Forvaltningsfondet Kortsiktig likviditet Gjeldsporteføljen

Transkript

1 Finansrapport 2013 Bærum kommunes finansforvaltning Forvaltningsfondet Kortsiktig likviditet Gjeldsporteføljen

2 2

3 Innhold Innledning Forvaltningsfondet (BKFF) Årsberetning for Vedlegg Eksklusjonsliste i henhold til etiske kriterier Årsregnskap Revisjonsberetning Avkastningsrapport Kortsiktig likviditet Gjeldsporteføljen Stresstest Forsidebilde: Rådhuset, Sandvika Foto: Synne Storvik Trykkeri: DI-gruppen 3

4 4

5 FINANSRAPPORT 2013 Bærum kommune Innledning Finansrapporten er utarbeidet for å gi en samlet rapportering i henhold til kommunens finansreglement, vedtatt , om utviklingen siden økonomimelding 2 (august til desember) og året 2013 som helhet. Den supplerer kommunens årsrapport på finansområdet ved å ta for seg porteføljenes avkastning for 2013 og status mht. risiko ved årets utgang. Rapportens del 1 omfatter årsberetning, revisjonsberetning m.v. for forvaltningsfondet. Forvaltningsfondet er kommunens langsiktige finansielle plasseringer. Del 2 av rapporten omfatter forvaltningen av kommunens kortsiktige likviditet. Del 3 av rapporten omfatter forvaltningen av kommunens gjeldsportefølje. Del 4 inneholder rapportering vedrørende risiko (stresstest) for den samlede finansforvaltningen. Finansforvaltningen har vært ført innenfor finansreglementets rammer for finansiell risiko i Den langsiktige forvaltningen ga en god avkastning på 10,4 prosent, og forvaltningsfondets bufferkapital ble styrket med 167 millioner kroner. Samlet forvaltet kapital økte til 2,2 milliarder kroner. Det har ikke vært vesentlige endringer i strategien eller risikoen i fondet i Kommunens kortsiktige likviditet er også styrket gjennom året. Midlene har vært plassert til lav risiko hovedsakelig på innskuddskonto. Gjeldsporteføljen utgjorde 6,9 milliarder kroner ved utgangen av Porteføljen hadde ved årsskiftet en gjennomsnittlig rentebindingstid på 2,4 år. Ved dagens posisjonering er det beregnet et mulig tap på 188 millioner kroner ved en standard stresstest, der en ser på virkningen dersom flere uheldige markedsendringer skjer samtidig. Stresstesten gir et uttrykk for finansforvaltningens samlede finansielle risiko. Av samlet mulig tap er 164 million kroner knyttet til forvaltningsfondet. Fondet har opparbeidet en betydelig bufferkapital. Det innebærer et godt vern for de øvrige budsjettområder mot svingninger i forvaltningsfondets avkastning. Erik Kjeldstadli Rådmann Mars

6 1 Forvaltningsfondet (BKFF) 1.1 Årsberetning for 2013 INNLEDNING Bærum kommunes forvaltningsfond (BKFF) ble etablert i juni 2000 som et kommunalt fond og utgjør kommunens langsiktige aktiva. Fondet har egen regnskapsføring og er underlagt ordinær kommunal revisjon. BKFFs formål er å forvalte frigjort kapital fra salg av ulike kommunale virksomheter og forøvrig andre midler etter kommunestyrets vedtak. Midlene skal plasseres og forvaltes i henhold til en langsiktig strategi vedtatt av kommunestyret og bidra til å sikre innbyggerne i Bærum kommune et langsiktig godt tjenestetilbud. Fondets verdi var 2201 millioner kroner. Avkastningen i 2013 var 10,4 prosent og det regnskapsmessige overskuddet 211 mill. Det ble i desember 2013 overført 44 mill. fra fondet til finansiering av investeringer. Det har ikke vært spesielle hendelser knyttet til forvaltningen av fondet i Forvaltningen har vært ført i henhold til reglene i finansreglementet. ORGANISASJON / FORVALTNING Den operative driften i fondet har vært videreført i henhold til de vedtatte retningslinjene. Forvaltningen av aksje og obligasjonsporteføljene er satt ut til eksterne forvaltere etter offentlige anbudskonkurranser. Det er gjennomført anbudskonkurranse for forvaltning av hele den norske obligasjonsporteføljen i Følgende forvaltere vant oppdrag og er fondets forvaltere på dette området: DNB Nordea I tillegg forvaltes den globale aksjeporteføljen av: Northern Trust Fondet har i tillegg følgende gjeldende avtaler med eksterne tjenesteleverandører, alle inngått etter offentlige anbudskonkurranser: Northern Trust (depotbanktjenester) 6

