NORGES KLATREFORBUND RAPPORT

Transkript

1 NORGES KLATREFORBUND RAPPORT Instruktørseminar Trener I og II Fjell Rjukan mars 2008

2 Forord Utdrag fra forbundets tingrapport 2008 ved utdanningskomiteen: Trener seminarene er viktige arrangement for utdanningskomiteen. Seminarene ser vi som en god faglig og sosial møteplass. Seminarene er både for å tilby regodkjenning, og for at alle med trener 1 fjell og trener 2 fjell skal ha en organisert møteplass i forbundets regi for kompetanseutvikling, utveksling og drøfting. Trenerkorpset utgjør en stor ressurs med høy samlet kompetanse. Seminarformen er Seminardeltakere på Krokan i Rjukan. valgt for å sikre dialog, samtidig som utdanningskomiteen har benyttet muligheten til å direkte presentere fagtemaer og aktuelle arbeider, som nye kursstandarder og kontakt med andre aktører. I denne tingperioden har utdanningskomiteen og administrasjonen v/ Linett Eriksen planlagt og gjennomført ett Trener 1+2 Fjell seminar. Det ble avholdt på Rjukan mars Seminaret samlet 23 deltagere, foredragsholder og seminarledere. Geir Grimeland ledet seminaret. Forslag til ny isklatrestandard var hovedtema for seminaret. Jon Haukåssveen holdt foredrag om utviklingen av isklatring i Norge og isklatring på Rjukan. Bakgrunn for hovedtemaet på instruktørseminaret på Rjukan mars 2008: Høsten 2007 fremmet utdanningskomiteen ny standard for isklatreinstruktører for NFstyret. Ansvarlige her har vært Hans Petter Håkonsen og Stein Tronstad. Utdanningskomiteen i NKF har med NFs godkjenning, fått lov til å sette i gang forsøk med ny isinstruktørstandard og for utvikling av nye kurs for isklatring på grunnkurs og videregående nivå. Disse forsøkene har vært gjennomført i løpet av vintersesongen Nils Rune Birkeland har utviklet nye kursstandarder. Ansvarlig for pilotforsøk og implementering av nye kursstandarder har vært Hans Petter Håkonsen, Nils Rune Birkeland, Linett Eriksen, Lena Dahl og Halvor Hagen. Til sammen 5 pilotkurs er blitt gjennomført i Setesdalen, Rjukan, Romsdalen og Drivdalen. Gjennomføringen av kursene er evaluert og lagt frem for rådgivende forsamling under NKFs T1+2F-seminar i Rjukan mars Instruktørseminar fjell Rjukan

3 Arrangør: Norges Klatreforbund (NKF) ved utdanningskomiteen. Seminaret Seminaret fylte kravene til NFs nasjonale standard for Instruktørseminar pkt 8.6. og var dermed godkjent som regodkjenningseminar for Trener 2 Fjell/ Klatreinstruktør 2. Bidragsytere: Utdanningskomiteens medlemmer i NKF som bidro til seminaret: Geir Grimeland - seminarleder Hans Petter Håkonsen Nils Rune Birkeland Bjørn Balle Ole Karsten Birkeland Administrasjon og referent Linett Eriksen (fungerende generalsekretær NKF) Bilder i rapporten fra seminaret: Ivar Engdal og Linett Eriksen Kontakt Tilbakemeldinger og spørsmål fra seminaret og rapporten kan rettes til forbundskontoret. mail: klatring@klatring.no Post: Norges Klatreforbund Serviceboks 1 US 0840 Oslo Tlf: Faks: Oslo 9. april 2008 Instruktørseminar fjell Rjukan

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Programmet Deltakerne og miljø DSBs Temaveiledning i risikoanalyse Kursstige for isklatring. (Hovedtema) Ny standard, klatreinstruktør bolt Innlegg ved Helge Stokstad Foredrag ved Jon Haukåssveen Evaluering av seminaret Info om regodkjenning Vedlegg.. 45 VEDLEGG Regodkjenningskjema. 47 Grupper under seminaret 51 Kursmaler: Innføring i klatring på fosse-is (nybegynner) 24 timer (Pilotprosjekt NKF) 53 Iceclimbing introductory course (Pilotprosjekt NKF)..57 Videregående kurs i klatring på fosse-is 16 timer (Pilotprosjekt NKF) 63 Iceclimbing progress course (Pilotprosjekt NKF) 67 Isklatreinstruktør (utkast til NF-standarden) 71 Autoriserad Isklätterinstruktör. (Svensk standard). 75 Hjälpinstruktörkurs Klippa (Svensk standard).81 Grundkurs i Isklättring (Svensk standard) Fortsättningskurs i Isklättring (Svenske standard).91 Fortsättningskurs i Mixklättring (Svensk standard) 97 Grunnkurs bolt (NKF) Instruktør klatrefelt bolt (NKF) Trener 1 Sport (NKF). 117 Presentasjoner: Veileder i risikoanalyse (DSBs Temaveiledning)(Hans Petter Håkonsen) 125 Ny kursstandard på is (Nils Rune Birkeland og Hans Petter Håkonsen) Evaluering fra erfaringer fra pilotforsøk vinteren 2008 (Nils Rune Birkeland og Bjørn Balle) 147 Grunnkurs klatrefelt bolt (Geir Grimeland)..165 Trener 2, synspunkter på rollen sett ut fra et lokallag (Helge Stokstad).177 Ligger ikke vedlagt men kan lastes opp og/eller skrives ut: Nasjonal Standard: DSBs Temaveiledning i Risikoanalyse: Instruktørseminar fjell Rjukan 2008

5 1. Programmet Programmet for seminaret. Fredag 7. mars o o o o Innkvartering Rjukan Gjestegård Åpning av seminaret med presentasjon av program, deltakere og miljø ved Linett Eriksen DSBs Temaveiledning i risikoanalyse informasjon ved Hans Petter Håkonsen (15 min) Gruppesammensetning (4 gr) og gruppearbeid, DSB innvirkning på klatrenorge. (45 min) Presentasjon av gruppearbeidet. (30 min) Slutt offisielt program sosialt samvær. Lørdag 8. mars o Presentasjon av ny kursstige for isklatring ved Hans Petter Håkonsen (20 min). Presentasjon av mal for instruktørkurs på is ved Hans Petter Håkonsen (10 min). o Utdeling av gruppearbeid og planlegging/forberedelse av dagens uteøkt på Krokan. o Ankomst Krokan Gjennomføring av gruppe-oppgaver samt klatring og moro med innlagt lunsj, 5 timer. o Slutt på uteøkt, muligheter for mat og/eller opptining på Rjukanbadet. o innlegg ved Helge Stokstad. o Foredrag ved Jon Haukåssveen. o Fellesmiddag og sosialt samvær. Søndag 9. mars o o o o o o o o o 09:00 Presentasjon av gruppeoppgaver. 09:45 Presentasjon av nybegynnerkurs is og videregåendekurs is. Gruppediskusjon Presentasjon av instruktørkurs is. Gruppediskusjon Presentasjon av gruppediskusjoner. Plenumdiskusjon Lunsj Evaluering av vinterens pilotkurs i isklatring. Presentasjon ved Bjørn Balle Ny NKF kursstandard for Boltet klatreklippe Presentasjon ved Geir Grimeland Oppsummering av seminar evaluering og erfaringer Vel hjem Instruktørseminar fjell Rjukan

6 2. Deltakere og miljø Deltakere Nr Fornavn Etternavn Sted Nivå Fjell 1 Kjetil Letto Tromsø 1 2 Helge Stokstad Haus 2 3 Arne Gjessing Oslo 2 4 Arild Arnesen Kongsberg 2 5 Ragnar Bell Oslo F. kursleder 6 Ivar Engdahl Kristiandsund 1 7 Bjørn Sekkesæter Tøyenhaugen 1 8 Bjørn Eirik Hanssen Oslo 1 9 Martin Fløistad Oslo F. kursleder 10 Samuel Gunnestad Billingstad 1 11 Lars Helgaker Oslo 1 12 Geir Ellingsen Solbergelva 1 13 Rune Abrahmsen Hemsedal 2 14 Jan Andresen Miland 1 15 Tomas Lium Oslo 1 16 Jonas Langseth Skedsmo 1 17 Henning Wang Trondheim 1 18 Annelin Henriksen Oslo 1 Arrangører - Utdanningskomiteen NKF Nr Fornavn Etternavn Sted Nivå Fjell 1 Hans Petter Håkonsen Røyken F. kursleder 2 Geir Grimeland Notodden 2 3 Nils Rune Birkeland Kristiansand 2 4 Linett Eriksen Oslo 1 5 Bjørn Balle Kongsberg 1 Steder: Rjukan Gjestegård var vertskap for samlingen og sto for lyse, moderne og profesjonelle møterom med tilgang til alle møtefasiliteter. Rjukan Gjestegård sto også for overnatting og frokost til deltakere og arrangører. De praktiske oppgavene samt klatringen var lagt til Krokan på lørdag. Fellesmiddagen lørdag kveld ble inntatt på You Hao Restaurant i sentrum av Rjukan. Instruktørseminar fjell Rjukan

7 3.0 DSB temaveileder i risikoanalyse for risikofylte forbrukstjenester. 3.1 Hvorfor en veileder? (presentasjon) 3.2 Gruppeoppgaver og diskusjoner. Hans Petter Håkonsen presenterte DSBs krav til risikoanalyse for deltakerne med temaet Hvorfor en veileder? PowerPoint presentasjonen ligger i sin helhet som vedlegg. Deltakerne fikk utdelt heftet DSB temaveileder i risikoanalyse for risikofylte forbrukstjenester. Dette var også sendt ut til deltakerne som sakspapirer til seminaret i forkant. DSBs temaveileder finnes her: Hvorfor en veileder? Hvem er DSB? DSB = Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. DSB har oppgaver innen Tilsyn, rådgiving og veiledning. Regelverk: Reguleres av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) og forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) Internkontrollforskriften gjelder på mange områder Produktkontrolloven sier mer spesifikt om forbrukertjenester Særforskrifter for rafting og dykking Instruktørseminar fjell Rjukan

8 Hva er en forbrukertjeneste? Alle tjenester som tilbys forbrukere hovedsakelig utenfor næringsvirksomhet (les; private) Aktiviteter: hesteridning, juvvandring, klatring, rafting, brevandring, nedfarter i alpinbakker, events og mange flere Produkt som inngår i tjenesten er en del av tjenesten Differensierer ikke på om det tas betaling eller ei Frivillige tilbydere er sidestilt med profesjonelle utøvere stilles like krav til å ivareta sikkerheten. 3 Aktsomhetsplikt Den som eier eller leder virksomhet som tilbyr forbrukertjenester, eller utfører arbeid i slik virksomhet, skal vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge at forbrukertjenesten medfører helseskade 3 Kunnskapsplikt Den som tilvirker eller innfører produkt plikter å skaffe seg slik kunnskap som er nødvendig for å vurdere om det kan medføre helseskade. Den som eier eller leder virksomhet som tilbyr forbrukertjenester, plikter å skaffe seg slik kunnskap som er nødvendig for å kunne vurdere faren for helseskade. Videre plikter disse også å gi mottaker av en forbrukertjeneste tilstrekkelig og relevant informasjon slik at denne settes i stand til å vurdere sikkerheten ved tjenesten og eventuelt sikre seg mot fare, med mindre dette klart fremgår uten slik informasjon. Informasjonen skal være tydelig, lett tilgjengelig og tilpasset brukerens og mottakerens behov. Risikoanalyse Organisering og ansvar Analyse - kartlegge farer og problemer, årsaker, konsekvenser, skade- og uhellsregistering, systematisering, mottiltak Oppfølging (iverksette tiltak, vurdere ytterligere analyser) Vedlikehold (løpende vurderinger, gjennomgang av analysen) Instruktørseminar fjell Rjukan

9 Hvorfor lage en veileder Risikofylte forbrukertjenester har potensiale for skader og uhell i utgangspunktet En del stygge ulykker mange mørketall. Økende antall ulykker på events /opplevelsesarrangementer/-sentra, særlig på aktiviteter som rappellering, juvvandring, fosseklatring. Økende antall tilbydere og brukere/kunder risikosøkende. Tilbud til bransjen (i motsetning til tilsyn). Behov for kvalitet og trygghet i tjenesten. Kvalifiserte ledere/førere/veiledere/guider. Risikoanalyser kan bidra til å forutsi hvor/når/hvordan en skade/uhell kan skje. Ved å gjøre risikoanalyse er tilbyder rustet til å håndtere situasjoner som kan medføre helseskade. Bedre beredskap når risikofaktorer er kjent. Hva kan skje om risikoanalysen sløyfes eller ikke følges opp? Ulykker alvorlige skader Krav til virksomheten/driften Underlegges godkjenningsordning med gebyrer Tvangsmulkt ved overtredelse av vilkår, påbud og forbud. Anmeldelse Forbud mot å drive med aktiviteten Saksøkt Fengselsstraff bøter Her kan du finne informasjon Regelverket: Ivar på hugget på Krokan. Instruktørseminar fjell Rjukan

10 3.2 Gruppeoppgaver og diskusjoner. Deltakerne ble inndelt i disse gruppene. Gruppe 1 Martin Fløistad Kjetil Letto Ivar Engdahl Rune Abrahamsen Gruppe 3 Ragnar Bell Arne Gjessing Bjørn Eirik Hansen Tomas Lium Gruppe 2 Samuel Gunnestad Helge Stokstad Bjørn Sekkesæter Jan Andresen Annelin Henriksen Gruppe 4 Lars Helgaker Arild Arnesen Geir Ellingsen Jonas Langseth Henning Wang Alle de fire gruppene fikk samme oppgave og 45 minutter å diskutere i gruppe før presentasjon og plenumdiskusjon. Gruppeoppgave: DSBs innvirkning på klatrenorge Hva har dette å si for: - Kommersielle aktører - Frivillige aktører - Å ta med venner på tur Viktig å merke seg: Det differensierer ikke på om det tas betaling eller ei. Frivillige tilbydere er sidestilt med profesjonelle utøvere det stilles like krav til å ivareta sikkerheten. Instruktørseminar fjell Rjukan

11 Resultat av gruppearbeid Da resultatene fra gruppearbeidene var svært sammenfallende for de fire gruppene gjengis de her samlet. DSBs innvirkning på klatrenorge. Hva har dette å si for: Kommersielle aktører Innføre standarder som formaliserer aktivitet, Dette fører til økte kostnader og innføring av kompetansekrav og sertifiseringer. Sterkt krav til skriftlighet Sidestilles med frivillighet. Opprinnelse for NF (Norsk Fjellsportforums nasjonal standard)som et rådgivende organ for å legge premisser for hvordan kurs og arrangement skal gjennomføres. Tankekors: Hvordan bruke risikoanalysen i klatrenorge uten å få en for streng føring på aktivitet? Frivillige aktører Ikke lett å gjennomføre Søke inn under større organisasjoner som har sine standarder, eks NKF og DNT: Sterkt krav til skriftlighet. Sidestilles med kommersielle aktører. Tankekors: Hvor langt er vi villig til å gå for å få en nasjonal standard for å hindre/unngå ulykker? Å ta med venner på tur Kan ikke ha innvikning Større uaktsomhet i forhold til de to aktørene overfor Grad av leder på tur. Høyeste grad av kompetanse har lederansvaret for sikkerhet jmf praksis i Alpene? Lover og regler tilsier ikke at man blir stilt til ansvar fordi man har kompetanse Plikt til å hjelpe, unlatelse av borgerplikt ved grov uaktsomhet. Tankekors: Er det lov å være uaktsom? Instruktørseminar fjell Rjukan

12 I tillegg til punktene over kom gruppe 2 og gruppe 3 med disse innspillene: Gruppe 2 (Samuel, Helge, Bjørn, Jan og Annelin) Det er et mishold mellom rutiner og krav fra DSB. Når blir det egentlig aktuelt å stille en kompis til ansvar? NF-godkjente instruktører er ikke profesjonelle i den grad de kan bli stilt til ansvar. Profesjonelt utdannede UIAA og UIAGM stiller i en annen klasse hvor man kan stille større krav til ansvar. Gruppe 3 (Ragnar, Arne, Bjørn og Tomas) Endring av opprinnelig plan krever at ny risikoanalyse må gjøres. Hvor gjennomførbart er dette? Større fokus på risiko ved krav om risikoanalyse. Det kreves større resurser ved at turleder/instruktører må gjøre en risikoanalyse sammen. Diskusjoner: Risikoanalyse = konsekvensanalyse. DSBs risikoanalyse stiller krav til aktsomhet. Hvem har ansvaret? Ansvarsfordeling Firma/organisasjon For kurstilbud, benytte kompetente instruktører. Instruktør. For deltakere på kurs og arrangement for firma/organisasjon. Deltaker Sjekke om kurstilbyder er seriøs, evn. ansvarserklæring Firma Organisasjon Instruktør Leder i vennegjeng Erstatningsansvar Unngår hendelse på grunn av risikoanalyse? Antakelse: kommer inn under loven men blir sannsynligvis ikke dømt? Instruktørseminar fjell Rjukan

13 Tankekors: Kan gjennomføring av risikoanalyse tilslutt bli en hvilepute for kursarrangører? Er ikke dette mye papirarbeid som nødvendigvis ikke bidrar til å bedre sikkerheten? Skilles det på formellkompetanse og erfaringskompetanse ved ansvar? Evne til å gjøre en risikoanalyse gjøres på grunnlag av kompetanse. Kan tilbud til aktiviteter bli dårligere/kjedeligere når det blir så stor fokus på risiko og ansvar? Kan det bli hysteri? Hvor kommer det moralske ansvaret inn? Forslag til tiltak Kartlegge egne aktiviteter og se på hvor skjer det ulykker? eks, gå gjennom ulykkesdatabasen til NKF og gjøre tiltak. Gjøre risikoanalyser av aktivitetene og dokumentere dette skriftlig Som oftest gjør kursarrangører og instruktører sine egne risikoanalyser som en naturlig del av tilbudene og aktivitetene/kursene. Ved å dokumentere dette skriftlig oppfyller arrangøren krav til risikoanalyse og får en rutine og et verktøy til bruk for vurdering av risiko. Konklusjoner Klatrenorge ser positivt på risikoanalyse men er redd for en overordnet og styrt lovregulering fra myndighetenes side. Analysere alle former for risiko er umulig. Til syvende og sist er det realkompetanse og erfaring som avgjør og reduserer risiko. Da det er dialog mellom myndighetene og klatrenorge gjennom NF er det viktig å opprettholde og vedlikeholde denne kontakten. Instruktørseminar fjell Rjukan

14 4. Kursstige for isklatring. Isklatrestandarden Seminarets hovedtema 4.1 Ny kursstige for isklatring. 4.2 Bakgrunn for pilotprosjektene. 4.3 Mal for nybegynner- og videregående kurs på is. 4.4 Mal for instruktørkurs på is Klatring på Krokan Praktiske gruppeoppgaver på Krokan Presentasjon av de praktiske gruppeoppgavene Behandling av standarder og maler Nybegynner- og videregående kurs på is IsklatreInstruktør Evaluering av erfaringene fra pilotforsøk vinteren Kursrapport videregående isklatrekurs i Romsdal februar Sammenligning av svenske standarder mot de foreslåtte norske. (ikke gjennomgått på seminaret.) På Alpin Jentesamling i Romsdalen ble det i februar 2008 avholdt 3 pilotkurs i isklatring. Instruktørseminar fjell Rjukan

15 4.1 Ny kursstige for isklatring. Hans Petter Håkonsen presenterte. PowerPoint presentasjonen Ny kursstandard på is ligger gjengitt i sin helhet som vedlegg. Bakgrunn for ønske om utvikling av en isklatrestandard. Aktiviteten på is, først og fremst på fosseis og tørr-øksing i lavlandet er stadig økende. En stor andel av registrerte ulykker de siste årene utgår fra disse aktivitetene. Se ulykkesstatistikken til NKF: Både ideelle klubber, kommersielle og halvkommersielle aktører er involvert i disse aktivitetene. DSBs krav om risikoanalyse for risikofylte forbrukstjenester setter krav til disse aktivitetene. Klatreforbundet, NF og andre aktører har et ansvar for retningslinjer som regulerer aktivitet. Svenske standarder er allerede utviklet. (Se vedlegg) Grunnlag og inspirasjon for utarbeidelse av kursmalene. Det er tatt utgangspunkt i gjeldene praksis hos de aktørene som allerede tilbyr og holder isklatrekurs. Det har vært dialog mellom diverse aktører involvert i organisert isaktivitet. Da det stadig er flere utlendinger som oppsøker norske fosser og iscrag er det også fra utenlandske hold et ønske om at det finnes en norsk formell isstandard. 4.2 Bakgrunn for pilotprosjektene Utdanningskomiteen i NKF fikk under NFs-rådsmøte i Lom 9. november 2007 NFs godkjenning til å sette i gang forsøk med ny isinstruktørstandard og for utvikling av nye kurs for isklatring på grunnkurs og videregående nivå. NKF tilbød seg overfor NF å benytte sitt instruktørseminar-fjell 2008 som arena for utvikling, vurdering og evaluering av en norsk isklatrestandard og fremlegge de innspill som seminaret kom frem til for NF-styret. Instruktørseminar fjell Rjukan

16 4.3 Mal for nybegynner- og videregående kurs på is. Nils Rune Birkeland fra utdanningskomiteen til NKF har utviklet de nye kursstandardene. Disse kursstandardene har fulgt NKFs standard for kursmaler. Innføring i klatring på fosseis 24 timer. (Nybegynnerkurs over 3 dager). Videregående kurs på fosseis 16 timer. (Kurs over 2 dager). Kursmalene til disse kursene, se vedlegg. Disse kursmalene er også laget på engelsk, se vedlegg. Ansvarlig for pilotforsøk og implementering av nye kursstandarder har vært Hans Petter Håkonsen, Nils Rune Birkeland, Linett Eriksen, Lena Dahl og Halvor Hagen. Til sammen 5 pilotkurs er blitt gjennomført i Setesdalen, Rjukan, Romsdalen og Drivdalen i løpet av vintersesongen Nybegynner- og videregående kursmal har denne oppbygningen: Generelt om kurset Målsettinger generelle kompetansemål Krav til kursleder/instruktører Krav til deltakere Nødvendig utstyr og litteratur Modulbeskrivelser Eventuelle tilvalgsemner Modulene (gjengitt ved M) i nybegynnerkurset Forkunnskap = Brattkort M1 = Bekledning + utstyr M2 = Bevegelse M3 = Isskrue toppanker M4 = Andre oppankre + rappell M5 = Veivalg +is/skredvurdering M6 = Krevende bevegelse M7= Standplass + ledeprosedyrer. Merknad til modulene som grunnlag for vurdering og debatt på seminaret: Nybegynnerkurset: - modulene er ikke absolutt bundet til rekkefølge, men progresjon i modulene fra Innledende teoriøkt. - Fokus på klatre og bevegelsesteknikk i starten, - aktivitetsbasert med tanke på å komme fort i gang. Denne starten kan samkjøres med opplevelsesopplegg. - Fokus på sentrale læringsmomenter da dette er det viktige redskapskurset som fanger opp nybegynnere. Instruktørseminar fjell Rjukan

17 Modulene (gjengitt ved M) i videregåendekurset Forkunnskap = nybegynnerkurs/rigget topptau M1 = Rappell på is over flere taulengder M2 = Lede standplass rutiner M3 = Mixklatring M4 = Turplanlegging + føringstur Videregåendekurset: - Modulene mer menybasert og representerer ikke nødvendigvis progresjon. - Opplevelsemomentet er vesentlig. - Anbefalt innledende samling/teoriøkt, men ingen egen modul. - 1 dag formale ledeøvelser + 1 dag opplevelse. 4.4 Mal for instruktørkurs på is. Høsten 2007 fremmet utdanningskomiteen ny standard for isklatreinstruktører for NFstyret. Se vedlegg. Ansvarlige her var Hans Petter Håkonsen og Stein Tronstad. Instruktørstandarden er bygget opp rundt NFs mal for kursstandarder. Instruktørstandarden har denne malen: Formål Opptakskrav Kursbeskrivelse for isklatreinstruktørkurs Temaliste med undertitler. Vurdering. Modulene/tema i isinstruktørkurset Forkunnskap fjell = T1F+15 dager + kursleder + generell vintertur erfaring. Forkunnskap is = WI4 + flere taulengder over 2 år. Tid = Kveld + 3 dager Bevegelse + personlig utstyr Taulagsrutiner Sikringsmidler + metoder Redning (teori) Førstehjelp/bekledning Veglederrollen Andre temaer - risiko Instruktørseminar fjell Rjukan

18 Merknad som ønskes debattert og vurdert under seminaret: - Opptakskrav - Innledende teoriøkt - Fokus på klatre og bevegelsesteknikk i starten. Deretter fokus på hvordan holde kurs og bevare sikkerhet. - Antall dager, foreslått 4. - Hvilket nivå skal kursleder/instruktøren ha? Trener1, 2 eller fjellkursleder? Innhold og oppbyggingen av kursmalene. Kursmalene ble lagt frem til vurdering og evaluering for den rådgivende forsamlingen på seminaret. Resultatene fra dette arbeidet er dokumentert i rapporten Klatring på Krokan og diskusjon rundt praktiske oppgaver Deltakerne fikk fredag kveld utdelt gruppeoppgaver (se oppgavene neste side) som skulle iscenesettes ute på Krokan. Problemstillingene og erfaringene skulle drøftes både underveis og i etterkant. Prosessen var like viktig som konklusjonen og erfaringene skulle tas med videre i arbeidet med kursstandardene. Det var knyttet stor spenning til hvordan en gruppe på 23 deltakere og veiledere skulle få plass og linjer nok å klatre på på et av Nord-Europas mest populære iscrag. Det viste seg at plassproblematikken var ubegrunnet og deltakerne fikk prøvd seg både på isog miksklatring. Gruppeoppgavene ble diskutert i større og mindre grupper og hvor relevans til problemstillingene føltes mer nært og håndfast når man befant seg i det riktige miljøet enn det ville vært rundt et bord i et møterom. Spedbarnsgråt flyttet imidlertid fokus til seminardeltakerne en stund etter ankomsten hvor man med ett møtte på en uforutsett situasjon Instruktørseminar fjell Rjukan

