Utredning av muligheten for omfattende bosetting av flyktninger i Fjellregionen. Regionrådet for Fjellregionen, april 2016.

Transkript

1 Utredning av muligheten for omfattende bosetting av flyktninger i Fjellregionen Regionrådet for Fjellregionen, april

2 Innhold Prosjektgruppe:... 4 Styringsgruppe... 4 Innledning... 5 Metode... 6 Befolkningsutvikling og innvandring i Fjellregionen... 7 Innvandringens betydning for Fjellregionen... 7 Innvandrere i Fjellregionen: andel, landbakgrunn og innvandringsgrunn... 8 Anmodninger, vedtak og bosettinger i Fjellregionen fra 2010 til Hvordan ser vedtakene for de neste årene ut? Sekundærflytting Behov for arbeidskraft og kompetanse Kvalifisering til arbeid og utdanning Introduksjonsprogrammet Resultater i introduksjonsprogrammet Hva virker inn på resultatene i introduksjonsprogrammet og hvordan kan vi tilrettelegge for gode resultater i Fjellregionen? Opplæring i norsk og samfunnskunnskap Videregående skole for voksne og innføringsklasser Innføringsklasser i Fjellregionen Realkompetansevurdering Økonomi tilknyttet bosetting Integreringstilskudd Særskilt tilskudd til enslige mindreårige Integreringstilskudd i Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap Muligheter for å søke ekstratilskudd Organisering av bosettings- og integreringsarbeidet i Fjellregionen Faglig Forum for Kommunalt Flyktningarbeid i Fjellregionen Barn og oppvekst Grunnskole Enslige mindreårige

3 Helse Tverrfaglige flyktninghelseteam og tolk Boligsituasjon Roller i lokalsamfunnet Frivilligsentralene Internasjonalt Råd Oppsummering Litteratur:

4 Forord Denne utredningen er basert på et ønske om å rekruttere flere innbyggere til Fjellregionen, og samtidig hjelpe noen av menneskene som får flyktningstatus og opphold i Norge. Fjellregionen har det siste tiåret jobbet for å skape bolyst og øke tilflyttingen til regionen, både gjennom innvandring og tilflytting fra andre områder i Norge. Bosetting og integrering av flyktninger er en viktig del av denne rekrutteringen. Derfor var dette prosjektets overordnede mål å «utrede hva som må til for å kunne gjennomføre en omfattende bosetting av flyktninger, der fastsettelse av måltall også inngår». Prosjektleder Siri Eggset har samlet inn dataene, sammenstilt, analysert og skrevet rapporten. Tusen takk til prosjekts arbeidsgruppe og styringsgruppe for gode og innsiktsfulle råd underveis. Prosjektgruppe: Monica Bjerknes, helsesøster Tynset kommune Kjell Dalløkken, skolefaglig rådgiver TATO-samarbeidet Hilde Skomakerstuen, leder NAV Alvdal Linda Granrud, leder i barnevernstjenesten i Nord Østerdal Mahdi Hassan, leder Internasjonalt Råd Tynset Aagoth Johanne Moe, flyktningekoordinator Holtålen Kristina Jenssen, flyktningekoordinator Tolga Siri Hafstad Eggset, Regionrådet for Fjellregionen Styringsgruppe Arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen 4

5 Innledning Denne rapporten presenterer utvalgt innvandrings- og integreringsstatistikk for Fjellregionen, i tillegg til at den beskriver hvordan det jobbes med bosetting- og integrering i regionen i dag. Hver seksjon presenterer funn og utfordringer med dette arbeidet i Fjellregionen og forslag til mulige tiltak. Regionrådet for Fjellregionen har det siste tiåret jobbet for å skape bolyst og øke tilflyttingen til regionen, både gjennom innvandring og tilflytting fra andre områder i Norge. Bosetting og integrering av flyktninger er en viktig del av denne rekrutteringen. Prosjektet var i utgangspunktet delt opp i tre hovedaktiviteter. Høsten 2015 ble en kartlegging av bosettings- og integreringsarbeidet i regionen gjennomført (hovedaktivitet 1). Hovedaktivitet 2 i utredningen var å utarbeide tre modeller som viser hva som må til dersom Fjellregionen skal bosette a) Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) sine anmodninger over en tidsperiode på tre år, b) 500 personer over en tidsperiode på tre år, c) enda flere over tre år. Hovedaktivitet 1 og 2 skulle legge grunnlag for hovedaktivitet 3, som var å klargjøre ambisjonsnivå, det vil si å fastslå hvor mange personer kommunene i regionen bør bosette i løpet av de neste tre årene. Sommeren og høsten 2015 endret imidlertid flyktningsituasjonen seg, og kommunene mottok flere tilleggsanmodninger om økt bosetting fra IMDi. Selv om det er knyttet stor usikkerhet i forbindelse med anmodningstallene for 2017, viser anmodningene for 2016 og plantallene for 2017 at IMDi kan komme til å be kommunene i Fjellregionen om å bosette 282 personer over de neste to årene. Det som ble ansett som et svært ambisiøst tall da prosjektplanen ble utarbeidet, er altså realiteten i dag, og man kan anta at kommunene i Fjellregionen vil nærme seg 500 bosettinger hvis de følger IMDi sine anmodninger for de neste tre årene. I stedet for å konstatere hvor mange regionen bør bosette gjennom å utarbeide de overnevnte modellene, sier denne rapporten derfor noe om hvordan man i regionen styrke integreringsarbeidet i regionen. 5

6 Metode Fagpersonene som danner prosjektets arbeidsgruppe har gitt råd i forhold til hvilken informasjon som har blitt hentet inn. Prosjektgruppa består av skolefaglig rådgiver, flyktningekoordinatorer, helsesøster, NAV-leder, leder i den interkommunale barnevernstjenesten for Nord Østerdalen, og leder i Internasjonalt råd (IR) Tynset. Prosjektgruppa har vært samlet i tre møter, i tillegg til at prosjektleder har hatt individuelle møter med fagpersonene. Det at flere av kommunene i regionen har bosatt relativt få flyktninger 1 over kort tid, gjør at Statistisk sentralbyrå (SSB) av personvernhensyn ikke offentliggjør statistikk knyttet til bosetting og integrering. Lavt antall gjør også at man ikke vil kunne trekke statistiske konklusjoner i forhold til for eksempel hva som kan forklare resultatene i introduksjonsprogrammet. Integrerings- og bosettingsbildet i kommunene er et komplekst og under kontinuerlig endring, og omfatter elementer som ikke kan måles i tall. Derfor har det under informasjonsinnhentingen vært nødvendig å benytte seg av en kvalitativ tilnærming som innebærer samtaler med informanter og nøkkelinformanter, i tillegg til innhenting av tilgjengelig informasjon fra SSB og IMDi. Av praktiske hensyn bestemte prosjektgruppa å hente inn informasjon fra de seks siste årene, det vil si fra og med 2010 til og med Ikke nødvendigvis få personer i forhold til befolkningstall. 6

