Trondheim Trondheim 2006

Transkript

1 2 Barnehage 2.1 Omfang, status og utfordringer Omfang Nøkkeltall Trondheim 2005 Trondheim 2006 Trondheim sept 2007 Kommentarer Barn i trondheimsbarnehagene flere barn i barnehage fra des -05 til sept -07 Barn i kommunale barnehager flere barn i komm. bhg fra des -05 til sept -07 Barn i private barnehager flere barn i private bhg fra des -05 til sept -07 Barn i private familiebarnehager færre barn i familiebhg fra des -05 til sept -07 Barn med spesialpedagogisk hjelp etter Opplæringsloven ,3% av antall barn i trondheims-barnehagene Sammenligning med andre Trondheim Trondheim Trondheim ASSS-gjennomsnitt sept 2007 kommuner Dekningsgrad 1-5 år 79% 88 % 93% 78 % Dekningsgrad 1-2 år 59% 76 % 59 % Dekningsgrad 3-5 år 93% 97 % 92 % Andel barn fra språklige og 52% 52 % 42 % kulturelle minoriteter i barnehage ift innvandrerbarn 0-5 år Netto driftsutgifter pr innbygger 1-5 år kr kr 1) ASSS=Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner, består av Fredrikstad, Bærum, Oslo, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Snitt ASSS er eksklusive Oslo og Trondheim. Status og utfordringer Finansiering av barnehageutbyggingen Formannskapet behandlet 26. juni sak 227/07 om økonomisk status for gjennomføring av barnehagereformen i Trondheim kommune. Analyser av gjennomførte og planlagte investeringsprosjekter viser at de nye barnehageplassene i Trondheim på langt nær er fullfinansiert av staten, slik Stortinget har forutsatt. Dersom Trondheim kommunes økonomiske utfordringer i barnehageutbyggingen ikke kan løses i samspill med nasjonale myndigheter, må Trondheim kommune i årene framover regne med en betydelig økning i den kommunale finansieringen av barnehagesektoren. Fra øremerkede tilskudd til rammefinansiering Det er også knyttet betydelig usikkerhet til de økonomiske konsekvensene for Trondheim kommune ved overgangen fra øremerket finansiering til rammefinansiering av barnehagesektoren. Av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2008, går det fram at overgangen til rammefinansiering vil bli sett i sammenheng med framtidig lovfesting av rett til barnehageplass, når det nasjonale målet om full barnehagedekning er nådd. Full barnehagedekning Målet om full barnehagedekning ble i Trondheim oppnådd i 2006, ved at alle som søkte innen fristen 1. mars, fikk tilbud om plass innen utgangen av året. Dette kom etter den mest omfattende barnehageutbyggingen noensinne, med nesten nye plasser på ett år. Målet ble også nådd i 2007, og da fikk alle som søkte innen fristen, tilbud innen 1. august. Dette er et mål som foreslås videreført for Barnehagedekningen pr høsten 2007 kan anslås til ca 93 prosent for barn i alderen 1-5 år. 74

2 I de nærmeste årene må en rekke midlertidige barnehager erstattes med permanente løsninger. Det er store rehabiliteringsbehov i flere barnehager. Det er fortsatt strukturelle utfordringer, i forhold til geografi, organisering og sammensetning av småbarns- og storbarnstilbudet. I enkelte områder er det underdekning i forhold til den lokale etterspørselen. I andre deler av byen er det utfordringer knyttet til overkapasitet, ved at det i enkelte barnehager i perioder kan stå ledige plasser. Staten gir ikke tilskudd til å dekke ledighet, og dette er en kommunaløkonomisk utfordring. Det må også arbeides med å vurdere utnyttelsen av leke- og oppholdsarealet i nye og gamle barnehager. Det er ikke rom for å dekke opp alle disse utfordringene innenfor forslaget til investeringsprogram for perioden. Rådmannen anbefaler ikke på det nåværende tidspunkt å gå videre med mer ambisiøse mål som tids- og stedsgaranti i opptaket. Status opptak I desember 2006 vedtok bystyret å innføre eget overflyttingsopptak i forkant av hovedopptaket. Innen fristen 1. februar søkte 893 om overflytting til annen barnehage. 