Rv. 509 Transportkorridor vest FORPROSJEKT HAFRSFJORDBRUA

Transkript

1 FORPROSJEKT HAFRSFJORDBRUA Detaljregulering plan 0527/2479. Parsell Sør-Tjora - Sundekrossen Sola kommune og Stavanger kommune Region vest Stavanger kontorsted

2 Statens vegvesen Region vest Forprosjekt Hafrsfjordbrua med tilhørende Prestaskjeret bru

3 Forprosjekt Hafrsfjordbrua med tilhørende Prestaskjeret bru Revidert løsning AGK JAHE AGK Revidert etter SVV's kommentarer og tverrfaglig kontroll AGK JAHE AGK Til gjennomsyn Statens vegvesen AGK JAHE AGK Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent x\nor\oppdrag\sandvika\513\58\ \5 arbeidsdokumenter\52 bru\forprosjektrapport\forprosjektrapport Side 2 av 21

4 Forprosjekt Hafrsfjordbrua med tilhørende Prestaskjeret bru Innhold 1 Innledning 6 2 Grunnlag VEGSTANDARD SEILINGSHØYDE OG SEILINGSBREDDE EKSISTERENDE BRU VERNEVERDIGE ANLEGG, KULTURMINNER, FUGLELIV GRUNNFORHOLD SJØDYBDER STRØMNINGSFORHOLD BØLGER IS KABLER OG LEDNINGER 14 3 Hafrsfjordbrua BESKRIVELSE AV LØSNING BYGGEMETODE/BYGGEFASER EFFEKTBELYSNING 18 4 Prestaskjeret bru BESKRIVELSE AV LØSNING BYGGEMETODE/BYGGEFASER 20 5 Referanser 21 Tegninger K41-100, K41-101, K41-102, K41-103, K D-illustrasjoner 6 stk. x\nor\oppdrag\sandvika\513\58\ \5 arbeidsdokumenter\52 bru\forprosjektrapport\forprosjektrapport Side 3 av 21

5 Forprosjekt Hafrsfjordbrua med tilhørende Prestaskjeret bru Sammendrag Det er utarbeidet forprosjekt for Hafrsfjordbrua. Forprosjektet omhandler også Prestaskjeret bru, som blir en gangbru på vestsiden av Hafrsfjordbrua. Hafrsfjordbrua foreslås bygget som en buebru i stål med spennvidde 116 meter og med betong platebru i sidespenn. Brua får en total lengde på 376 meter og bygges på innsiden(østsiden) av dagens bru. Eksisterende bru over Hafrsfjord er bygget med en høy tilløpsfylling i sørlig ende. Fyllingen ligger i sjø og utgjør en begrensning for vannutskiftingen i Hafrsfjord. Den nye brua planlegges med en kortere tilløpsfylling i sjø slik at man får en åpnere situasjon og med bedre vannutskifting i Hafrsfjord. I praksis betyr dette at den nye brua forlenges ca. 125 meter i sørlig retning sammenlignet med dagens bru. x\nor\oppdrag\sandvika\513\58\ \5 arbeidsdokumenter\52 bru\forprosjektrapport\forprosjektrapport Side 4 av 21

6 Forprosjekt Hafrsfjordbrua med tilhørende Prestaskjeret bru I nord på Buseneset er det valgt å føre ny bru et godt stykke inn over land. Dette vil gi en åpnere situasjon sammenlignet med å lande brua på en høy fylling. Lokaltrafikk til boliger på Buseneset kan legges under dagens bru i stedet for kulvert som i dagens situasjon. Hafrsfjordbrua er vurdert å ha god estetisk kvalitet samtidig som den ikke er dominerende i landskapet. Ny bru vil gi et bredere seilingsløp sammenlignet med dagens situasjon. Seilingshøyden blir 12 meter - det samme som under dagens bru. Prestaskjeret bru blir en gangbru fra søndre landfeste og ut til Prestaskjeret. Brua bygges for å opprettholde adkomst til Prestaskjeret og bygges parallelt langs vestsiden av Hafrsfjordbrua. Bygging av Hafrsfjordbrua på innsiden og nær dagens bru er krevende, men vurdert å være greit gjennomførbart da det ikke er uvanlig å bygge nye bruer nær inn til eksisterende. Forprosjektet er utarbeidet av siv.ing. Alexander Kyte og siv.ing John Are Hårstad-Evjen. Siv.arkitekt Birger Heyerdahl har bistått utformingen av bruene. Illustrasjoner er laget av siv.ark. Petter Andreas Larsen. Geotekniker Gry Brattensborg har bistått ved vurdering av fundamenteringsløsninger. x\nor\oppdrag\sandvika\513\58\ \5 arbeidsdokumenter\52 bru\forprosjektrapport\forprosjektrapport Side 5 av 21

