? Tema 3: Hvordan bør kommunene innrette en strategi for klimatilpasning? Hvor hører klimatilpasning hjemme i den kommunale politikken? Integrert i alle sektorer? Egen sektor? Lagt til beredskap? Lagt til miljø? Lagt til Lagt til arealplanlegging? Koblet til utslippsdelen av klimapolitikken? Lagt til og energipolitikken? Lagt til arealplanlegging? Annet? Hva er kjerneoppgavene for kommune Norge i klimatilpasningsarbeidet? Hva er realistiske forventninger når det gjelder virkninger av å iverksette en kommunal tilpasningsstrategi (gitt dagens situasjon at de må basere seg på egne ressurser)? Tema 4: Hva er hindringer og betingelser for å utvikle en slik strategi? Hva er de viktigste hindringene for at kommunene skal følge opp forventningene lokalt og nasjonalt når det gjelder klimatilpasning? Mangel på kompetanse (folkevalgt, administrasjon, type)? Mangel på administrativ kapasitet (på hvilke områder)? Mangel på penger? Manglende politisk prioritering? 3
4 Manglende lokal interesse? Manglende statlige retningslinjer? Annet? Dag 2: Konklusjoner og anbefalinger fra NOU klimatilpassing ved utvalgsmedlem Grete Hovelsrud Diskusjon rundt erfaringene med fremtidens byer programmet mens vi venter på løsning på tekniske problemer. Delte meninger om resultatene av programmet. Torstein savnet flere felles prosjekter, han synes det er lite substans og mye prat. Rolf Petter og Per på sin side poengterte at det var lite penger i programmet og at forventningene måtte være der etter. Fungerer bra som et nettverk. Grete presenterte NOU klimatilpasnings hovedrapport. Se vedlagt presentasjon. Diskusjon H: Hva kunne dere ønsket at var annerledes i NOU ens anbefaler utifra ståstedet til deres kommuner? Per: Kun krav til kommunene og øremerking sier lite om krav til andre myndigheter. Minner om den nye beredskapsloven som også lemper det meste av ansvaret på kommunene. Spm om dette blir Stortingsmelding. Vil trolig ikke bli en egen melding, men forslagene kan innarbeides i forskjellige lover og forskrifter allikevel. Presentasjon av noen viktige perspektiver på debatten om klimatilpasning refleksjoner med bakgrunn i NOU klimatilpasning og NORADAPT, ved Carlo Aall Presentasjon av noen perspektiver på den videre debatten om klimatilpasning, med utgangspunkt i det som står i NOU klimatilpasning og erfaringer i NORADAPT fra arbeidet med klimatilpasning. Se vedlagte presentasjon Flere av kommunene pekte på at spørsmålet om lokale konsekvenser av klimaendringer i andre land kanskje på sikt vil føre med seg de mest alvorlige utfordringene, og at disse problemstillingene bør få større fokus framover. 4
5 Presentasjoner av klimatilpasningsarbeidet i kommunene: Stavanger og Høylandet Se vedlagte presentasjoner. Stavanger, ved Torstein Nilsen og Hugo Kind Torstein gjennomgikk status for klimatilpasningsarbeidet i Stavanger kommune og plan for arbeidet i Hugo gikk igjennom KlimaGIS prosjektet og KlimaROS prosjektet. KlimaGIS er oppe å gå og kan tas i bruk som verktøy. KlimaROSrapporten er lovet ferdigstilt til jul fra prosjektleder Jørn Vatn. Høylandet, ved Arne Johs. Kjøglum I Høylandet har de gjennomført en sårbarhetsvurdering av utvalgte tema: Naturskade, Infrastruktur, og bygninger, skogbruk, jordbruk, reindrift og friluftsliv/naturbruk. Det ble satt ned grupper for hvert tema. Klimaprojeksjonene ble bearbeidet for å gjøre de lettere å bruke i dette arbeidet. Middelverdiene ble brukt, men ekstremverdiene ble også tatt hensyn til. Det ble vurdert for hvert tema om projiserte klimaendringer ville kunne gi uønskede konsekvenser og på bakgrunn av dette ble tiltak vurdert og anbefalt. Nye planer og utviklingstiltak i kommunen skal gjennomgås for å sikre at de er tilpasset fremtidens klima. For konkrete sårbarhetsvurdering og tilpasningstiltak se eget notat Oppsummering ved Trude Rauken Sammenlignet med inntrykket fra samlingen i 2009 i Bergen virker det nå som klimatilpasning har fått større oppmerksomhet i de forskjellige kommunene og at det er blitt større oppmerksomhet rundt hva som er viktig å ta hensyn til lokalt. Det er også nå generelt flere konkrete tiltak. Det er en økende utålmodighet overfor staten staten lar kommunene gjøre jobben. 5