593 søkere fikk innvilget sin søknad. Resterende søkere ble satt på venteliste ved hovedopptaket. Innen fristen for hovedopptaket 1. mars kom det 2020 søknader om plass i trondheimsbarnehagene. I tillegg kom 533 søknader etter fristen eller som ikke har behov for plass før etter 1. oktober. Alle som søkte om barnehageplass innen fristen, fikk tilbud fra 1. august. Av de som søkte innen fristen, står det pr oktober ca 130 barn på venteliste. Alle har fått ett eller flere tilbud, men har takket nei. Av de som har søkt etter fristen, står ca 160 på venteliste. De fleste ønsker plass fra Disse plassene tildeles fortløpende i forhold til ledig kapasitet. Det er stor nedgang i antall søkere som takker nei til tilbud om plass. Dette viser at kommunen i stor grad har lykkes i å gi søkerne et tilbud de er fornøyd med. Rådmannen mottok kun noen få skriftlige klager på årets opptak. På grunn av nye tekniske løsninger har saksbehandlingen dette året gått betydelig raskere. Svært mange søkere har oppgitt e-postadresse, noe som har ført til at kommunikasjonen mellom Barnehageservice og søkerne nå i stor grad kan foregå elektronisk. Familiebarnehager Trondheim har ca 110 familiebarnehager med omlag 600 barn. Den sterke utbyggingsveksten av barnehager har skjerpet eierne når det gjelder å profilere familiebarnehagens egenart med små grupper i private hjem. Omfanget av familiebarnehager er likevel noe redusert fra forrige år. Det vil bli utviklet en ny veiledningsmodell og eget kompetanseprogram for eiere og veiledere. Informasjonen om familiebarnehage som driftsform vil også bli forbedret. Overtakelse av barnehagene ved St. Olavs Hospital I sak 99/07 vedtok Bystyret at Trondheim kommune skal overta driften av barnehagene ved St. Olav Hospital fra Barnehagene ved St. Olav har ikke hatt kommunal støtte tidligere fordi Helseforetak Midt-Norge tidligere har gitt økonomisk støtte til barnehagedriften. Disse midlene følger ikke med overtakelsen, og gir kommunen en økonomisk utfordring tilsvarende 10 mill kroner pr år. Overtakelsen av St Olavs barnehager gir ingen netto vekst i antall barnehageplasser i kommunen, og utløser derfor ikke noen økning i de statlige skjønnsmidlene. Tilpasninger og fleksibilitet i bemanning og drift En konsekvens av full barnehagedekning i Trondheim, er at de nye barnehagene den første tiden har en overrepresentasjon av småbarn i forhold til det som vil være en framtidig normal aldersfordeling. Små barn utløser dobbelt så mye grunnbemanning som store barn. Når disse barna fyller tre år, må derfor personalsituasjonen i den enkelte enhet tilpasses reduserte budsjetter. En annen konsekvens av full barnehagedekning er at det er tilnærmet umulig å sikre at alle plasser i alle barnehager kontinuerlig er besatt. I tillegg vil vi i Trondheim en tid framover ha overkapasitet i 75

3 enkelte områder og underkapasitet i andre. Foreldre har også en forskriftsfestet rett til overflytting til den barnehage som var førsteønsket ved hovedopptaket. Hvor det til enhver tid er sporadisk ledighet vil variere fra måned til måned. Dersom eksempelvis 100 plasser i kommunale og private barnehager til enhver tid ikke er besatt, representerer dette om lag 10 mill kroner i tapte statsinntekter og foreldrebetaling. For å møte de økonomiske konsekvensene av denne situasjonen, må budsjettene og tilskuddene til de kommunale og private barnehagene i større grad justeres fortløpende i takt med det barnetallet som til enhver tid befinner seg i den enkelte barnehage. Begge ovennevnte forhold viser at full barnehagedekning gir nye utfordringer i forhold til behovet for tilpasninger i personalsituasjonen og fleksibilitet i driften av barnehagene. I utgangspunktet har større enheter lettere for å håndtere dette, mens mindre enheter kan søke samarbeid med andre barnehager. Kriteriemodell for budsjett og tilskudd til kommunale og private barnehager Trondheim kommune har siden 1. januar 2006 hatt økonomisk likeverdig behandling av kommunale og private barnehager. Rådmannen vil i løpet av 2008 igangsette en evaluering av kriteriemodellene for kommunale og private barnehager. Studentsamskipnadens barnehager (SIT) 21. juni 2007 behandlet Bystyret sak 82/07 om økonomiske tiltak vedrørende barnehagetilbud til studenter i Trondheim. På grunn av bortfall av statlige tilskudd til barnehagedrift, fikk SIT etter søknad kroner av Trondheim kommune som et engangstilskudd for 2007, ut over det ordinære kommunale tilskuddet som alle private barnehager får. Tilskuddet skal bidra til at Studentsamskipnaden i Trondheim i inneværende år har økonomiske rammer til å videreføre studentspesifikke tiltak for alle studenter med barn under skolepliktig alder. Bystyret har bedt rådmannen om å innarbeide kriterier for studentspesifikke tiltak når dagens tilskuddsmodell skal evalueres og justeres. Det er en utfordring å finne rom for dette innenfor budsjettrammen. Bemanning og økende sykefravær Gjennom en omfordeling av ressurser i 2006, la rådmannen til rette for en bemanning med minimum en fagarbeider