7 Befolkningsutvikling og innvandring i Fjellregionen Innvandringens betydning for Fjellregionen Innvandring har vært viktig for befolkningsutviklingen i Fjellregionen de siste fem årene. Totalt sett hadde Fjellregionen en befolkningsnedgang på 264 personer fra 2010 til Men uten innvandring, ville regionen hatt en befolkningsnedgang på 784 personer i løpet av samme tidsperiode. Av Fjellregionens åtte kommuner, var det Røros og Tynset som hadde befolkningsvekst fra 2010 til 2015, men uten innvandring ville også befolkningsutviklingen i disse kommunene vært negativ (se tabell 1). Innvandring har i løpet av de siste fem årene altså vært avgjørende for å begrense befolkningsnedgangen i samtlige kommuner i Fjellregionen. Tall fra SSB for 2015 viser også at antall eldre i regionen øker, samtidig som at det blir færre yngre i aldersgruppen 0-17 år. Dette gir utfordringer med å opprettholde og utvikle viktige samfunnsstrukturer som for eksempel barnehage og skole, samtidig som at det gir økt behov for arbeidskraft innen helse- og omsorg. Siden bosetting av flyktninger bidrar til å opprettholde befolkningen i distriktskommuner som sliter med befolkningsnedgang, er flyktninger og deres familiegjenforente viktig for å opprettholde og utvikle kommunale tjenester (Søholt, Aasland, Onsager & Vestby, 2012). Økning innvandrere Innvandrere i % av befolkningen 2015 Befolkningsvekst Befolkningsvekst utenom innvandrere Befolkning Befolkning Innvandrere Innvandrere Kommune Rendalen ,3-134 Tolga ,6-114 Tynset ,5-156 Alvdal ,5-84 Folldal ,1-73 Os ,4-117 Røros ,3-45 Holtålen ,6-61 Fjellreg ,1-784 Tabell 1: Befolkningsutviklingen i Fjellregionen (SSB). 7

8 Innvandrere i Fjellregionen: andel, landbakgrunn og innvandringsgrunn Innvandrere utgjorde i ,1 prosent av befolkningen i Fjellregionen. Dette er lavere enn landsgjennomsnittet på 15,6 prosent (SSB). Alle kommunene i Fjellregionen ligger godt under dette nivået, og Tolga kommune har størst prosentandel innvandrere i regionen, med en andel på 10,6 prosent. I antall bosatte flyktninger per innbygger i promille derimot, så lå sju av åtte kommuner i Fjellregionen høyere enn landsgjennomsnittet på 1,5 promille i Høyest i regionen lå Rendalen, som i 2014 hadde 5,8 bosatte flyktninger i promille (tabell 2). Kommune 2014 Rendalen 5,8 Tolga 3,0 Tynset 2,9 Alvdal 1,6 Folldal 3,7 Os 4,5 Røros 2,9 Holtålen. 2 Tabell 2: Andel bosatte personer per innbygger (promille) i 2014 (IMDi). Den største innvandrergruppen i Fjellregionen kommer fra Europa, dernest Afrika og Asia (se tabell 3). Antallet innvandrere fra Asia og Afrika har økt betraktelig i løpet av de siste fem årene. På regionnivå ser vi at antall bosatte personer fra Afrika har økt fra 90 til 217 personer, og at antall bosatte fra Asia har økt fra 120 personer til 232 personer i denne perioden. Denne økningen er knyttet til økt bosetting av flyktninger i kommunene. Men personer med flyktningbakgrunn og deres familiegjenforente utgjør likevel ikke den største innvandrergruppa i regionen. Man kan for eksempel lese at av de 1303 innvandrerne som var bosatt i regionen i 2015, hadde 889 personer kommet til regionen av andre grunner enn flukt (se tabell 4) Europa Afrika Asia Europa Afrika Asia Rendalen Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Røros Holtålen Fjellregionen Tabell 3: Antall innvandrere etter landbakgrunn i 2015 (IMDi). 2 Manglende data. 8

9 Kommune Arbeidsinnvandrere 3 Flyktninger og deres familiegjenforente 4 Familieinnvandrede 5 Utdanning (inkl. au pair) eller andre grunner Rendalen Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Røros Holtålen Fjellreg Tabell 4: Antall innvandrere etter innvandringsgrunn i 2015 (IMDi). Anmodninger, vedtak og bosettinger i Fjellregionen fra 2010 til 2015 Innhentede tall fra IMDi og flyktningetjenestene i regionen viser at i perioden mellom 2010 og 2015 ble det bosatt 394 personer inkludert familiegjenforeninger i regionen (tabell 5 og 6). Bortsett fra noen unntak, møtte ikke kommunene i Fjellregionen IMDi sine anmodninger i årene fra 2010 til Man ser derimot at det skjedde en ganske stor endring i 2015, da hele seks kommuner i regionen bosatte flere enn anmodet av IMDi (tabell 6) dersom man inkluderer familiegjenforente. Kommune 2010 Anmodning Bosetting 2011 Anmodning Bosetting 2012 Anmodning Bosetting Rendalen Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Røros Holtålen Fjellregionen Tabell 5: Anmodninger fra IMDi (inkluderer ikke familiegjenforeninger) og bosettinger inkludert familiegjenforente i kommunene i Fjellregionen 2010, 2011 og Tall hentet fra IMDi og kommunene. 3 Med arbeidsinnvandrede menes ikke-nordiske førstegangsinnvandrere som er registrert med arbeid som innvandringsgrunn (IMDi). 4 Med flyktninger og deres familiegjenforente menes ikke-nordiske førstegangsinnvandrere som er registrert som flyktninger, og familiegjenforente til disse (IMDi). 5 Med familieinnvandrede menes ikke-nordiske førstegangsinnvandrere som er registrert som familiegjenforente og familieetablerte (IMDi). 9

10 Anmodn. Vedtak 6 Bosetting Anmodn. Vedtak Bosetting Anmodn. Vedtak Bosetting Rendalen Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Røros Holtålen Fjellreg Tabell 6: Anmodninger fra IMDi, kommunale vedtak om bosetting og faktiske bosettinger inkludert familiegjenforente Tall hentet fra IMDi og kommunene. Hvordan ser vedtakene for de neste årene ut? IMDi ber kommunene i Norge om å bosette over personer i På landsbasis sier 14 kommuner ja til flere flyktninger enn anmodet, 122 kommuner møter IMDis anmodninger, mens 74 kommuner bosetter færre flyktninger enn anmodet. I Fjellregionen sier to kommuner ja til å bosette flere enn anmodet i 2016, mens én kommune har vedtatt å bosette færre enn anmodet (se tabell 7). De fem siste kommunene sier ja til å bosette antallet IMDi anmoder om. Nytt for 2016 var at IMDi ba samtlige kommuner i regionen om å bosette enslige mindreårige (EM). Tynset og Os fortsetter med å bosette EM, mens Røros har vedtatt å bosette fem EM i 2015 og ni EM i 2017, og Holtålen fire i 2016 og fem i Kommune Anmodning om Vedtak bosetting Rendalen 15 (5) 15 Tolga 17 (5) 12 Tynset 27 (10) 30 (10) Alvdal 20 (5) 20 Folldal 12 (5) 12 Os 13 (10) 13 (2) Røros 20 (5) 21 (5) Holtålen 14 (4) 14 (4) Fjellreg. 138 (49) 137 (21) Tabell 7: Anmodninger fra IMDi og vedtak for Enslige mindreårige av disse i parentes (IMDi og protokoller fra kommunestyremøter). 6 «Vedtak» betyr i denne sammenheng politiske vedtak om antall bosettinger som er fattet i den enkelte kommune. 10

