Beskrivelser og vurderinger av NIFU-rapport 7/2014; kan organisering av læreformidling forklare store ulikheter i resultat?

Transkript

1 Saksnr.: 2014/8683 Løpenr.: 62099/2014 Klassering: Saksbehandler: Gro Kværnå Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda Opplæring, kultur og helsekomiteen Beskrivelser og vurderinger av NIFU-rapport 7/2014; kan organisering av læreformidling forklare store ulikheter i resultat? Vedlegg Ingen Bakgrunn for saken Innholdet i NIFU-rapport 7/2014; Kan organisering av læreformidling forklare store forskjeller i resultat, ble under sak PS 22/2014 drøftet i Yrkesopplæringsnemndas møte 28. mai Det ble i saken fattet følgende vedtak: Yrkesopplæringsnemnda tar saken til orientering. Rapporten følges opp i forbindelse med en helhetlig sak på fag- og yrkesopplæring høsten Etter behandlingen i Yrkesopplæringsnemnda , har det kommet ulike initiativ og vedtak som må innarbeides i en mer helhetlig sak om fag- og yrkesopplæringen på et senere tidspunkt. Samtidig har det både i Y-nemnda og Opplærings-, kultur- og helsekomiteen vært et uttrykt ønske om at beskrivelser og vurderinger av NIFU-rapporten fremmes i oktober Sist fremkom dette under orienteringssaken om «Lærlingeløftet» som ble gitt i OKH 2 september Fakta Formidling skal sikre koblingen mellom skole og lærebedrift for søkere som ønsker læreplass. På denne måten er formidlingsprosessen en sentral del av arbeidet med å øke andelen som gjennomfører videregående opplæring. Med bakgrunn i arbeidet for å øke antall læreplasser, ønsket Utdanningsdirektoratet en undersøkelse av hvordan formidlingsprosessen gjennomføres i 2 3 fylkeskommuner. Utdanningsdirektoratet har valgt NIFU til å gjennomføre forskningsarbeidet.

2 Prosjektet rettes primært mot fylkeskommunene men omfatter også til en viss grad andre aktører i formidlingsprosessen slik som Y-nemder, opplæringskontor, bedrifter og skoler. Hovedfokus i undersøkelsen er hva som eventuelt er de kritiske fasene i formidlingsprosessen og hva som kan forklare at fylkeskommunene har ulik formidlingsprosent. Prosjektet omfatter tre fylkeskommuner Rogaland f.k., Nord-Trøndelag f.k. og Østfold f.k. Utvalget er foretatt ut fra formidlingsprosent: - Rogaland som scorer høyest - Østfold som scorer lavest - Nord-Trøndelag som befinner seg midt mellom disse ytterpunktene. Forskningsmetodisk har en lagt vekt på å kombinere kvantitative og kvalitative tilnærminger. I tillegg til analyser av aktuelle statistiske kilder, er det gjennomført intervjuer med ulike aktører i formidlingsarbeidet. I Østfold ble intervjuene gjennomført sommer/høst 2013 og har omfattet: - Leder og en medarbeider på Inntaksseksjonen - To representanter for fagopplæringsseksjonen - Leder for Yrkesopplæringsnemnda - Et opplæringskontor Dette datatilfanget er lagt til grunn for analyser om økonomiske, næringslivsmessige og befolkningsmessige vilkår i fylkene, samt organisatoriske, og det vi kan kalle kulturelle trekk ved samarbeidet om formidlingen av søkere i de ulike fylkeskommunene (NIFU-rapporten s. 17). Prosjektet fokuserer følgende problemstillinger: 1. Hva karakteriserer ulike faser i formidlingen og hvilke aktører er involvert i de ulike fasene? 2. Hva kjennetegner systemene for formidling? 3. Hva kan forklare ulik resultatoppnåelse? NIFU-rapporten tar for seg overgangen mellom Vg 2 og Vg 3 for de med ungdomsrett som søker læreplass. Rapportens del 3; Formidlingens bakteppe; Søkere, næringsliv og fagopplæring i de tre fylkeskommunene omhandler ulike forhold som kan påvirke formidling til læreplass. I denne sammenhengen beskrives og vurderes bl.a.: Søkere med og uten ungdomsrett Under denne delen fremkommer det at Østfold har en relativ lav andel søkere uten ungdomsrett sammenlignet med de andre to fylkene. Karakterer 2