på hver avdeling i barnehagene. Til tross for denne endringen vurderer rådmannen at det er svært lav grunnbemanning i barnehagene. Det er grunn til å anta at dette forholdet er en medvirkende årsak til økende sykefravær innenfor tjenesteområdet. Barnehagene har en økning i fraværet andre kvartal 2007 på 14 prosent sammenlignet med samme kvartal i fjor. Denne økningen er en vedvarende og bekymringsfull utvikling sett i lys av nedgang i fraværet på andre kommunale tjenesteområder. Rådmannen vil videre kartlegge årsaker og følge opp tjenesteområdet med særlige tiltak. Innenfor dagens økonomiske rammer i sektoren er det vanskelig å finne rom for økt bemanning. Sektoren har de seneste år hatt et særlig fokus på rekruttering av ansatte som gjenspeiler samfunnets mangfold. Dette gir seg utslag i flere menn i barnehagene og flere i personalet med annen etnisk bakgrunn. Kvalitetsutvikling Sak om kvalitetsprogram for barnehagene i Trondheim legges frem for Bystyret høsten Det settes av kommunale midler til arbeidet på dagens nivå, programmet omfatter alle trondheimsbarnehagene, og ressurser målrettes mot statlige og lokale politiske føringer. Tema som vil bli prioritert er: Kompetansekartlegging, vurderingsarbeid, de yngste barna, barn og rom, informasjonsteknologi, likestilling/likeverd og kulturell barnehagesekk. Tiltak som vil iverksettes er videre- og etterutdanning, faglige nettverk mellom ansatte, frikjøp av ressurspersoner og fagansvarlige i barnehagene. Kommunen samarbeider med Dronning Mauds Minne og andre høgskoler og kompetansemiljø om gjennomføringen av programmet. Lederstrukturen er evaluert, og den viser forhold som fungerer godt, men også forbedringsområder. Rådmannen vil styrke barnehagenes samlede lederkompetanse, og vil igangsette et eget kompetanseprogram for pedagogiske ledere med særlig lederansvar. 76

4 Kommunen som barnehagemyndighet Barnehageloven pålegger kommunen som barnehagemyndighet å føre tilsyn med kommunale og ikkekommunale virksomheter godkjent etter barnehageloven. Rådmannen utvikler nå et IT-basert system for gjennomføring av denne myndighetsoppgaven. Dette er en del av det såkalte Digitale Trøndelag. Minoritetspråklige barn Barnehage er fortsatt det viktigste tiltaket for å stimulere språk og inkludering i det norske samfunnet. 52 prosent av minoritetspråklige barn 0-5 år hadde barnehageplass ved utgangen av Det er først og fremst andelen småbarn som er lavere enn for den etnisk norske befolkningen. Økt barnehagedeltakelse for denne gruppen vil fortsatt ha prioritet. Trondheim deltar i utprøving av Språk 4 på helsestasjon, på morsmål. Barn med dårlig språkutvikling, som ikke går i barnehage, får tilbud å om delta i språkgruppe i ordinære barnehager. Dette reduserer behovet for egne, gratis språkstimuleringsgrupper. Trondheim deltar også i det statlige foreldreveiledningsprogrammet med opplæringstilbud til ansatte i barnehage og i barne- og familietjenesten. Programmet videreføres i 2008 med innsats mot utvalgte minoritetsspråkgrupper. Økt kunnskap om betydningen av god forberedelse til skolestart skal innhentes gjennom et treårig prosjekt som støttes økonomisk fra Kunnskapsdepartementet. I 2008 skal Trondheim delta med to skoler og tre barnehager på Saupstad. Spesialpedagogisk arbeid Også i år er det arbeidet med forbedringer i det spesialpedagogiske arbeidet mot en mer inkluderende barnehage. Det er gjennomført opplæring av ansatte, og metoder brukt i arbeidet er kartlagt og vurdert i forhold til effekt. På grunn av flere barn i barnehagene og et økende antall barn med store komplikasjoner, ble midler til spesialundervisning og støttetiltak økt fra inneværende år. Vi arbeider med en ny modell for fordeling av de spesialpedagogiske ressursene. Flertallet av barna som nå søkes inn i barnehagene er 0-2 år gamle. Dette medfører at barnehagene er sentrale i forhold til tidlig innsats. Barnehagene arbeider med å utvikle gode metoder i arbeidet, slik at nødvendige ressurser kan settes inn tidlig. Videre vil spesielt arbeid med barn av psykisk syke, rusmisbrukere og barn i fattige familier prioriteres. Det kartlegges nå hvilke barn dette gjelder og innsats skjer i samarbeid med ulike deler av hjelpeapparatet. I desember 2007 kommer rådmannen tilbake med en samlet sak til Bystyret med nærmere beskrivelser og forslag til nye tiltak som vil føre til ytterligere forbedringer innenfor arbeidsområdet. Elgeseter barnehage åpner i