MØTEINNKALLING. TilleggSAKSLISTE

Transkript

1 Skånland kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunehuset Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING TilleggSAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 60/13 08/953 SAMISKE STEDSNAVN I SKÅNLAND KOMMUNE 61/13 11/783 LEDSAGERAVTALE MELLOM KOMMUNENE OG UNN HF AVTALE OM BRUK AV LEDSAGER VED REISE TIL OG FRA SPESIALISTHELSETJENESTEN OG VED OPPHOLD I SYKEHUS 62/13 12/712 SØKNAD FRA KUNSTFORENINGA I ETS OM ENDRING AV LOKALE FOR LEIEAVTALEN M/ KOMMUNEN FRA BREISTRAND SKOLE TIL DAHLEGÅRDEN 63/13 13/379 SAMARBEID MELLOM SKÅNLAND OIF OG SKÅNLAND KOMMUNE OM FREMFØRING AV VANN OG AVLØP TIL SANITÆRANLEGG FOR ALLMENN LOVLIG BRUK AV KUNSTGRESSET VED SKÅNLAND IDRETTSPARK FOR KLUBBEN, SKOLEELEVENE, BARNEHAGEBARNA OG ANDRE 64/13 13/551 SØKNAD OM STØTTE TIL ARRANGEMENT PÅ 17. MAI /13 13/561 ADMINISTRATIV ORGANISERING - KOMMUNALSJEF - SKOLEFAGLIG KOMPETANSE I ORGANISASJONEN Evenskjer, Einar Aune ordfører

2 Sak 60/13 SAMISKE STEDSNAVN I SKÅNLAND KOMMUNE Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 003 Arkivsaksnr.: 08/953 Saksnr.: Utvalg Møtedato 60/13 FORMANNSKAPET / KOMMUNESTYRET Innstilling: 1. Skånland kommune vedtar samisk skrivemåte for følgende stedsnavn og navn på skoler: Boltås Vatnjavárri Boltås (knyttet til annet objekt) Vatnjavári Sandstrand Sáhtik Sandstrand skole Sáhtiid skovlá Kjønna Vuopmi Planterhaugen Lánttedievvá Blåfjell/Kvitfjell Vilgesvárri 2. Skånland kommune søker ekstern finansiering for å få kjøpt inn og satt opp veiskilt med de samiske stedsnavn med vedtatt skrivemåte. 3. Dersom kommunen ikke får ekstern finansiering iht vedtakets punkt 2 vil kommunen ved de kommende budsjettreguleringer/-behandlinger vurdere muligheten for å avsette midler til dette.. Vedlegg: 1) Høringsbrev til samiske organisasjoner ) Brev fra Skånland kommune til Sametinget med høringsuttalelser ) Tilråding av samiske stedsnavn i Skånland kommune, fra Sametinget Bakgrunn: Lov om stadnamn av 18. mai 1990 med forskrift gir regler om bruk av stedsnavn i flerspråklige områder og for fastsetting av skrivemåten for stedsnavn, norske, samiske og finske. Arbeidet med innsamling, dokumentasjon og formidling av samiske stedsnavn er en prossess som har pågått i mange år både i Skånland og de omliggende kommuner, og pågår fortsatt. Dette arbeidet er viktig i forhold til revitalisering, ivaretaking og ikke minst synliggjøring av samisk språk og kultur i regionen. Det er dette formålet med å iverksette loven som er viktigst, og loven pålegger kommunene i klartekst å ta de samiske navnene i bruk: I 9 andre ledd fremgår det at Samiske og kvenske stadnamn som blir nytta blant folk som bur fast på eller har næringsmessig tilknytning til staden, skal til vanleg brukast av det offentlege, t.d. på kart, skilt, i register saman med eventuelt norsk namn. Normering/fastsetting av skrivemåte for de samiske stedsnavnene er nødvendig for at disse skal kunne benyttes skriftlig i det offentlige rom, både på vegskilt og i andre sammenhenger. Side 2 av 37

3 Sak 60/13 Når det gjelder fastsetting av skrivemåte for stedsnavn er det en omfattende saksbehandlingsprossess. Det fører ofte til at det tar svært lang tid fra skrivemåten for et navn blir foreslått til det foreligger vedtak i navnesaken og skilting på samisk kan foretas. Kommunens rolle i denne sammenheng er altså å fastsette skrivemåten: I 5 fremgår det at: Kommunen gjer vedtak om skrivemåten av offisiell adresse og av namn på tettstader, grender, kommunale gater, vegar, torg, bydelar, bustadfelt, anlegg o.l. Fylkeskommunen gjer vedtak om skrivemåten av namn på fylkeskommunale anlegg o.l Statens kartverk gjer vedtak om skrivemåten av andre stadnamn dersom ikkje anna er fastsett i lov eller forskrift. (Loven med forskrifter kan leses på Saksutredning: Et kort tilbakeblikk over prosessen og viktige samarbeidsparter: I de senere år har det skjedd en positiv utvikling ved at Statens vegvesen har startet arbeidet med å sette opp samiske vegskilt i området. Samiske stedsnavn er blitt mer tilgjengelige for allmennheten ved formidling blant annet på kart, og ved at navnene i større grad benyttes i media. Her skal også nevnes utredningen som ble utarbeidet av Samisk Stedsnavnutvalg, ledet av Asbjørg Skåden, og det viktige arbeidet som lokale samiske foreninger og enkeltpersoner, deriblant flere ledre samer, som i flere år på idealistisk basis har bidratt med sine kunnskaper for å finne frem til de samiske stedsnavnene og deres erfaring med rett skrivemåte i henhold til vår lokale dialekt. Det lokale forlaget Skániid girjie ga i 2010 ut boka Samiske stedsnavn i Evenes Evenáši sámi báikienamak. Skániid girjie i samarbeid med Várdobáiki samisk senter gir i vår ut bok om samiske stedsnavn i Skånland. Várdobáiki samisk senter har et eget stedsnavnutvalg. Utvalgets mandat er å være Várdobáikis organ i arbeid med samiske stedsnavn, fungere som høringsinstans og ta initiativ i forhold til stedsnavnsaker overfor kommuner og andre. Utvalget består av fagpersoner som innhar tung kompetanse innen samisk språk og stedsnavnarbeid. Medlemmene er oppnevnt med bakgrunn i forslag fra samiske foreninger i området, Lavangseide og Omegn Sameforening Idar Reinås, Iina Ja Biras Samiid Searvi Magne Einejord. Forlaget Skániid Girjie har foreslått Ardis Ronte Eriksen. I tillegg har Várdobáiki oppnevnt Gudmund Johnsen og Einar Nylund (Bjerkvik). Hovedregelen for stedsnavnnormering/fastsetting av skrivemåte er å ta utgangspunkt i den nedarvede lokale uttalen, og følge gjeldende rettskrivningsprinsipper. For at skilting på samisk skal oppfylle en av sine viktigste intensjoner, nemlig å synliggjøre det samiske i området, er det svært viktig å legge vekt på at skrivemåten tilpasses den lokale dialekten så langt som mulig. Dette vil også bidra til å ivareta denne dialekten. Skrivemåten må likevel ikke stride mot skriftnormen i nordsamisk. Tidligere vedtak fattet i Skånland: Formannskapet og kommunestyret i Skånland har i flere forskjellige vedtak behandlet samisk skrivemåte på flere stedsnavn, og har også vedtatt at grunnskolene skulle skiltes med parallelle navn norsk og samisk. Side 3 av 37

