Stordriftsfordeler og dimensjonering av grunnenheter i skoler. Tysvær kommune. Gjennomgang av tjenester til barn og unge. Rapport fra fase 2

Transkript

1 Vedlegg Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Vedlegg 6: Vedlegg 7: Stordriftsfordeler og dimensjonering av grunnenheter i skoler Kapasitet ved skolene Tysvær kommune. Gjennomgang av tjenester til barn og unge. Rapport fra fase 2 Tysvær kommune. Gjennomgang av tjenester til barn og unge. Enkel bygningsteknisk vurdering Tysvær kommune. Gjennomgang av tjenester til barn og unge. Rapport fra fase 3 Tysvær kommune. Beregning av ulike alternative modeller for skolestruktur (var vedlegg til rapporten fra fase 3) Beregning av 4 ulike, alternative strukturgrep

2 Vedlegg 1. Stordriftsfordeler og dimensjonering av grunnenheter i skoler Dette vedlegget inneholder utdrag fra rapporten Stordriftsfordeler og dimensjonering av grunnenheter i kommunale tjenester delrapport skole (Agenda Kaupang, 2011). 1.1 Hvilke utgifter er strukturavhengige? Ut fra erfaringer fra arbeid med blant annet skolestruktur og ressursfordelingsprosjekter i flere titalls kommuner - har vi laget følgende inndeling av type utgifter: Elevavhengige: utgifter som enten er like pr. elev (for eksempel fritt skolemateriell), eller som ikke varierer med størrelsen av skolen (for eksempel spesialundervisning) Klasseavhengige: utgifter som i hovedsak knyttes til klassen Skoleavhengige: utgifter som helt eller delvis varierer for kommunen ut fra antall skoler Helt faste: utgifter som ikke forandres av endringer i verken antall elever, klasser eller antall skoler Siden de elevavhengige og de helt faste utgiftene vil være like store selv om skolestrukturen endres, er det de klasseavhengige og skoleavhengige utgiftene som vil variere med skolestrukturen det vil si gi eventuelle skalaeffekter når størrelsen på skolene økes. Som vi skal komme til, er det ikke slik at utgiftene er helt elev-, gruppe- eller skoleavhengige. Det mer typiske er at de av karakter er det ene eller det andre, men med islett av en eller flere av de andre. I resten av dette avsnittet skal vi se nærmere på hvilke typer av utgifter som tilhører de ulike kategoriene av utgifter. I neste tabell søker vi å vise to forhold: Hvor viktig er de ulike utgiftselementene, vist i form av andel av kommunens totale netto utgifter til sektoren? I hvilken grad finnes det skalaeffekter knyttet til de ulike utgiftselementene, ved at de avhenger enten av antall klasser (grupper) eller skoler?