7 Forprosjekt Hafrsfjordbrua med tilhørende Prestaskjeret bru 1 Innledning Rapporten beskriver forprosjekt for Hafrsfjordbrua og Prestaskjeret bru ifm. reguleringsplan for rv. 509 Transportkorridor vest. Hovedgrepene for Hafrsfjordbrua og Prestaskjeret bru ble bestemt i en skisseprosjektfase i Skisseprosjektet er dokumentert i en rapport fra Norconsult , referanse /7/. De viktigste hovedgrepene er Gjenbruk av dagens bru Gjenbruk har vært vurdert, men forkastet da geometrien på dagens bru ikke tilfredsstiller dagens krav til vertikalkurvatur. Videre er dagens bru for smal til å kunne føre to kjørefelt og 5 meter bred gang og sykkelveg. Det betyr at man ville måtte utvide bredden på dagens bru, i tillegg til å bygge en ny bru ved siden av. Gjenbruk av dagens bru vurderes som en lite fremtidsrettet løsning. Brutype Mange ulike brutyper har vært vurdert. Det har vært diskutert hvor vidt ny bru skal være et landemerke som ruver, eller en konstruksjon som underordner seg landskapet. Et kompromiss er valgt Buebru. En buebru ruver ikke voldsomt i landskapet, men er samtidig en markering av fjordkryssingen. En buebru vurderes å tilføre estetisk kvalitet ut over minimumsløsningen, som ville vært en platebru omtrent som dagens bru. En buebru har større kostnad enn en platebru. I dette tilfellet modereres kostnadsforskjellen ved at bueløsning gir færre antall fundamenter i sjøen. Bueløsning gir større seilingsbredde og er gunstig for båttrafikken. Trasé Bygging av Hafrsfjordbrua kan i utgangspunktet gjøres på innsiden eller utsiden av dagens bru. I et buespenn ønsker man rettlinjet horisontalgeometri. Under forutsetning av rettlinjet horisontalgeometri i selve buespennet, ble det funnet at ny bru bør bygges på innsiden av dagens bru. Hadde man derimot valgt å bygge to parallelle platebruer, kunne utvidelsen ha vært gjort både på utsiden og innsiden. For sistnevnte tilfelle ble utvidelse mot hhv. utside og innside vurdert å være jevnbyrdige. Bygging på innsiden er således en følge av at buebru ble valgt, men kunne også vært aktuelt for minimumsløsning med to parallelle platebruer. Åpning i sjøfylling I dagens situasjon går det en sjøfylling fra Jåsund og nordover til eksisterende bru. Denne fyllingen ble etablert i første halvdel av1900-tallet i forbindelse med bygging av den første brua over Hafrsfjord. Før den tid var fjorden åpen i dette området. I skisseprosjektfasen ble det sett på muligheten for å fjerne hele sjøfyllingen dvs. å bygge en lang bru over hele fjordspennet. Å fjerne sjøfyllingen er funnet å ha gunstig effekt mht. vannkvaliteten i Hafrsfjord, referanse /4/. På denne bakgrunn er det valgt å fjerne ca. 125 meter av dagens sjøfylling og i stedet bygge bru. Dvs. at ny bru går ca. 125 meter lenger sør sammenlignet med dagens bru. x\nor\oppdrag\sandvika\513\58\ \5 arbeidsdokumenter\52 bru\forprosjektrapport\forprosjektrapport Side 6 av 21

