Utredning om omfattende bosetting av flyktninger- invitasjon til høring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utredning om omfattende bosetting av flyktninger- invitasjon til høring"

Transkript

1 Alle kommunene i Fjellregionen Sør-Trøndelag fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Organisasjoner og andre interesserte vmuajj Mo We, KUN Dato: Arkiv:A-2016 Jrn: Utredning om omfattende bosetting av flyktninger- invitasjon til høring Regionrådet for Fjellregionen har gjennomført og levert en utredning om omfattende bosetting av flyktninger i Fjellregionen. Utredningen sendes nå på høring med frist for tilbakemeldinger innen 1. oktober etter at arbeidsutvalget på sitt møte 25. mai gjorde følgende vedtak: 1. Den framlagte rapporten med utredning om omfattende bosetting av flyktninger i Fjellregionen godkjennes. 2. Utredningen sendes på høring med frist 1. oktober. 3. Prosjektregnskap og sak om videre arbeid legges fram for arbeidsutvalget i november. Høringsfristen er en måned lengre enn det som ble foreslått i saksutredningen, som følger på de neste sidene, der det blant annet heter følgende: «Det anbefales at rapporten sendes på høring til kommunene og andre aktører, der det spesielt bes om synspunkter på om det skal opprettes et interkommunalt samarbeid for det videre arbeidet, hvilke oppgaver som i tilfelle skal prioriteres og hvilken organisasjonsmessig løsning som foretrekkes. Andre synspunkter på forslagene som lanseres er selvsagt også velkommen.» Rapporten følger vedlagt. Vi ber kommunene om å videresende denne invitasjonen til alle aktuelle avdelinger i egen organisasjon, inkludert NAV, og andre som kan ha ineteresse av å levere høringsuttalelser. Dersom det er ønskelig med en orientering om rapporten eller spørsmål, kan regionrådgiver Rune Jørgensen kontaktes på tlf eller e-post: runefor ensen hedmark.or Innspill sendes innen 1. oktober til ost f`ellre ionen.no Med vennlig hilsen Rune Jørgensen Regionrådgiver

2 SAKSUTREDNING AU-MØTE Sak 29/2016: Utredningen om omfattende bosetting av flyktninger - rapport og videre arbeid Saksbehandler: Rune Jørgensen Arbeidet med utredningen om omfattende bosetting av flyktninger ble startet opp i august 2015 med Siri H. Eggset som prosjektleder og ei referansegruppe med bred sammensetning fra de fleste kommunene og andre sentrale aktører. Prosjektleder orienterte arbeidsutvalget som styringsgruppe om status 6. januar og om hovedinnholdet i utredningen på møtet 6. april. På møtet ijanuar ble det konkludert med iverksettelse av flere tiltak, og i protokollen heter det følgende: «Det ble ikke fremmet konkret forslag til vedtak, men med bakgrunn i dialogen ble det konkludert med følgende: Utredningen gjennomføres som planlagt, men med mindre vekt på modeller og mer fokus på forslag for å møte utfordringene. Det utarbeides forslag til fellestiltak i forhold til kvalifisering til arbeid og utdanning, inkludert praksisplasser. Det utarbeides forslag til felles retningslinjer for flyktningers deltakelse i introduksjonsprogrammet og ulike ordninger i kommunene. Det foretas en kartlegging av lærekrefteri ulike språk i forhold til undervisning i grunnskolen» Selv om kommunene i Fjellregionen skal ha som utgangspunkt å bosette og integrere flyktninger til et liv i Norge uavhengig av bostedskommune, er det viktig for samfunnsutviklingen i Fjellregionen at flest mulig trives så godt i regionen at de ønsker å bli værende. De viktigste faktorene som får tilflyttere, og spesielt innvandrere, til å bli værende i en distriktskommune, er tilgang til sosialt nettverk, arbeid og utdanning. Derfor er det viktig å jobbe for å bedre tilgangen til disse tre faktorene for alle i regionen. En viktig brikke i denne prosessen er å kvalifisere folk til arbeid i næringer hvor det vil åpne seg arbeidsmuligheter, og også å gjøre det lettere for personene som bosetter seg i kommunene å bruke kompetansen de allerede besitter. For å få til dette, er det avgjørende å sette inn mye ressurser tidlig i kvalifiseringsløpet. Dette koster, men det er lønnsomt på lengre sikt fordi det bidrar til at flyktningene raskere kommer i jobb eller utdanning, framgår det av utredningen. Dette er noen av forslagene til mulige tiltak som kan styrke integreringsarbeidet i regionen som legges fram i rapporten: ø Det anbefales at hver kommune i regionen etablerer et Internasjonalt råd (IR). Det bør også opprettes et regionalt IR. ø Lag og foreninger bør motiveres til å øke innsatsen for å rekruttere personer med innvandrerbakgrunn inn i styrer og trenerposisjoner. ø Vi bør så tidlig som mulig i løpet av introduksjonsprogrammet og gjennom veiledning og rådgivning generelt, oppfordre til utdanning innenfor fagområder hvor det vil bli rekrutteringsbehov i Fjellregionen i årene framover. ø Det anbefales at alle voksenopplæringssentre etablerer tilbud om grunnskoleopplæring som en integrert del av introduksjonsprogrammet. ø Se på muligheten for å fortsette det interkommunale samarbeidet om ledelse og finansiering av Voksenopplæringen, men legge om til en eller to dager med desentralisert norskopplæring i uka for deltakere med lang reisevei til opplæringssenteret, enten ved at lærerne reiser ut i kommunene, eller gjennom Skype-undervisning. Alternativt kan man satse på flere dager med norskopplæring på arbeidsplass i hjemkommunen. Kommunene anbefales å stille med flere kommunale språktreningsplasser. ø Hver enkelt programveileder anbefales å ha ansvar for maksimalt 20 programdeltakere. Dette sikrer tilstrekkelig individuell oppfølging av deltakere, og det gjør det mulig å gjøre en god jobb med å følge opp språktreningsplassene, som er svært viktig for å beholde praksisplassene som allerede er etablert. ø For personer med lite eller ingen utdanning, anbefales det å satse på et mer praktisk rettet introduksjonsprogram. For eksempel praktiske <<fagkurs>> innen for eksempel helse/omsorg. t; fu =

3 o Det anbefales at regionen setter av eller søker mer ressurser til veiledning og rådgivning. Det kan være fordelaktig å samle veiledningskreftene i regionen (NAV, senter for voksnes læring, karriereveiledning) et par dager i uken, for eksempel i VIL-senteret. Disse knutepunktene for veiledning kan også inkludere realkompetansevurdering, fordi det anbefales å satse på ett eller to «buffere» for realkompetansevurdering i regionen. o Ettersom etterspørselen mest sannsynlig vil øke ved økt bosetting, anbefales det å etablere flere tilrettelagte videregåendetilbud for voksne fremmedspråklige innenfor fagområder med rekrutteringsbehov, som for eksempel helsefag. For å få gjennomført tiltakene som er foreslått i rapporten på en systematisk og god måte, bør det utarbeides en regional strategi for integrering i Fjellregionen, og utredningen kan brukes som et arbeidsverktøy i prosessen. I tillegg anbefales den enkelte kommune i Fjellregionen å utarbeide en egen handlingsplan for integrering. Siden de fleste kommunene i Fjellregionen har interkommunale samarbeid om Voksenopplæringen, og siden mange av flyktningetjenestene i regionen er små, og dermed nokså sårbare, har samarbeid og samordning om integreringsoppgaver vært et gjennomgående tema i tiltaksforslagene i rapporten. Grovt skissert, kan man se for seg å øke samhandlingen om integreringsoppgavene i regionen gjennom to modeller: 0 en regional koordinator som bistår konsulentene i kommunene hvor de tradisjonelle flyktningetjenestene består 0 et bredere interkommunalt samarbeid om integrerings og bosettingsoppgaver som samles i ett eller to «ressurssentre». Muligheten for interkommunalt samarbeid om ett eller to regionale senter for bosetting og integrering krever en egen utredning av eksempelvis følgende alternativ: Alternativ O: Vi fortsetter som før i regionen. Ingen endringer. Alternativ 1: Opprette en regional koordinatorstilling som kan bistå de «ensomme» koordinatorene/ konsulentene ute i kommunene i deres arbeid, spesielt med å søke på ekstratilskudd. Alternativ 2: Helhetlig interkommunalt samarbeid om bosetting og integrering. Vi beholder de lokale bosettingskoordinatorene ute i kommunene, men samarbeider tettere om saksbehandling, tilskudd og søknadsprosesser, praksisoppfølging og boveiledning. I tråd med konklusjonene fra arbeidsutvalgets møte den 6. januar, er det arbeidet med følgende: 0 Utredningen er gjennomført o Arbeidet rettet mot kvalifisering til arbeid og utdanning er fulgt opp gjennom søknad til IMDi om kommunale utviklingsmidler til et forprosjekt for å se på mulighetene for å starte ett eller to fagkurs i introduksjonsprogrammet. Søknaden ble innvilget, og arbeidet med forprosjektet har startet. o Arbeidet med å få på plass forslag til felles retningslinjer for flyktningers deltakelse i introduksjonsprogrammet og ulike ordninger i kommunene er iverksatt. Det er likevel en del utfordringer med å få til dette, siden flyktningetjenestene i regionen er ulikt organisert og arbeider under ulike forutsetninger. o En kartlegging av Iaerekreftene i ulike språk er planlagt som en del av prosjektet «Kompetanseheving og rekruttering av fagfolk med riktig kompetanse i Fjellregionen>>, som det ventes på svar om søknad til midler til fra fylkesmennene i Hedmark og Sør-Trøndelag. Regionrådgiver er av den oppfatning at arbeidet med utredningen er gjennomført på en god måte, og har mottatt rapporter om at det har vært av stor verdi for kommuners behandling av saker om mottak av flyktninger i tiden som kommer og forberedelser til dette. Det anbefales at rapporten sendes på høring til kommunene og andre aktører, der det spesielt bes om synspunkter på om det skal opprettes et interkommunalt samarbeid for det videre arbeidet, hvilke oppgaver som i tilfelle skal prioriteres og hvilken organisasjonsmessig løsning som foretrekkes. Andre synspunkter på forslagene som lanseres er selvsagt også velkommen. For å sikre framdrift i arbeidet settes fristen for høringsuttalelser til 1. september. Det må eventuelt fremmes en ny sak om etablering og finansiering av et samarbeid om arbeidet med flyktninger framover. Regionrådgiver ser for seg en mulig løsning der en felles innsats ved starten finansieres gjennom en liten del av de midlene kommunene mottar fra staten og at arbeidet etter hvert kan bli selvfinansierende.

4 Regnskap for prosjektet vil bli lagt fram etter prosjektslutt i sommer, men arbeidet gjennomføres innenfor budsjettrammen og gir rom for å fortsette arbeidet med de tiltak som allerede er iverksatt. Forslag til vedtak: 1. Den framlagte rapporten med utredning om omfattende bosetting av flyktningeri Fjellregionen godkjennes. 2. Utredningen sendes på høring med frist 1. september. 3. Prosjektregnskap og sak om videre arbeid legges fram for arbeidsutvalget i oktober.. L}_.':

5 \/Zoudjj Aak ÁLQ KOM Utredning av muligheten for omfattende bosetting av flyktninger i Fjellregionen Regionrådet for Fjellregionen, april w FYLKESMANNEN I nm r-tr n la Sø ø de g lntegrerings-og mangfoldsdirektoratet HEDMARK F V L K ESKO M M U N E ` 1

6 Innhold Prosjektgruppe: Styringsgruppe lnnledning Metode Befolkningsutvikling og innvandring i Fjellregionen Innvandringens betydning for Fjellregionen Innvandrere i Fjellregionen: andel, landbakgrunn og innvandringsgrunn Anmodninger, vedtak og bosettinger i Fjellregionen fra 2010 til Hvordan ser vedtakene for de neste årene ut? Sekundærflytting Behov for arbeidskraft og kompetanse Kvalifisering til arbeid og utdanning Introduksjonsprogrammet Resultater i introduksjonsprogrammet Hva virker inn på resultatene i introduksjonsprogrammet og hvordan kan vi tilrettelegge for gode resultater i Fjellregionen? Opplæring i norsk og samfunnskunnskap Videregående skole for voksne og innføringsklasser lnnføringsklasser i Fjellregionen Realkompetansevurdering Økonomi tilknyttet bosetting Integreringstilskudd Særskilt tilskudd til enslige mindreårige Integreringstilskudd i Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap Muligheter for å søke ekstratilskudd Organisering av bosettings- og integreringsarbeidet i Fjellregionen Faglig Forum for Kommunalt Flyktningarbeid i Fjellregionen Barn og oppvekst Grunnskole Enslige mindreårige

7 Helse Tverrfaglige flyktninghelseteam og tolk Boligsituasjon Roller i Iokalsamfunnet Frivilligsentralene lnternasjonalt Råd Oppsummering Litteratur:

8 Forord Denne utredningen er basert på et ønske om å rekruttere flere innbyggere til Fjellregionen, og samtidig hjelpe noen av menneskene som får flyktningstatus og opphold i Norge. Fjellregionen har det siste tiåret jobbet for å skape bolyst og øke tilflyttingen til regionen, både gjennom innvandring og tilflytting fra andre områder i Norge. Bosetting og integrering av flyktninger er en viktig del av denne rekrutteringen. Derfor var dette prosjektets overordnede mål å «utrede hva som må til for å kunne gjennomføre en omfattende bosetting av flyktninger, der fastsettelse av måltall også inngår». Prosjektleder Siri Eggset har samlet inn dataene, sammenstilt, analysert og skrevet rapporten. Tusen takk til prosjekts arbeidsgruppe og styringsgruppe for gode og innsiktsfulle råd underveis. Prosjektgruppe: Monica Bjerknes, helsesøster Tynset kommune Kjell Dalløkken, skolefaglig rådgiver TATO-samarbeidet Hilde Skomakerstuen, leder NAV Alvdal Linda Granrud, Ieder i barnevernstjenesten i Nord Østerdal Mahdi Hassan, leder Internasjonalt Råd Tynset Aagoth Johanne Moe, flyktningekoordinator Holtålen Kristina Jenssen, flyktningekoordinator Tolga Siri Hafstad Eggset, Regionrådet for Fjellregionen Styringsgruppe Arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen 4

9 Innledning Denne rapporten presenterer utvalgt innvandrings og integreringsstatistikk for Fjellregionen, i tillegg til at den beskriver hvordan det jobbes med bosetting- og integrering i regionen i dag. Hver seksjon presenterer funn og utfordringer med dette arbeidet i Fjellregionen og forslag til mulige tiltak. Regionrådet for Fjellregionen har det siste tiåret jobbet for å skape bolyst og øke tilflyttingen til regionen, både gjennom innvandring og tilflytting fra andre områder i Norge. Bosetting og integrering av flyktninger er en viktig del av denne rekrutteringen. Prosjektet var i utgangspunktet delt opp i tre hovedaktiviteter. Høsten 2015 ble en kartlegging av bosettings- og integreringsarbeidet i regionen gjennomført (hovedaktivitet 1). Hovedaktivitet 2 i utredningen var å utarbeide tre modeller som viser hva som må til dersom Fjellregionen skal bosette a) Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) sine anmodninger over en tidsperiode på tre år, b) 500 personer over en tidsperiode på tre år, c) enda flere over tre år. Hovedaktivitet 1 og 2 skulle legge grunnlag for hovedaktivitet 3, som var å klargjøre ambisjonsnivå, det vil si å fastslå hvor mange personer kommunene i regionen bør bosette i løpet av de neste tre årene. Sommeren og høsten 2015 endret imidlertid flyktningsituasjonen seg, og kommunene mottok flere tilleggsanmodninger om økt bosetting fra IMDi. Selv om det er knyttet stor usikkerhet i forbindelse med anmodningstallene for 2017, viser anmodningene for 2016 og plantallene for 2017 at IMDi kan komme til å be kommunene i Fjellregionen om å bosette 282 personer over de neste to årene. Det som ble ansett som et svært ambisiøst tall da prosjektplanen ble utarbeidet, er altså realiteten idag, og man kan anta at kommunene i Fjellregionen vil nærme seg 500 bosettinger hvis de følger IMDi sine anmodninger for de neste tre årene. I stedet for å konstatere hvor mange regionen bør bosette gjennom å utarbeide de overnevnte modellene, sier denne rapporten derfor noe om hvordan man i regionen styrke integreringsarbeidet i regionen. 5

10 Metode Fagpersonene som danner prosjektets arbeidsgruppe har gitt råd i forhold til hvilken informasjon som har blitt hentet inn. Prosjektgruppa består av skolefaglig rådgiver, flyktningekoordinatorer, helsesøster, NAV-leder, leder i den interkommunale barnevernstjenesten for Nord Østerdalen, og Iederi Internasjonalt råd (IR) Tynset. Prosjektgruppa har vært samlet i tre møter, i tillegg til at prosjektleder har hatt individuelle møter med fagpersonene. Det at flere av kommunene i regionen har bosatt relativt få flyktningerl over kort tid, gjør at Statistisk sentralbyrå (SSB) av personvernhensyn ikke offentliggjør statistikk knyttet til bosetting og integrering. Lavt antall gjør også at man ikke vil kunne trekke statistiske konklusjoner i forhold til for eksempel hva som kan forklare resultatene i introduksjonsprogrammet. Integrerings- og bosettingsbildet i kommunene er et komplekst og under kontinuerlig endring, og omfatter elementer som ikke kan måles i tall. Derfor har det under informasjonsinnhentingen vært nødvendig å benytte seg av en kvalitativ tilnærming som innebærer samtaler med informanter og nøkkelinformanter, i tillegg til innhenting av tilgjengelig informasjon fra SSB og IMDi. Av praktiske hensyn bestemte prosjektgruppa å hente inn informasjon fra de seks siste årene, det vil si fra og med 2010 til og med Ikke nødvendigvis få personer i forhold til befolkningstall. 6

11 Befolkningsutvikling og innvandring i Fjellregionen Innvandringens betydning for Fjellregionen Innvandring har vært viktig for befolkningsutviklingen i Fjellregionen de siste fem årene. Totalt sett hadde Fjellregionen en befolkningsnedgang på 264 personer fra 2010 til Men uten innvandring, ville regionen hatt en befolkningsnedgang på 784 personer i løpet av samme tidsperiode. Av Fjellregionens åtte kommuner, var det Røros og Tynset som hadde befolkningsvekst fra 2010 til 2015, men uten innvandring ville også befolkningsutviklingen i disse kommunene vært negativ (se tabell 1). Innvandring har i løpet av de siste fem årene altså vært avgjørende for å begrense befolkningsnedgangen i samtlige kommuner i Fjellregionen. Tall fra SSB for 2015 viser også at antall eldre i regionen øker, samtidig som at det blir færre yngre i aldersgruppen 0-17år. Dette gir utfordringer med å opprettholde og utvikle viktige samfunnsstrukturer som for eksempel barnehage og skole, samtidig som at det gir økt behov for arbeidskraft innen helse- og omsorg. Siden bosetting av flyktninger bidrar til â opprettholde befolkningen i distriktskommuner som sliter med befolkningsnedgang, er flyktninger og deres familiegjenforente viktig for å opprettholde og utvikle kommunale tjenester (Søholt, Aasland, Onsager & Vestby, 2012). Befolkningslnnvandrere vekst Befolknings- Økning i % av utenom Befolkning Befolkning vekst Innvandrere Innvandrere innvandrere befolkningen innvandrere Kommune Rendalen ,3-134 Tolga ,6-114 Tynset ,5-156 Alvdal ,5-84 Folldal ,1-73 Os ,4-117 Røros ,3-45 Holtålen ,6-61 Fjellreg ,1-784 Tabell 1: Befolkningsutviklingen i Fjellregionen (SSB). 7