19 Barn som slett ikke trivselsgråter Ingen deltagere eller ledere på seminaret var i utgangspunktet involvert, men seminaret valgte å blande seg inn. Et foreldrepar hadde med seg sitt 1 år gamle barn. Barnet gråt intenst mens foreldrene byttet på å klatre. Mange i seminargruppen reagerte umiddelbart negativt på situasjonen. Far bar barnet litt fram og tilbake under veggen. Barnet var ubeskyttet mot is, og det fortsatte å gråte. I seminargruppen drøftet Geir Grimeland og noen kort situasjonen, men ble enige om å avvente litt. Etter om lag en halv time hadde foreldreparet tatt med seg barnet ned til Fission-Bowl området, hengt barnet opp med en langslynge i bæremeis i en av Fissions bolter og startet selv å klatre på ruten Two Assholes and Five Nice Bolts like ved siden av. Barnet skrek fortsatt intenst. Seminaret vurderte nå situasjonen slik at foreldrene ikke tok tilstrekkelig hensyn til barnet. Bjørn Sekkesæter og Geir Grimeland gikk da ned og løftet ned barnet og sa fra til foreldrene om vår reaksjon og ba dem ta hånd om sitt eget barn. Mor forstod ganske snart at trivselsgråt, slik hun først forsøkte å forklare seg, ikke var særlig betegnende for barnets situasjon. Foreldreparet avsluttet klatringen og tok hånd om barnet. Terskelen for å gripe inn i en situasjon som berører private vurderinger, eller mangel på vurderinger, kan være høy, men seminaret vurderte det som riktig å gripe inn i denne situasjonen. Instruktørseminar fjell Rjukan

20 4.6 Praktiske gruppeoppgaver på Krokan. Oppgave 1 Som eneste instruktør ankommer du et iscrag på et nybegynnerkurs med 6 deltakere. Du skal begynne å rigge opp topptau. Den mest hensiktsmessige måten å nå toppen av veggen på er å lede opp en 15 meters isrenne (grad 3). Hva gjør du? Stikkord: sikkerhet og aktivisering. Oppgave 2 Du skal holde en lede-leksjon for en gruppe på 6 personer på et videregående kurs i isklatring. Hvordan vil du organisere dette om du er alene med gruppen? Stikkord: sikkerhet, effektivitet og aktivisering? Oppgave 3 Sikker bruk av utstyr: Hvordan kan du tilpasse opplegget på nybegynner/videregående kurs slik at skader/skrammer/rifter i størst mulig grad unngås? (eller skal man bare slå seg til ro med at på is skjer det alltid skader?) Stikkord: plassering av innholdsmomenter, progresjon, oppmerksomhet fra deltakere/instruktør(er), valg av arena. Oppgave 4 Ulykkesscenario. Du holder et innføringskurs og er alene som instruktør. En av deltakerne har fått tverrbladet på isøksen slått rett over øyet og blør fra et åpent sår. I det du springer til og tar deg av vedkommende oppstår det en situasjon der sikreren i nabotauet blir distrahert av hendelsene rundt ham. Det oppstår slakk i tauet, og partneren hans får et lite fall ned på et svaparti i isen noe som skaper en stygg vridning i ankelen. Personen klager høylydt i det han fires ned mot bakken og du er usikker på om det dreier seg om brudd eller bare en forstuvning. Temperaturen er 15 grader. Hvordan forholder du deg? Oppgave 5 Hensynsfullhet eller Italian style. Scenario 1: Du ankommer det populære kursiscragget med en gruppe som har store forventninger og som du har forberedt på at skal få møte the very best of Norwegian ice climbing, bare for å se at alle linjene du hadde tenkt å benytte er opptatt av en stor gruppe med tsjekkiske klatrere. Hvordan går du eventuelt frem for å gjøre opplevelsen best mulig for dine kurselever og for dine medmennesker? Stikkord: opplevelse, sikkerhet og høflighet. Scenario 2: Samme som over, bare at det nå er din kursgruppe som allerede er etablert på icragget i det den store tsjekkiske gruppen ankommer. Samme spørsmål og stikkord som over. Instruktørseminar fjell Rjukan

21 4.6.1 Presentasjon av de praktiske gruppeoppgavene. Oppgave 4 ble ikke utført. Gruppeinndelingen var som tidligere. Se vedlegg. Oppgave 1 (Martin, Kjetil, Ivar, Rune GR1) Som eneste instruktør ankommer du et iscrag på et nybegynnerkurs med 6 deltakere. Du skal begynne å rigge opp topptau. Den mest hensiktsmessige måten å nå toppen av veggen på er å lede opp en 15 meters isrenne (grad 3). Hva gjør du? Stikkord: sikkerhet og aktivisering. Svar - Arbeidsgang: 1. Deltaker presentasjon 2. Utstyr utdeling og tilpassning 3. Plukker ut en sikrer (det forutsetter at alle har BRATTKORT) 4. Leder opp isrenne med mellomforankringer Dette er pedagogisk riktig samt at gruppa får et inntrykk av hvordan det gjøres. Kommentarer fra salen: Se på mulighet til å henge opp tau før deltakerne kommer Presentasjon og utstyr (1 og 2) er smart å gjøre innomhus pga. kulde Oppgave 2 (Ragnar, Arne, Bjørn Erik, Thomas GR3) Du skal holde en lede-leksjon for en gruppe på 6 personer på et videregående kurs i isklatring. Hvordan vil du organisere dette om du er alene med gruppen? Stikkord: sikkerhet, effektivitet og aktivisering? Svar Sikkerhet Leding skal skje med topptau som backup. Alene? Nei det må være 2 instruktører for man behøver backup, og det vil være vanskelig å utføre øvelsene på et lite oversiktelig område. Instruktørseminar fjell Rjukan

22 Oppgave 3 (Lars, Arild, Geir, Jonas, Henning GR4) Sikker bruk av utstyr: Hvordan kan du tilpasse opplegget på nybegynner/videregående kurs slik at skader/skrammer/rifter i størst mulig grad unngås? (eller skal man bare slå seg til ro med at på is skjer det alltid skader?) Stikkord: plassering av innholdsmomenter, progresjon, oppmerksomhet fra deltakere/instruktør(er), valg av arena. Svar Fjerne tverrblad på øksene. Fokus på skarpt utstyr. Bevisstgjøre deltakerne fra FØRSTE SEKUND at de må passe på Holde kurset samlet, for å ha fullstendig oversikt Skader skal unngås Lære opp deltakerne i konsekvenstenkning Oppgave 5 (Samuel, Annelin, Helge, Bjørn S, Jan GR2) Hensynsfullhet eller Italian style. Scenario 1: Du ankommer det populære kursiscragget med en gruppe som har store forventninger og som du har forberedt på at skal få møte the very best of Norwegian ice climbing, bare for å se at alle linjene du hadde tenkt å benytte er opptatt av en stor gruppe med tekkiske klatrere. Hvordan går du eventuelt frem for å gjøre opplevelsen best mulig for dine kurselever og for dine medmennesker?stikkord: opplevelse, sikkerhet og høflighet. Scenario 2: Samme som over, bare at det nå er din kursgruppe som allerede er etablert på icragget i det den store tjekkiske gruppen ankommer. Samme spørsmål og stikkord som over. Svar Senario 1 og 2 behandles under ett: Forhandling på å dele på rutene. Da forutsetter man at tau og topptaufeste sjekkes eventuelt byttes med kursutstyr For all del, holde en vennlig tone. Instruktørseminar fjell Rjukan

23 4.7.0 Behandling av standarder og maler. Diskusjonsoppgaver: o På grunnlag av gårsdagens praktiske erfaringer fra felten hvordan vil dere vurdere de tilbakemeldingene som er kommet fra de ulike respondentene? o Kom med konkrete forslag til endringer/forbedringer i de foreliggende pilotkursstandardene. o Hvem bør ta dette arbeidet videre her i landet? Og hvordan skape gehør for dette arbeidet i NF? Deltakerne gikk sammen i sine respektive grupper. Gruppene fikk tilgang på de kursmalene som er blitt utviklet og utprøvd samt tilgang på de svenske standardene. Gruppene fikk 30 minutter i gruppediskusjon før presentasjon og gjennomgang av nybegynner- og videregåendekursene, disse ble behandlet under ett. Gruppene fikk også 30 minutter gruppediskusjon i forkant av gjennomgangen av instruktørstandarden før denne ble presentert og gjennomgått. Tilbakemeldingene fra seminarets deltakere følger her Nybegynner- og videregående kurs på is. Tilbakemeldingene fra de fire gruppene. Gruppe 1 (Martin, Kjetil, Ivar, Rune) Innføringskurs: Opptakskrav Behøver uteklatreerfaring ut over Brattkort Videregående kurs: Modul 1 og 2 Slåes sammen og inneholde objektive farer Sikkerhetshensyn må sies noe om Instruktørseminar fjell Rjukan

24 Gruppe 2 (Samuel, Annelin, Helge, Bjørn S, Jan) Innføringskurs: Steg for steg 1. Velkomstkveld m/utstyrstilpasning og fokus på konsekvenstenking. 2. Dag 1- Buldre/topptauklatring råd & tips 3. Dag 1 teori/vise ute, topptaufester 4. Dag 2 Topptaufeste + rappell uten Abalakov Modul 7 og tilvalg bortfaller Varighet 2,5 dager (helg med fredagskveld, lettere å melde seg på) Abalakov går ut og legges heller på videregående kurs. 4 deltakere/instruktør Videregående kurs: Førstehjelp Mixklatring utgår Føringstur til slutt Opptakskrav Innføringskurs + erfaring i is/klippeklatring Gruppe 3 (Ragnar, Arne, Bjørn Erik, Thomas) Innføringskurs: 4 deltakere/instruktør Opptakskrav Brattkort + uteklatring Mer litteraturreferanser Modul 1, få inn faremomenter & konsekvenstenkning Modul 2, få inn test av øks - og stegjernsplassering Modul 4, Abalakov og isanker utgår Modul 4, rappell uten topptau - backup Instruktørseminar fjell Rjukan

25 Gruppe 4 (Lars, Arild, Geir, Jonas, Henning) Innføringskurs: Opptakskrav Brattkort holder Varighet 2,5 dager (helg med fredagskveld) Bedre tid, eks på rappell. 4 deltakere/instruktør Teori/vise ute, topptaufester Ikke bruke tid på førstehjelp, men neve nedkjøligsfare Videregående kurs: Varighet 2 dager Mixklatring utgår Dynamikk i sikringskjeden Sammendrag: GENERELT: 4 deltakere pr instruktør Disse kursene holdes på ISCRAG. INNFØRINGSKURS: Opptakskrav: Brattkort og ute - erfaring fra fjellturer vinter Abalakov flyttes til videregående Varighet: 2,5 dag, for å presse det inn på en helg. VIDEREGÅENDE KURS: Mixklatring utgår Varighet: 2 dager er ok Opptakskrav: Innføringskurs og is/klippeklatring Instruktørseminar fjell Rjukan

26 4.7.2 IsklatreInstruktør. Gruppe 1 (Martin, Kjetil, Ivar, Rune) Isklatreinstruktørkurs: Opptakskrav Erfaring med skredfarevurdering Varighet 4 dager er for lang siden man er jo tross alt T1F med metode og veglederkurs i bunnen Veglederrollen- kan sløyfes da man har dette fra T1F Gruppe 2 (Samuel, Annelin, Helge, Bjørn S, Jan) Isklatreinstruktørkurs: Opptakskrav WI4 må opp på WI5, for lite margin som instruktør på innføring/videregående kurs Skredkompetanse for mye fokus på det da kursene som skal holdes vil være på iscrag i skredsikkert område Samuel hugger seg oppover Gruppe 3 (Ragnar, Arne, Bjørn Erik, Thomas) Isklatreinstruktørkurs: Opptakskrav 15 dg reduseres til 10dg Kurset skal holdes med minimum 2 instruktører Varighet 5dg Historikk og etikk inkluderes. Kursleder Minimum Fjellkursleder med is - kompetanse Må inneholde en lengre is - klatretur Dagens instruktører må tilbys en overgangsordning Virkefelt Instruktør på is = T1F + Isklatereinstruktørkurs Virkefelt Kursleder på is = T2F + Isklatereinstruktørkurs Instruktørseminar fjell Rjukan

27 Gruppe 4 (Lars, Arild, Geir, Jonas, Henning) Isklatreinstruktørkurs: Opptakskrav WI4 høynes til WI5, klippeklatrekursleder krav bortfaller, ok med15 dagers praksis i instruksjon. Mix klatring må inn hvis det kreves i Videregående kurs Skred inngår i objektive farer Kurset skal holdes med 4 deltakere/instruktør Dagens instruktører må tilbys en overgangsordning Samlediskusjon om Isklatreinstruktør utdanningen Opptakskrav: Skal dette bare tilbys til T2F? NEI Skal det tilbys Breinstruktører? NEI Gjennomført (NF) skredkurs? TJA WI4 eller WI5 hvordan vurdere dette? Det endrer seg fra dag/uke til dag/uke Kursinnhold: Skal det bygges opp som NF klatreinstruktør I, med metode/praksis/vegleder eller metode+vegleder/praksis? TJA/NEI Innspill: feil med oppbygningen metode + veileder da man allerede er instruktør. Forslag til kursoppsett: Virkefelt: 1. dag: Metode 2. dag: Gjennomgang nybegynnerkurs 3. dag: Gjennomgang videregåendekurs 4. dag: Tur. Så lenge som innføring og videregående isklatrekurs skal holdes på iscrag holder det med at instruktør er T1F+isklatreinstruktør. Ellers må dette være T2F + isklatreinstruktør. Det vil si at så fort det er snakk om alpine forhold vil aktiviteten ikke være innenfor de standardene som skisseres i de nye isklatrestandardene. Instruktørseminar fjell Rjukan

28 Førstehjelp - Utvikle egne førstehjelpskurs for klatrere? (Jonas) - Skeptisk til for mye tid på førstehjelp på kurset da dette tar opp tid. (Kjetil) - Krav til noe om førstehjelp på kurset men ikke et rent førstehjelpskurs.(arild) - Dokumentere førstehjelpskurs i forkant av kurset. (Lars) - Ok med noe innføring i førstehjelp. (Helge). Sammendrag og konklusjon Minimum 2 instruktører for å holde dette kurset Opptakskrav: WI5 må kreves, WI4 er for dårlig Varighet: 4 dager er OK Innhold: Dette er et METODE kurs, veileder har jo folk fra før Innhold: Skredvurdering og førstehjelp (mhp nedkjøling) skal være en naturlig del av OBJEKTIVE FARER vurderingen Virkefelt fort1f + isklatreinstruktør: Innføring og videregående kurs (da på ISCRAG) Virkefelt for T2F + isklatreinstruktør: Som over samt andre ALPINKLATREKURS (omfatters ikke av kursstigen) Deltakere og veiledere Instruktørseminar fjell Rjukan

29 4.8 Evaluering av erfaringene fra pilotforsøk vinteren 2008 PowerPoint presentasjonen finnes i sin helhet som vedlegg. Bjørn Balle gjennomgikk presentasjonen. Pilotprosjektene som er blitt gjennomført: Kurs 1. stk Nybegynnerkurs (5 deltakere) 2. stk Videregåendekurs (5+4 deltakere) 1. stk Samlekurs (12 deltakere) Sted: Rjukan, Setesdal og Romsdalen. Kurslederteam: Nils Rune Birkeland (NKF) Hans Petter Håkonsen (NKF med mer. ) Rafael Jensen (Svenska Klätterförbundet) Halvor Hagen (Nortind) Instruktørteam Linett Eriksen Lena Dahl Helen Larsson Deltakerne Nybegynner Homogen gruppe Videregående Varierende klatreerfaring Annelin hugger seg oppover på Krokan På både nybegynner- og de to videregåendekursene i Romsdalen meldte deltakerne seg på til kurs og betalte kursavgift til kursarrangør som på disse tre kursene var NKF. Summen var å regne som symbolsk på 300,- kr for nybegynner- og 200,- kr for videregåendekurs, resterende kursavgift for å dekke instruktørkostnadene ble finansiert over satsningsprosjektet til NKF Jenter i Fokus. Kursene inngikk som kurstilbud på Alpin jentesamling i Romsdalen. Kjønnsfordelingen på deltakere på de 4 kursene består da, uvanlig nok, av en overvekt av jenter. Evalueringsmetoder: Deltakere: - Spørreskjema (Romsdalen) - Løpende respons underveis Instruktører: - Skriftlig tilbakemeldinger (kursrapport) se vedlegg - Muntlige (gruppediskusjoner og samtaler før, undervis og etter) Instruktørseminar fjell Rjukan

30 Evaluering av nybegynnerkurs Kursleders evaluering: Fordel med åpne og generelle målbeskrivelser. Dette gir rom for lokale tilpasninger. Bra helhetsinntrykk av sikkerheten og godt samsvar mellom innhold og gjennomføring men usikker på fordeling av dager mellom kursene. Er 2+3 bedre enn 3+2? Vanskelig å greie seg uten to kursinstruktører. Dette er viktigere enn spørsmålet om antall elever per instruktør Instruktørene evaluering Ønske om konkrete målbeskrivelser, kunne gjøre eller har prøvd i stedet for åpnere kompetansemål kjenne til eller vise forståelse for Skeptisk til å ta med mer enn 3-4 personer Momenter om veivalg og om hvordan overleve i vintermiljø blir for omfattende å ta med, ønske om å fokusere på teknikker. Erfarende kursdeltakere: Meget bra hovedinntrykk og progresjon i forhold til eget nivå Ønske om mer fokus på bevegelsesteknikk og idealøvelser på is av ulik helningsgrad Flott med kveld utenom program der ulykkesrapporter og scenarier ble diskutert Ønske om mer kursing på iskvalitet, gjennom økt variasjon i miljø/ temperatur Middels erfarende kursdeltakere Fornøyd med innholdet i samtlige moduler, men savner gjennomgang av punkter i modul 2,5 og 6. Problematisk å blande kurs og opplevelsesopplegg første dagen. Kjør kurs som kurs. Mer teori ønskelig, samt mer feedback på teknikk Fra nybegynner pilotkurs i Romsdalen. Kursdeltakere med ingen erfaring Meget bra hovedinntrykk og progresjon i forhold til eget nivå. Godt samsvar mellom innhold og gjennomføring Instruktørseminar fjell Rjukan

31 Evaluering av videregående kurs Kursleders evaluering For få instruktører, maks 4 deltakere/instruktør. Ikke å være alene som instruktør Viktig med åpne målbeskrivelser som muliggjør lokale tilpasninger. Fokusere kurset om ledesituasjonen, kutte miksklatring (Eget kurs, jf Svensk standard). Vurdere 2+3 istedenfor 3+2, muliggjør føring og lokale tilpasninger Øvelser uten backup, men med instructor line Instruktørenes evaluering For få instruktører. Ideelt 3 deltakere, max 4 pr instruktør Skeptisk til føring, konsentrer om cragsituasjonen Ønske om konkrete, målbare innholdsmomenter. Engstelig for å love deltakerne for mye (sikkerhetsrisiko) Færre teoretiske momenter, konsentrasjon om praksis. Øvelser bør skje uten backup på dette nivået. Erfarende deltakere Bra med miksklatring, men for lite tid og utfordringer her, derfor dårlig samsvar mellom innhold og gjennomføring For små utfordringer! Ønske om økt rom for individualisering når det gjelder leding og miksklatring (Positivt med individualisering på miksklatring takket være ekstra instruktører, inspirerende at instruktører selv tar del i aktiviteten (Rjukankurset)) Middels erfarende deltakere 4 deltakere /instruktør er maksimalt for å få et bra kurs. Gjennomføringen av modul 1 og 2 bra, modul 3 og 4 mindre bra, bør skilles ut som eget kurs. Bra med variasjon i arenaer når innføring og videregående kjøres som sammenhengende kurs Kursrapport videregående isklatrekurs i Romsdal februar -08 Av: Halvor Hagen To videregående isklatrekurs i forbindelse med jenteklatresamling i Romsdalen. 4 og 5 deltakere. Helen Larsson og Lena Dahl var medveiledere. På grunn av generelt dårlige isforhold i området ble kursene lagt til Rødstøl, øverst i Romsdalen. Her er et par mindre isvegger som normalt holder lenge på isen. Instruktørseminar fjell Rjukan

32 Kortfattet gjennomgang av dagene: Dag 1: Vi startet med å vurdere isen og iskvalitet. I forhold til hvor det er egnet å klatre og hvor det kan være farlig å ferdes (under). Videre valgte deltakerne linjer som var aktuelle i forhold til egenferdighet for så å gå rundt og henge opp topptau på disse linjene. Vi diskuterte krav til toppanker og hvordan to forankringer utlignes til et punkt. Rappell og rappellsikring. Vi lot deltakerne klatre en tur fritt for å få litt bevegelse, samt at vi kunne vurdere egenferdighet. Deretter hadde vi en gjennomgang av bevegelsesteknikk. Økseslag, plassering av stegjern og balanse. Mer klatring og individuelle tilbakemeldinger. Til slutt så vi på vurdering av iskvalitet i forhold til sikringsplassering og plassering av isskruer. Alle klatret en tur på topptau og satte skruer for å øve på posisjonering og plassering av skruer. Kort gjennomgang av gradering på de ulike rutene. Dag 2: Vi velger en lokalitet med lettere alternativer for at alle skal kunne klatre med margin. Gjennomgang av standplass på is. Vurdering av iskvalitet og utligning av forankringer. Hvordan sikre 2.mann opp til seg og 1.mann videre. Gjennomgang av V-anker for rappell. Deltakerne velger linje som de kan klatre med margin og leder denne. Veiledere er i umiddelbar nærhet og kan være med på vurderinger av økseplasseringer, sikringsplasseringer og linjeføring. De lager standplass og sikrer 2.mann opp til seg. Lager V- anker og rappellerer av. En av gruppene har interesse av og tid til en liten økt med miks klatring. Veiledernes kommentarer: Gruppene vi hadde var ulikt sammensatt. Noen deltakere var svært kompetente klatrere, andre var flinke til å klatre, men hadde mangelfull kompetanse på det sikringstekniske og noen var sterke på det sikringstekniske, men var svake på det klatretekniske. Dette gjorde at vi måtte tilpasse kurset til de svakeste, som kanskje burde vært på et begynnerkurs. Vi ville derfor kommet noe lengre om vi hadde vært flinkere til å tydeliggjøre kravene til deltakelse på dette kurset. Det var imidlertid svært god kjemi i gruppene og dette gjorde og dette gjorde at det var et godt læringsklima. Vi la vekt på at sikkerheten skulle ivaretas gjennom gode og gjennomtenkte valg framfor gjennom ekstra sikring. Derfor benyttet vi oss ikke av ekstra topptausikring, verken ved leding eller ved rappell. Sikkerheten ble heller ivaretatt ved deltakernes valg og veileders tilstedeværelse i situasjonen. For oss ville det derfor vært vanskelig å være seks deltakere på en veileder. Fire deltakere på en veileder er maks i denne sammenhengen og seks deltakere på to veiledere er bra. Ellers hadde vi få og korte teoriøkter og forsøkte å gjøre dem så praktisk rettet som mulig. Vi la hovedfokus på at deltakerne skulle få klatre og praktisere så mye som mulig for å opparbeide seg nødvendig egenerfaring i kontrollerte omgivelser. Lena og Helen gjorde god jobb for kursene. Instruktørseminar fjell Rjukan

33 Lenas kommentarer: Dette kurset ble avholdt som et kurs sansynligvis ville ha blitt gjort også i Rjukan og i Golsjuvet. Derfor har våre erfaringer fra disse dagene god overføringsverdi i forhold til det utkast til videregående isklatrekurs som NKF har satt opp. Mit inntrykk var at alle deltagerne var veldig fornøyd med kurset i Romsdalen. Det at vi var 2 instruktører gjorde at vi kunne gi ganske gode personlige tilbakemeldinger til hver kursist, og vi kunne tilpasse mye etter individuelle behov. Min personlige vurdering er at 6 deltagere pr 1 instruktør som foreslått vil gjøre at kvaliteten vil falde betydelig. Jeg tror at 4 deltagere pr instruktør må være maks antall, både av kvalitative og sikkerhetsmessige grunder. Hvis det blir 6 deltagere pr instruktør må det foretas visse justeringer i oppsettet pga sikkerheten, som gjør at kvaliteten på et kurs vil falle betydelig. Læringsmulighetene vil også bli betydelig forringet. Kravene til deltagerne må bli tydeligere og bedre spesifisert for å få en jevnere deltagergruppe. Modulene som NKF har satt opp bør være løsere i oppsettet for å gi instruktøren større frihet til individuelle tilpassninger. Det bør ikke nevnes et spesifikt timeantall pr modul. Så heller minimere innholdet i alle modulene, og kun skrive ned det som kurset minimum bør inneholde. Som Halvor nevner er jeg helt enig i at den teoretiske delen av modulene bør minimeres mest mulig. Deltakerne får absolutt mest utbytte av å holde på med praktiske ferdigheter på den korte tiden som er. Modul 3 miksklatring mener jeg bør strykes, og det bør lages en egen kursmal for dette. I stedet bør vektlegges bevegelse på is, sikkerhet og leding på egne sikringer på is. Modul 4 bør endres. Deltagerne bør ikke være med på føringstur, men lede mest mulig selv. Dette mener jeg gir større læringsutbytte. Da dette ikke er et alpint isklatrekurs med fokus på flertaulengders-turer, mener jeg at fokus på turplanlegging i modul 4 ikke bør være en så stor del av kurset. Derimot mener jeg at sikkrhet og konsekvenstenknings-trening bør være fokusert på cragproblematikker. Det kan selvfølgelig nevnes i en aktuell diskusjon hva en skal tenke på på flertaulengdersturer. Jeg mener som Halvor at det ikke bør brukes topptau på rappel og leding, dette kan sikkerhetmessig la seg gjøre bra hvis deltagerantallet er maks 4 personer pr instruktør. Læringsutbyttet blir på denne måten større og deltagerne lærer å stole på- og ta ansvar for egne handlinger og besluttninger. Takk for et veldig bra kurs og treff. -Lena Sammendrag og konklusjon av evalueringen fra seminaret. 4 deltakere pr instruktør Videregående: Kutte ut mixklatring, det blir for omfattende Videregående: Øving med instructor line i stedet for backup Samlekurs (5dager): Mer variasjon i kursarena. For mye vassing på de samme rutene (?) Instruktørseminar fjell Rjukan

