Spenningsnytt. Medlemsblad for NFF s faggruppe psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi Nr 2, juni 2010, årgang 28

Transkript

1 Spenningsnytt Medlemsblad for NFF s faggruppe psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi Nr 2, juni 2010, årgang 28

2 I rørelse Den mätta dagen, den är aldrig störst. Den bästa dagen är en dag av törst. Nog finns det mål ock mening i vår färd - men det är vägen,som är mödan värd. Det bästa målet är en nattlång rast, där elden tänds ock brödet bryts i hast. På ställen, där man sover blott en gång, blir sömnen trygg ock drömmen full av sång. Bryt upp, bryt upp! Den nya dagen gryr. Oändligt är vårt stora äventyr. av Karin Boye, fra ditsamlingen «Härdarna», lest på årsmøteseminaret Foto: Vebjørn Karlsen 2 Spenningsnytt nr. 2, juni 2010

3 Kjære leser Synliggjøring, gruppefølelse i mangfold og faglig selvtillitt var verdiene som ble diskutert på verdikafeen på årsmøteseminaret. I Spenningsnytt kan vi øve på alle de nevnte verdiene i praksis. Når du leser dette nummer, og kjenner at noe begeistrer deg, irriterer eller provoserer, hva gjør du med det? Hva med å sette tankene dine ned på papiret, og dele dem med resten av oss? Da blir du synlig. Skummelt ja, men nødvendig for at vi skal komme videre. Vi får samtidig øvd oss på å være uenig, på å diskutere åpent og direkte. Ikke for å nødvendigvis bli enig, men for å forstå mer av hverandres perspektiv. Om vi sitter trygt hjemme i sofaen og mener hver for oss, blir vi ikke klokere, ikke synligere, ikke mer åpen for mangfoldet i fagfeltet. Hvordan skal vi formidle faget vårt utad, var også et tema. Å skrive øver opp formuleringsevnen. Og om vi finner noen gode formuleringer, kan vi dele disse med andre via Spenningsnytt. Raushet er viktig i lagspill, lærte vi på seminaret. Faglig selvtillitt får vi ved å bli bekreftet av andre. Men for å bli bekreftet må vi vise oss frem. Spenningsnytt er et lavterskelblad. Bruk oss til å øve deg, og til å dele raust av dine erfaringer. Honnørord har ingen verdi om vi ikke setter de ut i praksis. Med hilsen redaksjonskomiteen ved Borghild Redaksjonskomiteen i Spenninsgnytt består av Borghild Viem og Ellinor Alstad Innhold Kjære leser 3 Noen ord fra leder 4 Informasjon fra styret 5 Årsmøtereferat Inntrykk fra årsmøteseminar Vår kvinne i fag og spesialistrådet 13 Siste nytt om masteren 15 Endring i takstsystemet 15 Gule sider, synlighet og kjært barn har mange navn 20 Nye Læringsnøkler 21 Anmeldelser og boktips 24 Smerte, menneskers ufravikelige grunnvilkår og psykomotorisk fysioterapi ICPPMH- konferanse 29 Annonser 31 Kriterier for tildeling av støtte til fagutvikling for faggruppens medlemmer 33 Spenningsnytt for 27 år siden 34 Spenningsnytt er medlemsblad for faggruppen psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi, og sendes ut til alle medlemmer. Kun abbonement koster halvparten av serviceavgiften, dvs for tiden kr 750,-. Opplag: utgivelser pr år. Borghild Viem Hellmyrbruddet Bodø bj-viem@online.no Ellinor Alstad Ringvålv Heimdal alstadellinor@gmail.com Frist for innsendelse av stoff til oktoberutgaven av Spenningsnytt: 15. september Illustrasjon: Foto forsiden: Vebjørn Karlsen Spenningsnytt nr. 2, juni

4 Noen ord fra leder`n Kjære kollegaer i faggruppen! Tiden siden årsmøteseminaret på Hamar i mars har gått fort, og som du kanskje har lest i grupp fra styret, har oppfølgingsarbeidet etter seminaret blitt satt i gang og nå ligger ballen (eller pucken) både hos styret og hos deg, som faggruppemedlem. Jeg må nok en gang få takke de som hadde anledning til å delta på årets seminar og årsmøte. Vi jobber videre med hvordan vi kan samle enda flere til neste år i Trondheim og hvordan vi skal ta med oss evalueringene og de gode erfaringene videre. Det var svært stimulerende å oppleve engasjementet hos den enkelte og den gode stemningen som rådet dagene igjennom. Jeg håper og tror at de som deltok også opplevde dette og fikk et enda sterkere eieforhold til sakene og utfordringene vi står overfor som faggruppe, fagfelt, og fysioterapeuter i tiden fremover. Mange er bekymret for fremtiden til fysioterapeuter der hvor de jobber, enten det er i primær- eller sekundærtjenesten etc., men følelsen av at sammen er vi sterke - den ble tydelig for meg på årets samling! I disse siste maidagene har jeg deltatt på NFFs representantskaps- og ledermøte, samt Forum for Fag- og Interessegrupper (FFIG), på Rica Gardermoen Hotell. Vår nye nestleder i styret, Jorunn Lien, deltok sammen med meg på FFIG-møtet, for å bli bedre kjent med organisasjonen og sakene vi jobber med. Det var kjekt å være to, og på agendaen stod bl.a. diskusjon om NFFs reviderte spesialistordning. Det var fint å utveksle tanker om en så viktig sak med både NFFs fagseksjon og de andre fag- og interessegruppene. Litt mer om sakene står skrevet under spalten «Info fra styret». Under Representantskapsmøtet dagen etter, ble det åpnet for spørretime og representantene fikk anledning til å stille spørsmål til SST (sentralstyret). Noen av spørsmålene hadde vi diskutert i FFIG/avdelingslederforum først. Noe av det som ble tatt opp var samarbeidsrutiner mellom NFF og fag- og interessegrupper, bl.a. om NFFs sentrale regnskapsføring. Enn så lenge er vi så heldige å ivareta denne funksjonen selv, gjennom Riborg i styret, slik at vi har sluppet en del av de frustrasjoner som de andre har måttet leve med. Bl.a. har det vært utfordringer for NFF å få regnskapene klare i god tid før årsmøtene. Like faktureringsrutiner for medlemskontingenter og lik praktisering av regler har også vært en utfordring. Også her har Riborg gjort en flott jobb for å holde orden for faggruppen vår. Et annet tema som vakte debatt, var NFFs utarbeidelse av en informasjonsfilm om fysioterapi. Det var funnet ,- til overs på informasjonsbudsjettet og SST ble spurt om godkjenning til å bruke pengene til utarbeidelse av en infofilm om fysioterapi. Ingen av fag- eller interessegruppene ble tatt med på råd om hvilket innhold filmen skulle ha eller hva den skulle brukes til. Filmen inneholder 4 små snutter med forskjellig innhold, med kommentarer. Den vil bli lagt ut på for nedlasting og bruk for promotering lokalt, eller slik du måtte ønske. Den inneholder ingen info om psykpsyk. Det blir spennende å høre reaksjoner fra resten av medlemsmassen i NFF når filmen blir tilgjengelig for alle. Under NFFs ledermøte var det informasjon om tariffstrategier og hvem som styrer kommandolinjene og (streike)strategiene. Det er Unio, hvor NFF er medlem. Det har vært en mindrelønnsutvikling for høgskoleutdannede gjennom mange år. Det er et forhandlingspunkt som Unio ønsker å kjøre frem. Videre er likelønnspotten viktig og oppfølging av lovnader etter streiken for 2 år siden vil også bli brukt i forhandlingene i år. Det blir spennende å følge med på utviklingen. Årets takst- og driftstilskuddsforhandlinger ble også viet tid. Kravet som er forelagt staten er på 3,77% per 1.januar 2010 (dvs. 7,54% med halvt årsvirkning fra 1.juli 2010, og fradrag for evt. overheng for 2011), fordelt på takster og DT. Forhandlingene skulle ha vært i gang den 18.mai, men har blitt utsatt til 1.juni. Regjeringen har bestemt at overføringen fra takster til DT skal være nye 25%, som i fjor, og det betyr altså en utsettelse på 50% av de resterende 75%. Det gir de med små tilskudd ytterligere litt pusterom. Det skal i år overføres 109 millioner fra takstene til driftstilskuddene. Det er varslet at den resterende overføringen skal skje i Arbeidet med revidering av takstsystemet fortsetter og skal sluttføres i 2010, har NFF bestemt. Og med det ønsker vi deg en fin sommer, og ses/høres igjen til høsten. På vegne av styret, Mona Lønning Kjos Styret i faggruppen: Leder: Mona Lønning Kjos Johan Fastingsgt.23, 2318 Hamar mona@fysioteam.no tlf.priv: mob: tlf.arb: Økonomiansvarlig: Riborg Schanke Aas Utsynet 52, 1512 Moss ribosch@online.no mob: Sekretær: Gro Marit Hellesø Torvgt. 44, 8004 Bodø gromh@online.no mob: Ansvarlig for psykisk helsevern: Tine Møller Herland, 3275 Svarstad Tine@herland.no mob Ansvarlig for barn og unge: Inger Grøntoft Morkelveien Kristiansund tlf igroent@online.no Ansvarlig for utdanning: Inger Anita Herheim Vetleflaten 8, 5700 Voss inanfjos@online.no tlf.priv: tlf.arb: Nestleder og medieansvarlig: Jorunn Lien Einar Skjæraasensvei Oslo lienjor@online.no mob: Faggruppens nettside: Planlagte styremøter: * 18. juni * 2./3. september * 29. oktober 4 Spenningsnytt nr. 2, juni 2010