12 lnnvandrere i Fjellregionen: andel, landbakgrunn og innvandringsgrunn Innvandrere utgjorde i ,1 prosent av befolkningen i Fjellregionen. Dette er lavere enn Iandsgjennomsnittet på 15,6 prosent (SSB). Alle kommunene i Fjellregionen ligger godt under dette nivået, og Tolga kommune har størst prosentandel innvandrere i regionen, med en andel på 10,6 prosent. I antall bosatte flyktninger per innbygger i promille derimot, så lå sju av åtte kommuner i Fjellregionen høyere enn Iandsgjennomsnittet på 1,5 promille i Høyest i regionen lå Rendalen, som i 2014 hadde 5,8 bosatte flyktninger i promille (tabell 2). Kommune 2014 Rendalen 5,8 Tolga 3,0 Tynset 2,9 Alvdal 1,6 Folldal 3,7 Os 4,5 Røros 2,9 Holtålen 2 Tabell 2: Andel bosatte personer per innbygger (promille) i 2014 (IMDi). Den største innvandrergruppen i Fjellregionen kommer fra Europa, dernest Afrika og Asia (se tabell 3). Antallet innvandrere fra Asia og Afrika har økt betraktelig i løpet av de siste fem årene. På regionnivå ser vi at antall bosatte personer fra Afrika har økt fra 90 til 217 personer, og at antall bosatte fra Asia har økt fra 120 personer til 232 personer i denne perioden. Denne økningen er knyttet til økt bosetting av flyktninger i kommunene. Men personer med flyktningbakgrunn og deres familiegjenforente utgjør likevel ikke den største innvandrergruppa i regionen. Man kan for eksempel lese at av de 1303 innvandrerne som var bosatt i regionen i 2015, hadde 889 personer kommet til regionen av andre grunner enn flukt (se tabell 4) Europa Afrika Asia Europa Afrika Asia Rendalen Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Røros Holtålen Fjellregionen Tabell 3: Antall innvandrere etter landbakgrunn i 2015 (IMDi). 2 Manglende data. 8

13 Utdanning Kommune. Arbe'ds- 3 Flyktflnger og dere: Familieinnvandredes (inn au pair) mnvandrere familiegjenforente eller andre grunner Rendalen Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Røros Holtålen Fjillreg Tabell 4: Antall innvandrere etter innvandringsgrunn i 2015 (IMDi). Anmodninger, vedtak og bosettinger i Fjellregionen fra 2010 til 2015 lnnhentede tall fra IMDi og flyktningetjenestene i regionen viser at i perioden mellom 2010 og 2015 ble det bosatt 394 personer inkludert familiegjenforeningeri regionen (tabell 5 og 6). Bortsett fra noen unntak, møtte ikke kommunene i Fjellregionen IMDi sine anmodninger i årene fra 2010 til Man ser derimot at det skjedde en ganske stor endring i 2015, da hele seks kommuner i regionen bosatteflere enn anmodet av IMDi (tabell 6) dersom man inkluderer familiegjenforente Kommune Anmodning Bosetting Anmodning Bosetting Anmodning Bosetting Rendalen Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Røros Holtålen Fjellregionen Tabell 5: Anmodninger fra IMDi (inkluderer ikke familiegjenforeninger) og bosettinger inkludert familiegjenforente i kommunene i Fjellregionen 2010, 2011 og Tall hentet fra IMDi og kommunene. 3Med arbeidsinnvandrede menes ikke nordiske førstegangsinnvandrere som er registrert med arbeid som innvandringsgrunn (IMDi). 4 Med flyktninger og deres familiegjenforente menes ikke-nordiske førstegangsinnvandrere som er registrert som flyktninger, og familiegjenforente til disse (IMDi). 5 Med familieinnvandrede menes ikke nordiske førstegangsinnvandrere som er registrert som familiegjenforente og familieetablerte (IMDi). 9

14 Anmodn. Vedtaks Bosetting Anmodn. Vedtak Bosetting Anmodn. Vedtak Bosetting Rendalen Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Røros Holtålen Fjellreg Tabell 6: Anmodninger fra IMDi, kommunale vedtak om bosetting og faktiske bosettinger inkludert familiegjenforente Tall hentet fra IMDi og kommunene. Hvordan ser vedtakene for de neste årene ut? IMDi ber kommunene i Norge om å bosette over personer i På landsbasis sier 14 kommunerja tilflere flyktninger enn anmodet, 122 kommuner møter IMDis anmodninger, mens 74 kommuner bosetterfærre flyktninger enn anmodet. I Fjellregionen sier to kommunerja til å bosette flere enn anmodet i 2016, mens én kommune har vedtatt å bosette færre enn anmodet (se tabell 7). De fem siste kommunene sier ja til å bosette antallet IMDi anmoder om. Nytt for 2016 var at IMDi ba samtlige kommuner i regionen om å bosette enslige mindreårige (EM). Tynset og Os fortsetter med å bosette EM, mens Røros har vedtatt å bosette fem EM i 2015 og ni EM i 2017, og Holtålen fire i 2016 og fem i K '"m"" Anmodning om Vedtak bosetting Rendalen 15 (5) 15 Tolga 17 (5) 12 Tynset 27 (10) 30 (10) Alvdal 20 (5) 20 Folldal 12 (5) 12 Os 13 (10) 13 (2) Røros 20 (5) 21 (5) Holtélen 14 (4) 14 (4) Fjellreg. 138 (49) 137 (21) Tabell 7: Anmodninger fra IMDi og vedtak for Enslige mindreårige av disse í parentes (IMDi og protokoller fra kommunestyremøter). 6 «Vedtak» betyr i denne sammenheng politiske vedtak om antall bosettinger som er fattet i den enkelte kommune. 10

15 Plantallene for 2017 er fortsatt usikre, og avhenger av hvor mange med rett til opphold som kommer til Norge. Slik plantallene ser ut, så kan kommunene i Fjellregionen bli bedt om å bosette totalt 144 personer 2017, hvorav 54 enslige mindreårige. De fleste kommunene i Fjellregionen har fattet vedtak for bosetting av flyktninger for årene 2017, 2018 og 2019 (se tabell 8). Merk at tallene kan endre seg da IMDi kan komme med tilleggsanmodninger, og at ikke alle kommunene har fattet vedtak for 2018 og 2019 ennå Anmodning Vedtak Vedtak Vedtak Rendalen 15 (5) Tolga 17 (5) Tynset 27 (10) 30 (10) 30 (6) 30 (6) Alvdal 20 (5) Folldal 12 (5) 12 Os 13 (10) Røros 25 (9) 25 (9) Holtålen 15 (5) 15 (5) 19 Fjellreg. 144 (54) 161(19) Tabell 8: Anmodninger og vedtak for 2017 og foreløpige vedtak for 2018 og 2019 (IMDi og protokoller fra kommunestyremøter). Sekundærflytting Som tidligere nevnt, bidrar flyktninger og deres familiegjenforente til opprettholdelse og utvikling av kommunale tjenester i distriktskommuner. l tillegg bidrar denne gruppen også med viktig arbeidskraft og kompetanse (Søholt, Tronstad & Bjørsen, 2014). En utfordring er likevel at det spesielt er personer med flyktningbakgrunn og deres familier som i størst grad flytter fra distriktskommunene til sentrale områder dersom de ikke erfarer at kommunen er et godt sted å bo (Søholt et al., 2012). Analyser fra SSB viser i midlertidig at sekundærflyttinger blant personer med flyktningebakgrunn har gått ned etter innføringen av introduksjonsordningen i 2003 (Søholt et al., 2012). I følge SSB, ser man i dag en større tendens til at personer med flyktningebakgrunn flytter til sentrale strøk innenfor det fylket de først bosatte seg i stedet for eksempel å flytte til Oslo. Høyest andel av de som faktisk flytter, flytter fra de minste kommunene (Søholt, Tronstad 8: Vestby, 2015). I Fjellregionen ser vi at selv om det ikke har flyttet like mange ut av regionen som det har blitt bosatt i løpet av de siste fem årene, så er det likevel ganske mange med flyktningbakgrunn som ikke blir værende. Mens 394 flyktninger og familiegjenforente med disse ble bosatt i Fjellregionen mellom 2010 og 2015, så flyttet totalt 222 ut igjen. Tjuesju personer flyttet til en annen kommune i Fjellregionen. Dette vil si at totalt 249 personer flyttet ut av sin bosettingskommune i dette tidsrommet (se tabell 9). Av disse 249 var i følge SSB 92 personer 18 år eller yngre da de flyttet. Tretten av disse var enslige mindreårige bosatt i Tynset kommune. Disse tallene sier derimot ikke noe om botiden blant de som 11

16 valgte å flytte i denne tidsperioden. De som har flyttet ut mellom 2010 og 2015 trenger derfor ikke å være de samme som bosatte seg i kommunene i den samme tidsperioden. Kommune Personer med flyktningbakgrunn Rendalen 35 Tolga 28 Tynset 56 Alvdal 27 Folldal 18 Os 27 Røros 58 Holtålen - Fjellreg. 249 Tabell 9: Antall personer med flyktningebakgrunn som flyttet fra kommunene i Fjellregionen mellom 2010 og 2015 (SSB). Hvem flytter og hvorfor? Mangel på utdanningstilbud, manglende muligheter for å få brukt egen kompetanse ijobb, mangel på nettverk, mangfoldig kultur, og «isolasjon» nevnes som de viktigste grunnene til at innvandrere velger å flytte fra kommunen de ble bosatt i (Søholt et al., 2012). Undersøkelser viser også at foreldre med innvandrerbakgrunn ofte flytter etter når barna «drar ut» for å ta utdanning - selv om de trives der de er (Søholt et al., 2015). Fjellregionen skiller seg ikke ut her. Flyktningetjenestene oppgir at de fleste flytter fra regionen på grunn av mangel på jobb, videregående tilbud eller fordi de har familie og venner andre steder i Norge. Flyktningetjenestene opplyser også om at det oftest er enslige voksne som flytter, men at det også hender at enslige voksne med barn flytter. For kommunene i Fjellregionen vil det altså være avgjørende i større grad å benytte seg av den enkeltes kompetanse der det er mulig, i tillegg til at man også etablerer tilbud om tilrettelagt videregående løp for voksne fremmedspråklige. På denne måten vil også flere komme seg raskere ut i arbeid, noe som kan bidra til at flere velger å bli værende i Fjellregionen. Dersom flere velger å bli værende, vil Fjellregionen få et større kulturelt mangfold og en større nettverksbase for tilflyttere generelt. Da vil kanskje enda flere folk velge åflytte til Fjellregionen for å være nærmere venner og familie som har lykkes med jobb og utdanning her. Forslag til tiltak - Ettersom behovet øker, må vi få på plass flere tilbud om tilrettelagt videregående utdanning for fremmedspråklige voksne, spesielt innenfor fagområder med rekrutteringsbehov i regionen. 12

17 Vi bør bygge opp under og forsterke karriereveiledningsressursene i regionen. Dette vil øke mulighetene for den enkelte til å benytte sin unike kompetanse. - Vi bør tilrettelegge for nettverksbygging gjennom inkluderende lokalsamfunn og lag og foreninger som aktivt søker nye medlemmer, trenere og ledere blant minoritetsbefolkningen. Behov for arbeidskraft og kompetanse Tall fra SSB for 2014 viser at i løpet av de neste sju årene, vil over 2000personer i et utvalg næringer i Fjellregionen kunne gå av med pensjon (se diagram 1). 390 av disse er mellom 67 og 74 år, og kan gå av med pensjon i Det vil bli størst behov for rekruttering i helse- og omsorgsektoren, hvor totalt 746 personer er 55 år eller eldre. Også innen jordbruk, skogbruk og fiske (474 over 55 år), undervisning (292 over 55 år), industri (323 over 55 år) og bygg og anlegg (280 over 55 år) vil det bli stort behov for rekruttering i årene framover. For eksempel så ser vi ut ifra nedgangen av arbeidsplasser innenfor jordbruk og skogbruk7 (se tabell 9), at disse arbeidsplassene ikke nødvendigvis blir rekruttert inn igjen etter pensjonsavgang, og økt automatisering bidrar også til færre arbeidsplasser. Antall kommende pensjonister gir selvfølgelig ikke et nøyaktig bilde av morgendagens arbeidskraftbehov siden også andre lokale, nasjonale og internasjonale faktorer spiller inn. Men de kommende pensjonistene kan gi en grov indikasjon på hvilke bransjer det vil være fornuftig å bygge kompetanse til i årene framover. Man kan anta at behovet for flerkulturell kompetanse i regionen øker med opprettelse av både akutte og ordinære flyktningmottak. Kommunene i regionen har også Økt antall bosettinger av flyktninger de siste årene, og kommunenes vedtak om relativt mange bosettinger i årene framover, vil også kreve rekruttering av flere personer med flerkulturell kompetanse innenfor det kommunale bosettings- og integreringsarbeidet. Nytt for 2016, er at IMDi anmoder samtlige kommuner i regionen om å bosette enslige mindreårige. Dersom flere av kommunene i regionen møter disse anmodningene i årene framover, vil dette i tillegg kreve flere stillinger innen barnevern og pedagogisk kompetanse. Ved Tynset Studieog Høyskolesenter og Røros Ressurs vil man ha muligheter for å heve kompetansen innenfor flerkulturell forståelse, barnevernspedagogikk og andre fagområder det vil bli behov for de neste årene. En viktig faktor for at tilflytteres velger å bli værende i distriktene, er som nevnt muligheten for å komme seg inn på det lokale arbeidsmarkedet. Diagrammet og tabellen nedenfor indikerer at Fjellregionen harjobber å tilby i framtida. En viktig brikke blir altså å kvalifisere folk til arbeid i næringer hvor det vil åpne seg arbeidsmuligheter -for eksempel i helse- og 7 Til tross for økt produksjon. 8 Med tilflytter menes alle tilflyttere: flyktninger, arbeidsinnvandrere, familieinnvandrede og livstilsetablerere både fra andre steder i Norge og utlandet). 13

18 omsorgssektoren. Men det er minst like viktig å gjøre det lettere for personene som bosetter seg i kommunene å kunne bruke kompetansen de allerede besitter. Forslag til tiltak - Økt fleksibilitet og skreddersøm til den enkelte deltaker i introduksjonsprogrammet. Dette innebærer for eksempel mer arbeidsretting av introduksjonsprogrammet, spesielt rettet mot næringer med rekrutteringsbehov. - Det anbefales å styrke karriereveiledningsressursene i regionen, for eksempel gjennom å satse på VIL-senteret og Røros Ressurs. VIL-senteret er nå i etableringsfasen, og det er en samhandlingsmodell for en helhetlig tilnærming til voksnes læring. Samarbeidspartnere er blant andre Senteret for voksnes læring, Nav, Høgskoletilbudet, og Flerkulturelt verdiskapingssenter. Målet er å samordne ressurser for å øke kompetansen i regionen gjennom å tilby kompetansekartlegging for videre utdanning, realkompetansevurdering, språkopplæring, karriereveiledning, samt koordinere aktuelle tjenester. - Vi bør få flere tilbud om tilrettelagt videregående opplæring for voksne fremmedspråklige innenfor fagområder som er eller vil bli etterspurt i regionen. Tynset Studie- og høyskolesenter bør styrkes for at vi skal være sikret tilgang til kompetanseheving innenfor fagområder tilknyttet flerkulturell forståelse, barnevernspedagogikk og spesialpedagogikk med mere i regionen. Det dukker også opp andre behov som for eksempel tolkekurs. i - W{-,. -æ 1 Sysselsatte 55 + i utvalgte næringer i Fjellregionen »~--~~-~--~~~~-~~ - w~~~~ --I Jordbruk, skogbruk og fiske E 200 _å W MN www >» Z_ _W v > M_T A I lndustri m «N» --»--~~----~~-~~~-~- I Bygg~ og anlegg ~ ~~ _ li l Transport og lagring ~-»~-~-----F-~~--f «m» -~- - ; ~--I Qff_adm_ 50 -, --- s. m o Lu-- undervisning 3 _ LJ i _ i, «.i Helse- og sosialtjenester 0 " ` ' T ' " "' ' "1"" ' WT' å " `l " "i i i = 9)* o <3} gå «å Q* 0» ø 0 i 06,2} «o\9o «Åge $4 «åå Qgx äèo <z~ Q* Diagram 1:Antall sysselsatte i Fjellregionen i aldersgruppen 55 år og oppover i 2014 (SSB). 14

19 Næring Rendalen Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Røros Holtålen Fjellreg. Jordbruk, skogbruk og fiske Industri Bygg- og anlegg Transport og lagfing 0ff.adm Undervisning Helse- og sosial Tabell 10: Antall sysselsatte i gruppen 55 år og eldre etter næring i 2014 (SSB). Bransjer Antall arb.pi. Endring fra 2008 til Helse- og sosialtjenester økning over 150 Varehandel, motorvognreparasjoner reduksjon ca. 100 Jordbruk og skogbruk reduksjon over 300 Industri og bergverk reduksjon ca. 200 Bygg- og anleggsvirksomhet økning over 100 Tjenesteyting (personlig, forretn.messig og teknisk) 931 økning over 50 Undervisning 831 reduksjon ca. 30 Offentlig administrasjon 599 økning ca. 100 Transport og lagring 491 reduksjon ca. 50 Overnattings- og serveringsvirksomhet 399 reduksjon ca. 100 Informasjon, kommunikasjon, finans og forsikring 270 økning ca. 10 Elektrisitet, vann, renhold og annet uspesifisert 273 tilnærmet likt SUM Tabell 11: Antall arbeidsplasser innen utvalgte bransjeri Fjellregionen (Rørosregionen Næringshages statikkhefte for 2014). Kvalifisering til arbeid og utdanning Introduksjonsprogrammet Introduksjonsloven regulerer to ordninger, opplæring i norsk og samfunnskunnskap og introduksjonsprogram for kvalifisering til arbeidsliv eller utdanning. Formålet med loven er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes - og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Introduksjonsprogrammet kan vare i inntil to år, og skal bestå av opplæring i norsk og samfunnskunnskap og tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet, som for eksempel språkpraksis eller grunnskoleopplæring. Alle bosatte flyktninger som er mellom 18 og 55 år har etter introduksjonsloven rett og plikt til å delta i programmet. Kommunene står fritt i hvordan introduksjonsprogrammet organiseres. Mange ulike aktører kan være involvert i organiseringen av introduksjonsprogrammet, men de mest sentrale er 15

