1. Vi jobber systematisk med å skape en synlig innovasjonskultur på flere områder, følger opp arbeidet over tid og får det til!

Transkript

1 Bærum kommune 2. Kontaktperson: Kirsten Viga Skretting 3. E-post: 4. Telefon: Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen 2016: Det er tre gode grunner for at Bærum kommune fortjener å vinne Innovasjonsprisen 2016: 1. Vi jobber systematisk med å skape en synlig innovasjonskultur på flere områder, følger opp arbeidet over tid og får det til! 2. Medarbeiderne i Bærum kommune skaper «hverdagsinnovasjoner» som gir bedre tjenester til brukerne og innbyggerne våre. Hverdagsinnovasjonene løftes frem og synliggjøres for resten av organisasjonen. 3. Vi tør å prøve ut nye ting, vi kaster oss ut i det og åpner opp for at det er lov å feile. Vi snakker om innovasjon, vi fokuserer på innovasjon og vi innoverer. 6. Beskriv kort hvordan dere jobber systematisk med innovasjon i kommunen: Satsingen på innovasjon i Bærum har et veldig tydelig og prioritert fokus både fra politisk ledelse og den administrative toppledelsen. Ledelsen brenner for at kommunen skal være innovativ, noe som synliggjøres blant annet gjennom at innovasjon er tema på hver eneste ledersamling og ansattsamlinger og at det er nedfelt krav til innsats på områder i lederavtaler. Det er de 181 tjenestestedene i Bærum kommune som hovedsakelig skaper innovasjoner i hverdagen. Den sentrale støtteenheten Strategi- og utvikling tilrettelegger, bistår og jobber systematisk med å følge opp kommunens innovasjonsstrategi «på vei mot morgendagens løsninger», som ble politisk vedtatt i august Revidert utgave av strategien ble vedtatt februar Innovasjonsstrategien handler om hvordan kommunen skal jobbe mer innovativt for å utvikle morgendagens tjenester. Innovasjonsstrategien for Bærum kommune synliggjør handlingsrommet for hvordan organisasjonen kan bli mer kompetent i å utvikle nye løsninger som imøtekommer framtidens behov for kommunale tjenester. Strategiens hovedmål mål er: «Bærum kommune har etablert en synlig innovasjonskultur innen 2017». Hovedmålet understøttes av seks delmål vi mener bidrar til å skape en synlig innovasjonskultur: 1. Bygge og delta i interne og eksterne delingsarenaer som øker innovativ kompetanse 2. Styrke innovasjonsledelsen i politiske organer og i linjeorganisasjonen 3. Øke bruker- og innbyggermedvirkningen i kommunens innovasjonsarbeid 4. Organisasjonen styrker innovasjonskompetansen gjennom bruk av innovasjonsverktøy i utviklingen av tjenestene

2 5. Måle verdi/merverdi av gjennomførte innovasjoner 6. Innovasjonsstrategien omsettes til tiltak som konkretiseres i handlingsprogrammet og linjeledelsens lederavtaler For hvert delmål settes det i gang ulike tiltak. Tiltakene planlegges året før og/eller løpende gjennom året. Tiltakene har ulik varighet, avhengig av tiltakets form. Nedenfor beskrives flere av tiltakene som er igangsatt i 2015 og 2016 samt planlagte tiltak. Delmål 1: Interne og eksterne delingsarenaer I april 2015 ble innovasjonsbloggen opprettet. På bloggen publiseres innlegg som primært skrives av kommunens ansatte. Innlegg deles på facebooksiden «Innovasjon i Bærum kommune». Formålet med bloggen er å spre innovasjoner internt i kommunen og eksternt. Innleggene skal inspirere, overføre kunnskap, informere og skape nettverk slik at den innovative kompetansen i kommunen øker. I august 2015 startet første kull (deltakelse fra 10 tjenestesteder) på ledelsesutviklingsprogram i innovasjon og ledelse. Programmet er utviklet og driftes i kommunens egen regi. Ledelsesutviklingsprogrammet fungerer som en intern delingsarena på tvers av programområdene. Første kull avsluttet i februar 2016, parallelt med oppstart at andre kull (deltakelse fra 16 tjenestesteder). Les mer om ledelsesutviklingsprogrammet under delmål 2. I juni 2014 ble første innovasjonspris delt ut i kommunen. Innovasjonsprisen skal bidra til å skape intern konkurranse, spre innovasjoner og løfte frem de som har skapt resultater. Innovasjonsprisen for 2015 ble delt ut på tjenesteledersamlingen 20. januar Kommunen er godt representert på eksterne delingsarenaer som KS innovasjonsalliansen, nasjonal innovasjonsskole for kommunesektoren, nasjonalt leverandørutviklingsprogram, nasjonalt velferdsteknologiprogram og LEAN forum Norge. Vi holder også innlegg og foredrag om hvordan vi jobber systematisk med innovasjon i Bærum, samt at vi inviterer andre kommuner til oss. Gjennom bl.a å bidra med forelesninger for de ulike kullene på den nasjonale innovasjonskolen deler og lærer vi sammen med andre kommuner. Delmål 2: Styrke innovasjonsledelse Alle tjenestestedene i Bærum kommune skal gjennom ledelsesutviklingsprogrammet (LUP) i innovasjon og ledelse. «Jeg tror det «trøkket» ledere føler på pulsen, herunder at alle deres tjenestestede Løsning 1: Digital skolehverdag nettbrett 1:1(en til en). 1. Beskriv løsningen med to setninger: Elever i bærumsskolen opplever med hver sitt nettbrett en læring preget av samarbeid og refleksjon, som er mer motiverende, mer relevant og enda mer tilpasset hver enkelt elev enn tidligere. Digital skolehverdag nettbrett 1:1 kjennetegnes som åpent, inkluderende og et lærende felleskap med rom for prøving og feiling. 2. Bakgrunn Hvorfor gikk dere i gang? På bakgrunn av Bærum kommunes plan «Bedre læring » med satsingsområdet «digital didaktikk» ble det besluttet å utforske og utfordre læring med nettbrett som primært læringsverktøy.