5 STYRET INFORMERER Møtet i Forum for Fag og InteresseGrupper: Fra diskusjonen om NFFs reviderte spesialistordning - * Kravet til spesialist må være master fordi reglene innen akademia er så kompliserte. * Høgskolene/universitetene bestemmer opptakskravene til masterstudiene, mens vi kan bestemme hvor lang tid det skal ta i etterkant (og innholdet) før en kan bli spes. * Vi må mene noe om kompetansemålene i hvert fagfelt * Vi må kunne henvise til hverandre * Å bli/være spesialist må gi økonomisk uttelling * Hvordan skal NFF møte utfordringene med videreutdanning/faglig oppdatering for spesialister, når NFFs kurs(rekker) ikke kan ha andre krav enn grunnutdanningen/ autorisasjon som opptakskrav? Sistnevnte spørsmål ble stilt av meg, på vegne av faggruppa, både i dette møtet, samt i rep.møtets spørretime. Vårt nyutnevnte Kurs- og fagutviklingsutvalg, Gro Cecilie M. Montarou og Berit Ianssen, har i samarbeid med styret utarbeidet og fremmet en sak vedr. denne utfordringen og oversendt den til Fag- og Spesialistrådet. Saken behandles på deres neste møte den 9.juni Videre ønsket fagseksjonen innspill til neste års fagdager i NFF og ønsket seg flere faggrupper på banen, både med innspill til tema og til å sitte i arbeidsgruppen. Innspill over bordet var «fokus på sykefraværsarbeid + forebygging og rehabilitering». Er det noen i vår faggruppe som tar utfordringen og melder seg til å sitte i arbeidsgruppen? Det vil være en flott arena for synliggjøring av vår kompetanse, og muligheter for å spille ball med faggruppestyret underveis, selvfølgelig. Foruten dette, rakk vi å diskutere Fag- og Spesialistrådets rolle i NFF, noe som blir en Landsmøtesak, og hva som publiseres av lister/informasjon på de enkelte fag- og interessegruppers nettsider, fellesopplæring av nye tillitsvalgte i bl.a. regnskap og web, primærkontaktfunksjon, ny takstmodell og Landsmøtesaker. Fristen for innspill til Landsmøtesaker er 1. juni Vår faggruppe har vært i dialog med de andre fag- og interessegruppene om forslag til saker som ønskes fremmet. Årets Landsmøte for NFF avholdes i Trondheim Vår faggruppe får stille med en delegat med forslags-, tale- og stemmerett. Vi oppfordrer dere til å sette dere inn i LM-sakene som publiseres på i god tid før møtet, og gi oss eventuelle innspill dere har. Vi ber også om at dere tar ansvar for å hjelpe til med å holde NFFs medlemsregister oppdatert med korrekt informasjon om arbeidsforhold og ikke minst oppdatert epostadresse - det er dette vi bruker for å holde deg oppdatert på hva som skjer i faggruppa di! Representantskapmøtet: Vår faggruppe stilte spørsmål til NFFs innsats når det gjelder særlige politiske satsningsområder i LM-perioden innen psykisk helsearbeid og manglende synliggjøring av vår kompetanse innen bl.a. Helsedirektoratets «Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjeneste» (bestill den, les og gråt..). Og det samme i Fondets store forskningssatsning for de neste 5 år «Fysioprim -forskning på effekt av fysioterapi på muskel/skjelettlidelser» hvor det skal brukes 33 millioner, og ikke en krone til måling av effekt med psykosomatisk innfallsvinkel. Det synes trist, men viser bare at vi må trykke mer på og vise enda større interesse på mange arenaer, tenker jeg. Vi fikk ingen konkrete svar på spørsmålet, men ble minnet om at NFF har jobbet mye med internasjonal satsning gjennom subgroup for mental health i WCPT og deltatt på møte med det nyopprettede NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid i Trondheim. For mer info se under «lenker» på nettsiden vår. Ledermøtet: Innspill til ny takstmodell - I høringssvaret til NFF hadde mange svart at: Bra: Betaling for alle spesialiteter differensiert betaling for fysioterapeut/spesialist betaling for avbestilling samme dag skjermede grupper Spørsmål til: Manglende undersøkelsestakst 20 minutters system for alle spesialiteter manglende betaling for utstyr egenbetaling Når det gjelder vår faggruppes innspill ser det ut til at mange har meldt sine innspill direkte til sin avdeling. Styret har kun mottatt 3 henvendelser i denne omgang, noe som dels kan skyldes den korte svarfristen på høringen (under en måned), og at informasjonen kom sent ut. Som dere kanskje har lest skal ikke ny takstmodell brukes i årets forhandlinger, men som en videre oppfølging av finansieringen av fysioterapi for fremtiden. Vi har jobbet med flere innfallsvinkler etter kravene fra HOD om at det nye takstsystemet skal være enklere for pasientene, fysioterapeutene og myndighetene, at det skal sikre god faglig kvalitet og gi uttelling for tidsbruk fremfor smørbrødliste av tiltak som kan være økonomisk motivert m.m. Siden jeg også sitter som representant i Privat råd og har vært med på denne prosessen gjennom snart 6 år, er det en utfordring å bibringe diskusjonen videre inn i styret og videre ut til medlemmene i faggruppen. Samtidig er det et viktig demokratisk prinsipp å ikke si for mye slik at en legger føringer på de videre diskusjoner og innspill i saken. Det har også derfor vært styrets tanke bak å ikke legge ut våre tanker før høringsfristen var gått ut, til tross for at noen har etterlyst det. Jeg vil nå benytte anledningen til å utfordre dere til å tenke litt nye strategier i fht om vår takst kunne tåle å deles i 2 eller mer, for å legge seg tettere opp mot MTtaksten A8, som gir en beydelig høyere uttelling enn A9- taksten for inntil en time. Det ser mye snillere ut på papiret at (A8a=220,- +A8b=89,-)x2 = 618,- eller 3xA8a =660,- eller mer, siden taksten kan benyttes med tillegg hvis det brukes fra 1-10 min. utover A8a-taksten, som gjelder for inntil 20 minutter. Slik jeg ser det må vi nærme oss en oppbygging av vår takst på en annen måte for at også vår spesialitet skal gi mer økonomisk uttelling. Dette henger også sammen med overgangen til kravet om master for vår spesialitet, samt må knyttes opp til NFFs reviderte spesialistordning og ønsket i organisasjonen om at alle spesialister skal kunne heve spesialisttakst. Spenningsnytt nr. 2, juni

6 STYRET INFORMERER / ÅRSMØTEREFERAT 2010 Det ligger mye arbeid bak vår rett til en egen A9-takst og jeg mener ikke at vi skal kaste vår faglighet over bord for å bli rike, snarere tvert imot. A9-taksten har eksistert siden 1974, A8-taksten siden Tiden krever endring også for vår takstmodell, og vi må tørre å diskutere for fremtiden. Ivaretagelse av en ny primærkontaktrolle, hvordan skal den gi uttelling for oss og andre i NFF? Tør vi, som jobber mye for at våre pasienter skal tørre og tåle endringer, tør vi å tenke nye tanker? Jeg spør, og håper på respons. Jeg er ikke redd for at hvis vi deler vår takst i for eksempel to, at vi vil miste retten til å bruke tid på pasientene, snarere tvert i mot. MT har bare gode erfaringer med differensieringen de fikk i 2006, tror jeg det var, og det er ingen som overstyrer deres faglige integritet når det gjelder vurdering av tidsbruk eller lengde på behandling til den enkelte pasient. Det blir spennede å følge dette arbeidet fremover, og enn så lenge sitter jeg som en del av årets forhandlingsdelegasjon fra NFF og årets takst- og driftstilskuddsforhandlinger fortsetter den 1.juni. Kryss fingrene for et godt resultat! Med hilsen fra Mona Lønning Kjos, leder for faggruppen og medlem i NFFs Privat råd Referat fra årsmøte i NFF s fagruppe for psykiatrisk & psykosomatisk fysioterapi lørdag 13.mars 2010 på Scandic Hotell Hamar Foto: Borghild Viem 1. Åpning ved faggruppens leder Mona Lønning Kjos. 2. Innkalling og dagsorden ble godkjent ved akklamasjon. 3. Bente Strømme og Inger Randi Dahl ble valgt til ordstyrere. 4. Brit Kongsrud og Randi Aske ble valgt til referenter. 5. Else Mølbach og Jorunn Lien ble valgt til å underskrive protokollen. Kathe Lindbach og Liv Kolby ble valgt til tellekorps. 6.1 Nestleder Elin Engeseth gav en orientering fra NFF. 6.2 Anne Gretland orienterte om master innen fagfeltet ved UiTØ. Informasjon finnes på UiTØs nettsider. Søknadsfrist er 15. april 7 Årsmøtesaker : Sak 7.1 Årsberetninger Styret Kurs- og fagutviklingskomitéen Spenningsnyttredaksjonen Valgkomiteen Beretningene var sendt ut i forkant av årsmøtet og ble dermed ikke lest opp. Styrets forslag til vedtak: Årsmøtet tar årsrapportene til etterretning. 6 Spenningsnytt nr. 2, juni 2010

7 ÅRSMØTE 2010 Styrets forslag ble godkjent ved akklamasjon. Sak 7.2 Nye mønstervedtekter fra NFF. Forslag til vedtak: NFFs mønstervedtekter for faggrupper godkjennes med de tilleggene årsmøtet vedtar. Forslaget ble godkjent ved akklamasjon. Sak 7.3 Målstyringsdokument for årsmøteperioden Leder la fram målstyringsdokumentet ( og åpnet for innspill. Elin Engeseth kom med et forslag til vedtak, deretter kom Else Mølbach med et forslag som dekket både styrets, Engeseths forslag og innspill fra fag- og spesialist-rådet. Dermed trakk både styret og Engseth sine forslag. Engeseth holdt en kort orientering om internasjonalt arbeid og nettverksbygging. Mølbachs forslag: For årsmøteperioden skal styret, i samarbeid med medlemmene, i særlig grad fokusere på å jobbe innenfor målområdene kompetanseheving, inkludert kompetansemål i veilederpraksis, samhandling, synlighet og tilgjengelighet, internasjonalt arbeid og nettverksbygging, øremerking av stillinger og ha fokus på barn og unges tilbud innen psykisk helsevern. Styrets opprinnelige forslag står i kursiv, tilleggene i markert kursiv. Mølbachs forslag ble enstemmig vedtatt. Borghild Viem kom med forslag til vedtak: Årsmøtet ønsker at det skal legges mer trykk i arb. med at vi kan bli primærkontakter. Sette ned en arb.gruppe. Forslaget ble vedtatt med 48 stemmer for, 1 mot og 5 avholdende. Gro Marit Hellesø kom med forslag til vedtak: Årsmøteseminarets tema, prosess og resultat skal bearbeides og formidles til medlemmene. Målet er at alle medlemmer skal få kunnskap om dette. Forslaget ble vedtatt med 47 stemmer for, 1 mot og 6 avholdende. Sak 7.4WCPT undergruppe for fysioterapi innen psykisk helse Elin Engeseth orienterte. Forslag til vedtak: Årsmøtet godkjenner at Ic-ppmh arbeider for å fremme opprettelsen av en WCPT undergruppe i fysioterapi innen psykisk helse (subgroup mental health), i samarbeid med NFF, som en del av faggruppens internasjonale arbeid innen fagfeltet psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. Årsmøtet godkjenner at det fungerende Ic-ppmhstyret foreslås som det første styret i en nyetablert WCPT subgroup. Årsmøtet godkjenner Ic-ppmh styret og NFFs nestleder Elin Engeseth som en arbeidsgruppe for fremming av WCPT subgroup mental health. Faggruppen setter av kr i årets budsjett til internasjonalt arbeid og arbeid for opprettelsen av en WCPT subgroup mental health frem til WCPT s General Meeting i Amsterdam Arbeidsgruppen holder styret i faggruppen løpende orientert om sitt arbeid frem til ferdigstillelse av søknaden. Et av faggruppens styremedlemmer utnevnes som internasjonal representant og kontakt- person mot arbeidsgruppen for fremming av WCPT subgroup mental health. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Sak 7.5 Regnskap 2009 Riborg Schanke Aas la fram regnskapet. Styrets forslag til vedtak med tillegg framkommet på årsmøtet: Årsmøtet godkjenner regnskapet for 2009 under forutsetning av at det godkjennes av revisor. Forslaget ble godkjent ved akklamasjon. Sak 7.6 Budsjett for 2011 Forslag til vedtak: Årsmøtet gir sin tilslutning til budsjettet for Ordstyrerne Inger Randi Dahl og Bente Strømme hadde til tider en hektisk jobb. Spenningsnytt nr. 2, juni