3 Rapporten refererer og vurderer grunnskolepoeng og karakterer fra videregående skole. Dette fordi det er påvist en samvariasjon mellom sannsynligheten for å få læreplass og karakternivå. Østfold ligger gjennomgående noe lavere enn landsgjennomsnitt/de andre fylkene. I rapporten konkluderes det med at disse forskjellene er svært små og at det; Ut fra gjennomsnittsandel er det lite som tyder på at hverken resultater fra grunnskolen eller fra videregående varierer så mye mellom fylkene at det skal spille inn på formidlingsandelen. (Rapporten s. 24) Næringsstruktur Selv om det er næringsmessige ulikheter, pekes det i rapporten på at dette ikke er den eneste forklaringen på forskjellene i formidlingsresultatene i de tre fylkene. I rapporten begrunnes dette bl.a. i at Østfold har en lavere lærlingeandel i bransjer der Østfold står relativt sterkt. I rapporten står det bl.a.: Bygg- og anleggs-, industri- og bilbransjen tar inn færre lærlinger enn det man gjør i disse bransjene på landsbasis. I Nord-Trøndelag og Rogaland derimot, tar de samme bransjene inn flere lærlinger enn det de gjør på landsbasis. Dette kan tyde på at bedriftene i Rogaland og Nord-Trøndelag tenker annerledes når de rekrutterer enn i Østfold. Årsaken til dette er derimot vanskeligere å si noe om basert på de data som er tilgjengelig. (Rapporten side 32) Det refereres videre til en spørreundersøkelse (Høst m.fl 2012) blant bedrifter der det ble spurt om inntak av lærlinger konkurrer med annen type arbeidskraft. I rapporten står det om dette: Bedriftene i Østfold mente imidlertid i større grad at ufaglærte og ferdig utdanna arbeidskraft konkurrerte med lærlinger når de skulle rekruttere nye ansatte. Dette forholdet drøftes videre ut fra følgende to spørsmålstillinger: o I hvilken grad konkurrerer inntak av lærlinger med fagarbeidere o I hvilken grad konkurrer inntak av lærlinger med ufaglærte Med utgangspunkt i kategoriene i svært stor grad/i stor grad påpekes forskjeller mellom fylkene. For Østfolds vedkommende viser tallene en sterkere konkurranse enn i de andre fylkene. Forskjellen er størst i konkurranseforholdet mellom inntak av lærlinger og fagarbeidere. Om dette står det: Svarfordelingene på disse to spørsmålene gir ikke et uttømmende svar på hvorfor bransjene i Østfold tar inn færre lærlinger, men bekrefter at bedriftene i lærlingebransjene i Østfold ser noe annerledes enn tilfellet er i andre fylker. Bedriftene i Østfold opplever i større grad enn i andre fylker at både ufaglærte, og ferdig utdanna fagarbeidere konkurrerer med inntak av nye lærlinger. En mulig forklaring kan være at det er en større tilgang på ufaglærte og faglærte i Østfold. (Rapporten side 33) I rapporten drøftes om forskjellene i arbeidsledighet mellom fylkene kan forklare forskjellene over. Selv om ledigheten er noe større i Østfold, konkluderes det med at dette ikke kan forklare hovedforskjellene. 3

4 Fagopplæringens posisjon i de tre fylkene I rapporten fremkommer det at Rogaland gjerne karakteriseres som landets sterkeste fagopplæringsfylke med sine rundt 5000 løpende lærekontrakter. Denne posisjonen kan bl.a. forklares i næringsstruktur- og utvikling. I denne sammenhengen pekes det på at oljeaktiviteten med de omfattende virkninger denne har hatt, er en viktig faktor. I denne sammenhengen vises det til at Østfold har gjennomgått en helt annen utvikling der en bl.a. har mistet mye av den tradisjonelle storindustrien som tidligere preget fylket. Disse ulike utviklingstrekkene får selvsagt konsekvenser for fagopplæringens posisjon i de ulike fylkene. Samtidig peker rapporten på andre sider av fagopplæringen som ikke direkte kan