januar Den er samlokalisert med avlastningsbolig og vil gi et bedre tilbud til små syke barn. Miljø og livsstil Totalt 57 barnehager har nå Grønt flagg, en økning på 19 fra Det er igangsatt en rekke miljøprosjekter i barnehagene, og det er gjennom året gitt tilbud om kurs med miljøprofil for ansatte i barnehagene. Rådmannen vurderer det som et positivt engasjement i forhold til miljøarbeid. Det er likevel utfordringer i arbeidet knyttet til kompostering, store mengder restavfall, papp og papir og behandling av farlig avfall. Det bør også fokuseres på mer skånsom bruk av naturen. Arbeidet med å fremme sunn livsstil videreføres med spesielt fokus på kosthold og ernæring/matglede samt fysisk aktivitet. De statlige retningslinjer for kosthold i barnehager implementeres i 2008, og personalets kompetanse på feltet skal økes. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Den nye rammeplanen for barnehagene angir status og mulig utvikling innenfor IKT-området i årene som kommer. Særlig settes det fokus på digitale verktøy som et supplement i det pedagogiske arbeidet med barna. 77

5 Rådmannen vurderer at kommunen har store budsjettmessige utfordringer i forhold til dette arbeidet, ikke minst når det gjelder innkjøp av utstyr. Etablering av digitale verksted, der barna får muligheter til å arbeide med PC og digitale verktøy, vil kreve budsjettmessige prioriteringer. I tillegg vil det være behov for omfattende opplæringstiltak for å øke kompetansen hos barnehagens ansatte. Kompetanseutvikling på dette feltet skal prioriteres som en del av kvalitetsprogrammet for barnehager. 2.2 Mål for planperioden Full barnehagedekning Barn og foreldre møter et personale med allsidig og god kompetanse Barn og unge har et helhetlig læringsløp Barn og familier får tidlig, samordnet og riktig hjelp Barnehagen bidrar til å fremme god helse og sunn livsstil 2.3 Resultatmål og tiltak 2008 Resultatmål 2008 Tiltak 2008 Økonomiske konsekvenser Full barnehagedekning 1. Alle som søker barnehageplass innen fristen for hovedopptaket 1. mars skal få tilbud om barnehageplass innen 1. august Barn og foreldre møter et personale med allsidig og god kompetanse 2. Ansatte får tilbud om kompetanseheving 3. Barnehagen skal bidra til å styrke barns kulturelle identitet og personlige uttrykk 4. Barnehagen har godt lederskap Etablere permanente løsninger for midlertidige barnehager, rehabilitere eksisterende barnehager og øke kapasiteten noe i bydeler med lav dekningsgrad. Vurdere utnyttelse av leke- og oppholdsarealet i nye og gamle barnehager. Innfase St.Olav Hospitals barnehager i den kommunale virksomheten Gjennomføre tilsyn i utvalgte barnehager Gjennomføre kompetanseplan knyttet til innsatsområder Utarbeide og gjennomføre modell for erfaringsspredning Barnehagene får tilbud om deltakelse i den kulturelle barnehagesekken Barnehagene utnevner kulturombud Gjennomføre kompetansetiltak for pedagogiske ledere med særlige lederoppgaver Som følge av etableringen av nye, permanente barnehageplasser foreslås den kommunale egenfinansieringen økt med 31 mill kroner til dekning av økte renter og avdrag og ekstra kostnader til midlertidige barnehager Det er lagt inn 10 mill kroner i økte driftsutgifter som følge av bortfall av tilskudd fra Helseforetak Midt-Norge til St Olav Hospitals barnehager 78

6 Barn og unge har et helhetlig læringsløp 5. Barn har økt kunnskap om språk og matematikk 6. Barnehage, skole og Barne- og familietjenesten har samordnet innsats Barnehage, skole og Barne- og familietjenesten har felles opplæringstiltak i matematikk og forberedende lese- og skriveopplæring Felles kompetanseplan for oppvekst og utdanning utarbeides og gjennomføres Videreutvikle arbeidet i bydelens tverrfaglige ledernettverk Bestemme prioriteringer i samordnet innsats i forhold til gutteproblematikk Plan for overgang barnehage-skole er nedfelt i enhetenes årsplan/virksomhetsplan Barn og familier får tidlig, samordnet og riktig hjelp 7. Barnehagens pedagogiske personale har økt kompetanse knyttet til særlige risikogrupper 8. Barnehagene benytter effektevaluerte metoder 9. Utvalgte barnehager har spisskompetanse om særlige diagnoser 10. Barnehager kan tilby foreldreveiledning Kompetansehevingsprogram i forhold til barn med tilknytningsvansker utarbeides og gjennomføres Gjennomføre opplæring knyttet til tidlig intervensjon og Weteranklubb i pilotbarnehager Etablere knutepunktbarnehager Det statlige foreldreveiledningsprogrammet videreføres til flere barnehager Barnehagen bidrar til å fremme god helse og sunn livsstil 11. Personal og foreldre har økte kunnskaper om helse og livsstil Barnehagene følger nasjonale retningslinjer for kosthold Barnehagene fokuserer på voksnes glede, holdninger og handlinger i arbeidet med kosthold og fysisk aktivitet Felles kurs- og opplæringstiltak i barnehage, skole og barne- og familietjeneste knyttet til psykisk helse 79