11 Plantallene for 2017 er fortsatt usikre, og avhenger av hvor mange med rett til opphold som kommer til Norge. Slik plantallene ser ut, så kan kommunene i Fjellregionen bli bedt om å bosette totalt 144 personer 2017, hvorav 54 enslige mindreårige. De fleste kommunene i Fjellregionen har fattet vedtak for bosetting av flyktninger for årene 2017, 2018 og 2019 (se tabell 8). Merk at tallene kan endre seg da IMDi kan komme med tilleggsanmodninger, og at ikke alle kommunene har fattet vedtak for 2018 og 2019 ennå Anmodning Vedtak Vedtak Vedtak Rendalen 15 (5) Tolga 17 (5) Tynset 27 (10) 30 (10) 30 (6) 30 (6) Alvdal 20 (5) Folldal 12 (5) 12 Os 13 (10) Røros 25 (9) 25 (9) Holtålen 15 (5) 15 (5) 19 Fjellreg. 144 (54) 161(19) Tabell 8: Anmodninger og vedtak for 2017 og foreløpige vedtak for 2018 og 2019 (IMDi og protokoller fra kommunestyremøter). Sekundærflytting Som tidligere nevnt, bidrar flyktninger og deres familiegjenforente til opprettholdelse og utvikling av kommunale tjenester i distriktskommuner. I tillegg bidrar denne gruppen også med viktig arbeidskraft og kompetanse (Søholt, Tronstad & Bjørsen, 2014). En utfordring er likevel at det spesielt er personer med flyktningbakgrunn og deres familier som i størst grad flytter fra distriktskommunene til sentrale områder dersom de ikke erfarer at kommunen er et godt sted å bo (Søholt et al., 2012). Analyser fra SSB viser i midlertidig at sekundærflyttinger blant personer med flyktningebakgrunn har gått ned etter innføringen av introduksjonsordningen i 2003 (Søholt et al., 2012). I følge SSB, ser man i dag en større tendens til at personer med flyktningebakgrunn flytter til sentrale strøk innenfor det fylket de først bosatte seg i stedet for eksempel å flytte til Oslo. Høyest andel av de som faktisk flytter, flytter fra de minste kommunene (Søholt, Tronstad & Vestby, 2015). I Fjellregionen ser vi at selv om det ikke har flyttet like mange ut av regionen som det har blitt bosatt i løpet av de siste fem årene, så er det likevel ganske mange med flyktningbakgrunn som ikke blir værende. Mens 394 flyktninger og familiegjenforente med disse ble bosatt i Fjellregionen mellom 2010 og 2015, så flyttet totalt 222 ut igjen. Tjuesju personer flyttet til en annen kommune i Fjellregionen. Dette vil si at totalt 249 personer flyttet ut av sin bosettingskommune i dette tidsrommet (se tabell 9). Av disse 249 var i følge SSB 92 personer 18 år eller yngre da de flyttet. Tretten av disse var enslige mindreårige bosatt i Tynset kommune. Disse tallene sier derimot ikke noe om botiden blant de som 11

12 valgte å flytte i denne tidsperioden. De som har flyttet ut mellom 2010 og 2015 trenger derfor ikke å være de samme som bosatte seg i kommunene i den samme tidsperioden. Kommune Personer med flyktningbakgrunn Rendalen 35 Tolga 28 Tynset 56 Alvdal 27 Folldal 18 Os 27 Røros 58 Holtålen - Fjellreg. 249 Tabell 9: Antall personer med flyktningebakgrunn som flyttet fra kommunene i Fjellregionen mellom 2010 og 2015 (SSB). Hvem flytter og hvorfor? Mangel på utdanningstilbud, manglende muligheter for å få brukt egen kompetanse i jobb, mangel på nettverk, mangfoldig kultur, og «isolasjon» nevnes som de viktigste grunnene til at innvandrere velger å flytte fra kommunen de ble bosatt i (Søholt et al., 2012). Undersøkelser viser også at foreldre med innvandrerbakgrunn ofte flytter etter når barna «drar ut» for å ta utdanning selv om de trives der de er (Søholt et al., 2015). Fjellregionen skiller seg ikke ut her. Flyktningetjenestene oppgir at de fleste flytter fra regionen på grunn av mangel på jobb, videregående tilbud eller fordi de har familie og venner andre steder i Norge. Flyktningetjenestene opplyser også om at det oftest er enslige voksne som flytter, men at det også hender at enslige voksne med barn flytter. For kommunene i Fjellregionen vil det altså være avgjørende i større grad å benytte seg av den enkeltes kompetanse der det er mulig, i tillegg til at man også etablerer tilbud om tilrettelagt videregående løp for voksne fremmedspråklige. På denne måten vil også flere komme seg raskere ut i arbeid, noe som kan bidra til at flere velger å bli værende i Fjellregionen. Dersom flere velger å bli værende, vil Fjellregionen få et større kulturelt mangfold og en større nettverksbase for tilflyttere generelt. Da vil kanskje enda flere folk velge å flytte til Fjellregionen for å være nærmere venner og familie som har lykkes med jobb og utdanning her. Forslag til tiltak - Ettersom behovet øker, må vi få på plass flere tilbud om tilrettelagt videregående utdanning for fremmedspråklige voksne, spesielt innenfor fagområder med rekrutteringsbehov i regionen. 12