3 Tabell 1. Hvor betydningsfulle er de ulike utgiftselementene for kommunen, og i hvilken grad er de rent elevavhengige, avhengig av antall skoler eller grupper eller helt faste Hovedinndeling Ca andel av totale netto utgifter Fininndleing Ca andel av totale utgifter 1) Ut fra størrelsen på de ulike utgiftselementene og grad av skole og/eller gruppeavhengighet (som gir skalaeffekt), har vi delt utgiftselementene inn i fire kategorier: Store skalaeffekter (rød) Lønnsutgifter til lærere som går til ordinær undervisning, Fast for komm Avhengighet Skole Gruppe Elev Annet Adm/ped ledelse 5 % X X Lønnsutgifter til pedagoger, Rådgiver (sosped/yrkesvei), kontaktlærer elevråd etc 4 % X X assistenter og 70 % Ordinær undervisning, adm/pedagogis kontaktlærerfunksjon 44 % X X k ledelse Spes und og særskilt språkopplæring 17 % X Investeringsutgifter Avh av inv aktivitet X X Lokaler Liten, ca 5 % 15 % Forvalting av drift/ve.ho X X Drift og vedlikehold X X Driftsutgifter 5 % skolene 5 % X X Skyss 1% til 2% X SFO (netto) 1% til 3% X X Alle andre 10 % Overordnet skoleledelse, utgifter stab,ppt etc 4% til 6% X X X Merkantilt personell skolen 1% til 2% X X 1) For lønnsutgifter i skolen er fordelingen beregnet ut fra tall fra GSI for skoleåret 2009/10 for landet totalt utgjør en stor andel av ressursene (44 %) går i all hovedsak til å ha en lærer i klassen (minstetimetall), og er derfor sterkt avhengig av oppfylling av gruppene (klassene) siden gjennomsnittlig gruppe-/klassestørrelse henger nøye sammen med størrelsen på skolen, er utgiftsnivået pr. elev avtakende med økende skolestørrelse for disse utgiftene. De avtar riktig nok ikke jevnt, fordi en vil ha gunstige gruppe- /klassesammensetninger med gjennomsnittlig antall elever pr. trinn i underkant av de gamle klassedelingstallene1 og en ugunstig sammensetning rett i overkant (for eksempel 35 elever pr. trinn i gjennomsnitt). Elevens rett til å gå på nærmeste skole (opplæringsloven) begrenser kommunenes mulighet til å fylle opp gruppene (klassene). Moderate skalaeffekter (oransje) Adm./ped. ledelse, rådgiverfunksjoner. Utgjør samlet sett en relativt stor andel av ressursene (ca. 9 %) Siden en er avhengig av å ha de ulike funksjonene ved hver skole, finnes det et minimumsnivå pr. skole. Dette gjør at utgiftsnivået pr. elev er svakt avtakende med økende skolestørrelse for disse utgiftene 1 For barnetrinn med 28 som delingstall innebærer det gjennomsnittlig antall elever pr. trinn på 22-26, mv. 2

4 Rammeplan for tjenester til barn og unge Investeringer i lokaler, samt drift og vedlikehold av disse lokalene 2. Utgjør samlet sett en relativt stor andel av ressursene (ca. 15 %) Arealbehovet pr. skole 3 er i noen grad avhengig av skolestørrelsen, siden en blant annet må bygge en del spesialrom (eksempelvis ulike rom for kunst og håndverk og idrett), uavhengig av størrelse på skolen Dette gjør at utgiftsnivået pr. elev er svakt avtakende med økende skolestørrelse for disse utgiftene Andre driftsutgifter i skolen. Betyr noe ressursmessig (ca. 5 %) Utgiftene er dels knyttet til ansatte (som på grunn av skalaeffekter ellers reduseres pr. elev med skolestørrelsen), dels likt pr. elev (fritt skolemateriell) og dels skole eller romrelatert (for eksempel ulike typer utstyr og inventar). Dette gjør at utgiftsnivået pr. elev er svakt avtakende med økende skolestørrelse også for disse utgiftene. Små skalaeffekter (gul) Merkantilt personell i skolen (liten andel) og netto driftsutgifter til SFO (liten andel, samt at utgiftene netto i hovedsak er knyttet til elever med spesielle behov). Ingen eller svært små skalaeffekter (ikke fargelagt) Utgifter til elever med spesielle behov (spesialundervisning) og særskilt språkopplæring er i utgangspunktet elevavhengige utgifter 4, det vil si utgifter pr. elev uavhengig av skolestørrelse. 