20 voksenopplaeringen, NAV og flyktningtjenesten. Hvor introduksjonsprogrammet er organisert, seri midlertidig ikke ut til å ha noen innvirkning på introduksjonsresultatene (Kavli & Djuve, 2015). Suksessfaktorene som trekkes fram i forbindelse med selve organiseringen av programmet er forpliktende samarbeid, felles planlegging, tydelig ansvarsdeling og systematisk overføring av kunnskap mellom alle involverte (IMDi). Selv om introduksjonsprogrammet skal skreddersys til den enkelte deltaker, kan det være hensiktsmessig å samordne noen deler av introduksjonsprogrammet som utføres ulikt mellom kommunene i dag. Selv om sju av åtte kommuner i Fjellregionen samarbeider om norsk- og samfunnskunnskapsopplæringen i introduksjonsprogrammet, så er det for eksempel ulik praksis mellom kommunene om når den enkelte deltaker skal uti språkpraksis, når den enkelte skal få et tredje år i intro, og hvilket nivå den enkelte deltaker bør være på i norsk før man søker på videregående skole. Ved å ha felles retningslinjer for hvordan man skal forholde seg til disse spørsmålene, kan man gjøre vedtaksfattingen i ordningen mer forutsigbart for opplæringssentre, videregående skoler, introduksjonsdeltakere og kommuner, samtidig som at man fortsetter å skreddersy programmet for den enkelte deltaker. Forslag til tiltak - Samordne noe av strukturen i introduksjonsprogrammet. Noen eksempler: 0 Når skal den enkelte deltaker ut i språkpraksis? Hvilket nivå må norskkunnskapene være på? 0 Hva kvalifiserer som språkpraksis? 0 Hvilke kriterier skal avgjøre om en deltaker får innvilget et tredje år i introduksjonsprogrammet? 0 Bør man under veiledning ta utgangspunkt i at en deltaker bør ha nådd et norsknivå tilsvarende A2 før man søker videregående skole? 0 Skal oppfølging av språktreningsplasser med språkmappe og mer arbeidsretting av introduksjonsprogrammet samordnes? Resultater i introduksjonsprogrammet For å måle resultatene i introduksjonsprogrammet, ser man på hvor stor andel av de som går ut av introduksjonsprogrammet som går direkte over til utdanning eller arbeid. Regjeringens målsetting er at minst 55 prosent av introduksjonsdeltakerne skal starte i jobb eller utdanning direkte etter avsluttet program. Tall fra SSB viser at det er store variasjoner i resultater i introduksjonsprogrammet kommunene imellom på landsbasis. Av de 154 kommunene hvor fem eller flere deltakere avsluttet introduksjonsprogrammet i 2014, klarte en tredjedel den nasjonale målsettingen om å få 55 prosent av deltakere over til arbeid eller utdanning (lmdi). 16

21 På fylkesnivå i Hedmark gikk 47 prosent av introduksjonsdeltakerne som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2014 ut i jobb eller utdanning. Ãtte prosent gikk over fra introduksjonsprogram til grunnskole. Førtifire prosent av introduksjonsdeltakerne som avsluttet programmet i Sør Trøndelag, gikk over til arbeid eller utdanning. Seks prosent gikk over til grunnskole (IMDi). Siden et begrenset antall personer avslutter introduksjonsprogrammet hvert enkelte år i kommunene i Fjellregionen, offentliggjør IMDi og SSB sjelden resultatene. Fra statistikk som har blitt publisert, kan man i midlertid Iese at 100 prosent av introduksjonsdeltakernei Tynset kommune gikk rett over til arbeid eller utdanning i 2012, mens 60 prosent gikk over i arbeid eller utdanning i Trettitre prosent av Tolgas introduksjonsdeltakere gikk over i arbeid eller utdanning rett etter introduksjonsprogrammet i Ut fra tall hentet fra NAV og flyktningetjenestene i kommunene i Fjellregionen, ser man at andelen av introduksjonsdeltakerne som lykkes, i stor grad varierer fra år til år. Andelen kan sprike fra 100 prosent som går til arbeid eller utdanning ett år til 100 prosent som går fra introduksjonsprogram til sosialhjelp et annet år i samme kommune. Disse høye prosentandelene betyr ikke nødvendigvis at det er mange introduksjonsdeltakere som går over til sosialhjelp - det betyr at det er få personer som går ut av introduksjonsprogrammet i det aktuelle året. Det bør understrekes at det er problematisk å måle introduksjonsprogrammets suksess kun ut ifra hvor mange som går over til arbeid eller utdanning. Dette er fordi de som sliter mest i løpet av introduksjonsprogrammet ofte «henger igjen» i NlR9-systemet: de fullfører ikke introduksjonsprogrammet i løpet av to år, men får ofte innvilget et tredje år. Manglende datakvalitet i NIR har også de siste årene først til at det er vanskelig å fremskaffe pålitelig statistikk om antall deltakere, gjennomstrømming, eller om måloppnåelse (IMDi, 2008). Resultatindikatoren fanger heller ikke opp deltakere som er ute av programmet med permisjon. Hva virker inn på resultatene i introduksjonsprogrammet og hvordan kan vi tilrettelegge for gode resultater i Fjellregionen? Siden et begrenset antall personer avslutter introduksjonsprogrammet hvert enkelt år i kommunene i Fjellregionen, har det ikke vært mulig å sammenlikne resultatene. Det har derfor heller ikke vært mulig å identifisere noe mønster i egenskapene ved introduksjonsprogrammet eller hos deltakerne i den enkelte kommune som kan forklare hvorfor det er så store variasjoner i andel som går over fra intro til arbeid eller utdanning fra år til år. Men man kan likevel gjenkjenne noen faktorer både ved introduksjonsprogrammet og i de individuelle egenskaper hos deltakerne i regionen som i følge forskning kan ha betydning for resultatene i introduksjonsprogrammet. 9 Nasjonalt lntroduksjonsregister: her registreres status is introduksjonsprogrammet, vedtak for den enkelte introduksjonsdeltaker og avslutningsårsak. 17

22 Individuelle egenskaper Deltakernes individuelle egenskaper som kjønn, alder, landbakgrunn og utdanning har innvirkning på overgangen fra intro til arbeid eller utdanning (Rambøll, 2011; Tronstad, 2014). Kjønn er den mest avgjørende faktoren av disse, da undersøkelser viser at flere menn enn kvinner går fra intro og over til arbeid (Kavli & Djuve, 2015). Yngre deltakere har større sjans enn eldre for å lykkes, og personer med utdanning fra hjemlandet vil også i større grad lykkes enn de med lite eller ingen utdanning (Tronstad, 2014). I Fjellregionen opplyser informanter i NAV og programveiledere/konsulenter at suksess i overgang fra introduksjonsprogram til arbeid eller utdanning i særlig grad avhenger av utdanningsbakgrunn, og at det spesielt er kvinner med lite eller ingen utdanning som sliter mest i overgangen fra introduksjonsprogram til arbeid eller utdanning. Utdanningsnivå Studier viser at innvandrere har høyere utdanning enn resten av befolkningen i distrikts- Norge (Tronstad, 2015). Tall fra IMDis statistikkbank viser at dette også er tilfelle i Fjellregionen. I samtlige av regionens kommuner med unntak av Tolga, har innvandrerbefolkningen høyere utdannelse enn resten av befolkningen (tabell 12). Tallene er ikke brutt opp etter innvandringsgrunn eller landbakgrunn. Det er i midlertid en høyere andel av innvandrerbefolkningen som enten ikke har grunnskole eller ikke har registrert utdanningsnivå (se tabell 13 og 14). Altså er det et større spenn i utdanningsnivået blant innvandrerbefolkningen enn resten av befolkningen i Fjellregionen. Dette betyr også at mange med rett og plikt til introduksjonsprogram også har behov for grunnskoleopplæring. K mmu"e Befolkningen unntatt innvandrere Innvandrere Rendalen 30 M 52,3 Tolga 45,8 40,3 Tynset 38,8 42,7 Alvdal 30,5 41,2 Folldal 33,2 51,5 Os 31,6 38,5 Røros 36,9 39,2 Holtålen 23,4 47,6 Tabell12: Prosentandel med oppgitt universitets- eller høyskoleutdanning i 2014 (lmdi). 18

23 Befolkningen Kommune unntatt lnnvandrere innvandrere Rendalen 18,4 15,9 Tolga 13,4 25,8 Tynset 14,4 19,2 Alvdal 15,2 15,7 Folldal 15,5 21,2 Os 16,7 10,3 Røros 11,6 16,2 Holtålen 16,9 14,3 Tabell 13: Prosentandel med grunnskole som høyeste oppnådde utdanning i 2014 (IMDi). Befolkningen Innvandrere unntatt innvandrere Norge 0 1,7 Rendalen 0 6,8 Tolga 0 1,6 Tynset 0 5,9 Alvdal 0 11,8 Folldal O 0 Os 0 2,6 Røros 0 0,7 Holtålen 0 0 Tabell 14: Prosentandel med ingen fullført utdanning i 2014 (IMDi). Karakteristikker ved introduksjonsprogrammet Tilbud om grunnskole i løpet av intro Ifølge IMDi, oppnår deltakere som trenger grunnskoleopplæring eller fag fra videregående skole bedre resultater når dette er en del av programmet. Sett i sammenheng med andel innvandrere uten noe fullført utdanning i hver enkelt kommune i Fjellregionen (tabell 14), så er det naturlig å tro at en del av disse, og kanskje de fleste, også har rett og plikt til introduksjonsprogram. For at introduksjonsdeltakere uten fullført grunnskole skal få mulighet til å kvalifisere seg til videre utdanning, er altså tilbud om grunnskoleopplæring i introduksjonsprogrammet et viktig kvalifiseringstiltak. Videre et det økonomisk gunstig for kommunene å tilby grunnskoleopplæring i løpet av introduksjonsprogrammet for deltakere som har rett til grunnskoleopplæring fordi det vil korte ned tiden det tar for den enkelte å kvalifisere seg til 19

24 utdanning eller arbeid, og også fordi deltakeren mottar introduksjonsstønad i løpet av introduksjonsprogrammet. Men det å fullføre hele grunnutdanningen i løpet av intro kan for mange virke - og være - uoverkommelig. Det er derfor viktig å informere om muligheten til å ta hele eller deler av grunnskolen eller enkelte fag. I Fjellregionen tilbyr Tynset opplæringssenter grunnskoleopplæring i løpet av introduksjonsprogrammet. Dette har vært mulig å få til gjennom interkommunalt samarbeid. Rendalen voksenopplæring og Røros voksenopplæringssenter hadde høsten 2015 ikke dette tilbudet til programdeltakerne ved voksenopplæringssentrene for Rendalen, Holtålen, Os og Røros kommuner. En utfordring for Røros og Rendalen voksenopplæring blir derfor å etablere et grunnskoletilbud for voksne i introduksjonsprogrammet. Dersom kommunene øker bosettingen av personer med rett og/eller plikt til introduksjonsprogram, vil de Økonomiske rammene for å opprette grunnskoleopplæring bli bedre. Forslag til tiltak - Det anbefales å tilby grunnskoleopplæring i løpet av introduksjonsprogrammet. Dette er mulig gjennom a) jevnt høy bosetting i den enkelte kommune, b) interkommunalt samarbeid. Individuell oppfølging Tett individuell oppfølging av programdeltakerne trekkes også fram som en faktor med positiv innvirkning på resultatene i introduksjonsprogrammet (Rambøll, 2011). Rambøll (2011) viser til at et utgangspunkt for å sikre god individuell oppfølging og dermed god måloppnåelse, er å sørge for at antall introduksjonsdeltakere per programveileder (i 100 % stilling) ikke overskrider 20. Deres analyse viser at kommuner hvor programveileder har hatt ansvar for oppfølging av mer enn 20 deltakere, hadde 40 % måloppnåelse eller lavere (Rambøll, 2011). På tross av at behovet deltakerne har for oppfølging varierer fra person til person, bør man altså sette en generell grense for 20 deltakere per programveilederårsverk. Flere av programveilederne i Fjellregionen hadde høsten 2015 ansvar for flere deltakere enn hva Rambøll og IMDi anbefaler for å sikre tilstrekkelig individuell oppfølging i introduksjonsprogrammet. I kommunene som har en enslig flyktningekonsulent eller koordinator, vil disse ha ansvar for oppfølging i introduksjonsprogrammet i ti/legg til koordinering av det generelle bosettings- og integreringsarbeidet. Når kommunene planlegger bosettingsarbeidet, er det også viktig å huske på at noen bruker lengre tid enn to år på å fullføre introduksjonsprogrammet, og at deltakere derfor ikke automatisk faller ut av programveileders ansvar etter to år. 20

25 November 2015 var status for programansvarlig i kommunene følgende: Folldal: 10 deltakere. Ett årsverk - konsulent med ansvar for koordinering av bosettingsarbeid og oppfølging i intro. Alvdal: 14 deltakere. Halvt årsverk - programveileder. - Tynset: 32 deltakere. Ett årsverk - programveileder. Tolga: 12 deltakere. Halvt årsverk - programveileder. Os: 3 deltakere. To NAV-veiledere med ansvar for oppfølging i introduksjonsprogrammet. Qppfølging i introduksjonsprogrammet inngår som en av flere arbeidsoppgaver. Røros: 14 deltakere. Rendalen: 6 deltakere. Ett årsverk - flyktningekonsulent med ansvar for både koordinering av bosettingsarbeid og oppfølging i intro. Holtålen: 12 deltakere. Ett årsverk - koordinator med ansvar for både koordinering av bosettingsarbeid og oppfølging i intro. Antall deltakere per konsulent/programveileder som er listet opp, har økt siden høsten Forslag til tiltak - Det anbefales at kommunene sørger for at programveileder i ett årsverk ikke har ansvar for mer enn 20 deltakere. - I kommuner hvor den som har ansvar for introduksjonsprogrammet også har ansvar for koordinering av bosettings- og integreringsarbeidet, må det beregnes færre enn 20 deltakere for programansvarlig. - Muligheter for tettere individuell oppfølging kan også gjøre det enklere med tidlig karriereveiledning i introløpet som tar utgangspunkt i regionalt arbeidskraftbehov og utdanningsløp. Arbeidsretting Arbeidsretting av introduksjonsprogrammet trekkes frem som en av de viktigste faktorene med positiv innvirkning på resultatene i introduksjonsprogrammet. Arbeidsretting dreier seg i stor grad om å sikre en egnet språkpraksisplass til den enkelte deltaker tidlig i programmet (Kavli & Djuve, 2015). Arbeidsretting er viktig fordi det gjør deltakerne kjent med det norske arbeidsmarkedet, og det gjør at deltakere får mulighet til å etablere referanser og nettverk, og utvikle kompetanse i norsk arbeidslivskultur (Arnesen, Roddvik & Røed Sletten, 2016; Tronstad, 2015). Arbeidsgivere oppgir også at å ha introduksjonsdeltakere i språkpraksis, senker terskelen for å ansette personer med flyktningebakgrunn, noe som er med på å øke mulighetene for å komme ut i arbeid etter endt program (Tronstad, 2015). Selv om sjansene for å komme i arbeid i løpet av introduksjonsprogrammet ikke er signifikant forskjellig fra de som ikke er i praksis, så øker sjansene for å komme seg ut i arbeid over tid (Søholt et al., 2015). 21

26 I november 2015 kartla KS kommunenes utfordringer i deres bosettings og kvalifiseringsarbeid. Åttifire prosent av flyktningkonsulentene som svarte på henvendelsen, opplever at det å finne praksisplasser er en viktig utfordring. Dette er også tilfelle í flere kommuner i Fjellregionen, hvor flere introduksjonsdeltakere manglet praksisplass høsten Introduksjonsdeltakere fra Folldal, Alvdal og Tynset som ikke har fått tildelt språkpraksisplasser, får alternativ undervisning ved Tynset opplæringssenter. Det er programveilederne fra kommunene som står for denne opplæringen. l Tolga kommune har alle introduksjonsdeltakerne praksisplasser. Dette skyldes i følge koordinator velvilje fra kommune og næringsliv. Programrådgivere i Fjellregionen opplyser om at mange bedrifter er positive til å ta inn folk i praksis. Ã finne nok språkpraksisplasser vil likevel bli en økende utfordring for kommunene i Fjellregionen ettersom kommunene nå skal bosette flere flyktninger. Men dersom kommunene forholder seg til en ratio på maksimalt 20 programdeltakere per programveileder, vil den enkelte rådgiver ha mer tid og ressurser både til å etablere samarbeid med nye arbeidsgivere. Like viktig som finne nye språktreningsplasser, er det å følge opp de praksisplassene som finnes på en god måte. I små lokalsamfunn hvor det i utgangspunktet er et begrenset antall språktreningsplasser, er det ekstra viktig at programveileder etablerer god kontakt og gode rutiner for språkpraksis, både for bedriften og for introduksjonsdeltaker. På denne måten beholder man eksisterende språktreningsplasser, samtidig som at det kanskje kan skape mer velvilje for å ta inn folk i språktrening i «nye» bedrifter. Forslag til tiltak Forslag til kommunale tiltak for å sørge for tilgang til flere praksisplasser: - Både Tynset og Alvdal har fattet politiske vedtak på å stille med kommunale praksisplasser, noe programveileder/konsulenter i andre kommuner også ytrer ønske om. Selv om programrådgivere og konsulenter slår fast at kommunene ofte er flinke til å stille med språktreningsplasser, vil et politisk vedtak forhåpentligvis gjøre tilgangen til praksisplasser mer forutsigbart. - Ved å sørge for at hver programrådgiver har ansvar for maksimum 20 deltakere, kan kommunene sørge for gode rutiner og oppfølging av eksisterende praksisplasser, samtidig som at programveilederne også får mulighet til å bruke mer tid på å kontakte nye språktreningsplasser. Forslag til regionalt tiltak for å sørge for tilgang til flere praksisplasser: - Man kan for eksempel jobbe for å etablere møteplasser mellom private bedrifter og introduksjonsdeltakere som ønsker en egnet praksisplass. Et karrieresenter (VILsenteret) kan være en slik møteplass. 22