6 Utkast fremdriftsplan NORADAPT 2011 Hva Ansvarlig Frist tidsrom Siste datainnsamlingsrunde: Hvordan har klimatilpasning blitt innarbeidet i kommunens planer og arbeidsrutiner? Besøk i kommuner hvor vi har hull i kunnskapsgrunnlaget Avsluttende konferanse/seminar i Oslo, evt i samarbeid med Framtidens byer Fagbok om klimatilpasning på norsk (gitt at det er mulig å få støtte til slik utgivelse) 1) Datainnsamling Skriftlig tilbakemelding fra kommunen om og evt når slike dokumenter vil foreligge. Ferdig dokument oversendes når de foreligger. Forskerne vurderer behov for oppfølgende telefonsamtale Desember 2010 (tilbakemelding om og når kommunalt vedtatte strategier og/eller planer for klimatilpasning vil komme. 2011: Oversending av dokumentene når det er vedtatt. Forskere 1 kv ) Samlinger CICERO og VF 3. Kvartal ) Publikasjoner Forskere, samarbeid med kommunene Manus forventes ferdig til avslutningskonfera nsen i 3. kvartal 2011 Vitenskaplige artikler Forskere Fortløpende (førest ventes ferdig ila 2011) 6
7 Deltagerliste Per Vikse, Bergen kommune Gunnar Frøland, Flora kommune (kun dag 1) Torstein Nilsen, Stavanger Kommune Hugo Kind, Stavanger Kommune Rolf Petter Heidenstrøm, Fredrikstad kommune Arne Johannes Kjøglum, Høylandet kommune Ingrid Sælensminde, Vestlandsforskning Eli Heiberg, Vestlandsforskning Idun A. Husabø, Vestlandsforskning Carlo Aall, Vestlandsforskning Frida Ekström, Vestlandsforsking Trude Rauken, CICERO Halvor Dannevig, CICERO Grete Hovelsrud, CICERO Bob van Oort, CICERO 7
Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene
Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene Ingrid Sælensminde, forskar Vestlandsforsking Dette skal jeg snakke om: 1. Kommunenes ansvar når det gjelder klimatilpasning
DetaljerKommuner planlegger for klimaendringer Orientering om NORADAPT-prosjektet
Kommuner planlegger for klimaendringer Orientering om NORADAPT-prosjektet Grete K. Hovelsrud og Halvor Dannevig, CICERO NORKLIMA brukerkonferanse, NFR, 05. mai 2010 Dagens foredrag Kort presentasjon av
DetaljerFor å gjøre opp status i forhold til prosjektet og danne et rammeverk for møtet startet dagen med presentasjoner fra forskerne.
NORADAPT Prosjektmøte Bergen, 21. 22. Oktober, 2009 Dag 1 Forskerpresentasjoner For å gjøre opp status i forhold til prosjektet og danne et rammeverk for møtet startet dagen med presentasjoner fra forskerne.
DetaljerAnalysedugnadsprosjektet Erfaringer med klimasårbarhetsanalyse i fase 1
Analysedugnadsprosjektet Erfaringer med klimasårbarhetsanalyse i fase 1 2. Kommunesamling Skei 20.03.12 Eli Heiberg Vestlandsforsking Agenda for møtet 10:00 VF orienterer om erfaringer med klimaanalysa
DetaljerNoen viktige perspektiver på debatten om klimatilpasning refleksjoner med bakgrunn i NOU klimatilpasning og NORADAPT
Noen viktige perspektiver på debatten om klimatilpasning refleksjoner med bakgrunn i NOU klimatilpasning og NORADAPT Presentasjon på NORADAPT seminar Hembre gård, Trondheim 29-30. november 2010 Carlo Aall
DetaljerReferat NORADAPT prosjektseminar i Forskningsparken Oslo 14.10 2008
Referat NORADAPT prosjektseminar i Forskningsparken Oslo 14.10 2008 1)Innledning og presentasjonsrunde Tilstede Hugo Kind (Stavanger kommune), Per Vikse (Bergen kommune), Tom Eirik Ness (Hammerfest kommune),
DetaljerHvordan bruke samfunns-scenarier i arbeidet med tilpasning til klimaendringer?
