Møteinnkalling Yrkesopplæringsnemnda

Transkript

1 Møteinnkalling Yrkesopplæringsnemnda Møtested: Fylkesmannen i Østfold, Statens Hus, Moss Tidspunkt: kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Ellen Merethe Engebretsen, telefon eller e-post ellenme@ostfoldfk.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Inger-Christin Torp Medlem Arbeiderpartiet Terje Beck Medlem Høyre Jan Erik Skaar Medlem Tillitsvalgt yrkesfag Espen N. Evensen Leder Næringslivets hovedorganisasjon Ragnvald Nore Medlem Hovedorganisasjonen Virke Linda Engsmyr Medlem KS Lisbeth Kristiansen Medlem LO Østfold Ulf Lervik Nestleder LO Østfold Trine Roos Medlem LO Østfold Henrik Strøm Medlem Lærlingrepresentant Sarpsborg, 21. januar 2014 Espen N. Evensen leder Side1

2 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side PS 1/2014 Valg av leder og nestleder av yrkesopplæringsnemnda PS 2/2014 Gjennomgang av lærekandidatordningen i VTA-Bedrifter PS 3/2014 Orienteringssak. Rett til påbygging til generell studiekompetanse for elever med bestått fag- og yrkesopplæring PS 4/2014 Forprosjekt. Utredning av yrkeshøgskole og yrkesfaglig bachelor PS 5/2014 Årets lærling 2013 PS 6/2014 Orienteringssaker i Yrkesopplæringsnemnda 30. januar 2014 Kjøreplan Kl Kl Kl Kl Kl Velkommen til Statens Hus v/ direktør Terje Engvik, administrativ stab Orientering om Regional kompetanseplan v/erik Bråthen Behandling av saker Lunsj Evt. fortsettelse behandling av saker Side2

3 Saksnr.: 2011/10142 Løpenr.: 3933/2014 Klassering: 033 Saksbehandler: Anne-Lise Kristoffersen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2014 Valg av leder og nestleder av yrkesopplæringsnemnda Vedlegg Ingen Bakgrunn for saken I henhold til opplæringsloven 12-3, 3. ledd, oppnevner yrkesopplæringsnemnda selv leder og nestleder. Dette kan gjøres for hele valgperioden, men yrkesopplæringsnemnda besluttet i sak nr 1/12 kun å oppnevne funksjonene for første halvdel. Det må derfor oppnevnes ny leder og nestleder for resten av valgperioden Fylkesrådmannens forslag til vedtak Som leder av yrkesopplæringsnemnda oppnevnes Som nestleder av yrkesopplæringsnemnda oppnevnes.. Sarpsborg, 21. januar 2014 Einar Wium Gro Kvernå fylkesdirektør seksjonssjef fagopplæring Side3

4 Saksnr.: 2014/300 Løpenr.: 3186/2014 Klassering: A56 Saksbehandler: Gro Kværnå Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen /2014 Fylkestinget /2014 Gjennomgang av lærekandidatordningen i VTA-Bedrifter Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken VTA-ordningen har ved flere anledninger vært behandlet i bl.a. økonomiplan, budsjett og ulike tertialrapporteringer. I denne forbindelsen har også ressursmessige forhold hatt fokus. I Tertialrapport pr. 2. tertial 2013 og budsjettendringer (PS 80/2013) kommenterte bl.a. fylkesrådmannen prognosen om et merforbruk på Videregående opplæringstjenester i størrelsesorden mil ved årets slutt. I denne sammenhengen ble det påpekt at ca 7 mill. av dette merforbruket var relatert til økende behov for særskilte tilrettelagte tilbud for lærekandidater da særlig knyttet til VTA-ordningen. Fylkesrådmannen påpekte derfor behovet for en nærmere vurdering av ordningen og sier i denne sammenhengen bl.a. at: «Ordningen med VTA-bedrifter vil også bli gjennomgått hva gjelder avtaler, økonomi, og kriterier for hvilke lærekandidater som kommer inn under ordningen» VTA-ordningen ble også kommentert i fylkesrådmannens budsjettforslag for I forbindelse med budsjettbehandlingen (PS 103/2013) fattet fylkestinget bl.a. følgende vedtak: «Det foretas en gjennomgang av ordningen med opplæringskontrakter i VTA bedrifter, og sak fremmes for OKH Gjennomgangen belyser behov, alternative skoletilbud og muligheter for å etablere rimeligere plasser. Saken har et klart siktemål om å kunne tilby nye plasser også i 2014». Fakta 2.1 Generelt Retten til videregående opplæring er 3 år og skal føre frem til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse. Fagopplæring omfatter normalt to år i skole og et års opplæring i bedrift. Når opplæringen i bedrift blir kombinert med verdiskapning, strekker Side4

5 den seg over to år. Denne modellen er normalordningen for fag- og yrkesopplæringen. Opplæringen fører fram til yrkeskompetanse i form av et fag- eller svennebrev. Forutsetningen for å oppnå fag/svennebrev er at opplæringen er bestått. Grunnkompetanse er et likestilt opplæringsmål i den forstand at opplæringen kan planlegges som et eget løp - med en dokumentert sluttkompetanse. De som velger planlagt grunnkompetanse får et kompetansebevis som dokumentasjon på gjennomført opplæring. Det er de yrkesfaglige utdanningsprogrammene som er mest aktuelle for tilbud om planlagt grunnkompetanse. På denne måten kan også denne delen av videregående opplæring organiseres i en modell. I den bedriftsbaserte delen defineres deltagerne som lærekandidat. Lærekandidaten er etter Opplæringsloven 4-1 den som har skrevet en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Tilbudet for lærekandidater organiseres på følgende, ulike måter: - Opplæring i ordinære bedrifter - Opplæring i en VTA bedrift - Alternativt Vg3 i skole Opplæring i bedrift finansieres gjennom basistilskudd. Læringer og lærekandidater med ungdomsrett utløser til vanlig basistilskudd I som pr. i dag utgjør kr Dette skal finansiere opplæringsdelen. Med bakgrunn i at noen lærlinger/lærekandidater har behov særlig tilrettelegging av opplæringen, er det i tillegg etablert en tilskuddsordning til bedrifter gjennom Utdanningsdirektoratet. Målet med tilskuddet er å stimulere lærebedrifter til å gi lærlinger og lærekandidater med særskilte behov mulighet til å oppnå en fagutdanning eller deler av en fagutdanning. Ordinære lærebedrifter i Østfold har benyttet seg at dette tilbudet. For Østfolds vedkommende ble det i 2012 utbetalt tilskudd for 9 lærlinger og 23 lærekandidater. Fylkeskommunen brukte totalt kr til dette formålet og fikk refundert kr fra Utdanningsdirektoratet altså ca 80%. Spesialundervisning Alle elever, lærlinger og lærekandidater har etter Opplæringslovens 1-3, krav på at opplæringen skal tilpasses deres evner og forutsetninger. Dette er ikke en individuell rettighet, men en del av formålet med opplæringen. Tilpasset opplæring er på denne måten et prinsipp som skal gjelde alle. Elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Retten er regulert i Opplæringslovens kapittel 5. Når det gjelder lærekandidater, fastslås retten til spesialundervisning i opplæringslovens kap. 4 Vidaregåande opplæring i bedrift. Lærlinger har ikke rett til spesialundervisning. Elever med rett til spesialundervisning har en utvidet rett til videregående opplæring med inn til to skoleår i tillegg til de tre ordinære rettsårene. Dette er hjemlet i opplæringslovens 3-1. Utvidet rett kan gis når eleven trenger lengre tid for å nå de opplæringsmålene som er satt for den enkelte. 2 Side5