34 4.9 Sammenligning av svenske standarder mot de foreslåtte norske. (ikke gjennomgått på seminaret) I forkant av seminaret ble de svenske isklatrestandardene gjennomgått og sammenlignet mot de foreslåtte norske standardene hvor hensikten var å presentere dette for seminardeltakerne. Denne presentasjonen ble ikke gjennomgått eller debattert på seminaret grunnet for knapp tid men presentasjonen tas likevel med her da arbeidet belyser jobben som er gjort rundt utvikling av ny isklatrestandar og kan være et verktøy for videre utvikling av nye standarder og en eventuell tilnærming mellom norske og svenske standarder. Arbeidet med de svenske standardene er gjort av Nils Rune Birkeland med innspill fra Rafael Jensen fra det Svenska Klätterförbundet. De svenske kursmalene ligger som vedlegg og er som følger: Autoriserad Isklätterinstruktör. Hjälpinstruktörkurs Klippa Grundkurs i Isklättring Fortsättningskurs i Isklättring Fortsättningskurs i Mixklättring Nils Rune under pilotprosjektene i Romsdalen Generelt om kursene Grunnkurs is (2 dager timer), videregående kurs is (2 dager timer), videregående kurs mix (1 dag 6 timer). Til sammen tilsvarer ( ) dag det norske utkastet (3 + 2 dager) Ikke noe eget instruktørkurs, kun eksaminasjon går over 2 dager. Gjennomgående kun 4 deltakere per instruktør Kursmaler generell oppbygging. Målsettinger generelle (kompetansemål, tøffere, mer ambisiøse målsettinger på de videregående kursene enn på norsk videregående kurs) Generelle krav (deltakerkrav tilsvarer norske krav på grunnkurs, tøffere på videregående kurs, instruktørkrav tilsvarer norske, men åpning for medinstruktør uten sentral autorisering) Retningslinjer (tilsvarer norske moduler, men mer åpne, dvs. uten tidsangivelser) Instruktørseminar fjell Rjukan

35 Grunnkurset - retningslinjene Mer teoretisk og sikringsteknisk tilnærming Bevegelsesteknikk er ikke blant momentene Etikk og naturhensyn med som egen retningslinje, samt graderingssystemet dette til forskjell fra vårt norske kurs Rekkefølgen av retningslinjene representerer til en viss grad kursets progresjon, men denne er ikke tydelig og gjøres heller ikke eksplisitt. Videregående kurs is - retningslinjene Meget omfattende og ambisiøs smørbrødliste Ikke absolutte innholdskrav men utgjør mulige momenter for innholdsvalg. Retningslinjer tydelig og eksplisitt underordnet målsettinger og generelle krav Også ambisiøse teorimål for kurset lar dette seg gjennomføre i praksis? Bevegelsesteknikk og trening kommer inn her. Aksesspørsmål, naturvern og allemannsrett som egen retningslinje Videregående kurs mix - retningslinjene Tydelig fokus på bevegelsesteknikker og hensiktsmessig utstyrsbruk. Aksesspørsmål, naturvern og allemannsrett som egne retningslinjer og formidling av kunnskaper om disse som absolutt krav. Åpning for differensiering i forhold til generelle krav og i forhold til måloppnåelse. Eksaminasjon isklatreinstruktører Forhåndskrav dokumentert i loggbok Sentral komité i Svenska klätterförbundet står for eksaminasjon (tilsvarer norsk nivå 2) Både teoretisk prøve (i forkant) og praktisk test (under eksaminasjon) En eksaminasjonsdag og en videreutviklingsdag 34 punkts sjekkliste Diskusjonsoppgaver for gruppene. Sammenlikne norsk og svensk standard og si noe om disse uttrykke forskjeller i kultur. Kan vi lære noe av svenskene? Kan svenskene lære noe av oss? Er det grunnlag for et samarbeid om en felles isstandard? I tilfelle samarbeid hvordan utvikle dette, hvem (hvilke(n)) aktør kan videreføre dette her i Norge? Diskusjonsoppgavene ble ikke presentert på seminaret slik at det er ikke gjort noen konklusjon vedrørende disse spørsmålene. Instruktørseminar fjell Rjukan

36 5. Ny standard, klatreinstruktør bolt. Nils Rune Birkeland og Hans Petter Håkonsen har det siste halvåret utviklet et forslag til ny standard for instruktør klatreklippe bolt. I forbindelse med utarbeidelsen ønsket utdanningskomiteen å samarbeide med andre aktuelle aktører med de samme interessene for en slik standard. Etter at Halvard Utvik Gjerde fra DNT fattet interesse for standarden ble han invitert som DNTs representant til et av utdanningskomiteens møter hvor han fikk anledning til å komme med innspill og synspunkter rundt oppbygningen og innhold i de nye kursene. Standarden inngår nå i trenerstigen Trener Sport til NKF. Det er også blitt utviklet et grunnkurs for innføring på klatreklippe bolt. Begge disse kursene ble godkjent av styret i NKF i januar 2008 og vil i løpet av dette året bli utstyrt med NIF-kode og implementert i trenerstigen. En liten justering er også gjort i Trener 1 Sport kurs for å tilpasse dette til også å dekke utdanning av det nye instruktørnivået. (se vedlegg) Denne justeringen er også vedtatt/godkjent av NKFs styre. NKF-styret og utdanningskomiteen ønsket, selv om standarden er vedtatt, å presentere den nye standarden for en rådgivende forsamling på seminaret og fortsatt være åpen for nye innspill, eventuelle forbedringer og tilpassninger i standarden. Samarbeid mellom forskjellige aktører og nyttegjøringen av den kompetansen vi har i det norske klatremiljøet er viktig for en sunn utvikling av klatresporten. Standarden ble, før den ble vedtatt og lagt frem for NKF-styret, sendt ut på høring til alle landets klubber og lag som ligger under NKF. Utdanningskomiteen har tatt tilbakemeldingene fra disse til etterretning før sluttføringen av arbeidet. Kursmalene ligger som vedlegg. 5.1 Grunnkurskurs klatrefelt bolt 15 timer 5.2 Instruktør klatrefelt bolt 22 timer Geir Grimeland presenterte standardene og stilte forsamlingen spørsmål underveis. PowerPointpresentasjonen ligger i sin helhet som vedlegg. Instruktørseminar fjell Rjukan

37 5.1 Grunnkurs klatrefelt bolt Spørsmål: er navnet bra? evt Grunnkurs boltede klatreruter? Forslag: Sportsklatrekurs bolt ute? Mål for kurset Bevisstgjøre på potensiell fare Gi grunnlag for å klatre sikkert på boltede klatreklipper /klatreruter Stimulere glede ved å bevege seg i en klatrevegg Målgruppe/opptakskrav Min. 14 år. Deltagere under 18 år skal ha samtykke fra foresatte. Spørsmål: Har samtykke fra foresatte noen betydning? Krav til erfaring: ingen Ferdighet: normal fysisk form Svar: Samtykke fra foresatte har ingen formell betydning. Kursleder har uansett ansvaret. Likevel kan samtykke være verdifullt for å sikre kontakt med foresatte. Dialog med foresatte er viktig for å orientere om kurset, og for at kursleder skal bli orientert om klatremiljøet der ungdommene skal klatre. Kvalifisering Kurset kvalifiserer til: Direkte deltagelse instruktør inne, deltagelse på instruktør bolt ved 1 års erfaring Spørsmål: Kan et kurs være grunnkurs og kvalifiserende kurs samtidig? Svar: Et kurs kan ikke være grunnkurs og kvalifiserende kurs samtidig. Det er likevel ikke tilfellet her. Grunnkurs klatrefelt bolt kvalifiserer ikke som Instruktør inne. Forslaget går på at det kvalifiserer til å delta direkte på Instruktør inne, altså påbegynne et kvalifiserende instruktørkurs. Rammene for kurset Kurset skal holdes på en boltet klatreklippe utendørs Det skal være mulig å legge en standplass i bunnen av veggen for eksempel to borebolter satt ved siden av hverandre nederst på veggen Maks 6 delt pr instruktør Instruktørseminar fjell Rjukan

38 Spørsmål: 1)er to borebolter nederst i veggen ok? 2) er deltakere pr instruktør ok? Svar: 1) Ikke nødvendig med to borebolter. 2) Uheldig å regne antall deltakere pr instruktør da det er stor forskjell på om det er 1 eller 2 instruktører. 2 instruktører er et viktig sikkerhets moment. Forslag: 1 instruktør kan ta 4 deltakere 2 instruktører kan ta opptil 12 deltakere. Modulene Hoveddel 12 timer Modul 1: Basisutstyr og teknikker, 4 timer Modul 2: Taulagsarbeid, 8 timer Oppfølgingsøkt 3 timer Modul 3: Gode klatrevaner, 3 timer (brattkort-test gjennomføres til slutt i denne modulen 5.2 Instruktør klatrefelt bolt Navnet? evt Instruktør boltede klatreruter? Ingen forslag til nytt navn. Opptakskrav 2 års klatreerfaring, hvorav minst 1 år utendørs. Lede min 5+ på boltede ruter Fylt 18 år innen siste kursdag. Tilbakemelding: Krav til år er ikke presist da hyppigheten kan variere veldig, krav til antall dager kan være en bedre løsning. Instruktørseminar fjell Rjukan

39 Kursleder Min. Trener 1 sport Min. Trener 1 fjell med bolteerfaring (bruk og plassering av faste installasjoner) Tilbakemelding: Bra med presisering av Trener I fjell med bolteerfaring. Erstatte bruk og plassering av faste installasjoner til Kunnskap om faste installasjoner. Sjekke opp: Det kom opp spørsmål rundt at det kun er nivå 2 som kan være kursleder på kvalifiserende kurs jmf seminaret i Stavanger. Svar: Dette ble reist som spørsmål og diskusjonstema i Stavanger. Prinsippet er at det skal være nivå 2, siden det er nivået for treneropplæring/ instruktøropplæring og ikke deltager/ grunnopplæring. Det er ikke konkludert på mulige avvik fra prinsippet. Spørsmål: Hvordan kvalitetssikre god plassering av faste forankringer? Godt håndverk, sikkerhetsvurdering, etisk og estetisk vurdering. Svar: Forsamlingen bekreftet at det er et viktig spørsmål og at kvalitetssikring er nødvendig. Så langt i prosessen ble det henvist til eksempler på reboltingsarbeid samt utgivelsen Håndbok for utvikling av klatrefelt og klatreførere fra NKF. Moduler Modul 1: Helhetlig sikkerhetstenkning, 2 timer. Modul 2: Basismetoder for klatring, 3 timer. Modul 3: Utearena, bolter og etikk, 4 timer Grunnleggende spørsmål Hvilken målgruppe dekker Grunnkurs boltede klatreruter ute? Hvilken tilrettelegging blir det behov for med en slik kursstandard? Svar: Disse spørsmålene ble registrert, bekreftet som aktuelle spørsmål, men ikke drøftet videre. NKF utdanningskomiteen vil ta spørsmålene med i det videre arbeidet med kursstandarden. Sist men ikke minst! Klatreglede - en smak av honning - happy climbing - happy days Instruktørseminar fjell Rjukan

40 6. Innlegg ved Helge Stokstad Seminardeltaker Helge Stokstad fra Osterøy Klatreklubb ønsket å holde et innlegg på ca en halvtime under seminaret og fikk mulighet til dette lørdag kveld. Presentasjonen Stokstad hadde som tema: Trener 2 seminar Synspunkter på rollen. Sett ut fra et lokallag. PowerPointpresentasjonen ligger i sin helhet som vedlegg. Synspunkter på rollen. Helge Stokstad som har fulgt utviklingen av klatresporten lenger enn de aller fleste og har innehatt instruktørrollen en mannsalder før nasjonale standarder og NF var påtenkt tok deltakerne med på betraktninger som trener 2 gjennom et klatreliv. Stokstad stilte spørsmål rundt hvem er egentlig denne trener2. Hva skjer med en klatrer som har oppnådd høyeste instruktørstatus, hvor går utviklingen, hvor har klatreren sitt virke og hvor finner han/hun sin plass i klatremiljøet. Med utsagnet Han avgikk med ekteskapet satte Stokstad fingeren på fenomenet mange klatrere/instrktører erfarer rundt dette med samliv og klatring. Lik make - mer klatring - barn gir opphold i klatring, andre verdier i en periode - uten barn, jevn aktivitet på jevnt nivå Ulik make - gutteturer, ekspedisjoner, treningsform Som en følge av dette satte han også opp denne antakelsen: Hvor lenge vil et fravær vare? Barn kan gi opphold på 5-10år for begge kjønn? Jobb og karriere kan gi 5-15 års fravær. Instruktørseminar fjell Rjukan

41 En naturlig del av (klatre)livet vil være et fravær fra klatresporten i et visst antall år, f.eks på grunn av barn, jobb og lignende. Stokstad belyste så problematikken rundt dette å gjøre et come-back som instruktør etter et lengre opphold og så på bruksegenskapene til en foreldet instruktør. Er det nødvendig å kvalifisere seg på nytt? Klatring er en prosess, den kan ikke restartes. En klatrer kan aldri bli nybegynner igjen. Den kan bare gjenoppleves. En avsluttet prosess kan gjenopptas, men fysikken endrer seg Det mentale kan bli bedre Stokstad mener at trenerens viktigste funksjon er å inspirere andre utøvere og at denne funksjonen aldri vil gå ut på dato. En oppgradering av eldre versjoner instruktører/trenere må imidlertid til, men dette er mer som hardware å regne og kan fint installeres på blant annet trener 2 seminarer. Et slikt old-boys trener 2 seminar kan da inneholde: Oppdatert kunnskap på utstyr Kunnskap om situasjonen her og nå Opplæringsplan Oppdatert på epidemologi og statistikk foruten generelt: Epidemologi, statistikk- klatring Utstyrutvikling Metodikk og pedagogikk Treningslære og fysiologi Siste i førstehjelp og redning Rapporter fra aktivitet rundt om Klatring? Sett ut fra et lokallag Hvor trenger vi trenere? Sentralismen Medfører at kurs vil legges til bynære områder med trenere fra byen Sentralisering av kompetanse Studentbaserte kurs Perifer modell: Lokale klatreklubber bør ha minst en med trenerstatus Lokal opplæring Kurs for foreldre, ungdom, husmødre, sauesankere (-studenter) Instruktørseminar fjell Rjukan

42 Stokstad mener nivåene på kurs mellom by og land er forskjellige. Lokallag By Vil kunne ha et større allsidighet pga. lettere tilgang til ute/inneområder Større aldersvariasjon Deltakere som er med på flere klatre-aktiviteter, ute/ inne Etablerte folk i utkantene hater å ta seg fri for å være med på kurs i byene Der hvor det er kompetanse, kommer det nye klatrere Vil kunne ha et høyere nivå (studenter) Høyere grad av spesialisering pga. flere klatrere: grad, klippe, inne, teknisk, redning Kompetanse er viktig for utkantene Må kunne tilpasse kurs til forskjellige grupper Må kunne følge en gruppe mennesker over tid og gi dem nye kurs etterhvert som de utvikler seg. Må kunne gå nye ruter på naturlige sikringer og utvikle områder Det er viktig å ha mange trenere Det kan være kjedelig å stadig ha kurs - spre belastningene i klubben Trenere viser at klubben har kompetanse Trenerstatus er viktig for selvbilde/aksept på livsstil Dette ledet igjen til hvordan få gamle klatrere opp å gå igjen da gamle instruktører er en ressurs. Hvordan regodkjenne gamle instruktører da godkjenning er tidsbegrenset. Tilbakemeldinger på innlegget. Om gamle instruktører finner regodkjenningskravene (se vedlegg) vanskelig å få gjennomført er det åpning i NF-standarden at man kan avlegge en praktisk prøve se nasjonal standard for mer info. Det er kommet opp et forslag i NF-styret om at instruktørgodkjenningen kan bli permanent etter x-antall regodkjenninger. Instruktøren må da selv ha ansvaret for å holde seg oppdatert og holde aktiviteten ved like. Arrangøren takker Helge Stokstad for initiativet og et godt innlegg med et tema som vil være mer og mer aktuelt. Instruktørseminar fjell Rjukan

43 9. Foredrag ved Jon Haukåssveen Lørdag kveld holdt Jon Haukåssveen foredrag om utviklingen av isklatring i Norge og isklatring på Rjukan. Jon er en pioner innen isklatring i Norge og gav forsamlingen et godt og tidsriktig bilde på historie og tradisjoner. Videre ble det en dialog på hvordan utviklingen av isklatring vil bli i fremtiden. Forsamlingen fikk også mulighet til å få noen in-side tips på hvor det var gode isklatreforhold. Fellesmiddag Det ble felles, asiatisk middag på You Hao Restaurant i sentrum av Rjukan umiddelbart etter foredraget. Tilbakemeldingene fra deltakerne var at et slikt felles, sosial initiativ på seminaret var veldig bra og noe som var vel så viktig som selve fagdelen på seminaret. NKF sto for middagen. Seminarcragging på Krokan Diskusjon rundt bordet på Rjukan Gjestegårds møterom Instruktørseminar fjell Rjukan

44 8. Evaluering av seminaret. Arrangørene ba om tilbakemelding på seminaret og de umiddelbare tilbakemeldingene fra deltakerne var positive. Arrangørene gjorde seg disse erfaringene: Deltakerne likte seminarformen seminaret var lagt opp på med en åpen dialog, meningsutvekslinger, gruppediskusjoner og toveis kommunikasjon fremfor en ren forelesningsform. Seminarene er en god måte å samle kompetanse for utvikling av nye standarder. Seminarene sikrer at instruktørkorpset selv er med på å utvikle og påvirke klatreutdanningen i Norge. Seminarene sikrer samarbeid og kompetanseheving på tvers av miljøer og aktører. Seminarene er en møteplass hvor instruktørene har mulighet til å utvikle sitt nettverk og få muligheten til å få kontakt med andre miljø. Ved utsendelse av informasjon og tilbud til instruktører er det positivt å benytte e-post. Det er imidlertid viktig at instruktørene selv er aktive og sjekker om det er oppgitt korrekt e-postadresse i kompetansedatabasen da det er adressene som er registrert der som kursarrangører har mulighet til å benytte. For å sjekke hvilke opplysninger som er registrert i kompetansedatabasen gå inn her: Kursavgift, regnskap og budsjett: I etterkant av seminaret ble arrangøren forespurt om kursavgiften. Etter hva NKF erfarer hvor kursavgiften var satt til 500,- kr, er dette en betydelig lavere sum enn hva andre aktører tar for tilsvarende regodkjenningseminar. Regnskapet for samlingen er på budsjett og har dermed gått i null. Lik kjønnsfordeling Av 23 deltakere på seminaret var kun 2 av disse kvinner, en som ordinær deltaker og en som arrangør og administrasjon. NKF tilstreber å ha en så lik kjønnsfordeling som mulig og har gjennom prosjektet Jenter i fokus satt fokus på å få med jenter i større grad når det gjelder fjellutdanningen. Jentene som hadde deltatt i pilotprosjektet rundt isklatrestandarden i Romsdalen var invitert til å delta hvor NKF dekket opphold og seminaravgift. To av dem var påmeldt men måtte meldte avbud. NKF håper på en større kvinneandel blant deltakerne ved neste fjellinstruktørseminar. Instruktørseminar fjell Rjukan

45 9. Regodkjenning Samtlige deltakere som var med på hele seminaret (fredag, lørdag og søndag) har fått godkjent deltakelse på seminaret. For å få godkjent deltakelse må deltakeren være tilstede på over 80% av seminaret. Krav til regodkjening. Alle instruktørgodkjenninger gjennom NF-godkjente kursarrangører varer i 5 år. Alle som etter dette fortsatt ønsker å være trenere/instruktører må søke regodkjenning for 5 nye år, helst så snart som mulig før godkjenningen går ut. Samtidig oppfordrer vi trenere/instruktører som ikke lenger ønsker å opprettholde godkjenningen om å melde fra, slik at vi kan slette disse fra registeret (og spare dem for uønsket post). Trener II Fjell / Klatreinstruktør 2 For å opprettholde godkjenning som Trener II Fjell, kreves det at treneren har opprettholdt en viss egenaktivitet både med klatring og instruksjon. I tillegg kreves deltakelse på minst ett instruktørseminar i løpet av perioden. Trener I Fjell / Klatreinstruktør 1 For å opprettholde status som Trener I Fjell, kreves det at treneren har opprettholdt egenaktivitet og ferdigheter på et nivå som tilsvarer kravet til godkjenning, både med mht klatring, instruksjon og kameratredning. Søknad om regodkjenning Søknad om regodkjenning som Trener I Fjell eller Trener II Fjell, sendes NKF på fastsatt skjema. Skjema for regodkjenning ligger som vedlegg eller kan tas ut elektronisk her: Mer info om regodkjenning ligger her: Instruktørseminar fjell Rjukan

46 10 Vedlegg Skjema Regodkjenningskjema Annet Grupper under seminaret. Kursmaler: Innføring i klatring på fosse-is (nybegynner) 24 timer (Pilotprosjekt NKF) Iceclimbing introductory course (Pilotprosjekt NKF) Videregående kurs i klatring på fosse-is 16 timer (Pilotprosjekt NKF) Iceclimbing progress course (Pilotprosjekt NKF) Isklatreinstruktør (utkast til NF-standarden) Autoriserad Isklätterinstruktör. (Svensk standard) Hjälpinstruktörkurs Klippa (Svensk standard) Grundkurs i Isklättring (Svensk standard) Fortsättningskurs i Isklättring (Svenske standard) Fortsättningskurs i Mixklättring (Svensk standard) Grunnkurs bolt (NKF) Instruktør klatrefelt bolt (NKF) Trener 1 Sport (NKF) Presentasjoner: Veileder i risikoanalyse (DSBs Temaveiledning.) (Hans Petter Håkonsen) Ny kursstandard på is (Nils Rune Birkeland og Hans Petter Håkonsen) Evaluering fra erfaringer fra pilotforsøk vinteren 2008 (Nils Rune Birkeland og Bjørn Balle) Grunnkurs klatrefelt bolt (Geir Grimeland) Trener 2 Seminar, synspunkter på rollen sett ut fra et lokallag (Helge Stokstad) Ligger ikke vedlagt men kan lastes opp og/eller skrives ut: Nasjonal Standard: DSBs Temaveiledning i Risikoanalyse: Instruktørseminar fjell Rjukan

47

48 Søknadsskjema for regodkjenning som trener 1 eller 2 fjell VARIGHET AV GODKJENNING (jf kap.6.4 i Nasjonal Standard for instruktører, førere og kursarrangører). Godkjenning som instruktør på alle nivåer kan maksimalt gis en varighet på 5 år etter gjennomført og godkjent instruktørutdanning. En instruktør regnes ikke lenger som godkjent når hans eller hennes godkjenningsbevis er utløpt. Godkjenningen kan bare fornyes ved NKFs instruktørregister. Godkjenningen kan gjennomføres enten ved dokumentasjon eller ved oppfriskningskurs. Reglene for dette er: Fornyet godkjenning gjennom dokumentasjon: NKF, ved instruktørregisteret, kan gi fornyet godkjenning på grunnlag av framlagt dokumentasjon (loggbok). Dokumentasjonen skal vise at instruktøren tilfredsstiller følgende krav: vedvarende egenaktivitet som klatrer på et nivå som tilsvarer kravet til godkjenning minst 10 dagers aktivitet som klatreinstruktør i løpet av godkjenningsperioden. for fornyet godkjenning på nivå 2 kreves deltakelse på minst ett instruktørseminar i løpet av siste godkjenningsperiode. Ved regodkjenning som trener 2 fjell kan NKFs utdanningskomite godskrive relevante arrangementer i regi av andre enn NKF-arrangør i stedet for instruktørseminaret. Ved fornying gjennom dokumentasjon kan instruktøren få fornyet godkjenning i inntil 5 år fra datoen for det siste kurset han/hun instruerte på eller ledet. Fornyet godkjenning gjennom oppfriskingskurs: Dersom instruktøren ikke har hatt høyt nok aktivitetsnivå til å godkjennes gjennom dokumentasjon, kan NKF ved instruktørregisteret pålegge vedkommende å ta et oppfriskingskurs for å få fornyet godkjenning. Da gjelder følgende: Krav til fornyet godkjenning som trener 1 fjell: Instruktøren må ta veglederkurset for klatring på nytt og bestå. Krav til fornyet godkjenning som trener 2 fjell: Instruktøren må ta rednings- og metodeseminar for klatring på nytt og bli anbefalt av kursleder. Søknad om regodkjenning må inneholde dokumentasjon for at instruktøren har vedlikeholdt sine klatre- og instruksjonsferdigheter gjennom godkjenningsperioden. Dette kan dokumenteres ved å fylle ut de to skjemaene som følger i dette dokumentet, eventuelt ved å legge ved tilsvarende skjema fra instruktørloggboka. Se vegledning for utfylling på neste side. Send inn skjemaet i god tid før godkjenningen utløper (Norges Klatreforbund, Serviceboks 1 US, 0840 Oslo). Du kan også sende e-post (klatring@klatring.no) men sørg for at all informasjonen kommer inn i henhold til skjemaet nedenfor. 47

49 PERSONOPPLYSNINGER Navn Adresse Postnr/ -sted e-postadresse Fyll ut med datoer: Instruktørnivåer Trener 1 fjell Trener 2 fjell Godkjenningsdato Forrige regodkjenningsdato Utløpsdato For T2f: Deltatt på instruktørseminar: (Sted, dato, arrangør og seminarleder må oppgis). HVA BØR FYLLES INN I SKJEMAENE? De to skjemaene som følger skal til sammen vise at du har hatt tilstrekkelig egenaktivitet som klatrer og instruktør til å kunne regodkjennes uten oppfriskingskurs. 1. Instruktøraktivitet I det første skjemaet må du kunne vise at du har hatt minst 10 dagers aktivitet som klatreinstruktør i løpet av siste godkjenningsperiode. Det er spesielt viktig å få med det siste kurset du instruerte på, for dette vil bestemme hvilken dato en ny 5-årsgodkjenning vil løpe fra. For å kunne bli regodkjent som trener 1/2 fjell, må minst halvparten av denne instruktøraktiviteten ha vært knyttet til klatring eller kameratredning på naturlig sikret klatrefjell. Du bør ha instruert på minst ett kurs i kameratredning i løpet av perioden. 2. Klatreaktivitet I det andre skjemaet skal du vise at du har hatt tilstrekkelig egenaktivitet som klatrer i løpet av siste godkjenningsperiode. Det er ikke nødvendig å dokumentere alt du har gjort, men for å kunne bli regodkjent administrativt (uten oppfriskingskurs), må du som minimum kunne dokumentere: Betydelig klatreaktivitet minst 2 av de siste 3 årene Minst 50 taulengder på naturlige sikringer i løpet av samme periode, hvorav minst halvparten på ruter av grad 5 eller høyere Minst 5 ruter med lengde på 3 eller flere taulengder Minst 10 taulengder klatret i høyfjell og/eller i regn/dårlig vær For trener 2 fjell: Minst 10 taulengder vinterklatring (is-, miks- eller alpinklatring) Det er en fordel om du også kan vise til noen ruter av grad 6 eller høyere. Dette kan godt være korte sportsklatreruter (borebolter). 48

50 OVERSIKT OVER INSTRUKTØRAKTIVITET List de kurs du har holdt eller instruert på innen 5-årsperioden som din godkjenning gjelder for, og eventuelt annen relevant aktivitet. Se eksempel på øverste linje. I kolonnen bekreftes av skal du oppgi navnet på kurslederen (med mindre du selv ledet kurset) eller en annen arrangørrepresentant som kan bekrefte din rolle. 1.2 Kursaktivitet Dato Sted Arrangør Kurstype / aktivitet Varighet Rolle Bekreftes av aug Brattflogdalen Granskogen klatreklubb Grunnkurs ute - naturlig sikret fjellklatring 5 dager Medinstruktør Donald Duck, tlf