NORAdapt prosjektet Hvordan bruke samfunns-scenarier i arbeidet med tilpasning til klimaendringer? Eli Heiberg, Vestlandsforsking Fremtidens byer Bergen 26 jan. 2010 Hvorfor samfunnsscenarier? 1. Effektene
DetaljerKommunenes utfordringer: klimaendringene eller klimapolitikken?
Kommunenes utfordringer: klimaendringene eller klimapolitikken? Grete K. Hovelsrud, Seniorforsker CICERO På vegne av hele forskerteamet NORKLIMA - forskerkonferanse Bergen 19-20. oktober 2009 Community
Detaljer1. Visualisering av klimaendringer. 2. Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer. 3. Regionale nettverk. 4. Klimaprojeksjoner
www.framtidensbyer.no Samarbeidsområder klimatilpasning 1. Visualisering av klimaendringer 2. Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer 3. Regionale nettverk 4. Klimaprojeksjoner 5. Statlige føringer
Detaljerwww.vestforsk.no Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge?
Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge? Innlegg på konferansen SAMFUNNSSIKKERHET OG NYE TRUSSELBILDER Nasjonal konferanse Universitetet i Stavanger 03. Januar 2011
DetaljerKonsekvenser av klimaendringer, tilpasning og sårbarhet i Norge
Konsekvenser av klimaendringer, tilpasning og sårbarhet i Norge CICERO A. Aaheim (red.) H. Dannevig, T. Ericsson, B. van Oort, L. Innbjør, T. Rauken ECON Pöyry H. Vennemo, H. Johansen, M. Tofteng Vestlandsforsking
DetaljerVeiledere og prosjekter
Veiledere og prosjekter Nettverkssamling Sandnes 16.April 2013 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Veiledere Veileder nettportalen De viktigste veilederne Kunnskapsgrunnlaget Klimaendringer
DetaljerKonklusjoner fra sluttrapporten
Konklusjoner fra sluttrapporten P rosjektgruppen sammenstiller til slutt resultatene fra rapporten. De tre forholdene klimasårbarhet, klimatilpasning og hindringer for klimatilpasninsgsarbeidet blir oppsummert
Detaljerwww.vestforsk.no Presentasjon av Analysedugnadsprosjektet
Presentasjon av Analysedugnadsprosjektet Oppstartsmøte i prosjektet Analysedugndad for klimatilpasning i Sogn og Fjordane Skei Hotel, Skei i Jølster Torsdag 24 November kl 10:00-15:00 Carlo Aall Program
Detaljer1. Visualisering av klimaendringer. 2. Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer. 3. Regionale nettverk. 4. Klimaprojeksjoner
. Samarbeidsområdene www.framtidensbyer.no Samarbeidsområder klimatilpasning 1. Visualisering av klimaendringer 2. Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer 3. Regionale nettverk 4. Klimaprojeksjoner
DetaljerKlimatilpasning i Framtidens byer
Klimatilpasning i Framtidens byer Dagsorden, mål og strategi. Tilbakemelding fra byene før møte om forventninger til nettverket og samarbeidsområdene Gry Backe Fagkoordinator i Framtidens byer gry.backe@dsb.no
DetaljerInnføring i en metode for analyse av den lokale klimasårbarheten
Innføring i en metode for analyse av den lokale klimasårbarheten Oppstartsmøte i prosjektet Analysedugndad for klimatilpasning i Sogn og Fjordane Skei Hotel, Skei i Jølster Torsdag 24 November kl 10:00-15:00
DetaljerHavstigning, vått og vilt - hva gjør vi?