3 Tidligere har bærumsskolen praktisert løsningen «1: mange», der elever deler på eksempelvis PC-er. Denne satsingen ga ikke de forventede resultater på læringsutbytte. Tidvis har trege PC-er, logistikkutfordringer og lang påloggingstid ført til at elever ikke har hatt tilgang til god digital utvikling. Helt fra tidlig på 2000-tallet har ITU monitor vært svært tydelige på at elever i skolen ikke tar i bruk sin private digitale kompetanse i opplæringen. På bakgrunn av dette ble det besluttet å starte opp en FoU med enkelte klasser utstyrt med nettbrett 1:1, der fokus var bedre utbytte av læring med fokus på kompetansemål, ikke teknologi. 3. Hva består løsningen av (hva er nytt)? På et overordnet nivå består løsningen av et helhetlig løp for innføring og bruk av nettbrett i undervisningen. Løpet kan deles inn i fire deler: 1. Utbedre infrastruktur (internett/nettverket) på gitt skole 2. Anskaffe nettbrett (som tjeneste, ikke kun et teknologisk produkt) 3. Opplæring i bruk av nettbrett både hos lærere og elever 4. Bruk av nettbrett i undervisningen (digital skolehverdag nettbrett 1:1) Digital skolehverdag nettbrett 1:1 oppleves som et pedagogisk paradigmeskifte. Løsningen går ut på å bruke ny teknologi i klasserommet for å gjøre undervisningen bedre, mer effektiv og mye mer motiverende for elevene. Tradisjonell tavleundervisning, lærebøker, kladdebøker, blyant og viskelær erstattes med nettbrett med tilhørende app-er i undervisningen. Elevene samarbeider, vurderer hverandres arbeid (underveisvurderinger) og bruker ulike presentasjonsformer (film, lydopptak, tekst osv.) for å presentere det de lærer på skolen. Dette gir rike og godt tilpassede muligheter, sammenlignet med bruk av kladdebøker og blyant. Elever som strever med å dokumentere kunnskap via skrift har andre kommunikasjonsmuligheter. Nettbrettet tilrettelegger for bedre kommunikasjon mellom lærerne og skole-hjem. Lærerne kan enkelt dele fagstoff med hverandre og kommunisere med foreldre/foresatte. 4. Fremgangsmåte Hvordan har dere jobbet og hvem har vært involvert? Digital skolehverdag nettbrett 1:1 er faset inn over tid. Dette har gitt rom for å prøve og feile og lære av feilene! Innføringen av digital skolehverdag kan deles inn i tre faser: 1. FoU med enkelte klasser utstyrt med nettbrett 1:1 høsten Pilot bestående av fem skoler våren 2015 (Pilot1) 3. Utvidelse/spredning med ytterligere 10 nye skoler høsten 2016 (Pilot2) Ved oppstart av FoU høsten 2013 ble det igangsatt følgeforskning (ved Høgskolen i Telemark). Følgeforskningens funn la grunnlag for systematisk fokus på opplæring og oppfølging av lærere og elever ved oppstart av Pilot1. Opplæringen av lærere ble gjennomført av kursholdere med solid kompetanse; lærere som vet hva lærere trenger. Det ble gitt grundig opplæring i få, men viktige app-er/ressurser med fokus på elevenes læringsutbytte (vurdering for læring og app-er/ressurser for elevproduksjon av kunnskap). Kursholderen var innledningsvis med lærerne i møte med elevene for «å få i gang» ny praksis. Skoleledelsens rolle og oppfølging har vært viktig for å få til endret praksis med nettbrett.