51 OVERSIKT OVER EGENAKTIVITET (tabell fra loggboka) 1.2 Klatreruter Dato Rutenavn Fjell / felt Grad Lengde Vær / forhold Turfølge Spesielle merknader 17/4-01 Vesteggen Store Vengetind m Sol, omslag til regn på siste taulengde. Even Knag Vekselleding. Jeg ledet taulengder av grad 3, 3+, 4+ og 5-. Fortsett eventuelt utfyllingen på nye ark. 50

52 GRUPPER instruktørseminar på Rjukan mars 2008 Gruppe 1 Martin Fløistad Kjetil Letto Ivar Engdahl Rune Abrahamsen Gruppe 3 Ragnar Bell Arne Gjessing Bjørn Eirik Hansen Tomas Lium Gruppe 2 Samuel Gunnestad Helge Stokstad Bjørn Sekkesæter Jan Andresen Annelin Henriksen Gruppe 4 Lars Helgaker Arild Arnesen Geir Ellingsen Jonas Langseth Henning Wang Veilederteam: Geir Grimeland Hans Petter Håkonsen Bjørn Balle Linett Eriksen Gruppesammensetningene var den samme under hele seminaret. Gruppene jobbet sammen under disse aktivitetene. 1. DSBs temaveileder i risikoanalyse, DSBs innvirkning på klatrenorge. 2. Praktiske problemstillinger i forbindelse med kursavholdelse i isklatring. 3. Nye kursstandarder innen isklatring. 51

53 52

54 Innføring i klatring på fosseis 24 timer Norges Klatreforbund utkast v/ Nils Rune Birkeland og Hans Petter Håkonsen 16/

55 Generelt om kurset Dette er ikke et kvalifiserende kurs, men fungerer som en grunnleggende innføring i klatring på topptau på fosseis. Det er ikke et kurs i alpin isklatring og valg av kursarena må ta hensyn til dette. Den objektive risikoen skal reduseres til et minimum. Målsettinger Deltakerne skal få en grunnleggende innføring i klatring på topptausikring på fosseis i lavlandet. Deltakerne skal selv bli i stand til å montere toppankere for isklatring på ulike typer festemidler, vurdere isforhold og til ta begrunnede valg med hensyn til aktivitetsarenaer. Deltakerne skal beherske grunnleggende bevegelsesteknikker for klatring på fosseis av ulik helningsgrad. Deltakerne skal bli i stand til både å planlegge, utstyre og ta vare på seg selv i kaldt vintermiljø. Krav til kursleder/instruktører Minimum trener 1 fjell/klatreinstruktør 1 med NKF isklatreinstruktørgodkjenning. Kursleder skal i tillegg ha fungert som medinstruktør på minst 2 isklatrekurs (nybegynner/videregående) Nortind tindvegledere kan fungere direkte i kurslederrollen. Maksimum 6 deltakere per instruktør. Krav til deltakerne: Minimum brattkort eller tilsvarende sikkerhetskompetanse/erfaring fra klatring på innendørsanlegg. Noe erfaring fra friluftsliv i kaldt vintermiljø er også en forutsetning. Utstyr: Deltakerne har personlig utstyr til klatring på topptau, sittesele, taubremser (platebrems + rapellåtter), prusiktau, hjelm, 2 ekstra skrukarabinere 2 lange slynger, 2 stk korte slynger (ekspressslynger), kniv. I tillegg personlig isklatreutstyr: 2 klatreøkser, 1 par solide isklatrestegjern, 2 isskruer og 1 ablakov-krok Påkledning: undertøy i ull/ullblanding eller kunstfiber, ullstrømper, ullsokker, bukse i ull eller fleece, tynn genser eller skjorte i ull eller fleece, skjerf, lue, egnede vanter og votter i vanntett/vannavstøtende materiale, skallbekledning, varmejakke, stive fjell/klatrestøvler for vinterbruk og dagstur ryggsekk. I tillegg skift av undertøy, lue/votter/hansker samt strømper. Instruktørene stiller med utstyr nevnt over, dessuten vindsekk, redningsfolie mobiltelefon eller annen kommunikasjon samt førstehjelpsutstyr og ekstra tøyskift. Dessuten ekstra halvtau og heltau til leding, sett med ekspressslynger, lange slynger og kordeletter til topptau og ablakov-fester, samt ekstra skrukarabiner, 1 sett isskruer, prusiker, samt grigri og jumar for eventuell redning. 54

56 Litteratur Bøker: BMC NKF Manual of modern rope techniques Notat om isklatring Modulene Modulene i denne generelle planen kan tilpasses de lokale rammebetingelser angående tid, sted, materiell og værforhold. Anbefalt gjennomføring som timer fordelt over tre dager. Det anbefales sterkt at kurset innledes med samling av deltakere og formasjon kvelden før uteøktene tar til, for eksempel torsdag kveld. Det er heller ikke noe vanntett skille mellom modulene. Tilvalgsstoffet kan om ønskelig, og avhengig av deltakernes nivå flettes inn tidligere i kurset, men skal under ingen omstendighet gå ut over de sentrale læringsmomentene. Modul 1 Planlegging og gjennomgang av utstyr - 3 timer Presentasjon av deltakere og veiledere Gjennomgang av kursprogram og praktisk informasjon Hva man har med seg i sekken under isklatring Tilpasning av utstyr Modul 2 Klatre- og bevegelsesteknikk 4 timer Modulen kan foregå med topptausikring, men dette er ingen forutsetning for gjennomføring av denne modulen. Ideelt sett finnes en beskyttet arena der deltakerne kan bevege seg fritt opp og ned i veggen (maks 2 meter over bakken) med mykt fallunderlag (snø) Grunnprinsipper for fotarbeid og bruk av øksa Plassering av øks og stegjern. Forsiktighetsregler Vurdering og forståelse for betydningen av vær og temperaturer på iskvalitet.(teori og praksis) Modul 3 Plasseringer av isskruer for topptauforankringer på is 3 timer Isskruer, teori holdfasthet, ulike dragvinkler, lengder på skruer, ulike typer skruer, historikk. Isskruer, praksis plassering i isen, utlikning av belastning, avbinding, generelt om krav til toppfaster. Utprøving av toppfester klatring. Modul 4 Andre typer toppfester og rappell på is 6 timer Bruk av trær for toppfeste. Toppfeste på ablakov. Isankere Hvordan sette det hele sammen utlikning av krefter, avbinding, friksjon og tauslitasje 55

57 Rapellfester på isskruer, trær, ablakov, isanker, rapell med fransk prusik og ankermann, bruk av ulike taubremser til sikring og nedfiring vinterstid. Alle deltakerne skal gjennomføre en nedfiring, men dette skal foregå med ekstra toppsikring av instruktør eller andre deltakere. Modul 5 Klatring på fosseis, spesielle hensyn 2 timer Veivalg i fosseis. Vurdering av is underveis. Retur - skredfare, utflaking, andre hensyn (teori). Klatring. Om bruk av ulike typer stegjern og økser. Modul 6 Mer om klatreteknikk 3 timer Modulen kan gjerne gjøres problemløsnende ved at deltakerne gradvis får prøve seg på mer krevende ruter og eller bevegelsesproblemer på is. Avanserte teknikker, usikker is Hvileposisjoner Hekting kontra hogging Hvordan utnytte formasjoner i isen? Modul 7 Standplasser og prosedyrer for leding 3 timer Ulike løsninger og kombinasjoner av sikringsmidler. Plassering/posisjonering på standplass. Hvordan holde seg varm Oppmerksomhet og fokus Tilvalgsemner timer Disse kan flettes inn i de eksisterende modulene dersom dette ikke går ut over de øvrige innholdselementene (tilvalgsemne 1 kan gå inn i modul 6, tilvalgsemne 2 kan gå inn i modul 7 og tilvalgsemne 3 kan gå inn i modul 5 ), eventuelt gjennomføres som uavhengige moduler etter at de obligatoriske modulene er gjennomført. 1. Ledning på is her gjennomfører deltakerne en fullstendig ledeprosedyre med standplass (på bakken) plassering av isskruer og etablering av standplass på toppen (maks 1 taulengde) hvor andremann klatrer etter og plukker ut sikringsmidlene. Alt foregår med ekstra siking på topptau som backup. Rapell retur hvis tid. 2. Miksklatring. Deltakerne skal få prøve seg på topptauklatring på nediset klippe med innslag av fjell/mose/gress. Spesielle teknikker skal demonstreres og deltakerne skal få erfaring med hvordan øksene og stegjernene oppfører seg på varierende underlag. 3. Turplanlegging. Teori og/eller praksisøkt. Deltakerne skal få tips om hvordan planlegge/gjennomføre topptauklatring på egenhånd til nye klatreområder. Bruk av klatrefører og andre beskrivelser. Hvordan finne/identifisere egnede områder. Mer om vurdering av is, adkomst/retur og objektive farer. Kurset avsluttes med en felles evaluering og utstyrsgjennomgang samt noen ord om anskaffelse og vedlikehold av utstyr. 56

58 February Introductory course to climbing on water-ice 24 hours Course pilot Norwegian Climbing Federation Instructors: Nils Rune Birkeland and Hans Petter Håkonsen 57

59 General information This is a basic introduction top roping on one pitch water-ice climbs. The course can be extended with NKF (Norwegian Climbing Federation) 16 hours Progress course on waterice. Learning outcomes The student will get a basic understanding for top-rope climbing of frozen waterfalls in non-alpine settings. The student will be able to put up top anchors for ice climbing with a variety of protection arrangements, evaluate ice conditions, and to make reasonable judgements in choosing activity arenas. The student will be able to master basic techniques and moving patterns on water-ice with different degrees of steepness. The student will be able to plan, equip, and to take care of his/her own and a climbing partner s welfare in harsh winter conditions. Instructor requirements Competency as Climbing Instructor 1 in the NF-system or higher, with NKF (Norwegian Climbing Federation) approval as ice climbing instructor. Course leader will in addition have to document at least two engagements as assisting instructor on ice climbing courses. International mountain guides (IVBV/UIAGM) can act as course leaders without further documentation. Maximum 6 students per instructor. Student requirements Basic understanding for safety equipment and belay techniques for top-roping. Some experience from winter outdoor life Equipment Student: Personal gear for top-roping: Single rope, sit-harness, belay-plates (tube + descender), prusic-rope, 2 additional screw biners, helmet, 2 long slings, 2 short slings (quick draws), knife. Personal ice-climbing gear (2 climbing axes, pair of durable crampons, 2 ice screws, 1 ablakov hook). Clothing: Long underwear (wool/wool material), woollen socks, mid-layer in thin wool or fleece material, scarf/neck, hat, warm gloves (water repellent) insulated mitts (water proof), shell jacket and trousers, warm jacket, stiff insulated mountain/climbing boots for winter conditions Extra: Daypack, thermos bottle, extra set of long underwear, hat/mitts/gloves/socks 58

60 Instructor: As for student plus safety/ bivouac bag, cell phone/communication, first aid kit and extra clothing. 2 half ropes and one single rope for leading, full set of quick draws, long slings, cordelett, additional screw binders, full set of ice-screws, prusics, grigri and ascender. References / Litterature BMC NKF Manual of modern rope techniques Notat om isklatring Learning modules The modules in this general course description can be adapted to the local conditions (geography, material and climatic factors). Recommended to be accomplished over three days (8+8+8 hours). There are no definitive borders between learning modules so elements can due to instructors qualified judgement be mixed in other constellations. Additional elements/modules can if suitable, dependent on students skill level, be entwined earlier in the course, but should under no circumstances affect the central learning elements. Module 1 Planning and examination of basic equipment- 3 hours Presentation of instructors and students. Presentation of course programme and practical information. What to put in the daypack while planning an ice climbing trip. Adjusting equipment Module 2 Climbing & moving techniques on ice 4 hours The module can be done with top-rope as safety arrangement, but this is no mandatory element. Ideally instructors will find a safe (ice-bouldering) area where students can explore climbing gear and body movements: Maximum 2 meters above the ground (7 feet) and a soft/ absorbing basement (snow). General principles for crampons and axes Exploring crampons and axes on different ice-angles and ice qualities Safety considerations Evaluation of the implication of weather and temperature conditions on quality of the ice. Module 3 Placing ice-screws for top-rope belay points 3 hours Ice screws, theory: load limits, different angles for placement, different screws, historical considerations. Ice screws, praxis: actual placements in ice, equalizing/counterbalancing, general principles for top-rope arrangements. Putting it all together climbing on students arrangements. 59

61 Module 4 Other top-rope arrangements and rappelling on ice 6 hours Using trees for top-roping, special considerations. Using ablakov for top-roping Ice-anchors. Putting it all together: extending slings/belay ropes, equalizing/counterbalancing, friction, tear and wear on ropes. Anchors for rappelling on ice: Ice screws, threes, ablakov, ice-anchors, rappelling with back-up knot, and back up person, operating different belay devices under winter conditions. All students shall accomplish one controlled decent on ice. This element will be performed with backup belay either from instructor or partner students. Module 5 Climbing water-ice, special considerations 2 hours Finding your way up the ice wall Judging ice quality while climbing Getting down avalanches, special considerations (theory) Climbing how to take advantage of different types of crampons and ice-axes? Module 6 more on climbing technique 3 hours This module can preferrably be accomplished as problem solving. The students will gradually meet more demanding routes and technical challenges on ice. Advanced techniques, rotten, brittle and fragile ice Resting positions Hooking versus smashing How to take advantage of ice-anatomy bigger formations? Module 7 Belay-stances and procedures for leading 3 hours Different solutions and combinations of anchor technologies Choosing a protected belay /position for the belayer Staying warm Attention and focus 60

62 Additional elements hours These elements can be entwined with existing modules, as long as this does not conflict with main learning objectives. (additional element 1 can merge with module 6, additional element 2 can merge with module 7, and additional element 3 can merge with module 5). Additional elements can eventually be carried out as independent modules after finishing mandatory course parts, additional element are additional elements and should not be forced on to the students. Implementation of these should be based on instructors qualified judgement considering student s skill and motivation. 1. Leading on ice Students to accomplish a full leading procedure with belay (on the ground) placements of ice-screws and establishing belay for taking up the second at the top (maximum 1 pitch). The second will follow, removing the ice screws. The full procedure will be backed up with an extra safety-rope. Ideally the team will be rappelling down. 2. Mix-climbing. The students will get the opportunity to experience climbing top-rope on glaciated rock with ice-cicles and sections of pure rock, frozen moss/grass. Special techniques shall be demonstrated, and the students will gain experience with how axes and crampons operate on different substances. 3. Trip-planning. Theory or praxis module. The students will get tips on how to plan and accomplish a top rope climbing trip in a new area. How to use the guide book, spot new suitable areas etc. More on approach/decent and objective dangers. The course will be closed with a joint evaluation of students and instructors experiences, and some advices obtainment and maintenance of gear for ice-climbing. 61

63 62

64 Videregående kurs i klatring på fosseis 16 timer Norges Klatreforbund utkast v/ Nils Rune Birkeland og Hans Petter Håkonsen 16/

65 Generelt om kurset Dette er ikke et kvalifiserende kurs, men fungerer som en grunnleggende innføring i klatring på led på fosseis. Det er ikke et kurs i alpin isklatring og valg av kursarena må ta hensyn til dette. Den objektive risikoen skal reduseres til et minimum. Målsettinger Deltakerne skal få et grunnlag for selvstendig klatring på fosseis i lavlandet. Deltakerne skal bli trygg på oppsett av standplasser samt på rutiner og prosedyrer for leding på fosseis. Deltakerne skal selvstendig vurdere isforhold og kunne ta begrunnede valg med hensyn til aktivitetsarenaer. Deltakerne skal beherske mer avanserte bevegelsesteknikker for klatring på fosseis og miks terreng av ulik helningsgrad. Deltakerne skal bli i stand til med overskudd både å planlegge, utstyre seg selv og ta vare på seg selv og en klatrepartner i kaldt vintermiljø. Krav til kursleder/instruktører Minimum trener 1 fjell/klatreinstruktør 1 med NKF isklatreinstruktørgodkjenning. Kursleder skal i tillegg ha fungert som medinstruktør på minst 2 isklatrekurs (nybegynner/videregående) Nortind tindvegledere kan fungere direkte i kurslederrollen. Maksimum 6 deltakere per instruktør. Krav til deltakerne: Minimum NKF innføringskurs i isklatring (24t) eller tilsvarende erfaring med klatring på og etablering av toppankere og rapellfester i fosseis. Noe erfaring fra friluftsliv i kaldt vintermiljø er også en forutsetning. Utstyr: Deltakerne har personlig utstyr til klatring på topptau, sittesele, taubremser (platebrems + rapellåtter), prusiktau, hjelm, 2 ekstra skrukarabinere 2 lange slynger, 2 stk korte slynger (ekspressslynger), kniv. I tillegg personlig isklatreutstyr: 2 klatreøkser, 1 par solide isklatrestegjern, 2 isskruer og 1 ablakov-krok Påkledning: undertøy i ull/ullblanding eller kunstfiber, ullstrømper, ullsokker, bukse i ull eller fleece, tynn genser eller skjorte i ull eller fleece, skjerf, lue, egnede vanter og votter i vanntett/vannavstøtende materiale, skallbekledning, varmejakke, stive fjell/klatrestøvler for vinterbruk og dagstur ryggsekk. I tillegg skift av undertøy, lue/votter/hansker samt strømper. Instruktørene stiller med utstyr nevnt over, dessuten vindsekk, redningsfolie mobiltelefon eller annen kommunikasjon samt førstehjelpsutstyr og ekstra tøyskift. Dessuten ekstra halvtau og heltau til leding, sett med ekspressslynger, lange slynger og kordeletter til topptau og ablakov-fester, samt ekstra skrukarabiner, 2 sett isskruer, prusiker, samt grigri og jumar for eventuell redning. 64

66 Litteratur Bøker: BMC NKF Manual of moderen ropetechniques Notat om isklatring Modulene Modulene i denne generelle planen kan tilpasses de lokale rammebetingelser angående tid, sted, materiell og værforhold. Anbefalt gjennomføring som 8+8 timer fordelt over to dager. Det anbefales sterkt at kurset innledes med samling av deltakere og formasjon kvelden før uteøktene tar til, for eksempel fredag kveld. Det er heller ikke noe vanntett skille mellom modulene Modul 1 rappel på is over flere taulengder 4 timer Deltakerne gjennomfører en nedfiring over to taulengder som inkluderer etablering av standplass og ny rappellstasjon. Isveggen skal ikke være høyere enn 60 meter og hele prosedyren skal gjennomføres med ekstra sikring fra toppen. Modul 2 leding og standplassrutiner på is 4 timer Deltakerne gjennomfører en fullstendig ledeprosedyre med standplass (på bakken) plassering av isskruer og etablering av standplass på toppen (maks 1 taulengde) hvor andremann klatrer etter og plukker ut sikringsmidlene. Alt foregår med ekstra siking på topptau som backup. Rapell retur hvis tid. Modul 3 Miksklatring 4 timer Miksklatring. Deltakerne skal få prøve seg på topptauklatring på nediset klippe med innslag av fjell/mose/gress, varierende med isformasjoner av uliken beskaffenhet og kvalitet. Spesielle teknikker skal demonstreres og deltakerne skal få erfaring med hvordan øksene og stegjernene oppfører seg på varierende underlag. Dersom leding skal prøves i dette miljøet skal det skje på boltede ruter, og med ekstra topptau som backup. Modul 4 Turplanlegging 4 timer Teori og/eller praksisøkt. Deltakerne skal få tips om hvordan planlegge/gjennomføre klatreturer på egenhånd over flere taulengder til klatreområde som ikke er beskrevet i klatrefører. Mer om vurdering av is, adkomst/retur og objektive farer. Målet er at deltakerne skal få økt grad av trygghet og tillit til egne vurderinger, men også respekt for elementene. Modulen kan også gjennomføres i form av en føringstur på en foss av enklere vanskelighetsgrad over maks 3 taulengder der deltakerne involveres i avgjørelser som må tas underveis, både under planlegging, klatring og retur. Kurset avsluttes med en felles evaluering og utstyrsgsgjennomgang samt noen ord om anskaffelse og vedlikehold av utstyr. 65

67 66

68 February Progress course on water-ice 16 hours Course pilot Norwegian Climbing Federation Instructors: Nils Rune Birkeland and Hans Petter Håkonsen 67

69 General information This is a basic introduction to leading procedures on water-ice climbs. The course can work as a continuation of the NKF (Norwegian Climbing Federation ) 24 hours introductory course to climbing on water-ice. Learning outcomes The student will get a basic understanding for independent climbing activity on frozen waterfalls in non-alpine settings. The student will be safe putting up belay stations for ice climbing with a variety of protection arrangements, and on routines for leading on water-ice. The student will be able to make independent judgements evaluating ice conditions, and choosing activity arenas. The student will be able to master more advanced techniques and moving patterns on water-ice and mixed terrain of different angles. The student will be able to plan, equip, and to take care of his/her own and a climbing partner s welfare in harsh winter conditions. Instructor requirements Competency as Climbing Instructor 1 in the NF-system or higher, with NKF approval as ice climbing instructor. Course leader will in addition have to document at least two engagements as assisting instructor on ice climbing courses. International mountain guides (IVBV/UIAGM) can act as course leaders without further documentation. Maximum 6 students per instructor. Student requirements Minimum NKF Introductory course to climbing on water-ice (24 hours) or similar experience with climbing and top-rope and rappelling arrangements on water-ice. Some experience from winter outdoor life Equipment Student: Personal gear for top-roping: Single rope, sit-harness, belay-plates (tube + descender), prusic-rope, 2 additional screw biners, helmet, 2 long slings, 2 short slings (quick draws), knife. Personal ice-climbing gear (2 climbing axes, pair of durable crampons, 2 ice screws, 1 ablakov hook). Clothing: Long underwear (wool/wool material), woollen socks, mid-layer in thin wool or fleece material, scarf/neck, hat, warm gloves (water repellent) insulated mitts (water proof), shell jacket and trousers, warm jacket, stiff insulated mountain/climbing boots for winter conditions Extra: Daypack, thermos bottle, extra set of long underwear, hat/mitts/gloves/socks Instructor: As for student plus safety/ bivouac bag, cell phone/communication, first aid kit and extra clothing. 68

70 2 half ropes and one single rope for leading, full set of quick draws, long slings, cordelett, additional screw binders, 2 full set of ice-screws, prusics, gri.gri and ascender. References / Litterature BMC NKF Manual of modern rope techniques Notat om isklatring Learning modules The modules in this general course description can be adapted to the local conditions (geography, material and climatic factors). Recommended to be accomplished over two days (8+8 hours) with introductory night before those full days There is no definitive borders between learning modules so elements can due to instructors qualified judgement be mixed in other constellations. Additional elements/modules can if suitable, dependent on students skill level, be entwined earlier in the course, but should under no circumstances affect the central learning elements. Module 1 Rappelling on multi-pitch ice 4 hours The students accomplish a decent over two pitches, including establishing belay and rappelling anchor in the middle of the wall. The ice wall shal not be higher than 60 meter, and the entire procedure shall be completed with back-up protection from the top of the wall. Module 2 Leading and belaying routines on ice 4 hours Leading on ice Students accomplish a full leading procedure with belay (on the ground) placements of ice-screws and establishing belay for taking up the second at the top (maximum 1 pitch). The second will follow, picking out the ice screws. The full procedure will be backed up with an extra safety-rope. Ideally the team will be rappelling down. Module 3 Mix-climbing 4 hours Mix-climbing. The students will get the opportunity to experience climbing top-rope on glaciated rock with ice-cicles and sections of pure rock, frozen moss/grass. Special techniques shall be demonstrated, and the students will gain experience with how axes and crampons operate on different substances. If leading is included in this environment, leading shall only be done on bolted routes with top-rope back-up protection. Module 4 Trip-planning 4 hours Trip-planning is a theory and/or praxis module. The students will get tips on how to plan and accomplish a ice-climbing trip in a new area. How to use the guide book, spot new suitable areas etc. More on approach/decent and objective dangers. The goal is to provide students with tools to gain confidence in their own judgements, but also respect for the elements. The module may also be accomplished as a guided waterfall trip up easier terrain, maximum 3 pitches, where students are involved in judgements during the trip (planning, climbing, decending). The course will be closed with a joint evaluation of students and instructors experiences, and some advices obtainment and maintenance of gear for ice-climbing. 69

71 Arbeidsfelt: Klatreinstruktør 1 Klatreinstruktøren kan virke som: instruktør på klatrekurs, kursleder på innendørskurs og kurs på øvingsfelt der all klatring er sikret med borebolter. Klatringen må begrenses til maksimum en taulengde. Dersom tilleggsutdanningen på isklatreinstruktørkurs er bestått, kan man også organisere klatreaktiviteter på is/tørrøksing og instruere på kurs på fosseis. Kursleder/aktivitetsansvarlig skal ha gjennomført metodekurs skred eller ha tilsvarende skredkompetanse. Alle aktiviteter skal foregå i lende som vurderes til å ikke være skredfarlig. Arrangøren vurderer når en klatreinstruktør 1 har tilstrekkelig erfaring som instruktør til å virke som kursleder på klatrekurs. Minst 15 dagers instruktørpraksis er anbefalt. Klatreinstruktør 1 med minst 10 dagers praksis som kursleder kan være instruktør på metodekurs klatring og veglederkurs klatring Klatreinstruktør 2 I tillegg til virkeområdet for klatreinstruktør 1 kan klatreinstruktør 2 virke som: kursleder på metodekurs klatring, veglederkurs klatring, rednings- og metodeseminar klatring samt instruktørseminar klatring. Dersom tilleggsutdanningen på isklatreinstruktørkurs er bestått, kan man også organisere klatreaktiviteter på is/tørrøksing og instruere på kurs på fosseis. Kursleder/aktivitetsansvarlig skal ha gjennomført metodekurs skred eller ha tilsvarende skredkompetanse. Alle aktiviteter skal foregå i lende som vurderes til å ikke være skredfarlig. Man kan også instruere på isklatreinstruktørkurset. 70

