Forvaltningsfondet Kortsiktig likviditet Gjeldsporteføljen

Transkript

1 Finansrapport 212 Bærum kommunes finansforvaltning Forvaltningsfondet Kortsiktig likviditet Gjeldsporteføljen

2

3 Innhold Innledning Forvaltningsfondet (BKFF) Årsberetning for Vedlegg Eksklusjonsliste i henhold til etis kriterier Årsregnskap Revisjonsberetning Avkastningsrapport Kortsiktig likviditet Gjeldsporteføljen Stresstest Forsidebilde: Rådhuset, Sandvika Foto: Synne Storvik Trykri: DI-gruppen 3

4 4

5 FINANSRAPPORT 212 Bærum kommune Innledning Finansrapporten er utarbeidet for å gi en samlet rapportering i henhold til kommunens finansreglement, vedtatt , for 3. tertial og året 212 som helhet. Den supplerer kommunens årsrapport på finansområdet ved å ta for seg porteføljenes avkastning for 212 og status mht risiko ved årets utgang. Rapportens del 1 omfatter årsberetning, revisjonsberetning m.v. for forvaltningsfondet. Forvaltningsfondet er kommunens langsiktige finansielle plasseringer. Del 2 av rapporten omfatter forvaltningen av kommunens kortsiktige likviditet. Del 3 av rapporten omfatter forvaltningen av kommunens gjeldsportefølje. Del 4 inneholder rapportering vedrørende risiko (stresstest) for den samlede finansforvaltningen. Ekstern kvalitetssikring av finansforvaltningsrutinene ble sist gjennomført i august 211, og ble lagt frem for kommunestyret i forbindelse med sak om tertialrapport 2/211. Finansforvaltningen har vært ført innenfor finansreglementets rammer for finansiell risiko i 212. Den langsiktige forvaltningen ga en god avkastning på 8,9 prosent, som medførte en styrking av forvaltningsfondets bufferkapital. Samlet forvaltet kapital økte til 2 milliarder kroner. Strategien og risikoen i fondet har ik vært vesentlig endret i 212. Kommunens kortsiktige likviditet har også blitt styrt gjennom året, og midlene har vært plassert til lav risiko hovedsalig på innskuddskonto. Gjeldsporteføljen økte til 6,5 milliarder kroner i 212. Porteføljen hadde ved årsskiftet en gjennomsnittlig rentebindingstid på tre år. Ved dagens posisjonering er det beregnet et mulig tap på 162 millioner kroner ved en standard stresstest, der en ser på virkningen dersom flere uheldige mardsendringer skjer samtidig. Dette gir et uttrykk for den samlede finansielle risikoen finansforvaltningen representerer for Bærum kommune. 5

6 1 Forvaltningsfondet (BKFF) 1.1 Årsberetning for 212 INNLEDNING Bærum kommunes forvaltningsfond (BKFF) ble etablert i juni 2 som et kommunalt fond og utgjør kommunens langsiktige aktiva. Fondet har egen regnskapsføring og er underlagt ordinær kommunal revisjon. BKFFs formål er å forvalte frigjort kapital fra salg av uli kommunale virksomheter og forøvrig andre midler etter kommunestyrets vedtak. Midlene skal plasseres og forvaltes i henhold til en langsiktig strategi vedtatt av kommunestyret og bidra til å sikre innbyggerne i Bærum kommune et langsiktig godt tjenestetilbud. Fondets verdi 31.desember 212 var 235 mill. Avkastningen i 212 var 8,9 prosent og det regnskapsmessige overskuddet 166,1 mill. Det ble i desember 212 overført 47, mill fra fondet til finansiering av investeringer. Det har ik vært spesielle hendelser knyttet til forvaltningen av fondet i 212. Forvaltningen har vært ført i henhold til reglene i finansreglementet. ORGANISASJON / FORVALTNING Den operative driften i fondet har vært videreført i henhold til de vedtatte retningslinjene. Forvaltningen av aksje og obligasjonsporteføljene er satt ut til eksterne forvaltere etter offentlige anbudskonkurranser. Porteføljene forvaltes av: DNB (nors obligasjoner) Storebrand (nors obligasjoner) Nordea (nors obligasjoner) Northern Trust (globale aksjer) Fondet har i tillegg følgende gjeldende avtaler med eksterne tjenesteleverandører, alle inngått etter offentlige anbudskonkurranser: Northern Trust (depotbanktjenester) Visma Services Norge AS (regnskapstjenester) KPMG AS (kontrolltjenester) Mercer (Norge) AS (investeringsrådgivning og fondsledelse) 6