8 ÅRSMØTE 2010 Forslaget ble godkjent ved akklamasjon. Sak 7.7Årsmøtet Styrets forslag til vedtak: Trondheim velges som sted for årsmøte Forslaget ble vedtatt ved akklamasjon. Sak 7.9 VALG Styret: Mona Lønning Kjos, Hamar: leder - på valg Jannicke Smith, Oslo: sekretær - på valg, går ut Riborg Schanke Aas, Moss: Økonomi- ikke på valg Tine Møller, Svarstad: psyk.helsevern - på valg Gro C. M. Montarou, Oslo: barn - på valg går ut Inger Anita Fjose, Voss: utdanning - på valg Valgkomiteen innstiller følgende til styret: Leder: Mona Lønning Kjos, gjenvalg 1 år Sekretær: Gro Marit Hellesø, velges for 2 år Ansvarlig for psykisk helsevern: Tine Møller, gjenvalg 1 år Ansvarlig for utdanning: Inger Anita Herheim, gjenvalg 1 år Ansvarlig for barn og unge: Inger Grøntoft, velges for 2 år Styremedlem nr. 7: Jorunn Lien, velges for 2 år Vararepresentant: Sarah Martin, velges for 2 år Borghild Viem, gjenvalg 1 år Ellinor Alstad, gjenvalg 1 år Valgkomiteen: Margreet Passchier Kristin Storm Kathe Lindbach, valgt for 2 år. Valgkomiteens innstilte kandidater ble valgt ved akklamasjon. To nye medlemmer i kurs- og fagutviklingskomiteen, Gro Cecilie Montarou og Berit Ianssen, utnevnes av styret. Sak 7.8Påskjønnelser Følgende fikk påskjønnelser for sin innsats for faggruppen: Jannicke Smith, Gro Cecilie Meisingseth Montarou, Else Mølbach, Anne-Bjørg Lie, Jorunn Almaas Helgesen, Lisbeth Borelly, Karl Fredrik Skjørshammer. Riborg Schanke Aas ble hedret for den omfattende jobben med regnskap og budsjett. Årsmøtet slutt. Referenter: Brit Kongsrud Randi Aske Spenningsnytt: Orienteringen til årsmøtet fra NFF ved nestleder Elin Engeseth referert av Borghild Viem Elin Engeseth hadde med seg følgende budskap til årsmøtet fra fagseksjonen i NFF: Vi (faggruppa vår) trenger å komme med flere innspill, vi kommer ikke inn til riktig tid. Vi må være mer fagpolitisk aktive, ikke bare faglige aktive. Styret skal ikke produsere alt til høringer, medlemmene må mer med. Bruk representanten vår i fag - og spesialistrådet ( Eva Sundsvold). Det er NFF som er ansvarlig for A9-taksten, via Fag og Spesialistrådet. Elin fortalte ellers at internasjonalt er trenden at spesialister har masternivå. Og i Sverige arbeider de hardt for at det ikke skal være henvisning. Når det gjelder primærkontaktrollen - trykket må komme fra medlemmene, vi kan ikke overlate alt til styret. En annen stor sak, Samhandlingsreformen: behandlinger som skjer individuelt i et lukket rom kan ses på som noe som faller utenfor reformen. Vi må ut av behandlingsrommene og være med på pasientens rehabiliteringsvei. Små hjemler - det er mye arbeid med å få regler for hvordan oppjustering av disse kan gjøres, om de må lyses ut. Forøvrig er signalene fra finansministeren er at her skal det spares! Og det på alle områder. Det er naivt å tro at vi skal skjermes. Sparing innebærer prioriteringer, og vi har dårlig prioriteringsverktøy. Kommunene må stå for finansieringen av reformen, staten vil ikke trå til. Men NFF håper ennå at staten til bidra til oppjusteringer av de små hjemlene, altså et engangsbeløp for å rydde opp i dette. 8 Spenningsnytt nr. 2, juni 2010

9 ÅRSMØTESEMINARET Inntrykk fra årsmøteseminaret 2010 Tekst og foto: Borghild Viem Torsdag 11. mars møtte ca 70 spente deltagere til et annerledes årsmøtesminar. Går ut fra at flere enn meg var usikker på hva vi egentlig gikk til. Det er alltid litt utrygt å ikke kjenne rammene, forventningene, hvilke situasjoner jeg kunne havne urforbredt i. Dagen fikk en god innledning ved at leder av arrangementskomiteen, Ingar Kvebæk, og leder av faggruppa Mona Lønning Kjos snakka seg i mellom om ideen bak seminaret, hvordan det hele kom i stand. Deres rolige nærvær smitta, og jeg kjente meg trygg og begynte å trives i situasjonen. Vi var plassert ved runde bord i smågrupper. På bordet lå bilder av alt mellom himmel og jord, og etter innledningen valgte vi oss et bilde. Deretter skulle vi med utgangspunkt i bildet vi hadde valgt, si hvorfor vi hadde kommet til disse dagene. Marianne Sempler overtok deretter med å snakke om læring. Voksne lærer via refleksjon og dialog. Ens egen referanseramme må aktiveres for å fremme læring. Dette er bakgrunnen for metoden «Open space», sammen med det fakta at svært mange evalueringer av seminar understreker hvor viktig kaffepausene er. Det å få snakke med kolleger om ting en er opptatt av, er høyt verdsatt. Torbjørn Orskaug, fra Norges ishockeyforbund, hadde deretter et innspill over tema å spille på lag, å jobbe sammen mot et felles mål. Han tok utgangspunkt i eksempler fra sin sport. Han hadde en del utsagn jeg likte: «Du kan være så faglig flink du vil, hvis du ikke liker å dele med andre, får du ikke jobb hos oss». «Det er forskjell på å gå foran og å gå i veien» og «Man skal best mulig løse den rollen man til enhver tid har». «If you don t know where you are going, any way will get you there». Han la et greit utgangspunkt for de dagene vi hadde foran oss. Jeg kjente at det som satt sterkest igjen i mitt hode var «å gjøre hverandre god». Det er en nyttig tanke å ha med i alle sammenhenger, i ansvarsgrupper, hjemme og da selvfølgelig i faggruppen vår. Gruppelojalitet var et annet stikkord jeg merket meg, det å godta at det jeg syns er viktig prioriteres bort dersom gruppen velger å gå for noe annet. Resten av denne dagen ble brukt til «verdi-kafe». Vi satt i små grupper og reflekterte over verdiene «gruppefølelse i mangfold», «synliggjøring» og «faglig selvtillit». Disse verdiene hadde seminarkomiteen jobbet seg frem til i forbredelsen til seminaret. Vi reflekterte over hva disse verdiene vil bety i praksis for meg som person, i arbeid med kolleger i mitt lokale /regionale område, og for styrets arbeid. Det ble gjort sammendrag av forslag som kom frem, og deretter skulle vi alle sette kryss bak de vi mente var viktigst. Dermed satt vi igjen med en del punkter som da pekte seg ut som det vi alle i fellesskap mente var viktig i forhold til de aktuelle verdiene: Innspill til meg selv: Tåle uenighet, skille sak person. Ha takhøyde, toleranse, aktelse og ydmykhet. Faget er vårt ikke mitt! Leder i faggruppen, Mona Lønning Kjos. Ha felles kjerne /base/verdier. Ha passe uenighet. Felles retning Holde foredrag, kurs i tverrfaglig fora Synliggjøre eksistensiell kompetanse på andre arenaer skole, barnehage Ha vilje til å dele. Kommunisere / formidle faget Ha evne til å stille spørsmål til egen praksis Ha faglig selvtillit i møte med samarbeidspartnere, NAV, leger og andre Innspill til det lokale/regionale nivå: By på seg selv i samarbeid diskutere i fellesskap samarbeide forenes i samspill Slutte å baksnakke hverandre. Vise hva vi gjør (kollegaer, politikere, media, leger/sykehus). Gjøre hverandre gode Ikke bare mine behov Delta på tverrfaglige møter: BUP, DPS, NAV, 3. Linjetjeneste Dokumentere faglighet og utvikling til kollega og samarbeidspartnere Gjøre det lettere å eksponere seg i tverrfaglig samarbeid. Bli tøffere, tørre å stå frem Ha mot til å stå fram og påvirke i samfunnspolitiske spørsmål og stille krav Utvikle bedre mulighet for å tåle uenighet og usikkerhet og lære av andre RAUSHET Innspill til Styret Styret må ha gruppen med seg. Tørre å ta valg etter å ha hørt. Rett og plikt til å ta avgjørelser. Bruke informasjon påvirkningskanaler (utenom årsmøtet). Skape arenaer for samvær og dialog Være i forkant av politiske beslutninger Skape en Idébank for presentasjon av faget Kjøpe en lobbist og profesjonell hjelp til markedsføring Stå på for enda bedre utdannelse og forskning Fronte vårt fag i media og helsevesen. Min oppsummering av første dag: At vi hadde kastet bort alt for mye tid på honnørord. Jeg hadde en følelse av å ha jonglert med honnørord bare for å leke med dem, uten å oppnå å virkelig diskutere vanskelige valg, som Spenningsnytt nr. 2, juni