4 Følgeforskning har også vært på plass i Pilot1 med kvalitativ og kvantitativ oppfølging av elevenes læring og lærernes endrede praksis. I tillegg har forskerne fulgt opp foreldrenes rolle og involvering i prosjektet. I en 1:1 situasjon har det vært viktig å ivareta viktige prinsipper i skolen. Gratisskoleprinsippet og personvernlovgivning har stått sentralt. Alle app-er og ressurser er innkjøpt på korrekt grunnlag og med utarbeidede ROS-analyser og databehandleravtaler der det har vært påkrevd. En ny digital virkelighet rundt personvern har utfordret skolene og skoleadministrasjonen, men har også skapt nye samarbeidsrelasjoner med andre kompetansegrupper i Bærum kommune som sikkerhetsavdelingen og personvernombud. Når Pilot2 startes opp vil totalt 6000 av Bærum kommunes elever ha en digital skolehverdag. Erfaringer og resultater som fremkommer fra følgeforskning av Pilot2 vil legge grunnlaget for en eventuell utrulling av nettbrett 1:1 for de gjenværende 30 skolene. Å iverksette et prosjekt av dette omfanget er svært krevende både logistisk, juridisk og økonomisk. En helt avgjørende faktor er gode relasjoner og korte kommunikasjonsveier til andre kommunale samarbeids- og kompetansemiljøer. Den mest krevende oppgaven har vært å få på plass en anskaffelsessak gjort etter gjeldende regler og publisert i hele EU/EØS-området. 5. Prosess Hvor langt har dere kommet? Etter oppstart med FoU høsten 2013 har Pilot1 med 5 skoler brukt nettbrett 1:1 i ett år ble utvidelse av pilot med ytterligere 10 skoler politisk vedtatt. Ved skolestart høsten 2016 vil 15 skoler bruke nettbrett 1:1. 6. Verdi Hvilken verdi har løsningen skapt og hvordan er denne dokumenter? Følgeforskning og internt produserte rapporter i kommunen viser at den primære verdien av Digital skolehverdag nettbrett 1:1 er mer motivasjon og engasjement hos elever. Elevene opplever høyere grad av mestring, økt elevproduksjon, større variasjon i undervisningen, mer tilpasset undervisning og bedre læringsresultater. På en av de fem pilotskolene i Pilot1 kan det meldes om at hele 85 % av elevene i førsteklasse knakk lesekoden innen 31. oktober, og 95 % innen Da våren kom opplevde lærerne at mange av førsteklassingene hadde en tekstproduksjon tilsvarende tredjeklassinger. Videre har kommunikasjonen mellom lærere og elever blitt bedre og mer sømløs enn tidligere. Lærerne utfører tydelig klasseledelse, bedre vurdering for læring og skaper et bedre arbeidsmiljø i klasserommet. I tillegg har 1:1 gitt lærere verktøy og pedagogiske muligheter som bedrer det pedagogiske samarbeidet mellom lærerne.. I undersøkelser i lærerpersonalet, er det stadig mer optimisme å spore. Lærerne opplever at de lykkes med de digitale føringene og de har fått større digital selvtillit. Skole-hjem samarbeidet har også blitt bedre. Eksempelvis har en av de andre pilotskolene utviklet digitale ukeplaner, der elever og foreldre kan lese hva som skjer på skolen og SFO uke for uke samt at de finner leksene til hver dag. Både elever, foreldre og lærere kan lese inn meldinger eller skrive meldinger til hverandre som legger seg oppå ukeplanen til den enkelte elev. Dersom foreldrene lurer på noe, kan de lese inn eller skrive en melding til lærer. Vi observerer at spesielt elever med spesialundervisning lykkes i større grad enn tidligere. Apper og konkrete hjelpemidler som ligger i selve nettbrettet gjør at de kan kompensere for vanskene sine. De kan i større grad arbeide inne i timene, samarbeide med andre elever, og stigmatiseres ikke så lett fordi alle elever bruker nettbrett. De opplever å få profesjonelle produkter, leselig skrift, og mange