7 Det er inngått avtale om utførelse av internkontrolloppgaver for fondet. Det er ik avdekt avvik i 212. Northern Trust har ansvar for at aksjeforvaltningen skjer i henhold til etis retningslinjer. De benytter et anerkjent konsulentselskap, Sustainalytics Advisory Services, for å identifisere de selskapene som er i strid med BKFFs etis retningslinjer. Dette gjøres 4 ganger per år. Vedlagt årsrapporten følger en liste med de selskapene som er ekskludert ved årsskiftet. Selskapene er sortert etter hvil av de etis retningslinjene de bryter. Totalt 57 selskaper er ekskludert. Virksomheten i fondet og regnskapsførselen revideres av Bærum kommunerevisjon på linje med andre kommunale aktiviteter. REDEGJØRELSE FOR MARKEDSTVIKLINGEN I 212 For investorene ble året 212 overrasnde bra særlig fordi pressen og mardet som sådan var meget opptatt av alle problemene og de dystre utsiktene for fremtiden. Aksjemardene gav en avkastning på rundt 15 til 16 prosent og rentemardene rundt 5 prosent. For fondet ble den samlede avkastningen 8,9 prosent hvilt må karakteriseres som et meget godt resultat. Finanskrisen fra 28 var fremdeles høyt oppe i beslutningstarnes bevissthet og investeringsrisikovilligheten var begrenset. Men manglende avkastningsmuligheter i andre aktivaklasser og i særdeleshet i rentemardet skjøv investorene gradvis inn i mer risikorelaterte investeringsmardet. Høyrisikoobligasjoner med høy løpende rente ble meget populære og mange mindre kredittverdige bedrifter benyttet seg av å utstede sli obligasjoner. Dette har kompensert bedriftenes kredittilgang da banne gradvis har strammet inn kredittgivning. I den andre enden av skalaen gav nors statsobligasjoner en avkastning rundt 2 prosent for rentebinding på 3 år. Dette ga så vidt kompensasjon for prisstigningen. Rentebindinger på lengre løpetider gav en løpende avkastning på under 3 prosent p.a. For investorene har året 213 har åpnet meget optimistisk. Problemlandene i periferien av ERO-mardet har fått pusterom etter at E har gått inn med garantier, likviditetslån, oppkjøp av statsgjeld og varslet tiltak for å danne en bankunion (en kontrollenhet som skal føre oppsyn med alle de større banne i ERO-sonen). Disse landenes fundamentale problem er imidlertid svak vekst og dermed små utsikter til å bedre de finansielle ubalansene. Den amerikans presidenten har kjøpt seg tid for å kunne finne finansieringsløsninger på de store underskuddene i statsfinansene - uten at han har oppnådd utsikter til en langsiktig løsning. Også her er manglende vekst i den amerikans økonomien en del av problemet. Det kan imidlertid se ut som SA er lengre frem i den økonomis syklusen slik at veksten kan overras økonomene. Noe som aksjemardet allerede har diskontert. Vekstlandene (emerging marts) nyter fortsatt høy vekst, men på noe lavere nivå enn tidligere pga. lavere eksport til de utviklede landene (developed marts). Noe er kompensert ved økt forbruk innenlands som også har en positiv effekt på de rådende ubalansene i den 7