1.2 Hvordan påvirkes kvaliteten av størrelsen på skolen? Om skolen er liten eller stor, vil kunne gi forskjeller i kvalitet og trivsel for elever, foreldre, lærere og andre. Noen resultater fra forskning om slike forhold blir drøftet i dette avsnittet, i form av to nylig gjennomførte oppsummeringer, henholdsvis gjort av Agderforskning og Asplan. Oppsummering gjort av Agderforskning Friestad/Jensen, Agderforskning har i en skolestrukturrapport for Porsgrunn kommune 5 gjort en oppsummering av relevant forskning, blant annet bygget på: Bonesrønning et al. (2008) Birkemo og Bonesrønning (2006) Kan skolen forbedres? Falch og Naper (2008) Hægeland, Kirkebøen, Raaum, & Salvanes (2005) Rutter, Maughan, Mortimore, Ouston, & Smith (1994) Nordenbo, Larsen, Tiftikçi, Wendt, & Østergaard (2008) Salvanes et al. (2008) 2 En arealnorm ville kunne si noe av nærmere om dette. Det finnes imidlertid ingen slik norm, bare en veiledende norm: minimum 2 m² pr. elev i et vanlig klasserom. Dette sier ikke noe om eventuell skalaeffekt. 3 Investeringene og drifts- og vedlikeholdsutgiftene pr. m² anses å være omtrent like pr. skole, avhengig av skolestørrelse. 4 Selv om dette ikke er absolutt, fordi vurdering av behov i forhold til ressurssituasjonen i gruppen/skolen inngår i vurderingen av ressursen pr. elev, og muligheten for undervisning i grupper vil avhengige av størrelsen på skolen. 5 Liv Bente Hannevik Friestad/Hanne Cecilie Jensen. Skolestrukturanalyse Porsgrunn kommune. Agderforskning Prosjektrapport nr. 4/2009 (2009) R8591 3

5 Rutter et al. (1994) Schanke & Skålholt (2008) Hanushek (2002) Hægeland et al. (2005) Utdrag av relevante deler av dette gjengis her. Hovedkonklusjon Norsk og internasjonal forskning gir ingen holdepunkter for å hevde at små skoler gir bedre oppnåelse av skolens målsettinger enn større skoler. Ei heller gir forskningen grunnlag for å hevde det motsatte. Imidlertid har forskningen funnet at små skoler gjennomgående har dårligere tilgang på kvalifiserte lærere enn større skoler. Dersom dette gjelder generelt for små skoler uavhengig av hvor i landet de ligger, og sett i lys av lærerens betydning, er det naturlig å trekke den konklusjon at for å sikre gode og kvalifiserte lærere til alle elever i kommunen, bør skolene ha en viss størrelse. Størrelsen på skolen ikke viktigste faktor Generelt synes det altså å være liten sammenheng mellom økonomisk satsing på skolen og elevenes læringsutbytte. Spørsmålet er: Hva er det da som har betydning for variasjoner i elevenes læringsutbytte? Som referert til nedenfor viser studier (Birkemo og Bonesrønning 2006) at hvis elevene fungerer godt på ett område, fungerer de også godt på andre områder. Med det forstår vi at gode faglige prestasjoner og positiv, prososial atferd henger sammen. Derimot finner man ingen systematisk sammenheng mellom bygninger, organisering, administrative forhold eller ressurser på skolene. I sum er det altså skolen som sosial institusjon, forstått som vektlegging av faglig læring, lærernes undervisningsatferd, belønningssystemer, arbeidsforhold for elevene og elevenes muligheter for å vise ansvar, som er viktig. Alt dette er forhold som læreren kan kontrollere i klasseromssituasjonen. Skolestørrelse Bonesrønning et al. (2008) refererer til flere ulike studier som viser at klassestørrelse innenfor de relevante intervaller ikke har noen effekt på elevprestasjoner. Bonesrønning refererer videre til litteraturen oppsummert i Salvanes et al. (2008), hvor det konkluderes med at endringer i ressursbruk bare har en begrenset effekt på elevenes skoleprestasjoner på dagens norske nivå. Samlet sett viser forskning at elever i små klasser ikke presterer systematisk bedre (Birkemo & Bonesrønning, 