8 Forprosjekt Hafrsfjordbrua med tilhørende Prestaskjeret bru Det å erstatte sjøfylling med bru har også en gunstig virkning med tanke på fugleliv på skjæret som ligger på innsiden av dagens bru. Ved å bygge bru i stedet for sjøfylling unngås fyllingsutslag ned mot fugleskjæret. Dvs. at man opprettholder et vannspeil mellom bru og skjær, noe som vurderes gunstig for fuglelivet. Ut over dette vil fjerning av dagens sjøfylling i større grad tilbakeføre terrenget til opprinnelig naturtilstand. Seilingshøyde Dagens bru har en seilingshøyde på 12 meter. Det ble lenge vurdert å velge en lavere seilingshøyde for ny bru. Dette basert på liten båttrafikk i Hafrsfjord. Det er i hovedsak fritidsbåter som krysser under brua, samt en kommersiell fiskebåt som driver rekeutsalg ved Pigghella. Lavere seilingshøyde ville være gunstig ut i fra hensynet til transportarbeid, trafikksikkerhet, transportsyklister, samt landskapstilpasning. Basert på høringsrunde med kommuner og etater har Kystverket anbefalt å beholde dagens seilingshøyde, noe som er lagt til grunn for forprosjektet. Hafrsfjordbrua og Prestaskjeret bru er vist på tegninger K41-100/101/102/103 og K x\nor\oppdrag\sandvika\513\58\ \5 arbeidsdokumenter\52 bru\forprosjektrapport\forprosjektrapport Side 7 av 21

9 Forprosjekt Hafrsfjordbrua med tilhørende Prestaskjeret bru 2 Grunnlag 2.1 VEGSTANDARD Basert på opplysninger fra gruppen som arbeider med reguleringsplan gjelder følgende tverrsnitt på begge landsider ÅDT = i hver retning Dimensjonerende hastighet = 60 km/t Vegtype H6+ I følge statens vegvesens håndbok N400 Bruprosjektering (tidligere Håndok 185) skal kjørefeltbredder føres uendret over brua. Dermed gjelder det viste tverrsnittet også for Hafrsfjordbrua. I tillegg skal det være 5 meter gang- og sykkelveg på begge sider. Det skal være 3 meter mellom veg og gang- og sykkelveg. 2.2 SEILINGSHØYDE OG SEILINGSBREDDE Dagens bru har et høybrekk med seilingshøyde ca. 12 meter. Største frie bredde mellom pilarer er ca. 26 meter. Basert på brev fra Kystverket, referanse /8/, planlegges ny bro med seilingshøyde 12 meter med minst samme bredde og dybde som i dagens situasjon. x\nor\oppdrag\sandvika\513\58\ \5 arbeidsdokumenter\52 bru\forprosjektrapport\forprosjektrapport Side 8 av 21

10 Forprosjekt Hafrsfjordbrua med tilhørende Prestaskjeret bru 2.3 EKSISTERENDE BRU Eksisterende bru er bygget av prefabrikkerte spennbetongbjelker og er 207 meter lang. Den ble bygget i Eksisterende bru sett mot øst Tverrsnitt eksisterende bru Oppriss eksisterende bru Største spennvidde er 26,7 meter. Overbygningen består av 4 stk. prefabrikkerte spennbetongbjelker. Bjelkene er 1,2 meter høye med plasstøpt betongdekke over. Overbygningen bygger totalt ca. 1,4 meter. Søyler, fundamenter og landkar er plasstøpte. Overbygningen ble utbedret i år 2000 ved montering av eksterne spennkabler. En av søylene ble også byttet ut. Eksisterende bru har høybrekk med ca. 12 meters seilingshøyde i hovedspennet. Spesialinspeksjon ble utført sommerhalvåret 2014, referanse /6/. Spesialinspeksjonen viser at det er korrosjonsskader på bjelker, dekke, tverrbærere og søyler. x\nor\oppdrag\sandvika\513\58\ \5 arbeidsdokumenter\52 bru\forprosjektrapport\forprosjektrapport Side 9 av 21