8 globale økonomien. Investorenes kompetanse på investeringer i disse landene ør og stadig større andel av investeringene blir dirigert til gode bedrifter i vekstlandene. Finanskrisen i 28 og dets følger for banksektoren er fremdeles et aktuelt tema i den finansielle verden. I rentemardet representerer bankobligasjoner rundt 5 prosent av volumet på obligasjonsutstedersiden. For å unngå en lignende krise i fremtiden, samt opprettholde bannes funksjon som likviditet/lånekilde til industrien, ønsr nasjonalstatene og E å stramme inn rammene for bannes risikotakning uten å redusere utlånene til gode prosjekter. Den øvelsen er vanslig. Banks for International Settlements (BIS) i Basel har nå utgitt nye regler (Basel III) for å bedre/sikre bannes soliditet. Disse går ut på at banne må kartlegge i detalj dets finansielle risiko og sørge for at de avpasser risikoen med tilgjengelig reserver (egenkapital). Det kan se ut som de fleste banne velger å trappe ned forretningsvolumet og redusere risikofylte forretninger fremfor å hente inn ny egenkapital. De mer aggressive velger begge deler. Totalbilder er imidlertid at banne vil tilby mindre risikovillig kapital/utlån og andre risikobaserte banktjenester. For investorene kan det bety mindre tilgang til risikovillig kapital som på makroplan kan bety lavere vekst. For investorene i 213 vil rentemardsinvesteringer bli enda mer utfordrende. Med rekordlave renter på alle løpetider og hvis økonomiene skulle bedre seg, vil renten normalt stige og forårsa diskonteringstap på rentepapirer med fastrente. Korte rentepapirer vil gi lav eller ingen realavkasting. Skal man oppnå noe realavkastning i rentemardet, må man investere i rentepapirer som inneholder noe form for kredittrisiko (tilbabetalingsrisiko). Problemet blir å finne balansen mellom avkastning og misligholdstap på disse papirene. I aksjemardet har man sett at pengestrømmen ut av mardet siden 28 har snudd og etterspørselen etter aksjer har ført til at aksjekursene nå har kommet opp på et nivå som de ik har vært siden det snudde i 27. Innstrømning av nye midler til mardet, evnen til å tjene penger i et moderat vekst - mard samt håp om bedre anvendelse av eksisterende og ny teknologi, kan gi nye muligheter for bedriftene til å tjene gode penger. Dette kan løfte aksjemardet ytterligere. De høyere mardsprisene vil medvir til at de gode og billige kjøpene er blitt vansligere å finne. For Norge kan det se ut som man vil se noe lavere vekst i 213. Dette vil bety at rentene vil fortsatt være lave og at aksjemardet ik vil få noe vesentlig drahjelp fra makroøkonomien. REDEGJØRELSE FOR ÅRSREGNSKAPET 212 Netto finansinntekter utgjorde 17,2 millioner kroner. Driftskostnader utgjorde 4,1 millioner kroner og besto av administrative kostnader forbundet med drift av fondet, valutasikring og kostnader fra fondsforvaltningen hos fondets forvaltere. Hensyntatt inntekter fra aksjeutlån var netto driftskostnader 3,8 millioner kroner. Driftsresultatet ble således på 166,1 millioner kroner. Dette er 69,1 mill høyere enn estimert resultat for hele 212 på 97 mill. 8

9 I tabellen nedenfor vises resultatet for årene 211 og 212: Alle tall i løpende millioner kroner. Netto finansinntekter Sum driftskostnader Årsresultat ,2-4,1 166,1 12,7-4,5 8,2 Årets overskudd fordeles på følgende måte: Overført til bufferkapital: 166,1 millioner kroner I desember 212 ble det overført 47, mill fra fondet til finansiering av investeringer i samsvar med kommunestyrets budsjettvedtak. Prinsippet om jevn overføring fra fondet innebærer at størrelsen på forvaltningsfondet kan variere fra år til år. I vedtak fra 26 vedrørende prinsipper for bruk av forvaltningsfondet (sak 14/6) er intensjonen at fondets realkapital på lang sikt skal opprettholdes, nærmere fastsatt til realverdien av 1 84 mill 22-kroner. Prinsippet ble videreført ved behandlingen av finansreglementet i 212. Dette tilsvarer 2153 mill i 212-kroner. Fondet har derved en underdekning på cirka 12 mill ved utgangen av 212, i forhold til det langsiktige målet. Samtidig er samlet nominelt uttak på om lag 73 mill disponert til finansiering av investeringer. ttane har derved vært omsatt til annen realverdi for kommunen. BKFFs fondsmidler per 31. desember 212 var på totalt 235 mill, mens fondets egenkapital var 234 mill. Midlene var plassert i utenlands aksjer, nors obligasjoner og på særvilkår i bank. Muligheten til å gå ut i internasjonale statsobligasjoner har ik vært benyttet da mardet ik har vært gunstig i forhold til dette. Ved revisjon av finansreglementet 12.september 212 ble det åpnet for internasjonale kredittobligasjoner i investeringsstrategien. Rådmannen vurderer egnet tidspunkt for implementering av dette. I grafene nedenfor vises balansen i millioner kroner per 31.desember i 212 og 211 fordelt på hovedposter: 9