knyttes til næringsstruktur- og utvikling. I denne forbindelsen fremheves bl.a. forskjeller i sammensetting av Yrkesopplæringsnemndene, nemdenes funksjon og «påvirkningskraft». I rapportens oppsummering av kap. 3, står det bl.a. på side 36: Med sine 5000 lærekontrakter og 2000 lærebedrifter er Rogaland i en særstilling når det gjelder fagopplæring og fagopplæringskultur i Norge. Fagopplæringen har også en tydelig sterkere posisjon innad i fylkeskommunen i Rogaland enn i de to andre fylkene vi undersøker. Dette vises ikke minst gjennom at Y-nemda, og i denne også partene i arbeidslivet, er en mer sentral premissleverandør for politikken på området, også i dimensjonering og formidling. Rogaland ser ut til å dimensjonere mer ut fra antatt tilgang på læreplasser enn hva som er tilfellet i de andre to fylkene, hvor vekten på elevens valg er noe større. Dette skal i utgangspunktet gi en bedre match mellom søkere og læreplasser i Rogaland. NIFU-rapporten fremhever flere steder i rapporten Y-nemndas proaktive posisjon i forbindelse med fag- og yrkesopplæringen i Rogaland. Samtidig konkluderes det med at nemdene i de andre to fylkene har et langt mer tilbaketrukket rolle. Dette gjelder bl.a. innenfor dimensjonering/tilbudsstruktur og formidling. Om dette står det bl.a. i rapporten (side 35): Østfold er både et tradisjonelt industrifylke og dermed også et fagopplæringsfylke. Fylket har imidlertid mistet mye av sin tradisjonelle storindustri, ikke minst verftene, samtidig som prosessindustrien er krympet. Dominansen av mindre bedrifter må antas å ha påvirket forholdene for fagopplæringen. Innad i fylkeskommunen har fagopplæringen blitt reorganisert og fått endret både organisasjonstilhørighet og ledelse en rekke ganger de siste årene. På samme måte som i Nord-Trøndelag preges Y-nemnda av en reaktiv rolle, hvor man i stor grad må nøye seg med å uttale seg om ting i bakkant av de egentlige beslutningene. Dette gjelder ikke minst i så viktige spørsmål som dimensjonering og formidling. Det påpekes at elevtallet i for stor grad dimensjoneres ut fra elevenes ønsker framfor bedriftenes tilbud av læreplasser. I rapportens kapittel 4 Den administrative formidlingsprosessen omtales de tre fylkeskommunenes administrative arbeid med formidlingen. I del 4.1. Rogaland: Klare linjer og tidlig formidling beskrives de administrative strukturer og prosesser som legges til grunn for Rogalands arbeid på området. 4

5 Her omtales Rogalands praksis med tidlig formidling (åpen VIGO-database), tidlig registering av/kontakt med lærebedriftene (m. tilhørende analyse av tilgjengelige læreplasser) og sortering av søkerne (med særlig fokus på svake søkere). I denne sammenhengen påpekes bl.a. at Rogaland i langt større grad enn de andre to fylkene forholder seg direkte til lærebedriftene. Om dette står det bl.a. i rapporten på side 40: I Rogaland involveres bedriftene på denne måten tidlig i formidlingen, noe som kan tenkes å føre til større grad av forpliktelse for den enkelte bedrift. I Østfold og Nord-Trøndelag baseres vurderingene om tilgang på læreplasser seg i større grad på erfaringstall og sonderinger med opplæringskontor. Gjennom TLM-prosjektet (tiltak for lærlinger med motivasjonsvansker) målretter Rogaland fylkeskommune ekstra innsats for svake søkere. Disse tiltakene gjennomføres både i skole og gjennom ekstra tilskudd til den bedriftsbaserte opplæringen. Iflg. rapporten er dette en del av forklaringen på det relativt lave antall lærekandidater i fylket. Lærekandidatordningen er også omtalt andre steder i rapporten. Også her påpekes det at ordningen har ulikt omfang i de tre fylkene. Om dette står det bl.a. på side 70 i rapporten: Vi observerer imidlertid at den tredje