13 - Vi bør bygge opp under og forsterke karriereveiledningsressursene i regionen. Dette vil øke mulighetene for den enkelte til å benytte sin unike kompetanse. - Vi bør tilrettelegge for nettverksbygging gjennom inkluderende lokalsamfunn og lag og foreninger som aktivt søker nye medlemmer, trenere og ledere blant minoritetsbefolkningen. Behov for arbeidskraft og kompetanse Tall fra SSB for 2014 viser at i løpet av de neste sju årene, vil over 2000 personer i et utvalg næringer i Fjellregionen kunne gå av med pensjon (se diagram 1). 390 av disse er mellom 67 og 74 år, og kan gå av med pensjon i Det vil bli størst behov for rekruttering i helse- og omsorgsektoren, hvor totalt 746 personer er 55 år eller eldre. Også innen jordbruk, skogbruk og fiske (474 over 55 år), undervisning (292 over 55 år), industri (323 over 55 år) og bygg og anlegg (280 over 55 år) vil det bli stort behov for rekruttering i årene framover. For eksempel så ser vi ut i fra nedgangen av arbeidsplasser innenfor jordbruk og skogbruk 7 (se tabell 9), at disse arbeidsplassene ikke nødvendigvis blir rekruttert inn igjen etter pensjonsavgang, og økt automatisering bidrar også til færre arbeidsplasser. Antall kommende pensjonister gir selvfølgelig ikke et nøyaktig bilde av morgendagens arbeidskraftbehov siden også andre lokale, nasjonale og internasjonale faktorer spiller inn. Men de kommende pensjonistene kan gi en grov indikasjon på hvilke bransjer det vil være fornuftig å bygge kompetanse til i årene framover. Man kan anta at behovet for flerkulturell kompetanse i regionen øker med opprettelse av både akutte og ordinære flyktningmottak. Kommunene i regionen har også økt antall bosettinger av flyktninger de siste årene, og kommunenes vedtak om relativt mange bosettinger i årene framover, vil også kreve rekruttering av flere personer med flerkulturell kompetanse innenfor det kommunale bosettings- og integreringsarbeidet. Nytt for 2016, er at IMDi anmoder samtlige kommuner i regionen om å bosette enslige mindreårige. Dersom flere av kommunene i regionen møter disse anmodningene i årene framover, vil dette i tillegg kreve flere stillinger innen barnevern og pedagogisk kompetanse. Ved Tynset Studieog Høyskolesenter og Røros Ressurs vil man ha muligheter for å heve kompetansen innenfor flerkulturell forståelse, barnevernspedagogikk og andre fagområder det vil bli behov for de neste årene. En viktig faktor for at tilflyttere 8 velger å bli værende i distriktene, er som nevnt muligheten for å komme seg inn på det lokale arbeidsmarkedet. Diagrammet og tabellen nedenfor indikerer at Fjellregionen har jobber å tilby i framtida. En viktig brikke blir altså å kvalifisere folk til arbeid i næringer hvor det vil åpne seg arbeidsmuligheter for eksempel i helse- og 7 Til tross for økt produksjon. 8 Med tilflytter menes alle tilflyttere: flyktninger, arbeidsinnvandrere, familieinnvandrede og livstilsetablerere både fra andre steder i Norge og utlandet). 13

14 omsorgssektoren. Men det er minst like viktig å gjøre det lettere for personene som bosetter seg i kommunene å kunne bruke kompetansen de allerede besitter. Forslag til tiltak - Økt fleksibilitet og skreddersøm til den enkelte deltaker i introduksjonsprogrammet. Dette innebærer for eksempel mer arbeidsretting av introduksjonsprogrammet, spesielt rettet mot næringer med rekrutteringsbehov. - Det anbefales å styrke karriereveiledningsressursene i regionen, for eksempel gjennom å satse på VIL-senteret og Røros Ressurs. VIL-senteret er nå i etableringsfasen, og det er en samhandlingsmodell for en helhetlig tilnærming til voksnes læring. Samarbeidspartnere er blant andre Senteret for voksnes læring, Nav, Høgskoletilbudet, og Flerkulturelt verdiskapingssenter. Målet er å samordne ressurser for å øke kompetansen i regionen gjennom å tilby kompetansekartlegging for videre utdanning, realkompetansevurdering, språkopplæring, karriereveiledning, samt koordinere aktuelle tjenester. - Vi bør få flere tilbud om tilrettelagt videregående opplæring for voksne fremmedspråklige innenfor fagområder som er eller vil bli etterspurt i regionen. - Tynset Studie- og høyskolesenter bør styrkes for at vi skal være sikret tilgang til kompetanseheving innenfor fagområder tilknyttet flerkulturell forståelse, barnevernspedagogikk og spesialpedagogikk med mere i regionen. Det dukker også opp andre behov som for eksempel tolkekurs Sysselsatte 55 + i utvalgte næringer i Fjellregionen Jordbruk, skogbruk og fiske Industri Bygg- og anlegg Transport og lagring Off.adm. Undervisning Helse- og sosialtjenester Diagram 1: Antall sysselsatte i Fjellregionen i aldersgruppen 55 år og oppover i 2014 (SSB). 14

15 Næring Rendalen Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Røros Holtålen Fjellreg. Jordbruk, skogbruk og fiske Industri Bygg- og anlegg Transport og lagring Off.adm Undervisning Helse- og sosial Tabell 10: Antall sysselsatte i gruppen 55 år og eldre etter næring i 2014 (SSB). Bransjer Antall arb.pl Endring fra 2008 til 2013 Helse- og sosialtjenester økning over 150 Varehandel, motorvognreparasjoner reduksjon ca. 100 Jordbruk og skogbruk reduksjon over 300 Industri og bergverk reduksjon ca. 200 Bygg- og anleggsvirksomhet økning over 100 Tjenesteyting (personlig, forretn.messig og teknisk) 931 økning over 50 Undervisning 831 reduksjon ca. 30 Offentlig administrasjon 599 økning ca. 100 Transport og lagring 491 reduksjon ca. 50 Overnattings- og serveringsvirksomhet 399 reduksjon ca. 100 Informasjon, kommunikasjon, finans og forsikring 270 økning ca. 10 Elektrisitet, vann, renhold og annet uspesifisert 273 tilnærmet likt SUM Tabell 11: Antall arbeidsplasser innen utvalgte bransjer i Fjellregionen (Rørosregionen Næringshages statikkhefte for 2014). Kvalifisering til arbeid og utdanning Introduksjonsprogrammet Introduksjonsloven regulerer to ordninger, opplæring i norsk og samfunnskunnskap og introduksjonsprogram for kvalifisering til arbeidsliv eller utdanning. Formålet med loven er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes - og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Introduksjonsprogrammet kan vare i inntil to år, og skal bestå av opplæring i norsk og samfunnskunnskap og tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet, som for eksempel språkpraksis eller grunnskoleopplæring. Alle bosatte flyktninger som er mellom 18 og 55 år har etter introduksjonsloven rett og plikt til å delta i programmet. Kommunene står fritt i hvordan introduksjonsprogrammet organiseres. Mange ulike aktører kan være involvert i organiseringen av introduksjonsprogrammet, men de mest sentrale er 15