72 1 Isklatreinstruktørkurs Formål Kurset er en videreutdanning for allerede eksisterende klatreinstruktører som ønsker å utvide sitt arbeidsområde til også å innbefatte instruksjon i og organisering av klatring på fosseis. Deltakerne skal bevisstgjøres om forutsetninger for sikker klatring på fosseis og bruk av økser på klippe (tørrøksing). De skal gjøres godt kjent med metodesett og tankegang for sikring på is og snø, dog ikke alpin vinterklatring. Deltakerne skal vise at de er klar over og tar hensyn til de spesielle farer man møter under klatring på fosseis, herunder skred, isras og faren ved å klatre med skarpt utstyr. I tillegg skal deltakerne være bevisste på valg av klær og utstyr til klatreturer i fosseis. Deltagerne skal også vise at de er i stand til å undervise i disse emnene Opptakskrav Minimum to års erfaring som klatreinstruktør 1. Minimum 15 dagers instruksjonspraksis fra utendørs klatrekurs, inkludert kursledererfaring. Minimum 2 års erfaring med klatring av flertaulengders fosseruter i forskjellige områder. Sikkert og metodisk kunne lede grad WI4. Generell erfaring fra turer i fjellet vinterstid Kursbeskrivelse for isklatreinstruktørkurs Varighet minst 4 fulle dager og maksimalt 4 deltagere pr. vegleder. Gjennom øvelser, klatring, undervisning og teori skal metodesett, rutiner, sikkerhetskrav og vegledning gjennomgås. Det skal legges sterk vekt på de spesielle hensyn og forsiktighetsregler man må ta under is- og vinterklatring. Deltagerne skal gis begrunnet og nyansert tilbakemelding på sin egen praksis. De skal få mest mulig egenpraksis i metodikken i klatring på is og snø og skal motiveres til å være aktive, ta initiativ, være deltagende i diskusjoner og vise forståelse og innsikt i tema som tas opp Temaliste Bevegelsesteknikk og bruk av personlig utstyr Bevegelsesteknikk og bruk av personlig utstyr forutsettes å ligge innenfor det deltakerne behersker fra før. Kurset skal imidlertid gjennomgå hvordan man best mulig kan formidle ulike bevegelsesteknikker på snø og is, samt bruk av øks på klippe i en kurssammenheng. Hjelm skal brukes på kurset. Taulagsrutiner Temaet forutsettes å ligge innenfor det deltagerne kan fra før, men gjennomgåes på klatreturer. Deltakerne skal vise at de er i stand til å gjøre fornuftige og sikre veivalg. Sikringsmidler og sikringsmetoder Deltakerne skal vise gode egenferdigheter i bruk av klatre- og sikringsutstyr, og ha forståelse for enkeltdelenes funksjon i sikringskjeden. Følgende momenter for klatring på is og snø berøres spesielt: Ulike typer isskruer og hensiktsmessig plassering av isskruer. Vurdering av iskvalitet og isskruers styrke. Ulike sikringsmidler i snø. Vurdering av snøkvalitet og styrke på sikringsmidlene. 71

73 Bruk av isøks som sikringsmiddel på snø og is og momenter relatert til dette. Valg og bruk av sikringsmetoder (enkelt- og dobbelttau) Standplasser på is og snø. Krav til standplasser og valg av plassering. Kursstandplasser. Krefter i sikringskjeden. Valg av tau og slynger ved isklatring. Rigging av toppfester for organisert aktivitet på is. Rappellfester på snø og is. Abalakov-forankring. Oppbremsing med isøks i snøbakke. Kort om sikring på klippe under vinterforhold. Organisering av utstyr. Hvordan beskyttes mot skarpt utstyr. Vedlikehold av utstyr Emnene kan gjennomgås i forbindelse med leding / standplassarbeid samt kameratredning, med vekt på å presentere innlæringsmetoder. Kameratredning og kjennskap til den organiserte redningstjenesten Dette er kjente tema fra metodekurs klatring og kan berøres både under tur og på kveldstid. Førstehjelp Det gjennomgås elementær førstehjelp for skadetyper som er spesielt relatert til isklatring. Frostskader, nedkjøling og kuttskader skal vies spesiell oppmerksomhet. Hvordan man holder deltakere varme under organisert aktivitet skal også være tema i denne økten. Bekledning og valg av mat og drikke bør og tas opp i denne forbindelse. Veglederrollen Dette er kjent tema fra veglederkurs klatring. Det forutsettes at deltagerne får anledning til å praktisere i veglederrollen gjennom kurset og at denne rollen er emne for diskusjon om kvelden. Det skal fokuseres på det ansvar man har som instruktør og turleder under vinterforhold og hvilke spesielle hensyn man bør ivareta under vinterforhold, herunder valg av aktivitet eller tur ut fra gruppens sammensetning og evne til å ivareta en gruppes sikkerhet under skiftende forhold. Det skal diskuteres kursinnhold på forskjellige kurs. Deltagerne skal trenes i hvordan ulike emner presenteres på kurs. Hvilke emner skal inngå i et kurs. Hvordan bør man presentere ulike emner. I hvilken rekkefølge skal de ulike tema presenteres, etc. Ved klatring på snø og is er isras og snøskred elementer om er viktige i vurderingen av risikobildet. Disse spesielle faremomentene skal tas opp både på tur og på teoriøkter underveis i kurset med fokus på å gjøre trygge veivalg. Andre tema Dette er emner som kan tas opp i situasjoner ute eller som presentasjoner på kveldsøkter, i pauser eller når det er naturlig ute på tur. Risikofaktorer og ulykkesårsaker ved klatring på is og tørrøksing Risikofaktorer ved ferdsel ute vintertid. Dårlig sikt, korte dager, uforutsette overnattinger. Bekledning, mat og drikke på vinterturer 72

74 1.1.5 Vurdering Deltagerne skal få en løpende, muntlig tilbakemelding gjennom kurset. Sluttvurdering skal gis i en personlig samtale med hver enkelt deltager. Deltageren skal oppfordres til selv å gjøre seg opp en mening om sine sterke og svake sider som instruktør. Kandidatene skal vurderes ut fra følgende punkt, i prioritert rekkefølge: Sikkerhet, egenferdighet, formidlingsevne og lederskap. Det gis karakter bestått / ikke bestått, og kursleder skal gi en skriftlig og begrunnet vurdering som føres inn i kandidatens loggbok. 73

75 74

76 1 Version6, MJ / US 2000 Svenska Klätterförbundets officiella normer för AUKTORISERAD ISKLÄTTERINSTRUKTÖR Gällande fr o m

77 2 Version6, MJ / Svenska Klätterförbundets officiella normer för AUKTORISERAD ISKLÄTTERINSTRUKTÖR Syfte Syftet med att auktorisera isklätterinstruktörer är att säkra och kontinuerligt förbättra kompetensnivån hos SKFs instruktörer och ange riktningen för säker och konsekvent utformning av svensk isklätterutbildning i icke alpin miljö. Nybörjare och även mer erfarna klättrare får en garanti för att kunskaperna som förmedlas kommer från en instruktör som genom en examen dokumenterat sin kompetens. Auktorisationen ska också vara ett stöd för klättersporten vid kontakter med allmänheten, myndigheter och andra intresserade. Mål Autoriskerad isklätterinstruktör skall kunna leda isklätterverksamhet (Grundkurs, Fortsättningskurs, Mix-klätterkurs, Pröva på mm) i icke alpin terräng samt på områden där lavinfara normalt ej ingår i riskbilden. Examination Examinationen är ett prov där aspirant praktiskt, muntligt och skriftligt förväntas uppfylla samtliga kunskaps- och färdighetsmoment enligt denna norm för att bli godkänd och därmed auktoriserad isklätterinstruktör. Examinationen genomföres under två på varandra följande dagar, varav första dagen är en teknik examination och dag två en utbildning där deltagarna i lär sig skillnader att ha kurs på is kontra klippa. Examinationen sker vid provtillfälle som bestäms av Utbildningskommittén, under förutsättning att ett tillräckligt stort antal aspiranter (minst 4 aspiranter per examination) som uppfyller förkraven finns. Lokalklubb eller motsvarande som är ansluten till SKF kan från UK beställa en egen examination om tillräckligt antal aspiranter finns i klubben. Examinationen förrättas av examinatorer som är medlemmar i GIKE. 76

78 3 Version6, MJ / Anmälan till examination Aspirant anmäler sig direkt till den examinator inom UK som ansvarar för aktuellt arrangemang. Efter kontakt med arrangörsansvarig betalas anmälningsavgiften in på SKFs postgiro Senaste anmälningsdatum är en månad före aktuell examination. Datum och priser för arrangemangen publiceras löpande i "Bergsport" samt på SKFs hemsida. Anmälan är gällande först efter det att full betalning har skett. Avgiften täcker kostnader för material, examinatorer etc. Vid förhinder som uppkommer efter betalning av examination kan aspiranten ej tillgodoräkna sig avgiften till ett senare tillfälle eller begära återbetalning. Undantaget om sjukintyg från läkare eller annat giltigt själ kan uppvisas som bevis på förhinder. I de fallen återbetalas avgiften med eventuellt avdrag för administrativa kostnader. Vid inställd examination återbetalas anmälningsavgiften. Omprov vid examination Om instruktörsaspirant underkänts i två eller tre block måste personen göra om hela examinationen med erläggande av ny full avgift. Om aspiranten endast underkänts i maximalt ett moment i block 2 kan vid mån av tid och resurser omexaminering ske dag två. Information inför examination Efter att anmälan och avgift inkommit till UK tillsänds Aspiranten information om arrangemanget och även ett teoriprov som skall sändas in innan examination. Lån av viss specialutrustning ingår i avgiften, men övrig basutrustning enligt nedan ska ASP medtaga: - Sele, hjälm, förbandsmateriel - Karbiner, slingor av olika längd (inkl 120cm), skruvkarbiner (inkl HMS), repbroms, firningsåtta, någon form av guideplatta (magic, ATC guide, Reverso). - Minst åtta isskruvar som kan placeras utan hjälp av verktyg. - Två tekniska isyxor. - Storskor, stegjärn samt verktyg för slipning av yxa/stegjärn. - Ett enkelrep och ett dubbelrep, vardera minst 50m, prusiksnören i olika längd och diameter - Verktyg och 7mm repsnöre för att tillverka flera Abalakovs (minst 7mm) - Mindre klipprack, med kilar, bultar och friends. - I övrigt ska deltagaren medföra passfoton som används till certifikatet efter godkänd examination. 77

79 4 Version6, MJ / Medtag HLR och första hjälpenkursintyg Förkrav på aspiranten vid examination - Isklätterinstruktörsaspirant ska vara medlem i SKF samt auktoriserad klippklätterinstruktör - Aspirant ska ha erfarenhet från minst tre säsonger aktiv isklättring samt kunna leda grad 4 is (75-85º) utan handlovsremmar och grad 5 is (85-90º) med eller utan handlovsremmar. - Aspirant ska ha erfarenhet från att klättra mixklättring och minst kunna leda graden M 5. - Aspirant ska ha erfarenhet som huvud/hjälpinstruktör från minst en isklätterkurs samt genomfört minst tre klippklätterkurser som auktoriserad instruktör (SKF loggbok). - Aspirant ska besitta goda teoretiska och praktiska kunskaper inom isklättring bedriven i icke alpin miljö samt vara väl förtrogen med den utrustning som används vid denna typ av klättring. - Aspirant ska vara väl förtrogen med SKFs normer för isklättring. - Aspirant ska ha kunskaper i behandling av kylskador och hypotermi. - Aspirant skall ha genomfört HLR och förstahjälpenkurs inom 2 år tid. Viktigt. Dag 1: Moment vid examination Block 1: Formaliakontroll Block 2, praktiska färdighetsmoment Rörelsetekniker: Deltagaren ska visa olika tekniker för förflyttning på is och snö med olika lutning med hjälp av isyxor och stegjärn. Aspirant ska även visa olika vilometoder på is. Teknik och utrustning: Aspirant ska visa hur naturliga formationer i is kan utnyttjas som förankringspunkter, ska kunna identifiera och namnge de olika specialhjälpmedel som används för förankring i is samt visa korrekta placeringar och känna till dess hållfasthet. Aspirant ska kunna redogöra för användandet av fångrycksdämpare. Aspirant ska ha goda kunskaper om olika isyx- och stegjärnstyper samt tillpassning och slipning. Aspirant ska kunna göra en standplats i snö med isyxor. Standplats: Aspirant ska välja lämplig plats för att rigga en standplats som förutsätts vara hängande. Standen ska riggas dels med enbart isskruvar och dels med klippsäkringar i kombination med 78

80 5 Version6, MJ / skruv. Aspirant ska redogöra fördelar och nackdelar med att säkra direkt i selen eller genom att först låta repet löpa genom karbin i en högt placerad skruv. Topprep: Aspirant ska välja lämplig plats för att rigga ett säkert topprepsankare mitt på isfall. Skall ha erfarenhet och kunskap med olika säkringsmetoder, vinklar på isskruv m.m. Firning: Aspirant ska rigga en firning på is med Abalakovs timglas som backas upp samt redogöra för hållfastheten. Aspirant ska kunna ge exempel på metoder lämpliga för firning på isiga rep. Aspirant ska känna till risker med att använda isskruvar som suttit längre tid i isen. Klättring: Aspirant ska på ett säkert sätt och med god marginal leda en replängd av grad 5 (85-90º) med handlovsremmar samt kunna leda WI 4 och M 5 fritt (utan handlovsremmar). Examinatorn anger minsta antalet säkringar som ska placeras samt maxtiden. Aspirant ska kunna redogöra för riskerna med förstemans- respektive andremansklättring. Block 3,teoriprov Aspirant får utskickat ett teoriprov ca 3 veckor före examination. Svaren skall sändas åter till arrangemangsansvarig senast 5 dagar innan examination. Teoriprovet behandlar bl.a: - Aktuella isklätternormer - Materielkunskap om utrustning för isklättring - Terminologi för olika rörelsetekniker och istyper - Gradering, historik och förstahjälpenåtgärder vid olycka vintertid - Planering av kurser, säkerhetstänk m.m. Dag 2: Allterativ 1: Godkänd dag 1 Aspirant tillsammans med GIKE disponerar dagen med inriktning för att praktiskt och verbalt jämföra kursutövandet på is kontra klippa. Elevhantering, standplatsbyggen, effektivisering, kyla m.m. Tid kan nyttjas till att omexaminera mindre fel från dag 1. Alternativ 2: Underkänd dag 1. GIKE undervisar aspirant i de block som den blev underkänd i dag 1 och försöka utbilda i andra brister som eleven innehar inför nästa examination. 79

81 6 Version6, MJ / Rekommenderad kurslitteratur är: Craig Leubben: 1999, How to ice climb Sean Isaac: 2005 Mix climbing Referenslitteratur Tekniska moment Här nedan följer en lista på tekniska moment som man ska behärska som instruktör. Listan är inte fullständig utan bör endast ses som ett hjälpmedel då man övar inför examination. Definition av betygsgraderna : 1= inte alls, 2=har jag testat men behärskar ej, 3=behärskar jag så bra att jag kan undervisa i 1. Tekniska kunskaper om grundutrustning för isklättring 2. Tekniska kunskaper om utrustning för mixklättring (BB) 3. Tekniska kunskaper om utrustning för traditionellt säkrad mixklättring 4. Bygge av standplatsankare på is 5. Bygge av standplatsankare på is för fler än 2 personer 6. Olika säkringsmetoder för bl.a. isiga rep 7. rep och knopkunskap för isklättring 8. Inknytningsmetod vid provapå klättring 9. Förstår begreppen statisk / dynamisk säkr.metod + direkt, indirekt kraftöverföring 10. Förstår när och varför chockdämpare används 11. Replagsklättring som förste- och andreman (planering. Kommandon m.m.) 12. Behärskar klättra MI 5 utan handlovsremmar 13. Behärskar klättra WI 4 utan handlovsremmar 14. Behärskar klättra WI 5 med eller utan handlovsremmar 15. Riggning av topprepsankar från fasta föremål 16. Riggning av topprepsankare på vertikal is 17. Riggning av firningsankare med abalakov 18. Riggning av firning från förbättrade isformationer 19. Riggning av firning från fasta föremål 20. Rutiner vid multipla firningar på is 21. Inknytningsmetod vid provapå klättring 22. Effektiv och säker användning av olika typer av kilar och expansionssäkringar i isiga sprickor 23. Kunskaper om placering av borrbultar samt förmåga att använda olika slags standardbultar 24. Kunskap om placering av isskruvar 25. planering och placering av yxor och stegjärn 26. Rörelseteknik på is 27. Rörelseteknik på mixat underlag, typ steinpull, torqueing, layback mm 28. Ha kunskap om effektiv hantering och tillpassning av klädsel 29. Förstå hur kapaciteten minskar vid nedkylning 30. Inneha grundläggande kunskaper om hypotermi och hantering nedkyld person 31. Korrekt sätt att vid olycka larma och samverka med räddningspersonal 32. Ordna handlingsmönster logiskt och välja lämpliga metoder vid räddningsarbete på is 33. Metod för transport av skadad i oländig terräng (ej klätterterräng) 34. Kunskaper om risker, problemförebyggning, skadebild, försäkr.frågor och 1:a-hjälpen för klättrare ex 80

82 1 Version 1, BG US 2000 Svenska Klätterförbundets officiella normer för HJÄLPINSTRUKTÖRSKURS KLIPPA Gällande fr o m

83 2 Version 1, BG Svenska Klätterförbundets officiella normer för HJÄLPINSTRUKTÖRSKURS KLIPPA Här nedan följer Svenska Klätterförbundets officiella kursnormer för hjälpinstruktörskurs. Normerna är utarbetade av SKF:s Utbildningskommitté och är den miniminivå som SKF:s lokalklubbar och övriga kursarrangörer uppmanas att följa på sina hjälpinstruktörskurser. Kurserna får naturligtvis hålla högre standard och ha strängare krav än vad som anges nedan. Kurser med lägre nivå får inte kallas hjälpinstruktörskurs eller liknande och får inte ge intryck av att ge en utbildning motsvarande den som här specificeras. Utbildningskommittén har länge märkt ett behov av en kurs som ett steg på vägen mot auktoriserad klippklätterinstruktör. Med denna kurs säkerställs att de instruktörsaspiranter som hjälper till på kurser håller en tillräckligt hög nivå. Målsättning Kursen ska introducera och förbereda eleven inför uppgiften att verka som hjälpinstruktör vid klippklätterkurser i Sverige. Kursen ska ge eleven en introduktion till tekniska och metodiska redskap för effektiv och säker utlärning av klättermoment. Kursen ska verka som en försäkran om att eleven uppbär tillräcklig kompetens och kunskapsbas för att verka som hjälpinstruktör vid klippklätterkurser. Kursen skall också fungera som ett led i elevens utbildning mot en kommande auktorisation. Kursens varaktighet Kursens varaktighet kan variera beroende på elevens förkunskaper. Kursledaren måste kontrollera att eleven är godkänd i samtliga kompetensmoment. Vid goda förkunskaper är 8h praktik en god riktlinje. Vid sämre förkunskaper är två dagars praktik ett riktmärke. Kursen innehåller praktiska moment med instruktör samt självstudier av angiven kurslitteratur innan kurstillfället. Efter kursen skriver instruktören i elevens loggbok samt rapporterar godkänd elev till SKF:s kansli så att eleven kan registreras som hjälpinstruktör. 82

84 3 Version 1, BG Instruktör Kursen får hållas av auktoriserad klippklätterinstruktör med aktiv licens. Samtliga instruktörer på kursen ska vara auktoriserade klippklätterinstruktörer. Kursens upplägg kommer att variera beroende på kursdeltagarens förkunskaper. Rekommenderat max fyra elever per instruktör, gärna två elever per instruktör. Instruktören har rapporteringsskyldighet till SKF. Förkrav på eleven Eleven ska innan kursen ha genomgått grundkurs i klippklättring, fortsättningskurs klippklättring samt räddningskurs1 eller ha motsvarande kunskaper. Eleven ska ha klättrat aktivt utomhus under minst ett år och säkert kunna leda grad 4+/5- på naturliga säkringar. Eleven ska vid kurstillfället ha fyllt 18 år. Eleven ska vara medlem i SKF. Hjälpinstruktörens befogenheter efter avslutad kurs Efter delegering från ansvarig auktoriserad instruktör får hjälpinstruktör agera självständigt vid enstaka moment. Den ansvariga instruktören, som ska vara på plats, har dock det övergripande ansvaret för kursen. Hjälpinstruktören har befogenhet att arbeta fristående vid de moment som ingår i normen för denna kurs. Det innebär i praktiken framförallt grundkurs i klippklättring. Dock kan hjälpinstruktören även assistera en auktoriserad klippklätterinstruktör på mer avancerade kurser. 83

85 4 Version 1, BG KURSENS MOMENT Placering av säkringar Egen färdighet: Ha god rutin i hanteringen av utrustningen. Eleven ska kunna lära ut: Användandet av vanligt förekommande säkringsmedel såsom kilar, kamsäkringar och hexor. Kunna diskutera och jämföra olika placeringars kvalitet Ankarbygge Egen färdighet: Ha god rutin i riggning av förekommande ankare. Riggning och handhavande av ankare med nedsänkbart firningsrep samt separat backup-rep för t.ex. firning med nybörjare. Eleven ska kunna lära ut: Riggning av toppreps- samt firningsankare med såväl cordelette (statiskt rep) som med slingor. Standplatsbygge i olika situationer, däribland mitt på en led. Firningsankare förlängt till topprepsankare. Samtliga krav som bör ställas på ankare. Övrigt: Säkerhet på klippkanten, skillnad topproping/bottomroping. Firning Egen färdighet: God rutin vid olika typer av firning. Frihängande knutövergång. Eleven ska kunna lära ut: Firning med vanligt förekommande metoder på enkelt samt dubbelt rep med lämpliga backupsystem. Metoder för reputkast. Minnesregler/systemförståelse för eleven. Övrigt: Problemförebyggning och problemlösning vid firning och topprepsklättring bör diskuteras. Klättring och säkring Egen färdighet: Att säkert kunna ledklättra 4+/5- på naturliga säkringar med elev som andreman. Eleven ska kunna lära ut: Grundläggande rörelsetekniker och begrepp. Väl fungerande säkringsmetoder (rephantering) vid toppreps- och ledklättring. Replagsarbetet med bl.a. kommandon, placering, rensning och organisation av utrustning. Dock ej förstemansklättring. 84

86 5 Version 1, BG Övrigt: Fördelar med att använda hjälm och handskar vid säkring bör beröras. Repklättring Egen färdighet: God rutin på prusikklättring med olika metoder och knutar. Ekorrhjulet Jumarering Eleven ska kunna lära ut: En enkel metod för prusikklättring med backup på huvudrepet. Kurslitteratur Rekommenderad litteratur följer här nedan. Närmare läsanvisningar ges av kursansvarig instruktör. - SKF:s officiella policy om tekniker och metoder där tveksamhet råder - Checklista för access, SKF - Stora klippklättringsboken, Per Calleberg - Utbildningsreglemente Försvarsmakten Firning Klättring 85

87 6 Version 1, BG Rapporteringsblankett Hjälpinstruktör Kontrollerade kursmoment: Säkringsplacering: Användning av säkringsmedel (kilar, friends, hexor) Ankarbygge: Topprepsankare med cordelette Firningsankare med slingor förlängt till topprepsankare Standplats med slingor, flera sätt (punkt för uppåtdrag) Standplats med rep (punkt för uppåtdrag) Krav på ankare Nedsänkbart firningsrep med separat backup-rep Säkerhet på klippkanten Elevens personuppgifter Namn: Personnummer: Adress: Firning: Firning med backup Metoder för reputkast Minnesregler/systemförståelse Frihängande knutövergång Problemförebyggning/problemlösning Telefon: Klättring och säkring: Rörelsetekniker och begrepp Rephantering Replagsarbete Egen klätterfärdighet Hjälm och handskar Repklättring Prusikklättring med olika knutar Ekorrhjulet Jumarering Härmed intygas att är kontrollerad på ovanstående moment och har genomfört hjälpinstruktörskursen med godkänt resultat. Auktoriserad Klippklätterinstruktör Telefon Datum Plats Kursansvarig instruktör skickar denna blankett ifylld till: SKF Kansli Lagerlöfsgatan 8, Stockholm. 86

88 1 Version 5.1, MJ / US 2000 Svenska Klätterförbundets officiella normer för GRUNDKURS I ISKLÄTTRING Gällande fr o m

89 2 Version 5.1, MJ / Svenska Klätterförbundets officiella normer för GRUNDKURS I ISKLÄTTRING Här nedan följer Svenska klätterförbundets officiella kursnormer för grundkurs i isklättring. Normerna är utarbetade av SKF:s utbildningskommitté. Normerna är den miniminivå som SKF:s lokalklubbar och övriga kursarrangörer uppmanas att följa på sina grundkurser i isklättring. Kurserna får naturligtvis hålla högre standard och ha strängare krav än vad som anges nedan. Kurser med lägre nivå får enbart kallas "pröva på" eller liknande och får inte ge intryck av att ge en fullständig nybörjarutbildning. Målsättning Kursen ska på ett inspirerande sätt tydligt höja elevens kompetens för att med utrustning för klättring på is säkert och effektivt röra sig i brant terräng på isfall i ickealpin miljö. Eleven ska lära sig ett säkert och adekvat rörelsemönster på is med rätt avvägning mellan balans, smidighet och styrka. Eleven ska också lära sig att utnyttja isens naturliga formationer och steg, där betydelsen av fotarbetet poängteras. Eleven ska förstå förstemannens replagsarbete samt behärska arbetet som andreman. Eleven ska förstå att is är ett föränderligt medium, framförallt vad avser hållfasthet och vilken roll detta spelar för de risker en isklättrare utsätts för. Målet är inte att deltagarna ska kunna klättra som försteman efter genomgången kurs. Kursen ska även skapa förutsättningar för, och uppmuntra eleven att tillägna sig vidare kunskaper och färdigheter efter avslutad kurs. Generella krav BENÄMNING: Grundkurs i isklättring TIDSLÄNGD: Två på varandra följande dagar. Minst sex timmar effektiv klättring per dag. ELEV/INSTRUKTÖR: max 4 elever per instruktör. Detta för att skapa en god pedagogisk situation för att korrekt replagsarbete vid "naturlig" klättring ska kunna läras in. SÄKERHET: Samtliga deltagare och instruktörer ska använda hjälm vid klättring under hela kursen. Instruktörens egen säkerhet och goda exempel är viktigt vad gäller hjälmkravet. 88

90 3 Version 5.1, MJ / INSTRUKTÖRSBEHÖRIGHET: Samtliga instruktörer skall vara medlemmar i SKF. Minst en på kursen närvarande instruktör med huvudansvar ska vara av SKF auktoriserad isklätterinstruktör oavsett om kursarrangör är lokalklubb ansluten till SKF eller annan arrangör. FÖRKRAV: Kursen förutsätter att eleverna har genomgått en grundkurs i klippklättring enligt SKF:s norm eller innehar motsvarande kunskaper. Utrustning Riktlinjer Utrustningsgenomgången ska omfatta utrustning som krävs för isklättring och säkring. Den utrustning som ska presenteras är isyxor, stegjärn, isskruvar och Abalakovkrok samt rep (millimeter, typ, impregneringar). Standplats Eleven ska lära sig att göra en standplats med enbart isskruvar. Eleven ska dessutom förstå vikten av att standplatsen placeras så skyddat som möjligt med tanke på nedfallande is. Topprepsankare Eleven ska lära sig att göra topprepankare med enbart isskruvar samt med träd/ankare. Förstemans arbete Eleven ska förstå betydelsen av hela säkerhetskedjan och begreppet fallfaktor. Likaså ska eleven förstå skillnaden mellan att klättra med eller utan handlovsremmar. Vidare bör eleven förstå vikten av att försteman planerar sin klättring med tanke på att finna is som är lämplig att placera säkringar i men också för att inte utsätta andreman för onödiga isras. Gradering Eleven ska förstå hur man graderar is enligt det system som skiljer mellan WI (Water Ice), AI (Alpine Ice) och M (Mixed). Etik och allmän information Instruktören ska ha en hänsynsfull inställning till naturen och andra människor som vistas i den miljö där klättringen bedrivs. I takt med att vår sport växer ökar vikten av att instruktören främjar goda relationer med exempelvis markägare. 89