4 Sak 60/13 Med i saken følger noen navn som fra tidligere har en vedtatt skrivemåte, som det ikke foreslås endringer på, og som derved ikke trenger å behandles i denne saken. Dette gjelder: Sandemark Sáttiidvuopmi, Grov Roahpa, Grov skole Roaba skovlá og Skånland skole Skániid skovlá, samt Skånland Skánik, Lilleskånland Uhca Skánik og Store Skånland Stuora Skánik eller Stuor-Skanik, som ble vedtatt i fsk-sak 27/07. Når det gjelder Sandemark Sáttiidvuopmi, som ble vedtatt i fsk-sak 02/97, ville det være naturlig å benytte samme skrivemåte i førsteleddet som for Sandstrand Sáhtik, altså Sáhttiidvuopmi. Sametinget bemerker nå at om kommunen ønsker å endre skrivemåten av dette navnet så må det en klagesak til i følge lov om stadnamn. Det betyr at en eventuell endring ikke kan gjøres nå, men må komme som egen sak. Derfor behandles dette navnets skrivemåte ikke nå, men vil bli tatt opp som egen sak senere. I den endelige tilrådningen fra Sametinget er det, som følge av lokale innspill i den aktuelleprosessen, forslag til endring for to av skolenavnene som tidligere er vedtatt.. Dette gjelder: Boltås skole Vákŋavári skovlá, endres til Vátnjavári skovlá. Sandstrand skole - Sáttiid skovlá, endres til Sáhtiid skovlá Disse endringene kommer som en naturlig følge av forslagene om skrivemåte for Boltås Vatnjavárri og Sandstrand Sáhtik. Ettersom Boltås skole er nedlagt, foreslår rådmannen at skrivemåten for navnet Boltås i tilknytning til et objekt (et grendehus el.l.) tas med her. Prossessen for de aktuelle stedsnavnene: Várdobáiki samisk stedsnavnutvalg behandlet tidlig i prossessen skrivemåten for navnene, og ga sin tilrådning. Nordsamisk navnekonsulent i Sametinget ga en foreløpig tilrådning. Saken har så vært sendt ut på høring, her vedlegges høringsbrev fra Skånland kommune, datert , vedl. 1. I løpet av høringsrunden kom det inn to uttalelser fra samiske organisasjoner, og en fra en samisklærer ved daværende Skånland videregående skole. Etter dette, sendte Skånland kommune navnesaken med høringsuttalelsene til Nordsamisk navnekonsulenten for endelig vedtak, datert Vedl 2. Navnekonsulenten i Sametinget kom i april 2012 med sin endelige tilrådning, datert , vedl. 3. Her ble innspill fra høringsrunden tatt til følge, slik at skrivemåten for noen av navnene har fått en mer lokal tilnærming i forhold til normert nordsamisk enn det som var foreslått i foreløpig tilrådning. Skrivemåten som her foreslås for navnene, følger den endelige tilrådningen. Det er meget gledelig at språkkonsulenten har endret skrivemåten i flere av stedsnavnene i sin foreløpige tilråding, og tatt hensyn til den lokale dialektens skrivemåte i sin endelige tilråding. Rådmannen vil legge denne skrivemåten til grunn i sin innstilling. Samisk navn på Skånland kommune: Skånland kommune har en stor samisk befolkning og er på flere områder en foregangskommune for det samiske samfunnet i regionen Sør-Troms og Nordre Nordland. Side 4 av 37

5 Sak 60/13 Kommunen tilbød samiskundervisning allerede i 1987, som den første i hele regionen. Den kontinuerlige samiske språkopplæringa av barn og unge i 26 år har kanskje vært det viktigste tiltaket til fremme av revitaliseringen av samisk språk og kultur. Kommunen har fostret flere dyktige kulturpersonligheter, kunstnere, sløydere og samepolitikere og har dermed vært med på utvikle det samiske samfunnet både på lokalt og nasjonalt nivå. Her er også etablert flere private og halvoffentlige virksomheter. Det samiske navnet Skániid suohkan er et innarbeidet og kjent begrep i hele den samiske verden. I andre samiske områder blir ofte hele regionen beskrevet som Skánik. Det tas som en selvfølge at kommunens samiske navn har offisiell status. Også blant kommunens egne innbyggere er det mange som tar det for gitt at det samiske navnet er offisielt. Etter rådmannens oppfatning, vil det være naturlig å behandle denne saken som egen sak. Derfor tas samisk navn på Skånland kommunen ikke med nå. Uttale på samisk: Det samiske alfabetet har noen bokstaver og en del uttale av lyder som er forskjellig fra norsk og kan virke fremmed for norsktalende. Her er en liten oversikt: á = lang a, č = tsj, đ = th, ŋ = nj, o = uttales som norsk å, u = uttales som norsk o, š = sj, ž = edj Betydning av samiske stedsnavn: Et hovedtrekk når det gjelder betydningen av samiske stedsnavn er at de i de fleste tilfeller beskriver natur og landskapsfenomener. Når det gjelder de samiske stedsnavnene som er i bruk i Skånland og ellers i regionen kan noen enkelt forklares utfra naturbegreper. For en del navn er det likevel svært vanskelig å være sikker på betydningen, det gjelder også for noen av de navnene som det behandles skrivemåte for her. Dette har sin bakgrunn i at flere av de samiske navnene i området er så gamle at mange stammer fra gammel sjøsamisk dialekt. På grunn av tidligere tiders fornorskningspolitikk er den gamle sjøsamiske dialekten forsvunnet. Likevel er mange sjøsamiske stedsnavn overført fra tidligere generasjoner gjennom kontinuerlig bruk, men den opprinnelige betyningen av navnene kan være usikker. Det er også tegn som tyder på at mange norske stedsnavn i dag kan stamme fra den gamle sjøsamiske dialekten, noe som kan forklare hvorfor det også er vanskelig å finne disse navnenes opprinnelige betydning. Spørsmål om betydingen av de stedsnavnene som behandles her er lagt fram for Várdobáikis stedsnavnutvalg. Utvalget har gitt følgende forklaringer: Sandemark - Sáttidvuopmi: Førsteleddet Sáttid har samme grunnstamme som Sáhtik Sandstrand. Endeleddet vuopmi betyr en brei skogsdal. Boltås Vatnjavárri: Eldre samisktalende har forklart at navnet betyr et skrånende terreng. Førsteleddet, Vatnja kan komme fra ordet vidnjot, som betyr skrånende. Endeleddet, várri betyr fjell. Altså et skrånende fjell. Side 5 av 37