16 voksenopplæringen, NAV og flyktningtjenesten. Hvor introduksjonsprogrammet er organisert, ser i midlertidig ikke ut til å ha noen innvirkning på introduksjonsresultatene (Kavli & Djuve, 2015). Suksessfaktorene som trekkes fram i forbindelse med selve organiseringen av programmet er forpliktende samarbeid, felles planlegging, tydelig ansvarsdeling og systematisk overføring av kunnskap mellom alle involverte (IMDi). Selv om introduksjonsprogrammet skal skreddersys til den enkelte deltaker, kan det være hensiktsmessig å samordne noen deler av introduksjonsprogrammet som utføres ulikt mellom kommunene i dag. Selv om sju av åtte kommuner i Fjellregionen samarbeider om norsk- og samfunnskunnskapsopplæringen i introduksjonsprogrammet, så er det for eksempel ulik praksis mellom kommunene om når den enkelte deltaker skal ut i språkpraksis, når den enkelte skal få et tredje år i intro, og hvilket nivå den enkelte deltaker bør være på i norsk før man søker på videregående skole. Ved å ha felles retningslinjer for hvordan man skal forholde seg til disse spørsmålene, kan man gjøre vedtaksfattingen i ordningen mer forutsigbart for opplæringssentre, videregående skoler, introduksjonsdeltakere og kommuner, samtidig som at man fortsetter å skreddersy programmet for den enkelte deltaker. Forslag til tiltak - Samordne noe av strukturen i introduksjonsprogrammet. Noen eksempler: Når skal den enkelte deltaker ut i språkpraksis? Hvilket nivå må norskkunnskapene være på? Hva kvalifiserer som språkpraksis? Hvilke kriterier skal avgjøre om en deltaker får innvilget et tredje år i introduksjonsprogrammet? Bør man under veiledning ta utgangspunkt i at en deltaker bør ha nådd et norsknivå tilsvarende A2 før man søker videregående skole? Skal oppfølging av språktreningsplasser med språkmappe og mer arbeidsretting av introduksjonsprogrammet samordnes? Resultater i introduksjonsprogrammet For å måle resultatene i introduksjonsprogrammet, ser man på hvor stor andel av de som går ut av introduksjonsprogrammet som går direkte over til utdanning eller arbeid. Regjeringens målsetting er at minst 55 prosent av introduksjonsdeltakerne skal starte i jobb eller utdanning direkte etter avsluttet program. Tall fra SSB viser at det er store variasjoner i resultater i introduksjonsprogrammet kommunene imellom på landsbasis. Av de 154 kommunene hvor fem eller flere deltakere avsluttet introduksjonsprogrammet i 2014, klarte en tredjedel den nasjonale målsettingen om å få 55 prosent av deltakere over til arbeid eller utdanning (IMDi). 16

17 På fylkesnivå i Hedmark gikk 47 prosent av introduksjonsdeltakerne som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2014 ut i jobb eller utdanning. Åtte prosent gikk over fra introduksjonsprogram til grunnskole. Førtifire prosent av introduksjonsdeltakerne som avsluttet programmet i Sør Trøndelag, gikk over til arbeid eller utdanning. Seks prosent gikk over til grunnskole (IMDi). Siden et begrenset antall personer avslutter introduksjonsprogrammet hvert enkelte år i kommunene i Fjellregionen, offentliggjør IMDi og SSB sjelden resultatene. Fra statistikk som har blitt publisert, kan man i midlertid lese at 100 prosent av introduksjonsdeltakerne i Tynset kommune gikk rett over til arbeid eller utdanning i 2012, mens 60 prosent gikk over i arbeid eller utdanning i Trettitre prosent av Tolgas introduksjonsdeltakere gikk over i arbeid eller utdanning rett etter introduksjonsprogrammet i Ut fra tall hentet fra NAV og flyktningetjenestene i kommunene i Fjellregionen, ser man at andelen av introduksjonsdeltakerne som lykkes, i stor grad varierer fra år til år. Andelen kan sprike fra 100 prosent som går til arbeid eller utdanning ett år til 100 prosent som går fra introduksjonsprogram til sosialhjelp et annet år i samme kommune. Disse høye prosentandelene betyr ikke nødvendigvis at det er mange introduksjonsdeltakere som går over til sosialhjelp det betyr at det er få personer som går ut av introduksjonsprogrammet i det aktuelle året. Det bør understrekes at det er problematisk å måle introduksjonsprogrammets suksess kun ut i fra hvor mange som går over til arbeid eller utdanning. Dette er fordi de som sliter mest i løpet av introduksjonsprogrammet ofte «henger igjen» i NIR 9 -systemet: de fullfører ikke introduksjonsprogrammet i løpet av to år, men får ofte innvilget et tredje år. Manglende datakvalitet i NIR har også de siste årene først til at det er vanskelig å fremskaffe pålitelig statistikk om antall deltakere, gjennomstrømming, eller om måloppnåelse (IMDi, 2008). Resultatindikatoren fanger heller ikke opp deltakere som er ute av programmet med permisjon. Hva virker inn på resultatene i introduksjonsprogrammet og hvordan kan vi tilrettelegge for gode resultater i Fjellregionen? Siden et begrenset antall personer avslutter introduksjonsprogrammet hvert enkelt år i kommunene i Fjellregionen, har det ikke vært mulig å sammenlikne resultatene. Det har derfor heller ikke vært mulig å identifisere noe mønster i egenskapene ved introduksjonsprogrammet eller hos deltakerne i den enkelte kommune som kan forklare hvorfor det er så store variasjoner i andel som går over fra intro til arbeid eller utdanning fra år til år. Men man kan likevel gjenkjenne noen faktorer både ved introduksjonsprogrammet og i de individuelle egenskaper hos deltakerne i regionen som i følge forskning kan ha betydning for resultatene i introduksjonsprogrammet. 9 Nasjonalt Introduksjonsregister: her registreres status is introduksjonsprogrammet, vedtak for den enkelte introduksjonsdeltaker og avslutningsårsak. 17

18 Individuelle egenskaper Deltakernes individuelle egenskaper som kjønn, alder, landbakgrunn og utdanning har innvirkning på overgangen fra intro til arbeid eller utdanning (Rambøll, 2011; Tronstad, 2014). Kjønn er den mest avgjørende faktoren av disse, da undersøkelser viser at flere menn enn kvinner går fra intro og over til arbeid (Kavli & Djuve, 2015). Yngre deltakere har større sjans enn eldre for å lykkes, og personer med utdanning fra hjemlandet vil også i større grad lykkes enn de med lite eller ingen utdanning (Tronstad, 2014). I Fjellregionen opplyser informanter i NAV og programveiledere/konsulenter at suksess i overgang fra introduksjonsprogram til arbeid eller utdanning i særlig grad avhenger av utdanningsbakgrunn, og at det spesielt er kvinner med lite eller ingen utdanning som sliter mest i overgangen fra introduksjonsprogram til arbeid eller utdanning. Utdanningsnivå Studier viser at innvandrere har høyere utdanning enn resten av befolkningen i distrikts- Norge (Tronstad, 2015). Tall fra IMDis statistikkbank viser at dette også er tilfelle i Fjellregionen. I samtlige av regionens kommuner med unntak av Tolga, har innvandrerbefolkningen høyere utdannelse enn resten av befolkningen (tabell 12). Tallene er ikke brutt opp etter innvandringsgrunn eller landbakgrunn. Det er i midlertid en høyere andel av innvandrerbefolkningen som enten ikke har grunnskole eller ikke har registrert utdanningsnivå (se tabell 13 og 14). Altså er det et større spenn i utdanningsnivået blant innvandrerbefolkningen enn resten av befolkningen i Fjellregionen. Dette betyr også at mange med rett og plikt til introduksjonsprogram også har behov for grunnskoleopplæring. Kommune Befolkningen unntatt innvandrere Innvandrere Rendalen 30 52,3 Tolga 45,8 40,3 Tynset 38,8 42,7 Alvdal 30,5 41,2 Folldal 33,2 51,5 Os 31,6 38,5 Røros 36,9 39,2 Holtålen 23,4 47,6 Tabell12: med oppgitt universitets- eller høyskoleutdanning i 2014 (IMDi). 18