10 ÅRSMØTESEMINARET nødvendigvis må gjøres om en skal stake ut en kurs og bli enig om en vei videre. Hvorfor blir det aldri nok tid til å gå i dybden, bli ferdig med honnørordene og være åpent uenige, tåle dette og dermed virkelig vokse som gruppe? Jeg opplevde at vi innimellom fikk diskusjonen ned til det konkrete, om praktiske konsekvenser, men når en da skulle oppsummere stikkordsmessig for å skrive ned på plansjer på veggen, var vi igjen oppe i det svevende, intetsigende. Det er lett å være enige når en snakker om å ha respekt for andre, ha takhøyde og tåle uenighet på et generelt plan. Til tross for min frustrasjon, var det en god stemning av å være samstemt og en gruppe på vei i forsamlingen. Men er den solid nok når det kommer til konkrete saker? Tåler vi uneighet da? Klarer vi la mangfoldet i faget vårt blomstre, samtidig som vi jobber i samme retning? Jeg håper andre fikk mer ut av denne delen enn meg! Kvelden ble avrundet med omvisnig på domkirkeodden, med musikk og historisk reise i ruinen av domkirka. En stmningsfull og fin kveld. Fredag ble gjennomført med Open space-metodikk for å legge til rette for gode samtaler og nettverking. «Open space» er på mange måter ganske enkelt en laaaang kaffepause. Men for å forklare litt mer detaljert: alle sitter i en stor ring. På forhånd er det laget sittegrupper rundt omkring, små kafebord, med en heliumbalong med nummer på. De som ønsker å snakke om et tema, går inn i ringen, skriver ned det de vil snakke om, og leser det høyt. Henger det så opp på veggen med et nummer som forteller ved hvilket bord hun vil sette seg. Når det er kommet opp passe antall tema, er det en kort pause. Deretter går deltagerne til det bordet med det tema de ønsker snakke om. Det innledes med at initiativtaker til tema sier litt om bakgrunn for valget, deretter en runde hvor alle presenterer seg og sier hvorfor de satte seg i denne gruppen. Etter det er det åpent for diskusjon. Det store spørsmål i en slik sammenheng, vil alltid være: er det noen som hiver seg frempå og presenterer tema de vil ta opp? Vel, det var vel stille i ca 1 sekund, deretter omtrent kamp om plassen i sirkelen, så vi fikk raskt opp nok tema for to sesjoner. Eksempler på tema som kom opp: «Kompetansemål i veileda praksis», «Hva skal jeg si til en lege/ psykolog som spør hva psykomotorisk fysioterapi er», «Arbeid med barn / unge med rusproblematikk», «Kropp - sjel - -ånd», «Psykomotoriske prinsipper i bevegelsesgrupper». Før vi startet, ble følgende regler innført: Loven om eget ansvar - gå når samtalen ikke engasjerer deg! Ditt ansvar å trekke deg ut når du ikke har noe å bidra med.. Og 4 prinsipper: Uansett hvem som kommer, er de de rette personene. Uansett når det starter er det den rette tiden. Det som skjer det skjer. Når det er over er det over, dør samtalen ut, er det over, uavhengig av om klokka sier det er tid igjen. Jeg opplevde dette som en smart måte å strukturere kaffepausepraten på, og samtidig en genial måte å finne frem til andre som er interssert i samme tema som deg. Det gir både en mulighet til å prate der og da, men også å skaffe seg kontakter en kan bruke senere. Når 5-15 engasjerte mennesker setter seg ned for å snakke om et felles interesseområde, blir det raskt lite pauser og knapt med tid til å dvele. Kanskje kunne gruppene vært styrt mer? Noen ganger skled samtalen litt for mye bort fra tema initiativtaker hadde satt. Det hadde vært lurt med en leder i hver gruppe som holdt tema i fokus, og strukturerte det litt ala kollegabaserte veiledningsgrupper. Men samtidig kan det også av og til være godt å bare få prate fritt, det er bare så vanskelig å få tid til å ta inn det andre faktisk kommer med, når det ikke er tid til å trekke pusten innimellom. Og vanskelig å komme til orde når alle sitter med munnen full av tanker de vil ut med. 10 Spenningsnytt nr. 2, juni 2010

11 ÅRSMØTESEMINARET Dagen ble avsluttet med samling i stor sirkel. Tibetanske tempelklokker ble sendt rundt, og alle fikk anledning til å si hva de ville som en oppsummering av dagen. Det var en god, samstemt stemning i salen, og mange ga uttrykk for å ha fått mye igjen på mange plan, og en opplevelse av å være en gruppe igjen, med tro på faggruppen fremover. Lørdag: Bråvåkne ble vi etter en halv time med bevegelse til musikk, inspirert av dans fra 80 tallet, leda av Kari Andrea Bye, fra Friskis og Svettis. Og svett ble i alle fall jeg. Deretter var det årsmøte! Ettertanker: Slike treff setter i gang tankene, og det å få tid til å si dem høyt, setter enda mer fart på, og nye tanker skapes. Jeg mener at en veksling mellom foredrag og «open space»- metodikk vil være en fin måte å bringe faget og hver enkelt av oss videre. Forslag til neste års seminarkomite: halv dag med forelesninger, deretter en halv dag med «open space». Altså organiserte kaffepauser. Men med enda mer struktur enn nå. En leder i hver gruppe som sikrer at vi ikke raser av gårde med alt alle har på hjertet, men holder oss til det tema den som tok initiativ til gruppa satte opp. Og at vi vrkelig lytter. Dvs lar det være pauser etter en har sagt noe. Lar denne utdype, komme med spørsmål til det denne har sagt. Men rolig dvelende, tid til å fordøye. Langsomme kaffesamtaler. Så kan vi tan den kjappe «tømme seg»- varianten i de vanlige kaffepausene. Fra den ene «open space»- gruppen satt jeg igjen med følgende tanker: Kroppspsykoterapi - er det en betegnelse vi kan bruke på vår behandling? Det var et forslag som kom opp i diskusjonen i gruppen. Det kan være en måte å bevisstjgøre for oss selv og andre at det er psykoterapi vi driver med. Samtidig viktig å være bevisst på skille mellom når det er kroppspsykoterapi vi gir, og når det er mer veiledning eller vanlig fysioterapi. Ikke alle skal ha psykoterapi, og vi har mange redskaper å ta av. For meg er det samtidig viktig å bevare fysioterapiidentiteten. Den solide basisen som fysioterapeut er det som gir vår kroppspsykoterapi tyngde, og skiller oss fra mange andre terapiformer. Og fysioterapi er også et anerkjent begrep blant folk flest, det er legitimt å gå til fysioterapeut. Vi må være bevisst på å ikke miste dette fortrinnet, denne solide basisen, ved å ta fysioterapi ut av navnet, eller fjerne oss for langt fra fysioterapien i vår fagutøvelse. «Å finne det som er midt i», er en setning som sitter igjen fra diskusjonen i denne Open-space-gruppa jeg deltok i. Det er en viktig jobb fremover, å finne det som er midt i i vårt fag, det som må være felles basis for oss alle, uansett hvilken metode vi velger å fordype oss i. Fra Elins tale under årsmøtet, bet jeg meg merke i følgende: Hver enkelt av oss har ansvar for å sikre at gapet mellom den kompetanse vi har, og kravene til spesialist ikke blir for stort. Det vil si at vi trenger etterutdanningskurs som bidrar til å tette dette gapet. Det vil komme overgangsordninger for de som allerede har spesialisttittel, men hver enkelt av oss må sikre at vi henger med. Erfaring teller, men samtidig må vi få med oss ny forskning, endringer i samhandlingsmåter i helsevesenet, ny kunnskap om traumer osv, ellers kan vi ikke forvente å bli tatt seriøst i samhandling med andre faggrupper. Med samtaler fra Open Space fortsatt klingende i bakhodet, dukket det frem i mitt hode en del kursforslag jeg mener kan være relevante for etterutdanning: Kroppssamtalen - ordenes plass i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. Å bringe kroppen inn i samtalen. Å hente inn kroppen når tanken tar all plass, og vi ser kroppen stivner eller passiviseres. Å snakke med hele seg til stede. Å la ordene komme ut fra bevegelsene, la de ord som bevegelsene fremkaller få rom, uten å sensurere eller analysere. Å sette pust til ordene. Dette har vi mange i fagfeltet som kan mye om, ut fra hver sine utgangspunkt, og jeg tror vi kan ha laget svært spennende kurs her. Det vil også bidra til å utvikle denne delen av faget videre. Vi kan noe annet om samtalen enn psykologene, så vi kan ikke lære oss samtalen i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi ved å gå kurs i generell samtaleteknikk. Vi kan gjerne gjøre det også, men det gir noe annet. Kurs i psykiatri for fysioterapeuter - Etterutdanning for de som har lite psykiatri i utdanningen, eller ønsker friske opp. Med en fysioterapivinkling, hvordan forholder vi oss, hva trenger vi vite for å ivareta mennesker med psykiatriske lidelser. Samarbeid med psykiatrien, både barne - og voksenpsykiatri. Fylle på med kunnskap som gjør oss i stand til å samhandle med fagfolk i psykiatrien, og trygge i å behandle mennesker med ulike psykiske lidelser. Vekt på hva som er viktig å ta hensyn til ved de ulike lidelser. Spenningsnytt nr. 2, juni