6 Sak 60/13 Grov Roahpa: Opprinnelsen er usikker, men i den lulesamiske ordboken Vad betyder namnen? Av Hans Anderson & professor Olavi Korhonen, s. 22 finner vi ordet Ruopto som sannsynligvis er samme ordstammen som i Roahpa. Her forklares navnet å bety `återvänds-, åter(färds), baklänges, omvänd` ock kan t ex med efterleden luokta `vik`, dvs Ruoptoluokta översättas stället där vattnet går tilbaka in i viken från strömmen Utan efterled er Ruopto ett exempel på ett namn som med stor sannolikhet förlorad en efterled. Denne beskrivelsen passer godt for Straumen i Grovfjord, det er derfor sannsynlig at dette er forklaringen på det samiske navnet Roahpa for Grov. Det er også mulig at navnet tidligere har hatt et endeledd. Sandstrand Sáhtik: Opprinnelsen for det samiske navnet er usikker. Med utgangspunkt i samisk språk er det nærliggende å tro at navnet henviser til en utskipningsplass, en plass hvor man kan få båtskyss (sáhttu). Kjønna Vuopmi: Navnet Vuopmi betyr en brei skogdal. Dette passer også med terrenget. Planterhaugen Lánttedievvá: Forleddet er sannsynligvis et låneord fra norsk: Plante. Endeleddet dievvá betyr haug. Kostnader: Iflg. Kurt Magne Stormo i Statens vegvesen praktiseres det slik at når det gjelder skilting langs riksvei og fylkesvei er det Statens vegvesen som tar alle kostnader for stedsnavnskilt. Der tilvisningsskilt til stedsnavnene står på RV eller FV, er det også Statens vegvesen som tar kostnadene. Det gjelder også for gate- adressenavn langs fylkesvei. Vegvesenet tar også utgiftene til offentlige institusjoener som for eksempel Avinor og Posten. Begrunnelsen for dette er at det er skilt som angår offentligheten, dermed tas utgiftene fra Vegvesenets generelle vedlikeholdsbudsjett. Private får normalt ikke sette opp skilt langs riks- og fylkesvei. Når det gjelder visningsskilt til for eksempel campingplasser og Museum praktiseres det slik at institusjonen betaler en egenandel hvis de ønsker skilting. Det er en forutsetning for skilting at navnene har en lokal forankring ved at skrivemåten for stedsnavn er vedtatt og registrert i Sentralt stedsnavregister (SSR). Jeg har hatt kontakt med skiltprodusenten som Statens Vegvesen benytter, EuroskiltAS i Vingrom, samt en spesialist på Veikontoret i Bodø. Her har jeg fått opplysninger om at skiltene inkludert stolpe og fundament med egen montering, i gjennomsnitt vil koste ca kr 4.000,- pr stk. Inkludert moms og frakt, vil kostnadene for de 5 skiltene kommunen må bekoste, beløpe seg til ca. kr ,-. En vil en søke innhente en ennå mer presis pris til møtet. Kultursjefen er gjort kjent med at det er mulig å søke eksterne instanser om bistand til oppsetting av skilt med tospråklig skilting. Dette vil vi også søke å legge frem i møtet. Rådmannens vurdering: Det har vært en tidkrevende prosess å få klargjort de navneforslagene som nå legges frem for kommunestyret. Rådmannen er fornøyd med at det forslaget som nå kan legges frem for Side 6 av 37

7 Sak 60/13 kommunestyret har tatt hensyn til de lokale høringsinnspill slik at den lokale dialekts skrivemåte er tatt hensyn til. Kommunen bør søke eventuelle muligheter får ekstern finansiering for innkjøp av og oppsetting av de skilt som kommunen selv i utgangspunktet må bekoste. Dersom det ikke lykkes å få ekstern finansiering må kommunen ved budsjettreguleringen vurdere mulighet for å finansiere dette selv. Rådmannen fremmer følgende innstilling: 1. Skånland kommune vedtar samisk skrivemåte for følgende stedsnavn og navn på skoler: Boltås Vatnjavárri Boltås (knyttet til annet objekt) Vatnjavári gilihuonas Sandstrand Sáhtik Sandstrand skole Sáhtiid skovlá Kjønna Vuopmi Planterhaugen Lánttedievvá Blåfjell/Kvitfjell Vilgesvárri 2. Skånland kommune søker ekstern finansiering for å få kjøpt inn og satt opp veiskilt med de samiske stedsnavn med vedtatt skrivemåte. 3. Dersom kommunen ikke får ekstern finansiering iht vedtakets punkt 2 vil kommunen ved de kommende budsjettreguleringer/-behandlinger vurdere muligheten for å avsette midler til dette. Side 7 av 37

8 Sak 61/13 LEDSAGERAVTALE MELLOM KOMMUNENE OG UNN HF AVTALE OM BRUK AV LEDSAGER VED REISE TIL OG FRA SPESIALISTHELSETJENESTEN OG VED OPPHOLD I SYKEHUS Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 023 Arkivsaksnr.: 11/783 Saksnr.: Utvalg Møtedato / ELDRERÅDET 61/13 FORMANNSKAPET / KOMMUNESTYRET Innstilling: 1. Det vises til framlagt utkast til avtale mellom UNN og kommunene om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus 2. Skånland kommune slutter seg til avtalen Vedlegg: Utkast til avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) Bakgrunn: Et av virkemidlene i samhandlingsreformen var at samarbeidsavtalene mellom helseforetakene og kommunene skulle være juridisk bindende: Kapittel 6 i lov om helse- og omsorgstjenester regulerer hvilke avtaler som minimum må inngås. I tillegg står det partene fritt å inngå andre avtaler som regulerer samarbeidet mellom kommunene og helseforetakene. Skånland kommune vedtok i februar 2012 overordnet samarbeidsavtale samt 4 tjenesteavtaler, og i juni 2012 ytterligere 7 tjenesteavtaler. Utkast til avtalene ble laget av et klinisk samarbeidsutvalg (KSU) hvor UNN helseforetak og kommunene var likt representert. Representantene i KSU ble oppnevnt av regionrådene. Arbeidet med avtalene var lagt opp slik at både helseforetak og kommunene underveis kunne komme med innspill, og avtaleutkastene ble revidert i tråd med innspillene. Saksutredning: Fra Sør- Troms regionråd deltok Brynjulf Hansen, assisterende rådmann i Harstad kommune i KSU. Han skriver følgende i sin saksutredning til behandling av avtalen i Harstad: I OSO i mai 2012 ble KSU 3/11 gitt mandat til å sluttføre sitt arbeid med å lage forslag til samarbeidsavtale om følgetjenestene Følgetjenester for pasienter kan grovt deles inn i flere områder: følgetjenester for pasienter med kognitive forstyrrelser og andre store hjelpebehov, følgetjeneste for fødende/gravide og følgetjeneste for utagerende psykiatriske pasienter. Hvert område har sine utfordringer. Følgetjenesten til fødende og gravide er ivaretatt gjennom en regional avtale utarbeidet av Helse Nord som vedlegg til tjenesteavtale 8. Den gjelder i Troms/Ofoten kun Lyngen kommune. Side 8 av 37