2006). Den samme rapporten viser til at klassestørrelsen jevnt over øker med størrelsen på skolen. At sammenhengen er sterk i Norge, kan skyldes reglene om maksimal klassestørrelse 6. Rutter et al. (1994) fant i sin studie at andelen uønsket elevatferd (delinquency rates) var lavere i skoler der elevene hovedsakelig fulgte faste klasser. Dette kan indikere at omorganisering av etablerte klasser bør unngås, eller i det minste avveies mot andre hensyn. Skolens ressurser og resultater Sett i en internasjonal sammenheng har Norge relativt høye utgifter pr. elev i grunnskolen, om lag 40 % 7 over OECD-gjennomsnittet (Bonesrønning et al. 2008). I skolen kommer dette til uttrykk gjennom høyere lærertetthet (ca. 28 % over OECDgjennomsnittet) og lavere undervisningstid for et normalårsverk (ca. 7-8 % under 6 Det norske datagrunnlaget for studien er før reglene i lovverket ble tatt bort 7 Dersom vi ser på grunnskoleutgifter pr. elev i forhold til BNP pr. innbygger, ligger Norge så vidt over OECD-gjennomsnittet 4

6 Rammeplan for tjenester til barn og unge OECD-gjennomsnittet). Totalt sett er realressurser i skolen om lag 20 % over OECDgjennomsnittet (Bonesrønning et al. 2008). Dersom høy ressursbruk henger sammen med gode elevprestasjoner, hadde denne ressursbruken vært enkel å forsvare. Dessverre viser undersøkelser at mange land med lavere ressursbruk pr. elev har bedre elevprestasjoner enn Norge. De siste årene har media satt søkelys på dette, og man har samtidig forsøkt å finne ulike forklaringer på dette. Noe av forskjellen kan forklares ved at vi i Norge har mye spredt bosetting, slik at vi har mange små skoler med såkalte smådriftsulemper. Bonesrønning et al. (2008) viser imidlertid til effektivitetsanalyser som sier at en gjennomsnittskommune vil kunne redusere ressursbruken med vel 20 % uten at elevprestasjonene trenger å bli dårligere. De viser videre til at høy ressursbruk og dårlige resultater hos elevene kan henge sammen med at skolen har oppgaver innen mange områder. Samtidig kan det også skyldes svakheter i det gamle innsatsstyringssystemet, hvor det for eksempel er en fare for at skolekvalitet oppfattes som det samme som stor ressursinnsats. Birkemo og Bonesrønning (2006) viser i boka "Kan skolen forbedres?" at det ikke er antall timer som er viktig, men hvordan timene faktisk brukes. Med det menes at hvordan den tilgjengelige tiden brukes er viktig. Egenskaper ved skolen Birkemo og Bonesrønning (2006) har undersøkt hva som kjennetegner de såkalt effektive skolene. Disse kjennetegnes ved at rektor er målrettet, men verken for autoritær eller for demokratisk. Både rektor og andre ansatte har eierskap til skolen, og lærere, kolleger og elever involveres i skolen. Selve undervisningen er organisert på en strukturert og arbeidssentrert måte, og den er intellektuelt krevende. Denne måten å organisere på minimerer stresset for alle, og lærerne blir gode rollemodeller. Slik dannes en skole som behandler elevene verdig og følger dem systematisk opp samtidig som skolen involverer elevenes foreldre i sitt virke. Motsatt beskriver Birkemo og Bonesrønning (2006) at skoler med dårlig faglig utbytte hos elevene preges av turnover, svak ledelse, lave forventninger til elevene, lav arbeidsmoral hos personalet, høyt fravær og manglende konsekvens i skolens policy. Den samme boken beskriver at de såkalte effektive skolene er effektive for alle elevene uavhengig av elevenes sosiale bakgrunn, etnisitet, skolestørrelse og foreldreinvolvering. Med hensyn til å skape effektive skoler er de viktigste forklaringsvariablene hvordan tiden faktisk blir brukt i timen samt kvaliteten på undervisningen. Med det siste menes at lærerne bruker tid på å gjennomgå stoff fremfor å organisere eller la elevene gjøre