6 Loven åpner videre for en individuell, generell rett til omvalg. Etter søknad gir dette rett til inn til ett ekstra opplæringsår. Forholdet mellom tilpasset opplæring for alle og retten til spesialundervisning, er omfattet av oppmerksomhet og diskusjon. Fra sentrale myndigheters side har det lenge vært et mål å redusere bruken av spesialundervisning gjennom styrking av tilpasset opplæring. Dette framkommer i ulike styringsdokumenter og meldinger. St. meld 30 ( ), Kultur for læring, er hovedgrunnlaget for reformen i grunnopplæringen, Kunnskapsløftet. Meldingen har bl.a. et fokus på spesialundervisningen. Om dette står det at det er «et klart mål at spesialundervisning skal være nødvendig for en lavere andel elever enn tilfelle er i dag». St. melding 18 ( ), Læring og fellesskap, omhandler barn, unge og voksne med særlige behov. Her pekes det på at tilpasset opplæring er et hovedvirkemiddel for å sikre at elevene får best mulig utbytte av opplæringen. Om dette heter det bl.a.: «Det betyr at skolens evne til å gi elevene tilpasset opplæring er med på å avgjøre behovet for spesialundervisning. Departementet mener at mange skoler bør gjøre mer innenfor rammen av tilpasset opplæring før elevers behov for spesialundervisning eventuelt utredes av PPtjenesten». Østfold fylkeskommune har over tid prioritert innsatsen for å realisere målet om at flest mulig skal gjennomføre videregående opplæring med best mulig læringsutbytte. I denne sammenhengen har vektleggingen av «tilpasset opplæring» vært en viktig og uttalt premiss. I diskusjonene og vurderingene omkring grensesnittet mellom ordinær, tilpasset opplæring for alle og behovet for ekstraordinær spesialundervisning for den enkelte, har likeverdighetsprinsippet også hatt stor plass. Med utgangspunkt i gitte økonomiske rammer, representerer ressursinnsatsen til henholdsvis ordinær opplæring og spesialundervisning krevende balansepunkter. Dette henger bl.a. sammen med at målet om større innats for at flere skal nyttiggjøre ordinær undervisning krever økte ressurser og et betydelig utviklings/endringsarbeid over tid. Samtidig øker ulike diagnosetyper og andelen elever med ulike lærevansker som har rettigheter til spesialundervisning. For kommunenes vedkommende har utviklingen i andelen elever med spesialundervisning økt de siste årene. I Østfold var andelen med vedtak om spesialundervisning 12.1 % av elevene på 8, 9 og 10 trinn. Innenfor videregående opplæring i Østfold er tallet ca 8.2 %. Kravet om likeverdighet følger ikke av opplæringslovens ordlyd, men er lagt til grunn i lovens forarbeid. Geir Helgeland diskuterer i kommentarutgaven til Opplæringloven, 2. utg, likeverdighetskravet knyttet til spesialundervisning.: «Kravet innebærer at det ordinære opplæringstilbudet og spesialundervisning samlet sett skal være likeverdig med det tilbudet som gis til andre elever». I følge Helgeland må prinsippet forstås slik at et opplæringstilbud er likeverdig «når den funksjonshemma har omtrent dei same sjansane for å nå dei måla som er realistiske å setje for han, som andre elevar har for å realisere sine mål med det ordinære opplæringstilbodet». 3 Side6

7 På denne måten har elever og lærekandidater med rett til spesialundervisning krav på et likeverdig opplæringstilbud sammenlignet med det ordinære. Dette gjelder også motsatt: Spesialundervisningen må ikke forfordeles på en måte som reduserer kvaliteten i det ordinære innen de føringer som gjelder for denne delen av opplæringen. Kravet til balansert ressursbruk representerer et hoveddilemma i styring og utvikling av grunnopplæringen. Samarbeidsavtalen med NAV I 2007 ble det inngått en overordnet samarbeidsavtale mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kommunenes Sentralforbund der formålet var å finne tjenlige og effektive løsninger for overlappende målgrupper. I denne sammenhengen ble det oppfordret til at Arbeids- og velferdsetatens fylkesledd og alle fylkeskommuner skulle inngå avtaler om samarbeidsformer, tiltak og tjenester på utdannings- og opplæringsområdet. Dette ble fulgt opp i Østfold gjennom egen avtale med NAV, Østfold og Østfold fylkeskommune. Denne avtalen ble fornyet og revidert med virkning t.o.m Formålet med avtalen er «å legge til rette for et styrket og systematisert samarbeid mellom ØFK og NAV Østfold for å nå arbeidsmarkedspolitiske og utdanningspolitiske mål. Målet er å få flere i arbeid eller utdanning gjennom effektiv samordning av partenes samlede virkemidler.» Avtalen behandlet i Opplærings-, helse- og kulturkomiteen i oktober 2012 (PS 92/2012). Nåværende avtale definerer følgende innsatsområder: Ungdom som har vansker med å få lærekontrakt - Ungdom som kommer inn under Oppfølgingstjenesten - Overgang skole/arbeidsliv for funksjonshemmede elever - Spesielle tilbud for minoritetsspråklige - Karriereveiledning, drift av karrieresenter for voksne - Etablererveiledning, drift av senter for etablererveiledning - Samhandling mellom Østfold Analyse og NAV Østfold ved minimum ett samhandlingsprosjekt i året I tillegg til den generelle beskrivelsen av formål og aktivitetsområder, inneholder avtalen en vedleggsdel som konkretiserer de ulike aktivitetsområdene. Avtalen er bl.a. lagt grunn for den pågående gjennomføringen av Ny GIV, Oppfølgingsprosjektet. Opplæringskontor og VTA-bedrift De fleste bransjer har et opplæringskontor, men tilknytning til dette er frivillig for den enkelte bedrift. Opplæringskontorene yter en administrativ tjeneste til sine medlemsbedrifter, og sørger for at den praktiske opplæringen som skjer ute i bedrift følger bestemmelsene i lovverket. Rundt 80 % av alle lærekontrakter i Østfold tegnes gjennom et opplæringskontor. Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et statlig arbeidsmarkedstiltak som skal gi tilbud om sysselsetting til personer med begrenset mulighet til arbeid innenfor ordinært arbeidsliv. VTA bidrar til å utvikle ressurser hos deltakerne gjennom kvalifisering og tilrettelagte 4 Side7