7 Visma Services Norge AS (regnskapstjenester) KPMG AS (kontrolltjenester) Mercer (Norge) AS (investeringsrådgivning og fondsledelse) Det er inngått avtale om utførelse av internkontrolloppgaver for fondet. Det er ikke avdekket avvik i Northern Trust har ansvar for at aksjeforvaltningen skjer i henhold til etiske retningslinjer. De benytter et anerkjent konsulentselskap, Sustainalytics Advisory Services, for å identifisere de selskapene som er i strid med BKFFs etiske retningslinjer. Dette gjøres 4 ganger pr år. Vedlagt årsrapporten følger en liste med de selskapene som er ekskludert ved årsskiftet. Selskapene er sortert etter hvilke av de etiske retningslinjene de bryter. Totalt 56 selskaper er ekskludert (jfr. vedlegg 1.2.1). Virksomheten i fondet og regnskapsførselen revideres av Bærum kommunerevisjon på linje med andre kommunale aktiviteter. REDEGJØRELSE FOR MARKEDSUTVIKLINGEN I 2013 Optimismen er på vei inn i finansmarkedene selv om veksten i industrilandene fortsatt er relativt lav. Aksjeselskapene kan derimot vise til meget gode resultater, hovedsakelig som følge av god kostnadskontroll og lave investeringer (avskrivninger). Det har gitt en oppgang i aksjeverdiindeksen for verden på hele 25 prosent for Mulighetene for ytterligere forbedringer på kostnadssiden synes nå å være begrenset og det spekuleres om ikke aksjemarkedet har blitt fullt ut priset eller overpriset. Skal aksjeverdiene stige ytterligere, bør man ha en vekst i realøkonomiene slik at salget øker (utvidelse av markedene som gir forbedring av inntektene). Flere positive signaler har kommet i de siste månedene. USA, som tradisjonelt har vært et lokomotiv i verdensøkonomien og dradd den ut av nedgangskonjunkturer, kan nok en gang bidra til dette. Gode tall fra arbeidsmarkedet og industrien indikerer at USA er i ferd med å gå inn i en oppgangskonjunktur. Storbritannia viser lignende tendenser. I Eurosonen er optimismen noe mer lavmælt. Det er viss frykt for deflasjon i markedet. Negativ prisvekst vil påvirke etterspørselen i økonomien, da beslutningstakerne kan kjøpe varer og tjenester billigere ved å vente. I tillegg vil deflasjon gjøre lånene tyngre å betjene. Fortsatt stram finanspolitikk vil også legge en demper på veksten i Eurosonen. Etter mange år med økonomisk stagnasjon i Japan, har veksten økt noe som følge av de økonomiske reformene til statsminister Shinzo Abe. Inflasjonen har økt opp mot det nye inflasjonsmålet på 2 prosent, og aksjemarkedet steg siste året med hele 55 prosent. Den kinesiske økonomien er i omstilling. Lavere investeringer og lavere eksport vil redusere etterspørselen. Den lavere forventede veksten i den kinesiske økonomien kan gi lavere vekst for de andre asiatiske landene og andre vekstland. Dette kan delvis bli kompensert med vekst i de amerikanske og japanske økonomiene. 7

8 I Norge er optimismen mer behersket. Aksjemarkedet viste likevel en oppgang i aksjeverdiene på 24 prosent for Lav vekst og dårligere priser på våre eksportvarer kan gi blandet realvekst fremover. Rentene har holdt seg lave og den varslede renteoppgangen i 2014 kan la vente på seg. Lav realøkonomivekst og lav inflasjon (under de 2,5 prosentene som er satt som mål), kan skyve renteøkningen langt ut i Kort oppsummert - finansmarkedene er fremdeles usikre på fremtiden, men det kan se ut som optimistene har fått et godt tak på markedet. Investorene har det siste året vektet ned fastrenteinvesteringene i sine porteføljer på grunn av lav forventet avkastning, og overført investeringene til aksjer. Denne prosessen vil trolig fortsette inn i Dette kan gi gode aksjemarkeder, men lave renter. REDEGJØRELSE FOR ÅRSREGNSKAPET 2013 Netto finansinntekter utgjorde 214,5 millioner kroner. Driftskostnader utgjorde 3,5 mill. og besto av administrative kostnader forbundet med drift av fondet, valutasikring og kostnader fra fondsforvaltningen. Driftsresultatet ble på 211 mill. Dette er 127 mill. høyere enn estimert resultat for hele 2013 på 84 mill. I tabellen nedenfor vises resultatet for årene 2012 og 2013: Alle tall i løpende millioner kroner Netto finansinntekter 214,5 170,2 Sum driftskostnader -3,5-4,1 Årsresultat 211,0 166,1 Årets overskudd på 211 mill. er i helhet overført til fondets bufferkapital. I desember 2013 ble det overført 44 mill. fra fondet til finansiering av investeringer i samsvar med kommunestyrets budsjettvedtak. Netto styrking av bufferkapitalen ble derved 167 mill. Prinsippet om jevn overføring fra fondet innebærer at størrelsen på forvaltningsfondet kan variere fra år til år. I vedtak fra 2006 vedrørende prinsipper for bruk av forvaltningsfondet (sak 014/06) er intensjonen at fondets realkapital på lang sikt skal opprettholdes, nærmere fastsatt til realverdien av mill kroner. Prinsippet ble videreført ved behandlingen av finansreglementet i Dette tilsvarer 2199 mill. i 2013-kroner. Fondet har derved en overdekning på 2 mill. ved utgangen av 2013, i forhold til det langsiktige målet. Samtidig er samlet nominelt uttak på 772 mill. disponert til finansiering av investeringer. Uttakene har derved vært omsatt til annen realverdi for kommunen. BKFFs fondsmidler pr 31. desember 2013 var på totalt 2201 mill. Midlene var plassert i utenlandske aksjer, norske obligasjoner og på særvilkår i bank. Muligheten til å gå ut i internasjonale statsobligasjoner har ikke vært benyttet da markedet ikke har vært gunstig i forhold til dette. Ved revisjon av finansreglementet ble det åpnet for internasjonale kredittobligasjoner i investeringsstrategien. Rådmannen vurderer egnet tidspunkt for implementering av dette. 8