7 2.4 Økonomi Regjeringens forslag til statsbudsjett I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2008 opprettholdes maksimalprisen for foreldrebetaling på samme nivå som i 2007, dvs kroner for et ordinært heltids barnehagetilbud pr måned eller kroner pr år. Satsene for statlig driftstilskudd justeres for lønns- og prisvekst og kompenserer også for manglende lønns- og prisjustering av maksimalprisen. Statlig skjønnstilskudd videreføres, men satsene for skjønnstilskudd til nye barnehageplasser for 2008 offentliggjøres først gjennom eget rundskriv i Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne og tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn, foreslås opprettholdt på samme nivå som i Investeringstilskuddet til nye barnehageplasser og tilskudd til etablering av permanente barnehageplasser i midlertidige lokaler, foreslås opprettholdt på samme nominelle nivå som i Investeringstilskuddet avkortes tilsvarende kompensasjonen for betalt merverdiavgift på investeringer. I de fleste barnehageprosjekter er momskompensasjonen høyere enn investeringstilskuddet, og investeringstilskuddet blir dermed lik null. Kommunal plikt til økonomisk likeverdig behandling av private barnehager Trondheim kommunes tilskuddsmodell til private barnehager gir en utbetaling på om lag 94 mill kroner til ordinære private barnehager og private familiebarnehager i 2007, med en helårsvirkning på omlag 100 mill kroner i Statlig skjønnstilskudd til nye barnehageplasser har siden høsten 2005 forutsatt samme kostnadsnivå i private som i kommunale barnehager. Kommunal egenfinansiering av barnehagereformen Stortingets barnehageavtale forutsetter at staten fullfinansierer behovet for offentlig finansiering som følge av barnehagereformen. Dette innebærer at kommunene minst må opprettholde sin egen finansiering av barnehagesektoren på samme nivå som i Trondheim kommunes totale kostnader knyttet til barnehagereformen var til og med 2005 fullfinansiert av staten. I 2006 brukte Trondheim kommune om lag 18 mill kroner mer på barnehagesektoren enn i Prognosen for 2007 gir et anslag på om lag 185 mill i statlige skjønnsmidler, 3 mill kroner lavere enn budsjettert. Årsvirkningen i 2008 av mottatte og anslåtte skjønnsmidler i 2007, om lag 200 mill kroner, er innarbeidet i budsjettforslaget. Den kommunale egenfinansieringen i 2007 anslås å bli omlag 30 mill høyere enn budsjettert. Dette skyldes hovedsakelig at statens finansiering av driftskostnader knyttet til nye barnehageplasser, ikke er tilstrekkelig. Med driftskostnader menes lønn og ordinær drift av barnehagene, forvaltning, drift og vedlikehold av barnehagebygg, renter og avdrag, samt kostnader knyttet til midlertidige barnehager. Dette regnskapsføres ikke bare på tjenesteområdet barnehage, men også hos Trondheim eiendom og bykassens rentekapittel. Rådmannen har i økonomiplanperioden tatt høyde for en økning i den kommunale finansieringen av barnehagesektoren, i forhold til budsjett 2007, på 31 mill kroner i 2008, økende til 51 mill kroner i Det må understrekes at dette er usikre tall, som påvirkes både av utviklingen i den statlige finansieringen av barnehagereformen, kostnader knyttet til tomte- og reguleringsmessige forhold, kostnadsutviklingen i byggemarkedet og framtidig rentenivå. 80

8 Rammetabell budsjett 2008 og økonomiplan Barnehage Netto driftsramme Opprinnelig budsjett ,7 25,7 25,7 25,7 Pris- og lønnskompensasjon* 0,0 0,0 0,0 0,0 Rammeendring 5,0 5,0 5,0 5,0 Ramme 30,7 30,7 30,7 30,7 Disponering/Tilpasning Vedtatte tiltak: a Kommunal overtakelse av barnehagene ved St Olavs hospital 10,0 10,0 10,0 10,0 b Nye retningslinjer for moderasjon studenter 1,0 1,0 1,0 1,0 Innsparinger: c Redusert budsjett i kommunale og private barnehager -6,0-6,0-6,0-6,0 Sum disponering/tilpasning: (= rammeendring) 5,0 5,0 5,0 5,0 Endring av kapitalutgifter som følge av investeringer ** 21,3 39,8 46,6 Rammeendring, inkl konsekvenser av investeringer 5,0 26,3 44,8 51,6 * Pris- og