91 4 Version 5.1, MJ / Klädsel Eleven måste förstå vikten av att ha kläder som är lämpade för den typ av stopp-gå-aktivitet som isklättring är. Eleven skall även förstå att man kan utsättas för rinnande vatten trots att det är minusgrader utomhus och hur detta påverkar utrustningen och dig. Firningspunkter Eleven ska förevisas hur man konstruerar Abalakovs timglas samt känna till hur och varför man gör den enkel eller dubbel vid firning ifrån ett sådant. Iskunskap, teori Grundläggande kunskap om hur olika typer av is bildas och vilka stadier de olika typerna genomgår när de åldras samt luft- och istemperaturens inverkan på isens hållfasthet bör presenteras. Etik och allmän information Instruktören ska informera om alternativa vägar för vidare fortbildning/information. Eleven ska informeras om klätterloggbokens funktion och om så önskas ges möjlighet att anskaffa en sådan. På anmodan ska instruktören i loggboken skriftligt intyga elevens deltagande i kursen. 90

92 1 Version 2.1, MJ US 2000 Svenska Klätterförbundets officiella förslag till moment för FORTSÄTTNINGSKURS I ISKLÄTTRING Gällande fr o m

93 2 Version 2.1, MJ Svenska Klätterförbundets officiella förslag till moment för FORTSÄTTNINGSKURS I ISKLÄTTRING Här nedan följer Svenska Klätterförbundets officiella förslag till moment som kan ingå i en fortsättningskurs i isklättring. Förslagen är utarbetade av SKF:s utbildningskommitté och är tänkt att utgöra ett stöd och en inspirationskälla för SKF:s lokalklubbar och övriga kursarrangörer som bedriver isklätterutbildning på nivå över grundkurs och vill sätta samman egna individuellt anpassade kursprogram. Som arrangör kan man härvid själv bestämma vilka av följande eller andra moment man önskar inkludera i en kurs. Dock får endast kurs som uppfyller nedanstående målsättning och generella krav kallas Normerad fortsättningskurs. Målsättning Kursen ska på ett inspirerande sätt tydligt höja elevens kompetens för att med utrustning för klättring på is säkert och effektivt röra sig i brant terräng på isfall i ickealpin miljö. Kursen bör ha en behovsanpassad utformning och t ex vara sådan att eleven efteråt kan: - topprepsklättra privat med klättrare på nybörjarnivå - Ledklättra på lättare isfall och ingå i ett replag på längre turer - behärska flera olika säkrings- och firningsmetoder och göra multipla firningar - använda målmedveten träning i syfte att öka sin fysiska och mentala klätterkapacitet. Kursen ska genomsyras av en ansvarsfull och ödmjuk inställning till människor och miljö. Kursen ska befästa tidigare kunskaper, bredda dessa samt skapa förutsättningar för, och uppmuntra eleven att tillägna sig vidare kunskaper och färdigheter efter avslutad kurs. Eleven skall ha kunskap och förståelse om klädsel och temperaturförändringar. Generella krav FÖRSLAG TILL BENÄMNING: Fortsättningskurs i isklättring FÖRSLAG TILL TIDSLÄNGD: 2 dagar med minst 6 timmar klätterrelaterad praktik per dag. ELEV / INSTRUKTÖR: Helst 2, maximalt 4 elever per instruktör. Detta för att skapa en god pedagogiskt situation för eleverna och säkerhetsmässigt tillräcklig överblick för instruktören. SÄKERHET: Instruktören ska genom framförhållning och uppmärksamhet sätta elevernas, egen 92

94 3 Version 2.1, MJ och omkringvarandes säkerhet som främsta prioritet. Instruktören ska föregå med gott exempel och därför i likhet med eleverna använda hjälm under kursen. Säkerhetsutrustning använd under kurs ska vara i fullgott skick och i största möjliga mån CE-godkänd. INSTRUKTÖRSBEHÖRIGHET: Samtliga instruktörer skall vara medlemmar i SKF. Minst en på kursen närvarande instruktör med huvudansvar ska vara av SKF auktoriserad isklätterinstruktör oavsett om kursarrangör är lokalklubb ansluten till SKF eller annan arrangör. FÖRSLAG TILL KURSMOMENT Definieringen av nedanstående riktlinjer förutsätter att eleven tidigare har tillägnat sig kunskaper motsvarande grundkurs i isklättring och fortsättningskurs i klippklättring. Instruktören bör alltid kontrollera och om så krävs genom repetitionsmoment befästa dessa förkunskaper. Utrustning Rep och utrustning för modern isklättring skall presenteras. Hur is och snö påverkar dess och annan klätterutrustnings funktioner bör gås igenom. Information om torkning och materialvård inför och efter vinterklättring. Rörelsetekniker Stor lyhördhet från instruktörens sida avseende varje elevs specifika behov bör känneteckna momentet rörelseteknik. I första hand bör tonvikt läggas vid förmågan att effektivast applicera specialtekniker och utveckla elevens känsla för strategiskt och kreativt tänkande vid svårare tunna isförhållanden. Knutar Eleven bör kunna slå och använda följande knutar: åttaknut vid inknytning i sittsele, HMS-knut för säkring och firning, pålstek, vattenknut och dubbel respektive trippel fiskarknut för skarvning av två rep- eller bandändar samt friktionsknutarna prusik och viking. Knutarnas egenskaper och påverkan på säkringskedjan bör beröras. Eleven bör efter kurs behärska hur repet lindas ihop inför transport och hantering av rep inför klättring. Standplats Eleven bör lära sig att göra standplats mitt på ett fall och där själv kunna avgöra lämplig placering med tanke på överblick och säkerhet för fortsatt klättring. Eleven bör (med beaktande av de grundkriterier man ställer på ett bra ankare) på en standplats kunna 93

95 4 Version 2.1, MJ koppla fast sig till säkringspunkterna med enbart klätterrepet och även med en kombination av rep och bandslingor där avståndet till ankaret kan justeras från selen. Säkringsarbete Eleven bör effektivt kunna använda HMS-knut och repbroms av guide-modell (t ex reverso). Fördelar och nackdelar med de olika metoderna kan tas upp och begreppen dynamisk kontra statisk säkringsmetod utredas i samband härmed. Redovisning av fallrycksdämpare och hur de påverkar säkringarna, fallande klättrare och säkringsman. Replagsarbete Eleven bör ges utrymme att under säkra omständigheter arbeta i replag som både 1:e-man och 2:e-man. Om eleven anses mogen bör tyngdpunkten läggas vid 1:e-mansklättring och övningarna fokusera på att öka vederbörandes handlingsutrymme, effektivitet och stabilitet istället för att öka svårighetsgraden. Instruktören bör i synnerhet uppmärksamma elevens psyke och förmåga att hitta bra placeringar för att skruva i isskruvar och stimulera förmågan till goda vägval och energisparande klättring. Långa firningar Eleven bör lära sig att genomföra multipla firningar på två hopskarvade rep och i samband härmed bygga abalakovs med korrekt backupsäkring som är oberoende av ankaret. Säker och effektiv omkoppling och repneddragning vid firningsankare mitt på vägg bör läras ut i likhet med lämplig antitvinnåtgärd. Komplikationer och åtgärder vid kraftig vind bör beröras. Klippsäkringar Eleverna skall informeras om hur klippsäkringars hållfasthet förändras från sommar till vinterklättring. Kursen bör beröra olika typer av bladbult, v-bult eller liknande; praktiskt prova bultslagning och urtagning av bult. Skillnaden mellan mjuk- och hårdstålsbult bör beröras. Information ang borrbultar, t ex kemankare och rostfria syrafasta expansionsbultar bör kortfattat tas upp, hur dessa anbringas manuellt och maskinellt. Vikten av miljö- och etikrelaterade avvägningar bör understrykas. 94

96 5 Version 2.1, MJ Isformationer Eleven skall ges grundlig orientering i olika iskvalitéer och isformationer, hur de kan nyttjas för klättring och säking, och dess troliga hållfasthet. Ex istappar, rutten solblekt is, snöblandad is, draperier, isiga sprickor m.m. Träning och kost Teoretisk grund för och praktisk tillämpning av en effektiv kapacitetshöjande och skadeförebyggande klätterträning kan läras ut. Lämplig form av uppvärmning och stretching samt kostråd bör ingå för vinteraktivitet. Förebygga hypotermi Eleven ska informeras om risker med att vistas ute i kyla och hur man skall hantera utrustning, mat och kläder för att förebygga risk för nedkylning. Eleven skall även lära sig hur lättare förfrysningsskador åtgärdas och förstå allvaret med nedkylning. Klätterområden Eleven ska stimuleras och uppmuntras att utveckla sin klättring. Information om lämpliga klätterområden kan härvid vara en hjälp och instruktören förväntas bistå med tips om intressanta resmål och i sammanhanget betona vikten av att följa lokala regler och praxis. Access Instruktören skall försäkra sig om att eleverna har den kunskap om access och allemansrätt som har givits under en grundkurs. Upptäcks bristfälliga kunskaper angående accessrelaterade problem skall detta åtgärdas. Gradering Vid praktisk klättring under kursen bör huvudsakligen leder väljas vars svårighetsgrad ger eleven en lämplig balans av utmaning och mental överkapacitet för inlärning av aktuellt moment. 95

97 6 Version 2.1, MJ Etik och allmän information Instruktören ska informera om alternativa vägar för vidare fortbildning/information. Eleven ska informeras om klätterloggbokens funktion och om så önskas ges möjlighet att anskaffa en sådan. På anmodan ska instruktören i loggboken skriftligt intyga elevens deltagande i kursen. 96

98 1 Version 2.1,MJ / US 2000 Svenska Klätterförbundets officiella normer för FORTSÄTTNINGSKURS i MIXKLÄTTRING Gällande fr o m 2007 Svenska Klätterförbundets officiella normer för 97

99 2 Version 2.1,MJ / FORTSÄTTNINGSKURS i MIXKLÄTTRING Här nedan följer Svenska klätterförbundets officiella kursnormer i mixklättring. Normerna är utarbetade av SKF:s utbildningskommitté. Normerna är den miniminivå som SKF:s lokalklubbar och övriga kursarrangörer uppmanas att följa på sina fortsättningskurser i mixklättring. Kurserna får naturligtvis hålla högre standard och ha strängare krav än vad som anges nedan. Kurser med lägre nivå får enbart kallas "pröva på" eller liknande och får inte ge intryck av att ge en fullständig kurs i mixklättring. Målsättning Eleven ska lära sig ett säkert och adekvat rörelsemönster på klippa och is med isklätterutrustning. Eleven ska lära sig att utnyttja klippan och isens naturliga grepp och steg, där betydelsen av fotarbetet poängteras. Målet är inte att alla deltagarna ska kunna klättra som försteman efter genomgången kurs, men beroende på elevers tidigare erfarenheter skall de förhoppningsvis kunna leda lättare mixturer på egen hand. Kursen ska även skapa förutsättningar för, och uppmuntra eleven att tillägna sig vidare kunskaper och färdigheter efter avslutad kurs. Generella krav BENÄMNING: Fortsättningskurs - mixklättring TIDSLÄNGD: Minst en dag. Minst sex timmar effektiv klättring. ELEV/INSTRUKTÖR: max 4 elever per instruktör. Detta för att skapa en god pedagogisk situation för att korrekt replagsarbete vid "naturlig" klättring ska kunna läras in. SÄKERHET: Samtliga deltagare och instruktörer ska använda hjälm vid klättring under hela kursen. Instruktörens egen säkerhet och goda exempel är viktigt vad gäller hjälmkravet. INSTRUKTÖRSBEHÖRIGHET: Samtliga instruktörer skall vara medlemmar i SKF. Minst en på kursen närvarande instruktör med huvudansvar ska vara av SKF auktoriserad isklätterinstruktör oavsett om kursarrangör är lokalklubb ansluten till SKF eller annan arrangör. FÖRKRAV: Kursen förutsätter att eleverna har genomgått en grundkurs i klippklättring och grundkurs i isklättring enligt SKF:s norm eller innehar motsvarande kunskaper. 98

100 3 Version 2.1,MJ / Riktlinjer Utrustning Utrustningsgenomgången ska omfatta utrustning som krävs för mixklättring på fasta förankringar (BB) och/eller klippsäkringar. Den utrustning som ska presenteras är handlovslösa isyxor, stegjärn, isskruvar, samt rep (ev. clipstick). Förstemans arbete Eleven ska förstå betydelsen av hela säkerhetskedjan och begreppet fallfaktor. Likaså ska eleven förstå skillnaden mellan att falla på is och på borrbultade mixturer. Eleven skall klättra fritt och med handlovsremmar. Vidare bör eleven förstå vikten av att försteman planerar sin klättring med tanke på att finna positioner för att säkra sig och för att inte tappa yxorna. Rörelsemönster Eleven skall få lära sig och erfara hur man effektivt nyttjar klippors terräng med isyxor på effektivt sätt, lära sig olika stegjärnstekniker på klippa och få en total grundläggande erfarenhet att röra sig i mixad terräng. Ex. fronthook, sidohook, steinpull, uppochnedvänd steinpull, torqueing m.fl. Gradering Eleven ska förstå hur man graderar is och mixad klättring enligt WI & M -skalan. Det innebär att man skiljer på WI (Water Ice), AI (Alpine Ice) och M (Mixed). Etik och allmän information Instruktören ska ha en hänsynsfull inställning till naturen och andra människor som vistas i den miljö där klättringen bedrivs. I takt med att vår sport växer ökar vikten av att instruktören främjar goda relationer med exempelvis markägare. Eleven måste förstå hur mixklättring påverkar etablerade leder och klippor, att klippor slits av verktygen och att mixklättring endast får bedrivs på mixklätterleder för att bevara friklätterturer och aidturer för framtida klättrare. Klädsel Eleven måste förstå vikten av att ha kläder som är lämpade för den typ av stopp-gå-aktivitet som is och mixklättring är. Eleven skall även förstå att man kan utsättas för rinnande vatten trots att det är minusgrader utomhus, och hur detta påverkar utrustningen och dig. 99

101 4 Version 2.1,MJ / Access Instruktören skall försäkra sig om att eleverna har den kunskap om access och allemansrätt som har givits under en grundkurs. Upptäcks bristfälliga kunskaper angående accessrelaterade problem skall detta åtgärdas. Kurslitteratur Rekommenderad kurslitteratur är: Sean Isaac: 2005 Mix climbing, Will Gadd: 2001 Mix climbing 100

102 Kursinnhold Grunnkurs klatrefelt bolt Norges Klatreforbund

103 Grunnkurs klatrefelt bolt NIF-kode: Arrangør: Norges Klatreforbund (NKF) og medlemsklubbene i NKF Varighet: 15 timer Målsettinger Mål for kurset Bevisstgjøre deltagerne på den potensielle fare som er forbundet med klatring. Gi deltagerne grunnlag for å klatre sikkert på boltede klatreklipper ute. Stimulere gleden ved å bevege seg i en klatrevegg. Delmål Mål for selvstudie før kursstart: Deltagerne skal ha et minimum av kjennskap til emner som ikke inngår direkte i gjennomføringen av kurset. Modulmål: Inngår i beskrivelsen av hver modul. Økonomi: Kursavgift gjenspeiler utgiftene ved at kurset bør gå i økonomisk balanse. Generelt om kurset Klatring består av de to hovedområdene - bevegelse og - håndverk. Dette kurset vil berøre begge områder, men tydelig vektlegge håndverket. Håndverket berører alt som har med sikringsrutiner, kjennskap til utstyr, valg og bruk av utstyr og taulagsarbeid. Når det gjelder selve det å bevege seg må man til kurset finne egnede ruter slik at deltagerne lett føler mestring. Det skal under hele kurset være klatring tilpasset deltagernes nivå slik at de har overskudd til å jobbe med sikkerhet og håndverksmessige oppgaver. Kurset skal etablere rutiner som gir optimal sikkerhet under klatring på boltet klatreklippe. Det innebærer at deltagerne skal kunne klatre på tilrettelagte utendørsarenaer og ha fått innblikk i grunnleggende sikkerhetstenkning innen klatring. Dette kurset vil for mange være deres første møte med klatring. Det er derfor viktig at deltagerne får et reflektert møte med sporten. Det innebærer at det legges vekt på det grunnleggende håndverket og sentrale verdier innen klatresporten. En spesifisering av dette kommer vi tilbake til under læringsemner og kursmetodikk. Metodene som presenteres skal være universelle og det er direkte overføringsverdi til klatring inne og vise versa. Man vil tilstrebe å se både innendørsklatring og utendørsklatring som en helhet. De innledende delene av kurset er ment som en bevisstgjøring på at vi faktisk utsetter oss for en potensiell fare uansett hvor vi måtte bevege oss i vertikalplanet. Varighet Kurset består av 3 moduler, hvorav en er en oppfølgingsøkt på 3 timer ca. en uke etter hoveddel. De andre modulene er på 5 timer, og det anbefales å gjennomføre kurset over 2 hele dager samt oppfølgingsøkten. 102

104 Målgruppe/opptakskrav - Alder: Deltagere må ha fylt 14 år innen siste kursdag. Deltagere under 18 år må ha foresattes samtykke for å delta på kurset. - Erfaring: Ingen. - Ferdighet: Normal fysisk form. Kvalifisering Kurset kvalifiserer til: - Direkte deltagelse instruktør inne, deltakelse på instruktør bolt ved 1 års erfaring. Rammene for kurset - Kurset skal holdes på en boltet klatreklippe utendørs. - Klippen skal ha muligheter for topptauing og leding. - Det skal være lett å bevege seg mellom toppen og bunnen av klippen. - Det bør være mulig å drive klatring i sva, vertikal og overhengende vegg. - Det bør være tilgang på klatreruter av ulik vanskelighetsgrad som setter krav til flere klatreteknikker slik at klatringen blir variert. - Det skal være mulig å legge en standplass i bunnen av veggen på to uavhengige sikringer. For eksempel to borebolter satt ved siden av hverandre nederst på veggen. - Klatreklippen bør ha jevnlig tilsyn av lokal klubb eller annen instans med kunnskap om sikkerhet på faste installasjoner utendørs. - Maksimum 6 deltagere pr. instruktør. Litteratur Metodesett (NKF hefte) Kort innføring i sportsklatring (NKF hefte) Brattkortmanual / video Klatring (NKF/Stein Tronstad) kan om ønskelig erstatte Kort innføring i sportsklatring Utstyr: Til deltakerne: en sittesele pr. deltaker en taubrems med låsekarabin pr. to deltakere. Det skal brukes ATC, tube eller sticht. en rappellåtter med låsekarabin pr. tre deltakere ett klatretau pr. to deltakere m, 10-11mm strømpetau en hjelm pr. deltaker kortslynger pr. to deltakere ei 120cm sydd båndslynge pr. deltakar ei tauslynge/prusikslynge pr. deltaker, 6mm strømpetau. Ca 30 cm ferdig knytt. klatresko i riktig størrelse til hver deltaker. Instruktørens utstyr: personlig utstyr, dvs. Sele, hjelm, sko, taubrems, rappellåtter. karabiner, kortslynger og langslynger i ulik lengde. klatrefører. Annet utstyr: førstehjelpsutstyr undervisningsmateriell kursleder bør ha tilgang til mobiltelefon for bruk i nødssituasjoner. 103

105 Modulene Modul 1 Basisutstyr og teknikker. 4 timer Mål: Gi deltagerne solid kunnskap om det utstyr som er vanlig på utendørs klippe, og sikker bruk av dette. Læringsemner: -Innledningsvis presenteres perspektiv på klatring inne kontra ute: Utendørsklatring krever at du tilpasser deg naturen. Klatrefjellet kan ikke manipuleres og naturen setter premissene. - Presentasjon av klatresele: Riktig størrelse, hvordan den tas på, treing av spenner o.s.v. Dette er deltagernes første fysiske møte med utstyr som har med sikkerheten å gjøre. Taulaget sjekker hverandre og kursleder har oversikten. Prøv å klatre med kun sele på for å illustrere at det alene ikke er nok. - Klatretauet: Presenter hvordan tauet er bygd opp og hvilken funksjon det har. Svært viktig å presisere hvor viktig det er å ta vare på tauet da det er navlestrengen i sikringssystemet. - Presentasjon av skrukarabin og standard karabin: Det presiseres svært tydelig hvor man må bruke skrukarabin og hvor det er greit med vanlig karabin. - Åttetallsknute til innbinding i klatreselen: Instruktør viser og deltagerne prøver seg frem og sjekker hverandre til begge i taulaget kan knuten godt. Presiser at knuten skal være nær selen dvs. ikke for romslig løkke og enden på tauet ut av knuten skal være cm. Begge i taulaget SKAL knyte seg inn i tauet under all klatring hvor man sikrer hverandre med tau. Deltagerne prøver å klatre innbundet i hver sin ende uten noe mer for å illustrere at tauet har liten verdi hvis vi ikke bygger opp sikringskjeden. - Innbinding til standplass: Den som skal stå nede og sikre skal binde seg inn på standplass. Standplassen skal bestå av to uavhengige sikringer. Man kan bruke dobbel åttetallsknute til en standplassforankring med skrukarabin og en 60/120 cm slynge til den andre standplassforankringen med en standard karabin. Presiser at innbinding i standplass er vanlig dersom det er stor vektforskjell mellom klatrer og sikrer, ved flere taulengders ruter eller når sikreren står utsatt på hyller eller liknende. - Bevegelsesteknikk: Grunnleggende klatreteknikk. Modulen gjennomføres på klatreklippe ute. Modul 2 Taulagsarbeid 8 timer Mål: Gi deltagerne forståelse for og kunnskap om de prinsipper og teknikker som ligger til grunn for å klatre sikkert som et taulag. Læringsemner: - Taulag; kontrakt basert på tillit mellom to klatrere: To som klatrer sammen legger helsa si i hendene til hverandre. To personer som klatrer sammen er derfor avhengig av tillit til hverandre for å få en positiv opplevelse av klatringen. Kontrakten innebærer flg. pkt.: Generelt: 104

106 kommunikasjon respekt for hverandres klatreønsker stole på sikringsrutinene til hverandre Umiddelbart før klatringen starter: sjekke klatreselen til hverandre sjekke innbindingen i åttetallsknute hos hverandre sjekke taubremsen før klatringen starter Under klatring: være våken og ha fokus på oppgaven din rett til å korrigere på ting som går på akkord med sikkerheten bidra til å gi taulagskameraten en god følelse Dette er som en rød tråd i hele kurset og vendes stadig tilbake til i praksis. Emnet presenteres for deltagerne også i et kort teoriinnslag, gjerne på flippover, tavle eller overhead, i tillegg til praksis. - Bruk av taubrems ved topptauing: Tauet rigges til topptauing, dette gjøres av instruktørene. Den som sikrer står innbundet til standplass. Den som sikrer kobler inn taubremsen og får instruksjon i hvordan den skal brukes. Den som skal klatre klatrer 2-3 meter opp og setter seg i selen. Den som sikrer holder personen på taubremsen og prøver rolig nedfiring til bakken igjen. Den som klatrer kan nå klatre noen ganger opp og bli firt ned. Rollene byttes slik at begge i taulaget får inn rutinene. -Rigging av topptaufeste. Prinsipper demonstreres på bakkenivå og deltakeren prøver ut. To uavhengige fester (bolter, eller trær med slynger rundt). Minst to karabinkroker hvorav den ene er skrukarabin der klatretauet løper gjennom. Deretter rigging av reelt topptaufeste for klatring. Ulike problemstillinger illustreres og deltakerne får selv prøve ut og løse enkle situasjoner. NB ved arbeid på toppen av klatreklippen skal deltakerne som arbeider ha ekstra sikring, enten av instruktør, eller av annen person i taulaget. Rappell og hengende rigging av toppfeste demonstreres, men er ikke obligatorisk for deltakerne å gjennomføre selv. - Klatring på led: Klatring på lette ruter. Det er viktig å presisere at risikoen øker betraktelig når man leder. Sentrale pkt. for den som leder er flg.: - planlegge ledingen. Antall kortslynger. - planlegge bevegelsene og hvor man etablerer seg ved hver bolt. Det er her viktig hvor man står; høyt eller lavt i forhold til bolten og om du står sikkert. - klippe tauet riktig i hver sikring oppover. Det er her viktig å gjøre oppmerksom på at gal klipping kan medføre at tauet kan klippe seg ut ved et evt. fall. - innklipping på topptaufestet. Standard karabin først så skrukarabin før man fires ned. - Hvordan snu på toppfeste? Prinsipper demonstreres først på bakkenivå og deltakerne prøver selv ut. Metode beskrevet i pensumhefte. Ved arbeid i toppen av klatreveggen skal instruktør henge ved siden av kursdeltakere som skal gjennomføre operasjonen. -gjennomgang av premissene for brattkort. 105