Havstigning, vått og vilt - hva gjør vi? Eli Heiberg, Vestlandsforsking BYUTVIKLINGSKONFERANSEN 2008 Fremtidsbyen Bergen 28. november i Grieghallen Disposisjon Innledning om arbeidet med klimatilpassing
DetaljerTilpasning til klimaendringer
Tilpasning til klimaendringer Framtidens byer 21.august 2008 Seniorrådgiver Cathrine Andersen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaet er
DetaljerROS og håndtering av klimarisiko
ROS og håndtering av klimarisiko Tromsø 23. november 2012 Gry Backe, seniorrådgiver Klimatilpasningssekretariatet KLIMATILPASNING og ROS (kommer ) En ROS-analyse skal ikke gjennomføres alene for å ta hensyn
DetaljerKlimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere riktige tiltak?
Klimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere riktige tiltak? Presentasjon på seminaret Tilpasning til nye værforhold - klimatilpasninger
DetaljerVerktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning
Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
DetaljerPresentasjon av innholdet i arbeidsboka
Presentasjon av innholdet i arbeidsboka Oppstartsmøte i prosjektet Analysedugndad for klimatilpasning i Sogn og Fjordane Skei Hotel, Skei i Jølster Torsdag 24 November kl 10:00-15:00 Eli Heiberg Innholdet
DetaljerHvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning?
Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning? Presentasjon på samling II i Analysedugnadsprosjektet Skei, 20.03.2012 Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking Disposisjon 1. Tilpassing til kva? 2. Hovudstrategiar
DetaljerRefleksjoner og erfaring fra kommuneprosjekter og bruk av forsikringsskadedata i kommuner. Hva trenger vi nå?
Refleksjoner og erfaring fra kommuneprosjekter og bruk av forsikringsskade i kommuner. Hva trenger vi nå? Presentasjon under workshopen «Hvordan møter Norge nye krav til rapportering innenfor klimatilpasning?
DetaljerForsikringsbransjens skadedata
Klimaseminar 22.5.2013 Forsikringsbransjens skadedata Innspill Stavanger kommune Klimaprosjekter Tid 2006-2008 2007 2011 2008 2014 2009 2011 2009 2011 2011 2011/12 2012 2012 2014 2012-2012- 2012- Prosjekt
Detaljer«Hvordan jobber kommunene med klimatilpasning?»
«Hvordan jobber kommunene med klimatilpasning?» Klimatilpasning og kommunenes rolle, Helene Amundsen Hvor godt er norske kommuner rustet til å håndtere følgene av klimaendringer? Marit Klemetsen CIENS
DetaljerKlimaendringer og kritisk infrastruktur.
Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim
DetaljerRobuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB
Robuste byer i fremtidens klima Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om DSB Hva er utfordringene? Hvordan kartlegge og ta hensyn
DetaljerStrategimøte i nettverket klimatilpasning i Framtidens byer
Strategimøte i nettverket klimatilpasning i Framtidens byer 5.februar 2013 på Park Inn Oslo Airport. Referat fra møte Hensikten med møte var å legge en felles strategi for det videre arbeidet med klimatilpasning
DetaljerKlimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582
Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt
DetaljerKlimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen
Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer Cathrine Andersen Aller først: Samfunnssikkerhet enkelt forklart Oversikt over risiko og sårbarhet Unngå ny risiko og sårbarhet
DetaljerKlimatilpasning i arealplanlegging. Videreutdanningstilbud ved HSF. Klimatilpassing i arealplanlegging
Klimatilpasning i arealplanlegging Videreutdanningstilbud ved HSF Klimatilpassing i arealplanlegging Eli Heiberg Møte med Statens naturskadefond 16 sept. 2015 Klimatilpasning i arealplanlegging 10 studiepoeng
DetaljerHvordan klimautfordringene påvirker behovet for investeringer i infrastruktur
Hvordan klimautfordringene påvirker behovet for investeringer i infrastruktur Innlegg på lunchseminaret Sparer vi oss til samferdselskrise arrangert av KS Thon Hotel Vika atrium, Oslo 1. juni Carlo Aall
Detaljer: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir.