lønnskompensasjon skal finansieres av statlige overføringer ** Kapitalutgifter budsjetteres som renter og avdrag på lån. Tilpasninger av aktivitet innenfor tildelt ramme a. Kommunal overtakelse av barnehagene ved St Olavs Hospital Det er lagt inn 10 mill kroner i økte driftsutgifter som følge av kommunal overtakelse av barnehagene ved St Olavs Hospital fra 1. januar Beløpet skal dekke bortfall av den årlige finansieringen fra Helseforetak Midt-Norge til drift av sykehusbarnehagene. b. Nye retningslinjer for beregning av moderasjon på økonomisk grunnlag for studenter Det er lagt inn 1 mill kroner årlig til finansiering av merutgifter knyttet til bystyrets vedtak i sak 82/07 om endring av dagens retningslinjer for moderasjon på økonomisk grunnlag, som innebærer at studielån ikke lenger betraktes som inntekt ved beregning av foreldrebetaling i barnehage og skolefritidsordning. c. Budsjettreduksjon i kommunale og private barnehager Som et ledd i salderingen av budsjettet, innarbeides det en reduksjon i budsjettet på 6 mill kroner i hele barnehagesektoren. I henhold til prinsippet om likeverdig behandling, blir tilskuddet til de private barnehager redusert på samme nivå som budsjettene til de kommunale barnehagene. Reduksjonen skal så langt som mulig gjennomføres med minst mulig konsekvenser for grunnbemanningen i barnehagene. Sammen med reduserte budsjetter ved ledige plasser, gjør dette at de økonomiske rammene for den enkelte enhet vil være stramme. Behov det ikke er rom for innenfor budsjettrammen Videre utvikling av full barnehagedekning Et investeringsbudsjett som skulle ha gitt grunnlag for utvikling av tids- og stedsgarantier i opptaket, ville ha krevd om lag 200 mill kroner mer i økonomiplanperioden , eventuelt at rehabiliteringsprosjekter for et tilsvarende beløp utsettes til etter denne perioden. Strukturendringer utløser ikke nye barnehageplasser, og dermed ingen økning i de statlige tilskuddene. De årlige driftskonsekvensene for Trondheim kommune av investeringer på 200 mill kroner, ville i så fall ha vært i størrelsesorden 20 mill kroner, fortrinnsvis knyttet til renter og avdrag, samt forvaltning, drift og vedlikehold av bygg. 81

9 Økning i grunnbemanning Kostratall viser at de kommunale barnehagene i Trondheim har lav basisbemanning sammenlignet med både landsgjennomsnittet og storbyene for øvrig. Rådmannen vurderer det slik at det er behov for en viss økning i grunnbemanningen i de kommunale barnehagene. Videre er det ønskelig å få til en opptrapping av andelen fagarbeidere i barnehagene til erstatning for ufaglærte. Dette er imidlertid ikke realistisk å få til i denne økonomiplanperioden. Videre må en merke seg at økte kostnader i de kommunale barnehagene slår direkte ut i høyere tilskudd også til de private barnehagene. Dagens budsjettfordelingsmodell gir rom for 2,82 årsverk i grunnbemanning pr 9 barn under 3 år, eller 18 barn over 3 år, alle på heltid. En økning av grunnbemanningen til 3 årsverk ville gitt økte årlige kostnader for kommunale og private barnehager på omlag 40 mill kroner. Dersom grunnbemanningen framover skulle bestå av kun fagarbeidere til erstatning for ufaglærte, ville dette hatt en årlig kostnad på omlag 12 mill kroner for kommunale og private barnehager. Studentspesifikke tiltak Nye beregninger viser at den økonomiske situasjonen for Trondheim kommune som følge av barnehageutbyggingen, er langt vanskeligere enn tidligere forutsatt. Rådmannen ser derfor ingen mulighet til å finne rom for å videreføre ekstra tilskudd til Studentsamskipnadens barnehager, gjennom å innarbeide kriterier for studentspesifikke tiltak i denne økonomiplanen, slik bystyret har bedt om i sitt vedtak i sak 82/07, pkt 2. Engangstilskuddet i 2007 til dette formålet er kroner. 2.5 Investeringer barnehage Investeringsoversikt Trondheim kommune er inne i en periode med omfattende utbygging av barnehager. Gjennom en rekordstor utbygging med 30 nye barnehager i 2006 ble målet om full barnehagedekning nådd. Investeringer i barnehagesektoren i planperioden. Mill kroner År Vedtatt økonomiplan Vedtatt økonomiplan Vedtatt økonomiplan , ,0 66, ,0 64,0 170,0 Vedtatt økonomiplan Forslag økonomiplan ,0 27,0 171,0 226, ,0 103,0 197,0 228, ,0 92,0 203, ,0 82, ,0 Sum periode 172,0 180,0 499,0 567,0 560,0 Forutsetninger for perioden Også i kommende år vil det være behov for høy aktivitet. Investeringsrammen for neste periode er imidlertid i stor grad preget av konsolidering, og fordelt ut fra følgende prioritering og forutsetninger: I områder med underdekning forutsettes en økt utnytting av leke- og oppholdsarealet tilsvarende ca 100 plasser, fordelt på de nye kommunale barnehagene som er etablert i