27 Strukturelle faktorer: sysselsettingsgraden i kommunen Strukturelle faktorer har også innvirkning på om deltakere kommer ut ijobb eller utdanning etter endt program. I denne sammenheng nevnes spesielt sysselsettingsgraden i den enkelte kommune. Kommuner med høy sysselsettingsgrad har også best resultater i introduksjonsprogrammet (Rambøll, 2011). Den totale sysselsettingsgraden i Fjellregionen er høy, og i 2014 var den totale sysselsettingsandelen i 6 av 8 kommuner i regionen høyere enn landsgjennomsnittet på 68,5 prosent (se tabell 15). Altså burde dette spille positivt inn på introresultatene, men det finnes ikke forskning som viser hvorvidt og i så fall hvordan sysselsettingsgraden isolert sett har påvirket introresultatene i Fjellregionen. Det dette likevel betyr, er at den høye sysselsettingsgraden gir et godt utgangspunkt for gode resultateri introduksjonsprogrammene i Fjellregionen. Andel sysselsatte Rendalen 65,3 Tolga 70,5 Tynset 70,9 Alvdal 74,5 Folldal 70,9 Os 72,1 Røros 71 Holtålen 66,7 Tabell 15: Total prosentandel sysselsatte år av hele befolkningen (SSB). I tillegg påvirker andel sysselsatte ikke-vestlige innvandrere i en region sannsynligheten for om menn er ijobb etter intro (Kavli, Hagelund & Bråthen, 2007). I løpet av de siste fem årene har flyktningene som har blitt bosatt i Fjellregionen i all hovedsak kommet fra land i Asia eller Afrika. I 2014 hadde Folldal, Tynset og Røros høyere sysselsettingsandel enn landsgjennomsnittet på 56 prosent blant gruppen fra Asia (se tabell 16). Gjennomgående for gruppen fra Asia i alle kommunene i regionen var at de hadde en høyere andel sysselsatte kvinner enn menn. I 2014 var Røros den eneste av de fire kommunene i regionen hvor sysselsettingsandelen er offentliggjort, som lå over landsgjennomsnittet i andel sysselsatte blant gruppen fra Afrika på 42 prosent (tabell 16). Det kan være flere faktorer som bidrar til den noe lavere sysselsettingsandelen blant innvandrergruppene fra Afrika og Asia i kommunene i Fjellregionen. For det første, har gruppene fra Asia og Afrika et større innslag av flyktninger med kortere botid i Norge enn andre grupper, og statistikk viser at sysselsettingsnivået for disse gruppene høyner i takt med botiden (tabell 17). For det andre har landbakgrunn sammenheng med utdanningsnivå, noe som igjen har innvirkning på sysselsettingsandelen. Ofte har personer fra noen land i Afrika og Asia lavere utdanningsnivå, noe som vil virke negativt inn på sysselsettingsandelen. 23

28 Rendalen Tol a T nset Alvdal Folldal Os Røros Holtålen 'all len ,3 65,4 63,7 68,0 70,5 76,5 Menn 50,0 50,0 66,3 74,5 57,1 73,1 75,6 Kvinner 51:4 41,1 64,4 56,1 75,9 67,6 77,4 Nome l en 66,7 69,0 76,9 73,9 73,5 Menn ,0 73,3 73,7 Kvinner 66,7 65,0 77,3 36,7 32,9 Vest ' Europa len 42,3 62,1 33,3 73,6 76,2 ellefs Menn ,4 90,0 93,3 77,3 Kvinner 37,0 33,3 75,0 61,5 75,0 EU '3' l Øst len 36,7 77,3 34,6 76,9 39,0 Europa Menn 71,4 77,3 92,3 73,6 90,9 Kvinner 61,5 77,4 76,9 75,0 36,2 Øst ' Europa l en 53,3 70,0 70,0 30,0 30,0 ellers lvlenn 57,1 35,7 62,5 71,4 73,7 Kvinner 50,0 61,5 100,0 37,5 33,9 Asia I en 40,0 61,2 63,7 47,4 53,3 Menn 33,3 53,5 50,0 44,4 50,0 Kvinner 42,9 63,6 71,4 50,0 64,3 Afflka len 13,5 30,4 15,4-46,9 Menn 18,2 26,3 33,3-50,0 Kvinner 18,8 35,7 10,0-43,8 Sø* 09 I alt - 100, ,0 Me" m ' Menn - 100,0-75,0 Amerika Kvinner - 100, ,0 Tabell 16: Prosentandel innvandrere som er sysselsatte etter kjønn, Iandbakgrunn og bostedskommune i 2014 (SSB). Tabell 17 viser at sysselsettingsandelen blant Fjellregionens innvandrere i 2014 stort sett økte med botiden fram til ni år, men at den deretter sank med botid over ti år. Dette kan for eksempel ha sammenheng med innføringen av introduksjonsloven i 2003, da deltakelse i introduksjonsprogrammet ble obligatorisk for alle personer mellom 18 og 55 år med opphold i Norge og med behov for grunnleggende kvalifisering. 24

29 Botid i Botid i Botid i Norge: Norge: 5- Norge: 0-4 år 9 år 10+ år Norge Rendalen Tolga Tynset Alvdal Folldal Ds Røros Holtålen Tabell 17: Prosentandel sysselsatte personer med innvandringsbakgrunn fordelt etter botid i Norge og kommunene i Fjellregionen i 2014 (IMDi). Opplæring i norsk og samfunnskunnskap God og fleksibel norsk- og samfunnskunnskapsundervisning er en viktig faktor som påvirker de endelige resultatene i introduksjonsprogrammet. Kavli et al. (2007) understreker i denne sammenheng at en viss størrelse og kontinuitet i kommunens introduksjonsarbeid er viktig. De trekker fram interkommunalt samarbeid om deler eller hele introprogrammet som en mulig løsning for å sørge for en viss størrelse og kontinuitet i programmet for små kommuner. Undersøkelser viser at det er en tendens til at interkommunale samarbeidsformer om deler eller hele introduksjonsprogrammet øker sannsynligheten for overgang til arbeid blant deltakerne (Kavli et al., 2007). Ifølge IMDi (2008), bør voksenopplæringssentrene ligge et sted mellom 150 og 250 deltakere for å utnytte stordriftsfordelene fullt ut. Skoler med under 50 deltakere får ikke kompensert smådriftsulempene, og har dermed ikke det samme finansielle grunnlaget for å gi et likeverdig tilbud som de Øvrige skolene. Dette taler for a) interkommunale samarbeid om deler eller hele introduksjonsprogrammet i små kommuner og/eller b) jevnt høy bosetting av flyktninger i den enkelte kommune dersom man skal gjennomføre hele introduksjonsprogrammet alene. Interkommunale samarbeid om deler av introduksjonsprogrammet er likevel ikke like hensiktsmessig i tilfeller der det fører til lang reisetid for deltakere og muligens svekket tilhørighet til bostedskommunen (Kavli et al., 2007). I Fjellregionen deltar syv av åtte kommuner i interkommunale samarbeid i norsk og samfunnskunnskapsopplæringen i introduksjonsprogrammet. Folldal, Alvdal, Tynset og Tolga samarbeider om norsk- og samfunnsfagopplæring ved Tynset opplæringssenter, og Os, Røros og Holtålen kommuner samarbeider om opplæring ved Røros 25

30 voksenopplæringssenter. På grunn av lang reisevei og mindre kontakt med Rendalssamfunnet ved skolegang på Tynset, organiserer Rendalen kommune opplæring i norsk og samfunnskunnskap for sine sju (tall fra august 2015) introduksjonsdeltakere. Lang reisevei har også vist seg å være en stor utfordring for folldølene som deltar i undervisningen ved Tynset opplæringssenter. Barnehagen i Folldal holder for eksempel åpent et kvarter lenger slik at foreldrene skal rekke hjem med bussen. Høsten 2015 gikk +/- 100 elever ved Tynset opplæringssenter. Kommunene har interkommunale avtaler om språkopplæringen, og flyktningtjenestene i Alvdal, Tolga og Folldal, samt kontoret for bosetting og integrering på Tynset rapporterer om at samarbeidet med Tynset opplæringssenter fungerer godt. Tynset opplæringssenter hadde høsten 2015 ni lærere. Seks av disse er kontaktlærere og en er utviklingsleder/kontaktlærer for grunnskoletilbudet. Alle i lærerteamet ved Tynset opplæringssenter har fagkompetanse i flerkulturell forståelse. Fra og med 2016 har Tynset opplæringssenter også en norsklærer med ansvar for oppfølging av elever i språkpraksis ute i kommunene. lntroduksjonsdeltakerne i Rendalen får også oppfølging av norsklærere, men dette har hittil ikke vært tilbudt til introduksjonsdeltakerne ved Røros voksenopplæring. Selv om interkommunale samarbeid om Voksenopplæringen i regionen muliggjør økt differensiert undervisning, større fagmiljø for lærere og større sosialt miljø for elevene, og selv om opplæringssentrene på Tynset og Røros kan vise til gode prøveresultater (se tabell 18 og 19), så er altså lang reisevei for mange av deltakerne en utfordring. Forslag til tiltak - Interkommunalt samarbeid med noe desentralisert undervisning: Man kan forsøke med Skype-undervisning noen dager i uka for de med lang reisevei. Et annet alternativ er å forsøke en modell hvor noe av undervisningen foregår i hjemkommunen og hvor lærerne pendler dit hvor elevene er, en eller to dager i uka. På denne måten beholder vi det interkommunale samarbeidet om ledelse og finansiering, og lærerne kan fordele oppgavene seg i mellom utifra kompetanse, samtidig som at elevene slipper den lange reiseveien hver eneste dag. - Eller: man kan starte med flere språktreningsdager ute i bedrifter eller i kommunale praksisplasser og færre dager med klasseromsundervisning for de som ønsker. Dette vil begrense antall reisedager til/fra opplæringssentrene, samtidig som at det bidrar til økt arbeidsretting av introduksjonsprogrammet. - Mange arbeidstakere pendler mellom de mindre kommunene og regionsentrene Tynset og Røros. Det kan altså være hensiktsmessig å jobbe for ny og alternativ transportløsning, for eksempel med flere avganger med mini-busser som har færre stopper. Dette vil møte behovene for både pendlere og for elevene ved voksenopplæringssentrene, og det vil også skape en sosial møteplass med muligheter for nettverksbygging. 26

31 Praveresultater: Tynset og Røros opplæringssentre kan vise til gode prøveresultater sammenliknet med Sør- Trøndelag og Hedmark fylkeskommuner og landet for Øvrig (se tabell 17 og 18). A1 og A2 er elementære nivåer. B1 er selvstendig nivå. For utfyllende beskrivelse, se vox.no. Prøveresultater sommer 2014: Prøvetype Antall totalt P l P t- Prosentandel Prosentandel Prosentandel rosentande rose under andel ikke pa mva Bl pa niva A2 pa mva A1 A1 nivå Vurdert Hele Muntlig landet Lytteforståelse Leseforståelse Skriftlig fremstilling PrØvetype Antall totalt Prosentandel Prosentandel Prosentandel Prosentandel under Prosentandel på nivå B1 på nivå A2 på nivå A1 A1 nivå ikke vurdert Hedmark Muntlig Lytteforståelse O Leseforståelse Skriftlig fremstilling Prøvetype Antall totalt Prosentandel Prosentandel Prosentandel Prosentandel under Prosentandel på nivå Bl på nivå A2 på nivå A1 A1 nivå ikke vurdert Tynset Muntlig Lytteforståelse Leseforståelse Skriftlig fremstilling O Røros Muntlig O Lytteforståelse O Leseforståelse Skriftlig framstilling O Tabell 18: Prøveresultater sommer 2014 for Tynset og Røros opplæringssenter (vox.no og Tynset opplæringssenter). 27

32 Prøveresultater sommer 2 O 1 5: Prøvetype Antall totalt Hele Muntlig Iandet Lyttef forstaelse P P - Prosentandel Prosentandel Prosentandel rosentandel roger. å nivå B1 på nivå A2 på nivå A1 md ande'kke p A1 nivå vurdert O Skriftlig _ fremstilling Prøvetype Antall totalt Hedmark Muntlig P Prosentandel Prosentandel Prosentandel ufisfrntandel Prosentandel på nivå Bl på nivå A2 på nivå A1 A1 nivå ikke vurdert Leseforståelse forstaelse Leseforståelse 198 Skriftlig _ 216 fremstilling Prøvetype Antall totalt Prosentandel Prosentandel Prosentandel Prosentandel under Prosentandel på nivå Bl på nivå A2 på nivå A1 A1 nivå ikke vurdert Tynset Muntlig 23 Lytte: 25 forstaelse Lese-a 24 forstaelse Skriftlig _ 26 fremstilling Røros Muntlig 20 Lytte: 21 forstaelse Lese-o 20 forstaelse O Skriftlig framstilling Tabell 19: Prøveresultater sommer 2015 for Tynset og Røros opplæringssenter (vox.no og Tynset opplæringssenter). 28

33 Videregående skole for voksne og innføringsklasser På grunn av lave søkertall, har det vært manglende tilbud om videregående voksenklasseri Fjellregionen. Det hender også at voksne med rett til videregående utdanning ikke får tilbud om videregående oppæring fordi ungdomsretten står sterkere, og de dermed ikke får plass i ordinære klasser. I sum har dette ført til at flere med innvandrerbakgrunn har flyttet fra regionen. Høsten 2015 var helsefagarbeider den eneste voksenklassen ved Nord Østerdal videregående skole, mens Røros Ressurs har satt i gang helsefag for voksne fremmedspråklige. De ordinære klassene ved videregående skole er ikke et optimalt alternativ for voksne. Klassene er mindre fleksible med strengere krav til oppmøte, og med mindre muligheter for jobb ved siden av utdanning. Voksne har ofte økonomiske forpliktelser i forhold til familie eller eventuellfamiliegjenforening, og stipend og lån fra Lånekassa vil ikke dekke utgiftene til en hel familie. I tillegg kutter Lånekassen i støtten hvis man stryker i et fag. Dette blir spesielt problematisk for voksne forsørgere, som ofte kan få mer fravær i ordinære klasser på grunn av familieforpliktelser. Det rapporteres i tillegg om at fremmedspråklige ofte er flinke i programfagene, men at de sliter med fellesfagene. En mulig måte å løse utfordringene voksne fremmedspråklige møter i videregående opplæring, kan derfor være å etablere flere tilrettelagte voksenklasser for fremmedspråklige. Dette vil bli mulig ved økt bosetting og økt etterspørsel etter videregående utdanning. Tilbudet om helsefagutdanning ved Røros Ressurs er et eksempel på en slik tilrettelagt videregående opplæring for voksne fremmedspråklige. Utdanningstilbudet bygger på tilsvarende opplegg som Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune tilbyr. Bakgrunnen er de problemene som mange flyktninger har med å få seg utdanning og arbeid. Mange har ikke gode nok språkkunnskaper til å få fullt utbytte av det ordinære skoletilbudet. Samtidig har mange for dårlige norskkunnskaper til å kunne få jobb. Elevene som mottar tilbudet er elever med og uten voksenrettlo. Klassen består av 16 elever fra nesten hele regionen, hvorav åtte elever fra Røros, en elev fra 05, fire elever fra Tolga, en elev fra Tynset, og en elev fra Alvdal. Elevene skal i løpet av fire år gjennomføre videregående utdanning etter Heffi-modellen. Tilbudet er faglig identisk med den ordinære helsefagutdanninga hvor utdanningsløpet er to år i skole og to år som lærling, men Heffi-modellen har en litt annen organisering, hvor praksis og teori er fordelt over fire år med to dager skole og tre dager praksis hver uke. 1 For å ha voksenrett må man være over 25 år og ikke ha fullført videregående opplæring i hjemlandet, men ha fullført grunnskole eller tilsvarende. De som har voksenrett, har krav på tilpasset opplæring for voksne. 29

34 Etter fire år vil elevene ha gjennomgått samme teori som elevene ved ordinært løp og hatt like lang tid i lære som ordinære lærlinger. Utdanningen avsluttes med fagprøve. Det er meningen at kommunene i Fjellregionen skal stille med praksisplasser og etter hvert lærlingplasser for sine elever. Prosjektet har fått midler fra Fylkesmannen i Sør Trøndelag for å kompensere for praksisveileder ved praksisplassen. Innføringsklasser i Fjellregionen Innføringsklassen ved Nord Østerdal videregående skole er et tilbud til ungdom med ungdomsrett, og skal forberede ungdommene til å følge ordinær undervisning i videregående. Skoleåret 2015/2016 går elleve ungdommer i innføringsklassen ved Nord Østerdal videregående skole. Innføringsklassen er et samarbeid mellom Hedmark Fylkeskommune og kommunene som benytter seg av tilbudet, med 1,2 millioner kroner i stipulerte kostnader. Fylkeskommunen tar 50 % av kostnadene, mens kommunene som har elever i klassen dekker 50 % pro rata. Elevene kan få tilbud om to år, men de fleste ønsker å avslutte etter ett år for deretter å gå inn i ordinært videregående løp. Dette kan ofte by på språklige utfordringer. Det er delvis ulik praksis mellom kommunene i hvor stor grad norsknivå vektlegges før en person søker til videregående skole. Selv om det er enkeltpersonen som søker, har rådgivere og veiledere mulighet til å ha som utgangspunkt i veiledningen at man bør ha nådd et A2 nivå før man søker seg til videregående skole. Hittil har ikke Røros videregående hatt tilbud om innføringsklasse siden det har vært for få elever til å få på plass et tilbud. Men økt bosetting vil øke behovet og muliggjøre etablering av en innføringsklasse. Forslag til tiltak - Programveiledere eller koordinator med ansvar for voksnes læring kan ta utgangspunkt i at elever bør ha oppnådd norskkunnskaper tilsvarende A2-nivå før de søker seg inn i innføringsklasse eller ordinært videregående løp. Dette vil løse noen av de språklige utfordringene i et videregående løp som mange har dersom de starter på et veldig tidlig tidspunkt. - Ettersom kommunene vil bosette flere personer og etterspørselen etter videregående opplæring øker, bør fylkeskommunene, eller eventuelt VIL-senteret og Røros Ressurs etablere flere tilrettelagte tilbud om videregående opplæring for voksne fremmedspråklige. Tilbudene om videregående opplæring bør ses i sammenheng med kompetansebehovene i regionen. De voksne som får videregående opplæring vil dermed ha større muligheter for å få seg jobb etter endt opplæring, og flere vil kanskje ønske å bli værende i regionen. Dersom VIL-senteret og Røros Ressurs skal ta seg av denne biten, må VIL-senteret utvikles og Røros Ressurs må styrkes. 30