12 ÅRSMØTESEMINARET Primærkontaktrollen: tilsvarende kurs som manuellterapeutene har laget, tilpasset vår faggruppe. Vi trenger slike kurs for å styrke det som er «midt i», med andre ord den kunnskapen alle i vårt fagfelt bør ha kjennskap til, for å være spesialist. Å utvikle slike kurs vil også være viktig for å bringe oss videre, bli bedre på å uttrykke hva vi står for og hva vårt spesielle bidrag inn i helsevesenet, spesielt psykiatrien, er. På festmiddagen fredag kveld, leste Inger Anita Herheim et dikt hun har skrevet, og med tillatelse fra henne gjengis det her så også dere som ikke var der kan få det med dere. Så regner jeg med å se minst 4 ganger så mange deltagere på neste års seminar i Trondheim! Og til neste års seminarkomite: lykke til med arbeidet! Jeg håper dere tar med dere erfaringene fra årets seminar og utvikler de videre, sånn at vi kan finne en seminarform som bringer faget vårt og hver enkelt deltager et godt skritt fremover for hvert år vi møtes. Strie straumar Eg er so usigeleg trøytt av å kave meg oppover den strie elva eg har berre lyst å lata meg flyte med i ein båt med årer og redningsvest i lag med ein likemann som kan hjelpa meg å halda styringa saman med meg kjempa med straumen i fellesskap og saman kome gjennom dei vanskelege og farlege partia ned, der elva munnar ut i rolegare straumar og me kan gjere det igjen og igjen utan å øydeleggje kvarandre me kan vekse oss sterke saman. av Inger Anita Herheim Informasjon fra seminarkomiteen Seminarkomiteen har i etterkant av seminaret utarbeidet tiltaksplan for å sikre best mulig oppfølging og læringseffekt av Årsmøteseminaret 2010: Innspill til styret Utarbeide strategier og verktøy for samhandling, økonomi og politisk synliggjøring med utgangspunkt i samtaletema 2,7,10 og 17 i Open Space-gruppene: 1 Gi innspill til vårens leder- og styrerep.møte i NFF 2 Innhente eksterne rådgivere og konsulenter til arbeid med synliggjøring og media 3 Innspill til visjoner og hovedmål til landsmøte i NFF 4 Søke prosjektmidler og få laget felles Powerpointpresentasjon om Faggruppen 5 Skrive innlegg /artikkel i Fysioterapeuten, om Årsmøteseminaret. Innspill til alle 1 Arbeide med å synliggjøre vår fagkompetanse tverrfaglig og politisk 2 Ta tak i det deltakerne prioriterte i verdikafeen jfr. rapporten fra Årsmøteseminaret, for arbeid individuelt, lokalt og regionalt. Seminarkomiteen og styret ønsker å etablere ressursgrupper som arbeider videre med tema fra «open space»- gruppene. Kontaktpersoner til de ulike ressursgruppene er: 1 Mediagruppe: Kontaktperson, Jorunn Lien, lienjor@online.no 2 Ressursgruppe for synliggjøring av vår spesifikke fagstyrke: Kontaktpersoner, Brit Kongsrud, britkon@online.no og Turid Bondhus Often, turid.often@fjellnett.no 3 Ressursgruppe for forskning og fagutvikling: Kontaktperson, Ingar Kvebæk, inkvebae@online.no Vi ber deltakerne om å melde sin interesse om deltakelse i en av gruppene ved å ta kontakt med oppgitt kontaktperson. Vi ber spesielt de som tok opp samtaletemaer i Open Space-gruppene om å melde sin interesse i den gruppen de mener deres tema hører hjemme. Kontaktpersonene vil også arbeide aktivt for å etablere gruppene. Gruppene legger selv opp arbeidet i ressursgruppene og rapporter om det til styret v/mona Lønning Kjos. Du kan lese mer om årsmøteseminaret, se bilder og sammendrag av hva som kom frem i diskusjonene på faggruppens nettside. En fellesmail til alle medlemmene om oppsummering fra seminaret skulle vært sendt ut, men datatrøbbel har gjort at den ikke er kommet ennå. Leder beklager. 12 Spenningsnytt nr. 2, juni 2010

13 FAGPOLITIKK Vår kvinne i Fag- og Spesialistrådet tekst og foto: Borghild Viem Eva Sundsvold har sittet i Fag- og Spesialistrådet i 6 år, og har i løpet av disse årene kun fått et innspill fra medlemmer i faggruppa vår. Rådet har stor tyngde i NFF, og det de innstiller går stort sett gjennom i sentralstyret. Eva er dermed en viktig person å kjenne til for deg som har tanker om fremtiden til faget vårt. Det er på tide å bedre statistikken over henvendelser, derfor gir Spenningsnytt deg her mulighet til å bli mer kjent med Eva og saker rådet arbeider med. Hvordan kom du inn i dette vervet? Etter å ha sittet fire år i faggruppestyret ble jeg spurt av valgkomitèen i NFF om å stille til valg for verv i Fag- og Spesialistrådet. Det er et utrolig spennende og inspirende verv, da rådet består av mange flinke folk. Og det er viktig å høre synspunkter fra andre faggrupper, da vi er en stor og bred organisasjon. Jeg må også få rose fagseksjonen i NFF, som gjør en god jobb. Hva arbeider du med til daglig? For tiden jobber jeg i privat praksis med 90% driftstilskudd i Mo I Rana. I tillegg har jeg en 10% stilling i Rana Kommune som koordinator. Den stillingen er egentlig tenkt som en brobygger mellom de offentlige og de private fysioterapeutene i kommunen hva angår faglig utvikling, men blir brukt til litt av hvert. Jeg har vært innom folkehelsearbeid med planlegging av ulike tiltak kommunen ønsker starte. Er ikke lenger med der, nå samarbeider jeg med helsesøstrene i kommunen, hvor jeg for tiden deltar i ei sorggruppe for barn fra 7 til 11 år. Gruppen er for barn hvor nære slektinger har dødd, fortrinnsvis en forelder. Jeg får mange barn henvist fra ulike instanser, og arbreider av og til individuelt med barn i sorggruppene. Hva syns du om årets årsmøteseminar? Årets seminar var utrolig nyttig og interessant, masse flotte innspill kom frem. Jeg håper bare det kommer noe ut av det, spesielt med tanke på "striden" mellom BK og PMF. Vi må få større mangfold i gruppen. Dette er en sak jeg mener faggruppa må arbeide videre med, sammen med fokus på barn- og unge og psykiatri. Vi må se mer på hva vi trenger av kompetanse i forhold til disse felt. Kurs i regi av NFF og/eller faggruppa etc. Hvilke saker arbeider rådet med nå som du ønsker innspill fra medlemmene på? Jeg tror "spesialistsaken" vil ha størst interesse for vår faggruppe. Her vil det nok ligge krav om mastergrad i bunnen. Og kompetansemålene for vår spesialitet ønsker jeg innspill på. (mer info om disse sakene på neste side). Fag- og Spesialistrådet Rådet består av til sammen ni medlemmer valgt av landsmøtet. Leder, som også er medlem av Sentralstyret, velges særskilt. Ved valget skal det tilstrebes at så mange fagområder som mulig er representert i rådet. Hver faggruppe og spesialitet skal ha en kontaktperson blant Fag- og spesialistrådets medlemmer. Rådet skal primært ivareta oppgaver innen forbundets etterutdanningsvirksomhet. Rådet skal videre ivareta oppgaver innen utdanning, videreutdanning, fagutvikling og forskning. Rådet avgir innstilling til Sentralstyret. Spenningsnytt nr. 2, juni

14 FAGPOLITIKK Du tok opp kompetansemålene som tema i «Open Space» på årsmøteseminaret - hvilke innspill fikk du der? Vi var enige om at psykiatribiten er viktig. Likeledes psykisk helse for barn- og unge.viktig å vise hva som kjennertegner vår spesialitet til forskjell fra andre spesialiateter innenfor fysioterapifaget. Når det gjelder kompetansemål for spesialitetene er dette ikke diskutert skikkelig ennå. Der er vi bare i startgropa. Men det blir en viktig sak hvis forslaget om ny spesialistordning blir vedtatt. Når er fristen for å kunne påvirke modellen for spesialistordningen? Høringsfristen for faggruppene er den 1. juni på landsmøtesaker, men i og med at det er landsmøtet som vedtar endelig modell, kan man jo påvirke sine lokale landsmøtedelegater helt frem mot landsmøtet. Medlemmer som leser dette og ønsker komme med innspill til deg, hvordan får de lettest kontakt? Primært skal medlemene ta kontakt med styret i faggruppen, som igjen skal ha kontakt med meg. Men det går selvfølgelig an å ta direkte kontakt også. Jeg er lettest å få kontakt med gjennom mail eller telefon. Styrets kontaktperson med gruppens representant i fag- og spesialistrådet er Tine Møller. Kontaktinfo: Eva Sundsvold mobil: mail: evasunds@online.no Spesialistordningen vedtak fra siste møte i Fag og Spesialistrådet: Fag- og spesialistrådet foreslår følgende modeller til spesialistordning: I tillegg til en fysioterapispesifikk mastergrad i (120 studiepoeng) som inneholder min. 30 studiepoeng praksisstudier, trengs 1 år veiledet praksis i etterkant av utdanningen for å oppnå spesialistkompetanse. Veiledet praksis skal innholde minimum 30 timer praksisveiledning og 24 timer veileder kurs/opplæring. Veiledningen skal sikre at de definerte kompetansemålene innen det enkelte område nås. I tillegg til en helsefaglig mastergrad / fysioterapifaglig mastergrad (120 studiepoeng) med mindre enn 30 studiepoeng praksisstudier, trengs 2 år veiledet praksis i etterkant av utdanningen for å oppnå spesialistkompetanse. Veiledet praksis skal innholde minimum 60 timer praksisveiledning og 24 timer veileder kurs/opplæring. Veiledningen skal sikre at de definerte kompetansemålene innen det enkelte område nås. Forslaget sendes på høring til faggruppene. Kompetansemål for vår spesialitet: Kompetansemål for enkelte spesialiteter: Kompetansemålene må bygge videre på definisjon av spesialistkompetanse og beskrives innen hvert spesialistområde. Viktig at kompetansebeskrivelsen er utover grunnutdanningen og uttrykker hva som kjennetegner kompetansen til en spesialist. Den formuleres i læringsutbyttebeskrivelser, ikke innholdsbeskrivelser. Vedtak: Fag- og spesialistrådets kommenterer innarbeides i sakspapirene. Fagseksjon arbeider videre med en overordnet mal for å beskrive kompetansemålene for de enkelte spesialiteter. To engasjerte kvinner: Eva Sundsvold i Fag - og spesialistrådet, og Anne Gretland, ansvarlig for mastergradsprogram i Helsefag, studieretning psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi ved universitetet i Tromsø. 14 Spenningsnytt nr. 2, juni 2010