8 oppgaver. VTA-bedrifter driver produksjon av varer og tjenester for salg. Målgruppen er personer som har eller forventes å få innvilget varig uførepensjon. 2.2 Prioriteringer i forbindelse med grunnkompetanse og lærekandidatordningen. Satsingen på grunnkompetanse som virkemiddel for å få flere til å fullføre videregående opplæring har medført en sterk økning i antall lærekandidater. Hovedutfordringene omkring målet om å øke andelen som fullfører videregående opplæringen er knyttet til fag- og yrkesopplæringen. Dette gjelder i særlig grad overgangen mellom Vg 2 og Vg 3 der elevene skal gis et tilbud om opplæring i bedrift. I tillegg de generelle problemene knyttet til mangel på læreplasser, utfordres modellen spesielt i behovet for mer tilrettelagte, alternative tilbud for den delen av målgruppen som er spesielt marginaliserte i forhold til det ordinære løpet. St. melding 20 ( ) På rett vei, har et hovedfokus på kvalitetsutfordringene i fagog yrkesopplæringen. Her fremkommer det bl.a. at det i enda sterkere grad skal legges til rette for at elevene kan oppnå grunnkompetanse gjennom ulike tilpasninger i opplæringsløpet, herunder bruk av VTA-bedrifter. Behovet økt bruk av grunnkompetanse er også begrunnet i ulike forskningsrapporter. I denne sammenhengen har det blitt pekt på at lærekandidatordningen har vært lite kjent og for lite brukt som et tilbud til elever som har behov for opplæring utenom det ordinære opplæringsløpet (NIFU 2012, Markussen). I Østfold har bruken av lærekandidatordningen også økt betydelig og mer enn i andre fylkeskommuner. Denne utviklingen er også begrunnet i fylkeskommunens egne satsinger. Det vises her bla. til vedtatt plan «Krafttak for læring» (PS 40/2012) og «Tilstandsrapporten 2012» som ble behandlet i fylkestinget i september 2013 (PS 61/2013). 2.3 Utvikling av VTA-tilbudet Med bakgrunn i et ønske om gjennomgang av spesialundervisningsområdet, behandlet fylkestinget i 2005 saken «Muligheter for effektivisering av spesialundervisning» (Sak A 16/2005). I saken ble det vist til flere mulige tiltak for effektivisering. Spesielt tiltak 2 er relevant for den videre utviklingen av VTA-ordningen. Om dette tiltaket står det i saken: Tiltak 2: «Økt bruk av VTA-bedrifter som lærebedrift, yrkeskartlegging, samt økt innsats i arbeidet med å etablere opplæringskontrakter for målgruppen til VTA-bedrifter». Målet med tiltaket var bedre gjennomstrømning for elevene, reduserte kostnader samt mer effektiv og målrettet opplæring. Målgruppen for tiltaket ble definert som «ungdom i videregående opplæring der framtidig livssituasjon tilsier trygdeytelser til livsopphold og vernet arbeid som daglig sysselsetting. Personene må ha en arbeidsevne for å kunne delta i produksjon av varer eller tjenester i en VTA-bedrift». Kriteriene for å inngå en opplæringskontrakt i en VTA-bedrift var at eleven måtte ha en funksjonsbegrensing som tilsa at arbeid i en ordinær bedrift var uaktuelt, samt være kvalifisert for en varig uføreytelse fra NAV. Imidlertid måtte elevene ha en 5 Side8

9 restarbeidsevne, altså en utviklingshemming som samtidig ikke var så omfattende at de kvalifiserte til plass i et dagsenter. Begrunnelsene for dette tiltaket var at økt bruk av VTA-bedrifter ville gi mer effektiv ressursbruk. For de elevene tiltaket var rettet inn mot, viste beregningene at «en elev i videregående skole i 2005 vil ha en kostnad på ca kr pr år mens med en opplæringskontrakt i en VTA bedrift de siste to årene av opplæringsløpet ville kostnaden halveres i to år». Kostnaden for en lærekandidat i en VTA bedrift ble i 2005 vurdert til ca kr ,- inkludert spesialpedagogisk ressurs pr år. Mange elever innenfor denne målgruppen fikk på dette tidspunktet utvidet rett til videregående opplæring og dermed inn til 5 års opplæring i videregående skole. I saksfremlegget fremkom det at dette utgjorde dette en ekstra kostnad på ca 9 millioner kr i utgifter over en 3 års periode. I saken ble det foreslått en organisering som la opp til en mer effektiv bruk av ordinær opplæringsstruktur, og «det ordinære opplæringsløpet er to år i skole og to år i en VTAbedrift som lærekandidat i henhold til opplæringsloven 3-3, andre og tredje ledd». Det ble videre lagt stor vekt på nødvendigheten av gode inntaksprosedyrer ved at det skulle foretas en «en yrkespedagogisk kartlegging i grunnskolen, for å rette opplæringen inn mot en plan som er realistisk i forhold til elevens evner og forutsetninger.» Innføring av et VTA-tilbud for denne målgruppen ville på denne måten gi et mer målrettet og bedre tilrettelagt opplæringstilbud samtidig som det ville gi økt kostnadseffektivitet sammenlignet med de tilbudene som på dette tidspunktet ble gitt. I vedtaket i saken framkommer bl.a. følgende: Fylkesrådmannen arbeider videre med og iverksetter følgende tiltak: Yrkeskartlegging, samt økt innsats i arbeidet med å etablere opplæringskontrakter for målgruppen til VTA-bedrifter. Med bakgrunn i fylkestingets behandling ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Østfold fylkeskommune og VTA-bedriftene om kjøp av plasser. I avtalen med VTA-bedriftene ble det avtalt en kostnadsramme på kr pr. ukedag pr. år - tilsammen kr pr år. Avtalen ble revidert i 2007 og kostnadsrammen ble da satt til kr pr. år for hver lærekandidat som tegnet opplæringskontrakt. Avtalen om økonomisk tilskudd til VTA-bedriftene er ikke endret etter dette. VTA-bedriftene har ved flere anledninger pekt på behovet for en revidering og oppjustering av tilskuddet. Etablering av opplæringskontoret og organisering av opplæringen Etter opprettelse av avtalen med VTA-bedriftene økte antallet opplæringskontrakter. Som en følge av dette ble det i 2010 søkt om opprettelsen av et opplæringskontor (OKvta) for oppfølgning av kandidater i VTA bedriftene. Opplæringskontoret ble godkjent av Østfold fylkeskommune i Side9