35 Generell studiekompetanse Det forventes at kommunene kommer til å bosette flere personer som har fullført videregående i hjemlandet i årene framover. Personer som kommer fra noen land i Afrika og Asia og som ikke har minst ett års høyere utdanning, må ha 840 timer med fag i norsk videregående skole for å få generell studiekompetanse. Fagene er: - Norsk (393 timer) - Engelsk (140 timer) - Samfunnsfag (84 timer) - Historie (140 timer) - Matematikk (224 timer) - Naturfag (140 timer) De som kan dokumentere fullført videregående skole fra hjemlandet, vil ikke lenger ha rett til videregående opplæring i Norge. Disse personene må sørge for å ta ovennevnte videregående fag på egen hånd, for eksempel som privatist. Realkompetansevurdering Alle med voksenrett til opplæring, har også rett til å få sin realkompetanse vurdert av kommunen eller fylkeskommunen. Personer som ikke har rett til videregående opplæring, får vurdert realkompetansen sin dersom de blir henvist av kommunen eller NAV. Ãrsaken til at formell kompetanse ofte prioriteres framfor realkompetanse, er blant annet mangel på ordninger for å teste realkompetansen (Tronstad, 2015). Dette skaper en barriere for innvandreres muligheter til å komme seg inn på arbeidsmarkedet (Tronstad, 2015). l følge Tronstad (2015), kan derfor lokale opplegg for vurdering av realkompetanse påvirke innvandreres muligheter i det regionale arbeidsmarkedet. Realkompetansevurdering har vært, og fortsetter å være, en utfordring i Fjellregionen. Det er den enkelte kommune som har ansvar for å sørge for realkompetansevurdering av grunnskolenivå, og informanter uttrykker at det er behov for klarere ansvarsfordeling om realkompetansevurdering i kommunene i regionen. l tillegg rapporterer informanter om at det er utfordrende å oppdrive fagkonsulenter som tar på seg realkompetansevurdering i Fjellregionen. Dette er fordi vurderingen kommer i tillegg til fagkonsulentenes ordinære arbeidsoppgaver, og fordi de har vage retningslinjer å forholde seg til. Selv om det finnes nasjonale retningslinjer for gjennomføring av realkompetansevurdering av voksne i grunnskoleopplæring og videregående opplæring, oppgir informanter som 11 Se hvilke krav til utdannelse som kreves for det enkelte land her: htt : tak.no info utenlandsk utdannin 31

36 arbeider innenfor utdanning at disse retningslinjene er vage og vanskelig å bruke. Dette gjør at vurderingene utføres på forskjellige måter fra kommune til kommune, med varierende resultater. De største utfordringene med realkompetansevurdering er kort oppsummert å få flere fagkonsulenter i regionen og klarere ansvarsfordeling i kommunene. Forslag til tiltak - En mulig løsning for å få flere fagkonsulenter, kan være å etablere en eller to baser for realkompetansevurdering i regionen, for eksempel VIL-senteret. Her kan faglærere kurses i realkompetansevurdering og ta på seg vurdering ved behov. På denne måten vil voksne innvandrere i regionen med behov få kompetansen sin vurdert raskere, og dermed komme seg videre til annen utdanning eller arbeid raskere, og på en bedre måte. 32

37 Økonomi tilknyttet bosetting Integreringstilskudd Kommunene mottar integreringstilskudd for hver flyktning som bosettes. Integreringstilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme ijobb og greie seg selv. Tilskuddet skal dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter til integreringstiltak og administrasjon av disse i bosettingsåret og de fire påfølgende år. Integreringstilskuddet er frie midler, og hvordan tilskuddet behandles og fordeles er opp til den enkelte kommune. Det bør likevel understrekes at det er viktig at tilstrekkelige midler settes av til dimensjonerlng av tjenestene som arbeider med bosetting og integrering i kommunen. Kommunene vil på lengre sikt tjene på ikke å spare når de skal arbeide for å kvalifisere folk til arbeid (IMDi). Høy kvalitet tidlig i kvalifiseringsløpet koster, men det er lønnsomt på lengre sikt fordi det bidrar til at flyktningene kommer raskere i jobb eller utdanning. Molde kommune er et godt eksempel på at denne strategien lykkes. I MOLE har de siste årenes integreringstilskudd gått rett i kommunekassa fordi flyktninger som har jobb og er i utdanning er selvhjulpne økonomisk (IMDi). I 2013 anslo rådmannen i Molde at de ville ha et «overskudd» på integreringstilskuddet på 14,2 millioner det kommende året. Dette er penger som kommunen kan benytte til andre oppgaver (IMDi). For en distriktskommune hvor man ønsker at flest mulig skal bli værende, vil det også være hensiktsmessig å sette av deler av integreringstilskuddet til andre formål enn kvalifisering, som for eksempel inkluderingstiltak blant frivillige lag og foreninger. Dette bidrar til nettverksbygging. I perioden 2006 til 2012, tilførte bosetting av flyktninger kroner til Fjellregionen. Bare i 2014 ble det tilført kroner til regionen. Da er ikke tilskuddene til enslige mindreårige inkludert. I tillegg kommer det faste innbyggertilskuddet som ligger i rammetilskuddet Int Disse _ Integrerings Integrerings- Integrerings 2014 Int. Int. Tilskudd integrerings- Int. tilsk. tilskudd år tilskudd Barnehage- Skole- Tilskudd funksjons- relaterte Kommune år 2-5 tilskudd tilskudd eldre hemmede tilskudd i alt Rendalen Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Røros Holtålen Fjellreg Tabell 20: lntegreringstilskudd og ekstratilskudd til kommunene i Fjellregionen (IMDi). 12 Kommunenes gjennomsnittlige utgifter beregnes av Beregningsutvalget. 33

38 Særskilt tilskudd til enslige mindreårige I tillegg til det ordinære integreringstilskuddet, mottar kommunene særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige. Tilskuddsbeløpet for 2016 er på kroner per person. Dette tilsvarer kroner per måned. Særtilskuddet utbetales fra det tidspunktet barnet/ungdommen bosettes i kommunen, og utbetales til og med det året personen fyller 20 år. Kommunene vil i tillegg til det ordinære integreringstilskuddet og det særskilte tilskuddet for EM, motta kroner ekstra per EM som blir bosatt i Dette beløpet utbetales uavhengig av bosettingstidspunkt. Utover disse tilskuddene vil kommunene få kroner ekstra per barn som bosettes i 2016 utover det antallet kommunen ble anmodet om for Kommune 2014 Enslig mindreårig tilskudd Rendalen Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Røros Tabell 21: Særskilt tilskudd til enslige mindreårige

39 Integreringstilskudd i 2016 Det er følgende satser for integreringstilskudd i 2016: Satser for integreringstilskudd i 2016: Integreringstilskudd Bosettingsår Sats År 1 (2016) i kr. 1s4 000 (voksne)* kr (barn)* kr (enslige voksne) kr (enslige mindreårige) År 2 (2015) kr År 3 (2014) kr i År 4 (2013) kr År s (2012) kr Barnehagetilskudd kr (engangstilskudd) Eldretilskudd kr (engangstilskudd) Personer med kjente funksjonshemminger Tilskudd 1: kr (engangstilskudd), Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 i år (Kilde: IMDi) 35

40 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap Tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere skal sammen med integreringstilskuddet finansiere kommunenes gjennomsnittlige utgifter til introduksjonsordningen. Tilskuddsordningen skal fremme effektivitet, gjennomstrømning og resultater i opplæringen. Dette er avgjørende for å lykkes med integrering på lengre sikt. Tilskuddet er todelt og består av et persontilskudd og grunntilskudd. 1) Persontilskudd Kommunen mottar et tilskudd per person med i med rett og plikt eller bare rett til opplæring og som har fått oppholdstillatelse etter 1. januar Tabellen under viser satsene for Tilskuddsår Lav sats* (3 år) Høy sats* (3 år) År 1 (2016) År 2 (2015) zoo År 3 (2014) *Lav sats: personer fra Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. *Høy sats: Afrika, Asia, Oseania (unntatt Australia og New Zealand), Øst-Europa, Sør-Amerika og Mellom- Amerika. 2) Grunntilskudd Det er avgjørende med jevn bosetting over tid i den enkelte kommune, fordi på den måten vil man motta nok av grunntilskuddet i norsktilskuddet. Dette gir forutsigbarhet for opplæringssentrene som tilbyr norskundervisning. I statsbudsjettet for 2016 er det fastsatt utbetaling av grunntilskuddet i to satser: kommunene med personer i personkretsen får høy sats, dvs kroner. Kommuner med 1-3 personer i personkretsen mottar lav sats på om lag kroner. Norsktilskudd til kommunene i Fjellregionen: Kommune 2013 norsktilskudd Rendalen = Tilskudd Rendalen VO Tolga Tynset Alvdal Folldal = Tilskudd til TO Os Røros Holtålen = Tilskudd til Røros VO Tabell 22: Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap 2013 (IMDi). 36

41 Muligheter for å søke ekstratilskudd Det er flere muligheter for å søke ekstratilskudd knyttet til integrering. Et eksempel hvor dette arbeidet utføres på en systematisk og god måte er Stange kommune. For å ivareta behov hos personer med atferdsvansker eller funksjonshemminger som kommer fram etter bosetting i kommunen, er det opprettet en stilling som spesifikt søker tilskudd til IMDi dersom legen slår fast at personen har behov for ekstra oppfølging. I løpet av ett år, har Stange fått 5 millioner kroner i tilskudd til personer med funksjonshemminger og/eller atferdsvansker. Dette har blitt brukt til å dekke nye stillinger etter behov, som for eksempel miljøterapeuter og spesialpedagoger. Denne «tilskuddsstillingen» har altså sørget for tettere oppfølging av personer som har behov for det. Det har ikke vært praksis å søke om ekstratilskudd knyttet til integrering i kommunene i Fjellregionen. Dette er fordi mange kommuner ikke har vært kvalifisert til å søke, eller fordi man ikke hatt tid og ressurser eller ikke har vært klar over mulighetene. For flere tilskuddsordninger er det krav om å ha et visst antall bosatte personer med flyktningbakgrunn i kommunen, eller at befolkningen skal bestå av en viss prosentandel innvandrere. Få av kommunene i Fjellregionen har dermed vært kvalifiserte til å søke på tilskuddsordninger med slike krav. Man kan løse dette på flere måter. For eksempel kan kommunene i Fjellregionen søke om ekstratilskudd i samarbeid gjennom organ som Regionrådet. Integreringstiltakene vil i disse tilfellene få regionalt fokus. En utfordring med denne løsningen, er lokal forankring og forankring innenfor de ulike fagområdene det er aktuelt å sette i gang prosjekter. Alternativ nummer to er at kommunene søker på tilskudd gjennom voksenopplæringssentrene i regionen. Da vil kommunene kvalifisere til tilskudd ved at de inngår i interkommunale samarbeid, og derfor har en større målgruppe. Et tredje alternativ som vil gjøre det mulig å søke på ekstratilskudd, er interkommunalt samarbeid om oppgaver tilknyttet flyktningtjenestene, samt andre fagområder. Innenfor et slikt samarbeid vil det være mulig å kvalifisere til ekstratilskudd og samtidig spesialisere kompetansen til å søke om prosjektmidler og sette igang integreringsprosjekter. Selv om en slik stilling er interkommunal, vil det fortsatt være mulig å søke tilskudd til den enkelte kommune. Ettersom antall bosettinger og familiegjenforeninger øker, vil også flere kommuner i regionen kvalifisere til å søke på egenhånd. Kommunene kan sikre at det er tid og ressurser til å søke på tilskudd og å sette igang prosjekter ved å opprette en egen «tilskuddstilling» tilknyttet for eksempel flyktningetjenesten/kontor for bosetting og integrering. Slike prosjektstillinger kan i beste fall finansiere seg selv gjennom prosjekttilskuddene som søkes på. Forslag til tiltak - Alternativ 1: Regionrådet får en regional koordinator som også er tilknyttet flyktningtjenestene ut i kommunene, med ansvar for å søke ekstratilskudd og sette i 37

42 gang integreringsprosjekter. En slik stilling har potensiale til å finansiere seg selv gjennom tilskuddene, men må i første omgang delvis finansieres av kommunene. Koordinator skal ha tett dialog med tjenestene som er ansvarlig for koordinering av bosetting og introduksjonsprogrammet ute i kommunene, og i samarbeid med dem avgjøre hvilke prosjekter som er mest hensiktsmessig å iverksette. Koordinator bør ha tett samarbeid med for eksempel barneverntjeneste og bolig for enslige mindreårige for å søke på midler knyttet til denne gruppen. - Alternativ 2: Kommunene søker på ekstratilskudd gjennom voksenopplæringssentrene. Da bør det opprettes en rådgiverstilling spesielt tilknyttet denne funksjonen. - Alternativ 3: Interkommunalt samarbeid om oppgaver tilknyttet integrering. Dette alternativet inkluderer de tradisjonelle ansvarsoppgavene til flyktningtjenestene. Disse ressursene kan samles i ett eller to felles <<ressurssentre>>, mens man beholder den lokale forankringen til de kommunale flyktningkoordinatorene ute i kommunene. Nedenfor følger en liste med eksempler av tilskuddsordninger det er mulig å søke på - enten i fellesskap eller individuelt i den enkelte kommune. Listen er ikke utfyllende. lmdi: Kommunale utviklingsmidler: htt : Documents Rundskriv 2016 Rundskriv O Kommunale utviklin smidler. df Tilskudd til lokal forebygging av radikalisering og ekstremisme: htt : Documents Rundskriv 2016 Rundskriv Tilskudd til Iokal foreb in av radikaliserin o ekstremisme. df Tilskudd til etablereropplæring for innvandrere: htt : Documents Rundskriv 2016 Rundskriv %E2%80%93 Tilskudd til etablerero l%c3%a6rin. df Husbanken: - Statlig bostøtte - Startlån til private kjøp, utbedring og tilpasning av bolig - Tilskuddsordning til private ved kjøp, utbedring og tilpasning av bolig - Boligtilskudd til kommuner til oppføring, kjøp og utbedring av kommunale utleieboliger - Grunnlån til kommuner til oppføring, kjøp og utbedring av kommunale utleieboliger Helsedirektoratet: htt s: helsedirektoratet.no tilskudd 38

43 Organisering av bosettings- og integreringsarbeidet i Fjellregionen Kommunene i Fjellregionen organiserer bosettings og integreringsarbeidet på ulike måter, og tjenestene med ansvar for bosetting og integrering er underlagt forskjellige enheter. I 2015 var flyktningetjenestene i Tolga, Os og Rendalen organisert i NAV, mens på Røros, Tynset, Alvdal, Folldal og Holtålen, var flyktningtjenestene organisert under utdanning/oppvekst eller opplæringssenter. Alle kommunene i regionen har øremerkede ressurser for koordinering av bosettingsarbeid og oppfølging av personer med flyktningebakgrunn. Tynset kommune er den eneste kommunen som har gått bort fra en egen «Flyktningtjeneste» til et kontor for bosetting og integrering, hvor koordinator har ansvar for oppfølging av alle innvandrere, ikke bare personer med flyktningebakgrunn. Felles for kommunene i Fjellregionen, er at tjenestene med ansvar for bosetting og integrering er små. I noen kommuner består flyktningetjenesten av én koordinator eller konsulent som har ansvar alt av bosettings- og integreringsarbeid i tillegg til veiledning i introduksjonsprogrammet. Disse tjenestene blir naturligvis sårbare, både fordi mye kunnskap og informasjon forsvinner dersom konsulenten blir borte, men også fordi det er svært utfordrende, om ikke umulig, for én person å opparbeide seg spesialisert kompetanse innenfor alle ansvarsområdene til en «enslig» konsulent. De fleste kommunene i regionen har tverrfaglige team bestående av «fotfolk» og ledere, som møtes et visst antall ganger i året for å diskutere bosettings- og integreringsspørsmål i kommunen. Det opplyses om at slike team er svært nyttig, spesielt for flyktningkonsulentene som arbeider alene. Slike team bidrar til kunnskap- og informasjonsflyt mellom de kommunale instansene. En utfordring som likevel oppgis er at «ballen ofte blir liggende» etter møtene, og at ingen tar sakene som diskuteres videre. For kommuner som ikke har et tverrfaglig team for integrering og bosetting, kan det være fornuftig å opprette det. Det meldes også fra flere kommuner i regionen om at det er en viss forvirring i forhold til ansvarsområder i møte med personer med innvandrerbakgrunn, og spesielt flyktninger. Tjenestene som har ansvar for bosetting og integrering og informanter i NAV opplyser at de derfor ofte blir sittende med oppgaver som egentlig ikke er innenfor deres ansvarsområder. Kommunene kan løse dette ved for eksempel å utarbeide en kommunal plan for integrering. En slik plan kan bidra til å definere den enkelte tjenestes ansvarsområde. I tillegg bør en slik plan beskrive tiltak, hvem som har ansvar for å gjennomføre tiltakene, og når de skal gjennomføres. Høsten 2015 var det kun Tynset og Tolga (utdatert plan) som hadde kommunale planer for integrering. Dette kan muligens sees i sammenheng med at det kun er disse to kommunene som har internasjonale råd (IR) i Fjellregionen, noe som viser at et kommunalt IR bidrar til å sette integrering på dagsorden. 39

44 Forslag til tiltak Organisering: Hvordan kan vi redusere sårbarheten i de små flyktningtjenestene, og samtidig sørge for rett og spesialisert kompetanse på rett plass på en god måte? Alternativ 1:Vi fortsetter som før i regionen. Ingen endringer. Økt bosetting vil gi muligheter for å styrke de tradisjonelle flyktningtjenestene med flere ansatte. Dette vil redusere sårbarheten noe. Alternativ 2: Det opprettes en regional koordinatorstilling, og denne kan bistå de «ensomme» koordinatorene/konsulentene ute i kommunene i deres arbeid, spesielt med å søke på ekstratilskudd. Alternativ 3: Helhetlig interkommunalt samarbeid om bosetting og integrering. Vi beholder lokale bosettingskoordinatorer ute i kommunene, men samarbeider tettere om saksbehandling, tilskudd og søknadsprosesser, praksisoppfølging og boveiledning. Disse ressursene kan samles i ett eller to felles «ressurssentre», mens man beholder den lokale forankringen til de kommunale flyktningkoordinatorene ute i kommunene. Planarbeid: - Kommunene som ikke har det, anbefales å opprette et tverrfaglig team som jobber med muligheter og problemstillinger knyttet til bosetting og integrering. - Det anbefales å utarbeide en felles strategiplan for integrering for Fjellregionen. - Kommuner som ikke har det, anbefales å utarbeide en handlingsplan for integrering som beskriver rollefordeling og hvilke tiltak som skal utføres av hvem, og når. Den regionale planen kan være veiledende for den kommunale planen. Faglig Forum for Kommunalt Flyktningarbeid i Fjellregionen FFKF, faglig forum for kommunalt flyktningarbeid, er et landsdekkende forum med nær 230 medlemskommuner over hele landet, alle representert ved sin flyktningefaglige ansvarlige. I Fjellregionen møtes koordinatorer, konsulenter og programveiledere fra alle kommunene i regionen ca. annenhver måned. Møtene er løst organisert uten noen formell leder. Her diskuteres faglige spørsmål av felles interesse for flyktningtjenestene i regionen. Disse regionale møtene oppleves som svært nyttige for de som jobber med bosetting og integrering, og forumet har også blitt en arena der konsulenter som arbeider alene i flyktningetjenestene i de minste kommunene kan diskutere faglige problemstillinger de møter i sin arbeidshverdag. Siden mange av kommunene inngår i interkommunale samarbeid om blant annet voksenopplæring, kan det være spesielt nyttig å møtes for å samkjøre rutinene i disse kommunene så godt det lar seg gjøre. 40