fylkeskommunen, Rogaland, bruker denne ordningen langt mindre, men i stedet formidler langt flere, også søkere med svake karakterer, til ordinær lærekontrakt. Sammenligner man de tre fylkeskommunene, kan det se ut til at omfanget av opplæringskontrakter i større grad henger sammen med den antatte tilgangen på læreplasser enn egenskaper ved søkerne. Det står videre: To av fylkene, Østfold og Nord-Trøndelag, plasserer flere potensielle læreplass-søkere og faktiske læreplass-søkere i lærekandidatordningen og Vg3 i skole, enn Rogaland. For Østfolds vedkommende påviser rapporten et relativt stort omfang alternativt Vg 3 i skole sammenlignet med Rogaland f.k. Dette er tilbud som opprettes i mangel av læreplasser ofte for søkere med et svakere utgangspunkt i karakterer og fravær. Også på dette området skiller Rogaland seg ut. Om dette står det bl.a. på side 40 i rapporten: Alternativ Vg3 fagopplæring i skole regner vi som det siste formelle tiltaket i formidlingen av søkere til læreplasser i Rogaland. Her ser vi at omfanget av dette tilbudet er svært lite, noe som igjen skyldes klare politiske føringer for dimensjonering av opplæringstilbudet i videregående skole. Fylkeskommunen arbeider med andre ord aktivt for å matche det potensielle antallet lærlinger med kapasiteten i det lokale næringslivet ved å si nei til opprettelse av klasser dersom ikke bransjen kan garantere læreplasser. I rapporten påpekes og eksemplifiseres viktigheten av samarbeid mellom skole lærebedrift/opplæringskontor 5

6 Fylkesrådmannens vurdering Overgangen mellom skole og lærebedrift representerer en stor utfordring i arbeidet med å få flere til å fullføre videregående opplæring. På denne måten er NIFU-rapport 7/2014 viktig for Østfold fylkeskommunes videre innsats på området. I denne sammenhengen er Rogalands svært gode resultater og arbeid med formidling en viktig kunnskapsbase. Dette gjelder særlig i forbindelse med administrasjon av formidlingsarbeidet/tidlig formidling, organisering av formidlingsarbeidet, ulike incentiver rettet mot søkere til læreplass med svake karakterer/stryk, dimensjonering som matcher tilgjengelige læreplasser og arbeidet i/sammensettingen av Y-nemda. Disse erfaringene vil derfor bli tatt med i det videre arbeidet og fylkesrådmannen vil ta initiativ til ytterligere og direkte erfaringsutveksling med Rogaland fylkeskommune. Disse erfaringene vil bli bearbeidet og tatt aktivt i bruk innen de rammer og forutsetninger som gjelder for Østfold fylkeskommune. Innsatsen for å øke andelen som fullfører videregående opplæring over tid hatt høy prioritet i Østfold fylkeskommune. Dette gjelder også for en del av de forholdene som omtales i NIFUrapporten. I denne sammenhengen har bl.a. Yrkesopplæringsnemndas funksjon og viktighet i utviklingen av fag/yrkesopplæringen vært fokusert. Ut fra et ønske om å bidra til å forsterke Yrkesopplæringsnemndas rolle i Østfold fylkeskommune og fylkestingets økonomiplanvedtak i juni 2012, fremmet fylkesrådmannen i november 2012 en sak (Videre arbeid i Yrkesopplæringsnemnda og oppfølging av Økonomiplan ) som ble behandlet i Yrkesopplæringsnemnda (utvalgsnr. 22/2012) og i Opplærings-, kultur- og helsekomiteen (OKH) (utvalgsnr. 