19 Kommune Befolkningen unntatt innvandrere Innvandrere Rendalen 18,4 15,9 Tolga 13,4 25,8 Tynset 14,4 19,2 Alvdal 15,2 15,7 Folldal 15,5 21,2 Os 16,7 10,3 Røros 11,6 16,2 Holtålen 16,9 14,3 Tabell 13: med grunnskole som høyeste oppnådde utdanning i 2014 (IMDi). Befolkningen Innvandrere unntatt innvandrere Norge 0 1,7 Rendalen 0 6,8 Tolga 0 1,6 Tynset 0 5,9 Alvdal 0 11,8 Folldal 0 0 Os 0 2,6 Røros 0 0,7 Holtålen 0 0 Tabell 14: med ingen fullført utdanning i 2014 (IMDi). Karakteristikker ved introduksjonsprogrammet Tilbud om grunnskole i løpet av intro I følge IMDi, oppnår deltakere som trenger grunnskoleopplæring eller fag fra videregående skole bedre resultater når dette er en del av programmet. Sett i sammenheng med andel innvandrere uten noe fullført utdanning i hver enkelt kommune i Fjellregionen (tabell 14), så er det naturlig å tro at en del av disse, og kanskje de fleste, også har rett og plikt til introduksjonsprogram. For at introduksjonsdeltakere uten fullført grunnskole skal få mulighet til å kvalifisere seg til videre utdanning, er altså tilbud om grunnskoleopplæring i introduksjonsprogrammet et viktig kvalifiseringstiltak. Videre et det økonomisk gunstig for kommunene å tilby grunnskoleopplæring i løpet av introduksjonsprogrammet for deltakere som har rett til grunnskoleopplæring fordi det vil korte ned tiden det tar for den enkelte å kvalifisere seg til 19

20 utdanning eller arbeid, og også fordi deltakeren mottar introduksjonsstønad i løpet av introduksjonsprogrammet. Men det å fullføre hele grunnutdanningen i løpet av intro kan for mange virke og være uoverkommelig. Det er derfor viktig å informere om muligheten til å ta hele eller deler av grunnskolen eller enkelte fag. I Fjellregionen tilbyr Tynset opplæringssenter grunnskoleopplæring i løpet av introduksjonsprogrammet. Dette har vært mulig å få til gjennom interkommunalt samarbeid. Rendalen voksenopplæring og Røros voksenopplæringssenter hadde høsten 2015 ikke dette tilbudet til programdeltakerne ved voksenopplæringssentrene for Rendalen, Holtålen, Os og Røros kommuner. En utfordring for Røros og Rendalen voksenopplæring blir derfor å etablere et grunnskoletilbud for voksne i introduksjonsprogrammet. Dersom kommunene øker bosettingen av personer med rett og/eller plikt til introduksjonsprogram, vil de økonomiske rammene for å opprette grunnskoleopplæring bli bedre. Forslag til tiltak - Det anbefales å tilby grunnskoleopplæring i løpet av introduksjonsprogrammet. Dette er mulig gjennom a) jevnt høy bosetting i den enkelte kommune, b) interkommunalt samarbeid. Individuell oppfølging Tett individuell oppfølging av programdeltakerne trekkes også fram som en faktor med positiv innvirkning på resultatene i introduksjonsprogrammet (Rambøll, 2011). Rambøll (2011) viser til at et utgangspunkt for å sikre god individuell oppfølging og dermed god måloppnåelse, er å sørge for at antall introduksjonsdeltakere per programveileder (i 100 % stilling) ikke overskrider 20. Deres analyse viser at kommuner hvor programveileder har hatt ansvar for oppfølging av mer enn 20 deltakere, hadde 40 % måloppnåelse eller lavere (Rambøll, 2011). På tross av at behovet deltakerne har for oppfølging varierer fra person til person, bør man altså sette en generell grense for 20 deltakere per programveilederårsverk. Flere av programveilederne i Fjellregionen hadde høsten 2015 ansvar for flere deltakere enn hva Rambøll og IMDi anbefaler for å sikre tilstrekkelig individuell oppfølging i introduksjonsprogrammet. I kommunene som har en enslig flyktningekonsulent eller koordinator, vil disse ha ansvar for oppfølging i introduksjonsprogrammet i tillegg til koordinering av det generelle bosettings- og integreringsarbeidet. Når kommunene planlegger bosettingsarbeidet, er det også viktig å huske på at noen bruker lengre tid enn to år på å fullføre introduksjonsprogrammet, og at deltakere derfor ikke automatisk faller ut av programveileders ansvar etter to år. 20

21 November 2015 var status for programansvarlig i kommunene følgende: Folldal: 10 deltakere. Ett årsverk konsulent med ansvar for koordinering av bosettingsarbeid og oppfølging i intro. Alvdal: 14 deltakere. Halvt årsverk programveileder. Tynset: 32 deltakere. Ett årsverk programveileder. Tolga: 12 deltakere. Halvt årsverk programveileder. Os: 3 deltakere. To NAV-veiledere med ansvar for oppfølging i introduksjonsprogrammet. Oppfølging i introduksjonsprogrammet inngår som en av flere arbeidsoppgaver. Røros: 14 deltakere. Rendalen: 6 deltakere. Ett årsverk - flyktningekonsulent med ansvar for både koordinering av bosettingsarbeid og oppfølging i intro. Holtålen: 12 deltakere. Ett årsverk koordinator med ansvar for både koordinering av bosettingsarbeid og oppfølging i intro. Antall deltakere per konsulent/programveileder som er listet opp, har økt siden høsten Forslag til tiltak - Det anbefales at kommunene sørger for at programveileder i ett årsverk ikke har ansvar for mer enn 20 deltakere. - I kommuner hvor den som har ansvar for introduksjonsprogrammet også har ansvar for koordinering av bosettings- og integreringsarbeidet, må det beregnes færre enn 20 deltakere for programansvarlig. - Muligheter for tettere individuell oppfølging kan også gjøre det enklere med tidlig karriereveiledning i introløpet som tar utgangspunkt i regionalt arbeidskraftbehov og utdanningsløp. Arbeidsretting Arbeidsretting av introduksjonsprogrammet trekkes frem som en av de viktigste faktorene med positiv innvirkning på resultatene i introduksjonsprogrammet. Arbeidsretting dreier seg i stor grad om å sikre en egnet språkpraksisplass til den enkelte deltaker tidlig i programmet (Kavli & Djuve, 2015). Arbeidsretting er viktig fordi det gjør deltakerne kjent med det norske arbeidsmarkedet, og det gjør at deltakere får mulighet til å etablere referanser og nettverk, og utvikle kompetanse i norsk arbeidslivskultur (Arnesen, Roddvik & Røed Sletten, 2016; Tronstad, 2015). Arbeidsgivere oppgir også at å ha introduksjonsdeltakere i språkpraksis, senker terskelen for å ansette personer med flyktningebakgrunn, noe som er med på å øke mulighetene for å komme ut i arbeid etter endt program (Tronstad, 2015). Selv om sjansene for å komme i arbeid i løpet av introduksjonsprogrammet ikke er signifikant forskjellig fra de som ikke er i praksis, så øker sjansene for å komme seg ut i arbeid over tid (Søholt et al., 2015). 21