10 AVKASTNING AV FONDETS PLASSERINGER i 212 Nors obligasjoner ga en avkastning på 5,2 prosent, som er 3,3 prosentpoeng høyere enn referanseindeks obligasjoner. tenlands aksjer hadde en avkastning på 17,6 prosent, som er,5 prosentpoeng høyere enn referanseindeks for aksjer. Bankinnskudd ga en avkastning på 2,7 prosent. Samlet avkastning i 212 ble 8,9 prosent. Fondet hadde en meravkastning på 2,5 prosentpoeng i forhold til de referanseindeksene fondet måles mot. Dette skyldes både høyere løpende renteinntekter for kredittobligasjoner og spreadinngang for kredittobligasjoner (mindre forskjell mellom statsobligasjonsrenter og renter for andre obligasjoner). I tillegg var det noe meravkastning hos aksjeforvalteren. I tabellen nedenfor vises utviklingen gjennom året. Aksjer Obligasjoner Bankinnskudd Total 1. tertial tertial tertial 12 Hele 212 Referanseindekser 212 1,4 %, % 6,5 % 17,6 % 17,1 % 1,5 % 2,1 % 1,5 % 5,2 % 1,9 %,9 %,7 % 1,1 % 2,7 % 1,5 % 4,1 % 1,4 % 3,2 % 8,9 % 6,4 % I grafen nedenfor vises avkastningsresultatene for året samlet. Avkastningen er beregnet i henhold til bransjestandard ved at det beregnes månedsavkastning for hver aktivaklasse separat. Totalavkastning beregnes ved å vekte delavkastningene sammen med inngående verdier. Årsavkastning beregnes ved at månedsavkastningene multipliseres sammen. 1

11 Avkastningen måles mot følgende mardsindekser: tenlands aksjer: Morgan Stanley Capital International All Country, valutasikret til NOK Nors obligasjoner: Oslo Børs Statsobligasjonsindeks med 2 års durasjon Det vises for øvrig til vedlegg med den månedlige utviklingen i avkastning gjennom året. INVESTERINGSRISIKO Fondets investeringsrisiko styres gjennom hvor mye som plasseres i uli aktivaklasser (absolutt risiko) og gjennom forvalteravtaler som regulerer forvalternes frihetsgrader (relativ risiko). Nivået på absolutt risiko er bestemt gjennom kommunestyrets vedtak om inntil 3 prosent i utenlands aksjer og minst 7 prosent i nors obligasjoner. Det er vedtatt et bånd på +/- 3 prosent hvor porteføljevektene kan avvi fra de vedtatte strategis vektene. I tabellen nedenfor vises fondets fordeling ved årsslutt sammenlignet med kommunestyrets vedtatte strategi inkludert frihetsgrader (rebalanseringsbånd): Bankinnskudd Globale aksjer Nors obligasjoner Sum % vis fordeling,2 % 3,6 % 69,3 % 1, % Strategi Øvre grense Nedre grense 3, % 7, % 1, % 33, % 73, % 27, % 67, % Fondets absolutte risiko, målt med årlig standardavvik de siste 36 månedene, var 4,1 prosent. Standardavvit er et mål på hvor mye avkastningen svinger rundt gjennomsnittsavkastningen. Med en forventet avkastning på 4,8 prosent vil dette si at i 2 av 3 år vil fondets avkastning ligge mellom,7 prosent og 8,9 prosent. Man antar her at avkastningen er normalfordelt. Fondets bufferkapital per var 56 millioner kroner av total fondsverdi på 235 millioner kroner. Dette tilsvarer 25 prosent av fondets kapital. Rådmannens vurdering er at fondets investeringsrisiko er forsvarlig i forhold til bufferkapitalen. Den relative risikoen (risiko i forhold til mardene) for fondets porteføljer er lav. Aksjeforvaltningen er indeksnær, dvs. at avkastning er tilnærmet den samme som aksjemardet totalt. Dette oppnås ved å investere i en bred portefølje med mange aksjer. Den relative risikoen, målt ved tracking error (standardavvik til differanseavkastningen), var,3 prosent for aksjeporteføljen. 11