108/2012). I tillegg til beskrivelser, vurderinger og innspill til videre arbeid i nemda, besluttet fylkesrådmannen en sterkere administrativ prioritering av nemdas arbeid ved å gi fylkesdirektør, opplæring ansvar som nemdas formelle sekretær. Det ble også opprettet et eget arbeidsutvalg der partene NHO/LO, politisk ledelse i Østfoldfylkeskommune, fylkesdirektør og seksjonssjef for fagopplæringsseksjonen er representert. Dette arbeidsutvalget skal gi mulighet for en tettere dialog og dermed forbedrede muligheter for å utvikle arbeidet i nemda og for å forsterke fokuset på fag- og yrkesopplæringen inn mot fagkomiteen (OKH). Arbeidsutvalget ble etablert høsten Slik fylkesrådmannen ser det, har dette vært viktige grep som bør videreføres og forsterkes med mål om ytterligere å utnytte den kompetansen som Yrkesopplæringsnemnda representerer. I denne sammenhengen vil behovet for å øke fokuset på og omdømmet til fag- og yrkesopplæringen, være et viktig innsatsområde. Med tanke på NIFU-rapportens påpekning av holdninger til lærlingeordningen, synes dette å ha særlig relevans i Østfold. En forsterkning av dette arbeidet er også i tråd med «Samfunnskontrakten for flere læreplasser» som ble inngått på nasjonalt nivå i Yrkesopplæringsnemndas kompetanse skal bl. a. benyttes i arbeidet med dimensjonering og tilbudsstruktur. Dette er også bakgrunnen for at fylkesrådmannen gjennom ulike saksfremlegg har involvert nemda i den langsiktige strategiske utviklingen av den 6

7 videregående tilbudsstrukturen i Østfold fylkeskommune. Dette har særlig vært knyttet til den helhetlige «Skolebruksplanen for Østfold fylkeskommune », der det i tillegg til involvering i den løpende politiske saksbehandlingsprosessen har vært fremmet egen sak for nemda (PS 1/ Helhetlig skole- og tilbudsstruktur i Nedre Glomma. Fremtidens utdanningsbehov). Det andre planarbeidet med særlig relevans for Yrkesopplæringsnemndas strategiske rolle i utviklingen av videregående opplæring i Østfold fylkeskommune er Regional kompetanseplan (RKP). Denne er en del av fylkesplanarbeidet og gjennomføres på grunnlag av omfattende og involverende prosesser. Planen har bl.a. fokus på kvaliteten i grunnopplæringen som virkemiddel for videre utvikling av Østfoldsamfunnet. Også her er Yrkesopplæringsnemnda løpende involvert både som del av den politiske behandlingen og i form av egne orienteringer. I tillegg er partene i nemda deltagere i ulike arbeidsgrupper som skal være premissleverandører for utvikling av struktur-, prosess og resultatkvaliteten i bl.a. videregående opplæring. Fag/yrkesopplæringen inkl. læreplassutfordringene har et særlig fokus i denne sammenhengen. Når det gjelder den kortsiktige tilbudsstrukturen, ser fylkesrådmannen at nemdas rolle kan forsterkes. Det vil derfor tas initiativ til en årlig sak der Yrkesopplæringsnemnda gis mulighet til å drøfte dimensjonering. I denne sammenhengen bør også læreplassbehov- og kapasitet ha fokus. NIFU-rapport 7/2014 fremhever dimensjonering som et viktig element i arbeidet med formidling. I denne sammenhengen vises det til Rogaland som avstemmer fylkeskommunens opplæringstilbud i forhold til læreplasskapasitet. I den videre kontakten med Rogaland fylkeskommune, ønsker fylkesrådmannen å få utdypet dette virkemiddelet både ut fra de påpekninger som fremkommer i rapporten og økonomiplanvedtaket i juni 2014 (PS 121/2014: Økonomiplan ) der det bl.a står i forbindelse med opptrapping av arbeidet for å øke antall lærlingeplasser: Å legge ned eller redusere inntaket til tilbud der det forventes betydelig mangel på lærlingplasser. Dette forsterker ansvaret til offentlige og private aktører som ser et behov for flere fagarbeidere. Med utgangspunkt i at det i Østfold er en gjennomgående overkapasitet av søkere til læreplass, representerer imidlertid et slikt dimensjoneringsvirkemiddel omfattende utfordringer. Dette ble bekreftet gjennom den orienteringen som ble gitt Y-nemda og OKH i september Den viste at 440 søkere til læreplass på det tidspunktet ikke var formidlet og at mangelen på læreplasser gjaldt alle utdanningsprogram med til dels betydelige avvik. 