FNs klimapanel : FNs klimapanel konkluderte i sin fjerde hovedrapport at menneskeskapte klimagassutslipp er hovedårsaken til den globale oppvarmingen de siste 50 år : Den globale gjennomsnittstemperaturen
DetaljerHvordan kan reiselivet tilpasse seg et endret klima? Ida Marie Gildestad Sogndal
Hvordan kan reiselivet tilpasse seg et endret klima? Ida Marie Gildestad Sogndal 21.02.2018 Hva vet vi om reiseliv og klimaendringer? www.vestforsk.no Klimaendringer ventes å gjøre Norge til
DetaljerINNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET FREMTIDENS KLIMA (AREALKLIM) C l A ll Carlo Aall Vestlandsforsking
INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET AREALPLANLEGGING OG BEREDSKAP FOR FREMTIDENS KLIMA (AREALKLIM) C l A ll Carlo Aall Vestlandsforsking Overordna tematikk Klimaendringer Klima Endringsprosesser
DetaljerSamspel mellom klima- og samfunnsendringar
Samspel mellom klima- og samfunnsendringar Presentasjon på seminar om klimasårbarheit og klimatilpassing Florø samfunnshus, mandag 8. juni Arrangert av Klimatilpassingsutvalet Carlo Aall Forskingsleiar
DetaljerKlimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid.
Klimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Møte i Kristiansand 18. juni 2010 Samarbeid om klimatilpasning,
DetaljerAdaptCRVA Risiko, klima og infrastruktur
1 AdaptCRVA Risiko, klima og infrastruktur Kristina Heilemann, Linmei Ni Aboutpixel.de, Sven Brentrup SAMRISK Årskonferanse 2010 14.-15 oktober 2010, Universitet Stavanger SINTEF Byggforsk 1 2 Innhold
DetaljerStatusrapport for NORADAPT prosjektet oktober 2008
Statusrapport for NORADAPT prosjektet oktober 2008 Innhold Innledning... 2 Om NORADAPT prosjektet... 2 Aktiviteter frem til nå... 2 Videre fremdrift... 2 Stavanger kommune... 3 Voss kommune... 4 Flora
DetaljerHvorfor klimatilpasning?
Hvorfor klimatilpasning? : Viktigste tilpasning til klimaendringer er utslippsreduksjoner : MEN, klimaendringene er i gang og berører alle : Samfunnet må tilpasse seg både gradvise endringer og ekstreme
DetaljerFylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016
Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016 Kjære alle sammen! Presenter deg. Jeg er glad for å være her i dag, og
DetaljerNorsk senter for berekraftig klimatilpassing (NORADAPT)
Norsk senter for berekraftig klimatilpassing (NORADAPT) Orientering om Noradapt Landbrukskonferanse Klimaklokt vestlandslandbruk arrangert av Fylkesmannen i Vestland og fylkeskommunene i Hordaland og Sogn
DetaljerKlimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring
Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der
DetaljerPlanlegge for klimaendringer
Planlegge for klimaendringer Arealplansamling Finnmark 23.oktober 2013 Guro Andersen DSB Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Mål med klimatilpasningsarbeidet Hensynet til et endret klima må
DetaljerEn nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer. Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB
En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB Hvorfor klimatilpasning? : Viktigste tilpasning til klimaendringer er utslippsreduksjoner :
DetaljerCarlo Aall Senterleder ved Vestlandsforsking (Sogndal) Torunn Hønsi
Samarbeid mellom forvaltning og forskning Nettinnlegg under Høyringsseminar om regional plan for klimatilpasning i Stavanger Arrangert av Rogaland fylkeskommune 5.2.2019 Carlo Aall Senterleder ved Vestlandsforsking
DetaljerDato: 18. februar 2011
Dato: 18. februar 2011 Byrådssak 1089/11 Byrådet Høring: NOU 2010:10. Tilpassing til eit klima i endring. PEVI SARK-03-201001740-252 Hva saken gjelder: Miljøverndepartementet har sendt NOU 2010 "Tilpassing
DetaljerPlankonferanse Planstrategier viktigste grep i pbl? Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen, planavdelingen, MD
Plankonferanse 11.-12.11.2010 Planstrategier viktigste grep i pbl? Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen, planavdelingen, MD Pbl-konferanse 11.-12.11.2010 Strategi Framgangsmåte for å nå et mål Kommer
DetaljerKartlegging av arbeidet med havnivåstigning i Framtidens byer
Kartlegging av arbeidet med havnivåstigning i Framtidens byer Oppsummering av undersøkelse gjennomført i desember 2009 Gry Backe fagkoordinator Hensikt Hvordan forholder byene seg til havnivåstigning og
DetaljerAnsvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet. Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR)
Ansvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) Utgangspunkt Ansvar og virkemidler ved tilpasning til klimaendringer..ciens-rapport
DetaljerHvordan kan forsikringsdata hjelpe kommunene til å forebygge vann- og naturskade?