12 For de tre obligasjonsporteføljene styres risikoen primært ved begrensninger på durasjon (obligasjonens effektive løpetid) og sektorandeler. Nedenfor vises det hvordan obligasjonsbeholdningene samlet var investert sammenlignet mot de vedtatte begrensningene: Durasjon Faktisk 1,7 Minimum Maksimum, 4, Statsobligasjoner Obligasjoner andre utstedere Banksaldo 3,4 % 69, %,6 % 1, % 1, % 2, % VIRKSOMHETEN I 213 Fondets virksomhet vil videreføres innenfor vedtatte retningslinjer. Det planlegges gjennomført offentlig anbud for valg av nors obligasjonsforvaltere i henhold til normale anskaffelsesrutiner og hensyntatt kommunestyrets vedtatte revidert finansreglement av 12. september 212. Det vil også bli arbeidet med implementering av det internasjonale rentemandatet. 12

13 1.2 Vedlegg Eksklusjonsliste i henhold til etis kriterier De opplistede selskaper/aksjer var per 31.desember 212 ekskludert fra forvaltningsfondets portefølje pga brudd i forhold til de etis kriteriene som gjelder for fondets plasseringer. Totalt 57 selskaper er ekskludert. FN's Global Compact OLYMPS CORP CNOOC DAEWOO INT'L CORP POSCO PETROCHINA CO H CHINA PETRO & CHEM H ELETROBRAS ON ELETROBRAS PNB NEWS CORP A NEWS CORP B WALMART MEXICO V KEPCO KOREA ELECT. POWER COBALT INTERNATIONAL BEIJING CAP INT'L AIRP H CHINA STH AIRLINES H GLENCORE INTERNATIONAL BP TRANSOCEAN WAL-MART STORES EVRAZ GROP MTN GROP ZIJIN MINING GROP H GRPO MEXICO B SOTHERN COPPER CORP BARRICK GOLD CORP FREEPORT MCMORAN C & G B VEDANTA RESORCES HSBC HOLDINGS (GB) TOKYO ELECTRIC POWER CO CHEVRON CORP KINGBOARD CHEM. HOLD(CN) Mer enn 1% av inntektene fra tobakk CELANESE CORP DAICEL CORP EASTMAN CHEMICAL CO FAMILYMART CO LAWSON SEVEN & I HOLDINGS CO ALIMENTATION COCHE-T. B ALTRIA GRP(PHILIP MORRIS BRITISH AMERICAN TOBACCO IMPERIAL TOBACCO GROP JAPAN TOBACCO LORILLARD PHILIP MORRIS INT REYNOLDS AMERICAN SWEDISH MATCH BRITISH AMER TOBACCO MY GDANG GARAM HABAO INTL HLDG KT&G CORP(KOREA TOBACCO) PRESIDENT CHAIN STORE SHANGHAI IND HLDGS SOZA CRZ ON 13 Våpen som bryter med grunnleggende humanitære prisnipper LOCKHEED MARTIN CORP SINGAPORE TECH ENGR. TEXTRON HANWHA CORP

14 1.2.2 Årsregnskap Bærum Kommune Forvaltningsfond RESLTATREGNSKAP Note Renter og utbytte fra finansielle eiendeler Gevinster ved realisasjon av finansielle eiendeler Verdiendring på verdipapirer i Aksjeportefølje realisert gevinster/tap på finansielle eiendeler Tap ved realisasjon av finansielle eiendeler Årsresultat Overført til bufferkapital Sum overføringer Sum resultat av finansielle eiendeler Driftskostnader Forvaltningshonorarer,depotbankkostnader og gebyrer Andre driftskostnader Sum driftskostnader 14

15 Bærum Kommune Forvaltningsfond EIENDELER Note Finansielle omløpsmidler Aksjer og andeler Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Finansielle derivater Andre finansielle omløpsmidler Sum finansielle eiendeler Fordringer Kortsiktige fordringer 1.7 Sum fordringer Andre eiendeler Kasse, bank Balanse Balanse Sum andre eiendeler Forskuddsbetalte kostnader og opptjente ik mottatte inntekter Forskuddsbetalte kostnader og opptjente ik mottatte inntekter SM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Note Grunnkapital Bufferkapital 2 2 Sum egenkapital Balanse Balanse Gjeld Finansielle derivater Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld 1.8 Påløpte kostnader og mottatte, ik opptjente inntekter Påløpte kostnader og mottatte, ik opptjente inntekter SM EGENKAPITAL OG GJELD 15