5 opplever å være ressurser for både lærere og medelever fordi de lett lærer metodikken og er digitalt kompetente. Vi erfarer også at evnerike elever lykkes og kan lage gode prosjekter knyttet til interessene sine. Frafall i videregående skole begynner første dag i 1.klasse. Vi opplever at elevene som strever nå i større grad opplever mestring. Dette gir mot til større utfordringer. 7. Spredning Er løsningen spredt internt i kommunen og/eller utover kommunegrensene (hvordan kan andre bruke det)? Digital skolehverdag 1:1 er kommunisert og delt med andre tjenesteområder i kommunen. Skoleadministrasjonen har blant annet delt sin erfaring og kunnskap med andre avdelinger og gitt kurs og opplæring i bruk av nettbrett. Skoleadministrasjonen har delt erfaringer og praksis med en rekke kommuner. Vi strekker oss for å etablere en delingskultur mellom ulike kommuner i landet og har tatt i mot flere kommuner her i Bærum. Skolene på sin side har opplevd stor pågang fra andre skoler/kommuner med forespørsler som har resultert i gjennomførte skolebesøk. Vi har åpnet klasserommene for besøkende slik at lærere fra andre skoler har fått observere konkret undervisning på det trinnet de selv underviser. Sten Ludvigsen (leder av utvalget bak NOU Fremtidens skole), ble invitert til observasjon og dialog med elever og ansatte på to av skolene (Grav barneskole og Vøyenenga ungdomsskole). Nylig har skoleadministrasjonen etablert kontakt med Høgskolen i Sørøst-Norge for å bidra inn i lærerutdanningen og vi har etablert kontakt og samarbeid med Senter for IKT i Utdanningen i forbindelse med følgeforskning videre med Pilot1 og Pilot2. En av pilotskolene har skrevet blogginnlegg om erfaringene deres fra å få til endring: Sjekk også ut nettsiden vår: 8. Hvor forankret dere arbeidet? Kommunestyret, ordfører, rådmann, brukere/innbyggere og egen virksomhet. 9. Hvordan inngår løsningen som en del av kommunens innovasjonsarbeid (synliggjør strategiske grep, planer og systematikk)? Digital skolehverdag er ett av de to store innovasjonsprogrammene i kommunen. Digital skolehverdag nettbrett 1:1 er utviklet over tid i tråd med flere av delmålene i kommunens innovasjonsstrategi «på vei mot morgendagens løsninger»: Delmål 1: skoler og skoleadministrasjonen deltar i interne og eksterne delingsarenaer Delmål 2: skoleledelsen praktiserer innovasjonsledelse Delmål 3: Elevene medvirker i stor grad Delmål 5: Gjennom følgeforskning og interne rapporter måles verdier av løsningen Delmål 6: Digital skolehverdag nettbrett 1:1 er utviklet gjennom flere tiltak som er konkretisert i handlingsprogrammet