9 I grafene nedenfor vises balansen i millioner kroner pr og fordelt på hovedposter: AVKASTNING AV FONDETS PLASSERINGER i 2013 Norske obligasjoner ga en avkastning på 3,6 prosent, som er 2,4 prosentpoeng høyere enn referanseindeks for obligasjoner. Utenlandske aksjer hadde en avkastning på 26,0 prosent, som er 1,9 prosentpoeng høyere enn referanseindeks for aksjer. Bankinnskudd ga en avkastning på 3,0 prosent, som er 1,4 prosentpoeng høyere enn referanseindeks for bankinnskudd. Samlet avkastning i 2013 ble 10,4 prosent. Fondet hadde en meravkastning på 2,7 prosentpoeng i forhold til de referanseindeksene fondet måles mot. Dette skyldes både høyere løpende renteinntekter for kredittobligasjoner og spreadinngang for kredittobligasjoner (mindre forskjell mellom statsobligasjonsrenter og renter for andre obligasjoner). I tillegg var det meravkastning hos aksjeforvalteren og også noe meravkastning fordi aksjeandelen har vært noe høyere enn strategisk vekt. Aksjeandelen utgjorde pr 3. kvartal 33,5 prosent, og lå derved 0,5 over båndet for rebalansering på +/- 3 prosent. Porteføljene ble derfor rebalansert i oktober, og 75 mill. ble overført fra aksjer til obligasjoner. I tabellen nedenfor vises utviklingen gjennom året. Jan-Mar April-Juli Aug-Des 2013 Referanseindekser 2013 Aksjer 8,9 % 4,9 % 10,3 % 26,0 % 24,1 % Obligasjoner 1,2 % 0,8 % 1,6 % 3,6 % 1,2 % Bankinnskudd 0,8 % 1,0 % 1,2 % 3,0 % 1,6 % Total 3,5 % 2,2 % 4,4 % 10,4 % 7,7 % 9

10 I grafen nedenfor vises avkastningsresultatene for året samlet. Avkastningen er beregnet i henhold til bransjestandard ved at det beregnes månedsavkastning for hver aktivaklasse separat. Totalavkastning beregnes ved å vekte delavkastningene sammen med inngående verdier. Årsavkastning beregnes ved at månedsavkastningene multipliseres sammen. Avkastningen måles mot følgende markedsindekser: Utenlandske aksjer: Morgan Stanley Capital International All Country, valutasikret til NOK Norske obligasjoner: Oslo Børs Statsobligasjonsindeks med 2 års durasjon Bankinnskudd: Oslo Børs Statsobligasjonsindeks med 0,25 års durasjon Det vises for øvrig til vedlegg med den månedlige utviklingen i avkastning gjennom året. INVESTERINGSRISIKO Fondets investeringsrisiko styres gjennom hvor mye som plasseres i ulike aktivaklasser (absolutt risiko) og gjennom forvalteravtaler som regulerer forvalternes frihetsgrader (relativ risiko). Nivået på absolutt risiko er bestemt gjennom kommunestyrets vedtak om inntil 30 prosent i utenlandske aksjer og minst 70 prosent i norske obligasjoner. Det er vedtatt et bånd på +/- 3 prosent hvor porteføljevektene kan avvike fra de vedtatte strategiske vektene. I tabellen nedenfor vises fondets fordeling ved årsslutt sammenlignet med kommunestyrets vedtatte strategi inkludert frihetsgrader (rebalanseringsbånd): 10

11 %-vis fordeling Strategi Øvre grense Nedre grense Bankinnskudd 0,2 % Globale aksjer 32,1 % 30,0 % 33,0 % 27,0 % Norske obligasjoner 67,7 % 70,0 % 73,0 % 67,0 % Sum 100,0 % 100,0 % Fondets absolutte risiko, målt med årlig standardavvik de siste 36 månedene, var 3,8 prosent. Standardavviket er et mål på hvor mye avkastningen svinger rundt gjennomsnittsavkastningen. Med en forventet avkastning på 4,4 prosent vil dette si at i 2 av 3 år vil fondets avkastning ligge mellom 0,6 prosent og 8,2 prosent. Man antar her at avkastningen er normalfordelt. Fondets bufferkapital pr var 672 millioner kroner av total fondsverdi på 2201 millioner kroner. Dette tilsvarer 31 prosent av fondets kapital. Rådmannens vurdering er at fondets investeringsrisiko er forsvarlig i forhold til bufferkapitalen. Den relative risikoen (risiko i forhold til markedene) for fondets porteføljer er lav. Aksjeforvaltningen er indeksnær, dvs. at avkastning er tilnærmet den samme som aksjemarkedet totalt. Dette oppnås ved å investere i en bred portefølje med mange aksjer. Den relative risikoen, målt ved tracking error (standardavvik til differanseavkastningen), var 0,4 prosent for aksjeporteføljen. For de tre obligasjonsporteføljene styres risikoen primært ved begrensninger på durasjon (obligasjonens effektive løpetid) og minimum kredittrating. Nedenfor vises det hvordan obligasjonsbeholdningene samlet var investert sammenlignet mot de vedtatte begrensningene: Faktisk Minimum Maksimum Durasjon 1,6 år 0 år 4,0 år Renteporteføljens gjennomsnittlige kredittrating A+ A- 11