45 Barn og oppvekst Grunnskole Totalt er det 75 elever i grunnskolene i Fjellregionen som høsten 2015 mottar særskilt norskopplæring jf. Opplæringsloven 2-8. Alt ettersom hvor mange elever med flyktningebakgrunn som starter ved skolen, vil skolen motta en del av integreringstilskuddet som følger med personen. En elev har rett på særskilt undervisning i norsk helt fram til hun eller han kan følge vanlig undervisning. I skolene i Fjellregionen får elever med 2-8 vedtak egenundervisning, men de går også i «vanlige» klasser for å komme seg inn i klassemiljøet. I Tynset kommune oppgis det at enslige mindreårige i grunnskolen krever mer tilrettelegging og oppfølging enn barn i familier. De fleste skolene i regionen rapporterer om at det går greit med deres minoritetsspråklige elever. Elever som kommer mot slutten av grunnskoleløpet får naturlig nok flere utfordringer mot avsluttende eksamener på grunn av språk. Enslige mindreårige Totalt 4400 EM skal bosettes i Norge i løpet av Av disse er 880 barn under Plantallene for bosetting av EM i 2017 er 7000, av disse er 1400 under 15 år. 15år. Høsten 2015 var det kun Tynset og Os som bosatte enslige mindreårige i Fjellregionen. Tynset bosatte sine første enslige mindreårige i 2009, og Os i Totalt 35 barn har blitt bosatt i Tynset, mens 11 har blitt bosatt på Os. Tynset har per ansvar for 19 enslig mindreårige innenfor barnevernet. Tjenesten har 11,5 årsverk i døgnturnus, fordelt på 6,87 årsverk på oppfølging inne i bofellesskap, inkludert daglig leder i 100 % stilling og tjenesteområdeleder i 20 % stilling. Tjenesten har også uteteam, det vil si «vanlige» boliger hvor de enslige mindreårige får oppfølging. Os kommune har en døgnbemannet bolig som rommer fem enslige mindreårige. Boligen har en «øvelsesbolig» hvor ungdommene kan øve seg på å bo alene mens de fortsatt er knyttet til boligen. Alle de 41 enslige mindreårige som har blitt bosatt på Tynset eller Os, har enten fullført videregående skole, er i utdanningsløp enten ved videregående, grunnskole eller ved Tynset opplæringssenter, eller er i jobb. I Tynset har 35 enslige mindreårige vært, eller er, under barnevernets ansvar. Av disse har 13 flyttet, og 22 bor fortsatt på Tynset. Tre av disse har fullført videregående skole, 14 er i et videregående løp, og tre er i jobb. De resterende 14 går enten på Tynset ungdomsskole, Tynset opplæringssenter eller i innføringsklassen ved Nord Østerdal videregående skole. På Os er alle seks av de som har flyttet ut av boligen sysselsatte - enten gjennom videregående skole, eller i jobb. To av disse seks har flyttet. 41

46 Helse En førstegangsundersøkelse som inkluderer tuberkulosetest, blodprøver, måling av høyde/vekt, syn/hørsel og generell kartlegging av helsetilstand hos kommunelege er obligatorisk for alle familiegjenforente og overføringsflyktninger da de ankommer bosettingskommunen. Hvorvidt disse også kommer innom helsestasjonen for samtale med helsesøster, varierer fra kommune til kommune. I noen kommuner kommer alle inn til samtale hos helsesøster, i andre kommuner kommer enkelte innom helsestasjonen etter kommunelegens vurderinger. Kommunenes rutiner for personer som bosettes via asylmottak varierer. I noen kommuner blir alle innkalt til undersøkelse og samtale hos kommunelegen, som igjen vurderer hvorvidt de skal følges opp av helsesøster. I andre kommuner vil de som kommer fra mottak, kun komme innom helsesøster for en kartleggings- og «bli kjent-samtale>>. Tynset kommune har formalisert samarbeidet om førstegangsundersøkelsen mellom kommunelege og helsesøster, og det er utarbeidet retningslinjer for arbeidsfordeling, samt rutiner for videre oppfølging. Dette kan være et godt tiltak for de andre kommunene i regionen, spesielt siden det har blitt signalisert at det er noe forvirring i forhold til ansvarsoppgaver og oppfølging av denne gruppen. Flere helsesøstre har også etterlyst helhetlige retningslinjer internt i helsesektoren for hvordan det skal arbeides. Dette blir spesielt viktig siden mye kunnskap og rutine forsvinner dersom nøkkelpersoner som for eksempel leger og helsesøstre slutter. Noen helsesøstre etterlyser i tillegg kommunale handlingsplaner for integrering som gir klare retningslinjer for arbeidsfordeling mellom tjenestene. Tynset har totalt øremerket 40 % helseressurser til arbeid rettet mot personer med flyktningebakgrunn, mens Røros har helsesøster i 50 % øremerket stilling. Helsøster i Tynset kommune har kontordag ved Tynset opplæringssenter en dag i uka/annenhver uke. Helsesøster i Røros kommune har helseundervisning en time i uka for elevene ved Røros voksenopplæringssenter. Begge helsesøstre oppgir at dette gjør det enklere å følge opp den enkelte og å skape tillit, noe som er spesielt viktig siden psykososiale problemer ofte tar tid å fange opp. Det bør understrekes at det er viktig med god utredning i løpet av første bosettingsår for å kunne søke tilskudd til personer med funksjonshemminger og/eller atferdsvansker. Som nevnt, er Stange kommune et eksempel hvor dette arbeidet utføres på en god måte. I Stange er det mulig å ivareta behov hos personer med atferdsvansker eller funksjonshemminger som kommer fram etter bosetting i kommunen, fordi det er opprettet en stilling som spesifikt søker tilskudd til IMDi dersom legen slår fast at personen har behov for ekstra oppfølging. 42

47 Tverrfaglige flyktninghelseteam og tolk I september 2015, sendte Helsedirektoratet ut en anbefaling til alle kommuner som tar i mot flyktninger eller asylsøkere om å opprette tverrfaglig flyktninghelseteam bestående av for eksempel lege, sykepleier, helsesøster, psykolog og eventuelt personer med sosialfaglig og tverrkulturell kompetanse. Høsten 2015 var det kun Tynset kommune som hadde et slikt tverrfaglig helseteam i Fjellregionen. Teamet består av helsesøster, fysioterapeut, psykiatrisk sykepleier, og lege. Teamet ble opprettet i forbindelse med opprettelse av et akuttmottak, men skal etter planen fortsette etter at mottakene blir nedlagt. Noen helsesøstre i andre kommuner slår fast at det ikke er behov for et slikt team siden de arbeider under små forhold, og at det derfor er lett å dele informasjon mellom de ulike kompetanseområdene. De fleste helsesøstrene rapporterer ellers om at de har god dialog og godt samarbeid med kommuneleger og fagpersoner innenfor psykiatri i forhold til spesielle problemstillinger tilknyttet flyktninger. Men gjengående for helsesøstre som er alene ved en helsestasjon, er at de ofte føler seg alene i jobben, spesielt i forbindelse med noen av de «nye» helseutfordringene som kommer med personer som har vært på flukt. Ifølge Helsedirektoratet, er det viktig å legge til rette for god kommunikasjon gjennom bruk av kvalifiserte tolker for å sikre likeverdige helsetilbud for fremmedspråklige. De fleste helsestasjonene melder om at tolketjeneste over telefon fungerer greit. Det krever ofte ekstra planlegging og koordinering, men det lar seg gjøre. Forslag til tiltak - Ettersom antall bosettinger øker, anbefales det å styrke helsesøsterressursene for å sikre oppfølging av personer med flyktningbakgrunn. - Som tidligere nevnt, anbefales kommunene som ikke har det, å utarbeide en helhetlig kommunal plan for bosetting og integrering. Her bør også helsesektorens rolle i integreringsarbeidet beskrives, og ansvarsrollene komme klart frem. - Det anbefales å øke ressursene til kompetanseheving innenfor helse og psykiatri i forhold til traumer og andre utfordringer flyktninger bærer med seg. Et viktig ledd her blir å styrke Tynset studie- og høyskolesenter for å sikre tilgang til kursdager og kompetanseheving innenfor helserelaterte temaer som for eksempel traumer. 43

48 Boligsituasjon Det har ikke blitt gjennomført noen omfattende kartlegging av boligsituasjonen ute i kommunene fordi den er under konstant endring. Det skjer mye på boligfronten i regionen, og flere kommuner planlegger eller har satt i gang byggeprosjekter. Felles for alle kommuner foruten Tynset, er at det å finne egnede boliger oppgis som en av de største barrierene for bosetting av flyktninger. Denne problemstillingen ser ut til å gå igjen i hele kommune-norge. I KS sin kartlegging av utfordringer i kommunenes bosettings- og kvalifiseringsarbeid i november 2015, kom det fram at nesten 80 prosent av respondentene oppgir at å finne egnede boliger er en av de største utfordringene for bosetting av flyktninger. Det å eie egen bolig blir trukket frem som en viktig faktor som bidrar til at innvandrere blir værende i distrikt Norge (Søholt et al., 2012). Ifølge flyktningetjenestene i kommunene i regionen, er det ikke veldig mye fokus på boligkarriere for de som bosettes. Det er lagt opp til en overgang fra kommunal til privat Ieie for å sikre gjennomstrømming i de kommunale boligene, men selv om det er velvilje til å bistå den enkelte i veien mot boligkjøp, har få eller ingen kommuner konkrete planer på dette. Det ligger derfor et stort potensiale i forhold til boligkarriere i regionen, og de positive effekter dette kan ha for å motivere folk til å bli værende i regionen. Forslag til tiltak - Økt satsing på boligkarriere i alle kommunene -fra leie til eie der det er hensiktsmessig. - Bruk mulighetene for å få tilgang til praksisplasser under bygging av kommunale bohgen Roller i lokalsamfunnet Søholt et al. (2012) viser til at innvandrere som har et stort sosialt nettverk hvor nordmenn inngår, er de som trives best på bostedet. En viktig del av det å utvide sitt sosiale nettverk, spesielt for enslige voksne innvandrere, er deltakelse i frivillige organisasjoner (Søholt et al., 2012). I tillegg kan deltakelse i frivillighet fungere som en treningsarena for arbeidslivet ved at man tilegner seg kvalifikasjoner og erfaringer som er etterspurt i arbeidslivet (Guldbrandsen, 2015). Økt bosetting av flyktninger i Fjellregionen vil også gi lag og foreninger som sliter med synkende medlemstall mulighet til å verve nye ressurspersoner til lederposisjoner, som oppmenn eller som trenere. Personer med innvandrerbakgrunn deltar i mindre grad i tradisjonelle frivillige organisasjoner i Norge. Ofte er dette på grunn av dårlig økonomi, svake norskkunnskaper, kort botid i kommunen og lite sosiale nettverk (Ødegård, Loga, Steen-Johnsen & Ravneberg, 2014). Tillitsvalgte ide «tradisjonelle» organisasjonene i kommune Norge velges også ofte ut fra selvrekrutterende nettverk, noe som gjør det vanskeligere å verve ledere, frivillige og 44

49 deltagere fra underrepresenterte grupper, som for eksempel personer med innvandrerbakgrunn (Ødegård et al., 2014). For at lag og foreninger skal kunne bidra positivt i integreringsprosesser, er det viktig at deres inkluderings- og mangfoldsarbeid er forankret på ledernivå. I kommunene i Fjellregionen er det for eksempel få idrettslag som jobber aktivt med rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn, og det er også få med innvandrerbakgrunn i leder- eller trenerposisjoner. Tynset idrettsforening er det eneste idrettslaget i regionen som har målrettede tiltak for inkludering av personer med innvandrerbakgrunn i sine vedtekter og strategi- og handlingsplaner. Aktiv og systematisk rekruttering av både barn og voksne innvandrere i lag og foreninger er også innfelt som eget tiltakspunkt i Tynset kommunes overordnede handlingsplan for integrering. Selv om de andre idrettslagene i regionen ikke har tiltak for inkludering av personer med innvandrerbakgrunn i sine vedtekter, strategiplaner og handlingsplaner, opplyses det om at denne gruppen inkluderes gjennom generell satsing på breddeidrett. Men på oppmannsnivå i flere idrettslag rapporteres det om at misforståelser rundt for eksempel treningsavgifter og dugnadsarbeid tidvis har skapt utfordringer. Altså bør familier med minoritetsbakgrunn få ekstra oppfølging og informasjon om hva som kreves i forbindelse med deltakelse. En mulig løsning på dette kan for eksempel være å etablere en type fadderordning eller en fritidskontakt til de som ønsker det og som er i etablerer/bosettingsfasen i kommunen. Denne personen kan introdusere den enkelte familie eller person for muligheter som finnes for deltakelse i frivilligheten i kommunen, og samtidig informere og følge opp den enkelte deltaker i forhold til hva som kreves av dem som deltakere og om dugnadsarbeid. Frivilligsentralene Frivilligsentralene i Fjellregionen forsøker å inkludere alle som ønsker i aktivitetene som tilbys - enten som frivillige, eller som deltakere. En utfordring med deltakelse blant personer med flyktningebakgrunn og innvandrere generelt, er at de fleste tilbudene foregår på dagtid da introduksjonsdeltakerne befinner seg i skole eller praksis. Få frivilligsentraler har permanente tilbud som er spesielt rettet mot denne gruppen - det er mer vanlig å holde sporadlske mangfoldsarrangementer. Alle arrangementer og tiltak i regi av Frivilligsentralene er likevel åpne for alle. Folldal Frivilligsentral arrangerer for eksempel leksehjelp hver onsdag ettermiddag. Dette tilbudet var høsten 2015 obligatorisk for introduksjonsdeltakerne i kommunen. Introduksjonsdeltakerne hadde i midlertidig utfordringer med oppmøte på grunn av lang reisetid til og fra Voksenopplæringssenteret på Tynset, og forpliktelser i hjemmet på kveldstid. De fleste, men ikke alle, frivilligsentralene i regionen har god dialog med kommunens flyktningkontor/kontor for bosetting og integrering. Frivilligsentralene som melder om tett dialog med flyktningkontoret, opplyser at kontakten gjør det lettere å legge opp til mer tilrettelagte aktiviteter for denne gruppen. Et par Frivilligsentralene i regionen har, eller har 45

50 hatt, en introduksjonsdeltaker på språkpraksis en dag i uka. Disse sentralene opplyser at dette har fungert godt, og at de ønsker å fortsette med det. Dette er et godt eksempel på hvordan frivilligheten kan fungere som en treningsarena for arbeidslivet. Forslag til generelle tiltak ifrivilligheten Det er positivt med egne integreringstiltak som for eksempel leksehjelp og flyktningguide. Men likeså viktig - og kanskje enda viktigere - er rekrutteringsinnsatsen eksisterende tradisjonelle lag og foreninger gjør. Noen konkrete tiltak for å øke rekrutteringen til allerede eksisterende lag og foreninger kan derfor være: - Det anbefales å jobbe for å inkludere flere med innvandrerbakgrunn i frivillige verv og lederstillinger. Dette er god nettverksbygging, og det kan være med å bidra til at flere personer med innvandrerbakgrunn ønsker å bli værende i Fjellregionen, i tillegg til at lag og foreninger får nye ressurspersoner «på laget». Internasjonalt råd (IR) kan bidra som en katalysator og informasjonskanal for å inkludere flere til leder/trenerposisjoner i frivillig sektor. Dette forutsetter selvfølgelig at kommunene som ikke har IR, oppretter det. - Kommunene kan fortsette arbeidet som har blitt gjort av tilflyttervertene, og samtidig jobbe for å verve flere tilflytterverter. Disse vertene kan benyttes som link mellom alle tilflyttere (ikke bare flyktninger) og frivilligheten, og sørge for informasjon om dugnadsarbeid og treningsavgifter til tilflyttere som har behov for det. - Dersom det opprettes en stilling enten i regionrådet eller gjennom interkommunalt samarbeid med ansvar for å søke på ekstratilskudd, kan denne personen også bistå lag og foreninger om å søke på tilskudd til integreringstiltak i frivilligheten. Internasjonalt Råd Av Fjellregionens åtte kommuner, er det Tynset og Tolga som har aktive Internasjonale råd (IR). Rådene fungerer som politisk rådgivende organ i den enkelte kommune, spesielt i kommunenes bosettings - og integreringssaker. I Fjellregionen var det kun Tolga og Tynset som høsten 2015 hadde kommunale planer for integrering, noe som viser hvordan IR bidrar med å sette integrering på dagsorden. I begge kommunene skal rådene bestå av innvandrerrepresentanter, politiker(e), representanter fra frivillige lag/organisasjoner, det lokale næringsliv, NAV, skolesektoren og flyktningetjeneste/kontor for bosetting og integrering. På denne måten fungerer de internasjonale rådene som link mellom kommune, Sivilsamfunn, næringsliv og den øvrige befolkningen. Innvandrerrepresentantene må ha gode norskkunnskaper og være engasjert i integrerings- og bosettingsspørsmål. 46

51 I tillegg til å jobbe politisk, står også IR Tynset bak flere arrangementer og integreringstiltak. IR Tynset organiserer for eksempel årlige seminarer sammen med sine samarbeidspartnere og utnevner hvert år en ny representant med innvandrerbakgrunn som representant i Tynsets 17. mai-komité. I 2010 satte IR Tynset igang det treårige prosjektet «Ãpen Hall», i samarbeid med Tynset Idrettsforening og Kulturkontoret. Prosjektet går ut på å gi barn og unge mulighet til fri aktivitet i Tynsethallene hver fredag ettermiddag. Målgruppa er innvandrerungdom og annen ungdom som ønsker å delta, og det gir ungdom mulighet til å få ledererfaring gjennom å lede organiserte aktiviteter, i tillegg til at det gir innpass i et barne- og ungdomsmiljø. Prosjektet var delfinansiert av Hedmark fylkeskommune i perioden , og har blitt videreført med midler fra kommunen. IR Tynset arrangerte også høsten 2015 informasjonsdag om lokalvalget for elevene ved Tynset opplæringssenter i samarbeid med opplæringssenteret, IMDi og Regionrådet for Fjellregionen. Målet var å oppnå økt valgdeltakelse og forståelse for vårt demokrati blant elevene. Partirepresentantene som møtte opp, fikk mulighet til å presentere kampsaker og illustrerte skillelinjene partiene i mellom. Elevene fikk også en gjennomgang av rutinene i valglokalet, og de fikk også mulighet til å stille spørsmål til politikerne under en paneldebatt. Informasjons- og kunnskapsbygging som dette trekkes fram som viktige tiltak for å stimulere til økt valgdeltakelse blant personer med innvandrerbakgrunn (Tronstad & Rogstad, 2012). Forslag til tiltak - Det anbefales at de kommunene I Fjellregionen som ikke har det, etablerer Internasjonalt råd. Dette kan bidra til å sette integrering og inkludering på dagsorden, og det vil skape en plattform for samhandling og kommunikasjon mellom kommune, næringsliv, lag og foreninger og innvandrerbefolkning. Internasjonalt råd kan også bidra til holdningsskapende arbeid, og sette i gang konkrete integreringstiltak som ellers ikke blir gjennomført. - Neste steg, vil bli å etablere et IR på regionalt nivå. Dette er hensiktsmessig siden mange tjenester og bo- og arbeidsmarked går på tvers av kommunegrensene i Fjellregionen. Muligheter for å søke på tilskudd til frivilligheten: Det finnes flere muligheter for frivilligheten til å søke på tilskuddsmidler for integreringstiltak. IMDi har følgende tilskudd til frivillig virksomhet i lokalsamfunn: htt : Documents Rundskriv 2016 Rundskriv Tilskudd til Iokale frivilli e or anisasoner. df Tilskudd til frivillige organisasjoners arbeid mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, og alvorlig begrensninger av unges frihet: 47