10 OKvta er bindeleddet mellom fylkeskommunen og VTA-bedriftene. Kontoret skal forenkle administrasjonen, sikre koordinering mellom de ulke bedriftene og sørge for god oppfølging av det økende antallet lærekandidater. I likhet med andre opplæringskontor, mottar OKvta basistilskudd I. Som det framgår over, utgjør dette pr. i dag kr pr lærekandidat og kommer i tillegg til tilskuddet som gis VTA-bedriften. Totalt utgjør dermed i kostnadsrammen for Østfold fylkeskommune kr pr. lærekandidat pr år. I og med at opplæringsløpet i bedrift strekker seg over to år blir den totale kostnaden kr for denne bedriftsbaserte delen av opplæringstilbudet. Ved omvalg og andre forlengelser øker kostanden tilsvarende de tilskuddssatsen som er avtalt. Opplæringen er organisert etter 2+2 modellen. De første to årene skal gis i videregående skole med mål om grunnkompetanse og overgang til bedriftsbasert opplæring etter Vg 2. Samtlige som er aktuelle for et VTA-tilbud har vedtak om spesialundervisning i den skolebaserte delen av opplæringen. De to siste årene foregår i en VTA - bedrift hvor lærekandidatene får tilrettelagt opplæring og arbeidstrening. Den bedriftsbaserte delen er delt mellom et opplæringsår og et verdiskapningsår, slik som annen bedriftsbasert opplæring innen fag- og yrkesopplæringen. I likhet med ordinære lærlinger og lærekandidater, har lærekandidatene i VTA-ordningen et ansettelsesforhold i den bedriften som gir tilbudet. På lik linje med andre, skal VTAlærekandidatene godtgjøres for verdiskapningsdelen. Innenfor VTA-tilbudet gis derfor en «lønnsbonus» for verdiskapningen. Denne godtgjørelsen varierer, men ligger i gjennomsnitt på ca pr. måned. En del av lærekandidatene har også ulike ytelser fra NAV i tillegg til lønnsbonusen. I og med at inntjeningen ved de ulike VTA-bedriftene er relativt marginal, finansieres lønnsbonusen i hovedsak gjennom tilskuddet. Behovsutvikling Fra 2005 og fram til i dag har det skjedd en stor endring i de målgruppene som har behov for tilbudet. Dette skyldes en langt mer sammensatt gruppe hva gjelder lærlingshindrende forhold enn tilfellet var i Utgangspunktet for etableringen av tilbudet var at det skulle rettes inn mot elever med utviklingshemming. Målet var å kvalifisere denne gruppen til ulike arbeidsoppgaver innenfor vernede arbeidsplasser. Dette var ungdommer med varig uføretrygd som livsunderhold. I dag omfattes også tilbudet av andre ungdommer som av ulike årsaker ikke kvalifiserer til ordinært arbeidsliv. Denne gruppen er sammensatt og består bl.a. av unge med ulike former for autisme, angstlidelser, alvorlig depresjon, ADHD-problematikk mm. Dette er grupper/områder hvor det er vanskelig å avgjøre om fremtidig livssituasjon vil tilsi varige trygdeytelser, og når slike ytelser vil utløses. Samtidig har de fleste av disse lærekandidatene ikke en funksjonsdyktighet som kvalifiserer til ordinært arbeid etter avsluttet opplæring. Mange av dem har derfor behov for ulike tilrettelegginger og finansieringsordninger i sin videre yrkeskarriere. På denne måten gis tilbudet også i dag til personer med nedsatt arbeidsevne som vil ha behov for tidsbegrenset eller varig bistand fra NAV etter fullført videregående opplæring. 7 Side10

11 Inntaksprosedyrer I 2005 var en forutsetning for utvelgelsen av elever at tiltaket skulle bidra til å gi en forutsigbar overgang fra ungdomsskole til videregående opplæring og derfra videre inn i en varig tilrettelagt yrkesvei. Kartleggingen skulle skje allerede på ungdomsskolen for å sikre et så forutsigbart og godt planlagt videregående tilbud som mulig. Praksis har etter hvert blitt at denne kartleggingen gjøres når eleven er i gang med opplæringen på videregående skole. Det er den enkelte videregående skole som vurderer og avgjør hvilke elever som er aktuelle for yrkeskartlegging og dermed for et framtidig VTAtilbud. Den aktuelle avgiverskole sender søknad om yrkeskartlegging til aktuell VTA-bedrift gjennom OKvt. Erfaringsmessig har dette skjedd i løpet av Vg 2 altså det siste året eleven går på skolen. En av årsakene til at yrkeskartleggingen har kommet sent i opplæringsløpet, er den store pågangen VTA-bedriftene har hatt av elever med behov for en slik kartlegging. I det aller siste har en imidlertid foretatt en del av disse kartleggingene på Vg 1. Dersom en elev skal kunne tilbys en opplæringskontrakt i en VTA-bedrift, må eleven ha valgt grunnkompetanse som sin sluttkompetanse i skolen. På bakgrunn av resultatet fra yrkeskartleggingen foretar VTA- bedriften en vurdering av hvorvidt eleven vil kunne tilbys en læreplass eller ikke. Kartleggingen av aktuelle lærekandidater er identisk med annen yrkeskartleggingen som VTA-bedriftene foretar på oppdrag av NAV. På denne måten brukes kvalitetssikrede kartleggingsverktøy som også har vist seg hensiktsmessige for andre, lignende grupper. OKvta følger denne prosessen og er i løpende kontakt med fylkeskommunens administrasjon i enkeltsaker. Kartleggingen er gratis for skolene og omfatter seks ukers kartlegging og arbeidstrening i bedrift. Etter endt yrkeskartlegging lager VTA-bedriften en rapport som forteller om elevens mestringsområder og utfordringer knyttet til ulike arbeidsområder, både faglig og sosialt. Formelt sett er det fagopplæringsseksjonen i Opplæringsavdelingen som vurderer og godkjenner opplæringskontrakten. I praksis skjer mye av overgangen gjennom et samarbeid mellom skole og VTA-bedrift. Omfang og økonomi Totalt er det per i dag 120 opplæringskontrakter i VTA bedrifter i Østfold. Med utgangspunkt i at kostnaden pr kontrakt beløper seg til kr pr år, vil 120 løpende kontrakter utgjøre 25.2 mill kr. pr år (18.0 mill i tilskudd til VTA-bedriften og 7.2 mill i basistilskudd til OKvta). I tertialrapporten for 2. kvartal 2013 (PS 80/2013)påpekte fylkesrådmannen at en stor del av merforbruket innen opplæringsområdet var knyttet til økning av VTA-ordningen (ca 7 mill av en prognose på mill). I denne sammenhengen ble det vist til at nåværende kontrakter ville avvikles etter hvert som lærekandidatene avsluttet sin videregående opplæring. Dette ble framstilt i følgende tabell: Avslutningsår Antall Side11