12 I figuren nedenfor vises renteporteføljens fordeling på ulike ratingkategorier: VIRKSOMHETEN I 2014 Fondets virksomhet vil videreføres innenfor vedtatte retningslinjer. Rådmannen vil legge frem en sak vedrørende revisjon av finansreglementet våren Dette som en oppfølging av Formannskapets vedtak i 2013 (sak 064/13); «Rådmannen ser på finansreglementet på nytt med tanke på å vurdere å ta ut kompliserte instrumenter (CDS).» (Det finansielle instrumentet har ikke vært i aktiv bruk.) Det planlegges gjennomført offentlig anbud for valg av leverandør av investeringsrådgivning og fondsledelse i henhold til normale anskaffelsesrutiner. 12

13 1.2 Vedlegg Eksklusjonsliste i henhold til etiske kriterier De opplistede selskaper/aksjer var pr ekskludert fra forvaltningsfondets portefølje pga. brudd i forhold til de etiske kriteriene som gjelder for fondets plasseringer. Totalt 56 selskaper er ekskludert. Mer enn 10% av Våpen som bryter med FN's Global Compact inntektene fra tobakk grunnleggende humanitære prisnipper ELETROBRAS ON ALIMENTATION COUCHE-T. B SINGAPORE TECH ENGR. ELETROBRAS PNB ALTRIA GRP(PHILIP MORRIS) TEXTRON G4S AMCOR HANWHA CORP TOKYO ELECTRIC POWER CO BRITISH AMER TOBACCO MY TRANSOCEAN BRITISH AMERICAN TOBACCO BEIJING CAP INT'L AIRP H CELANESE CORP COBALT INTERNATIONAL DAICEL CORP FINMECCANICA EASTMAN CHEMICAL CO GLENCORE XSTRATA INT'L FAMILYMART CO HSBC HOLDINGS (GB) GUDANG GARAM KEPCO KOREA ELECT. POWER IMPERIAL TOBACCO GROUP NEWS CORP A JAPAN TOBACCO OLYMPUS CORP KT&G CORP(KOREA TOBACCO) SNC-LAVALIN GROUP LAWSON WALMART MEXICO V LORILLARD CHINA PETRO & CHEM H PHILIP MORRIS INT CNOOC PRESIDENT CHAIN STORE DAEWOO INT'L CORP REYNOLDS AMERICAN MTN GROUP SEVEN & I HOLDINGS CO PETROCHINA CO H SHANGHAI IND HLDGS POSCO SOUZA CRUZ ON ZIJIN MINING GROUP H SWEDISH MATCH GRUPO MEXICO B SOUTHERN COPPER CORP WAL-MART STORES KUALA LUMPUR KEPONG BARRICK GOLD CORP BP CHEVRON CORP FREEPORT MCMORAN C & G B KINGBOARD CHEM. HOLD(CN) 13

14 1.2.2 Årsregnskap Bærum kommunes forvaltningsfond RESULTATREGNSKAP Note Renter og utbytte fra finansielle eiendeler Gevinster ved realisasjon av finansielle eiendeler Urealisert gevinster/tap på finansielle eiendeler Tap ved realisasjon av finansielle eiendeler Sum resultat av finansielle eiendeler Driftskostnader Forvaltningshonorarer og gebyrer Andre driftskostnader Sum driftskostnader Årsresultat Overført til bufferkapital Sum overføringer

15 Bærum kommunes forvaltningsfond EIENDELER Ba la nse Ba la nse Note Finansielle omløpsmidler Aksjer og andeler Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Finansielle derivater Andre finansielle omløpsmidler 0 Sum finansielle eiendeler Fordringe r Kortsiktige fordringer Sum fordringer Andre e ie nde le r Kasse, bank Sum andre eiendeler Forskuddsbe ta lte kostna de r og opptje nte ikke motta tte innte kte r Forskuddsbetalte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter SUM EIENDELER EGENKAPIT AL OG GJELD Ba la nse Ba la nse Note Grunnkapital Bufferkapital Sum e ge nka pita l Gje ld Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter Påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter SUM EGENKAPIT AL OG GJELD

16 NOTE 1: SPESIFIKASJONER - RESULTAT Renteinntekter og utbytte fra finansielle eiendeler Aksjeutbytte Renteinntekter likvider Renteinntekter rentebærende papirer Gevinster ved realisasjon av finansielle eiendeler Gevinster fra aksjer og andeler Gevinster rentebærende papirer Tap ved realisasjon av finansielle eiendeler Tap fra aksjer og andeler Tap fra rentebærende papirer Urealisert gevinst/tap av finansielle eiendeler Urealisert gevinst/tap aksjer og andeler Urealisert gevinst/tap rentebærende papirer Urealisert gevinst/tap fra derivater Andre driftskostnader Adm. og konsulenthonorarer Forvaltningsgebyrer/depot kostnad Nordea DnB NOR Storebrand Northern Trust NOTE 1: SPESIFIKASJONER - BALANSE Kortsiktige fordringer Mellomværende med megler Annen kortsiktig gjeld Mellomværende megler Kasse, bank Nordea, forvaltningskonto DNB forvaltningskonto Storebrand forvaltningskonto Northern Trust forvaltningskonto DNB driftsbankkonto