22 I november 2015 kartla KS kommunenes utfordringer i deres bosettings- og kvalifiseringsarbeid. Åttifire prosent av flyktningkonsulentene som svarte på henvendelsen, opplever at det å finne praksisplasser er en viktig utfordring. Dette er også tilfelle i flere kommuner i Fjellregionen, hvor flere introduksjonsdeltakere manglet praksisplass høsten Introduksjonsdeltakere fra Folldal, Alvdal og Tynset som ikke har fått tildelt språkpraksisplasser, får alternativ undervisning ved Tynset opplæringssenter. Det er programveilederne fra kommunene som står for denne opplæringen. I Tolga kommune har alle introduksjonsdeltakerne praksisplasser. Dette skyldes i følge koordinator velvilje fra kommune og næringsliv. Programrådgivere i Fjellregionen opplyser om at mange bedrifter er positive til å ta inn folk i praksis. Å finne nok språkpraksisplasser vil likevel bli en økende utfordring for kommunene i Fjellregionen ettersom kommunene nå skal bosette flere flyktninger. Men dersom kommunene forholder seg til en ratio på maksimalt 20 programdeltakere per programveileder, vil den enkelte rådgiver ha mer tid og ressurser både til å etablere samarbeid med nye arbeidsgivere. Like viktig som finne nye språktreningsplasser, er det å følge opp de praksisplassene som finnes på en god måte. I små lokalsamfunn hvor det i utgangspunktet er et begrenset antall språktreningsplasser, er det ekstra viktig at programveileder etablerer god kontakt og gode rutiner for språkpraksis, både for bedriften og for introduksjonsdeltaker. På denne måten beholder man eksisterende språktreningsplasser, samtidig som at det kanskje kan skape mer velvilje for å ta inn folk i språktrening i «nye» bedrifter. Forslag til tiltak Forslag til kommunale tiltak for å sørge for tilgang til flere praksisplasser: - Både Tynset og Alvdal har fattet politiske vedtak på å stille med kommunale praksisplasser, noe programveileder/konsulenter i andre kommuner også ytrer ønske om. Selv om programrådgivere og konsulenter slår fast at kommunene ofte er flinke til å stille med språktreningsplasser, vil et politisk vedtak forhåpentligvis gjøre tilgangen til praksisplasser mer forutsigbart. - Ved å sørge for at hver programrådgiver har ansvar for maksimum 20 deltakere, kan kommunene sørge for gode rutiner og oppfølging av eksisterende praksisplasser, samtidig som at programveilederne også får mulighet til å bruke mer tid på å kontakte nye språktreningsplasser. Forslag til regionalt tiltak for å sørge for tilgang til flere praksisplasser: - Man kan for eksempel jobbe for å etablere møteplasser mellom private bedrifter og introduksjonsdeltakere som ønsker en egnet praksisplass. Et karrieresenter (VILsenteret) kan være en slik møteplass. 22

23 Strukturelle faktorer: sysselsettingsgraden i kommunen Strukturelle faktorer har også innvirkning på om deltakere kommer ut i jobb eller utdanning etter endt program. I denne sammenheng nevnes spesielt sysselsettingsgraden i den enkelte kommune. Kommuner med høy sysselsettingsgrad har også best resultater i introduksjonsprogrammet (Rambøll, 2011). Den totale sysselsettingsgraden i Fjellregionen er høy, og i 2014 var den totale sysselsettingsandelen i 6 av 8 kommuner i regionen høyere enn landsgjennomsnittet på 68,5 prosent (se tabell 15). Altså burde dette spille positivt inn på introresultatene, men det finnes ikke forskning som viser hvorvidt og i så fall hvordan sysselsettingsgraden isolert sett har påvirket introresultatene i Fjellregionen. Det dette likevel betyr, er at den høye sysselsettingsgraden gir et godt utgangspunkt for gode resultater i introduksjonsprogrammene i Fjellregionen. Andel sysselsatte Rendalen 65,3 Tolga 70,5 Tynset 70,9 Alvdal 74,5 Folldal 70,9 Os 72,1 Røros 71 Holtålen 66,7 Tabell 15: Total prosentandel sysselsatte år av hele befolkningen (SSB). I tillegg påvirker andel sysselsatte ikke-vestlige innvandrere i en region sannsynligheten for om menn er i jobb etter intro (Kavli, Hagelund & Bråthen, 2007). I løpet av de siste fem årene har flyktningene som har blitt bosatt i Fjellregionen i all hovedsak kommet fra land i Asia eller Afrika. I 2014 hadde Folldal, Tynset og Røros høyere sysselsettingsandel enn landsgjennomsnittet på 56 prosent blant gruppen fra Asia (se tabell 16). Gjennomgående for gruppen fra Asia i alle kommunene i regionen var at de hadde en høyere andel sysselsatte kvinner enn menn. I 2014 var Røros den eneste av de fire kommunene i regionen hvor sysselsettingsandelen er offentliggjort, som lå over landsgjennomsnittet i andel sysselsatte blant gruppen fra Afrika på 42 prosent (tabell 16). Det kan være flere faktorer som bidrar til den noe lavere sysselsettingsandelen blant innvandrergruppene fra Afrika og Asia i kommunene i Fjellregionen. For det første, har gruppene fra Asia og Afrika et større innslag av flyktninger med kortere botid i Norge enn andre grupper, og statistikk viser at sysselsettingsnivået for disse gruppene høyner i takt med botiden (tabell 17). For det andre har landbakgrunn sammenheng med utdanningsnivå, noe som igjen har innvirkning på sysselsettingsandelen. Ofte har personer fra noen land i Afrika og Asia lavere utdanningsnivå, noe som vil virke negativt inn på sysselsettingsandelen. 23