12 Totalt 123 I saken varslet fylkesrådmannen om en gjennomgang av hele ordningen. I den videre, administrative oppfølgingen av tertialrapporten er det blitt satt en foreløpig stopp for opprettelsen av nye kontrakter. Det har i denne forbindelsen vært avholdt møter med OKvta v/ daglig leder og styreleder. Dette har vært orienterings- og drøftingsmøter der de ulike sidene av saken har vært belyst. De videregående skolene er også orientert om status og videre arbeid med saken. I fylkesrådmannens budsjettforslag for 2014 (PS 103/2013) som ble vedtatt av fylkestinget i desember 2013, er det lagt inn en styrking av VTA-tilskuddet med 3.5 mill. Sammen med opprinnelig budsjett, dekker denne styrkingen allerede inngåtte kontrakter. Avsatte budsjettmidler forutsetter en nedgang med 32 kontrakter i 2014 og at det inneværende år ikke tegnes nye kontrakter. Samtidig har de videregående skolene og OKvta orientert om at det på nåværende tidspunkt er rundt 40 elever som er aktuelle for opplæringskontrakt f.o.m skoleåret 2014/2015, dvs en kostnad på 8.4 mill pr år. Som det framgår av sakens del 2.1, kan tilbudet for lærekandidater også organiseres i form av et alternativt Vg 3 i skole. Hovedmålet for modellen er imidlertid at den bedriftsbaserte delen av fag/yrkesopplæringen bør foregå i lærebedrift. Dette er bl.a. begrunnet i de praksisnære muligheter en slik bedriftsbasert organisering gir. I mangel av læreplasser tilbys det samtidig en rekke alternative Vg 3 tilbud ved de videregående skolene i Østfold fylkeskommune. Disse tilbudene er basert på ett skoleår og skal dekke opplæringsdelen. Deltagerne har elevstatus og mottar ikke lønn fordi tilbudet ikke inneholder noen verdiskapningsdel. Disse oppleggene baseres på utstrakt bruk av praksis ute i bedrift. Sammenlignet med et ordinært læreforhold i bedrift er disse tilbudene mer kostnadskrevende. Målgruppen for VTA-ordningen har større tilretteleggingsbehov enn ordinære søkere til læreplass. Alternative skoleløp for denne gruppen vil derfor kreve mer ressurser enn for ordinære, alternative Vg 3 tilbud i skole. Med bakgrunn i store individuelle forskjeller i målgruppen, er det vanskelig å beregne ressursbehovet for slike alternativer. Med utgangspunkt i de vurderinger som er gjort i denne saken, estimeres ressursbehovet for slike opplegg til ca pr elev. Denne kostnadsrammen er basert på det gjennomsnittlige ressursbehovet for spesialundervisning i skole. Rekruttering til opplæringskontrakt innen VTA-ordningen. Skolevise forskjeller I arbeidet med denne saken, har en innhentet oversikt over hvilke videregående skoler som rekrutterer til VTA-ordningen. Tabellen under viser skolevise forskjeller: 9 Side12

13 Figur 1: Oversikt over skolene som avgir lærekandidater til VTA-bedrifter, antall elever fra hver skole: Serie1 5 0 Noen av de skolevise forskjellene kan forklares med elevtall, sammensetting av utdanningsprogram og bruken av et planlagt løp som skal resultere i en opplæringskontrakt innenfor VTA-ordningen. Utviklingen av opplæringskontrakter Figur 2 viser utviklingen i antall inngåtte opplæringskontrakter i Østfold, både innen VTAsystemet og i ordinære bedrifter. Her fremkommer det at antall opplæringskontrakter gjennom OKvta har økt mest. Lærekandidater i VTA-bedrifter har opplæring i mange ulike fag. Pr i dag er det 16 ulike lærefag som er representert. Samtidig har det også vært en økning i antall opplæringskontrakter som inngås i ordinære bedrifter. der framtidig livssituasjon tilsier Figur 2: Totalt antall løpende opplæringskontrakter i OKvta og andre bedrifter pr 01.10: Lengden på læretid og omvalg Ikke VTA VTA Læretiden er normalt to år etter to års opplæring i skole. Oversikter viser imidlertid at mange av opplæringskontraktene gjennom OKvta strekker seg lengre enn to år. Samarbeidsavtalen mellom Østfold fylkeskommune og VTA-bedriftene innebærer at fylkeskommunen i det enkelte tilfelle kan godkjenne opplæringskontrakt som fastsetter at hele opplæringen, eller en større del av opplæringen enn det normale (2+2) skal skje i bedrift. Dette er hjemlet i opplæringslovens Side13

14 Avtalen regulerer ikke omvalg underveis i opplæringsløpet. Det viser seg at en stor del av lærekandidater foretar omvalg. Siden 2010 har 78 lærekandidater i VTA-bedrifter foretatt omvalg som medfører at opplæringen forlenges med mellom et halvt år og to og et halvt års opplæring. Ungdom med ungdomsrett har rett til å gjøre et omvalg og få et ekstra opplæringsår. Hovedårsaken til omvalg er at det ikke er samsvar mellom programområdene skolene tilbyr og de lærefagene som den aktuelle VTA-bedriften kan tilby når vedkommende skal ha opplæring i bedrift. Omfanget av omvalg får konsekvenser i forhold til antall løpende opplæringskontrakter og antallet som avsluttes i På tross av at det ble inngått 55 nye opplæringskontrakter i 2012, er det bare 30 av disse kontraktene som avsluttes i Resultater Ett av hovedmålene for lærekandidatene er å bestå kompetanseprøven som gir en sluttsluttdokumentasjon i form av et kompetansebevis. Generelt viser erfaring at de fleste lærekandidater består denne sluttprøven. For VTA-ordningens vedkommende viser det seg at alle som går opp til denne prøven siden 2010 har bestått. Dette har sammenheng med at lærekandidatene har en individuell opplæringsplan som blir fulgt opp både fra bedriftene og opplæringskontorets side. I perioden 2010 til 2014 har det blitt inngått totalt 205 opplæringskontrakter gjennom OKvta i VTA-bedrifter. Av disse har 26 hevet sin kontrakt av ulike årsaker. Dette betyr at 85 % som inngår slik kontrakt går opp til en kompetanseprøve Årsakene til at det har blitt en heving er i hovedsak sykdomsrelaterte. Noen av hevingene forklares med økonomi og livsopphold. Disse hevingene har bl.a. vært knyttet til NAV`s regler for stønadsytelser. Ett av hovedmålene for videregående opplæring er å skape best mulig grunnlag for videre utdannings- og/eller yrkeskarriere. Dette gjelder også for lærekandidatene i VTA-ordningen. Mange av de ungdommene som består kompetanseprøven har behov for tilrettelagte arbeidstilbud etter avsluttet videregående opplæring. I arbeidet med saken har det ikke lykkes å få ut eksakte tall omkring videre yrkeskarriere for disse lærekandidatene. Inntrykket er imidlertid at mange får jobb i en VTA-bedrift i etterkant. Imidlertid varierer dette fra kommune til kommune. Det generelle inntrykket som også er blitt bekreftet i ulike mediaoppslag, er at det er et udekket og økende behov for tilrettelagte arbeidsplasser for de gruppene som får videregående opplæring gjennom VTA-ordningen. Dette gjelder også for den delen av Oppfølgingstjenestens målgruppe som har stått lenge utenfor utdannings- og arbeidsliv. 2.4 Vestfold fylkeskommune Østfold fylkeskommunes arbeid med lærekandidatordningen og opprettelsen av et opplæringskontor har vakt positiv interesse uten for fylkets grenser. Flere fylkeskommuner har gjennomført studiebesøk i Østfold. En av disse fylkeskommunene har vært Vestfold. I etterkant av studiebesøket har Vestfold fylkeskommune også inngått en samarbeidsavtale innen VTA-ordningen. 11 Side14