107 Sentrale pkt. for den som sikrer er flg.: stå innbundet i standplass, dette problematiseres i forhold til situasjon og sted. være trygg på bruk av taubrems. vurdere bruk av hansker. Risiko ved å unnlate bruk presenteres. ha 100 % fokus på den som klatrer. gi ut passe mye tau hele tiden. til enhver tid være forberedt på et fall. være til støtte for den som leder. Modulen gjennomføres på klatreklippe ute. Klippen må være tilrettelagt for både klatring på topptau og leding. Det bør være 1 rute med topptau pr. 2 kursdeltagere. Modul 1 og 2 gjennomføres ikke slavisk etter det oppsett som modulbeskrivelsene viser. På dette kurset vil det være mye opp til kursleder å sette den rekkefølge på temaene som vedkommende føler er naturlig. Modul 1 og 2 vil derfor bli «mikset» sammen på en hensiktsmessig måte. Modul 3 Gode klatrevaner 3 timer Mål: Sørge for en best mulig sikkerhetsmessig utvikling hos deltagerne. Læringsemner: - Varig etablering av gode vaner: omlag en uke etter den første kurshelga avsluttes kurset med en totimers økt. Her er hensikten at kursleder og instruktører observerer og veileder på ting for å etablere best mulig utvikling av sikringsrutiner hos deltagerne. Det er da en fordel om deltagerne har klatret på egenhånd i mellomtiden. Modulen gjennomføres på klatreklippe ute med mulighet for både klatring på topptau og leding. Brattkorttesten gjennomføres til slutt i denne modulen. Kursmetodikk: Gjennomføring Kurset bygges opp rundt en veksling mellom en instruerende og en problemløsende metode. Kursleder må hele tiden ha en dialog med deltagerne slik at man til enhver tid sørger for at de får en passe stor dose læringsemner å forholde seg til. Kursleder må ikke være redd for å bryte inn og benytte situasjoner som oppstår til å belyse relevante ting. Kurset bygges opp som en progresjon og det må være en sammenheng fra læringsemne til læringsemne. Hensikten - hvorfor vi gjør slik og slik må hele tiden komme tydelig frem. Gjennomføringen av kurset kan med fordel gjøres i den rekkefølgen læringsemnene her er presentert. Det er viktig å etablere taulagene på en måte som gjør dem i stand til å være selvkritiske og etter hvert ta vare på seg selv på det nivået de befinner seg. Det er viktig allerede her å etablere begrepet: VELG TUR ETTER EVNE. Kurset skal gjennomføres med overskudd og trivsel hos deltagerne. Kurset skal gjennom de verdier som formidles prøve å avsanne uheldige myter om klatring. 106

108 Klatring handler ikke om å leke med døden. men å gi styrke til livet. Det er svært viktig å eksponere at styrke innebærer langt mer enn muskelstyrke. Både mental styrke, teknisk styrke, styrke på å tenke konstruktivt o.a. er vel så viktig. Taulaget; en kontrakt mellom to som ønsker å klatre sammen går som en rød tråd i kursmetodikken. Kurset er delt i to: 1. Hoveddel: 10 timer fordelt på to dager. Kursets varighet 2. Oppfølgingsøkt: 3 timer ca. en uke etter hoveddel. Kurset strekker seg over to dager f.eks. en helg. I tillegg inneholder det altså en totimers oppfølgingsøkt en uke etter at selve hoveddelen er gjennomført. Hovedhelgen gjennomføres med 5 timer hver dag, eventuelt timer. Kurset får da en varighet på 15 timer inkludert oppfølgingsøkten. Varighet på de enkelte læringsemnene må stå i forhold til hvor omfattende og sentralt hvert læringsemne er. Detaljplanlegging her er opp til kursleder. Kurslederansvar Kursleder er hovedansvarlig for kurset og må være godkjent Instruktør bolt, Trener I eller Trener II etter NKF sin godkjenningsordning. Kursleder kan knytte til seg instruktører med Instruktør Inne, Trener I eller Trener II -bakgrunn Aktuelle adresser Norges Klatreforbund, Serviceboks 1 US, Sognsveien 75, 0840 Oslo, e-post: klatring@klatring.no, hjemmeside: Tlf

109 108

110 Kursinnhold Instruktør klatrefelt bolt - 22 timer Norges Klatreforbund

111 Instruktør klatrefelt bolt - 22 timer NIF kode: Arrangør: Norges Klatreforbund (NKF) og medlemsklubbene i NKF Varighet: 22 timer Opptakskrav: 2 års klatreerfaring, hvorav minst 1 år utendørs, se ellers 6 veier til trener 1 sport under. Lede minimum grad 5+ på boltede ruter. Fylt 18 år innen siste kursdag. Søknad direkte til kursarrangør som sender kopi til utdanningskomiteen i NKF. Hvem kan holde kurs: Minimum trener 1 sport eller trener 1 fjell med bolteerfaring (bruk av og erfaring med plassering av faste installasjoner ) Virkeområde: Utsteding av brattkort. Innføringsmoduler inne Fra inne til ute Grunnkurs inne Grunnkurs bolt Medinstruktør på grunnkurs ute Rammer for kurset: - Kurset skal holdes på en boltet klatreklippe utendørs. Modul 2 kan om ønskelig gjennomføres på innendørsanlegg eller annet egnet undervisningslokale - Klippen skal ha muligheter for topptauing og leding. - Det skal være lett å bevege seg mellom toppen og bunnen av klippen. - Det bør være mulig å drive klatring i sva, vertikal og overhengende vegg. - Det bør være tilgang på klatreruter av ulik vanskelighetsgrad som setter krav til flere klatreteknikker slik at klatringen blir variert. - Det skal være mulig å legge en standplass i bunnen av veggen på to uavhengige sikringer. For eksempel to borebolter satt ved siden av hverandre nederst på veggen. - Klatreklippen bør ha jevnlig tilsyn av lokal klubb eller annen instans med kunnskap om sikkerhet på faste installasjoner utendørs. - Maksimum 6 deltagere pr. instruktør. Litteraturoversikt: Siste ulykkesrapport (NF/NKF) Metodesett (NKF hefte) Kort innføring i sportsklatring (NKF hefte) NKFs dokumentasjonsmateriale om brattkort Håndbok for utvikling av klatrefelt og klatrefører (NKF hefte) Lokal klatrefører for kursområdet Grunnkurs inne (kursmal NKF/Gisle Andersen) Fra inne til ute (kursmal NKF) Grunnkurs klatrefelt bolt (kursmal NKF) Grunnkurs ute (kursmal NKF) Pedagogiske tips (notat NKF/Geir Grimeland) Klatring (NKF/Stein Tronstad) kan om ønskelig erstatte Kort innføring i sportsklatring. 110

112 Utstyr: Til deltakerne: en sittesele pr. deltaker en taubrems med låsekarabin pr. to deltakere. Det skal brukes ATC, tube eller sticht. en rappellåtter med låsekarabin pr. tre deltakere ett klatretau pr. to deltakere m, 10-11mm strømpetau en hjelm pr. deltaker kortslynger pr. to deltakere ei 120cm sydd båndslynge pr. deltakar ei tauslynge/prusikslynge pr. deltaker, 6mm strømpetau. Ca 30 cm ferdig knytt. klatresko i riktig størrelse til hver deltaker. Instruktørens utstyr: personlig utstyr, dvs. Sele, hjelm, sko, taubrems, rappellåtter. karabiner, kortslynger og langslynger i ulik lengde. klatrefører. Annet utstyr: førstehjelpsutstyr undervisningsmateriell kursleder bør ha tilgang til mobiltelefon for bruk i nødssituasjoner. Generelt: Selv om denne kursmalen legger klare føringer på hvordan kurset skal gjennomføres står kursleder fortsatt fritt til å repetere læringsemner der det er nødvendig, dele opp læringsemner der det viser seg hensiktsmessig og evt. gjøre andre individuelle løsninger som holder seg innenfor rammene til kurset. Det er bl.a. kursleders ansvar å gjøre kurset variert og konkret orientert slik at det ikke blir ensformig terping. Plassering i trenerstigen (6 veier til trener 1 sport*): 1) Grunnkurs bolt + 1 års erfaring + instruktør bolt + 1 års erfaring + lede grad 6 på bolt = opptak til trener 1 sport 2) Grunnkurs inne + instruktør inne + 1 års erfaring + **instruktør bolt + lede grad 6 på boltede ruter. = opptak til trener 1 sport 3) 1 (2) års erfaring + instruktør inne + 1 (0) års erfaring + **instruktør bolt + lede grad 6 på boltede ruter = opptak til trener 1 sport 4) 1 års erfaring + instruktør inne + 1 års erfaring + lede grad 6 på boltede ruter = opptak til trener 1 sport 5) 2 års erfaring + instruktør bolt + lede grad 6 på boltede ruter = ***opptak trener 1 sport 6) 3 års erfaring + lede grad 6 på boltede ruter = opptak til trener 1 sport * Opptak til trener 1 sport krever også noe erfaring med leding på naturlige sikringer. **8 timers reduksjon i instruktør bolt (modul 1 og 6) ***8 timers reduksjon i trener 1 sport 111

113 Modul 1: Helhetlig sikkerhetstenkning. 2 timer Modulen skal gi deltakerne forståelse for de risikofaktorene som er forbundet med klatring. Deltakerne skal også bevisstgjøres slektskapet mellom sikringsteknikker og metoder i alle greiner av klatresporten. Holdninger og refleksjoner som en basis for instruktøren og trenerens rolle og ansvar går som en rød tråd gjennom hele kurset. Litteratur: Ulykkesrapport Metodesett (NKF hefte) Modul 2: Basismetoder for klatring. 3 timer Modulen skal gi deltakerne en grundig forståelse for basisutstyr og metoder for klatring som grunnlag for instruksjon. Det er viktig at læringsemnene problematiseres i forhold til den formidlingskonteksten en instruktør vil møte. Læringsemner: Grundig, gjennomgang av basisutstyret som vil bli brukt på kurset. Generell gjennomgang av utstyrskvalitet, bruddstyrke og systematisering av utstyr. Åttetalsknute til innbinding i selen. Fransk prusik Dobbel fiskeknute til skjøting av tau/ eventuelt slått overhandsknute til skjøting av rappelltau med lik diameter. Grunnleggende sikringsteori Litteratur: Metodesett. (NKF-hefte) Kort innføring i sportsklatring (NKF-hefte) Brattkort, NKFs dokumentasjonsmateriale. (eventuelt brattkortvideo) Modul 3: Utearena, bolter og etikk. 4 timer. Deltakerne skal få innsikt i ulike typer borebolter og for hvordan slike fungerer og plasseres. Dette som grunnlag for å vurdere sikkerheten til denne typen faste installasjoner på klatrefelt ute, samt for å kunne gjøre etiske vurderinger omkring etableringen av disse. Modulen skal også gi deltakerne generell kjennskap om allemannsrett og bruk av utearenaer. Læringsemner: Ekspansjonsbolter Limbolter Ulike typer toppfester Naturlige sikringer versus boltesikringer, sikkerhet og etiske betenkninger Generelt om etablering av klatrefelt utendørs Litteratur: Kort innføring i sportsklatring (NKF-hefte) Håndbok for utvikling av klatrefelt og klatrefører (NKF hefte) side Lokal klatrefører for kursområdet Modul 4: Rappell + henge opp topptau. 2 timer Deltakarane skal få en grundig gjennomgang av og praksis i å etablere rappellfester og i å rappellere ned en taulengde. De skal også få en grundig gjennomgang og praksis i hvordan en kan ta seg ned til et topptaufeste og i å henge opp et topptau på en sikker og formålstjenelig måte. Det er viktig at 112

114 læringsemnene problematiseres i forhold til den formidlingskonteksten en instruktør vil møte. Det er også viktig at det demonstreres hvordan øvingene kan gjøres med separat sikringstau som instruktør har ansvaret for. Naturlige sikringsmidler (kiler, kamsikringer, etc.) er ikke tema på kurset, så ved rappell og separate sikringstau bruker en naturlige installasjoner som foreksempel. trær, store steinblokker eller eventuelle borebolter på toppen av veggen. Viktig å presisere at disse må være solide nok, ikke små busker. Læringsemner: Grunnleggende prinsipper ved rigging av rappellfester, forankret i trær, steinblokker, borebolter, etc. Faremoment knyttet til rappellering ( vise til ulykkesstatistikk) Rappellering med fransk prusik i lårløkka. Rappell ned til topptaufeste i veggen, metode for å koble seg over til topptaufeste, henge opp topptau og rappellere videre til bakken. Litteratur: Metodesett (NKF-hetfte) Kort innføring i sportsklatring (NKF-hefte) Modul 5: Leding og snumanøver på ulike typer fester/faste installasjoner. 3 timer (2 + 1 timer) Deltakerne skal gjennom teori og praksis få en grundig gjennomgang av klatring på led og gjøres oppmerksom på de risikomomentene som er knyttet til leding. Det bør i denne modulen legges vekt på at en bør bli trygg på handverket før en begynner å gå på marginale ruter. Praktisk klatring i denne modulen skal forgå uten topptausikring i tillegg til ledetauet, men det er viktig at det demonstreres hvordan slikt kan benyttes i læringssituasjoner. Viktig at rutene er så lette at deltakerne har så god margin at de kan konsentrere seg om håndverket. Læringsemnene skal problematiseres i forhold til den formidlingskonteksten en instruktør vil møte. Læringsemner: Taulagsrutiner Kommunikasjon i taulaget Klipping av slynger; klippe i magehøgde Farer ved fall: tau bak foten, treffe formasjonar i veggen Dynamiske/ statiske fall Kva kan ein gjere for å redusere faren for karabinerbrudd? Hangdogging. Deltakerne skal videre lære begge de godkjente metodene for å snu på toppfester, samt å lære å formidle en av disse. De skal også få en forståelse for hvorfor en gjør det på denne måten. Deltakerne skal vises hvordan en i formidlingssituasjonen bør trene på disse operasjonene på bakkenivå/ første bolt før en klatrer til topps og gjør det samme. Dersom ukyndige kurselever skal gjøre dette i toppen av ei rute må instruktøren henge på fast tau ved siden av eller en må ha separat sikringstau. En bør legge vekt på faremomentet ved at en skifter sikringssystem, og prinsippet med at en alltid skal være sikret i to uavhengige sikringsmidler. 113

115 Læringsemner: Koble seg inn på toppanker med to uavhengige slynger. Prosedyre henviser ellers til Metodesett ( NKF-hefte) prosedyre 1 og 2 samt Kort innføring i sportsklatring (NKF-hefte) Prosedyrebeskrivelse metode 2 : dra opp ca 2 meter slakk, slå så en dobbel åttetalsknute bak slakken og fest denne til sentralløkka i selen med en låsekarabin. Åpne innbindingsknuten og tre nok tau igjennom ringene på toppankeret til at du kan binde deg inn på nytt. Åpne knuten som er festet til sentralløkka og slipp ned slakken. Sjekk innbindingen på nytt og be sikrer stramme opp slik at du kan belaste den nye innbindingen før du kobler av slyngene til ankeret. Koble av slyngene og bli firt ned. Spesielle risikomomenter ved disse operasjonene. Hvorfor gjør en som en gjør; forklar uttrykket redundans. Litteratur hele modulen: Metodesett (NKF-hefte) Kort innføring i sportsklatring (NKF-hefte) Klatring (NKF/Stein Tronstad) Modul 6: Formidling, Instruksjon og opplæring i klatring. 6 timer. Deltagerne skal fungere godt i en instruktørsituasjon og de skal være kjent med ulike opplegg og metoder for grunnopplæring i klatring. Modulen er i stor grad bygget opp rundt en beskrivelse av NKFs eksisterende grunnkurs innendørs og utendørs, og skal videre problematisere de enkelte læringsemnene her og gi deltagerne et grunnlag for å lære dem bort på en sikker og god måte. Brattkorttesten skal også gjennomgås og problematiseres i forhold til gjennomføring på ulike utendørsarenaer. Deltagerne skal kjenne til begrepene instruerende og problemløsende metode, og ha en bevissthet om hvordan de kan veksle mellom dem på et kurs. Noe av det viktigste å få fram for ferske instruktører er at de ikke må instruere hele tiden, men tvert imot være tilbakeholdne i mange situasjoner og la deltakerne få tid og ro til å finne ut av tingene selv, uten at dette går ut over sikkerheten. Det er videre viktig at alle deltakerne underveis i modulen får prøvd seg i en reell instruktørsituasjon. Læringsemner: Kursmal for Grunnkurs inne, Fra inne til ute og Grunnkurs bolt. Ulike typer innføringskurs, hva er hensiktsmessig omfang og hvordan tilpasse til utearena. Brattkort Veksling mellom instruerende og problemløsende metode Kan teknikk læres bort? Hvordan gi enkle tips om teknikk Helt elementær treningslære, hvordan gi enkle svar på spørsmål om trening Sikkerhet i kurssituasjonen (fokus og oppmerksomhet, oppsyn med aktive taulag, atferd i klatreveggen) Tiltak ved personskade Veien videre, kort introduksjon av NKFs trenerstige. Litteratur: Grunnkurs inne (kursmal NKF/Gisle Andersen) Fra inne til ute (kursmal NKF) Grunnkurs bolt (kursmal NKF) Grunnkurs ute (kursmal NKF) Brattkort, NKFs dokumentasjonsmateriale. (eventuelt brattkortvideo) Pedagogiske tips (NKF/Geir Grimeland) 114

116 Modul 7: Evaluering 2 timer. Løpende tilbakemelding underveis i kurset. Individuell evalueringssamtale ved kursets avslutning. Bestått / ikke bestått. Vurderingskriterier: Egenferdighet og sikkerhet: Som utgangspunkt for instruksjon (fyller opptakskravene). Holdninger og refleksjoner: Knyttet til klatring og det ansvaret som treneren har. Pedagogisk bevisstgjøring : Trenerens rolle som formilder og evne til å finne egnede arenaer i naturmiljø. Rapportskjema for registrering og utsteding av kursbevis sendes: Norges Klatreforbund, Serviceboks 1 US, Sognsveien 75, 0840 Oslo, e-post: klatring@klatring.no, hjemmeside: tlf

117 116

118 Trener 1 Sport NIF - kode : (kode mangler - søknad ikke ferdigbehandlet) Arrangør : Norges Klatreforbund (NKF) Varighet : 52 timer Sist revidert : Forslag til revidert plan skrevet av Nils Rune Birkeland Målsettinger Mål for kurset Norges Klatreforbund utdanner trenere for å sikre at kurs i forbundets regi holder kvalifisert nivå. Deltakerne skal gjennom kurset vise egenskaper, kunnskaper og ferdigheter som samlet kvalifiserer til kursets godkjenningskrav. Slettet: 48 Slettet: 5 Slettet: 04 Slettet: 0 Slettet: Gisle Andersen/ Slettet: 20 Slettet: 10 Slettet: 5 Delmål Mål for selvstudie før kursstart: Deltakerne skal ha et minimum av kjennskap til emner som ikke inngår direkte i gjennomføringen av kurset. Modulmål: Inngår i beskrivelsen av hver modul. Økonomi: Kursavgift gjenspeiler utgiftene ved at kurset bør gå i økonomisk balanse. Generelt om kurset: Varighet: Minimum 2 kvelder og 1 helg ( timer) eller 7 kvelder (7 X 4 timer), i tillegg til selvstudium. Anbefalt gjennomføring på 4 dager ( timer) Dette inkluderer også teoretisk prøve i fordypningsmodul. Målgruppe / Opptakskrav: Alder : Fylt 18 år innen siste kursdag. Erfaring : Minimum 3 års klatreerfaring med leding både på boltede og naturlig sikrede ruter på lavlandsklipper. Ferdighet : Lede minimum grad 6 på boltede ruter. Formell kompetanse: Godkjent som Instruktør inne med minimum 1 års erfaring. Betydelig praktisk erfaring med minst 5 år som aktiv sportsklatrer og instruktør kan kompenserer for manglende godkjenning som Instruktør inne Slettet: 1 Slettet: 6 Slettet: 6 Slettet: 2 Slettet: kvelder og 1 helg Slettet: 4 Slettet: 4 Slettet: 8 Slettet: 8 Opplysningene sendes skriftlig på eget skjema med referansepersoner; gjerne trenere / instruktører. Kvalifisering Kurset kvalifiserer til å instruere på: Grunnkurs i klatring for trenere inne NKF, Grunnkurs i klatring for trenere ute, (NB- kun som medinstruktør) NKF Instruktør Inne NKF Fra inne til ute - progresjonskurs NKF Instruktør klatrefelt bolt NKF Grunnkurs klatreflet bolt NKF Frie moduler: Barneklatring og Borebolting (NB:solid egenerfaring) NKF Norges Klatreforbund 1 Kurs: Trener 1 Sport Formatert: Punktmerking og nummerering Slettet: Slettet: og Fra inne til ute - progresjonskurs 117

119 Kurset gir også formal kompetanse for treningsledelse og veiledning av utøvere på lokalt og regionalt nivå. Etter bestått kurs stilles det krav til ytterligere praksis og egenutvikling før man kan søke videre instruktørutdanning hos NKF. Regodkjenning Etter bestått kurs er man godkjent som trener 1-sport i 5 år. For å få forlenget godkjenning etter dette må man kunne dokumentere aktivitet som trener eller instruktør i løpet av perioden. Instruktør på instruktør inne eller minst 3 innføringskurs Trener for grupper/enkeltpersoner, ungdomsgruppeleder eller lignende hvor man har en trenerrolle innenfor klatring Regodkjenningsskjema blir sendt ut av NKF. Unnlater man å svare på dette vil man bli slettet fra trenerregisteret. Rammene for kurset: Krav til beliggenhet ligger under modulene. Maksimalt 6 deltakere pr. instruktør. Krav til kursleder og instruktører: Kursleder og instruktør skal normalt være godkjent Trener 2 Sport med klatreerfaring eller Trener 2 Fjell. Etter søknad til utdanningskomiteen kan det godkjennes at kursleder/instruktør er Trener 1 Sport med særskilt god kompetanse innen det aktuelle læringsemnet. For modul 3 og 5, treningslære/metode, kreves det at man er Trener 2 Sport eller har idrett grunnfag eller tilsvarende i kombinasjon med solid sportsklatreerfaring. Litteratur: Bøker: Gjerset, Asbørn(red.): Idrettens Treningslære, Universitetsforlaget, Oslo. ISBN : Del I Idrettens grunnleggende teori, s , samt s , 97-99, , , , , , (totalt 249 s.) Kompendium: Tas med på kurset. Sendes deltakerne i god tid før kursstart, og inngår i kursprisen (tilgjengelig som pdf fil på NKF : Metodesett for sports- og fjellklatring NKF : Grunnkurs inne, Grunnkurs bolt, Grunnkurs i klatring ute NKF : Fra inne til ute - progresjonskurs NKF : Instruktør inne, Instruktør klatrefelt bolt NKF : Grunnkurs klatrefelt bolt NKF : Håndbok for utvikling av klatrefelt og klatrefører NKF : Siste toårsrapport fra sikkerhetskomiteen NKF : Klatrere ill ute inne NKF : Regelverk for nasjonale klatrekonkurranser NIH/Forvarets inst. : «Hefte 21, Sportsklatring», hele heftet NKF : Klatring med barn NKF : Klatring for alle NIF : Bestemmelser om barneidrett NKF : Brattkort tilgjengelig informasjonsmateriell og video NKF/Guidi : Trenerens rolle NKF/Kindlihagen : Utholdenhet og klatring Slettet: i klatring for trenere Slettet: ute Slettet: NKF : Grunnkurs i klatring for trenere inne Slettet: m Norges Klatreforbund 2 Kurs: Trener 1 Sport 118

120 Utstyr: Deltakere: Personlig klatreutstyr. Kursleder skal i tillegg ha: Nødvendig utstyr til de ulike modulene, som f.eks. barnesele, verktøy til rutesetting, plassering av ekspansjonsbolter og limbolter osv. Slettet: Modulene Modulsystemet er bygd opp med tanke på kravene til Idrettens Studieforbund. Dette medfører at kurset kan kvalifisere til økonomisk støtte fra ISF. Modulene kan, når det er hensiktsmessig, deles opp og fordeles utover i kurset. Modulenes hovedmomenter Utviklingen fra egen klatring til instruktør, stiller økende krav innen sikkerhet og formidling. Følgende momenter blir derfor sentrale gjennom modulene: Egenferdighet : Som utgangspunkt for instruksjon. Holdninger og refleksjoner : Knyttet til klatring og det ansvar som treneren har. Pedagogisk bevisstgjøring : Trenerens rolle og ansvar / hvordan formidle. Treningsfaglig kunnskap : Teoretisk forståelse for sentrale sammenhenger. Rammeplan Modul/emne Selvstudium Undervisning Totalt 1. Metodesett for klatring Kunnskapsformidling Grunnleggende treningslære Førstehjelp Treningsmetoder og planlegging Evaluering 2 2 Timer totalt Temainndeling: Del Tema Moduler Timer 1. Sikringsmetoder og formidling 1, 2, Treningslære 3, Treningsmetoder og planlegging 5 12 Timer totalt 52 Slettet: 4 Slettet: 6 Slettet: 8 Slettet: 0 Slettet: 4 Slettet: 48 Slettet: 18 Slettet: 6 Slettet: 46 Krav til godkjenning som Trener 1 Sport: Deltakeren skal fylle opptakskravene. Gjennom kurset skal deltakeren vise gode ferdigheter og kunnskaper innen sportsklatring. Deltakeren skal vise seg skikket i forhold til rollen som instruktør og trener/veileder. Det stilles krav til gjennomføring av hver modul og mestring av modulenes innhold. Deltageren skal ha bestått praktiske/skriftlige eksamensoppgaver i de modulene som krever dette. Ved bestått kurs, vil deltakerne motta godkjenningsbevis. Kursleder skal ved sluttevaluering begrunne sitt valg om å gi den enkelte deltaker bestått eller ikke bestått kurs. Kursleders avgjørelse inngår i kursrapport på eget skjema til NKF. Norges Klatreforbund 3 Kurs: Trener 1 Sport 119

121 Trener 1 - sport. Del 1. Sikringsmetoder og formidling Modul 1. Sikringsmidler og -metoder; valg og bruk 7 timer. Mål: Skal gi inngående kjennskap til metoder og ulike sikringsmidler til bruk på anlegg innendørs og utendørs på klippefelt. Dette inkluderer plassering av ulike typer faste installasjoner (ekspansjonsbolter/limbolter/toppfester). Det er sentralt at deltakerne skal kunne drøfte hvilke metoder og sikringsmidler/utstyr som kan brukes i ulike situasjoner, dette innbefatter særlig rappell og rigging av toppfester. Deltakerne skal også utvikle en bevissthet om faktorer som kan utløse ulykker på innevegger og klippefelt, og vite hvordan man skal arbeide for å forebygge dem. Læringsemner: Praktisk gjennomgang av metodesett for klatring Kjennskap til ulykkestatistikk, sikkerhetsrapport og rapporteringsrutiner Bratt kort Ulike typer borebolter (ekspansjonsbolter og limbolter) samt toppfester skal vises, og problematikker rundt plassering og montering av slike skal drøftes. Dette læringsemnet skal aktualiseres gjennom befaring på et etablert klatrefelt utendørs. Rappell og rigging av toppfester. Deler av modulen skal gjennomføres på en utendørsvegg. Litteratur: NKF NKF NKF NKF NKF Metodesett for fjellklatring, hele heftet Siste toårsrappport fra Sikkerhetskommiteen, Klatrere ille ute inne. Tilgjengelig informasjonsmateriell og video om brattkort Håndbok for utvikling av klatrefelt og klatrefører Slettet: 4 Slettet:. Slettet: Formatert: Punktmerking og nummerering Slettet: bør Slettet: innen Modul 2. Kunnskapsformidling 9 timer Slettet: 8 Mål: Skal gi kjennskap til undervisningsmetoder og praktisk-pedagogiske problemstillinger som instruktør og trener i klatring. Modulen tar utgangspunkt i de ulike kursenes læringsemner og skal vise hvordan man på ulike måter kan formidle disse. Det vektlegges at deltakerne skal vise at de kan formidle kunnskapen om sikker klatring inne og ute som instruktører på innføringskurs inne og ute, samt på instruktørkurs. Læringsemner: Instruktørrollen Trenerrollen Oppbygging av et nybegynnerkurs hvordan lære andre å klatre Inngående kjennskap til kursmalen for Instruktør inne og instruktør bolt Hvordan man vurderer hvem som er egnet som instruktør. Kjennskap til kursmaler for de ulike grunnkursene Norges Klatreforbund 4 Kurs: Trener 1 Sport 120