17 Bæ rum kommune s forvaltningsfond Note 2 - Endringer i egenkapitalen Grunnkapital Bufferkapital T otal EK EK Overført til BK Overført overskudd EK Egenkapitalen skal deles inn i grunnkapital og bufferkapital. Per var resultatet 211 MNOK som er lagt til bufferkapitalen. Det ble overført 44 MNOK til Bærum Kommune. Dette er belastet bufferkapitalen Note 3: Verdipapirer Se rtifika te r Obliga sjone r Aksje r Fina nsie lle SUM de riva te r Virkelig verdi, norske Anskaffelseskost, norske Virkelig verdi, utenlandske Anskaffelseskost, utenlandske Valutasikring Sum virkelig verdi Sum anskaffelseskost Kasse, bank Netto kostnader og leverandørgjeld Sum

18 1.2.3 Revisjonsberetning 18

19 19

20 1.2.4 Avkastningsrapport Alle tall i MNOK FORVALTNINGSKAPITAL PR. MÅNEDSSLUTT Norske Utenlandske Bankobligasjoner aksjer Totalt des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des %-VIS FORDELING AV FORVALTNINGSKAPITAL Norske Utenlandske Bankobligasjoner aksjer Totalt des.12 0,2 % 69,3 % 30,6 % 100,0 % jan.13 0,2 % 68,3 % 31,5 % 100,0 % feb.13 0,2 % 68,2 % 31,7 % 100,0 % mar.13 0,2 % 67,7 % 32,1 % 100,0 % apr.13 0,1 % 67,3 % 32,6 % 100,0 % mai.13 0,1 % 67,3 % 32,6 % 100,0 % jun.13 0,1 % 67,8 % 32,1 % 100,0 % jul.13 0,1 % 66,9 % 33,0 % 100,0 % aug.13 0,1 % 67,3 % 32,6 % 100,0 % sep.13 0,1 % 66,4 % 33,5 % 100,0 % okt.13 0,1 % 69,0 % 30,9 % 100,0 % nov.13 0,1 % 68,8 % 31,1 % 100,0 % des.13 0,2 % 67,7 % 32,1 % 100,0 % AVKASTNING I % Norske Utenlandske Bankobligasjoner aksjer Totalt Ref.indeks jan.13 0,2 % 0,0 % 4,7 % 1,4 % 0,9 % feb.13 0,3 % 0,6 % 1,4 % 0,8 % 0,9 % mar.13 0,3 % 0,6 % 2,5 % 1,2 % 1,1 % apr.13 0,3 % 0,6 % 2,6 % 1,2 % 1,0 % mai.13 0,3 % 0,1 % 0,7 % 0,3 % 0,2 % jun.13 0,2 % -0,2 % -3,2 % -1,1 % -1,3 % jul.13 0,2 % 0,3 % 4,8 % 1,8 % 1,4 % aug.13 0,2 % 0,1 % -2,0 % -0,6 % -1,0 % sep.13 0,2 % 0,4 % 4,5 % 1,8 % 1,6 % okt.13 0,2 % 0,4 % 4,2 % 1,7 % 1,4 % nov.13 0,2 % 0,5 % 1,6 % 0,8 % 0,8 % des.13 0,2 % 0,1 % 1,8 % 0,6 % 0,6 % hittil i år 3,0 % 3,6 % 26,0 % 10,4 % 7,7 % FINANSINNTEKTER Norske Utenlandske Bankobligasjoner aksjer Totalt jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des hittil i år

21 2 Kortsiktig likviditet Bærum kommunes ledige likviditet utgjorde millioner kroner pr , hvorav hoveddelen var i ordinære bankinnskudd (97 prosent) og det øvrige i pengemarkedsfond. Pengemarkedsplasseringen ga en avkastning på 1 prosent i perioden august til desember. For året som helhet var avkastingen 2,6 prosent, som er 0,8 prosent bedre enn referanseindeksen (DNB Money Market 3 M). Avkastningen på kommunens ordinære innskudd er avtalt gjennom kommunens hovedbankavtale i DNB, og utgjør 3 måneders NIBOR rente med påslag av en avtalt margin. Avkastningen for året var cirka 3,1 prosent. Verdiutvikling (tall i 1000 kr) Avkastning (hiå) Markedsverdi Endring Portefølje Indeks 2) Aktivaklasse aug-des Hittil i år Avk. % Avk. % Bankinnskudd - ordinære 1 364, , , ,9 501,7 427,0 3,1 1,8 Bankinnskudd - særvilkår 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Pengemarkedsfond 52,9 53,3 53,7 54,3 0,6 1,4 2,6 1,8 Direkte eide verdipapirer 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum kortsiktig likviditet 1) 1 417, , , ,1 502,2 428,3 1) Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål 2) Avkastningen sammenlignes mot referanseindeks: DNB Money Market 3M (pengemarkedsfond) og 3 mnd Nibor (bankinnskudd). Likviditeten er styrket gjennom året. For året som helhet økte den samlede kortsiktige likviditeten med 428 mill., se tabell og figur. Samlet låneopptak til ordinære investeringer ble gjennomført i november. 21