15 De to avtalene skiller seg noe ved at Østfold fylkeskommune har inngått avtalen direkte med VTA-bedriftene, mens Vestfolds avtale er med opplæringskontoret for VTA-bedrifter. Begge avtalene regulerer tilskuddsrammene. I Vestfold er den noe høyere enn Østfolds. Den største forskjellen mellom fylkene er imidlertid antallet som får tilbudet. Vestfold har 25 lærekandidater i ordningen, mens Østfold har 120. Fra Vestfolds side begrunnes dette bl.a. med at disse oppleggene er kostnadskrevende og at volumet av denne grunn må begrenses. På landsbasis er også Østfold det fylket med flest lærekandidater i VTA-ordningen. Fylkesrådmannens vurdering Målet om at flere skal fullføre videregående opplæring med best mulig resultat har lenge hatt høy prioritert i Østfold fylkeskommune. Denne satsingen har særlig hatt fokus på de elever, lærlinger og lærekandidater som står i fare for å avbryte opplæringen. Det er en klar sammenheng mellom risiko for avbrudd og karaktergrunnlag/læringsutbytte fra grunnskolen og underveis i videregående opplæring. I tillegg til sosioøkonomiske bakgrunnsvariabler som familiens sivilstatus, inntekt og utdanningsnivå, har ulike psykososiale og somatiske belastninger også stor innvirkning på den enkeltes karriere i videregående opplæring. På denne måten er innsatsen for å øke andelen som fullfører spesielt rettet inn mot de målgruppene som er mest marginaliserte i forhold til gjennomføring av videregående opplæring. Både forskning og erfaring viser at denne innsatsen nytter at «skolen faktisk kan gjøre en forskjell» for unge som tidligere mislykkes i den videregående opplæringen. I Østfold fylkeskommune har andelen som avbryter opplæringen blitt redusert. Dette er ønsket og gledelig. Samtidig representerer denne utviklingen ressursmessige utfordringer. Lærekandidatordningen i VTA-bedrifter er et eksempel på dette. Da tiltaket ble etablert i 2005 var hensikten primært at tilbudet ville gi bedre opplæring til en svært begrenset målgruppe. Ordningen med en modell innenfor VTA-systemet var begrunnet i et ønske om å sikre denne gruppen et fag- og yrkesopplæringsløp tilpasset den enkeltes funksjonsevne og de arbeidsoppgaver som ventet etter avsluttet videregående opplæring. I tillegg ble denne løsningen vurdert som kostnadseffektiv. Dette siste grunnet det store antallet som fikk utvidet rett, ofte i form av to års ekstra opplæring i skole. I og med at dette var elever med rett til spesialundervisning, ble disse opplæringstilbudene særlig kostnadskrevende. Den generelle utviklingen på spesialundervisningsområdet i Østfold fylkeskommune er at antallet som dag får utvidet rett er sterkt redusert sammenlignet med Dette grunnet et langt sterkere fokus på og kvalitetssikring av de opplæringsmålene den enkelte skal ha for sin videregående opplæring. På denne måten har spesialundervisningen blitt betydelig effektivisert de siste årene. Samtidig har behovet for spesialundervisning økt. Dette dokumenteres i ulike forskningsrapporter og statistikk fra nasjonal utdanningsmyndighet. Fylkesrådmannen vil komme nærmere tilbake til denne utviklingen i den gjennomgangen av spesialundervisningen som skal fremmes for fylkestinget i april Side15

16 Denne utviklingen også fått konsekvenser for VTA-ordningen. Fra å være et tiltak for en forholdvis liten og avgrenset gruppe, har tilbudet over tid blitt utvidet til andre målgrupper. Dette er unge med diagnostiserte problembelastninger som har behov for spesialundervisning og spesielt tilpasset opplæringstilbud innen fag- og yrkesopplæringen. I likhet med den opprinnelige målgruppen for tilbudet, trenger de fleste av de nåværende lærekandidatene et tilrettelagt arbeidstilbud etter avlagt kompetanseprøve. For en del vil varige trygdeytelser være grunnlaget for videre livsopphold. På bakgrunn av den dokumentasjonen som gis i faktadelen, mener fylkesrådmannen at VTAtilbudet har fulgt opp de hovedintensjoner- og føringer som er gitt. Med utgangspunkt målgruppene som har fått tilbudet, begrunnes dette ikke minst i de gode resultater tiltaket kan vise til. I faktadelen belyses også ulike dilemma knyttet til ressursmessige prioriteringer. De økende og omfattende kostnadene omkring VTA-ordningen sammenholdt med det merforbruket ordningen etter hvert representerer, utfordrer etter fylkesrådmannens vurdering det likeverdighetsprinsippet som må gjelde for de ulike prioriteringene som gjøres. I denne sammenhengen vises også til at Østfold fylkeskommune synes å prioritere tiltaket langt høyere enn andre fylkeskommuner med de konsekvenser dette får for øvrige deler av videregående opplæring. Dette innebærer i sum at fylkesrådmannen mener VTA-ordningen må endres på flere områder. Disse områdene er: Klarere målgruppedefinisjon Målgruppen for tiltaket har endret seg vesentlig siden vedtaket i Fylkesrådmannen forstår begrunnelsene for de utvidelsene dette har medført men oppfatter samtidig behovet for en tydeligere presisering av hvilke målgrupper som skal prioriteres som lærekandidater i en framtidig VTA-ordning. Tidligere planlegging, klarere inntaksprosedyrer og mer fastlagte organiseringsformer En av hovedpremissene for tiltaket i 2005, var at planlegging av tilbudet skulle skje før oppstart i videregående opplæring. Denne planleggingen skulle bl.a. ta utgangspunkt i en yrkeskartlegging på ungdomsskolen som igjen skulle legge grunnlag for «sømløse» overganger mellom grunnskole videregående skole VTAbedrift varig vernet arbeid. En slik planlegging skulle involvere elev, foresatte, skole, VTAbedrift og aktuell arbeidsplass. Fylkesrådmannen mener at denne strukturen må gjelde for videre bruk av VTA-ordningen, bl.a. fordi dette vil minimere omvalget som pr. dag er en vesentlig kostnadsdriver. Overgangen mellom videregående skole og VTA-bedrift skjer i dag primært gjennom direkte kontakt mellom skole og bedrift. Dette vanskeliggjør nødvendig, overordnet styring og koordinering av tilbudet. I det videre må derfor overgangen til VTA-bedrift sentraliseres innenfor de strukturer som utvikles over. Med utgangspunkt i tidlig og god planlegging, bør tilbudet baseres på en modell med to år i skole og to år i VTA-bedrift. Det forutsettes at en slik organiseringsform bygger på ett års opplæring og ett års verdiskapning. Ansvarsfordeling 13 Side16