9 Sak 61/13 For pasienter med store psykiatriske lidelser ble det i 2007/2008 utarbeidet og vedtatt (i OSO) en egen retningslinje for samarbeid om følgetjeneste. Den er implementert og vedlagt ledsageravtalen. Gruppa har derfor avgrenset sitt arbeid til en Generell avtale om ledsagertjeneste med retningslinjer Det har hele veien vært et ønske fra Helse Nord og i tråd med Veilederens anbefalinger at det oppnås størst mulig grad av regional likhet i struktur og innhold i avtaleverket. Gruppa har derfor sendt utkast av avtalen til Helse Nord og samhandlingskontaktene i Nordland og Finnmark. Gruppas mål har i arbeidet vært å få til en avtale som kan gi grunnlag for mer helhetlig og koordinerte ledsagertjenester til pasienter, sømløse tjenester hvor ansvarsforhold er avklart. Avtalen bygger på dagens lovverk og anbefalinger/brev fra HOD samt gjeldende rutiner mellom UNN og de 31 kommunene som har UNN som lokalsykehus. Avtalene har tidligere vært til høring i kommunene og noen gjennomgående forhold som ble påpekt i høringssvarene Kommunene ønsker en klarere presisering av UNN sitt ansvar for organisering av ledsagertjenesten. Kommunene ønsker ikke å forplikte seg til å måtte skaffe personell når UNN ber om det, men bistå med ved behov. Gruppa har imøtekommet dette ved å endre på en del formuleringer i pkt 7.3, første setning og pkt. 8. Det henvises her også til brev fra Sosial- og Helsedirektoratet 2007 og HOD 2011 i denne avtalens pkt.5. Overordnet samarbeidsorgan mellom UNN helseforetak og kommunene vedtok i møte Sak: 08/13 Tittel: Forslag til ledsageravtale (oppfølging av sak 47/12) Vedtak 1. OSO gir sin tilslutning til forslag til ledsageravtale mellom kommunene og UNN med tilhørende refusjonsskjema for kommunal vakt ved pasient innlagt på UNN. OSO anbefaler styret ved UNN og kommune å inngå avtalen. 2. OSO anbefaler partene å igangsette en oppfølgingsprosess etter avtaleinngåelse som sikrer bred deltakelse, kvalitetssikring av rutiner og implementering av avtalene i organisasjonene. Rådmannens vurdering: Det er viktig at ansvarsforholdet mellom kommunene og helseforetaket blir avklart mht ledsagertjenesten. Det har hittil variert fra gang til gang hvordan samarbeidet om ledsagertjenesten har fungert, bla når det gjelder å avgi personell fra kommunene til ledsagertjeneste inne på sykehuset når urolige brukere med kognitiv svikt eller psykiatrisk lidelse har vært innlagt. Skånland kommune var en av kommunene som protesterte på at kommunene skulle forplikte seg til å skaffe personell når UNN så det nødvendig. Det er klart det beste for pasienten om man har kjent personale tilgjengelig, men det er også et kapasitetsspørsmål ute i kommunene hvor man må ta hensyn til den øvrige driften. Side 9 av 37

10 Sak 61/13 Rådmannen er tilfreds med at innsigelsene ble tatt hensyn til i arbeidet med å lage et ferdig utkast til avtale, og fremmer følgende innstilling: 1. Det vises til framlagt utkast til avtale mellom UNN og kommunene om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus 2. Skånland kommune slutter seg til avtalen Side 10 av 37

11 Sak 62/13 SØKNAD FRA KUNSTFORENINGA I ETS OM ENDRING AV LOKALE FOR LEIEAVTALEN M/ KOMMUNEN FRA BREISTRAND SKOLE TIL DAHLEGÅRDEN Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712 Saksnr.: Utvalg Møtedato 62/13 FORMANNSKAPET / KOMMUNESTYRET Innstilling: 1. Formannskapet ber rådmannen innhente takst/verdivurdering for gamle Breistrand skole. 2. Rådmannen bes fremforhandle utkast til leieavtale mellom kommunen og ETS kunstforening om leie av deler av Dahlegården. 3. Rådmannen bes stille salget av Dahlegården i bero inntil resultatet av vedtakets punkt 1 og 2 er forelagt formannskapet eller kommunestyret. 4. Dette vedtakets pkt 1-3 skal ikke gis konsekvenser for fremdriften av ombyggingen av 1. etasje i kommunehuset til bibliotek og møterom. Vedlegg: Leiekontrakt fra Bakgrunn: Den vedtok formannskapet i Skånland å fornye Leieavtalen mellom Skånland kommune og Kunstforeninga i ETS om Breistrand gamle skole. Avtalen skulle, ihht punkt 3, gjelde fra i 10 år, med mulighet for videreføring i ytterligere 10 år til, med opsjon på videreføring, etter leietagers varsel 6 mnd før leieperioden utløper. I brev datert informerte KF Skånland kommune om at de ønsket å gjøre sin opsjon til videreføring av leieavtalen gjeldende. Dette er altså gjort innen den fastlagte frist. Kunstforeninga i ETS feiret sitt 25 års jubileum i 2012, og har vist at det er behov for en slik forening. De er selvsagt helt avhengig av et relativt stort hus for å kunne eksistere. Da kultursjefen bidro til oppstarten av KF var det bl.a. begrunnet i kommunens behov for et kompetent organ for å kunne ta imot store vandreutstillinger bl.a. fra Se Kunst i Nord-Norge (SKINN), Nasjonalmuseet og andre lignende institusjoner og gallerier, noe som er svært viktig for kommunen, og som har utløst tilskudd fra kulturmidlene til KF. Slike vandreutstillinger tilbys til grunnskolen med faglige omvisere og undervisningsopplegg. Ihht avtalens punkt 10 kan husleien kreves regulert med basis i Statistisk sentralbyrås komsumpris med 50% av endringen i indeksen. Utgangspunktet for regulering 1. gang er konsumprisindeksen pr Kommunen regulerte husleien ihht ovenstående, i mars Husleien ble da økt fra kr ,-/år til kr ,-/år fra Side 11 av 37

12 Sak 62/13 KF er kjent med at kommunen ønsker å selge Dahlegården, som i dag rommer Skånland folkebibliotek. KF ville i denne forbindelse, fremme et forslag om endringer i sin leieavtale med kommunen. Etter dette fant begge parter det formålstjenlig å drøfte saken i et møte, som ble gjennomført (Referatet kan fremlegges om ønskelig). Møtet hadde som formål å få belyst eventuell endring av gjeldende avtale, basert på å se på andre lokaliteter fr Kunstforeninga sin virksomhet. Det er i denne forbindelse vi har kommet med et forslag om å inngå en ny leieavtale på Dahlegården, mot at Breistrand gamle skole fristilles for avhending på det frie marked. Saksutredning: Bakgrunnen for denne saken har ingen ting å gjøre med de vedtak som er fattet i forhold til å flytte Skånland Bibliotek sin virksomhet til 1. etg i Rådhuset. Det kan likevel være interessant å se på Kunstforeningens argumenter for å endre sin leieavtale med kommunen, og få frem de nye sidene ved saken i dette lys. Kommunens ønske om å selge Dahlegården var motivert av flere ting: at man ikke lenger hadde bruk for dette bygget at man ville benytte salgsinntektene til å finansiere nødvendig ombygging av 1. etg i Rådhuset for det nye formålet. Kunstforeningen (KF) har imidlertid lagt frem noen synspunkter i denne forbindelse, og belyser samtidig sin situasjon på Breistrand, og hva KF kan bidra med i Evenskjer sentrum ved en slik eventuell flytting (sitat fra brev til kommunen, datert ): Breistrand gamle skole har en meget attraktiv beliggenhet for utvikling til boligformål. Et salg av denne eiendommen har potensiale til å gi kommunen inntekter på høyde med et salg av Dahle gården Breistrand gamle skole har et vedlikeholdsbehov estimert til NOK i materiellkost. Arbeidspenger i samme størrelsesorden vil tilkomme. Dette er utgifter som en ikke har forventninger til at kommunen vil ta innenfor en eventuell ny 10-års leieperiode. En avhending av eiendommen, vil kunne medføre at ny eier kan «berge» bygningsmassen, før omfattende skader blir et resultat Breistrand gamle skole byr for øvrig på en del utfordringer ved mottak av større utstillinger, da spesielt på vinterstid. Inn-/uttransportering av større objekter medfører en del manuell bæring bla. i trapper Hva kan Kunstforeninga bidra med til et aktivt sentrum på Evenskjer? Formidling av utstillinger Kunstforeninga inngår som et av fire visningssteder i Troms. Foreninga er godkjent som formidler i regi av Se Kunst i Nord-Norge (SKINN) og Nasjonalmuseet. Foreninga mottar årlig vandreutstillinger som presenteres gratis for publikum. Flere av utstillingene har vært med veiledning til skoleklasser som besøker utstillingene. (se vedlegg 1) Visning av egenproduserte utstillinger har vært gjennomført de siste 27-år. Side 12 av 37