11 Forprosjekt Hafrsfjordbrua med tilhørende Prestaskjeret bru 2.4 VERNEVERDIGE ANLEGG, KULTURMINNER, FUGLELIV Innseilingen til Hafrsfjord er et verdifullt landskap og ved valg av løsning er det viktig å legge arkitektoniske og landskapsmessige vurderinger til grunn. Restene etter den første brua i Hafrsfjord har verneverdi. Den første brua over sundet var en steinbru med roterende brulegeme slik at større båter kunne slippe gjennom. Den ble åpnet i 1925, og erstattet da fergeforbindelsen mellom Buseneset og Jåsund. På begge sider av sundet kan man se rester av den gamle brua i form av steinmurte landkar. En rund steinpilar står igjen i sundet. Fra gang- og sykkelveien på nåværende bru går det som er igjen av veien ut til det tidligere brustedet. Det ligger som en forutsetning at ny konstruksjon ikke skal berøre det som er igjen av den gamle brua. I ny situasjon skal det være mulig for fotgjengere å ta seg frem til det gamle brustedet slik det er i dag. På gården Jåsund ligger en gravhaug med en bauta sentralt i haugen, Pigghella. Bautaen er et kulturminne som ikke kommer i direkte konflikt med selve brua, men den er styrende for vegens linjeføring ut til brua. Øst for dagens bru er det et skjær som ikke bør berøres av hensyn til fugleliv. I ferdig situasjon bør det fortsatt være vann rundt hele skjæret. Fuglelivet antas uforstyrret dersom mennesker ikke kan gå tørrskodd ut på skjæret. Rester av gammel bru Skjær med fugleliv Bauta x\nor\oppdrag\sandvika\513\58\ \5 arbeidsdokumenter\52 bru\forprosjektrapport\forprosjektrapport Side 10 av 21

12 Forprosjekt Hafrsfjordbrua med tilhørende Prestaskjeret bru 2.5 GRUNNFORHOLD Grunnundersøkelser på land og fra flåte ble utført i i) Området nær dagens bru I området nær søndre landkar på dagens bru for den nye brua vil bergkoten ligge mellom -9 og -14. I området nær nordre landkar på dagens bru for den nye brua vil bergkoten ligge mellom -3 og -16. Basert på utførte grunnundersøkelser, består løsmassene ute i sjøen av sand og materiale med varierende innhold av sand, grus, silt og leire. Stein kan forekomme. Det ser ut til at massene er løst lagret ned til ca. 1 3 m dybde med underliggende fast lagrede masser. På land ser det ut til at grunnen består av dels fyllmasser antagelig steinfylling og leire med varierende mektighet, og derunder fast lagrede masser, antagelig morene. Eksisterende bru er direktefundamentert, på berg og på løsmasser. Det foreligger geotekniske rapporter fra 60-tallet i f.m. byggingen av dagens bru. I en rapport fra 1965 om fundamenteringsforhold står I partiet mellom landkarene er det ved boringer registrert morene som ligger over antatt fjell eller fast grunn. Tykkelsen på dette laget tiltar utover sjøen fra landkar syd. Løsmassene viser seg å være løst til middels fast lagret. Basert på tegninger fra byggingen, samt nevnte rapport fra 1965, ser det ut til at fundamenter i sørlige halvdel står på berg. Fundamenter i nordlig halvdel står på løsmasser. x\nor\oppdrag\sandvika\513\58\ \5 arbeidsdokumenter\52 bru\forprosjektrapport\forprosjektrapport Side 11 av 21

13 Forprosjekt Hafrsfjordbrua med tilhørende Prestaskjeret bru ii) Sørlig område hvor sjøfylling erstattes med bru Det er utført én boring på land på vestsiden av dagens veg som ble avsluttet i dybde ca. 18 m uten å nå berg. Boringer i sjøen viser stor dybde til berg i sørlig ende av dagens sjøfylling. Bergkoten stiger når man nærmer seg det som blir den sørlige enden på Hafrsfjordbrua (akse 1 på ny bru). I akse 1 på ny bru ligger bergkoten på ca Basert på utførte grunnundersøkelser, består løsmassene ved Prestaskjeret bru av tilsvarende masser som beskrevet over for Hafrsfjordbrua. iii) Supplerende grunnundersøkelser Det anbefales å utføre supplerende grunnundersøkelser (i løpet av 2015) for de to bruene for å bedre grunnlag for detaljering frem mot teknisk delgodkjenning. For flere bruakser er det relativt stor avstand mellom boringer slik at blant annet dybder til berg ikke er sikker. x\nor\oppdrag\sandvika\513\58\ \5 arbeidsdokumenter\52 bru\forprosjektrapport\forprosjektrapport Side 12 av 21