72 % av disse søkerne var formelt kvalifisert i form av fullført/bestått. Slik fylkesrådmannen ser det, bekrefter dette behovet for økt formidlingsinnsats men illustrerer samtidig utfordringene omkring dimensjonering som skal tilpasse skoletilbudet med tilgjengelige læreplasser. En tilpasning av dagens tilbudsstruktur til antall læreplasser ville innebære en betydelig reduksjon av fagopplæringen i skole. Med utgangspunkt i fag- og yrkesopplæringens viktige oppgave i å sikre nødvendig kompetanse for framtiden, anser fylkesrådmannen at en slik nedbygging ikke er ønskelig. I tillegg til dette representerer slike omstillingsgrep omfattende økonomiske og personalmessige utfordringer som ikke lar seg 7

8 løse på kort sikt. Også retten som er gitt søkerne til videregående opplæring om inntak på ett av tre ønsker, forsterker dimensjoneringsutfordringene For Østfolds vedkommende påviser rapporten et relativt stort omfang alternativt Vg 3 i skole sammenlignet med Rogaland f.k. Dette er tilbud som opprettes i mangel av læreplasser ofte for søkere med et svakere utgangspunkt i karakterer og fravær. Med tanke på at det primære målet for ordningen er å kombinere skole- og bedriftsbasert opplæring, er dette en dårligere løsning både pedagogisk og økonomisk. Grunnen til at slike tilbud blir opprettet, er fylkeskommunens ansvar for å gi søkere med ungdomsrett som ikke får læreplass et alternativ som ivaretar de rettigheter som er gitt i lov/forskrift. Med utgangspunkt i bl.a. fylkestingets budsjettvedtak for 2014 (Saksnr 103/13 - Fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2014), er det arbeidet med å utvikle andre løsninger som kan føre til lærekontrakt for den delen som frem til nå har fått et alternativ skoletilbud. Dette har medført at det hittil ikke er opprettet alternative Vg 3- tilbud i skole høsten En dreining fra «skole til læreplass» ved å konvertere nåværende ressursbruk, er også lagt til grunn for fylkestingets økonomiplanvedtak, juni 2014 (PS 121/2014) der det heter i forbindelse med videre økning av læreplasser: Økonomisk konsekvens: mer støtte til lærlingeplasser fremfor alternativt VG3 opplegg. Fylkesrådmannen vil følge opp denne premissen i det videre arbeidet med å utvikle fag- og yrkesopplæringen i Østfold fylkeskommune. I denne sammenhengen vil det være særlig viktig å se på mulighetene for å kunne prioritere økt innsats for søkere med svakere karaktergrunnlag/stryk. Dette vil bli vurdert i kommende forslag til budsjett og økonomiplan. NIFU-rapportens beskrivelser og vurderinger av TLM-prosjektet og øvrige, relevante tiltak i andre fylkeskommuner vil også bli tatt med i dette arbeidet. Som tidligere nevnt, har arbeidet med å øke andelen som gjennomfører videregående opplæring hatt høy prioritet også for Østfold fylkeskommune. En av premissene for denne prioriteringen er at arbeidet skal være kunnskapsbasert. Østfold fylkeskommune har derfor alene og i samarbeid med andre ønsket å bidra til økt forskningsbasert kunnskap som kan danne grunnlag for innsatsen med å redusere frafallet i videregående opplæring. Dette var begrunnelsen for at Østfold fylkeskommunes deltagelse i forskningsprosjektet «Bortvalg og kompetanse» i perioden Prosjektet ble gjennomført av NIFU etter oppdrag fra Østlandssamarbeidet v/ 6 fylkeskommuner og Oslo kommune. Hovedfokuset i prosjektet var å beskrive og forklare variasjon i bortvalg og kompetanse for tiendeklassekullet i 2001/2002. Forskningsarbeidet tok utgangspunkt i ca elever i de medvirkende fylkene og disse elevene ble fulgt gjennom sine 5 år i videregående opplæring. Prosjektet fikk etter hvert stor oppmerksomhet også nasjonalt. Fylkesrådmannen registrerer at denne forskningen har høstet stor annerkjennelse og også representert en viktig kunnskapsbase for det videre arbeidet med å øke andelen som fullfører videregående opplæring. En av hovedkonklusjonene i «Bortvalg og kompetanse» er at økt bruk av «grunnkompetanse» (den gang «kompetanse på lavere nivå») bør legges til grunn for det videre arbeidet med frafallsutfordringene. I denne sammenhengen argumenteres det også 8