Hvordan kan forsikringsdata hjelpe kommunene til å forebygge vann- og naturskade? Hege Hodnesdal, Finans Norge Byggesaksdagene 7. november 2017 Direktoratet for byggkvalitet Agenda 1. Hvorfor er forsikring
DetaljerKlimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur
Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaanalyse: Kunnskap og usikkerheter om fremtidige klimaendringer i Norge Disposisjon 1. Introduksjon: Klimaanalyse innen et
DetaljerNOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning
NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal
DetaljerHVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene?
HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene? Videopresentasjon (fra Oslo) på seminaret «KLIMASCENARIO 2100 BLIR VI BERØRT AV KLIMAENDRINGER I NORD? HVA
DetaljerKlimatilpasning i plan
Klimatilpasning i plan Innhold Klimaprofil Buskerud ROS-analyse i plan Hvordan møte klimautfordringene Overvann Rettsavgjørelser Kommunens plikt Krav til sikkerhet Tildelingsbrev 2018 Flom i Kongsberg,
DetaljerPlanlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging
Planlegging Grunnlag for politisk styring Samtidig planlegging Unikt at alle kommuner og alle fylkeskommuner skal utarbeide planstrategier samtidig i 2016 Kommunestyrene og fylkestingene skal stake ut
Detaljer«Hvordan kartlegge skolenes behov for kompetanseutvikling et eksempel fra Drammens-regionen» Drammensregionen = Svelvik, Nedre Eiker, Lier og Drammen
«Hvordan kartlegge skolenes behov for kompetanseutvikling et eksempel fra Drammens-regionen» Drammensregionen = Svelvik, Nedre Eiker, Lier og Drammen Kortspor: Fagfornyelsen Overordnet del og tverrfalige
DetaljerNaturfare nå og i fremtiden Klimatilpasning
Naturfare nå og i fremtiden Klimatilpasning Foto Norfilm Klimaendringer i Norge Premisser for klimatilpasningsarbeidet Klima i Norge 2100 v/ met.no, Bjerknessenteret, Nansensenteret, Havforskningsinstituttet,
DetaljerGJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER
GJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER RAPPORTEN ER UTARBEIDET AV RAMBØLL PÅ VEGNE AV DSB RAPPORTEN GIR EN: Gjennomgang av status i kommuneplaner ikke en helhetlig
DetaljerKommunens arbeid med usikkerhet
Kommunens arbeid med usikkerhet Luft Lokal luftforurensing er mer enn klimagassutslipp - støv, NOx - topografi (høye fjell og dype daler...) - vær (normalt gunstig...) - infrastruktur ( all trafikk må
DetaljerSamfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging
Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Planseminar Vestfold Guro Andersen 3. Desember 2015 DSB og klimatilpasning Kort om DSB Klimatilpasning og samfunnssikkerhet Ny bebyggelse Eksisterende
DetaljerKlimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Presentasjon av delrapport 1: Oppsummering av kunnskapsstatus
Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Presentasjon av delrapport 1: Oppsummering av kunnskapsstatus Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Om delrapport 1 3. Resultater 4. Hovedkonklusjoner
DetaljerKommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet
Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet Fremdriftsplan: Ikrafttredelse 01.01.11 Høringsfrist 01.11.10 Sendes på høring 01.08.10, (tre måneder) Forslag sendes JD 01.06.10 Arbeidsgruppen jobber med
DetaljerNorsk Vann årskonferanse 2013
Norsk Vann årskonferanse 2013 Klimatilpasningsarbeidet i kommunene m/eksempler fra Bergen Fagdirektør Magnar Sekse Bergen kommune Norsk Vann 020913 MSekse 1 Tilpasning til klimaendringer Definisjon: "Den
DetaljerKommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan
Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Planstrategi Kommuneplanen Arealdelen Samfunnsdelen Av Tore Rolf Lund, Møte AP 11.januar 2012 Kommunal planlegging Omfatter Kommunal planstrategi
Detaljeruoversiktlig infrastruktur
Klimatilpassing konsekvenser ved uoversiktlig infrastruktur Innlegg på Partnerseminar for Norges vassdrags- og energidirektorat Samfunnsberedskap i et forvaltningsperspektiv Norges vassdrags- og energidirektorat,
DetaljerStatlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene
Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse
DetaljerMiljøfylket Nordland i et endret klima
Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner 02.09..2009 1 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever
DetaljerPresentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015
Funn fra et nylig avsluttet prosjekt for KS og NIFS om utvikling av en metode for sammenligning av kostnader med forebygging og gjenoppretting av skader fra ekstremværhendelser Presentasjon i et møte med
Detaljer:Om den nasjonale satsingen på klimatilpasning. :Norges tilpasning til et endret klima kapasitet og utfordringer. : Webportalen klimatilpasning.