17 Tilbudet om VTA-opplæringskontrakt skal gis elever og lærekandidater med rett til spesialundervisning. Dette innebærer en klarere ansvars- og arbeidsfordeling mht de prosedyrer og bestemmelser som gjelder for området. I denne sammenhengen må bl.a. PPT`s rolle som sakkyndig instans integreres på en mer systematisk måte enn i dag. Videre må vedtaksfullmakter og budsjettansvar gjennomgås og eventuelt klargjøres ytterligere. Alternative tilbud På bakgrunn av de opplysninger som framkommer i faktadelen, mener fylkesrådmannen det er behov for å utrede andre alternativer for deler av den målgruppen som pr. i dag får tilbud i VTA-ordningen. Slike alternativer må vurderes med bakgrunn i målgruppepresiseringen over og de muligheter som foreligger gjennom andre tilrettelagte tilbud i skole og lærebedrift. Det forutsettes videre at de tilskudd som gis fra sentrale myndigheter/u.dir vurderes i denne sammenhengen. Forsterket samarbeid med NAV Fylkesrådmannen oppfatter at VTA-ordningen berører ansvarsdelingen mellom Østfold fylkeskommune og NAV på flere områder. Dette fordi organiseringen av tilbudet baseres på 2 år i bedrift der det ene året er definert som opplæring og det andre som verdiskapning/arbeidstrening. Fylkeskommunens ansvar er begrenset til opplæringsdelen og en bør derfor i det videre klargjøre de muligheter NAV har for å inngå et samarbeid omkring tilbudet. Et forsterket samarbeid med NAV begrunnes også i behovet for tilrettelagte arbeidstilbud etter gjennomført videregående opplæring. Ut fra de målgruppepresiseringer som gjøres bør mulighetene for forutsigbare karriereveier for lærekandidatene avklares i samarbeid med NAV. I fylkestingets budsjettvedtak omkring VTA-ordningen bes det i tillegg til en gjennomgang om at saksutredningen skal ha et klart siktemål om å kunne tilby nye plasser også i Med utgangspunkt i gjeldene budsjettrammer og de vurderinger som er gjort i saken, ser fylkesrådmannen ikke økonomiske muligheter for inngå nye kontrakter i 2014 innenfor vedtatte rammer. I arbeidet med 1. tertialrapport vil imidlertid fylkesrådmannen vurdere mulighetene for å styrke VTA-budsjettet, slik at det eventuelt kan inngås nye kontrakter i Som det tidligere er presisert, vil allerede inngåtte kontrakter bli fulgt opp som avtalt. I faktadelen fremkommer det at en del elever allerede er aktuelle som søkere til VTAtilbudet for skoleåret 2014/2015. Ut fra gitte, budsjettmessige forutsetninger, må aktuelle søkere som ikke får plass i VTA-ordningen gis tilbud i skole eller ordinære lærebedrifter. Dette arbeidet vil bli fulgt opp fra fylkesrådmannens side. Med forbehold om de vedtak som fattes i saken, vil oppfølgingen av fylkesrådmannens forslag gis høy prioritet. Slik fylkesrådmannen ser det, vil dette gi grunnlag for en mer avklart og langsiktig løsning. VTA-ordningen vil for øvrig innarbeides som en del av den helhetlige gjennomgangen av spesialundervisningen som skal behandles i april Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Fylkesrådmannens gjennomgang av VTA-ordningen tas til orientering. 14 Side17

18 2. Fylkesrådmannen bes om å vurdere mulighetene for å styrke VTA-budsjettet i forbindelse med framleggelse av 1. tertialrapport. Sarpsborg, 16. januar 2014 Atle Haga Fylkesrådmann Einar Wium Fylkesdirektør 15 Side18

19 Saksnr.: 2014/230 Løpenr.: 1573/2014 Klassering: A40 Saksbehandler: Anne Siren Peersen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen /2014 Orienteringssak. Rett til påbygging til generell studiekompetanse for elever med bestått fag- og yrkesopplæring Vedlegg Ingen Bakgrunn for saken Regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2014 å innføre rett til påbygging til generell studiekompetanse for elever med fullført og bestått fag- og yrkesopplæring. Fylkeskommunene ble kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet, og Østfolds andel av denne kompensasjonen utgjorde kr 5,1 mill. Videre la Kunnskapsdepartementet i desember frem et høringsnotat med forslag til endringer i opplæringsloven, som skal legge premissene for denne retten. Denne høringen behandles administrativt, da det grunnet svært kort høringsfrist ikke er mulig å fremme saken for politisk behandling. Det er ingen kostnadsdrivende eller på andre måter utfordrende forslag i høringen. I hovedsak legges det opp til at rett til påbygging til generell studiekompetanse etter bestått fag- og yrkesopplæring skal være et tillegg til dagens ungdomsrett og gjelde for dem som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring i 2014 eller senere. Forslaget utløser også en tilsvarende rett for voksne, men det er foreløpig uavklart hvilket omfang dette vil få. Fakta og fylkesrådmannens vurdering Skoleåret 2013/2014 gis det tilbud om påbygg til generell studiekompetanse ved alle de videregående skolene i Østfold, totalt 617 plasser, fordelt på 21 klasser. Dette innebærer at selv om flere elever får rett til påbygging vil det ikke gi endringer i selve tilbudsstrukturen, men kun påvirke dimensjoneringen, som fylkesrådmannen pr i dag har fullmakt til å endre på bakgrunn av elevenes søkning og skolenes kapasitet. Denne ordningen er ut fra et økonomisk synspunkt den mest hensiktsmessige, da den vil gi best mulig oppfylling i klassene. Videre vil flere av elevene kunne tas inn til nærmeste ønskede skole. Side19