individuelle oppgaver. Dette samsvarer med funn beskrevet av Rutter et al. (1994), hvor man beskriver at forskjellene mellom skoler er systematisk relatert til deres kjennetegn som sosiale institusjoner, kjennetegnet ved faktorene nevnt over. Boken beskriver videre at alle disse faktorene kan påvirkes av de ansatte, heller enn at de er gitt av eksterne rammefaktorer. Både fysiske faktorer som skolestørrelse, bygningsalder, og tilgjengelig plass, samt mer organisatoriske faktorer som administrativ status eller organisering, er underordnet med tanke på å skape effektive skoler. Det som har betydning, er med andre ord hvordan man utnytter det handlingsrommet man faktisk har. Dette kan illustreres ved at i Norge har de mer effektive skolene ry for å være åpne og inkluderende mot samfunnet, mens de ineffektive skolene er mer preget av anonymitet (Birkemo & Bonesrønning 2006). På den annen side relateres effektive skoler til tre grupper faktorer som bidrar til godt faglig utbytte hos elevene (Birkemo & Bonesrønning 2006): R8591 5

7 Egenskaper ved det sosiale miljø i klassen og skolen. Dette kjennetegnes ved gjensidig respekt, prososial atferd og det å følge sosiale regler. Egenskaper ved undervisningen. Dette betyr at den er preget av systematikk, struktur, faglig fokus, hyppig vurdering, vekt på hjemmearbeid, vekt på elevaktiviteter samt høye forventninger til elevene. Faktorer knyttet til skolen som institusjon. Dette innebærer kollektiv holdning blant personalet, god kontakt med aktive foreldre samt rektor som spiller en aktiv lederrolle blant personalet. Med tanke på å skape et godt læringsmiljø hvor elevene har en ønskelig prososial atferd, beskriver Rutter et al. (1994) at elevenes atferd og holdninger skapes og påvirkes av deres erfaringer på skolen, og særlig av kvalitetene ved skolen som sosial institusjon. Denne prosessen beskrives som for en stor del kausal. Bygningsutforming Selve utformingen av skoleanlegget kan også ha betydning. De senere år har åpne, fleksible skoler økt i popularitet, men forskningen er ikke entydig med hensyn til om klasseromsskoler eller åpne, fleksible skoler er best. En kartlegging gjort av Østlandsforskning våren 2008 (Schanke & Skålholt 2008) finner at det har betydning for læring og utvikling til elevene, men at leder- og lærerkompetansen ved skolen betyr atskillig mer. Dette er også i tråd med hva vi tidligere har beskrevet, hvor det viktigste ikke er hvordan skolen er eller hvilke ressurser den har tilgjengelig, men hvordan skolen evner å organisere læringen ut fra forutsetningene som ligger til grunn. Oppsummering gjort av Asplan I forbindelse med utføring av et skolestrukturprosjekt for Askim kommune i 2008 gjennomførte Asplan en oppsummering av forskning gjort vedrørende sammenhengen mellom skolestørrelse og kvalitet. På bakgrunn av dette publiserte Tone H. Sollien en artikkel på nettstedet til rådgivingstjenesten for skoleanlegg blant annet bygget på: Andrews, Duncombe and Yinger 2002 i Herczynski Herbst 2004, EPPI (2004) Sergiovanni, (1994) Howley, Strange, Bickel (2000) Nordlandsforskning (Solstad 2006) Doktorgradsavhandling fra Høgskolen i Volda (Kvalsund 2004) Mehlbye og Ringsmose 2004 St.meld. nr. 16 ( ) Elevundersøkelsene i skoleporten.no Undersøkelser av resultatene på nasjonale prøver Danielsen, Skaar og Skaalvik (2007) Konklusjonen er gjengitt her, mens hele artikkelen med vedlegg finnes tilgjengelig på Oppsummering Elevenes faglige utbytte Forskningen viser at det er noe forskningsmessig belegg for å si at det faglige utbyttet øker med skolestørrelse. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at størrelse i seg selv og alene skaper økt faglig utbytte for elevene. Elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel mv.) Det finnes ikke forskningsmessig belegg av betydning for å si at skolestørrelse har betydning for læringsmiljø og elevenes sosiale kompetanse. 6