52 htt : Documents Rundskriv 2016 Rundskriv %E2%80%93Tilskudd til arbeid mot tvan sekteska. df Tilskudd til informasjons- og veilednings-tiltak rettet mot innvandrere/tiltak knyttet til intensjonsavtaler mellom lmdi og frivillige organisasjoner: htt : Documents Rundskriv 2016 Rundskriv Tilskudd til informasonstiltak o til intensonsavtaler. df Tilskudd til integreringsprosjekter i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner: htt : tilskudd tilskudd-til-inte rerin s ros'ekter i-as lmottak #10.- narmere-o I snin er- kontakt ersoner 48

53 Oppsummering Innvandring, både gjennom bosetting av flyktninger og gjennom arbeidsinnvandring og familieinnvandring, har gjennom flere år vært svært viktig for Fjellregionens befolkningsutvikling. For eksempel ville Røros og Tynset, som er de eneste kommunene i regionen med befolkningsvekst mellom 2010 og 2015, også hatt befolkningsnedgang dersom de ikke hadde hatt innvandring. I løpet av de siste seks årene har kommunene i Fjellregionen bosatt 394 flyktninger og familiegjenforente med disse. Fram til 2015var det få kommuner i regionen som møtte IMDi sine anmodninger i antall bosettinger, men i 2015 skjedde det en ganske stor endring i bosettingsmønsteret da seks av åtte kommuner bosatte flere enn anmodet av IMDi. Bare i 2015 bosatte kommunene i Fjellregionen 122 personer eksklusiv familiegjenforeninger. Personer med flyktningebakgrunn utgjør likevel ikke den største innvandrergruppen i regionen. I 2015 var 414 av totalt 1303 innvandrere i regionen personer med flyktningebakgrunn og deres familiegjenforente. Selv om man bør ha som utgangspunkt at kommunene bosetter og integrerer flyktninger til et liv i Norge uavhengig av bostedskommune, er det viktig for samfunnsutviklingen i Fjellregionen at flest mulig trives så godt i regionen at de ønsker å bli værende. Dessverre viser tall fra SSB at mange med flyktningbakgrunn velger å flytte fra Fjellregionen. Siden de aller viktigste faktorene som får tilflyttere, og spesielt innvandrere, til å bli værende i en distriktskommune er tilgang til sosialt nettverk, arbeid og utdanning, er det viktig âjobbe for å bedre tilgangen til disse tre faktorene i regionen. En viktig brikke i denne prosessen er ikke bare å kvalifisere folk til arbeid i næringer hvor det vil åpne seg arbeidsmuligheter, men også å gjøre det lettere for personene som bosetter seg i kommunene å bruke kompetansen de allerede besitter. For å få til dette, er det avgjørende å sette inn mye ressurser tidlig i kvalifiseringsløpet. Dette koster, men det er lønnsomt på lengre sikt fordi det bidrar til at flyktningene raskere kommer i jobb eller utdanning. Denne rapporten har lagt frem flere forslag til tiltak som kan gjennomføres for å styrke integreringsarbeidet i Fjellregionen både på kommunalt og regionalt nivå. De viktigste tiltakene for å bidra til at de som bosettes i regionen ønsker å bli værende, vil være forslagene som er rettet mot nettverksbygging og tilgang til jobb og utdanning: SOSIALT NETTVERK: Det anbefales at hver kommune i regionen etablerer et Internasjonalt råd (IR). Det bør også opprettes et regionalt IR. Internasjonalt råd skal bidra med å sette integrering på den politiske dagsorden, bidra til holdningsskapende arbeid og det kan fungere som katalysator både for kommunale og regionale integreringstiltak. - Lag og foreninger bør motiveres til å øke innsatsen for å rekruttere innvandrere inn i styrer og trenerposisjoner. Tilflyttervert eller en kontakt fra foreningen/laget informerer om forpliktelser i forhold til for eksempel dugnadsarbeid og 49

Utredning av muligheten for omfattende bosetting av flyktninger i Fjellregionen. Regionrådet for Fjellregionen, april 2016.

Utredning av muligheten for omfattende bosetting av flyktninger i Fjellregionen. Regionrådet for Fjellregionen, april 2016. Utredning av muligheten for omfattende bosetting av flyktninger i Fjellregionen Regionrådet for Fjellregionen, april 2016. 1 Innhold Prosjektgruppe:... 4 Styringsgruppe... 4 Innledning... 5 Metode... 6

Detaljer

Erfaringer og utfordringer med integrasjonsarbeidet i Fjellregionen

Erfaringer og utfordringer med integrasjonsarbeidet i Fjellregionen Erfaringer og utfordringer med integrasjonsarbeidet i Fjellregionen Regionrådgiver Rune Jørgensen Sälen 22. februar 2017 Holtålen Røros Os Tolga Tynset Alvdal Folldal 23000 innbyggere Rendalen Åtte kommuner

Detaljer

Notat INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Barn og familie 20.03.2014. Sak nr. 2013/2143-7. Utvalg for oppvekst og levekår.

Notat INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Barn og familie 20.03.2014. Sak nr. 2013/2143-7. Utvalg for oppvekst og levekår. Barn og familie 20.03.2014 Sak nr. 2013/2143-7 Notat Til: Fra: Utvalg for oppvekst og levekår Therese Hope INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Flyktningtjenesten er bedt om redegjøre for hvordan

Detaljer

Flerkulturelt arbeid - regionrådets bidrag. Regionrådgiver Rune Jørgensen Tynset 10. august 2017

Flerkulturelt arbeid - regionrådets bidrag. Regionrådgiver Rune Jørgensen Tynset 10. august 2017 Flerkulturelt arbeid - regionrådets bidrag Regionrådgiver Rune Jørgensen Tynset 10. august 2017 Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Rendalen kommuner, Hedmark og Sør- Trøndelag fylkeskommuner

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGGSSAKLISTE

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGGSSAKLISTE TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Musikkrommet Tynset barneskole Møtedato: 26.08.2014 Tid: Kl. 18.00 TILLEGGSSAKLISTE Saksnr. Tittel 43/14 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER 2014-2016

Detaljer

Organisering av flyktningtjenesten

Organisering av flyktningtjenesten SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Formannskap 18.09.2019 095/19 Kommunestyret Saksbeh.: Rune Lund Arkivsaknr.: 17/2515 Organisering av flyktningtjenesten Rådmannens INNSTILLING Kommunestyret tar

Detaljer

Fjellregionen er «annerledeslandet»

Fjellregionen er «annerledeslandet» Fjellregionen er «annerledeslandet» Egentlig «dårlige odds» Langt fra kysten Lang til nærmeste storby Stadig aldrende befolkning Lave fødselstall Klarer seg likevel svært bra Høyt kompetansenivå Kultur

Detaljer

Bosetting av flyktninger. Tilleggsanmodning for 2014 og 2015

Bosetting av flyktninger. Tilleggsanmodning for 2014 og 2015 Saksframlegg Arkivnr. F31 Saksnr. 2011/2858-22 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Astrid Bjørnli Bosetting av flyktninger. Tilleggsanmodning

Detaljer

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Oppland Fylkeskommune Postboks 988 2626 LILLEHAMMER Deres ref: Vår ref:: 16-00231-5 Dato: 13.04.2016 Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Integrerings- og

Detaljer

Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015

Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015 Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015 1 Tema Formålet med loven Resultater 2014/2015 Faktorer som påvirker resultatene Resultatmål

Detaljer

IMDi Nord

IMDi Nord IMDi Nord 07.03.2016 1 2015: 31 145 asylsøkere (5 297 enslige mindreårige) 2016: 50-60 000 asylsøkere (høyeste prognose) (mange enslige mindreårige) 2015: 11 342 flyktninger ble bosatt i kommunene (691

Detaljer

Saksgang Saksnr Møtedato Utvalg for helse og omsorg Kommunestyret

Saksgang Saksnr Møtedato Utvalg for helse og omsorg Kommunestyret FARSUND KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/1050 Arkivkode: F31 Saksbehandler: Arne Tregde Saksgang Saksnr Møtedato Utvalg for helse og omsorg Kommunestyret Økt bosetting av flyktninger 2014 og 2015 Administrasjonens

Detaljer

Rødøy kommune Saksdokument Side 1. Saksbehandler: Kitt Grønningsæter. Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja

Rødøy kommune Saksdokument Side 1. Saksbehandler: Kitt Grønningsæter. Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja Rødøy kommune Saksdokument Side 1 24515 K-sak 099/2015 Sakens hjemmelsgrunnlag: Saksbehandler: Kitt Grønningsæter Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER 2016-2019

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for barnehager

RISØR KOMMUNE Enhet for barnehager RISØR KOMMUNE Enhet for barnehager Arkivsak: 2010/1642-170 Arkiv: F30 Saksbeh: Søs Østgaard Nysted Dato: 23.10.2016 Bosetting av flyktninger 2017 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 36/16 Komité for barnehage,

Detaljer

Strategi for bosetting og integrering

Strategi for bosetting og integrering Strategi for bosetting og integrering 2018-2019 Vedtatt av kommunestyret 09.05.18 Innhold Innledning... 3 Bakgrunn:... 3 Kommunens oppgaver og organisering:... 4 Mottak og bosetting... 4 Introduksjonsordning:...

Detaljer

Bosetting og kvalifisering av innvandrere - KS interessepolitiske perspektiv

Bosetting og kvalifisering av innvandrere - KS interessepolitiske perspektiv Bosetting og kvalifisering av innvandrere - KS interessepolitiske perspektiv Utviklingsprogram for inkludering av innvandrere, Kongsberg 10.10.16 Audun Kvale, Spesialrådgiver KS 35000 30000 25000 Uforutsigbare

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune ,

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune , Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 17 Utvalg: Hovedutvalg livsløp og kultur Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset, Rødberg Dato: 23.08.2018 Tidspunkt: 15:00 Sakenes dokumenter ligger til

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Christian Hjulstad Arkiv F31 Arkivsaksnr. 17/2643. Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet / Kommunestyret

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Christian Hjulstad Arkiv F31 Arkivsaksnr. 17/2643. Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet / Kommunestyret SAKSFREMLEGG Saksbehandler Christian Hjulstad Arkiv F31 Arkivsaksnr. 17/2643 Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet / Kommunestyret BOSETTING AV FLYKTNINGER 2018 Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad

Detaljer

Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015

Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015 Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015 1 Tema Formålet med loven Resultater 2014/2015 / Faktorer som påvirker resultatene Resultatmål

Detaljer

Økt bosetting i årene frem over 18 000 flyktninger må bosettes i 2016 21 000 flyktninger må bosettes i 2017

Økt bosetting i årene frem over 18 000 flyktninger må bosettes i 2016 21 000 flyktninger må bosettes i 2017 Økt bosetting i årene frem over 18 000 flyktninger må bosettes i 2016 21 000 flyktninger må bosettes i 2017 1 Anmodningstallene for 2016 Plantall for 2017 0121 Rømskog Kommune Anmodning 2016 Plantall 2017

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen

Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven).

Detaljer

Melding om vedtak: Høring - endringer i introduksjonsloven - introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Melding om vedtak: Høring - endringer i introduksjonsloven - introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap Porsgrunn kommune Rådmannens stab Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO postmottak@bld.dep.no Deres ref. Vår ref. Dato 13/3837 14/06911-3 07.01.2015 Melding om

Detaljer

Saksbehandler: tjenesteleder Ingvill Wessel Alisøy-Gjerløw. Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:

Saksbehandler: tjenesteleder Ingvill Wessel Alisøy-Gjerløw. Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 16/2367 Lnr.: 21066/16 Ark.: F30 Saksbehandler: tjenesteleder Ingvill Wessel Alisøy-Gjerløw Bosetting av flyktninger 2017 Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar følgende

Detaljer

Hva kjennetegner kommuner som ansetter flyktninger?

Hva kjennetegner kommuner som ansetter flyktninger? 58 DYPDYKK 2016: HVA KJENNETEGNER KOMMUNER SOM ANSETTER FLYKTNINGER? DYPDYKK 2016 Hva kjennetegner kommuner som ansetter flyktninger? Deltakelse i arbeidslivet er viktig for å integrere flyktninger i det

Detaljer

ORGANISERING AV ARBEIDET MED INTEGRERING AV FLYKTNINGER - FLYKTNINGTJENESTEN

ORGANISERING AV ARBEIDET MED INTEGRERING AV FLYKTNINGER - FLYKTNINGTJENESTEN ORGANISERING AV ARBEIDET MED INTEGRERING AV FLYKTNINGER - FLYKTNINGTJENESTEN Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 04.12.2013 Saksbehandler: Therese Hope Arkivsaknr.: 2013/10126-1

Detaljer

Introduksjonsordningen hva virker?

Introduksjonsordningen hva virker? Introduksjonsordningen hva virker? Maryann Knutsen, IMDi Introduksjonsprogrammet EffektiviseringsNettverk 2015 1 Tema Introduksjonsordningen hva virker? - Formålet med loven - Resultater 2014 - Faktorer

Detaljer

Endringer i introduksjonsloven

Endringer i introduksjonsloven Endringer i introduksjonsloven Hva betyr dette for Flyktningetjenestens arbeid? Hva skal vi snakke om i dag? Økt bruk av muligheten til å forlenge introduksjonsprogrammet Økt bruk av arbeids- eller utdanningsrettede

Detaljer

Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Notat Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen 2010 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For å nå målsettingene om rask bosetting

Detaljer

Mangfold og integrering angår det deg?

Mangfold og integrering angår det deg? Mangfold og integrering angår det deg? SAMPLAN 12.03.18 Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 16.03.2018 Tema - IMDis oppgaveportefølje - Kjerneoppgavene - Planarbeid 2 16.03.2018 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Detaljer

Bosetting og integrering av flyktninger hvordan utfordres kommunene?

Bosetting og integrering av flyktninger hvordan utfordres kommunene? Bosetting og integrering av flyktninger hvordan utfordres kommunene? Fredagsmøte Vestfold 19.02.2016 Oppsummering: Bosetting og integrering av flyktninger og andre innvandrere må synliggjøres i fylkeskommunale

Detaljer

Anmodning om bosetting av flyktninger 2019

Anmodning om bosetting av flyktninger 2019 Arkivsak-dok. 18/09585-3 Saksbehandler Flemming Johnsen Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for velferd og folkehelse 2016-2019 05.02.2019 Bystyret 2015-2019 28.02.2019 Anmodning om bosetting av flyktninger

Detaljer

Innkalling til AU-møte onsdag 7. desember 2016

Innkalling til AU-møte onsdag 7. desember 2016 Ordfører Johnny Hagen Ordfører Hans Vintervold Ordfører Norvald Illevold Ordfører Hilde Frankmo Tveråen Ordfører Runa Finborud Ordfører Merete Myhre Moen Ordfører Jan Håvard Refsethås Fylkesrådsleder Per

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tommy Grønlund Arkiv: Arkivsaksnr.: 19/2187

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tommy Grønlund Arkiv: Arkivsaksnr.: 19/2187 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tommy Grønlund Arkiv: Arkivsaksnr.: 19/2187 SAKEN AVGJØRES AV: KOMMUNESTYRE ARBEIDSINKLUDERING AV FLYKTNINGER Rådmannens innstilling Sak om satsning når det gjelder arbeidsinkludering

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Hovedutvalg Folk 82/ Formannskapet 127/ Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Hovedutvalg Folk 82/ Formannskapet 127/ Kommunestyret Arkivsak. Nr.: 2015/1697-14 Saksbehandler: Bente Molde Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 82/16 15.11.2016 Formannskapet 127/16 16.11.2016 Kommunestyret Anmodning om bosetting av

Detaljer

Kvalifisering og integrering i Norge (og land vi liker å sammenligne oss med)

Kvalifisering og integrering i Norge (og land vi liker å sammenligne oss med) Kvalifisering og integrering i Norge (og land vi liker å sammenligne oss med) IMDI fagdag, Tønsberg 7/12-2017 Kristian Rose Tronstad forsker Internasjonale studier og migrsjon 67235676 kristian.tronstad@nibr.hioa.no

Detaljer

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GLO-14/21099-1 112582/14 29.12.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 14.01.2015 Kommunalstyret

Detaljer

Nærmere informasjon om anmodningen

Nærmere informasjon om anmodningen Nærmere informasjon om anmodningen Permanent kommunal oppgave Bosetting av flyktninger er en permanent kommunal oppgave på lik linje med andre kommunale oppgaver. Bosettingsarbeidet må i likhet med andre

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 001 &73 Arkivsaksnr.: 13/244

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 001 &73 Arkivsaksnr.: 13/244 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 001 &73 Arkivsaksnr.: 13/244 EVENTUELL BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2014. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at Dønna kommune ikke skal inngå avtale

Detaljer

Anmodning om økt bosetting av flyktninger

Anmodning om økt bosetting av flyktninger Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/2197-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Astrid Bjørnli Anmodning om økt bosetting av flyktninger Dokumenter

Detaljer

Nasjonal lederkonferanse 2017

Nasjonal lederkonferanse 2017 Nasjonal lederkonferanse 2017 Ved Anders Fyhn Anders Fyhn Seksjonsleder Seksjon for kvalifisering og arbeid, IMDi IMDis hovedoppgaver er blant annet: Samarbeide med kommuner om bosetting, norskopplæring

Detaljer

Bosettingsutfordringer, forventninger og muligheter i kommunene

Bosettingsutfordringer, forventninger og muligheter i kommunene Bosettingsutfordringer, forventninger og muligheter i kommunene Østfold, 07.02.2013 Randi Kleven Regiondirektør IMDi Øst 14. september 2012 1 Disposisjon Utfordringer Forventninger Muligheter 2 - Livet

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja Arkivsaksnr.: 14/2207-28 Arkivnr.: 034 Saksbehandler: kommunalsjef, Idun Eid ORGANISATORISK INNPLASSERING AV VOKSENOPPLÆRINGEN Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under