6 10. Kan dere beskrive noe som gikk feil (gjerne noe dere ønsket å gjøre, men som dere ikke fikk gjort, noe som havarerte eller som stoppet opp)? I Pilot1 har vi levd etter utsagnet «Bleeding edge, ikke cutting edge». Det betyr høy toleranse for prøving og feiling, hvor feil og avvik løftes fram som positivt og læringsfremmende. Erfaringene fra Pilot1 brukes og deles aktivt i oppstarten av Pilot2. Et konkret eksempel på havarier i prosjektet er at internett/nettverket på de fem skolene i Pilot1 ikke var kalibrert og tilpasset antall enheter. Det skapte mye forsinkelser i innføringen og bruk av nettbrett. Det er iverksatt tiltak slik at det samme ikke skjer ved Pilot2. Løsning 2: Smart Matleveranse i hjemmetjenesten. 1. Beskriv løsningen med to setninger: Digitalisert løsning på innkjøp og utkjøring av dagligvarer til brukere i hjemmetjenesten. Tjenesteinnovasjonen frigjør tid for helsepersonellet til direkte pleie- og omsorgsoppgaver og medvirker til mer delaktighet i dagligvarehandlingen for brukerne som ikke selv kan gå på butikken. 2. Bakgrunn Hvorfor gikk dere i gang? I Bærum kommune er det flere og flere som har behov for pleie- og omsorgstjenester i hjemmet i årene som kommer. Kommunen må ha nok kvalifisert personell for å utføre kjerneoppgavene innen pleie- og omsorgstjenestene. Bærum kommune må være proaktiv for å sette organisasjonen i stand til å håndtere disse utfordringene. Med bakgrunn i dette vedtok kommunestyret ved behandlingen av handlingsprogram etablering av ny ordning for bistand til innkjøp av dagligvarer for brukere med vedtak på handling. Ved behandlingen av handlingsprogrammet vedtok kommunestyret også at «Det legges frem egen sak om innkjøpsordningen for brukere av hjemmetjenestene. Ordningen vurderes konkurranseutsatt.» Målene med Smart Matleveranse i hjemmetjenesten er først og fremst knyttet til riktig ressursutnyttelse i pleie- og omsorgstjenesten, kvalitet i tjenesten og opplevelse av mestring for brukerne. Løsningen skal være fremtidsrettet. Den nye løsningen og teknologien skal ikke erstatte den personlige kontakten mellom ansatte i hjemmetjenesten og brukerne. Derimot handler det om å frigjøre/omfordele ressurser slik at de ansatte kan jobbe med direkte brukerrelaterte aktiviteter og ikke bruke tiden i dagligvarebutikkene. Målene med ordningen er som følger: Mestring og økt selvhjulpenhet: Løsningen skal gi brukerne mulighet til å utnytte og utvikle sine ressurser med sikte på økt selvhjulpenhet og opplevelse av mestring. Brukerne kan med denne løsningen bli med på «handleturen i butikken» ved at de kan se og velge varene selv fra nettsiden i samarbeid med hjemmehjelpen. Enkelte brukere kan overta bestillingen helt selv. Kvalitet: Løsningen skal gi brukerne mulighet for et godt og riktig kosthold med gode valgmuligheter. Kvaliteten på produktene er sentral, kjente merkevarer skal være en valgmulighet og det skal være et vareutvalg på linje med en gjennomsnittlig dagligvarebutikk i kommunen. Økonomi: Løsningen skal være kostnadseffektiv og samtidig en attraktiv løsning for brukerne og kommunen som helhet. Løsningen skal skape rom for effektivisering for kommunen ved å frigjøre ressursene i hjemmebaserte tjenester til å utføre direkte pleie- og omsorgstjenester. Kommunen

7 ønsker å bruke sine ansatte til å utføre kjerneutgavene innen helse- og omsorgstjeneste, og ikke gå på handleturer i butikkene. Sikkerhet og HMS for de ansatte: De ansatte slipper å håndtere brukernes penger i forbindelse med innkjøp av dagligvarene. All betaling skjer direkte mellom bruker og leverandør. I tillegg vil de ansatte i denne ordningen slippe å bære på tunge handleposer (med melk og brus etc.) slik de gjorde i gammel ordning. 3. Hva består løsningen av (hva er nytt)? Brukerne av ordningen har i hovedsak vedtak på handling av dagligvarer etter helse- og omsorgstjenesteloven, men også boliger for utviklingshemmede er med på ordningen. I gammel ordning handlet de ansatte på brukerens nærmeste dagligvarebutikk. I denne nye ordningen er nettbutikken Kolonial.no blitt «nærbutikken» for alle brukerne med vedtak på handling av dagligvarer i kommunen. Dagligvareinnkjøpene blir gjort på nettbrett hjemme hos brukeren i samarbeid med bruker. Bruker selv og/eller pårørende/verge kan også bestille dagligvarene på vegne av brukeren. Nettsiden er designet slik at det er enkelt å finne de varene man ønsker og gjennomføre en handel. Det er mulig å lage faste handlelister og ukemenyer, noe som forenkler handlingen ytterligere. Slik fungerer ordningen: bilde 1 Leverandør leverer dagligvarene til et frys- og kjølelager ved Bærum kommunale Storkjøkken hver morgen. Varene blir så levert hjem til bruker av sjåførene på Storkjøkkenet samme dag. Det har vært et viktig prinsipp for kommunen at det er kommunalt ansatte som leverer dagligvarene til brukerne, og ikke «ukjente sjåfører» fra leverandøren. Frys- og kjølelageret ved Storkjøkkenet driftes av leverandøren:

8 bilde 2 Den enkelte bruker har fast leveringsdag (mandag til fredag) og maten leveres i tidsintervallene 8-12 eller etter brukers ønske. Brukere som registrerer mobilnummeret sitt får varsling på SMS før levering dersom de ønsker det. Bildet under viser en fornøyd bruker av ordningen som nå er delaktig i handling av dagligvarer. bilde 3 For å sikre effektiv distribusjon til kommunens brukere har leverandøren sørget for at Storkjøkkenet får ta del i leverandørs logistikksystem.