15 FAGPOLITIKK / UTDANNING Mastergrad i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi av Borghild Viem Da søknadsfristen var ute i april, var det kommet inn 50 søkere til de ca 20 studieplassene ved mastergradsprogram i Helsefag, studieretning psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi ved universitetet i Tromsø. Så interessen for fagfeltet vårt er stort. Anne Gretland, ansvarlig for mastergradsprogrammet i Tromsø, orienterte årsmøtet om arbeidet med masteren. Her er en oppsummering av den informasjonen hun ga der: Målsettingen er å gi studentene avansert og spesialisert handlingskompetanse i forhold til aktuelle helseproblem. Det er ikke en metodeutdanning. De har satt seg som mål at studentene skal bli enda bedre enn på videreutdanningen. Kompetanse på å undersøke og vurdere er fundamentet. Videre skal studentene få kunnskap om psykologiske tester og kjenne til hva andre faggrupper holder på med, for å få til samarbeid og god arbeidsfordeling. Og de skal ha en bredde av virkemidler og faglige metoder. PMF og BK er sentrale, men også andre tradisjoner som har vært med å forme fagets historie undervises det i. Pilates tas med da det brukes av mange, derfor er det viktig at studentene har kunnskap om hva det er. Studiet skal gi grunnlag for evaluering, nytenkning og innovasjon, utvikle faget videre. Redskaper for å analysere og forholde seg kritisk til fagkunnskap, se på journaler, analysere praksis. Å forholde seg kritisk er ikke å være sur! Studiet skal også gi begynnende forskningskompetanse. Etter utdanningen skal du ha begreper å tenke med, og kunne lese forskning kritisk. Oppgavene skal knyttes til praksis, for å få fagfeltet videre. Det legges til rette for små kvalitative studier, som et grunnlag for større kvantitative studier ved videre forskning. Det er et klart mål at mastergraden skal gi flere doktorgrader i faget. Primærkontaktfunksjonen i helsevesenet blir en del av mastergraden, etter påtrykk fra NFF. Utfordring går til NFF om å utvikle kurs for etterutdanning som kvalifiserer for primærkontaktrolle for de som ikke har mastergraden, men er utdannet etter de «gamle» modellene. Endringer i takstsystemet - hva skjer med A9-taksten? av Borghild Viem Forenkling i takstsystemet har vært tema og et ønske fra mange fysioterapeuter i en årrekke. I disse dager er arbeidet med nytt takstsystem i full gang. Bakgrunnen er protokolltilførsel 2 fra drifts- og takstforhandlingene i 2009, der blant annet følgende ble bestemt: "Partene skal nedsette en arbeidsgruppe som skal foreta en gjennomgang av takstsystemet. Arbeidsgruppen skal utarbeide forslag til endringer av takstsystemet med sikte på et enklere, bedre og mer fremtidsrettet system som er til fordel for både brukere, fysioterapeuter, kommunene og staten når det gjelder utøvelse, styring og finansiering av tjenesten." Ved siden av representanter fra NFF består arbeidsgruppen av representanter fra Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og KS. Det var meningen at denne arbeidsgruppen skulle være ferdig med sitt arbeid før årets drifts og takstforhandlinger, men første møte i gruppen var 29. april, det neste blir i juni etter at årets forhandlinger er over. Nytt takstsystem er derfor ikke tema i årets drifts og takstforhandlinger. På møtet i april drøftet arbeidsgruppen sitt mandat, det eksisterende takstsystemet ble gjennomgått, og det ble gjort rede for bakgrunnen til at det nå er aktuelt å skissere nye takstmodeller. Til møtet i juni blir partene invitert til å komme med skisser til nye modeller. Og det store spørsmålet da er: hvilken modell vil NFF skissere for resten av arbeidsgruppen? En intern arbeidsgruppe opprettet av NFF har arbeidet med spørsmålet, og ulike modeller har vært diskutert i alle møter i Privat råd fra september Privat råd gjennomførte et heldagsmøte på denne saken 19. mars, og Sentralstyret i NFF vedtok 25. mars 2010 enstemmig å anbefale modellen presentert nederst på neste side som utgangspunkt for videre debatt innad i NFF. Vedtaket innebar også at den nye modellen skulle sendes ut på høring i organisasjonen. For å sikre at prosessen ble håndterbar, ble det bestemt at innspillene skulle styres gjennom NFFs organisasjonsledd. Medlemmer som ønsket å skaffe seg informasjon om arbeidet eller bidra med forslag, skulle henvende seg til sin lokalavdeling, fag- eller interessegruppe. Fristen for denne høringen var 1.mai. Til vår faggruppe kom det kun 2 innspill innen fristen, selv om modellen faktisk er ganske radikal. Jeg tenker at dette overraskende lave engasjementet kanskje skyldes at vi har fått lite konkret informasjon om modellen, og om høringen for øvrig, fra styret i faggruppa. Nå vet jeg at medlemmer har gitt inn- Spenningsnytt nr. 2, juni

16 FAGPOLITIKK spill via sine lokalavdelinger også, hvor mange det er har jeg ikke oversikt over. Uansett mener jeg det er på tide å få en bred diskusjon om konsekvensene på godt og vondt en omlegging av takstene kan føre med seg for faget vårt. For å få tankene i sving, må en ha noe konkret å diskutere ut fra. Sånn sett er modellen glimrende, den er så pass annerledes at den burde få fart i diskusjonen. Det har vært mye forvirring om denne modellen var vedtatt som den modellen NFF skulle ta med inn til den eksterne arbeidsgruppen. Og jeg forstår godt den forvirringen, saksdokumentet som fulgte modellen var syltynt. Det fulgte ingen konsekvensutredning eller begrunnelser for valg av akkurat denne modellen i dokumentet, noe som er merkelig i og med at det ligger så mange timers arbeid i privat råd, sentralstyret og i den interne arbeidsgruppa bak dette forslaget. Men uansett, det viktigste nå er at vi fortsatt kan påvikre arbeidet med ny takstmodell! Med utgangspunkt i innspillene som er kommet gjennom høringen, skal NFF utarbeide ett eller flere modellforslag som bringes inn i arbeidsgruppen (HOD, KS, Helsedirektoratet og NFF). Selv om det er juni når du leser dette, er det likevel ikke for sent å påvirke. NFFs nestleder Elin Engeseth understreker at det legges opp til en bred høring på den eller de modellene som blir utarbeidet i den eksterne arbeidsgruppen. Faggruppen vår via leder Mona, har vært med i prosessen med denne modellen hele veien, da Mona sitter i privat råd. Fagfeltet vårt er forøvrig sterkt repserentert der, også tidligere faggruppeleder Berit Iansen sitter i rådet. Styret har gitt innspill til modellen flere ganger; to ganger skriftlig og flere ganger muntlig, forteller Mona. Spenningsnytt har ikke fått tilgang til hva disse innspillene er. Men Mona understreker at målet med den nye modellen er større fleksibilitet i takstsystemet, færre takster, mer smidighet og større vekt på den enkeltes faglige vurderingsevne. I følge Mona er poenget med 20 minutterstakstforslaget at de har tatt utgangspunkt i at vår faggruppe skal ha samme timelønn som manuell terapeuter, altså summen av A8a+bX2, slik at minuttprisen totalt for en times behandling blir "nøytral" i fht hva manuell terapeuter tjener. Det er meningen å redusere på antall takster og samtidig ivareta en fleksibilitet i forhold til faglig vurdering på for eksempel hvor lang behandlingstid den enkelte pasient trenger. Vi har jo også som mål å kunne slippe henvisningskravet, slik som MT'erne, slik at jeg tror ikke vi vil miste vår faglige integritet her, snarere tvert imot, understreker Mona. Videre sier hun at hun har hatt en tanke om å være tilbakeholden med synspunkter fra styret og rådet, for å ikke legge føringer for innspillene, men få med momenter de eventuelt har blitt blinde for underveis i arbeidet. Og jo, jeg ser at det kan være et poeng å ikke hemme den frie tanke ved å presentere styrets tanker tidlig i arbeidet. Men problemet slik jeg ser det, er at det er vanskelig å komme med innspill når en ikke vet hva som diskuteres! Jeg satser derfor her på at konkrete argumenter heller kan være med å provosere og sette fart på tankevirksomheten, sånn at vi til slutt kommer ut med et godt gjennomtenkt og begrunnet forslag. Derfor får dere på neste side referert de to innspill som er kommet til styret innen fristen, og et som er levert direkte til privat råd. Berit Heir Bunkan skriver dessuten på side 18 om arbeidet med å få gjennomslag for A9 taksten og dermed grunnlag for å drive PMF på en god måte i privat praksis, i tillegg til at hun kommer med sine tanker om den foreslåtte modellen. Siste oppdatering av saken Elin Engeseth, nestleder av NFF, sitter som en av NFF s representanter i den eksterne arbeidsgruppa nedsatt av Helse og Omsorgsdepartementet, som arbeider med nytt takstsystem. De andre fra NFF er Roar Høidal, leder Privat råd, og to fra sekretariatet; Henrietta Richter fra forhandlingsseksjonen og Bente Øfjord fra fagseksjonen. På NFFs Lederkonferanse nylig var takstsystemet tema forteller Elin. Hun innledet om «Takstsystemets historie» og ulike faser gjennom tidene. Det er forsøkt å gjøre endringer mange manger tidligere også, forsøkt finne nye modeller. Alle forsøkene har strandet. Nå er vi imidlertid i en annen tid, med noen av barrierene fra de tidligere gjennomgangene ryddet av veien. I tillegg har vi nye utfordringer, ikke minst omleggingen som i løpet av de nærmeste år vil gjøre nåværende oppdeling av takster i mange og ofte små enheter umulig å videreføre. Denne gangen MÅ vi gjennomføre en endring slår Elin fast. På ledermøtet skisserte videre NFFs forhandlingsseksjon arbeidet som er gjort i NFF så langt. Tilbakemeldingene fra høringen internt refereres å være positive til endring, men det spriker med hensyn til hvordan det bør satses. Kortversjon av modellen for nytt takstsystem ment som utgangspunkt for diskusjon innad i NFF: Forslaget innebærer kun to behandlingstakster: Tidstakst behandling «Fysioterapeut», og Tidstakst behandling «Spesialist». Likt for dem begge er 20 min pluss hver påbegynt 10 min. På tidstakst fysioterapeut står det inntil 90 min, det er ikke med på Spesialisttakst. På begge står at det kan søkes å utvide behandlingen til 120 min.taksten innbefatter i tillegg til behandling: av- og påkledning, kort journalnotat, bestille/følge/hjelpe pasienten til drosje med mer. Det er ikke anledning til å overlappe pasientbehandling. Når det gjelder gruppebehandling, foreslås følgende: Tidstakst gruppe: 60 min pluss hver påbegynt 30 min, ulik betaling for fysioterapeut og spesialist. Maks antall pasienter inntil 15 personer. For inntil 5 personer gis et tillegg pr pasient. Egenbetaling for alle for gruppebehandling, også honorarpasienter og barn, og egenbetalingen ikke kan skrives på frikort. Ellers er det et punkt om pasientrelatert arbeid, og veiledet trening. Samarbeidsmøte, hjemmebehandling og reise foreslås beholdt som i dag. Ved avbestilling samme dag foreslås visse paseintegrupper inn under en skjermet ordning hvor fysioterapeuten får betalt ved avbestilling samme dag (skjermingsordning for de svakeste / dårligste i samfunnet). Om du vil se hele modellen, kontakt styret. 16 Spenningsnytt nr. 2, juni 2010