10 Tilsvarende vil det i områder som etter hvert har fått overkapasitet, bli vurdert reduksjon av antall plasser i barnehager. Tilretteleggingen for private prosjekter videreføres, og vil i perioden utgjøre om lag halvparten av nettoveksten. Etablering av permanente løsninger for midlertidige godkjente barnehager gjennomføres. Dette utgjør omtrent halvparten av investeringsrammen for perioden. For noen av de barnehagene som opprinnelig var godkjent som midlertidige, skal det vurderes om driften kan forlenges eller gjøres permanent. Dette vil gi en bedre utnyttelse av de midlene som er lagt ned i disse prosjektene. Det viktigste tiltaket er kjøp av leide paviljonger som er satt opp på regulerte barnehagetomter. Rehabiliteringsprosjekter som er varslet i tidligere økonomiplaner gjennomføres. Disse har blitt utsatt i de foregående årene med omfattende nybygging. Videre utsettelse vil føre til for stort etterslep i forhold til et relativt stort rehabiliteringsbehov blant barnehagene. Ny kapasitetsøkning for å forbedre barnehagestrukturen begrenses, og forutsettes dermed å skje over lengre tid enn denne investeringsperioden. Konsekvenser av investeringsprogrammet Omfanget av barnehageplasser totalt sett i kommunen gjør at det fortsatt er grunnlag for å videreføre dagens målsetting om full barnehagedekning, ved at de som søker knyttet til hovedopptaket skal få tilbud om plass. Ved å gjennomføre forutsetningen om å erstatte midlertidige barnehager, samt å ta et tak i det store rehabiliteringsbehovet i eldre barnehager, vil imidlertid kapasitetsveksten på nye plasser bli begrenset. Dette gjør at det i denne perioden ikke vil være rom for å øke ambisjonsnivået når det gjelder det løpende opptaket. Dette ville ha krevd en større bufferkapasitet og dermed et visst omfang av ledige plasser i deler av året. Den begrensede kapasitetsøkningen vil medføre at det i enkelte opptaksområder fortsatt vil være for få plasser i forhold til det lokale behovet. Det siste vil særlig gjelde i de sørlige delene av Byåsen, og i områdene Kolstad/Flatåsen/Kattem og Ranheim/Brundalen. Dersom investeringsbudsjettet skal tas ned fra det foreslåtte nivået, så vil fjerning av erstatningsprosjekter for midlertidige barnehager medføre omfattende dispensasjoner i forhold til planog bygningslov. Dermed gjenstår muligheten til å redusere omfanget av rehabiliteringen, noe som medfører dårligere arbeids- og lekemiljø i enkelte barnehager. Nye kommunale barnehager og rehabilitering i 2008 Under følger en oversikt over nye barnehager som kommunen skal bygge selv og åpne i 2008, ut fra de prioriteringer som er beskrevet over. I tillegg skal Trondheim kommune ta over St. Olavs barnehager fra januar Elgeseter (Ferdigstilling av ny barnehage (4 avd), som også har tilbud til barn med behov for medisinsk bistand, sammen med ny avlastningsbolig). - Nypvang/Leinstrand (Ferdigstilling av ny 4-avd barnehage på regulert tomt i tidligere Nypan Leir, som skal erstatte og utvide eksisterende barnehage i skolen). - Utleir Øst (Ny 4-5 avd barnehage i nytt boligområde som skal erstatte midlertidige Utleir barnehage.) - Nardo skole bhg (Vedtatt etablering av ny skole med utvidet barnehage. Midlertidige drift av barnehagen foregår i dag på Moholt. Vil også delvis erstatte midlertidig barnehage i Smidalen.) - Persaunet (Ombygging av eksisterende barnehage til økt småbarnsdrift etter omfattende vannskade.) - Skjermvegen (Rehabilitering av eksisterende barnehage gjennom riving og bygging av ny 4-avd barnehage på samme tomt). - Kystadåsen (Rehabilitering og utvidelse av eksisterende barnehage gjennom riving og bygging av ny barnehage med 3 avdelinger på samme tomt). - Videre foreslås det for 2008 en viss kapasitetsøkning på Flatåsen/Kattem. 83