24 Rendalen Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Røros Holtålen I alt I alt 56,1 45,3 65,4 63,7 68,0 70,5 76,5 : Menn 50,0 50,0 66,3 74,5 57,1 73,1 75,6 : Kvinner 61,4 41,1 64,4 56,1 75,9 67,6 77,4 : Norden I alt 66,7 69,0 76,9 73,9 78,5 Menn 66,7 77,8 75,0 78,6 73,7 Kvinner 66,7 65,0 77,8 66,7 82,9 Vest - Europa I alt 42,3 62,1 83,3 78,6 76,2 ellers Menn 48,0 82,4 90,0 93,3 77,3 Kvinner 37,0 33,3 75,0 61,5 75,0 EU land i Øst I alt 66,7 77,3 84,6 76,9 89,0 Europa Menn 71,4 77,3 92,3 78,6 90,9 Kvinner 61,5 77,4 76,9 75,0 86,2 Øst - Europa I alt 53,8 70,0 70,0 80,0 80,0 ellers Menn 57,1 85,7 62,5 71,4 73,7 Kvinner 50,0 61,5 100,0 87,5 83,9 Asia I alt 40,0 61,2 66,7 47,4 58,3 Menn 33,3 58,5 50,0 44,4 50,0 Kvinner 42,9 63,6 71,4 50,0 64,3 Afrika I alt 18,5 30,4 15,4-46,9 Menn 18,2 26,8 33,3-50,0 Kvinner 18,8 35,7 10,0-43,8 Sør- og I alt - 100, ,0 Mellom - Menn - 100, ,0 Amerika Kvinner - 100, ,0 Tabell 16: innvandrere som er sysselsatte etter kjønn, landbakgrunn og bostedskommune i 2014 (SSB). Tabell 17 viser at sysselsettingsandelen blant Fjellregionens innvandrere i 2014 stort sett økte med botiden fram til ni år, men at den deretter sank med botid over ti år. Dette kan for eksempel ha sammenheng med innføringen av introduksjonsloven i 2003, da deltakelse i introduksjonsprogrammet ble obligatorisk for alle personer mellom 18 og 55 år med opphold i Norge og med behov for grunnleggende kvalifisering. 24

25 Botid i Norge: 0-4 år Botid i Norge: 5-9 år Botid i Norge: 10+ år Norge Rendalen Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Røros Holtålen Tabell 17: sysselsatte personer med innvandringsbakgrunn fordelt etter botid i Norge og kommunene i Fjellregionen i 2014 (IMDi). Opplæring i norsk og samfunnskunnskap God og fleksibel norsk- og samfunnskunnskapsundervisning er en viktig faktor som påvirker de endelige resultatene i introduksjonsprogrammet. Kavli et al. (2007) understreker i denne sammenheng at en viss størrelse og kontinuitet i kommunens introduksjonsarbeid er viktig. De trekker fram interkommunalt samarbeid om deler eller hele introprogrammet som en mulig løsning for å sørge for en viss størrelse og kontinuitet i programmet for små kommuner. Undersøkelser viser at det er en tendens til at interkommunale samarbeidsformer om deler eller hele introduksjonsprogrammet øker sannsynligheten for overgang til arbeid blant deltakerne (Kavli et al., 2007). I følge IMDi (2008), bør voksenopplæringssentrene ligge et sted mellom 150 og 250 deltakere for å utnytte stordriftsfordelene fullt ut. Skoler med under 50 deltakere får ikke kompensert smådriftsulempene, og har dermed ikke det samme finansielle grunnlaget for å gi et likeverdig tilbud som de øvrige skolene. Dette taler for a) interkommunale samarbeid om deler eller hele introduksjonsprogrammet i små kommuner og/eller b) jevnt høy bosetting av flyktninger i den enkelte kommune dersom man skal gjennomføre hele introduksjonsprogrammet alene. Interkommunale samarbeid om deler av introduksjonsprogrammet er likevel ikke like hensiktsmessig i tilfeller der det fører til lang reisetid for deltakere og muligens svekket tilhørighet til bostedskommunen (Kavli et al., 2007). I Fjellregionen deltar syv av åtte kommuner i interkommunale samarbeid i norsk- og samfunnskunnskapsopplæringen i introduksjonsprogrammet. Folldal, Alvdal, Tynset og Tolga samarbeider om norsk- og samfunnsfagopplæring ved Tynset opplæringssenter, og Os, Røros og Holtålen kommuner samarbeider om opplæring ved Røros 25

26 voksenopplæringssenter. På grunn av lang reisevei og mindre kontakt med Rendalssamfunnet ved skolegang på Tynset, organiserer Rendalen kommune opplæring i norsk og samfunnskunnskap for sine sju (tall fra august 2015) introduksjonsdeltakere. Lang reisevei har også vist seg å være en stor utfordring for folldølene som deltar i undervisningen ved Tynset opplæringssenter. Barnehagen i Folldal holder for eksempel åpent et kvarter lenger slik at foreldrene skal rekke hjem med bussen. Høsten 2015 gikk +/- 100 elever ved Tynset opplæringssenter. Kommunene har interkommunale avtaler om språkopplæringen, og flyktningtjenestene i Alvdal, Tolga og Folldal, samt kontoret for bosetting og integrering på Tynset rapporterer om at samarbeidet med Tynset opplæringssenter fungerer godt. Tynset opplæringssenter hadde høsten 2015 ni lærere. Seks av disse er kontaktlærere og en er utviklingsleder/kontaktlærer for grunnskoletilbudet. Alle i lærerteamet ved Tynset opplæringssenter har fagkompetanse i flerkulturell forståelse. Fra og med 2016 har Tynset opplæringssenter også en norsklærer med ansvar for oppfølging av elever i språkpraksis ute i kommunene. Introduksjonsdeltakerne i Rendalen får også oppfølging av norsklærere, men dette har hittil ikke vært tilbudt til introduksjonsdeltakerne ved Røros voksenopplæring. Selv om interkommunale samarbeid om voksenopplæringen i regionen muliggjør økt differensiert undervisning, større fagmiljø for lærere og større sosialt miljø for elevene, og selv om opplæringssentrene på Tynset og Røros kan vise til gode prøveresultater (se tabell 18 og 19), så er altså lang reisevei for mange av deltakerne en utfordring. Forslag til tiltak - Interkommunalt samarbeid med noe desentralisert undervisning: Man kan forsøke med Skype-undervisning noen dager i uka for de med lang reisevei. Et annet alternativ er å forsøke en modell hvor noe av undervisningen foregår i hjemkommunen og hvor lærerne pendler dit hvor elevene er, en eller to dager i uka. På denne måten beholder vi det interkommunale samarbeidet om ledelse og finansiering, og lærerne kan fordele oppgavene seg i mellom ut i fra kompetanse, samtidig som at elevene slipper den lange reiseveien hver eneste dag. - Eller: man kan starte med flere språktreningsdager ute i bedrifter eller i kommunale praksisplasser og færre dager med klasseromsundervisning for de som ønsker. Dette vil begrense antall reisedager til/fra opplæringssentrene, samtidig som at det bidrar til økt arbeidsretting av introduksjonsprogrammet. - Mange arbeidstakere pendler mellom de mindre kommunene og regionsentrene Tynset og Røros. Det kan altså være hensiktsmessig å jobbe for ny og alternativ transportløsning, for eksempel med flere avganger med mini-busser som har færre stopper. Dette vil møte behovene for både pendlere og for elevene ved voksenopplæringssentrene, og det vil også skape en sosial møteplass med muligheter for nettverksbygging. 26