17 FAGPOLITIKK Elin forteller videre at ledermøtet ble inndelt i grupper, og overlevert problemstillinger som de skulle besvare. Dette for å se om svarene ville gi NFF en retning for hvordan de skal jobbe inn i mot arbeidsgruppen nedsatt av Helse og Omsorgsdepartementet (HOD). Resultatet av gruppearbeidet kan oppsummeres med at det stilles mange spørsmål, men gis få svar i form av klare føringer eller forslag. Det betyr at så langt har vi ikke noen klar modell å legge frem i neste møte i arbeidsgruppen HOD, forteller Elin, i alle fall sånn som hun ser det her og nå, like før Spenningsnytt går i trykken. Det vil ligge et stort ansvar på NFFs representanter i arbeidsgruppen til å gjøre vurderinger i samråd med de andre deltakere i gruppen. Satsningsområdene er vekt på tidstakster, aktiv fysioterapi, og mange mener undersøkelses- og samarbeidstakster er viktig. Og ikke minst at NFF må jobbe for å få på plass spesialisttakst, med den store urimeligheten det er at kompetanseheving per tid ikke lønner seg utover manuellterapi og psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. Der er vi nå, avslutter Elin, og etter hennes mening er det et all right utgangspunkt før videre innsats i arbeidsgruppen HOD. Det er et stort ansvar å endre dette (gamle og tradisjonsrike) systemet - likevel helt nødvendig. Endringer er aldri bare til fordel, og vil neppe oppleves likt av alle. Og ansvaret som for noen vil oppleves negativt bør ikke være initiert av NFF. NFF skal jobbe for faget og for arbeids- og inntektsvilkår, ikke for kontrollfunksjon og begrensning av opparbeidede rettigheter! Kompetanse i fagutøvelse skal lønne seg - og kompetansegruppene skal vurderes med tanke på rettferdighet, mener Elin. Innspill til styret ved Anne Gretland: I møte med NFF om masterutdanningene denne uka fikk jeg se et høingsforslag til nytt takstsystrem som er sendt til avdelingene fra NFFs interne arbeidsgruppe for nytt takstsystem. I beste fall har jeg misforstått forslaget. Men i verste fall er det ment slik det ser ut som: At nåværende takst A9-kompetanse for en times behandling skal erstattes av en ny felles tidstakst for spesialister, der utgangspunktet er 20 min behandlingstid, som kan utvides med nye 10-minuttere. Det foreslås at en kan søke om å utvide til 120 minutter - men det er uklart om en forusettes å søke for alle tillegg ut over de første 20 minuttene. Forslaget representerer uansett et vesentlig tilbakeskritt for psykomotorisk fysioterapi, som er en behandlingsform basert på en times varighet pr. behandlingstime. Dette har vært akseptert av Rikstrygdeverket siden begynnelsen av 1970-årene, og har etter det jeg vet fungert godt for både pasienter, fysioterapeuter og offentlige etater. Det er ikke skjedd noe med behandlingsform, pasienters sykelighet eller annet som tilsier en endring av den art som foreslås fra NFF. Det kan derimot synes som om en lar andre spesialistområder (les MT) danne utgangspunkt for forslag til spesialisttakst som skal gjelde alle andre også. Det er skremmende at NFF sender ut et ubegrunnet forslag til slikn endring, spesielt fordi forslaget rokker ved en takst som er avgjørende viktig for å kunne utøve psykomotorisk fysioterapi i tråd med faglige premisser (OK - jeg skjønner at en mener at at en skal kunne søke om utvidelse - men det er vanskelig å se en slik ordning som noe annet enn å frata psykomotorikere en faglig og økonomisk tilfredsstillende takst, mens de altså skal måtte bruke mer tid på kontorarbeid. På 70-tallet kjempet Berit Bunkan med flere nettopp for en takst som ga rom for å jobbe med pasienter i en time, slik at det skulle være økonomisk mulig å drive PMF i privatpraksis. Ettersom arbeidsgruppa ikke har begrunnet forslaget er det vanskelig å vite hva de har tenkt med forslaget, men det innebærer uansett implisitt at 20-minutters behandlinger betraktes som det normale. Slik er det imidlertid ikke for psykomotorikere, (jeg vil tro det heller ikke gjelder spesialister i nevrologisk fysioterapi) - og da bør det heller ikke se sånn ut i takstsystemet. Jeg vil be faggruppa ta avstand fra arbeidsgruppens forslag. Primært ser jeg det som viktig å videreføre A9-taksten. Spesialiteter som PMF og MT er som alle et svært ulike mht tidsbruk, og da er det vanskelig å forstå hvorfor en vil ha en felles takst som med nødvendighet bare må medføre mer administrativt arbeid for PMF'ere som alltid bruker en time. Et annet poeng kan være at om alle spesialister skal sende regning på samme takst, så blir det lite nyansert datagrunnlag hod myndighetene for å få kjennskap til hva fysioterapeuter arbeider med. I forbindelse med studieplansarbeid for master etterlyste jeg takstbruksundersøkelser for fysioterapeuter. Det viste seg at ingen har gjort noe slikt - mens det er mye oppmerksomhet rundt legens takstbruk. For vår del må det være viktig både å bidra til et nyansert datagrunnlag for privat praksis, og at det blir brukt til å utvikle kunnskap om hva fysioterapeuter i privatpraksis driver med, og hva slags behandlingsformer som tilbys. Vi kan ikke være tjent med at all fysioterapi havner i en pott sålenge det faktisk er vesensforskjellige behandlingsformer vi driver med. Innspill til styret fra Borghild Viem: * modellen som er foreslått usynliggjør bredden i fysioterapifaget. A9 taksten på inntil en time synliggjorde at PMF er en behandling som tar tid, på linje med andre psykoterapiformer. * Vi risikerer å miste forståelsen for at vi trenger en time pr behandling, og hver terapeut risikerer å måtte argumentere alene mot sitt oppgjørskontor for å få lov å bruke 1 time til alle. * Har vi en garanti for at de 10 minuttene som plusses på gir like stor uttelling økonomisk som de 20 første? Hvis ikke vil vi som bruker lang tid tjene mindre enn de som klarer seg med 20 minutter. * Betalingen for de påplussa 10 minutter risikerer vi blir en evig kamp for å beholde like stor som de første 20 min, å skjære ned på de vil ses som en måte å få effektivisert behandlingene, stimulere til å ta flere pasienter pr time. * Forøvrig er en forenkling fra metodetakst til tidstakster en fin ting, men det må synliggjøres de fysioterapispesialitetene som trenger mer tid som fast utgangspunkt. * Dette er ellers en fin mulighet til å endre A9-taksten til å ikke være en metodetakst, men takst for spesialister i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. Spenningsnytt nr. 2, juni

18 FAGPOLITIKK Innspill til privat råd fra Snorre Vikdal: Har sett på forslaget til nytt takstsystem og det er mye positivt der, med forenkling og fjerning av "mindre" takster og mer vekt på tidstakster. * For A9 Psykomotorisk fysioterapi, så vil vi inngå i den nye " Tidstakst behandling spesialist" der man starter på 20 minutter og så kan legge på 10 minuttere. Dette er noe som er godt tilpasset MTerne sin arbeidsmåte, og ikke vår i og med at vi som hovedregel behandler i 60 minutter, og dermed med en slik endring må legge på 4*10 minutter for hver pasient, i tillegg er det en del som bruker mer enn en time ved første behandling/undersøkelse. Hvis det ikke presiseres godt i eventuelt takstforskrifter ved slik endring, at psykomotorisk bruker som regel 60 minutter vil vi kunne få problemer med det lokale HELFO kontor, da de vil kunne se 20 minutter som normalen for en spesialist, og kunne stille spørsmål når vi sender inn 60 minutter. Et alternativ kan også være å sette en egen 60 minutter spesialisttakst, der man kan plusse på 10 minuttere opp til 120 minutter (noe som brukes en sjelden gang av oss). Da vil man slippe alle timinutterne som skal plusses på og få mer tilpasset også en psykomotorikers og også andre spesialiteter utenom MT (rehab osv). Det som er positivt med en felles spesialisttakst er at man får samme betaling via taksten uavhengig av om man er MTspesialist eller PMF, i dag er det stor forskjell og det bør det ikke være da begge nå vil komme som grunnlag av et masterstudie (der PMF kommer i gang i høst). Det er derfor viktig at man får samme betalt per minutt i spesialisttaksten, det vil si at man ikke får mer betalt for de første 20 minutt, og så mindre per 10 minutter. Hvis det blir slik vil forskjellen mellom MT og PMF fortsette å bestå, i og med at de bruker kortere behandlingstid per pasient. * Ser også et punkt avbestilling samme dag, synes det er positivt at det blir med, her synes jeg også alvorlig psykisk syke kan inkluderes da de er en pasientgruppe som kan være ustabile i forhold til oppmøte og også betalingsevne. * Synes også man kunne ha hatt med skriving av rapporter lege/samarbeidspartnere (NAV osv) kunne ha hatt en eller annen plass. Er stor forskjell om man tar en telefon til en samarbeidspartner på kanskje 5 min, og om man skriver en rapport som fort kan ta 30 min. Ser også at arbeidet her går rimelig kjapt, med brevet her sendt ut i starten av april, og innspill skal være inne til i slutten av mnd. Innspill skal også gå via avdelinger/ faggrupper, og det er nok mange som ikke har fått med seg forslaget. Jo mer jeg setter meg inn i takstforslaget, dess uroligere blir jeg Ved dr.philos. Berit Heir Bunkan, Høgskolen i Oslo Forslaget til nytt takstsystem som NFF har sendt til høring innebærer at nåværende takst A9 for en times psykomotorisk fysioterapi (PMF= NPMF) vil bli borte. I stedet er det kommet forslag på at alle spesialister skal ha 20 minutters takst som utgangspunkt, og mulighetene til å øke behandlingstiden med tildeling av 10, 20, 30 minutter eller mer. Psykomotorisk fysioterapi passer ikke inn i et opplegg som først og fremst er basert på minutter. PMF er en behandlingskunst som integrerer et kroppslig og emosjonelt aspekt hos pasienten. I prinsippet er det 45 minutter hvor disse to aspektene integreres. Deretter er det ca 5 minutters hvile for pasienten. Så avslutter fysioterapeuten ved å stabiliserte pasienten kroppslig og verbalt. For å utvikle en god terapeutisk relasjon trenger man en stabil behandlingstid. Det er uheldig og upraktisk hvis vi blir nødt til å godta et tidsskjemasystem, som begynner med 20 minutter for så å skulle søke om tildeling av tidskvoter. Egenarten ved PMF avspeiler seg i dagens takst A9, som ble innført i Berit Heir Bunkan, privat foto 18 Spenningsnytt nr. 2, juni 2010