16 NOTE 1: SPESIFIKASJONER - RESLTAT 1.1 Renteinntekter og utbytte fra finansielle eiendeler Aksjeutbytte Renteinntekter likvider Renteinntekter rentebærende papirer 1.2 Gevinster ved realisasjon av finansielle eiendeler Gevinster aksjer og andeler Gevinster rentebærende papirer 1.3 Tap ved realisasjon av finansielle eiendeler Tap fra aksjer og andeler Tap fra rentebærende papirer 1.4 realisert gevinst/tap av finansielle eiendeler realisert gevinst/tap aksjer og andeler realisert gevinst/tap rentebærende papirer realisert gevinst/tap fra derivater 1.5 Andre driftskostnader Bankomkostninger, valutasikring, gebyrer o.l. Adm. og konsulenthonorarer 1.6 Forvaltningsgebyrer/depot kostnad Nordea DNB State Street Storebrand Northern Trust NOTE 1: SPESIFIKASJONER - BALANSE 1.7 Kortsiktige fordringer Mellomværende med megler 1.8 Annen kortsiktig gjeld Mellomværende megler 1.9 Kasse, bank Nordea, driftsbankkonto Nordea, forvaltningskonto DNB forvaltningskonto Storebrand forvaltningskonto Northern Trust forvaltningskonto DNB driftsbankkonto

17 Bærum Kommune Forvaltningssfond Note 2 - Endringer i egenkapitalen Grunnkapital EK Bufferkapital Total EK Overført til BK Overført overskudd EK Egenkapitalen skal deles inn i grunnkapital og bufferkapital. Per var resultatet 166 MNOK som er lagt til bufferkapitalen. Det ble overført 47 MNOK til Bærum Kommune. Dette er belastet bufferkapitalen Note 3: Verdipapirer Sertifikater Virlig verdi, nors Anskaffelseskost, nors Obligasjoner Aksjer Virlig verdi, utenlands Anskaffelseskost, utenlands Valutasikring Sum virlig verdi Sum anskaffelseskost Sum 17 Finansielle derivater SM

18 1.2.3 Revisjonsberetning 18

19 19

20 1.2.4 Avkastningsrapport Alle tall i MNOK FORVALTNINGSKAPITAL PR. MÅNEDSSLTT Nors tenlands aksjer Bank obligasjoner des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Totalt %-VIS FORDELING AV FORVALTNINGSKAPITAL Nors tenlands Bank obligasjoner aksjer des.11,1 % 7, % 29,9 % jan.12,1 % 69, % 3,9 % feb.12,1 % 68,1 % 31,8 % mar.12,1 % 67,9 % 32, % apr.12,1 % 68,2 % 31,7 % mai.12,1 % 7,1 % 29,8 % jun.12,1 % 69,2 % 3,7 % jul.12,1 % 69, % 3,9 % aug.12,1 % 68,7 % 31,2 % sep.12,1 % 68,3 % 31,7 % okt.12, % 68,4 % 31,5 % nov.12, % 68,2 % 31,8 % des.12,2 % 69,3 % 3,6 % Totalt 1, % 1, % 1, % 1, % 1, % 1, % 1, % 1, % 1, % 1, % 1, % 1, % 1, % AVKASTNING I % jan.12 feb.12 mar.12 apr.12 mai.12 jun.12 jul.12 aug.12 sep.12 okt.12 nov.12 des.12 hittil i år Bank,2 %,2 %,2 %,2 %,2 %,2 %,2 %,2 %,3 %,2 %,2 %,3 % 2,7 % Nors obligasjoner,5 %,3 %,4 %,3 %,6 %,2 %,8 %,5 %,5 %,3 %,4 %,3 % 5,2 % tenlands aksjer 5,5 % 4,4 % 1,4 % -1,2 % -7,8 % 4,7 % 1,7 % 1,9 % 2,7 % -,5 % 1,6 % 2,4 % 17,6 % Totalt 2, % 1,6 %,7 % -,2 % -2,1 % 1,5 % 1,1 %,9 % 1,2 %,1 %,8 % 1, % 8,9 % Bank Nors obligasjoner tenlands aksjer Totalt FINANSINNTEKTER jan.12 feb.12 mar.12 apr.12 mai.12 jun.12 jul.12 aug.12 sep.12 okt.12 nov.12 des.12 hittil i år 2 Ref.indeks 1,7 % 1,3 %,4 %, % -2, % 1,4 %,8 %,5 %,9 % -,1 %,6 %,9 % 6,4 %