22 Fortsatt svak utvikling i verdensøkonomien holder rentene på lave nivåer. Sentralbankene har videreført de pengepolitiske virkemidler for å stagge uroen i Europa og USA, og statsrentene har vært lave gjennom året. Markedet har ventet på at USA skulle starte nedtrappingen av de sentralbankens krisetiltak og fulgt med på utviklingen i ledighetstallene. Tiltakene er medvirkende til å holde rentene lave. Kredittpåslagene i Norge er blitt noe lavere i 2013, men var allerede ved inngangen til året kommet betydelig ned fra de høye nivåene under finanskrisen. Norsk økonomi har greid seg rimelig bra også i Norges Bank har holdt styringsrenten stabilt på 1,5 prosent siden mars 2012, og venter å holde samme nivå frem mot sommeren Forventede rentehevinger er gjentatte ganger skjøvet ut i tid, sist i desember Dette var begrunnet i noe lavere vekstsutsikter i norsk økonomi og i konsumprisen enn tidligere anslått, mens kronekursen på den annen side har svekket seg. Internasjonalt registreres en moderat oppgang, men den forventede økningen i styringsrentene ute er igjen skjøvet ut i tid. Flytende 3 måneders NIBOR- rente har sunket noe gjennom året og lå i desember på 1,7 prosent, mot 1,9 prosent året før. Avstanden mellom NIBOR og styringsrenten er blitt mindre. Før finanskrisen anså man 0,25 prosentpoeng påslag som et normalnivå. Porteføljer Markedsverdi Durasjon 1) Kredittdurasjon Andel i fondet Nordea Likviditet Pluss ,1 år 1,4 år 2,0 % Sum pengemarkedsfond Begrensninger, maksimum pr fond ,0 år 1,5 år 10,0 % 1) Durasjon: Et mål for rentepapirenes effektive løpetid og er gjennomsnittlig forfallstid for de diskonterte betalingene 2) Kredittdurasjon: Durasjonen frem til endelig forfall for rentepapiret. Forvaltningen av kortsiktige midler er gjennomført innenfor rammene av gjeldende finansreglement (se tabellen over). Pengemarkedsplasseringen er beholdt gjennom året. For øvrig er det ikke foretatt plasseringer av ledig likviditet ut over hovedbankavtalen. 22

23 3 Gjeldsporteføljen LÅNEVOLUM OG MOTPARTER Bærum kommunes gjeldsportefølje utgjorde millioner kroner pr , en økning på 359,6 mill. fra i fjor. Største långiver er Kommunalbanken (71%). Husbanken og DNB står bak henholdsvis 21% og 8% av innlånene. Lånegjeld Endring2013 Mill kr (nye lån/avdrag) Kommmunalbanken , , , ,2-20,6 Husbanken , , , ,0-207,1 Sertifikatlån -400,0-400,0-400,0-532,0-132,0 Sum innlån , , , ,1-359,6 Rentebytteavtaler Endring Mill kr Nordea Bank 1 319, , , ,0-61,1 Sum avtaler 1 319, , , ,0-61,1 Husbanken endret sin utlånspraksis i Det ble gitt avslag på lånefinansiering til et prosjekt i Gamle Drammensvei, da Kommunal og regionaldepartementet i juli besluttet at kommuner som søker om lån til omsorgsboliger, sykehjemsplasser og kommunale barnehager skal henvises til Kommunalbanken. Husbanken gir fortsatt lån til kommunale boliger for flyktninger, vanskeligstilte og innen psykiatri. Samlede nye lån i Husbanken i 2013 var 293 mill. Av dette utgjorde lån til videreformidling (Husbankens startlån) 188 mill, hvorav 38 mill. gjaldt søknad fra Det ble i 2013 søkt om 150 mill. i startlån. Av de innlånte midlene til boligformål gjaldt 49 mill. lånesøknader fra 2012 som da ble midlertidig finansiert via sertifikatlånet. Det er tatt opp to lån i markedet i I november ble det lånt 400 mill. i Kommunalbanken (4 års FRN) og ytterligere 532 mill. i sertifikatlån i DNB, hvorav 333 mill. var refinansiering fra fjorårets låneopptak i sertifikatmarkedet. Det ble betalt 483 mill. i samlede avdrag på lån i Fremskyndingsbidrag fra Fornebu i 2012 ble benyttet til ekstraordinær nedbetaling på 83 mill. i Kommunalbanken i Tilsvarende ble ekstraordinære avdrag/innfrielser på kommunens utlånsportefølje i 2012 fulgt opp ved ekstraordinær nedbetaling av totalt 27 mill. i Husbanken i For 2013 ble fremskyndingsbidraget 74 mill. og ekstraordinære avdrag startlån var 32 mill. Beløpene vil benyttes til nedbetaling av lån i VIDEREUTLÅN Videreformidlede husbanklån utgjorde 646 mill. per , hvorav 4 mill. var overført til inkassoovervåkning. Det ble utbetalt 133 mill. i nye utlån i