11 Etter 2008 De prosjektene som foreslås i programmet etter 2008 er enten knyttet til etablering av permanente løsninger for midlertidige barnehager, eller rehabilitering av eksisterende barnehager. De aller fleste rehabiliteringsprosjektene er så omfattende at driften må flyttes ut i byggeperioden. Dette forutsetter midlertidige lokaler, fortrinnsvis gjennom leie av paviljonger. Følgende prosjekter foreslås: - Rosenborg Park (Ny barnehage i første etasje i ny boligblokk ved ungdomsskolen. Skal erstatte midlertidige Festningen barnehage). - Ladesletta (Regulering og prosjekt for utvikling av Lade allè 80 med sykehjem/boliger, og hvor ny barnehage skal inngå. Skal erstatte midlertidige barnehage i paviljong). - Leistad (Regulering av barnehagetomt i samarbeid med sykehjem-/boligprosjekt er startet. Ny barnehage skal erstatte midlertidig barnehage i paviljong). - Ranheim Nedre (Forutsetter regulering av ny barnehagetomt. Flytting og bruk av lokaler fra Festningen barnehage skal erstatte den midlertidige Ranheimssletta barnehage.) - Granåsen/Flatåsen (Etablering av nye lokaler for Granåsen bhg i påvente av utviklingsplan og regulering i Granåsen. De nye lokalene skal i ettertid benyttes til kapasitetsøkning for Flatåsen.) - Haukvatnet (Bygging av nye lokaler i privat regi, midler satt av til prosjekteringsarbeid, inventar m.m.) - Risvollan (Rehabilitering av 5-avd barnehage. Driften flyttes ut til midlertidige lokaler høsten Eksisterende barnehage foreslås revet, og ny barnehage med helsestasjon er under prosjektering.) - Valset (Rehabilitering og ombygging av eksisterende 4-avd barnehage, forutsetter utflytting av driften.) - Sverresli/Cecilienborg (Rehabilitering av to eksisterende barnehager, som forutsettes å bli samlet i en ny barnehage. Forutsetter utflytting av driften i byggeperioden. - Tonstad (Rehabilitering og ombygging av eksisterende 4-avd barnehage, forutsetter sannsynligvis utflytting av driften i byggeperioden.) Nye private barnehager I løpet av 2007 vil det bli åpnet 3 nye private barnehager. Kommunen har bistått med reguleringsarbeid og erverv av tomt for alle disse prosjektene. For kommende periode er det så langt planlagt følgende private prosjekter: - Horneberg, 4-5 avdelinger, regulert tomt, planlagt åpning i Vil delvis erstatte kapasiteten i Smidalen barnehage. - Bromstadbua på Leangen, nye og større lokaler for eksisterende barnehage, regulert tomt, påstartet prosjektering og planlagt åpning i Ringvollskogen, nye lokaler for eksisterende barnehage, regulert tomt, planlagt åpning i Myra, 4 avdelinger, regulert tomt, planlagt åpning av barnehage i Weidemannsveien, nye og større lokaler for eksisterende barnehage, regulert tomt, planlagt åpning i Grilstad, 4 avdelinger, tomt under regulering, planlagt åpning i Brannhaugen på Stavset, regulert i 2004 og opprinnelig planlagt åpning i Kommunen har varslet ekspropriasjon av tomt på grunn av manglende framdrift i prosjektet, med tanke på kommunal utbygging av barnehage. Investeringer Tabellen under viser rammene for nye barnehager og rehabiliteringsprosjekter, samt til tomtekjøp. Rammen er videreført ut fra den omfattende satsningen som ble vedtatt gjennom forrige økonomiplan. Enhetskostnader for tomt og bygninger er basert på erfaringer fra prosjekter i 2006/07. Det må påpekes fortsatt høyt press i byggemarkedet, samt usikkerhet rundt kostnadene knyttet til tomte- og reguleringsmessige forhold. Ellers er det lagt inn en ramme til oppdatering av IKT-utstyr i eldre barnehager. 84

12 Investeringer Mill kroner Investering/prosjekt Kostnadsoverslag Tidligere bevilget Rest til bevilgn. Investeringer Sum Rye, Porsmyra, Ferista Svartlamon, Sverresborg, Sjetne Okstadveien, Lohove, Kyvatnet Kulsås, Brøset, Romulslia, Hårstad, Furutoppen Elgeseter, Utleir Øst, Nardo skoles bhg, Rosenborg Park Granåsen/Flatåsen, Ladesletta, Leistad, Ranheim Nedre Nypvang/Leinstrand, Nordre Flatåsen, Kattem, St Olav Persaunet, Skjermvegen, Kystadåsen Risvollan, Haukvatnet, Valset Sverresli/Cecilienborg, Tonstad Omlegging småbarnsplasser Tomtekjøp IKT barnehager Sum investeringer Forventet utbygging av barnehageplasser Tabellen under viser at investeringsprogrammet tilsvarer bygging av barnehageplasser, hvorav 1166 plasser i kommunal regi. Av den kommunale utbyggingen vil 922 plasser gå til erstatning av midlertidige plasser og rehabilitering, slik at tilveksten bare er på 244 plasser. I privat regi er det meste av utbyggingen forutsatt å gi netto tilvekst i plasser. Til fradrag av veksttallene under kommer eventuell nedleggelse og omlegging av eksisterende barnehager. For den kommunale sektoren kan dette pr dato anslås til 150 plasser, noe som vil redusere den netto tilveksten til ca 375 plasser i perioden. År Kommunale plasser totalt Herav kommunal tilvekst Private plasser totalt Herav privat tilvekst Totalt antall plasser Herav tilvekst