21 2 Kortsiktig likviditet Bærum kommunes ledige likviditet utgjorde 1 417,8 millioner kroner per 31.desember 212, hvorav hoveddelen var i ordinære bankinnskudd (95 prosent) og det øvrige i pengemardsfond. Pengemardsplasseringen ga en avkastning på 1,3 prosent i 3.tertial. For året som helhet var avkastingen 4, prosent, som er 1,5 prosent bedre enn referanseindeksen (DNB Money Mart 3 M). Avkastningen på kommunens ordinære innskudd er avtalt gjennom kommunens hovedbankavtale, og utgjør 3 måneders Nibor rente med påslag av en avtalt margin. Avkastningen for året var cirka 3,1 prosent. Verdiutvikling (tall i 1 kr) Avkastning (hiå) Mardsverdi Endring Portefølje Indeks 2) tertial Hittil i år Avk. % Avk. % 863,4 735,1 749, ,9 615,2 51,5 3,1 2,3 Aktivaklasse Bankinnskudd - ordinære Bankinnskudd - særvilkår 3) Pengemardsfond Direkte eide verdipapirer Sum kortsiktig likviditet 1) 1,,,,, -1, 5,9 51,6 52,3 52,9,6 2,,,,,,, 1 14,3 786,7 82, 1 417,8 615,8 43,5 1) Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål 2) Avkastningen sammenlignes mot referanseindeks: DNB Money Mart 3M (pengemardsfond) og 3 mnd Nibor (bankinnskudd). 3) Fastrenteinnskudd i 3 måneder fra , rente 3,95%. 4, 2,5 Likviditeten er styrt gjennom hele året. En kraftig økning i 3. tertial (se tabell og figur) hadde sammenheng med betydelig skatteinngang samt andre del av årets låneopptak. For året som helhet økte den samlede kortsiktige likviditeten med cirka 4 mill. Likviditetsutvikling 212 Innskuddskonti og pengemardsplasseringer Driftskonti, tidsinnskudd og PM Årets gjennomsnitt 21 prognose 1 prognose 2

22 Året 212 har vært preget av finansiell uro og usikrhet omkring økonomisk og politisk utvikling. Statsgjeldskrisen i Europa og kompliserte budsjettforhandlinger i SA har skapt bekymring i mardene. Fortsatt svak utvikling i verdensøkonomien holder rentene på lave nivåer. Sentralbanne har benyttet pengepolitis virmidler til å stagge uroen i Europa, og statsrentene har vært lave gjennom året. I perioden har sikre plasseringer gitt negativ avkastning. Kredittpåslagene var betydelige og er trukt mye inn gjennom året, noe som har gitt god avkastning i 212. Norsk økonomi har greid seg rimelig bra også i 212. Norges Bank reduserte i mars styringsrenten med,25 prosentpoeng til 1,5 prosent. Dette var begrunnet i vedvarende lavkonjunktur ute og sterk norsk krone som bidrar til å holde inflasjonen lav og dempe den økonomis veksten her hjemme. Flytende 3 mnd Nibor rente har sunt måned for måned gjennom året og lå i desember på 1,9 prosent, mot 3,1 prosent året før. Marginpåslaget mot styringsrenten nærmer seg derved nivået fra før finanskrisen, da man anså,25 prosentpoeng påslag som et normalnivå. Porteføljer Nordea Likviditet Pluss Sum pengemardsfond Begrensninger, maksimum pr fond Mardsverdi Durasjon 1),1 år 1, år 1) Durasjon: Et mål for rentepapirenes effektive løpetid og er gjennomsnittlig forfallstid for de diskonterte betalingene 2) Kredittdurasjon: Durasjonen frem til endelig forfall for rentepapiret. Kreditt2) durasjon Andel i fondet 1,4 år 2,6 % 1,5 år 1, % Forvaltningen av kortsiktige midler er gjennomført innenfor rammene av gjeldende finansreglement (se tabellen over). I henhold til gjennomført anbudskonkurranse inngikk Bærum avtale med DNB Bank ASA fra 1.juni 212. De overtok som kommunens hovedbankforbindelse etter Nordea Bank Norge ASA. Gjennom iverksetting av ny hovedbankavtale ble marginen på innskudd vesentlig bedret. Plasseringen i pengemardet ble holdt på et lavt nivå gjennom året. Avkastningen i dette mardet viste seg å bli bedre enn bankinnskudd da kredittpåslagene kom mye inn i løpet av året, og bidro til ekstra gevinst i et lavt rentemard. Det er ik inngått nye fastrenteavtaler (bankinnskudd) i