9 Prisene på dagligvarene er i tråd med prisene i en fysisk dagligvarebutikk. Brukerne kan velge mellom 3 måter å betale på: Papirfaktura i posten, faktura på e-post eller betalingsløsning på nett. 4. Fremgangsmåte Hvordan har dere jobbet og hvem har vært involvert? Forberedelsen til anskaffelsen ble gjennomført i samarbeid med Nasjonalt program for leverandørutvikling, der Difi, NHO og KS er hovedpartnere. Den «smarte metoden» som programmet står for, ble lagt til grunn. Visjonen er å utnytte offentlige anskaffelser på en mer aktiv måte som stimulerer til konkurranse, næringsutvikling og innovasjon - for å legge til rette for mer behovsrettede produkter/tjenester til bedre betingelser for offentlige kunder. Det ble gjennomført en felles leverandørkonferanse med godt og bredt oppmøte fra leverandørmarkedet. Kommunen mottok deretter flere skriftlige løsningsforslag fra leverandørene knyttet til kommunens beskrevne utfordringer på området. Det ble deretter gjennomført én-til-én møter med de leverandørene som ønsket dette. På én-til-én møtene fikk leverandørene anledning til å utdype sine innspill/løsningsforslag. Innspillene ble benyttet til utarbeidelse av en funksjonell kravspesifikasjon. Når konkurransen ble gjennomført kom det inn fire tilbud. Noen av disse var gårsdagens løsninger. Bærum kommune ønsket fremtidens, og løsningen til kolonial.no svarte best til ambisjonen og tildelingskriteriene. Kolonial.no er en gründerbedrift med mye entusiasme og stor iver, og bidrar til en god utvikling av ordningen i kommunen. 5. Prosess Hvor langt har dere kommet? Ordningen ble gradvis innført i kommunen fra og med mai Verdi Hvilken verdi har løsningen skapt og hvordan er denne dokumenter? Ordningen oppleves i hovedsak som vellykket. Det er 580 brukere som har bestilt dagligvarer på ordningen per Det er stadig flere som tilslutter seg ordningen. Rådmannen vil løpende vurdere eventuelle muligheter for bedring og effektivisering av ordningen. Det skal gjennomføres en full evaluering av ordningen i løpet av 2016 og resultatet vil foreligge i løpet av første halvår Spredning Er løsningen spredt internt i kommunen og/eller utover kommunegrensene (hvordan kan andre bruke det)? Utfordringene som Bærum ville løse med denne ordningen, er de samme som så å si hver eneste kommune står overfor; antallet eldre øker og tilgangen på kompetent pleiepersonell vil ikke holde tritt. I tillegg ønsker de fleste eldre å bo lengst mulig hjemme. Generelle effektiviseringskrav foreligger også. Dette er ikke spesielt for Bærum kommune. Drammen kommune og Oslo kommune har utvist stor interesse for ordningen. Leverandørutviklingsprogramment benytter denne innovative anskaffelsen som eksempel på flere av sine konferanser med andre kommuner: 23/innovasjon-frigjor-tid-pleiepersonell Det er ikke utenkelig at også løsningen kan benyttes i andre sektorer i Bærum kommune, f.eks. barnehage, skole og SFO.