14 Forprosjekt Hafrsfjordbrua med tilhørende Prestaskjeret bru 2.6 SJØDYBDER Sjøbunnen ble loddet ved bruk av multistråle ekkolodd i mars 2014 Lodding viser at dybden under dagens bru er ca. 4 meter på det meste. Det samme gjelder for området hvor ny bru skal plasseres. I mars 2015 ble fundamentene på dagens bru målt inn og samtidig med dette ble det gjort manuell måling av dybde like inn til fundamentene Verdiene over gjelder fra overkant fundament til sjøbunn. Siden overkant fundament ligger på kote +1 må, det trekkes i fra 1 meter. Likevel ser det ut til at de manuelle målingene gir større vanndybde enn det som fremkom ved lodding i Årsaken til dette avvik er ukjent. x\nor\oppdrag\sandvika\513\58\ \5 arbeidsdokumenter\52 bru\forprosjektrapport\forprosjektrapport Side 13 av 21

15 Forprosjekt Hafrsfjordbrua med tilhørende Prestaskjeret bru 2.7 STRØMNINGSFORHOLD Det er tidevannsstrøm inn- og ut av Hafrsfjorden. Strømningsmålinger utført vinteren 2014 viser at maksimalhastigheten langs overflaten er hhv. 2 m/s utover og 1 m/s innover. 2.8 BØLGER Brua vil være eksponert for lokal vindgenerert sjø. Det kan også tenkes å forekomme havdønning, men i så fall med meget beskjeden bølgehøyde. Bølger vurderes ikke å ha betydning for dimensjoner på bærende konstruksjonsdeler. Med tanke på entreprenørens arbeider i sjø, bør det utarbeides en rapport som beskriver bølgeforholdene. En slik rapport bør følge anbudet. 2.9 IS Pga. tidevannsstrømmen er det aldri is ved brustedet KABLER OG LEDNINGER Statens vegvesen har etterspurt relevante etater hvor vidt det ønskes kabler i brua. Kabeletatene er gjort oppmerksom på at det skal utarbeides en egen risikoanalyse dersom kabler ønskes lagt i brua. Da Statens vegvesen ikke har fått tilbakemelding fra noen av kabeletatene, er det forutsatt at det ikke blir noen kabler i brua. x\nor\oppdrag\sandvika\513\58\ \5 arbeidsdokumenter\52 bru\forprosjektrapport\forprosjektrapport Side 14 av 21

16 Forprosjekt Hafrsfjordbrua med tilhørende Prestaskjeret bru 3 Hafrsfjordbrua 3.1 BESKRIVELSE AV LØSNING Det vises til tegning K og 6 stk. illustrasjoner. Hafrsfjordbrua foreslås bygget som en buebru med et hovedspenn på 116 meter og en totallengde på 376 meter. Sidespennene bygges som konvensjonell platebru i betong. Brua får en total bredde på 34,3 meter Oppriss Snitt ved bue Snitt sidespenn x\nor\oppdrag\sandvika\513\58\ \5 arbeidsdokumenter\52 bru\forprosjektrapport\forprosjektrapport Side 15 av 21

17 Forprosjekt Hafrsfjordbrua med tilhørende Prestaskjeret bru Sett ut fjorden Nordlig ende I dagens situasjon er det en relativt stor fylling på Buseneset. På tvers og under fyllingen går det en lokalveg i kulvert. For den nye brua er det valgt å føre sidespennene ca. 60 meter inn over land, noe som betyr at dagens høye fylling kan fjernes. Lokalvegen trenger da ikke å gå i kulvert. Lokalveg kan føres under den nye brua. Sørlig ende Dagens sjøfylling fjernes og erstattes av bru. Dvs. at ny bru blir vesentlig lenger enn dagens bru. Dette grep gjøres for å bedre vannutskiftingen i Hafrsfjord. Samtidig vil en slik løsning øke distansen til fugleskjær på innsiden av dagens bru. Hadde man avsluttet brua i nærheten av fugleskjæret, ville man fått skråningsutslag ned på fugleskjæret, noe som er uheldig for fuglelivet. Man kunne kompensert for dette med en ca. 10 meter høy tørrmur. Det siste har blitt undersøkt, men vurderes som en mindre bra utførelse med tanke på landskap og arkitektur. x\nor\oppdrag\sandvika\513\58\ \5 arbeidsdokumenter\52 bru\forprosjektrapport\forprosjektrapport Side 16 av 21