Detaljer

Kvalifisering og velferd

Kvalifisering og velferd Alle som mottar økonomisk sosialhjelp skal få tilbud om meningsfulle arbeidsrettede tiltak. I 2016 var det 20 prosent av mottakerne under 30 år som ventet på aktive tiltak. Norskopplæringen ved Voksenopplæringen

Detaljer

Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet

Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet Tilknytning til utdanningsog arbeidsmarkedet Effektiviseringsnettverk introduksjonsordningen. November 2015 Anette Walstad Enes, awe@ssb.no Introduksjonsprogrammet

Detaljer

Kommunale utviklingsmidler Hege V. Aspelund Integrerings og mangfoldsdirektoratet IMDi Øst Seniorrådgiver

Kommunale utviklingsmidler Hege V. Aspelund Integrerings og mangfoldsdirektoratet IMDi Øst Seniorrådgiver Kommunale utviklingsmidler Hege V. Aspelund Integrerings og mangfoldsdirektoratet IMDi Øst Seniorrådgiver 1 4.02.2014 2 14.02.2014 Et helhetlig integrerings- og kvalifiseringsperspektiv Målsettingen med

Detaljer

Virker dagens opplæringstilbud for flyktninger og asylsøkere etter hensikten? Anne Britt Djuve, fafo

Virker dagens opplæringstilbud for flyktninger og asylsøkere etter hensikten? Anne Britt Djuve, fafo Virker dagens opplæringstilbud for flyktninger og asylsøkere etter hensikten? Anne Britt Djuve, fafo Hovedutfordringer Lite kunnskap om hva som virker Den kunnskapen som foreligger peker på: Mer av det

Detaljer

SAMORDNING AV KOMMUNALE TJENESTER INNENFOR INTRODUKSJONSLOVEN

SAMORDNING AV KOMMUNALE TJENESTER INNENFOR INTRODUKSJONSLOVEN SAMORDNING AV KOMMUNALE TJENESTER INNENFOR INTRODUKSJONSLOVEN Regelverksamling 23.april 2015 1 Organisering av introduksjonsprogrammet Introduksjonsprogrammet utfordrer kommunens organisering og samordning

Detaljer

Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet

Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet Tilknytning til utdanningsog arbeidsmarkedet Effektiviseringsnettverk introduksjonsordningen. November 2015 Anette Walstad Enes, awe@ssb.no Introduksjonsprogrammet

Detaljer

Læringsnettverk for bosetting og integrering14.og 15. mars. Gode grep og statlige virkemidler NAV

Læringsnettverk for bosetting og integrering14.og 15. mars. Gode grep og statlige virkemidler NAV Læringsnettverk for bosetting og integrering14.og 15. mars Gode grep og statlige virkemidler NAV Ledighetsprosent innvandrer Ledighetsprosent norskfødte 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% NAV, 17.03.2016 Side 2 Fakta

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Innlegg Tilflyttingskonferansen Bodø, 18.september 2018

Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Innlegg Tilflyttingskonferansen Bodø, 18.september 2018 Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Innlegg Tilflyttingskonferansen Bodø, 18.september 2018 Takk for en fin konferanse, hvor vi nok en gang har fått innblikk i mange og viktige tiltak og problemstillinger

Detaljer

Integrerings og mangfoldsarbeid

Integrerings og mangfoldsarbeid Integrerings og mangfoldsarbeid Plannettverket Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Kommer fra: o Kystbyen midt i Norge midt i leia. Utdanning Sosiologi hovedfag Fremmedrett jur. SAMPLAN 91/92 Arbeid UDI

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 13/1258

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 13/1258 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 13/1258 ANMODNING OM BOSETTING AV FLUKTNINGER 2014-2016 UTTALELSE FRA RÅDET FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådmannens innstilling:

Detaljer

Samarbeid NAV-Intro Øke samordningen mellom NAVs tiltak og kurs for brukere og Introduksjonsprogrammets tilbud til deltakere

Samarbeid NAV-Intro Øke samordningen mellom NAVs tiltak og kurs for brukere og Introduksjonsprogrammets tilbud til deltakere Samarbeid NAV-Intro Øke samordningen mellom NAVs tiltak og kurs for brukere og Introduksjonsprogrammets tilbud til deltakere Anooshirvan Ghahghahani, NAV Drammen, Veileder oppfølging Ellen Bruun Torvik,

Detaljer

Bjugn. SAMARBEIDSAVTALE mellom NAV Bjugn og Flyktningenheten. kommune 1 / Samarbeid mellom kommunen og NAV om deltakerne i introduksjonsprogrammet.

Bjugn. SAMARBEIDSAVTALE mellom NAV Bjugn og Flyktningenheten. kommune 1 / Samarbeid mellom kommunen og NAV om deltakerne i introduksjonsprogrammet. Bjugn kommune 1 / SAMARBEIDSAVTALE mellom NAV Bjugn og Flyktningenheten Samarbeid mellom kommunen og NAV om deltakerne i introduksjonsprogrammet. Innledning Grunnlaget for avtalen er Rundskriv 0-27/2015

Detaljer

Årsplan Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Årsplan Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplan 2019 Voksenopplæringen Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i kommende år.

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Integrering gjennom kunnskap

Integrering gjennom kunnskap Integrering gjennom kunnskap Mona Dia og Synne Nordmark Børstad Tromsø, 25. april 2019 Regjeringens strategi Hovedbildet: Lav sysselsetting, kompetansegap og utenforskap Regjeringen vil: Gjennomføre et

Detaljer

Utfordringer i kvalifisering, rekruttering og integrering av innvandrere //Jon Bernt Hansen, NAV Hedmark

Utfordringer i kvalifisering, rekruttering og integrering av innvandrere //Jon Bernt Hansen, NAV Hedmark Utfordringer i kvalifisering, rekruttering og integrering av innvandrere 22.02.2017//Jon Bernt Hansen, NAV Hedmark Dette er NAV 1/3 av statsbudsjettet Tjenester til 2,8 mill. mennesker 60 ulike stønader

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER 2015-2016

BOSETTING AV FLYKTNINGER 2015-2016 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/889-1 Ark.: F30 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 46/15 Kommunestyret 07.05.2015 Saksbehandler: Ingvill Wessel Alisøy-Gjerløw, tjenesteleder BOSETTING AV FLYKTNINGER 2015-2016

Detaljer

Bosetting av flyktninger 2017

Bosetting av flyktninger 2017 Flyktningkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 28.10.2016 81217/2016 2016/6838 F30 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Oppvekst og kultur 23.11.2016 Bystyret 08.12.2016 Bosetting av flyktninger

Detaljer

Nye innbyggere nye utfordringer

Nye innbyggere nye utfordringer Nye innbyggere nye utfordringer Tilflytterkonferansen 2013 Bodø, 22. og 23. oktober 2013 1 Dulo Dizdarevic, regiondirektør IMDi Nord Disposisjon Hvem er de og hvor kommer de fra? Bosettings- og flyttemønster

Detaljer

Endring i introduksjonsloven - høringsuttalelse fra Bodø kommune

Endring i introduksjonsloven - høringsuttalelse fra Bodø kommune Flyktningkontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.09.2017 53218/2017 2017/7766 X63 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Oppvekst og kultur 11.10.2017 Formannskapet 12.10.2017

Detaljer

Flyktningarbeidet i Karlsøy

Flyktningarbeidet i Karlsøy Flyktningarbeidet i Karlsøy Ha på plass minimum en boligsosial plan skal kunne brukes i praktisk arbeid i kommunen og i forhold til Husbankens retningslinjer Ha på plass en plan for flyktningarbeidet skal

Detaljer

Kvalifisering av flyktninger - Introduksjonsloven som rammeverk for kommunalt integreringsarbeid. Kurs for nyansatte,

Kvalifisering av flyktninger - Introduksjonsloven som rammeverk for kommunalt integreringsarbeid. Kurs for nyansatte, Kvalifisering av flyktninger - Introduksjonsloven som rammeverk for kommunalt integreringsarbeid Kurs for nyansatte, 12.04.16 Introloven- en lov, to ordninger Introduksjonsordningen (introduksjonsprogram)

Detaljer

Kort innføring i introduksjonsprogrammet

Kort innføring i introduksjonsprogrammet Kort innføring i introduksjonsprogrammet Sadegh Nazarzadeh IMDi Øst 46432060 23.01.2017 1 Tema for i dag: Formålet med introduksjonsloven Hvem kan delta i introduksjonsprogram «Kan-gruppen» Sentrale byggestener

Detaljer

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder Fylkestingssalen 7. oktober 2015, Arendal Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder FLYKTNINGER REGISTRERT I NAV Norge Aust-Agder Somalia 2096 personer

Detaljer

Kvalifisering av flyktninger

Kvalifisering av flyktninger Kvalifisering av flyktninger Introduksjonsloven som rammeverk for kommunalt integreringsarbeid Kurs for nyansatte, 28.10.16 Introloven- en lov, to ordninger Introduksjonsordningen (introduksjonsprogram)

Detaljer

Innledende kommentarer

Innledende kommentarer Fra: NAV Skien v/ Avdelingsleder Rita H. Immerstein Gjelder: Høringsuttalelse i forbindelse med NOU 2011:14 Bedre integrering. Mål, strategier, tiltak Innledende kommentarer NOU 2011:14 inneholder svært

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Unni With Arkiv: F31 Arkivsaksnr.: 15/680 BOSETTING AV FLYKTNINGER

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Unni With Arkiv: F31 Arkivsaksnr.: 15/680 BOSETTING AV FLYKTNINGER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Unni With Arkiv: F31 Arkivsaksnr.: 15/680 BOSETTING AV FLYKTNINGER Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Karlsøy kommune vil bosette to familier

Detaljer

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram!

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! INTRODUKSJONSORDNINGEN Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! Bosetting i kommunen, side 4 Kartlegging av kompetanse, side 6 Individuell plan, side 8 Målet med introduksjonsordningen

Detaljer

SAKSFREMLEGG BOSETTING AV FLYKTNINGER Saksbehandler: Hilde Korbi Arkiv: /F31/&73 Arkivsaksnr.: 13/635-2

SAKSFREMLEGG BOSETTING AV FLYKTNINGER Saksbehandler: Hilde Korbi Arkiv: /F31/&73 Arkivsaksnr.: 13/635-2 Behandles i: Formannskapet Kommunestyret BOSETTING AV FLYKTNINGER 2014-2017 Dokumenter Dato Trykt vedlegg til IMDi Anmodningsbrev om bosetting av flyktninger 2014-2016. IMDi - Tilskudd (2013) IMDi - Integreringstilskudd

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 12/1340

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 12/1340 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 12/1340 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER 2013 Rådmannens innstilling: Herøy kommune kan ikke imøtekomme Integrerings-

Detaljer

Interessepolitikk Hovedaktiviteter Ansvar Finansiering

Interessepolitikk Hovedaktiviteter Ansvar Finansiering Handlingsplan 2017- for Regionrådet for Fjellregionen Handlingsplanen til Regionrådet for Fjellregionen skal støtte opp om Strategisk plan for Fjellregionen. Handlingsplan utarbeides for 2 år med hovedaktiviteter,

Detaljer

Grunnlaget for inngåelse av samarbeid er presentert i dette dokumentet.

Grunnlaget for inngåelse av samarbeid er presentert i dette dokumentet. Notat lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Kommunens beslutningsgrunnlag Gran og Lunner kommuner og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har en felles ambisjon om at innen 31. mars 2016 skal

Detaljer

Anmodning om bosetting av flyktninger i

Anmodning om bosetting av flyktninger i Arkivsaksnr.: 14/1212-1 Arkivnr.: Saksbehandler: tjenesteleder, Ingvill Alisøy-Gjerløw Anmodning om bosetting av flyktninger i 2014-2017 Hjemmel: Rådmannens innstilling: Kommunestyret opprettholder vedtaket

Detaljer

IMDis ansvarsområde med vekt på bosetting og kvalifisering

IMDis ansvarsområde med vekt på bosetting og kvalifisering IMDis ansvarsområde med vekt på bosetting og kvalifisering Dagskonferanse om psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere 14.04.2016 Anders Fyhn Seksjon for introduksjon og kvalifisering, IMDi Øst

Detaljer

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016 Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune Mai 2016 Flyktningtjenesten: Imigrasjons- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) har anmodet Balsfjord kommune til å bosette voksne og enslige mindreårige

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: SAKSFRAMLEGG

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: SAKSFRAMLEGG VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no Saksnr.: 2011/75-4 Arkiv: F30 SAKSFRAMLEGG Dato: 31.05.2011 Saksbehandler/Tlf:

Detaljer

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjer for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjene er utarbeidet i henhold til introduksjonsloven, forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere og opplæringsloven

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJONEN Flyktningekontoret SAMARBEIDSAVTALE MELLOM FAUSKE KOMMUNE OG NAV FAUSKE

FAUSKE KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJONEN Flyktningekontoret SAMARBEIDSAVTALE MELLOM FAUSKE KOMMUNE OG NAV FAUSKE SENTRALADMINISTRASJONEN Flyktningekontoret Saksbehandler: Steinar Johansen Telefon: 75649800 - Telefax: 75649802 - Besøksadresse: Storgt. 39 mobil 95927666 e-post steinar.johansen@fauske.kommune.no Deres

Detaljer

Bosetting og kvalifisering av flyktninger i Telemark. Ingrid Sætre, regiondirektør IMDi Sør

Bosetting og kvalifisering av flyktninger i Telemark. Ingrid Sætre, regiondirektør IMDi Sør Bosetting og kvalifisering av flyktninger i Telemark Ingrid Sætre, regiondirektør IMDi Sør Innhold: Status og behov for bosetting og integrering Kvalifisering og sysselsetting av flyktninger Økonomi 02.03.2016

Detaljer

Ås kommune. Bosetting av flyktninger saksfremlegg. Rådmannens innstilling: Ås kommune bosetter 10 nye flyktninger i Ås,

Ås kommune. Bosetting av flyktninger saksfremlegg. Rådmannens innstilling: Ås kommune bosetter 10 nye flyktninger i Ås, Bosetting av flyktninger 2019 - saksfremlegg Saksbehandler: Anders Glette Saksnr.: 19/00067-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Formannskapet Rådmannens innstilling: bosetter

Detaljer

For å gå direkte til spørreskjema for bydeler klikk her. Spørreskjemaet til kommuner starter rett under innledningen.

For å gå direkte til spørreskjema for bydeler klikk her. Spørreskjemaet til kommuner starter rett under innledningen. Eksempelskjema for IMDis kommuneundersøkelse 2016 I dette eksempelskjemaet ser du alle spørsmål som stilles ved datainnsamlingen. For en del kommuner er det flere spørsmål her enn i det reelle spørreskjemaet,

Detaljer

Tromsø kommunes visjon

Tromsø kommunes visjon Tromsø kommunes visjon Sammen betyr at vi i fellesskap samhandler og lojalt slutter opp om vårt viktige samfunnsoppdrag Varmt betyr at vi er inkluderende og at vi skal møte alle med åpenhet og respekt

Detaljer

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Introduksjonsordningen Ordningen er hjemlet i lov om introduksjonsordningen av 1.9.2004. Den pålegger NAV ansvar for å

Detaljer

Opplæring til arbeid

Opplæring til arbeid Opplæring til arbeid Regional ledersamling, Tromsø 11.03.14 1 Utredningsleder IMDi, Lars Erik Lillefloth Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Forvalter introduksjonsloven på direktoratsnivå Individuell

Detaljer

Innkalling til AU-møte onsdag 3. oktober 2012

Innkalling til AU-møte onsdag 3. oktober 2012 Ordfører Svein Borkhus Ordfører Hans Vintervold Ordfører Ragnhild Aashaug Ordfører Norvald Illevold Ordfører Egil Eide Ordfører Arnfinn Nergård Ordfører Jan Håvard Refsethås Fylkesrådsleder Per Gunnar

Detaljer

Eksempelskjema for kommuneundersøkelsen 2015

Eksempelskjema for kommuneundersøkelsen 2015 Eksempelskjema for kommuneundersøkelsen 2015 I dette eksempelskjemaet er alle spørsmålene i undersøkelsen listet opp. For en del kommuner er det flere spørsmål her enn i det reelle spørreskjemaet, ettersom

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6. Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...

Detaljer

Innkalling til AU-møte onsdag 6. mai 2015

Innkalling til AU-møte onsdag 6. mai 2015 Ordfører Svein Borkhus Ordfører Hans Vintervold Ordfører Ragnhild Aashaug Ordfører Norvald Illevold Ordfører Egil Eide Ordfører Arnfinn Nergård Ordfører Jan Håvard Refsethås Fylkesrådsleder Per Gunnar

Detaljer

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016 Rådmannens

Detaljer

Strategien Bolig for velferd- IMDis bidrag Arendal

Strategien Bolig for velferd- IMDis bidrag Arendal Strategien Bolig for velferd- IMDis bidrag Arendal 19.10.16 03.11.2016 IMDi Sør IMDis bidrag inn i bolig for velferd må ses i sammenheng med vårt oppdrag IMDis hovedmål: Innvandrere og barna deres skal

Detaljer

Bosetting og integrering av flykninger og innvandrere

Bosetting og integrering av flykninger og innvandrere Samhandling på store og vedvarende samfunnsutfordringer Bosetting og integrering av flykninger og innvandrere Hvordan foregår samordning mellom kommuner og mellom de ulike forvaltningsnivåene? Anne Cathrine

Detaljer

GJØVIK LÆRINGSSENTER Teknologivegen 8, 2815 Gjøvik

GJØVIK LÆRINGSSENTER Teknologivegen 8, 2815 Gjøvik Kunnskapsdepartementet HØRINGSUTTALELSE, NOU 2010:7 I NOU 2010:7 MANGFOLD OG MESTRING har Østbergutvalget analysert, belyst og drøftet en rekke områder som er relevant for målgrupper for den kommunale

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

RUTINEBESKRIVELSE AV GANGEN I INTRODUKSJONSPROGRAMMET MED ANSVAR FOR UTFØRELSE

RUTINEBESKRIVELSE AV GANGEN I INTRODUKSJONSPROGRAMMET MED ANSVAR FOR UTFØRELSE Målselv kommune Vedlegg 5 RUTINEBESKRIVELSE AV GANGEN I INTRODUKSJONSPROGRAMMET MED ANSVAR FOR UTFØRELSE 1. Flyktningtjenesten a. Bosettingssamtale Ved ankomst gjennomføres en bosettingssamtale ved bruk

Detaljer

Rekrutteringsarbeid i Fjellregionen.

Rekrutteringsarbeid i Fjellregionen. Rekrutteringsarbeid i Fjellregionen. Målsetting Styrke regionsentrene som motorer i rekrutteringsarbeidet i Fjellregionen, i nær samhandling med sine nabokommuner. Det skal arbeides for at alle skal kunne

Detaljer

Voksenopplæring. Karasjok kommune

Voksenopplæring. Karasjok kommune Voksenopplæring i Karasjok kommune Retningslinjene er utarbeidet i henhold til introduksjonsloven, forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere og opplæringsloven med forskrifter

Detaljer