Klimatilpasning i Norge og www.klimatilpasning.no Workshop om centrala myndigheters samarbete om klimatanpassning. Stockholm, 10.November 2009 Guro Andersen Informasjonsrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet
DetaljerKlimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB
Klimautfordringer Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Seminar: Vått og vilt? Klimatilpasning Strømsø som eksempel, 28. mars 2011 Noen klimaendringer og effekter : Temperaturen
DetaljerTilpasning til klimaendringer i kommunene
Tilpasning til klimaendringer i kommunene Framtidens byer verksted klimatilpasning Hege Westskog, Senter for Klimaforskning T-banen i Oslo oktober 2000 Vårt arbeid Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen
DetaljerFysisk klimarisiko: Arbeid med klimasårbarhet og med havstigning i Trøndelag
Fysisk klimarisiko: Arbeid med klimasårbarhet og med havstigning i Trøndelag Stein-Arne Andreassen fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Nettverk klimatilpasning Trøndelag 17.09.2019
DetaljerStatlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene
1 Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene Innspill fra Vestlandsforsking og CICERO 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging
DetaljerWorkshop om erfaringer og mulige strategier for å bringe miljøvern nærmere folket Arrangert av Miljøverndepartementet, Oslo 10.06.
Erfaringer fra tidligere brede kommunerettede programmer Hva er kritiske suksessfaktorer for å nå fram til folk, skape entusiasme og påvirke at atferd endres? Carlo Aall Vestlandsforsking Workshop om erfaringer
DetaljerSammenligning av kostnader ved gjenoppretting og forebygging eksempler fra flommene i Gudbrandsdalen (2013) og Lillehammer (2014)
Sammenligning av kostnader ved gjenoppretting og forebygging eksempler fra flommene i Gudbrandsdalen (2013) og Lillehammer (2014) Presentasjon på miniseminar om samfunnsøkonomi i NIFS prosjektet Oslo NVEs
DetaljerKommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune
RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre
DetaljerROS i kommunal plan den røde tråden i det kommunale plansystemet
ROS i kommunal plan den røde tråden i det kommunale plansystemet Kommunesamling Beredskap 15.oktober 2019 21.10.2019 Momenter Sammenhengen i kommunale plansystemet fra overordnet ROS til ROS i detaljregulering
DetaljerOvervannsstrategi for Drammen
Overvannsstrategi for Drammen -Oppfølging etter Fylkesmannens tilsyn, ROS-analyse og workshop om klimaendringer og konsekvenser for bydel Strømsø v/ Marianne Dahl Prosjektleder Drammen kommune Framtidens
DetaljerGjennomgående perspektiver i regional planlegging og planstrategiarbeid: Klima v/hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune.