122 Deltakerne skal ikke bare gis kjennskap til men også få erfaring med egen utøvelse av problemløsende- og undervisende metode. En modell kan være å la deltagerne først få iscenesette en formidlingssituasjon og deretter la hver enkelt få trekke fram hva som gikk bra og hva som kan forbedres før resten av gruppen kommer med sine innspill. Tilslutt vil instruktøren komme med sin oppsummering. Litteratur: Gjerset, Asbørn(red.): Idrettens Treningslære, Treneren, side NKF/Guidi : Trenerens rolle Kursmal, NKF: Grunnkurs i klatring for trenere ute Kursmal, NKF: Grunnkurs i klatring for trenere inne Kursmal, NKF: Fra inne til ute - progresjonskurs Kursmal, NKF: Instruktør inne, med tilhørende pensumlitteratur Kursmal, NKF: Instruktør klatrefelt bolt, med tilhørende pensumlitteratur Trener 1. sport. Del 2. Grunnleggende treningslære Modul 3 Grunnleggende treningslære 4 timer Mål:. Deltagerne skal ha en forståelse for de grunnleggende begreper i treningsteori, og de skal kunne diskutere hvordan disse begrepene kan knyttes til klatring som aktivitet. Deltagerne skal diskutere klatring som aktivitet for barn og ungdom, og de muligheter og begrensninger klatring gir for denne utøvergruppen. Læringsemner: Klatring som fysisk aktivitet Faktorer som bestemmer prestasjonsevnen Muskelkraft, energi og oksygenopptak Restitusjon Akutt behandling av idrettsskader, RICE-prinsippet. Klatring som aktivitet for barn, unge og personer med funksjonshemning. NIFs regler for barneidrett Klatring for alle Modulen gjennomføres delvis som et seminar, med praktiske øvelser og delvis som selvstudium. Litteratur: NIF: Gjerset, Asbørn(red.): Idrettens Treningslære, Del I Idrettens grunnleggende teori, side Universitetsforlaget, Oslo. ISBN NKF/G.Grimeland : «Klatring med barn», hele heftet NIF : Bestemmelser om barneidrett NKF : Klatring for alle Norges Klatreforbund 5 Kurs: Trener 1 Sport 121

123 Modul 4 Førstehjelp 6 timer Mål: Deltagerne skal ha kjennskap til og kunne praktisere livreddende førstehjelp. Modulen er i henhold til gjeldende standard for Norsk grunnkurs i førstehjelp timer, utviklet av Norsk Førstehjelpsråd, og vil også være retningsgivende for tilsvarende opplæring på trener 1 fjell kurset. Læringsemner: Sikring av skadested Gjenopplivning (kunstig åndedrett og førstehjelp ved hjertestans) Behandling av sirkulasjonssvikt Enkel behandling av sår- og bruddskader Til kurset benyttes en førstehjelpsbok som utdeles ved kursstart. Modulen (kurset) tas hos Røde Kors, Norsk Folkehjelp eller gjennom annan arrangør. Godkjenning/kursbevis legges ved søknad om opptak til Trener I Sport kurs. Dersom modulen ikke er gjennomført før kursstart, godkjennes deltakere på Trener I Sport kurset først etter at kursbevis er tilsendt NKF. Trener 1 Sport Del 3 Treningsmetoder og planlegging Modul 5. Treningsmetoder og planlegging 6 timer Slettet: 6 Mål: Deltagerne skal få teoretisk kunnskap om treningsplanlegging samt ulike former for klatretrening. Deltagerne skal kunne omsette den teoretiske kunnskapen til pratiske øvelser og økter for klatrere. Denne kunnskapen skal gjøre deltakerne i stand til å ha veilednings eller treneransvar for utøvere på ulike nivå. Modulen fungerer videre som basis for å bli tatt opp i Trener 2 Sport -ordningen. Læringsemner. Treningsplanlegging Grunnleggende treningsprinsipper Koordinasjon og teknikktrening Styrketrening og utholdenhetstrening Bevegelighetstrening Mental trening Modulen gjennomføres dels som selvstudium og dels som seminar med praktiske øvelser på en innendørsvegg. Test i treningsfaglig kunnskap Modulen avsluttes med en teoretisk flervalgsprøve på 30 minutter.. Ved den teoretiske prøven får kursleder i forkant oppgavesett direkte fra NKF. Kursleder samler inn besvarelsene umiddelbart etter at prøven er gjennomført og sender disse Norges Klatreforbund 6 Kurs: Trener 1 Sport 122

124 inn til NKF. Besvarelsene vurderes til «Bestått» eller «Ikke bestått» av en ekstern sensor. Litteratur: NIF: Gjerset, Asbørn(red.): Idrettens Treningslære, Universitetsforlaget, Oslo. ISBN Følgende sider er pensum i modulen: 83-92, 97-99, , , , , , (totalt 177 s.) Utholdenhet og klatring NKF: NKF/Guidi: Trenerens rolle Modul 6 Evaluering 2 timer Mål: Evaluering av hver kursdag skal fungere som et gjensidig forum, med fokus på å veilede deltakere og vurdere gjennomføringen av dagen. Formatert: Innrykk: Venstre: 0 cm, Første linje: 0 cm Slettet: Sideskift Læringsemner: Sammenhengen mellom gjennomføring og evaluering. Deltakerne får anledning til å diskutere sine og andres handlinger og vurderinger. Deltakerne får, gjennom vurdering og veiledning, vite hvordan han/hun fungerer i ulike sammenhenger. Deltakerne gir tilbakemelding om hvordan de har opplevd dagen. Kunne noe vært gjort annerledes? Det legges vekt på deltakernes evne til å: Ta vare på egen og andres sikkerhet. Oppfylle krav til egenferdighet. Løse pedagogiske oppgaver. Opptre konstruktivt i gruppa. Dagens økt gjennomgås i plenum. Alle må bidra med sine opplevelser og vurderinger. Kursleder tar notater der konkrete ting kommer fram. All evaluering er med på å danne grunnlag for kurslederens rapport. Sluttevalueringen Skal inneholde en kort skriftlig vurdering av hver deltaker. Kursleder legger fram sin begrunnede vurdering av hvem som har «Bestått» eller «Ikke bestått» modulenes hovedmomenter: (Evaluering av treningsfaglig kunnskap ivaretas under modul 5.) Egenferdighet og sikkerhet : Som utgangspunkt for instruksjon. Holdninger og refleksjoner : Knyttet til klatring og ansvaret treneren har. Pedagogisk bevisstgjøring : Trenerens rolle og ansvar/hvordan formidle. Kursleders vurdering kan ikke overprøves. Modulen avsluttes ved at deltakerne gir tips om forbedringer ved kurset på eget evalueringsskjema, resultatet av dette skal tas med i kursleders sluttrapport til NKF: Norges Klatreforbund Serviceboks 1, U.S, Sognsveien 75, 0840 Oslo Tlf , epost klatring@klatring.no, nettsider Slettet: Slettet: Slettet: Norges Klatreforbund 7 Kurs: Trener 1 Sport 123

125 124

126 Veileder i risikoanalyse for forbrukertjenester Hvorfor en veileder? Norges Klatreforbund Trener 2 Seminar Mars 2008 framført rt av Hans Petter Håkonsen / Fjellkursleder. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar 125

127 Hvem er DSB? DSB = Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB har oppgaver innen: Tilsyn, rådgivning r og veiledning 126

128 Regelverk Reguleres av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) og forskrift om systematisk helse-,, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) Internkontrollforskriften gjelder på p mange områder Produktkontrolloven sier mer spesifikt om forbrukertjenester Særforskrifter for rafting og dykking 127

129 Hva er en forbrukertjeneste Hva er en forbrukertjeneste Alle tjenester som tilbys forbrukere hovedsakelig utenfor næringsvirksomhet (les; private) Aktiviteter: hesteridning, juvvandring, klatring brevandring, nedfarter i alpinbakker, events flere klatring,, rafting, events og mange Produkt som inngår inng r i tjenesten er en del av tjenesten Differensierer ikke på p om det tas betaling eller ei Frivillige tilbydere er sidestilt med profesjonelle utøvere stilles like krav til å ivareta sikkerheten 128

130 3 Aktsomhetsplikt Den som eier eller leder virksomhet som tilbyr forbrukertjenester,, eller utfører arbeid i slik virksomhet, skal vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge at forbrukertjenesten medfører helseskade 129

131 3 Kunnskapsplikt Den som tilvirker eller innfører produkt plikter å skaffe seg slik kunnskap som er nødvendig n for å vurdere om det kan medføre helseskade. Den som eier eller leder virksomhet som tilbyr forbrukertjenester, plikter å skaffe seg slik kunnskap som er nødvendig n for å kunne vurdere faren for helseskade Videre plikter disse også å gi mottaker av en forbrukertjeneste tilstrekkelig og relevant informasjon slik at denne settes i stand til å vurdere sikkerheten ved tjenesten og eventuelt sikre seg mot fare, med mindre dette klart fremgår r uten slik informasjon. Informasjonen skal være v tydelig, lett tilgjengelig og tilpasset brukerens og mottakerens behov. 130

132 Risikoanalyse Organisering og ansvar Analyse - kartlegge farer og problemer, årsaker, konsekvenser, skade- og uhellsregistering, systematisering, mottiltak Oppfølging (iverksette tiltak, vurdere ytterligere analyser) Vedlikehold (løpende vurderinger, gjennomgang av analysen) 131

133 Hvorfor lage en veileder Risikofylte forbrukertjenester har potensiale for skader og uhell l i utgangspunktet En del stygge ulykker mange mørketall. m Økende antall ulykker på p events events /opplevelsesarrangementer/ /opplevelsesarrangementer/-sentra, sentra, særlig på p aktiviteter som rappellering, juvvandring, fosseklatring. Økende antall tilbydere og brukere/kunder risikosøkende. kende. Tilbud til bransjen (i motsetning til tilsyn). Behov for kvalitet og trygghet i tjenesten. Kvalifiserte ledere/førere/veiledere/guider. rere/veiledere/guider. Risikoanalyser kan bidra til å forutsi hvor/når/hvordan r/hvordan en skade/uhell kan skje. Ved å gjøre risikoanalyse er tilbyder rustet til å håndtere situasjoner som kan medføre helseskade. Bedre beredskap når n r risikofaktorer er kjent. 132

134 Hva kan skje om risikoanalysen sløyfes eller ikke følges f opp Ulykker alvorlige skader Krav til virksomheten/driften Underlegges godkjenningsordning med gebyrer Tvangsmulkt ved overtredelse av vilkår, påbud p og forbud. Anmeldelse Forbud mot å drive med aktiviteten Saksøkt kt Fengselsstraff bøter 133

135 Her kan du finne informasjon Her kan du finne informasjon Regelverket: regelhjelp.no lovdata.no dsb.no Lykke til!! 134

136 Gruppeoppgave DSBs innvirkning på p klatrenorge Hva har dette å si for: - Kommersielle aktører - Frivillige aktører - Å ta med venner på p tur Gruppepresentasjon (45 min) 135

137 Gruppene Gruppe 1 Martin Fløistad Kjetil Letto Ivar Engdahl Rune Abrahamsen Gruppe 3 Ragnar Bell Arne Gjessing Bjørn Eirik Hansen Tomas Lium Gruppe 2 Samuel Gunnestad Helge Stokstad Bjørn Sekkesæter Jan Andresen Annelin Henriksen Gruppe 4 Lars Helgaker Arild Arnesen Geir Ellingsen Jonas Langseth Henning Wang 136

138 Ny kursstandard på is Presentasjon av utkast til nye kursmaler Nils Rune Birkeland: Hans Petter Håkonsen: 137

139 Bakgrunn Stadig økende aktivitet på is, først og fremst fosseis og tørr-øksing i lavlandet. Stor andel av registrerte ulykker de siste årene utgår fra slik aktivitet Både ideelle klubber, kommersielle og halvkommersielle aktører involvert i aktiviteter. DSB. Klatreforbundet, NF og de andre aktørenes ansvar for retningslinjer som regulerer aktivitet. Svenske standarder allerede utviklet. 138

140 Inspirasjoner for kursmaler Gjeldende praksis hos DNT og kommersielle aktører Samtaler med diverse aktører involvert i organisert isaktivitet Stadig flere utlendinger oppsøker norske fosser og iscrag 139

141 Generelt om kursene Nybegynnerkurs 3 dager, videregående kurs 2 dager ( timer). Størst fokus og bundethet for innføringskurs da dette ofte vil være det eneste møte kommende isklatrere får med et offisielt kunnskapsmiljø. Større frihet for videregående kurs mer opplevelsesbasert. Kursene kan kjøres i sammenheng, 5 dager (40 timer) 140

142 Kursmaler generell oppbygging Generelt om kurset Målsettinger generelle (kompetansemål) Krav til kursleder/instruktører Krav til deltakere Nødvendig utstyr og litteratur Modulbeskrivelser Eventuelle tilvalgsemner Kursmalene foreligger både på norsk og engelsk 141

143 Nybegynnerkurset - modulene Ikke absolutt bundet til rekkefølge, men progresjon i modulene fra 1-7. Innledende teoriøkt. Fokus på klatre og bevegelsesteknikk i starten aktivitetsbasert, komme fort i gang, kan samkjøres med opplevelsesopplegg. Fokus på sentrale læringsmomenter, dette er det viktige redskapskurset som fanger opp nybegynnere. 142

144 Videregående kurs - modulene Modulene mer menybasert, representerer ikke nødvendigvis progresjon. Opplevelse vesentlig moment Anbefalt innledende samling/teoriøkt, men ingen egen modul. 1 dag formale ledeøvelser + 1 dag opplevelse. 143

145 Instruktørutdannelsen. Opptakskrav. Innledende teoriøkt. Fokus på klatre og bevegelsesteknikk i starten. Deretter fokus på hvordan holde kurs og sikkerhet. 4 dagers kurs? Klatreinstruktør nivå 2 eller fjellkursleder? 144

146 Rammer for gruppeoppgaver Krokan Fra nå til 15:30 Gruppeoppgaven skal presenteres for de andre gruppene kl 18:00 Lykke til! 145

147 146

148 Ny kursstandard på is Evaluering av erfaringer fra pilotforsøk vinteren 2008 Nils Rune Birkeland: Bjørn Balle: 147

149 Pilotprosjektene 1 stk Nybegynner (5 deltakere) 2 stk Videregående (5 og 4 deltakere) 1 stk Samlekurs (12 deltakere) Område: Rjukan, Setesdal og Romsdal Kurslederteam: Nils Rune Birkeland, Hans Petter Håkonsen, Rafael Jensen og Halvor Hagen Instruktørteam: Linett Eriksen, Lena Dahl og Helen Larsson 148

150 Deltakerne Nybegynner Homogen gruppe Videregående Varierende klatreerfaring 149

151 Evalueringsmetode Deltakere: - Spørreskjema (Romsdal) - Løpende respons underveis Instruktører: - Skriftlig tilbakemeldinger (kursrapport) - Muntlige (gruppediskusjon og samtaler før, underveis og etter) 150

152 Innføringskurs - Kursleder Fordel med åpne og generelle målbeskrivelser. dette gir rom for lokale tilpasninger. Bra helhetsinntrykk av sikkerheten og godt samsvar mellom innhold og gjennomføring men usikker på fordeling av dager mellom kursene. Er 2+3 bedre enn 3+2? Vanskelig å greie seg uten to kursinstruktører. Dette er viktigere enn spørsmålet om antall elever per instruktør 151

153 Innføringskurs - Instruktør Ønske om konkrete målbeskrivelser, kunne gjøre eller har prøvd i stedet for åpnere kompetansemål kjenne til eller vise forståelse for Skeptisk til å ta med mer enn 3-4 personer Momenter om veivalg og om hvordan overleve i vintermiljø blir for omfattende å ta med, ønske om å fokusere på teknikker. 152

154 Innføringskurs -Erfaren Meget bra hovedinntrykk og progresjon i forhold til eget nivå Ønske om mer fokus på bevegelsesteknikk og idealøvelser på is av ulik helningsgrad Flott med kveld utenom program der ulykkesrapporter og scenarier ble diskutert Ønske om mer kursing på iskvalitet, gjennom økt variasjon i miljø/ temperatur 153

155 Innføringskurs Middels erfaren Fornøyd med innholdet i samtlige moduler, men savner gjennomgang av punkter i modul 2,5 og 6. Problematisk å blande kurs og opplevelsesopplegg første dagen. Kjør kurs som kurs. Mer teori ønskelig, samt mer feedback på teknikk 154

156 Innføringskurs Ingen erfaring Meget bra hovedinntrykk og progresjon i forhold til eget nivå. Godt samsvar mellom innhold og gjennomføring 155

157 Videregående Kursleder For få instruktører, maks 4 deltakere/instruktør. Ikke å være alene som instruktør Viktig med åpne målbeskrivelser som muliggjør lokale tilpasninger. Fokusere kurset om ledesituasjonen, kutte miksklatring (Eget kurs, jf Svensk standard). Vurdere 2+3 istedenfor 3+2, muliggjør føring og lokale tilpasninger Øvelser uten backup, men med instructor line 156

158 Videregående Instruktør For få instruktører. Ideelt 3 deltakere, max 4 pr instruktør Skeptisk til føring, konsentrer om cragsituasjonen Ønske om konkrete, målbare innholdsmomenter. Engstelig for å love deltakerne for mye (sikkerhetsrisiko) Færre teoretiske momenter, konsentrasjon om praksis. Øvelser bør skje uten backup på dette nivået. 157

159 Videregående Middels erfaring 4 deltakere /instruktør er maksimalt for å få et bra kurs. Gjennomføringen av modul 1 og 2 bra, modul 3 og 4 mindre bra, bør skilles ut som eget kurs. Bra med variasjon i arenaer når innføring og videregående kjøres som sammenhengende kurs 158

160 Videregående - Erfaren Bra med miksklatring, men for lite tid og utfordringer her, derfor dårlig samsvar mellom innhold og gjennomføring For små utfordringer! Ønske om økt rom for individualisering når det gjelder leding og miksklatring (Positivt med individualisering på miksklatring takket være ekstra instruktører, inspirerende at instruktører selv tar del i aktiviteten (Rjukankurset)) 159

161 Diskusjonsoppgaver Gruppe 2 & 4 = Nybegynnerkurs Gruppe 1 &3 = Videregående kurs På grunnlag av gårdagens praktiske erfaringer fra felten hvordan vil dere vurdere de tilbakemeldingene som er kommet fra de ulike respondentene? Kom med konkrete forslag til endringer/forbedringer i de foreliggende pilotkursstandardene. Hvem bør ta dette arbeidet videre her i landet. hvordan skape gehør for dette arbeidet i NF? 160

162 Presentasjon -nybegynner Forkunnskap = Brattkort M1= Bekledning+utstyr M2= Bevegelse M3= Isskrue - toppanker M4= Andre toppankre + rappell M5= Veivalg + is/skred vurdering M6= Krevende bevegelse M7= Standplass + ledeprosedyrer 161

163 Presentasjon -videregående Forkunnskap = nybegynnerkurs/rigga topptau M1= Rappell på is over flere taulengder M2= Lede og standplass rutiner M3= Mixklatring M4= Turplanlegging + føringstur 162

164 Presentasjon instruktør IS Forkunnskap fjell = T1F+15dager+kursleder + generell vintertur erfaring Forkunnskap is = WI4 + flere taulengder over 2 år Tid = 1 kveld + 3 dager Bevegelse+personlig utstyr Taulagsrutiner Sikringsmidler+metoder Redning (teori) Førstehjelp/bekledning Veglederrollen Andre temaer -risiko 163

165 164

166 Grunnkurs klatrefelt bolt 15 timer (Spørsmål: er navnet bra? evt Grunnkurs boltede klatreruter) Presentert av Geir G NKF, Rjukan

167 Mål for kurset Bevisstgjøre på potensiell fare Gi grunnlag for å klatre sikkert på boltede klatreklipper /klatreruter Stimulere glede ved å bevege seg i en klatrevegg 166

168 Målgruppe/ opptakskrav Min. 14 år. Deltagere under 18 år skal ha samtykke fra foresatte. Spørsmål: Har samtykke fra foresatte noen betydning? Krav til erfaring: ingen Ferdighet: normal fysisk form 167

169 Kvalifisering Kurset kvalifiserer til: Direkte deltagelse instruktør inne, deltagelse på instruktør bolt ved 1 års erfaring Spørsmål: Kan et kurs være grunnkurs og kvalifiserende kurs samtidig? 168

170 Rammene for kurset Kurset skal holdes på en boltet klatreklippe utendørs Det skal være mulig å legge en standplass i bunnen av veggen for eksempel to borebolter satt ved siden av hverandre nederst på veggen Maks 6 delt pr instruktør Spørsmål: 1)er to borebolter nederst i veggen ok? 2) er delt pr instr ok? 169

171 Modulene Hoveddel 12 timer Modul 1: Basisutstyr og teknikker, 4 timer Modul 2: Taulagsarbeid, 8 timer Oppfølgingsøkt 3 timer Modul 3: Gode klatrevaner, 3 timer (brattkorttest gjennomføres til slutt i denne modulen 170

172 Instruktør klatrefelt bolt 22 timer (Navnet? evt Instruktør boltede klatreruter) Presentert av Geir G NKF, Rjukan

173 Opptakskrav 2 års klatreerfaring, hvorav minst 1 år utendørs. Lede min 5+ på boltede ruter Fylt 18 år innen siste kursdag. 172

174 Kursleder Min. Trener 1 sport Min. Trener 1 fjell med bolteerfaring (bruk og plassering av faste installasjoner) Spørsmål: Hvordan kvalitetssikre god plassering av faste forankringer? Godt håndverk, sikkerhetsvurdering, etisk og estetisk vurdering. 173

175 Moduler Modul 1: Helhetlig sikkerhetstenkning, 2 timer. Modul 2: Basismetoder for klatring, 3 timer. Modul 3: Utearena, bolter og etikk, 4 timer 174

176 Grunnleggende spørsmål Hvilken målgruppe dekker Grunnkurs boltede klatreruter ute? Hvilken tilrettelegging blir det behov for med en slik kursstandard? 175

177 Klatreglede en smak av honning happy climbing happy days 176

178 Trener2 seminar Synspunkter på rollen Sett ut fra et lokallag Innlegg ved deltaker Helge Stokstad 177

179 Hvem er trener2? innlæringsprosessen: noen som har klatret en stund klatret mye på kiler gått tekniske ruter hatt det som livsstil en periode klatring er også en sosial innlæringsprosess 178

180 Hva skjer etter perioden med innlæring? Utviding av motorikk til å gjelde andre felt - utvikle flyt spesialisering av motorikk - bouldring Klatring som yrke - tilkomstteknikk Profesjonalisering, fjellfører, folkehøgskoler, hovedfag i friluftsliv Avtagende klatrevirksomhet Borre ruter Arbeid med klatreklubber og opplæring Arbeide med oppsetting av klatrevegger Yrkesaktiv karriere 179

181 Finne seg en make: Lik make - mer klatring - barn gir opphold i klatring, andre verdier i en periode - uten barn, jevn aktivitet på jevnt nivå Ulik make - gutteturer, ekspedisjoner, treningsform 180

182 Hvor lenge vil et fravær vare? Barn kan gi opphold på 5-10år for begge kjønn? Jobb og karriere kan gi 5-15 års fravær. 181

183 Hva er glemt? Gjemt, ikke glemt 182

184 Er det nødvendig å kvalifisere seg på nytt? Klatring er en prosess, den kan ikke restartes. En klatrer kan aldri bli nybegynner igjen. Den kan bare gjenoppleves. En avsluttet prosess kan gjenopptas, men fysikken endrer seg Det mentale kan bli bedre 183

185 Hva er trenerens viktigste funksjon? Inspirere andre utøvere!!! 184

186 Hva er trenerverdier på lang sikt? Se utøverens potensiale Moderne batterilader: ikke gi mer enn det som kan suges opp Rett informasjon til rett tid Kommunikasjon Omsorg Inkluderende adferd Inspirasjon Lederskap 185

187 Hva er trenerverdier på kort sikt? Oppdatert kunnskap på utstyr Kunnskap om situasjonen her og nå Opplæringsplan Oppdatert på epidemologi og statistikk 186

188 Hvor trenger vi trenere? Sentralismen Medfører at kurs vil legges til bynære områder med trenere fra byen Sentralisering av kompetanse Studentbaserte kurs Perifer modell: Lokale klatreklubber bør ha minst en med trenerstatus Lokal opplæring Kurs for foreldre, ungdom, husmødre, sauesankere (-studenter) 187

189 Nivå? Kurs i byene : Vil kunne ha et høyere nivå (studenter) Høyere grad av spesialisering pga. flere klatrere: grad, klippe, inne, teknisk, redning 188

190 Nivå? Kurs i utkanten: Vil kunne ha et større allsidighet pga. lettere tilgang til ute/inneområder Større aldersvariasjon Deltakere som er med på flere klatreaktiviteter, ute/ inne Etablerte folk i utkantene hater å ta seg fri for å være med på kurs i byene Der hvor det er kompetanse, kommer det nye klatrere 189

191 Kompetanse er nødvendig for utkantene Må kunne tilpasse kurs til forskjellige grupper Må kunne følge en gruppe mennesker over tid og gi dem nye kurs etterhvert som de utvikler seg. Må kunne gå nye ruter på naturlige sikringer og utvikle områder 190

192 Trener2 regodkjenning Nåløye for å bli godkjent Hvem ønsker selv å være instruktør uten å være istand til det? Et trenerseminar de 3 siste årene De profesjonelle - skal leve av det kunden har krav til varen som leveres De frivillige - vil leve for det kunden er ingen kunde, er med på eget ansvar, grensen for ansvar må trekkes opp Trener2 regodkjenning er mer en mental sak 191

193 Det er viktig å ha mange trenere? Det kan være kjedelig å stadig ha kurs - spre belastningene i klubben Trenere viser at klubben har kompetanse Trenerstatus er viktig for selvbilde/aksept på livsstil 192

194 Innhold på trenerseminar? Epidemologi, statistikk- klatring Utstyrutvikling Metodikk og pedagogikk Treningslære og fysiologi Siste i førstehjelp og redning Rapporter fra aktivitet rundt om Klatring? 193

195 Takk For oppmerksomheten 194