20 Fremtidig fordeling av tilbud vil også bli behandlet i helhetlig skolebruksplan som legges frem for politisk behandling i juni. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Sak om rett til påbygging til generell studiekompetanse for elever med bestått fag- og yrkesopplæring, tas til orientering. Sarpsborg, 9. januar 2014 Atle Haga fylkesrådmann Einar Wium fylkesdirektør 2 Side20

21 Saksnr.: 2014/312 Løpenr.: 2100/2014 Klassering: A41 Saksbehandler: Heidi Wang Erlandsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen /2014 Forprosjekt. Utredning av yrkeshøgskole og yrkesfaglig bachelor Vedlegg 1 Søknad fra Østfold fagskole om prosjektmidler Bakgrunn for saken I de åtte fylkene som inngår i Østlandssamarbeidet er det seks etablerte, offentlige fagskoler som i de siste årene har utviklet et samarbeid. De samarbeidende fagskolene er: Fagskolen Innlandet Oppland + Hedmark og Akershus Fagskolen i Oslo Østfold fagskole Fagskolen Tinius Olsen, Buskerud Fagskolen i Vestfold Fagskolen i Telemark Visjonene for utvikling i dette samarbeidet er at skolene i fellesskap skal utvikle og tilby høyere utdanning som bygger på fagskoleutdanning, på bachelornivå. Utdanningen skal være tilrettelagt for, og direkte bygge på, den kompetansen kandidatene har oppnådd gjennom utdanning og yrkespraksis. I denne sammenhengen har de samarbeidende fylkeskommunene ønsket å etablere et forprosjekt som skal utrede mulighetene for utvikling av en yrkesfaglig bachelor. Fagskolene er små, ikke minst sammenlignet med høgskole- og universitetssystemet. Utredningen vil se på hvordan fagskolene i Side21

22 samarbeid kan finne sin rettmessige plass som et yrkesfaglig alternativ i et stadig mer akademisk utdanningssystem. Utredningen vil se på hvordan en gjennom et nærmere samarbeid fagskolene i mellom, med mer vekt på teknologiske løsninger, kan tilby relevant, tilgjengelig og mer effektiv opplæring i tråd med arbeidslivets behov og intensjoner i Fagskoleloven. En vil også drøfte hvordan fagskolen som skoleslag skal kunne hevde sin plass og vinne fram overfor sentrale og lokale beslutningstakere og utdanningspolitiske prosesser, og ikke minst i forhold til høgskolesektoren. Fakta Det søkes om midler til forprosjektet «Utredning av yrkeshøgskole og yrkesfaglig bachelor» i alle de åtte Østlandsfylkene. En målsetting med forprosjektet er å se på hvordan en kan sikre en mer sømløs overgang til høyere utdanning utover fagskolenivået. Konkret gjelder forprosjektet utviklingen av en yrkesfaglig bachelor etter en dansk modell, og hvordan en slik nyskapning kan innpasses i det norske utdanningssystemet innenfor dagens lovgivning og gjennomført av fagskolene. Forprosjektet vil inneholde følgende aktiviteter: Utarbeiding av et avtaleverk mellom involverte fylkeskommunale eiere, og inngåelse av forpliktende avtaler Avklaring av formelle forhold knyttet til utvikling, godkjenning og gjennomføring av utdanninger i første syklus Avtaleinngåelse med relevante utenlandske utdanningsinstitusjoner Avklaringer overfor sentrale utdanningsmyndigheter Sondering og avklaring av et eventuelt hovedprosjekt Videre vil det vurderes om de fylkeskommunale fagskolene på Østlandet, for å stå sterkere og nå lengre, kan ha behov for et felles administrativt overbygg. Samlet prosjektkostnad er beregnet til ca. kr Østfold fagskole søker Østfold fylkeskommune om kr De øvrige fagskolene har søkt sine respektive eiere for 1/6 av prosjektkostnadene. De fleste fylkeskommunene har innvilget søknadene allerede, men med forbehold om at alle de øvrige fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet blir med. Det bemerkes at det er informert om forprosjektet i det politiske nivået innenfor Østlandssamarbeidet. Saken er omtalt i en mer omfattende sak om fagskole som var oppe i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg (Sak 28/13), og i Østlandssamarbeidets kontaktutvalg (Sak 33/13). Likeså har Rådet for offentlige fagskoler (RFF) fått i oppdrag å arrangere et styreseminar for fagskolene på Østlandet. På den måten vil styreledere og styremedlemmene også få en møteplass, noe som vil kunne bidra positivt i en videre samarbeidsprosess. Fylkesrådmannens vurdering Hovedhensikten med forprosjektet er at fagskolene skal kunne ta strategiske grep og finne sin plass som skoleslag. I et større perspektiv handler dette om samfunnets behov for fagarbeidere, fagteknikere og ingeniører. Det er stort behov for teknisk og faglig kompetanse nasjonalt og i eget fylke på en rekke områder. Det er en styrke med ulike tilnærminger til kompetanseoppbygginger, enten det er den mer akademiske, eller den som i større grad er 2 Side22

23 erfaringsbasert slik som fagskolen. Søknaden er på mange måter banebrytende, og satsingen kan komme til å flytte grenser innenfor utdanningssystemet. Fylkesrådmannen ser det som svært positivt at fagskolene på Østlandet på denne måten møter framtida med vilje og evne til nytenking og innovasjon. Fylkesrådmannen vurderer at utredningsarbeidet er av overordnet karakter og at Østfold fylkeskommune, som eier av Østfold fagskole, bør støtte skolens deltakelse i forprosjektet dersom skolen selv innenfor egen budsjettramme prioriterer deltakelse. Fylkesrådmannen ser ikke at det for øvrig er avsatt midler i fylkeskommunens 2014-budsjett som kan anbefales omdisponert til en ekstraordinær bevilgning til utredningsarbeidet. Fylkesrådmannen vil også påpeke at det foregår et arbeid med en Norsk offentlig utredning (NOU) om fagskole som skal legges fram i løpet av Det kan hende det vil være riktig å avvente forprosjektet om yrkeshøgskole og yrkesfaglig bachelor på Østlandet til etter at NOU-arbeidet er avsluttet. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Opplæring, kultur og helsekomitéen støtter en eventuell deltakelse fra Østfold fagskole i forprosjektet: Utredning av yrkeshøgskole og yrkesfaglig bachelor. Østfold fagskoles søknad om økonomisk ekstrabevilgning avslås. Sarpsborg, 13. januar 2014 Atle Haga fylkesrådmann Einar Wium fylkesdirektør 3 Side23