8 Rammeplan for tjenester til barn og unge Elevenes motivasjon for læring Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for elevenes motivasjon for læring. Elevmedvirkning Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for mulighetene for elevmedvirkning i skolen. Tilpasset opplæring og like muligheter Forskningen gir noe støtte for at mindre skoler kan være bedre for visse elevgrupper. Igjen er det viktig å huske på at mindre skoler i internasjonal forskning er atskillig større enn hva man i Norge definerer som mindre skoler. Det er lite eller ingen forskning på tilpasset opplæring og skolestørrelse, med unntak av forskning som ser på muligheten for å bruke lokalsamfunnet som læringsarena (se nedenunder). Denne forskningen er særlig opptatt av den positive rollen de små bygdeskolene (ofte skoler med under 50 elever) kan spille i bygdesamfunn samt muligheten elevene får til sosial læring gjennom bruk av aldersblandede grupper i fådelte skoler. Samarbeid med hjemmene Det finnes ingen forskning eller tilgjengelige nasjonale data som sier noe om sammenhengen mellom skolestørrelse og samarbeid skole/hjem. Samarbeid med lokalsamfunnet Det finnes noe forskningsmessig belegg for å si at små bygdeskoler gir noe bedre muligheter for godt samspill mellom skole og lokalsamfunn og for å integrere lokalsamfunnet i skolens læringsaktiviteter. Den norske forskningen på dette området har imidlertid i stor grad omhandlet skoler under 50 elever. Ut fra dette konkluderer Asplan med at andre faktorer i skolens rammebetingelser og skolens virksomhet har større betydning for kvaliteten i skolen enn størrelsen på skolene. Uavhengig av valgt skolestørrelse er kvalitet og kvalitetsutvikling i skolen avhengig av at man arbeider i forhold til det man fra forskningen vet har betydning for kvaliteten i skolen: Lærere har høye forventninger til alle elevene ved skolen, uavhengig av deres bakgrunn og karakteristika (foreldres utdanning og inntekt, elevenes kjønn og innvandringsbakgrunn). Skolen satser både på kunnskap, sosial omsorg og kontroll. Skolens ledelse er tydelig og synlig, veileder personalet, følger opp beslutninger, lytter til lærerne og planlegger sammen med dem. Organiseringen av skolen er preget av velstrukturerte og planlagte aktiviteter og klare prosesser for utvikling. Det legges stor vekt på læring av faglige ferdigheter, og de faglig svake elevene tilbys intensivert opplæring. Elevene legger vekt på faglig læring og verdsetter gode prestasjoner. Skolens verdigrunnlag er tydelig for alle, og alle lærere vet hvordan verdigrunnlaget skal konkretiseres i hverdagen. De faglig svake elevene skilles ikke ut i egne aktiviteter, men det tas hensyn til den faglige spredningen blant elevene. Elevene samarbeider aktivt om faglige oppgaver. Overganger mellom aktiviteter er godt planlagt. Lærerne behersker varierte undervisningsmetoder og bruker faglig relevant viten fra elevenes hverdagsliv. R8591 7

9 Utdrag fra oppsummeringen om hva den internasjonale forskningen sier (fra samme artikkel) Mye av den internasjonale forskningen som foreligger i dag, er amerikansk. Det meste av denne forskningen konkluderer med at den optimale skolestørrelsen ligger mellom 600 og 900 elever (Andrews, Duncombe and Yinger 2002, i Herczynski og Herbst 2004). Dette står i skarp kontrast til utdanningsloven 9-5, der blant annet følgende fremgår: Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskolar med meir enn 450 elevar. Den internasjonale forskningen er også samstemte i at den optimale skolestørrelsen varierer med elevenes alder, fra mindre skoler på barnetrinnet til større skoler