10 Smart Matleveranse er spredt internt i kommunen via felles ansattportal. Det er også skrevet blogginnlegg om Smart Matleveranse på tanketanken.no, som ble publisert på facebooksiden vår «Innovasjon i Bærum kommune»: 8. Hvor forankret dere arbeidet? Kommunestyret, rådmann, brukere/innbyggere og egen virksomhet 9. Hvordan inngår løsningen som en del av kommunens innovasjonsarbeid (synliggjør strategiske grep, planer og systematikk)? Smart mat er ett av tiltakene innenfor velferdsteknologi, ett av de to store innovasjonsprogrammene i kommunen. Smart mat er utviklet over tid i tråd med flere av delmålene i kommunens innovasjonsstrategi «på vei mot morgendagens løsninger». Pleie og omsorg benytter nå metodikken til Leverandørutviklingsprogrammet knyttet til dialog med leverandørmarkedet i forkant av de fleste anskaffelser vi gjennomfører. Vi ser at metodikken bidrar til at bedre resultater for sluttbrukerne (brukere av pleie og omsorgstjenestene/produktene og ansatte) fordi metodikken stimulerer til konkurranse i markedet, næringsutvikling og innovasjon. Smart Mat er også i tråd med Mestrings- og omsorgsmeldingen til Bærum kommune. 10. Kan dere beskrive noe som gikk feil (gjerne noe dere ønsket å gjøre, men som dere ikke fikk gjort, noe som havarerte eller som stoppet opp)? Vi burde ha beregnet noe mer tid til implementeringsfasen. Tidvis kan det være utfordrende å få de ansatte til alltid å benytte ipaden. Løsning 3: Suksessfullt samarbeid med ulike målgrupper i personalkantinen i kommunegården.

11 1. Beskriv løsningen med to setninger: Felles kantinedrift med målgruppene minoritetsspråklige og utviklingshemmede som gir praktisk kompetanse og intensiverer språktreningen: korte setninger, enkelt språk og mange spørsmål med vennlig nysgjerrighet gir resultater. Brukere bidrar i opplæringen av andre brukere, noe som gir økt selvfølelse og mestring for alle. 2. Bakgrunn Hvorfor gikk dere i gang? Bærum kommune ønsket å gjenåpne personalkantinen i kommunegården. Vi ville også gi et serveringstilbud til Seniorbasens brukere i kommunegården. Bærum Arbeidssenter fikk mulighet til å stå for drift, og har helt fra planleggingsstadiet samarbeidet med NAV da dette også skulle være en arbeids- og språktreningsarena, særlig for minoritetsspråklige kvinner. Statistisk sett er dette en av de gruppene som står lengst fra et ordinært arbeid. Manglende språkkompetanse, arbeidspraksiserfaring, og kunnskap om arbeidslivet har vært ert stort hinder for ordinært arbeid. Kantinen skulle også gi brukere fra Bærum Arbeidssenter en ny arena for utvikling i arbeid. Allerede våren 2013 innledet Bærum Arbeidssenter et samarbeidsprosjekt med NAV om å gi språktrening kombinert med arbeidstrening for minoritetsspråklige. Dette gav oss mye viktig og god erfaring, og prosjektet er nå en fast del av Bærum arbeidssenter under navnet «Wøyen Vekst». 3. Hva består løsningen av (hva er nytt)? Personalkantinen i kommunegården driftes av Bærum Arbeidssenter i samarbeid med NAV Bærum. Kantinen drives av to-tre medarbeidere, sammen med minoritetsspråklige deltakere i arbeidstrening fra NAV, hovedsakelig kvinner, og arbeidstakere fra Bærum Arbeidssenter, hovedsakelig utviklingshemmede. Fem deltakere fra NAV og tre-fire arbeidstakere fra Bærum Arbeidssenter tilbereder lunsj og catering, kassen betjenes, oppvasken tas og bord ryddes, til lunsjkunder fem dager i uken. Det er mange oppgaver i en kantine, og vi kan lett finne egnede oppgaver basert på den enkeltes ferdigheter. Nøkkelen ligger i god kommunikasjon, tydelig ansvarsfordeling og utvikling i arbeidet. Opplæring i norsk med fokus på kantinefag, kombineres med praktisk arbeid. I kantinen jobber alle side ved side, og språktreningen blir intensiv og målrettet mot et kompetansegivende arbeid. Erfaringen har vist oss at ved å blande målgrupper intensiveres språktreningen: Korte setninger, enkelt språk og mange spørsmål med vennlig nysgjerrighet gir resultater. I kantinen bidrar brukere i opplæringen av andre brukere, også på tvers av målgruppene. Dette gir økt selvfølelse og mestring. 4. Fremgangsmåte Hvordan har dere jobbet og hvem har vært involvert? Det gode resultatet har vært avhengig av flere faktorer. Tett og godt samarbeid med NAV og dyktig veiledning fra arbeidsledere og kokk, gjør kantinen til en god arbeidstreningsarena. I språktreningen inngår også en teoretisk opplæring, fast dag hver uke, i samarbeid med pedagog fra «Wøyen Vekst». Denne språkopplæringen er tett knyttet opp mot det deltakerne holder på med, enten det er tema salatbar, oppvask, kasse- og kundebehandling, baking etc.