9 sterkt for økt bruk av «lærekandidatordningen». Disse anbefalingene oppfattes grundig dokumentert og begrunnet fra NIFU`s side og videreføres i senere forskning (f.eks i NIFUrapport 1/2014; Utdanning lønner seg og NIFU-rapport 19/2014; Jobb å få) Anbefalingene om et langt større omfang av lærekandidatordningen bygges fra NIFU s side på følgende grunnforutsetning: Norske 16-åringer har så ulikt utgangspunkt og så ulike forutsetninger at en ikke ubetydelig andel av årskullene mangler de nødvendige forutsetningene for å klare de vanskelige kravene som må til for å oppnå studie- eller yrkeskompetanse (NIFU-rapport 13/2008 side 30). I denne sammenhengen påpekes samtidig viktigheten av at flest mulig når full kompetanse i form av fagbrev/vitnemål som sluttkompetanse. St.meld 20 ( ) På rett vei, drøfter også inngående utfordringer knyttet til den delen av elevene som har svake forutsetninger mht. studie- eller yrkeskompetanse. Om omfanget av denne elevgruppen står det bl.a.: Det er i dag omtrent 20 prosent av et elevkull som har svært lav sannsynlighet for å gjennomføre videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse. (St.meld 20 s 96). Det at en større andel av elevene har behov for mer differensierte opplæringstilbud med utgangspunkt i grunnkompetanse/lærekandidatordningen, har vært et prioritert område for Østfold fylkeskommune over tid. Denne innsatsen er slik fylkesrådmannen oppfatter det, forankret i forskning (bl.a. fra NIFU) og nasjonal utdanningspolitikk. I arbeidet med å utnytte de mulighetene lærekandidatordningen gir, har et selvsagt og overordnet mål vært at slike tilbud skal rettes mot ungdommer med faktiske behov og ikke stimulere til «underyting» for de som har mulighet for å få «full» kompetanse. Dette betyr bl.a at planlagt grunnkompetanse/lærekandidatordning skal baseres på gjennomarbeidede, godt planlagte løp for den delen av målgruppen som faktisk kan profitere på et slikt tilbud. Planlegging av tilbudene skjer derfor ofte i starten av det videregående opplæringsløpet og følger for øvrig de føringer som lagt for slike tilbud i lov/forskrift. Fylkesrådmannens vurdering er at ordningen fremdeles er underforbrukt og dermed er et viktig innsatsområde fremover. I denne sammenhengen vil «Praksisbrevordningen» som beskrives i St.meld 20 ( ) På rett vei, tas i bruk som et viktig virkemiddel i videre arbeid. Østfold fylkeskommunes arbeid med grunnkompetanse/lærekandidatordningen er for øvrig behandlet i rekke politiske saker. I denne sammenhengen vises bl.a. til PS 5/2014; Gjennomgang av lærekandidatordningen i VTA-bedrifter og PS 27/2014; Gjennomgang av spesialundervisningen I NIFU-rapport 7/2014, som danner hovedgrunnlaget for denne saken, fremkommer det at det kan synes som at Østfold og Nord-Trøndelag, plasserer flere potensielle læreplass-søkere og faktiske læreplass-søkere i lærekandidatordningen. Det pekes videre på at det kan se ut som at ordningen i noen grad tas i bruk i mangel av læreplass. Ut fra de forutsetninger som ligger til grunn for Østfold fylkeskommunes bruk av grunnkompetanse /lærekandidatordningen, er dette et forhold som fylkesrådmannen vil følge opp i det videre. 9

10 Fylkesrådmannens forslag til vedtak Fylkesrådmannens anbefalinger omkring videre oppfølging av NIFU-rapport tas inn i det videre arbeidet med utviklingen av fag- og yrkesopplæringen i Østfold fylkeskommune. Sarpsborg, 24. september 2014 Atle Haga fylkesrådmann Einar Wium fylkesdirektør 10