13 Sak 62/13 Et tilbud til barn og ungdom. Kunstforeninga har i samarbeid med Kulturskolen etablert et program for undervisning i visuell kunst. En lokalisering i sentrum vil kunne bidra til at flere barn og unge vil finne dette tilbudet interessant. Et tilbud til voksne, som en sosial møtearena for utvikling av egne kreative ferdigheter. Ny lokalisering nye muligheter Kulturverksted o Fasilitetene i Dahle gården kan åpne for nye aktiviteter i form av å være vertskap for mindre konserter i regi av den kulturelle skolesekken og andre o Åpen «kafe» i samarbeid med andre arrangement på Evenskjer o Et mulig samarbeid med Frivillighetssentralen o administrasjonen til Kulturskolen kan også være en attraktiv tanke. Tilbud om kurs, utover foreningas medlemmer o Aktivitetsopplegg for integrering av nye medborgere. (Sitat slutt). KF ønsker å utvide og videreutvikle sitt nettverket i regionen, og samarbeid både med hele Sør- Troms, Ofoten, Lofoten, Vesterålen og Narvik. For øvrig begrunner KF sitt ønske om å benytte Dahlegården på følgende måte: KF ønsker å samarbeide med andre lag og foreninger. De har ikke behov for kjelleren, og vil da kunne tilby Skytterlaget og Pistolklubben, samt eventuelt MC-gjengen å benytte denne videre. KF er klar over at det ikke er mulig å påregne økonomisk støtte fra kommunen til oppussingen, men når de eventuelt blir flere brukere av huset, vil det kunne gi en sterkere felles evnen til oppussings- og vedlikeholdsarbeidet. Befaringen de tok har gitt dem inntrykk av at den tekniske standarden og det som må gjøres er overkommelig, og at det vil være langt mer motiverende for dem å jobbe med et hus som ligger så sentralt. De ser for seg at Huset har et potensial til å fungere som et bredt flerbrukshus, med galleri i kombinasjon med møte- og aktivitetsrom som både andre lag og foreninger, og også kommunen kan benytte seg av. Rådmannen viser til at ETS Samarbeidsråd nå arbeider med å finne alternative lokaler for administrasjonen for ETS Kulturskole, begrunnet i at dens virksomhet skal være mest mulig desentralisert. Det er enighet om at det er plass til administrasjonsbehovene for ETS Kulturskole i deler av Dahlegården, om det skulle bli aktuelt, og ønsker gjerne å samarbeide med Kulturskolen, noe som vil være svært gunstig for begge parter, bl.a. planlegging av kurs og lignende. KF har ikke økonomisk mulighet til å by på Dahlegården, og vil heller ikke ha mulighet til å betale husleie til en eventuell privat kjøper av Dahlegården. Økonomi: Kultursjefen er kjent med at det er gjort vedtak om å selge Dahlegården. Hvis man skulle vurdere å gjøre endringer i dette, må man først og fremst gjøre en verdivurdering av Breistrand gamle skole med tilhørende tomt, og om denne vurderingen kan gjøres av det firma som kommunen alt har inngått kontrakt med. Kart: Vedl 1. Side 13 av 37

14 Sak 62/13 Kultursjefens vurdering: Slik kultursjefen ser det, fremstår endring av avtalen med Kunstforeninga i ETS og kommunen, og eventuelt endring av salgsobjekt, som en løsning som vil komme alle interessenter til gode. Kommunen beholder en verdifull eiendom i Evenskjer sentrum, får tilført sentrum mange nye trivselsøkende aktiviteter for innbyggerne i sentrum, og får likevel (etter all sannsynlighet) dekt utgiftene til ombyggingen av 1. etg i Rådhuset. Samtidig får flere andre lag og foreninger også beholde sine lokaler, og vil bidra til oppussingen av Dahlegården som sitt bidrag til denne løsningen. Kultursjefen vil støtte denne løsningen både kunstfaglig og trivselsmessig. Rådmannens vurdering: Kommunestyrets vedtak om flytting av Bibliotekbygg møterom til 1. etasje i kommunestyret er under utførelse. Det pågår innhenting av tilbud på ombyggingsarbeidet. Ombyggingen er i vedtaket forutsatt finansiert ved inntektene kommunen antas å få ved salg av Dahlegården. Det er foretatt takst av Dahlegården, jfr F-sak 4/13 og inngått avtale med eiendomsmegler om salg. Eiendomsmegler har anbefalt at salgsprosessen ikke starter før i slutten av mai. Denne henvendelsen fra ETS kunstforening er kommet etter vedtaket om salg av Dahlegården. Rådmannen vurderer innspillet fra kunstforeningen samt opplysningene om opsjon på videreføring av leiekontrakten for Breistrand gamle skole som nye opplysninger. Og det vurderes som riktig at formannskapet og eventuelt kommunestyret får fremlagt disse opplysningene. Dette for, før salget av Dahlegården gjennomføres, å vurdere om alternativ finansiering av ombyggingen i kommunehusets 1. etasje er mulig, samt om kommunen skal jobbe videre med forhandling om leieavtale for Dahlegården med ETS kunstforening og eventuelle andre aktuelle leietakere. Det må legges til grunn at ETS kunstforening har krav på forlengelse av leieavtalen for gamle Breistrand skole. Dvs at kommunen pr i dag ikke kan selge denne bygningen. Imidlertid tilsier tilstand og beliggenhet for bygget at det for kommunen neppe vil bli aktuelt i fremtiden å legge kommunal aktivitet til denne bygningen. Dersom kommunestyret ønsker forslaget fra ETS kunstforening vurdert nærmere, kan dette gjøres ved at rådmannen innhenter takst for gamle Breistrand skole samt utarbeider et utkast til leieavtale for Dahlegården. Dersom takstverdien ser ut til å kunne dekke kostnadene med ombygging av 1. etasje på kommunehuset vil de økonomiske konsekvensene for kommunen ved å selge gamle Breistrand skole i stedet for Dahlegården kunne forsvares. Rådmannen ser at forslaget fra ETS kunstforening vil kunne gi positiv aktivitet i Evenskjer sentrum for innbyggerne i de tre kommunene. Rådmannen fremmer følgende innstilling: 1. Formannskapet ber rådmannen innhente takst/verdivurdering for gamle Breistrand skole. 2. Rådmannen bes fremforhandle utkast til leieavtale mellom kommunen og ETS kunstforening om leie av deler av Dahlegården. Side 14 av 37