12 Som del av arbeidstreningen for NAV-deltakerne inngår også en innføring i arbeidslivets lover og regler, og forberedelse til ordinært arbeid. Ulike kurs som er relevante for kantinearbeid blir også gjennomført og dokumenteres i CV. 5. Prosess Hvor langt har dere kommet? Personalkantinen har vært i drift siden november For flere av deltakerne fra NAV er det nå aktuelt å starte opp med delkompetanse i lærekandidatordningen. Dette gir økt mulighet i ordinært arbeid. 6. Verdi Hvilken verdi har løsningen skapt og hvordan er denne dokumenter? Viktige sentrale verdier er: - Å blande målgrupper bidrar til toleranse, åpenhet og forståelse for ulikheter. I kantinen observerer vi at skepsis ovenfor hverandre er snudd til tiltro. - Økt språkkompetanse og ny kunnskap i et praktisk fag ser vi gir økende selvfølelse og mestring. Når bruker bidrar i opplæring av bruker forsterkes dette. Som et resultat av større tro på seg selv, ønsker nå flere av deltakerne å dokumentere sin kunnskap gjennom lærekandidatordningen

13 (delkompetanse). bilde 5 - Deltagelse i arbeidstrening har vist seg å skape nettverk som gir mulighet for vennskap og mulig fremtidig arbeid. Et viktig bidrag til økt livskvalitet.

14 Dokumentasjon av verdien for den enkelte knyttes til den enkeltes handlingsplan. Kurs dokumenteres i CV. Alle får attest på det den enkelte har lært i kantinen, og får en referanse til bruk mot annet arbeid. Vi har ikke tall på hvor mange som nå står i fast arbeid etter endt arbeidspraksisperiode, men så langt erfart at flere har fått jobb. I fremtiden ønsker vi at NAV skal gjennomføre kvantitative undersøkelser for å dokumentere effekten, eksempelvis et halvt år etter og ett år etter. bilde 6

15 7. Spredning Er løsningen spredt internt i kommunen og/eller utover kommunegrensene (hvordan kan andre bruke det)? Dette er spredt internt i kommunen via felles ansattportal. Det er også skrevet blogginnlegg om Suksessfullt samarbeid mellom ulike målgrupper på tanketanken.no, som ble publisert på facebooksiden vår «Innovasjon i Bærum kommune»: Løsningen vår stakk av med førsteplassen i kommunens interne innovasjonspris for 2015 med begrunnelsen «mangfold skaper unike verdier», noe som medførte mye publisitet. bilde 7 Innbyggerne i Bærum har også kunnet lese om innovasjonen i Bærumsavisen, en avis laget av kommunen for kommunens innbyggere. 8. Hvor forankret dere arbeidet? Ordfører, rådmann, brukere/innbyggere, egen virksomhet og annen virksomhet. 9. Hvordan inngår løsningen som en del av kommunens innovasjonsarbeid (synliggjør strategiske grep, planer og systematikk)? Suksessfullt samarbeid med ulike målgrupper er utviklet i tråd med flere av delmålene i kommunens innovasjonsstrategi «på vei mot morgendagens løsninger». I Handlingsprogrammet de siste årene, har det vært fokus på selvstendiggjøring og mestring hos innbyggerne og brukerne. Ved Bærum Arbeidssenter tar vi utgangspunkt i den enkeltes ressurser, og dette er fokus for utvikling i arbeid. Når bruker bidrar i opplæring av bruker gir dette mestring og god ressursutnyttelse.

16 10. Kan dere beskrive noe som gikk feil (gjerne noe dere ønsket å gjøre, men som dere ikke fikk gjort, noe som havarerte eller som stoppet opp)? Å drifte en personalkantine er økonomisk tøft når både pris og utvalg skal tilbys til en fornuftig pris. Vi har i dag fem tiltaksplasser fra NAV, og utfordringen er at deltakerne i arbeidspraksis på tre måneder av gangen blir for kort tid til å lære seg nok norsk og få kompetansegivende praksis ut mot ordinært arbeid. Dette er en deltakergruppe som trenger tid i opplæringen, og er et dilemma knyttet opp mot rask vei ut av tiltak. Dette har vi i tett samarbeid med NAV fått en forbedring på med en noe lengre praksisperiode. Vi opplever til tider at noen av tiltaksplassene står tomme. Årsaker ligger i blant annet administrasjonstid på tvers av tjenesteområdene, og uforutsette hendelser som hindrer deltakelse i arbeidspraksis på individnivå.