18 Forprosjekt Hafrsfjordbrua med tilhørende Prestaskjeret bru Sett fra nord mot sør. Å fjerne dagens høye sjøfylling i sørlig ende skaper en åpnere situasjon. Buene utføres i stål boks-tverrsnitt med varierende høyde 1,3-2,1 meter og bredde ca. 1,75 meter. Tverrbærere utføres som oppsveiste flensbjelker med høyde ca. 1,5 meter. Hengestenger som spiralslåtte kabler med hoder i støpestål. Dekke bygges i betong med tykkelse 300 mm. Pga. buene blir det en åpning mellom gang- og sykkelveg og kjærearealene. Åpningen foreslås dekket med rist. Buene lander på konsoller av betong. Overgang mellom buer og konsoller detaljeres på et senere tidspunkt. Det er sannsynlig at det blir valgt leddlager mellom buer og konsoller. I akse 9a og 10a vil det være en kraftig stålbjelke som spenner på tvers og forbinder de to buene. Dette for å gi buene økt kapasitet for sideveis knekking. Sidespennene utføres som platebru med spennvidder varierende fra 20 til 26 meter. Det benyttes tre stk. sirkulære betongsøyler Ø800 mm i hver akse. I sidespennene blir det ingen åpning mellom gang- og sykkelveg og kjørearealene. Med en spennvidde på 26 meter er det sannsynlig at overbygning i sidespenn utføres med spennarmering. Brua fundamenteres på stålkjernepeler til berg i alle akser. Akse 8-9 og kan vurderes utført med felles fundament. Dybden til berg er kjent ved boringer fra flåte utført i Bergkoten varierer fra -2,5 til -16. På Buseneset føres brua inn over land slik at man får en åpnere situasjon sammenlignet med dagens høye fylling x\nor\oppdrag\sandvika\513\58\ \5 arbeidsdokumenter\52 bru\forprosjektrapport\forprosjektrapport Side 17 av 21

19 Forprosjekt Hafrsfjordbrua med tilhørende Prestaskjeret bru Bru inn over land på Buseneset 3.2 BYGGEMETODE/BYGGEFASER Fase 1 Tegning K I sørlig ende ved dagens sjøfylling Riksvegen legges over på en midlertidig sjøfylling på vestsiden av dagens sjøfylling. I tillegg legges det ut en midlertidig oppfylling til kote +1. Sistnevnte område brukes til entreprenørens rigg. I nordlig ende ved buespennet Midlertidige fyllinger til kote +1 på begge landsider av buespennet. Dette er steinfyllinger som må erosjonssikres. De midlertidige fyllingene gir entreprenøren adgang til fundamenteringsarbeider i alle akser. Det må vurderes å mudres ut foran fyllingsfot på de midlertidige sjøyllingene. Fase 2 Tegning K Buene bygges som halvdeler i stålverksted og fraktes til Hafrsfjord på lektere. Lektere må være smale nok til å kunne passere mellom fundamentene på dagens bru. I høyden vil det være god klaring å passere under dagnes bru når buene kommer som halvdeler. Hafrsfjordbrua bygges i første omgang i halv bredde. Midtre del av Hafrsfjordbrua kan bygges i mer enn halv bredde. Lokaltrafikk i kulvert under Buseneset stenges i anleggsperioden. Det forutsettes alternativ tilkomst for berørte boliger. Trafikken på riksvegen legges over på ferdigstilt halvdel av ny bru. Dvs. at to av fire felt på ny bru tas i bruk. Ny gang og sykkelveg langs østsiden på ny bru kan tas i bruk. Fase 3 Tegning K Resterende del av Hafrsfjordbrua bygges. Prestaskjeret gangbru bygges. 3.3 EFFEKTBELYSNING Hafrsfjordbrua er tegnet med en spalte i bruplaten tilsvarende lengden av overliggende stålbue. Oppheng fra buen er ført via spalten og ned til frigjort del av underliggende tverrbærere. x\nor\oppdrag\sandvika\513\58\ \5 arbeidsdokumenter\52 bru\forprosjektrapport\forprosjektrapport Side 18 av 21