15 Sak 62/13 3. Rådmannen bes stille salget av Dahlegården i bero inntil resultatet av vedtakets punkt 1 og 2 er forelagt formannskapet eller kommunestyret. 4. Dette vedtakets pkt 1-3 skal ikke gis konsekvenser for fremdriften av ombyggingen av 1. etasje i kommunehuset til bibliotek og møterom. Side 15 av 37

16 Sak 63/13 SAMARBEID MELLOM SKÅNLAND OIF OG SKÅNLAND KOMMUNE OM FREMFØRING AV VANN OG AVLØP TIL SANITÆRANLEGG FOR ALLMENN LOVLIG BRUK AV KUNSTGRESSET VED SKÅNLAND IDRETTSPARK FOR KLUBBEN, SKOLEELEVENE, BARNEHAGEBARNA OG ANDRE Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 13/379 Saksnr.: Utvalg Møtedato 63/13 FORMANNSKAPET / KOMMUNESTYRET Innstilling: 1. Skånland kommune vedtar å fremføre vann- og avløpsledninger til kunstgressbanen i Skånland Idrettspark for oppføring av sanitæranlegg til lovlig bruk for elever ved Skånland skole, Evenskjer barnehages barn, fotballspillere og andre. 2. Anlegget sees i sammenheng med de øvrige fasiliteter som Skånland OIF har planlagt å bygge på stedet, samt andre relevante anlegg Skånland OIF eier. 3. Det søkes om spillemidler til Nærmiljøanlegg, med kostnader innenfor rammen for slike anlegg. Skånland OIF forplikter seg til å bidra med dugnad. 4. Skånland kommune gir garanti for lån stort kr ,- til Skånland Idrettspark AS, med maksimal løpetid på 5 år, som nedbetales når spillemidlene kommer til utbetaling. 5. Arbeidene søkes startet opp våren Vedlegg: Ny omarbeidet søknad legges frem i møtet. Bakgrunn: Skånland og Omegn Idrettsforening (SOIF) har igjennom mange år lagt til rette for en meget stor idrettslig aktivitet for svært mange barn, unge og voksne i vår kommune. Ledere, foreldre og medlemmer har lagt ned et betydelig idrettslig og svært viktig trivselsskapende og helsefremmende arbeid, og har for dette formål bygd flere nødvendige anlegg for å kunne legge til rette for slike aktiviteter. De anlegg som er realisert i Skånland Idrettspark benyttes både av SOIF s og andre klubbers medlemmer, elevene ved Skånland skole, barna ved Evenskjer barnehage, barn, unge, voksne og eldre, samt turgåere og skiløpere og andre fra hele området. Det er svært stor pågang gjennom hele året. Det medfører naturlig nok et stort press på behov for naturlig avtrede. SOIF har deltatt i arbeidet med å få realisert Skånlandhallen, men det er en kjensgjerning at hallens plassering har medført behov for sanitæranlegg og omkledningsrom nærmere Skånland Idrettspark og kunstgressbanen. Det er et krav fra Norges Idrettsforbund at spillere og dommere skal ha tilgang til sanitæranlegg og omkledningsrom i umiddelbar nærhet av banen. Om ikke det finnes, kan SOIF ikke delta i Cup en eller andre større fotballkamper og andre arrangement. Side 16 av 37

17 Sak 63/13 SOIF har flere søknader om spillemidler inne i Troms fylke bl.a. om midler til Klubbhus og 7 er bane ved kunstgresset. Dette er søknad om spillemidler til såkalt Ordinære idrettsanlegg, som har en kostnadsramme på kr ,-, noe som gjør at det ofte går opp til 4 år før midlene kommer til tildeling pga for lite tilgang på spillemidler i landet. Saksutredning: Skånland idrettspark AS er et driftsselskap for kunstgressbanen på Evenskjer. Selskapet er i sin helhet eid av SOIF. SOIF har derfor, på vegne av Skånland idrettspark AS søkt Skånland kommune om å bidra til fremføring av 150 m vannledning koblet til Skånland vannverks vannledning og 110 m avløpsledning fra egen avløpskum m/pumpe, som skal oppføres ved sanitærbygget, og frem til kommunens avløpskum i området. Ny søknad fremlegges i møtet. Det er naturlig for SOIF å bidra med dugnad til dette arbeidet. Fremføringen av vann og avløp vil da kunne betjene de øvrige anleggene som SOIF har planlagt å bygge på området, og som er vedtatt i Kommunal Plan for Idretts- og Friluftsliv i Skånland kommune, , vedtatt av kommunestyret i desember Disse anleggene vil også ha behov for toaletter, garderober, møterom og andre nødvendig rom. Med så stor aktivitet og så mange brukere, sier det seg selv at de nærmeste skogsområdene blir overbelastet av ulovlig brukt som avtrede, da avstanden til Skånlandhallen blir for stor. SOIF ønsker å bygge et mindre sanitærhus på ca 20 kvm med herre-, dame- og HC-toalett samt tre mindre omkledningsrom nå, vil anlegget bli såpass lite at det vil være mulig å holde kostnadene innenfor kr ,-. Anlegge vil ligge ca m fra Stien ved Mølnelva, og vil være et åpent og ulåst anlegg til bruk for alle i området. Da vil anlegget kunne registreres som et Nærmiljøanlegg. (Ny nedjustering søknad vil foreligge til møtet) Dette vil medføre et spillemiddeltilskudd på kr ,-, samt at dugnad inngår i den øvrige finansieringen. Midler til slike anlegg er prioritert av fylkeskommunen, og er derfor noe lettere tilgjengelige. Det vil da kunne ta noe kortere tid før slike midler kommer til utbetaling. Det er viktig å være klar over at spillemidler ikke dekker de deler av anlegget som ligger 1 meter utenfor veggene, dvs alt av vann- og kloakkrør. Derfor er det av avgjørende betydning å få til et samarbeid med Skånland kommune til gjennomføringen av fremføring av denne delen av anlegget. Det er her også helt naturlig at SOIF bidrar med dugnad, noe som vil redusere kommunens utgifter med en slik fremføring, og altså være til stor nytte og glede for begge parter. En søknad om spillemidler til Nærmiljøanlegg vil kunne være ferdigstilt innen fristen 1. oktober 2013 og innsendt innen kommunens frist15. desember 2014 etter vanlig behandling av Skånland Idrettsråd og Det faste utvalg for Plansaker, og det vil være mulig å forvente utbetaling i løpet av de nærmeste par år. Når en spillemiddelsøknad har mottatt teknisk forhåndsgodkjenning fra kommunen, og for øvrig er i formell orden, VIL klubben få spillemidler. Det vil likevel være umulig å fastslå med nøyaktig sikkerhet NÅR spillemidlene kommer til utbetaling. Side 17 av 37