24 BINDINGSTID OG ENDELIG FORFALL Forvaltningen av gjeldsporteføljen er gjennomført innenfor rammene av gjeldende finansreglement. Gjennomsnittlig bindingstid ved årsskiftet var 2,4 år for hele porteføljen, som er 0,7 lavere enn i desember Bindingstiden skal ligge mellom 1 og 5 år jf finansreglementet. Figuren over viser hvordan låneporteføljen fordelte seg i forhold til løpetid på rentebindingene i 2013 sammenlignet med Andelen lån med flytende rente er økt og utgjorde 51 prosent ved årsskiftet. Det er ikke inngått nye fastrenteavtaler i 2013, ut fra en samlet vurdering av kommunens renterisiko. Motposter som rentekompensasjon, renteinntekter fra startlån, inntekter fra gebyrfinansierte tjenester og renteinntekter på bankinnskudd innebærer i seg selv en sikring i forhold til økte kostnader ved en kommende renteoppgang. Når det tas høyde for slike forhold er sikringsgraden høy. Ønsket rentebinding kan bl.a. sikres gjennom rentebytteavtaler (renteswap) knyttet til underliggende lån med flytende rente, jf finansreglementet punkt 7.5. Pr omfattet slike avtaler millioner kroner, en nedgang på cirka 61 mill. gjennom året. Det har ikke vært endringer i slike avtaler i 2013, og gjeldende avtaler er listet opp under. Rentebytteavtaler Mill. kroner Motpart Gjeldende til Fast rente (% ) Beløp Nordea Bank ,3 234,3 Nordea Bank ,5 227,6 Nordea Bank ,4 158,0 Nordea Bank ,5 338,1 Nordea Bank ,3 300,0 Sum 1 258,0 Bærum kommune har en låneportefølje hovedsakelig bestående av serie- og annuitetslån, hvor løpetiden på lånene avtales ut fra avskrivningstiden for de underliggende investeringene. 24

25 Millioner kroner Refinansieringsrisikoen er derved liten. Årets første låneopptak ble utformet med sikte på obligasjonsmarkedet som et fire års avdragsfritt lån. Resterende finansiering for året samt refinansiering fra 2012 ble samlet i et nytt sertifikatlån med løpetid 12 måneder. Figuren under viser hvordan lånene fordeler seg i forhold til løpetid til endelig forfall Lånenes løpetid til endelig forfall Under 1 år 1-2 år 2-3 år 3-5 år 5-10 år år år år år år år MARKEDET OG KOMMUNENS RENTEBETINGELSER Gjeldsporteføljen hadde en gjennomsnittsrente på 2,9 prosent pr 31.12, en nedgang på 0,1 prosentpoeng siden Det skyldes hovedsakelig en økning i andelen lån med flytende rente. Det har vært lite endringer i innlånsrentene i porteføljen i I 2008 var gjennomsnittlig 3 måneders NIBOR 6,2 prosent. Finanskrisen senket rentene, og styringsrenten var nede på 1,25 prosent på det laveste i NIBOR (3M) var da 1,9 prosent. Siden 2009 har rentene variert noe, men holdt seg lave. Norges Banks styringsrente har ligget på 1,5 prosent fra mars 2012, og ut fra prognosen skal renten holdes uendret et stykke ut i 2015 for så å heves gradvis. NIBOR (3M) er kommet nærmere styringsrenten i løpet av 2013, og mot slutten av året var renten 1,7 prosent (spread 0,2 prosentpoeng). Korte statsrenter har vært relativt stabile gjennom året og ligget nær styringsrenten, mens lengre statsobligasjoner har steget markert. 10 års statsobligasjoner lå på 2 prosent ved inngangen av året og endte på 3 prosent. I lånemarkedet for kommuner har ikke endringene vært så store. Dette fordi swapspreadene (swap i forhold til stat) er redusert i Kredittspread for kommuner har holdt seg forholdsvis stabile. Renten for en 10 års swap lå på 3,2 prosent ved utgangen av året. Kommunens lånebetingelser i markedet ligger noe over dette, anslagvis 0,7 prosentpoeng. Når det gjelder kommunens flytende innlånsbetingelser betales et marginpåslag på NIBORrenten. Kommunalbanken økte sitt påslag fra 0,2 til 0,4 prosent i Sertifikatmarkedet har lavere margin. Påslaget bestemmes av det generelle markedet, innlånskostnaden for bankene, og endringer i regulering av finanssektoren. 25