20 Forprosjekt Hafrsfjordbrua med tilhørende Prestaskjeret bru Konstruksjonen er utnyttet i forslag til effektbelysning ved at armaturer plasseres på tverrbærerne i spalten. Undersiden av buen vil da kunne bli opplyst samtidig som spalten også kan få belysning. Dette gjør at bruas underside kan gis en enkel og effektfull belysning. Både buen og spalten vil da bli tydelig markert i landskapet, og vil i tillegg kunne gi en spesielt vakker speiling i sjøen. Merknad I tillegg til det som er vist kan det vurderes å belyse buenes sideflater helt nede fra fundamentet og opp til toppen av buen. x\nor\oppdrag\sandvika\513\58\ \5 arbeidsdokumenter\52 bru\forprosjektrapport\forprosjektrapport Side 19 av 21

21 Forprosjekt Hafrsfjordbrua med tilhørende Prestaskjeret bru 4 Prestaskjeret bru 4.1 BESKRIVELSE AV LØSNING Prestaskjært bru bygges som en konvensjonell gangbru i plasstøpt betong. Brua bygges med 5 spenn á ca. 26 meter og med en total lengde på 120 meter. Føringsbredde lik 3 meter. Brua gir adgang til Prestaskjeret. Brua fundamenteres med stålkjernepeler til berg. Velger sannsynligvis samme akseinndeling som i Hafrsfjordbrua. Da kan man ha felles fundament under vann. Brua kan utføres med spennarmering. Foran og under landkaret i akse 1 legges turvegen som skal gå rundt Hafrsfjord. Turvegen legges på kote +1 og med 2,5 meter klaring til brudekket Turveg under Prestaskjeret bru og Hafrsfjordbrua 4.2 BYGGEMETODE/BYGGEFASER Det vises til kapittel 3.2. x\nor\oppdrag\sandvika\513\58\ \5 arbeidsdokumenter\52 bru\forprosjektrapport\forprosjektrapport Side 20 av 21

22 Forprosjekt Hafrsfjordbrua med tilhørende Prestaskjeret bru 5 Referanser /1/ Regionalplan for Transportkorridor vest (TKV) vedtatt av Rogaland fylkesting Utarbeidet av Rogaland fylkeskommune. /2/ Planprogram for reguleringsplan rv. 509 Transportkorridor vest, Utarbeidet av Statens vegvesen. /3/ Rapport Innovasjonsprosess Hafrsfjordbrua, Utarbeidet av Norconsult. /4/ Rapport Effekt av brufylling på vannutskifting i Hafrsfjord, Utarbeidet av Norconsult. /5/ Anslag for ny Hafrsfjordbrua. Vår /6/ Rapport fra spesialinspeksjon Hafrsfjordbrua, /7/ Skisseprosjektrapport Hafrsfjordbrua, Utarbeidet av Norconsult. /8/ Brev fra Kystverket til Statens vegvesen Region vest vedrørende seilingshøyde for planlegging av Ny Hafrsfjordbrua. /9/ E-post fra Alv Terje Fotland, Norconsult, med beskrivelse av åpning i sjøfylling ved Prestaskjeret bru. /10/ Eurokoder for prosjektering av konstruksjoner /11/ Statens vegvesens håndbøker. /12/ Referat fra dialogmøte med Fylkesmannens miljøvernavdeling. Møtet omhandlet fugleliv på skjær innenfor brua og sjøbunnforhold ved Prestaskjeret bru. x\nor\oppdrag\sandvika\513\58\ \5 arbeidsdokumenter\52 bru\forprosjektrapport\forprosjektrapport Side 21 av 21

23 Statens vegvesen Region vest Ressursavdelinga Askedalen LEIKANGER Tlf ( ) firmapost-vest@vegvesen.no vegvesen.no Trygt fram sammen