18 Sak 63/13 Det er derfor nødvendig for SOIF å ta opp lån for å kunne starte opp allerede nå i vår. For å få et slikt lån, er det behov for en kommunal garanti. Denne garantien vil opphøre når spillemidlene utbetales. Lånet vil være i størrelsesorden kr ,-. SOIF har alt vært i kontakt med sin bank om saken. Det er i denne sammenhengen verdt å huske på at SOIF tidligere har anmodet Skånland kommune om å fremføre strøm til belysningen av kunstgresset, noe kommunen ikke så seg i stand til å bidra til. SOIF har derfor dekt ca kr ,- til dette formålet av egen kasse i tillegg til finansieringen av selve lysanlegget. Rådmannens vurdering: Skånland og Omegn Idrettsforening har i mange år gjort en stor innsats, særlig for barn og ungdom, med store investeringer, både økonomisk og ved dugnad, for å legge til rette for fysisk aktivitet og trivsel. Søknaden om samarbeid for å få fremført vann og avløp til Skånland Idrettspark for å kunne sette opp et enkelt åpent og allment tilgjengelig sanitærbygg vil være en god anledning for kommunen for å legge til rette for fysisk aktivitet og trivsel, og bidra til helsefremmende tiltak. Dette vil være et folkehelsetiltak og i tråd med samhandlingsreformens intensjon om forebygging. Dette kan også sees på som et ledd i gjennomføringen av Samhandlingsreformen. Rådmannen vil se til at den endelige søknaden med korrekt kostnadsoverslag vil foreligge til møtet. Det fremmes følgende innstilling: 1. Skånland kommune vedtar å fremføre vann- og avløpsledninger til kunstgressbanen i Skånland Idrettspark for oppføring av sanitæranlegg til lovlig bruk for elever ved Skånland skole, Evenskjer barnehages barn, fotballspillere og andre. 2. Anlegget sees i sammenheng med de øvrige fasiliteter som Skånland OIF har planlagt å bygge på stedet, samt andre relevante anlegg Skånland OIF eier. 3. Det søkes om spillemidler til Nærmiljøanlegg, med kostnader innenfor rammen for slike anlegg. Skånland OIF forplikter seg til å bidra med dugnad. 4. Skånland kommune gir garanti for lån stort kr ,- til Skånland Idrettspark AS, med maksimal løpetid på 5 år, som nedbetales når spillemidlene kommer til utbetaling. 5. Arbeidene søkes startet opp våren Side 18 av 37

19 Sak 64/13 SØKNAD OM STØTTE TIL ARRANGEMENT PÅ 17. MAI 2013 Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 243 Arkivsaksnr.: 13/551 Saksnr.: Utvalg Møtedato 64/13 FORMANNSKAPET Innstilling: 1. Utgifter til krans ved bautaen ved Skånland kirke dekkes av Skånland kommune. 2. Skolenes lokaler, inklusive Skånland skole og flerbrukshallen, kan benyttes vederlagsfritt til avvikling av arrangementer i forbindelse med 17.mai-togene. 3. Formannskapet gir tilsagn om 1000 kroner til hver skole til ryddeaksjoner i forbindelse med årets 17. mai arrangement, og belastes posten for Formannskapets disposisjon. 4. Søppel etter ryddeaksjonene kan enten kjøres til Moan eller kastes i containere ved kommunens driftsbygg på Skjærran, ved Skånland skole, ved Sandstrand skole og ved Grov skole. 5. Utgifter til blomsteroverrekkelser / pynting i og utenfor lokalene i forbindelse med arrangementet dekkes av den enkelte komite. 6. Utgiftene til fellesannonse i Harstad Tidende dekkes av Skånland kommune over posten Annonseutgifter. 7. Økonomiske tilskudd til drift av komiteenes arbeid ytes ikke. Vedlegg: Søknad om økonomisk og praktisk støtte fra 17.mai-komiteen 2013 på Evenskjer Bakgrunn: 17. mai-komiteen 2013 på Evenskjer har søkt om støtte til følgende formål: 1. Støtte til krans for nedlegging ved bauta ved Skånland kirke 2. Vederlagsfritt lån av flerbrukshallen med fasiliteter 3. Hjelp fra teknisk etat til å fjerne søppel etter rydding langs togruta 4. Støtte til å kjøpe nye planter i blomsterkasser i sentrum 5. Midler for å leie tjenester da årets 17.maikomite er liten da årskullet bare har 13 elever. Saksutredning: 17. mai feires med flere arrangementer rundt om i Skånland kommune. Komiteer for arrangementene settes opp i den enkelte skolekrets. Om elevgrunnlaget er stort nok er det et klassetrinn som står som arrangør. Praksis er at skolene er utgangspunkt for arrangementene, og skolenes lokaler blir benyttet vederlagsfritt. Det er etablert praksis at kommunen dekker kostnaden ved innkjøp av krans for nedleggelse ved bautaen ved Skånland kirke. Andre utgifter, som blomsteroverrekkelser og pynting i og utenfor lokalene, dekkes av de respektive komiteene. Side 19 av 37

20 Sak 64/13 Det har med årene blitt etablert en praksis å gi skolene et tilskudd på 1000 kroner til ryddeaksjoner i forbindelse med 17. mai arrangementene, etter vedtak i formannskapet hvert enkelt år. Utgiften er belastet formannskapsposten. Beløpet er symbolsk, og har stått uendret i mange år. I forbindelse med ryddeaksjonen kan de respektive komiteene henvende seg til driftsenhet for tekniske tjenester for henting av søppelsekker. Sekkene enten kan kjøres direkte til Moan eller de kan kastes i anvist container ved kommunens driftsbygg på Skjærran, ved Skånland skole, ved Sandstrand skole og ved Grov skole. Under disse aksjonene ryddes det på skoleplassen og i nærområdet til skolen, også langs deler av riksveien hvor toget skal gå. Skånland kommune har svart positivt på henvendelse fra 17.mai-komiteenpå Evenskjer om lån av søppeldunker til utplassering langs togruten etc. Andre utgifter i forbindelse med avvikling av 17.mai-arrangementet er annonsering. For dekning av utgifter til felles annonse må de respektive arrangementskomiteene sende sitt program for dagen til Frivillighetssentralen. Frivillighetssentralen setter opp en samlet oversikt som settes i avisen og på kommunens hjemmeside. Annonsering av fellesprogrammet i Harstad tidene dekkes av Skånland kommune. Årets komite på Evenskjer søker om midler til å dekke innleide tjenester, uten at det spesifiseres hvilke. Både kafesalg og loddsalg gir inntekter til komiteen. Det har ikke vært vanlig at 17.mai-komiteenes arbeid blir subsidiert av kommunale midler, uansett størrelse på komite. Også på andre skoler varierer størrelsen på komiteen, slik at subsidiering av en komite vil skape presedens for også å subsidiere de øvrige. Rådmannens vurdering: Arrangementer 17. mai er i utgangspunktet ikke en kommunal oppgave, og har i alle år vært ivaretatt av frivillige. Engasjementet og arbeidet som legges ned for å skape en fin ramme rundt dagen er av stor verdi når det gjelder trivsel og samhold i bygdene. Skånland kommune bistår med praktisk tilrettelegging og dekking av utgifter i forhold til etablert praksis; krans ved bautaen ved Skånland kirke, støtte til den enkelte skole og annonsestøtte. Rådmannen fremmer følgende innstilling til vedtak 1. Utgifter til krans ved bautaen ved Skånland kirke dekkes av Skånland kommune. 2. Skolenes lokaler, inklusive Skånland skole og flerbrukshallen, kan benyttes vederlagsfritt til avvikling av arrangementer i forbindelse med 17.mai-togene. 3. Formannskapet gir tilsagn om 1000 kroner til hver skole til ryddeaksjoner i forbindelse med årets 17. mai arrangement, og belastes posten for Formannskapets disposisjon. 4. Søppel etter ryddeaksjonene kan enten kjøres til Moan eller kastes i containere ved kommunens driftsbygg på Skjærran, ved Skånland skole, ved Sandstrand skole og ved Grov skole. 5. Utgifter til blomsteroverrekkelser / pynting i og utenfor lokalene i forbindelse med arrangementet dekkes av den enkelte komite. Side 20 av 37