26 Med nåværende rentenivå (NIBOR med tillegg av margin), er de faktiske renteutgiftene høyere enn om hele låneporteføljen hadde vært i flytende rente. Avtaler om rentebinding gjøres for å dempe risiko, ved å redusere svingninger i utgiftsnivå som følge av renteendringer, og derved gi mer stabile økonomiske rammer for kommunens tjenesteproduksjon. KOMMUNENS RENTERISIKO I henhold til finansreglementet er det foretatt en enkel beregning av renterisikoen for kortsiktig likviditet og gjeld. Den viser kommunens netto renterisiko ved en generell endring i rentekurven på 1 prosentpoeng. Det forutsettes at renteendringen inntrer umiddelbart, og beregner hva det innebærer i økte netto utgifter etter 1 år. Status Endringsparameter 1) Balanse Mill kr Porteføljefordeling Beregnet tap Mill kr Gj.snittlig løpetid 2) Gjeld med flytende rente 1 % 3 484,0 51 % -34,8 Gjeld med fast rente 3) 3 408,1 49 % 0,0 Finanspassiva 6 892,1 100 % -34,8 2,4 Pengemarked 1 % 54,3 3 % 0,5 0,1 Bankinnskudd 4) 1 % 1 791,9 97 % 17,9 Finansaktiva (kortsiktig likv.) 1 846,1 100 % 18,5 Netto "flytende" gjeld 1 % 1 637,9-16,4 1) En heving av rentenivået med 1 prosentpoeng for flytende renter 2) Vektet gjennomsnittlig løpetid/bindingstid for renteavtalene. Gjeldens rentebinding skal ligge mellom 1 og 5 år. 3) Lån der gjenværende rentebinding er mer enn 12 måneder (inkl swap) 4) Bankinnskudd inkluderer skattetrekkskontoen, som er rentebærende for kommunen. Midlene er ikke disponible for kommunen. Fastrentedelen av gjelden vil ikke bli påvirket av et skift i rentekurven det første året, og virkningen (etter ett år) er derved null kroner. For gjeld med flytende rente utgjør 1 prosent renteendring en utgiftsøkning i størrelsesorden 34,8 mill. Økt rentesats på gjeldssiden betyr høyere renteutgifter, men samtidig blir effekten tilsvarende for innskuddsrenten dvs. høyere renteinntekter. Avkastningen ved dagens nivå av driftslikviditet gir en beregnet gevinst på 18,5 mill. Når disse effektene slås sammen viser beregningen at kommunen vil få anslagsvis 16,4 mill. i økte renteutgifter etter 1 år ved 1 prosentpoeng økning i rentenivået. Dette gir en illustrasjon av renterisikoen på kort sikt med dagens posisjonering. Ett prosentpoengs økning i rentenivået er en moderat forutsetning. Selv innenfor en relativt kort tidshorisont kan det inntreffe renteendringer som er større enn dette. Ved en situasjon med 2 prosentpoeng endring i rentekurven, vil utslaget bli dobbelt så stort. Gjennomsnittsrenten de siste 10 år for NIBOR (3M) ligger på 3 prosent, som er cirka 1,3 prosentpoeng over nivået ved årsskiftet. En lavere bankbeholdning vil også gi større renteeksponering samlet sett for kommunen enn indikert i tabellen. Det vises også til stresstest for den samlede finansforvaltningen i del 4. 26

27 4 Stresstest For å få et bilde av risikoen i finansporteføljen er det foretatt en stresstest. Den samlede finansforvaltningen av kortsiktige og langsiktige plasseringer, samt gjeld, er testet mht beregnet tap ved sammenfallende brå markedsendringer. Det er i den sammenheng benyttet Finanstilsynets stresstest. Den beregner samlet tap av de langsiktige plasseringene hensyntatt samvariasjon mellom aktivaklasser. For kortsiktige midler og gjeld er også stresstestens parametere lagt til grunn. Stresstesten tar for seg et scenario der rentenivået heves 1,5 prosent samtidig som aksjekursene faller 20 prosent. Til sammenligning falt aksjeindeksen MSCI World nær 40 prosent i 2008 (under finanskrisen), noe som viser at faktiske endringer i kriseår kan slå hardere ut enn det denne testen tar høyde for. Beregningen av det beskrevne scenariet, viser at finansporteføljen pr ville hatt et tap i markedsverdi på 188,3 mill. Balanse Balanse Endrings- Durasjon Beregnet Prosent MNOK parameter tap Gjeld med p.t. rente/flytende rente 51 % 3 484,0 1,50 % 52,3 Gjeld med fast rente 49 % 3 408,1 2,4 Finanspassiva 100 % 6 892,1 52,3 Innskudd i bank og korte pengemarkedsplasseringer 100 % 1 846,1 1,50 % -27,7 Renterisiko Anleggsobligasjoner 0 % Norske omløpsmidler 69 % 1 493,9 1,50 % 1,6 35,2 Utenl. Omløpsmidler 0 % Eiendomsrisiko Fast eiendom 0 % Aksjerisiko Norske aksjer 0 % Utenl. Aksjer 31 % 707,3 20 % 141,5 Valutarisiko Netto valutaeksponering Spreadrisiko iht obligasjonenes kredittrating 23,6 Beregnet effekt av diversifiseringen i porteføljen -36,5 Langsiktige finansaktiva, samlet markedsrisko 100 % 2201,2 163,7 Mulig tap vil utgjøre 188,3 I denne analysen er det ikke tatt hensyn til markedsverdiendringen for gjeld med fast rente i beregningen. Årsaken er at kommunens finanspassiva (gjeld) føres til bokført verdi og ikke markedsverdi, slik at markedsverdiendringer ikke har betydning for regnskapet. De finansielle omløpsmidlene (pengemarkedsfond og langsiktige finansaktiva) balanseføres til markedsverdi og markedsendringer får dermed betydning direkte i regnskapet. 27