Gjennomgående perspektiver i regional planlegging og planstrategiarbeid: Klima v/hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune. Regionale utviklingstrekk, utfordringer og muligheter Hva har vi av planer? Hva
DetaljerHvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs organisasjon Ca 600
DetaljerNationen 2011 Nationen 2011
Klimatilpassing konsekvenser ved uoversiktlig infrastruktur Innlegg på Partnerseminar for Norges vassdrags- og energidirektorat Samfunnsberedskap i et forvaltningsperspektiv Norges vassdrags- og energidirektorat,
DetaljerNasjonal geodatastrategi. Alvhild Hedstein, leder for nasjonalt geodataråd
Nasjonal geodatastrategi Alvhild Hedstein, leder for nasjonalt geodataråd Regjeringen varsler en nasjonal geodatastrategi i «Digital agenda» Dette gir nasjonal forankring. Fra april 2016 Nasjonal geodatastrategi
DetaljerKlimatilpassing i Norge Hege Hisdal
Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,
DetaljerPresentasjon på møte mellom NIFS og AREALKLIM prosjektet Oslo, Jernbaneverket, 05.11.2014. Carlo Aall
Lønner det seg å forebygge mot naturskade? Presentasjon av prosjektet "Naturskader kostnader ved forebygging vs. gjenoppbygging av kommunalt eid infrastruktur" finansiert av KS FoU Carlo Aall Presentasjon
Detaljer1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:
1 Sist oppdatert 5.3.2015 1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen Kommunestyrene på Hedmarken har behandla sak om kommunereformen høst 2014. Vedtakene gir ulike føringer for videre prosess. Se vedtakene
DetaljerNettverk - omdømme. Velkommen
Nettverk - omdømme Samling 18. og 19. mars 2013 Velkommen Kommunal- og regionaldepartementet Saman om ein betre kommune Et samarbeids, ramme - og utviklingsprogram Gardermoen 18. og 19. mars 2013 Kommunal-
DetaljerNy planretningsline for lokalt klimaarbeid. Kva forventar staten av kommunane? Eivind Junker, #klimaomstilling2018, Sogndal
Ny planretningsline for lokalt klimaarbeid. Kva forventar staten av kommunane? Eivind Junker, #klimaomstilling2018, Sogndal SPR klimatilpasning - hovedpoeng Generell utforming, knyttet til lovens formål:
DetaljerRISIKOANALYSE- METODER FOR TILSIKTEDE HANDLINGER
RISIKOANALYSE- METODER FOR TILSIKTEDE HANDLINGER Oblt. Leif D. Riis Avdelingssjef, Analyse og sikring Maren Maal Forsker, Forsvarets forskningsinstitutt NKSB-konferansen, 12-13. oktober 2016 Innhold Bakgrunnen
DetaljerKommunale planstrategier hva og hvordan?
Kommunale planstrategier hva og hvordan? Henrik Dahlstrøm Rådgiver Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning Miljøverndepartementet Bårdshaug 4.1.2012 Kommuneplanlegging som samfunnsplanlegging Mange
DetaljerRevisjon av kommuneplanen Kommuneplanens samfunnsdel og planbestemmelser til kommuneplanens arealdel
Arkivsaksnr.: 17/1625 Lnr.: 14961/17 Ark.: 141 Saksbehandler: kommunalsjef samfunn og miljø Inger Kammerud Revisjon av kommuneplanen Kommuneplanens samfunnsdel og planbestemmelser til kommuneplanens arealdel
DetaljerPlanstrategi for Hurdal kommune ; 2.gangs behandling
Hurdal kommune Arkivsak: 2015/1293-6 Arkiv: 110 Saksbehandler: Odd Sverre Buraas Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/14 Kommunalt råd for funksjonshemmede 02.05.2016 16/11 Eldrerådet 03.05.2016
DetaljerLokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv
Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape
DetaljerPlansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014
Tema Plansystemet som effektivt verktøy for samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis Arealplanleggingen, samarbeid og medvirkning Plansystemet - et
DetaljerFNs klimapanel (IPCC)
FNs klimapanel (IPCC) Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/fns-klimapanel-ipcc/ Side 1 / 6 FNs klimapanel (IPCC) Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet FNs klimapanel ble etablert
DetaljerKlimakunnskap på vei?
Klimakunnskap på vei? Vitenskap, tverrfaglighet og ekspertise i arbeidet med å forberede transportsektoren for klimaendring? Marianne Ryghaug and Jøran Solli Centre for energy and society, Department of
DetaljerUtfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking
Utfordringsnotatet Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Innhold Klimaendringer i Sogn og Fjordane Konsekvenser, sårbarhet og tilpasning Lokale konsekvenser av en ambisiøs
DetaljerBARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING
BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt
Detaljer