21 Sak 64/13 6. Utgiftene til fellesannonse i Harstad Tidende dekkes av Skånland kommune over posten Annonseutgifter. 7. Økonomiske tilskudd til drift av komiteenes arbeid ytes ikke. Side 21 av 37

22 Sak 65/13 ADMINISTRATIV ORGANISERING - KOMMUNALSJEF - SKOLEFAGLIG KOMPETANSE I ORGANISASJONEN Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 13/561 Saksnr.: Utvalg Møtedato 65/13 FORMANNSKAPET / KOMMUNESTYRET Innstilling: % stilling som kommunalsjef inndras når den blir ledig Fra opprettes 40 % stilling/funksjon som skolefaglig rådgiver i administrasjonen 3. Fra utvides stilling/funksjon som barnehagefaglig rådgiver fra 10 til 20% Vedlegg: 1. Organisasjonskart Skånland kommune 2. Artikkel fra Utdanningsdirektoratet Skolefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen, publisert , sist endret Svar av fra KS-advokatene til Levanger kommune Grunnskolefaglig ansvarligs plassering i organisasjonen etter opplæringsloven opplæringsloven Oversikt løsning skolefaglig kompetanse i noen kommuner 5. KS Rapport av v/agenda Kaupang Erfaringer med flat struktur Bakgrunn: Kommunalsjef Per Sandengen går av med pensjon Han hadde i utgangspunktet 100 % stilling som kommunalsjef. Han ble etter søknad innvilget stillingsreduksjon til 60 % fra Kommunestyret fattet følgende vedtak i K-sak 56/10: 1. Kommunestyret godkjenner to kommunalsjefstillinger i til sammen 1,6 årsverk fram til Sandengen går av med 100 % pensjon. 2. Kommunestyret innvilger som omsøkt, kommunalsjef Per Sandengen 40 % reduksjon av sin stilling fra 1. januar For å finansiere utvidelsen holdes det i 2011 vakant 60 % årsverk i administrasjonen % stilling som kommunalsjef lyses ut og det iverksettes prosess for rekruttering av ny kommunalsjef, med sikte på tiltredelse fra 1. januar 2011 eller tidligst mulig deretter. 5. Utlysningsteksten forelegges formannskapet Side 22 av 37

23 Sak 65/13 Kommunestyret tilsatte Torbjørn Simonsen som kommunalsjef i 100 % stilling og han tiltrådte 1. april Kommunestyret vedtok i K-sak 56/10 å ha to kommunalsjefstillinger i til sammen 1,6 årsverk frem til kommunalsjef Sandengen går av med pensjon. I saksframlegget var dette anslått til ikke utover september Bakgrunnen for rådmannens anbefaling om å forsøke ordningen med to kommunalsjefer var todelt, både personal-/seniortilretteleggingsmessig og organisasjonsmessig. Fra avslutningsvis under rådmannens vurdering i saksframlegget hitsettes: Verken kommunalsjef Sandengen eller kommunen har erfaring med å ha to kommunalsjefer med sektorisert ansvar slik at rådmannen anbefaler at det høstes erfaringer med dette før man drar konklusjoner. Når kommunalsjef Sandengen nå går av med pensjon er tiden kommet for å se på hvilke erfaringen kommunen har samt ta standpunkt til hvordan vi skal organisere oss fremover. Hva var den organisatoriske begrunnelsen for å forsøke ordningen med to kommunalsjefer med sektorisert ansvar: Det hitsetter fra saksutredningdelen av saksframlegget i K-sak 56/10: Skånland kommune omorganiserte i 2002/2003 fra trenivåmodell til tonivåmodell eller såkalt flat struktur. I Skånland er ikke ansettelser delegert ut til enhetslederne. Agenda Kaupang avga på vegne av KS rapporten Erfaringer med flat struktur. Det vises til vedlagt oppsummering av hovedrapporten. Hovedrapporten er tilgjengelig på Spesielt rapportens pkt 6.2 og 6.3 er relevant for denne saken. Fra pressemeldingen for rapporten siteres: Rapporten viser tydelig at man ikke kan organisere seg vekk fra behov for ledelse. Ni av ti kommuner med flat struktur har kommunalsjefer med sektoransvar. Blant prosjektkommunene har det vært en sterk tendenes til å innføre sektoransvar etter noen års forsøk uten. Kommunalsjefer med sektoransvar virker som en enkel og sikker metode for å koordinere driften. Fra saksutredningen til kommunestyret i k-sak 22/09: Omstilling PRO/Ny omsorgsplan, hitsettes følgende under pkt. 5, ordning med 2 kommunalsjefer.: Dagens ordning med en kommunalsjef innebærer et stort ansvar og arbeidsbyrde for en person. Han har ansvar for 18 driftsenheter med et stort spekter av faglig innhold. Det gir en arbeidsbyrde som er langt større enn det som er mulig å få til innenfor en stillingsressurs på 100 % stilling. Ved å opprette stilling for kommunalsjef med ansvar for helse og pleie- og omsorg vil man fortsatt ha 2-nivåmodellen, tjenesteveien er ikke forlenget og arbeidsbyrden blir fordelt. Kommunalsjefen bør ha faglig bakgrunn fra ansvarsområdet, og ansvar for planprosesser og utvikling, samordning og tilpassing av tjenesten i tråd med myndighetskrav og brukernes behov i tida framover. K-sak 22/09 ble fulgt opp med i sak til kommunestyret , k-sak 48/09: Ny omsorgsplan for Skånland kommune Det pågår i dag omfattende utviklingsprosesser innen pleie-, helse og omsorgssektorene. Arbeidet med omsorgsplan gjennomføres som en organisasjonsutviklingsprosess med kommunalsjefen som prosjektleder. I tillegg pågår eget prosjekt om omsorgsboliger. Videre er det påbegynt et forprosjekt om lokalmedisinsk senter. Som bakgrunn for dette viser rådmannen til kommunestyrets vedtak om omsorgsplan samt Side 23 av 37