23 3 Gjeldsporteføljen LÅNEVOLM OG MOTPARTER Bærum kommunes gjeldsportefølje utgjorde 6 532,5 millioner kroner per 31.desember 212, en økning på 731,3 mill fra i fjor. Til dekning av årets investeringer ble det tatt opp et mardslån på 5 mill i Kommunalbann (1.tertial) og ytterligere 4 mill i sertifikatlån i DNB (3.tertial). Det lånes opp i henhold til budsjett, inkludert husbankfinansiert del. Cirka 1/3-del av sertifikatlånet er knyttet til budsjetterte investeringer hvor endelig finansieringskilde vil være Husbann. Det er slik at Husbann gir forhåndgodkjenning/tilsagn på lånesøknader, men utbetaler først når prosjektene er ferdigstilt. Det er derved behov for mellomfinansiering. Låneopptak i henhold til budsjett innebærer også at opplåningen skjer forut for faktisk gjennomføring dersom fremdriften i investeringsprosjektene forsins. Kommunens likviditet ør som følge av dette. I 1.tertial ble et lån på 26,6 mill i Husbann overført fra Asr og Bærum krisesenter til kommunens gjeldsbalanse. Samlede nye lån i Husbann i 212 utgjør 18,4 mill, hvorav 82,4 mill i 3.tertial. Av dette utgjør lån til videreformidling (Husbanns startlån) 117,5 mill. Det var samtidig gitt tilsagn på ytterligere 32,5 mill i startlån som ble utbetalt i januar 213. Det ble nedbetalt 349,1 mill i samlede avdrag i 212, hvorav 134,3 mill i 3. tertial. Ekstraordinære avdrag/innfrielser på kommunens utlånsportefølje i 211 ble fulgt opp ved ekstraordinær nedbetaling av totalt 25,4 mill i Husbann i 212. Lånegjeld Mill kr Kommmunalbann Husbann Obligasjon-/sertifikatlån Sum innlån , , , ,2,, -5 81,2-5 75, , ,7, ,4 Endring (nye lån/avdrag) ,6-23,3-1 25,9-11, -4, -4, ,5-731,3 Rentebytteavtaler Mill kr Nordea Bank DNB Sum avtaler , ,8 96,5 96, , , ,4, 1 645, ,, 1 319, Endring ,9-96,5-453,4 TLÅN tlånsporteføljen utgjorde 583 mill ved årsskiftet. Det ble utbetalt 133 mill i nye utlån

24 BINDINGSTID OG ENDELIG FORFALL Forvaltningen av gjeldsporteføljen er gjennomført innenfor rammene av gjeldende finansreglement. Gjennomsnittlig bindingstid ved årsskiftet var 3,1 år for hele porteføljen, og på nivå med desember 211. Bindingstiden skal ligge mellom 1 og 5 år jf finansreglementet. Total låneportefølje rentebindingenes løpetid (Durasjonssam m endrag) 45, % 4, % 35, % 3, % 25, % 2, % 15, % 1, % 5, %, % nder 1 år 1-2 år 2-3 år 3-5 år 5-1 år Over 1 år Figuren over viser hvordan låneporteføljen fordeler seg i forhold til løpetid på rentebindingene. Lån med flytende rente utgjorde 42 prosent ved årsskiftet. Andelen lån med avtale om fast rente er økt i 212. Dette skjedde dels gjennom årets låneopptak i Kommunalbann og dels ved nye fastrenteavtaler i Husbann. Ønst rentebinding sikres bl.a. gjennom rentebytteavtaler (renteswap) knyttet til underliggende lån med flytende rente. Per omfattet sli avtaler millioner kroner, en nedgang på cirka 45 mill gjennom året. Det er ik tegnet nye avtaler i 212, og gjeldende avtaler er listet opp under. Rentebytteavtaler Mill kr Motpart Nordea Bank Nordea Bank Nordea Bank Nordea Bank Nordea Bank Sum Gjeldende til Fast rente (%) 5,3 4,5 3,4 3,5 4,3 Beløp ,7 241, 175,5 355,9 3, 1 319, Bærum kommune har en låneportefølje hovedsalig bestående av serie- og annuitetslån, hvor løpetiden på lånene avtales ut fra avdragstiden for de underliggende investeringene. Refinansieringsrisikoen er derved liten. Deler av sertifikatlånet må refinansieres i 213. Figuren under viser hvordan lånene fordeler seg i forhold til løpetid til endelig forfall. 24