19 FAGPOLITIKK Da hadde vi arbeidet i 7 år for å oppnå spesialtakst for PMF uten hell. Som sentral i utviklingen av utdanningen i Psykomotorisk behandling og representant for Norske Fysioterapeuters Forbund, ble jeg bedt om å forhandle med aktuelle myndigheter i Til støtte for vårt arbeid hadde vi tilslutt innhentet anbefalingsbrev fra en rekke leger. Først da lykkes vi med forhandlingene. Jeg var engstelig for at vi ikke skulle oppnå økt takst på grunnlag av det Bülow-Hansen opprinnelig krevde. Hun var en begavet fysioterapeut som forsto kroppen uvanlig godt. På 1950 og langt utover 1960 tallet mente hun likevel at vi bare trengte et begrenset antall egenbehandlinger og noe veiledning, resten skulle vi lære av praksis. I denne tiden var det store diskusjoner og u- enigheter rundt grunnkursene i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi, som jeg ville ha med, for å oppnå større bredde i forståelsen av vårt fagfelt. Jeg ønsket ikke at vi skulle bli sett på som sekteriske. Vi fikk etter hvert lærere som holdt grunnkurs helt opp til Harstad og senere i hele landet. Grunnkursene omfatter forskjellige metoder samt psykologi og annen teori som var relevant for fagfeltet. Bülow-Hansen godkjente kursene i Psykomotorisk fysioterapi og etter hvert grunnkurs 1. Rundt 1974 hadde noen av lærerne lagt vekt på å utvikle en bredere basis for psykomotorisk fysioterapi (tabell 1), men grunnlaget var ikke godkjent noe sted. Møtet med departementet hastet. På eget ansvar satt jeg derfor opp de minimums kriterier jeg mente var nødvendige for at forhandlingene skulle lykkes. Argumentasjonen ble godtatt. I prinsippet gjelder kriteriene for Psykomotorisk behandling fra 1974 som grunnlag for takst A9 i PMF den dag i dag. Sammen med forslaget til departementet i 1974 fulgte en kort beskrivelse av PMF samt legenes anbefalingsbrev. Beskrivelsen omfattet opprinnelsen til metoden, indikasjoner, praksis, behandlingsfrekvens, behandlingstid, klientellet, samarbeidet med legen og spesifiserte opplysninger om de forskjellige kursene. Fra informasjonen i legenes brev kan nevnes at flere (lungelege Fred Lange Nielsen, allmennpraktiker Thoralf Hødal, røntgenoverlege Marstrander og psykiater Nils Houge) forbeholdt behandlingen for pasienter hvor annen fysioterapi ikke hjalp. Andre pekte på nytten uten å presisere type pasienter. Behandlingen fikk status som langtidsbehandling i Rikstrygdeverket blant annet fordi det ble lagt vekt på å snu en uheldig sykdomsfremkallende prosess. Dette mener jeg fortsatt skiller oss fra de fleste andre medisinske behandlinger. Et av våre prinsipper var: Det tar lang tid å trene opp en god idrettsmann. På samme måte tar det lang tid å endre muskulaturen slik at muskelsmertene slipper taket. Både i brevene og av meg ble det pekt på sammenhengen mellom følelser og kropp og at vi forholdt oss til pasienten ved å lytte uten å gi råd eller gripe inn ut over vår kompetanse. Navnet psykomotorisk skulle forbrede legen og pasienten på sammenhengen mellom kroppstilstand og psykiske problemer. Grunnlaget for takstforhandlingene som ble godtatt av departementet i 1974 er: 1. Utdanningen tar ca. 3 år (deltid) 2. Grunnkurs 1 (36 timer) og 2 (36 timer) som gir spesielt innføring i muskeltensjonstesten samt egnede psykologiske mekanismer. 3. Ca 1 års trening i testing (kroppsundersøkelse) samt klassiske avspenningsmetoder 4. Introduksjonskurs i Psykomotorisk behandling (36 timer) 5. 1 års kollokviegrupper på teknikk og litteratur 6. Psykiatrisk intervju av kandidaten 7. Egenbehandling ca 1 år som kan begynne sammen med kurs 1 i PMF 8. Praktisk trening i psykomotorisk behandling i samarbeid med kollega 9. Supervisjon på egne pasienter (går som regel samtidig med egenbehandlingen) 10. Utdypingskurs i Psykomotorisk behandling (36 timer) Utdanningen i PMF har endret seg betydelig i årenes løp, og fysioterapeuter som får takstkompetanse i dag har langt mer omfattende utdanning og bredere kompetanse. I begynnelsen ble behandlingen skissert av psykiater Trygve Braatøy og fysioterapeut Aadel Bülow-Hansen. Senere har en rekke psykomotorikere bidratt til den videre utvikling og konsolidering av metoden. Inntil 1993 var utdanningen i regi av Norske Fysioterapeuters Forbund. Fra da av ble videreutdanningen først lagt til Høgskolen i Oslo og senere i Tromsø. Dette styrket kvaliteten på den. Forskning har også bidratt til utvikling og konsolidering av metoden: kvantitative metoder i forbindelse med de medisinske fakulteter i Oslo og Bergen har bidratt til å bekreftet metodens undersøkelsesdel. Flere kvalitative studier har undersøkt ulike sider ved psykomotorisk fysioterapi i praksis, og redegjort for terapeutiske potensialer og behandlingsutfall. Når det gjelder behovet for tid i behandlingen er det ingen forskjell. Argumentene som ble brukt for å oppnå taksten i 1974 er knyttet til behandlingens egenart, og har samme gyldighet i dag. Problemer rundt endringer av taksten opptar psykomotorikere. Jeg har angst for at vår spesialitet skal baseres på tidsenheter og ikke på utdanning og behandlingskunst. Vi må ikke godta noe som kan sette sider av vår behandling i fare. Dette vil være spesielt uheldig nå når verden utenfor Scandinavia begynner å få interesse for, og forstå betydningen av psykomotorisk fysioterapi. Prinsippet bør være at de faglige kvalifikasjoner avgjør taksten. Spenningsnytt nr. 2, juni

20 LESERINNLEGG Gule sider, synlighet og kjært barn har mange navn av Snorre Vikdal, Trondheim Via faggruppen fikk jeg tilbud om en bransjeoppføring i Gule Sider under psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. Jeg takket nei til denne i likhet med de fleste, ser det var under 25 som signaliserte interesse. Styret i faggruppen er skuffet siden de hadde lagt ned en betydelig innsats for å få til bransjeoppføringen. Det er alltid lov å være skuffet, men for oss som jobber i privat praksis, så vil en oppføring under psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi, ha svært liten synlighet for de som søker oss. Pasientene blir henvist til psykomotorisk fysioterapi, og derfor er det psykomotorisk fysioterapi pasientene vil bruke som søkeord når de leter etter oss. Så hvis man skulle ha en bransjeoppføring som ville være nyttig for oss i privat praksis så måtte det være under bransjen Psykomotorisk fysioterapi. Og da kommer vi tilbake til navnejungelen vi bruker på å benevne oss selv. Uansett hva vi mener så må vi på neste årsmøte få forkortet navnet på vår faggruppe og vår spesialitet. Navnet psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi er alt for langt, og sammen med at pasienter i privat praksis henvises til psykomotorisk fysioterapi, så skaper det stor forvirring for de som søker oss og våre samarbeidspartnere. Jeg ser tre muligheter, vi kan forkorte navnene til: 1. Faggruppen i psykosomatisk fysioterapi og spesialist i psykosomatisk fysioterapi. 2. Faggruppen i psykomotorisk fysioterapi og spesialist i psykomotorisk fysioterapi. 3. Faggruppen i psykiatrisk fysioterapi og spesialist i psykiatrisk fysioterapi. Jeg mener at nummer 1 og 2 er de beste valgene. Å bruke psykosomatisk kan være et bra kompromiss, da det er de som mener at hvis vi velger psykomotorisk, så er det for begrensende i forhold til at det signaliserer kun mot denne metoden. Men vi kan også omdefinere begrepet psykomotorisk fysioterapi til å omfatte alt det utdanningene gir oss av kunnskap, og alle metoder vi bruker, og som fører fram til takstkompetanse og spesialitet. Vi kan bestemme at psykomotorisk fysioterapi skal være en paraply som betegner vår kompetanse. Metoden har jo også i dag navnet Norsk psykomotorisk fysioterapi slik at det blir litt forskjellig fra forslaget. Og i de over 50 årene psykomotorisk fysioterapi har blitt benyttet, har navnet blitt innarbeidet blant legene og andre samarbeidspartnere, i faglitteratur, hos NAV og blant våre pasienter. Skal vi finne et annet navn vil det ta lang tid å innarbeide dette. Uansett det viktigste er at vi på neste årsmøte får forkortet våre navn på faggruppen og spesialiteten. Skal vi bli synlige og få gjennomslagskraft er det viktig at vi har et gjenkjennelig og lett huskbart navn. I dag er vi mange som ikke bruker navnene verken i markedsføring eller i dialog med andre da det bare skaper forvirring. Illustrasjon: 20 Spenningsnytt nr. 2, juni 2010