på videregående. En sentral forskningsstudie som gjennomgår forskningsfeltet, konkluderer med at man finner ulike sammenhenger mellom skolestørrelse og resultater, alt etter hvilke kvalitetsfaktorer man vurderer, jf. også den norske læreplanens ulike kvalitetsdimensjoner: "Thus, researchers and policy analysts who are most concerned with community (Sergiovanni, 1994) will tend to recommend the smallest schools for nearly everyone; those concerned with outcomes will advise small schools but only for a portion of the population; and those most concerned with inputs will recommend schools that are larger than those recommended by other researchers" (Howley, Strange, Bickel 2000). At sammenhengene mellom skolestørrelse og kvalitet varierer etter hvilke sider av skolens virksomhet man ser på, bekreftes også av en annen såkalt metastudie. Et engelsk forskningssenter har vurdert all foreliggende forskning om sammenhengen mellom skolestørrelse og kvalitet i "secondary schools" (ungdomstrinn og videregående skoler). Forskerne understreker at man skal være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner ut fra den foreliggende forskningen, men funnene antyder at stor skolestørrelse er bedre i forhold til å nå noen av skolens mål, mens mindre skoler er bedre med hensyn til å oppnå andre av skolens mål: Jo større skolen er, desto bedre blir elevenes faglige resultater og tilstedeværelse på skolen. Samtidig er det en tendens til at elevene føler seg mindre knyttet til de større skolene. Det er relativt få studier som undersøker sammenhengen mellom skolestørrelse og læreres oppfatninger av skolemiljøet, men i studiene som finnes er det en tendens til at lærerne følte noe mindre tilfredshet med læringsmiljøet i de større skolene enn i de mindre skolene. Det var vanskelig å se noen systematiske sammenhenger mellom størrelse og den sosiale kompetansen til elevene. Kostnader pr. elev blir redusert med økt skolestørrelse. Selv om forskningen fastslår sammenhenger, er det vanskeligere å finne forskning som kan si noe sikkert om årsaker. Det kan for eksempel være at grunnen til at man gjennomgående finner bedre faglige resultater på større skoler, er at disse skolene i større grad har lærere med mer spesifikk faglig fordypning i ulike fag, men dette kan ikke slås fast ut fra den foreliggende forskningen. 1.3 Vurderinger og konklusjoner På bakgrunn av oppsummeringene gjort av forskningsresultater 8 om temaet er det grunnlag for å trekke følgende hovedkonklusjoner: 8 Hovedfunn som også sammenfaller godt overens med den store metastudiene. John Hattie. Visable learning a syntheses of over 800 meta-analyses relating to achievement (2009) 8

10 Rammeplan for tjenester til barn og unge Det er andre forhold enn skolestørrelse som er de viktigste for å få en kvalitativ god skole med god trivsel. Det er ikke forskningsmessig belegg for å konkludere entydig om at kvalitet og trivsel samlet sett 9 varierer for skoler med ulik størrelse. Kvalitet og trivsel er et samlebegrep for elevenes faglige utbytte, elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel mv.), elevenes motivasjon for læring, elevmedvirkning, like muligheter for tilpasset opplæring og samarbeid med hjemmene og lokalsamfunnet. Forskningsresultatene knyttet til ulike forhold spriker. Følgende taler for at skoler opp til viss størrelse har et nivå som relativt sett ligger noe lavere enn større skoler: Forskningen viser at små skoler (under 50 elever og aldersblandede grupper i fådelte skoler) 10 har dårligere tilgang på kvalifiserte lærere enn større skoler. 9 Når man samlet sett tar med seg faktorer som elevenes faglige utbytte, elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel mv.), elevenes motivasjon for læring, elevmedvirkning, like muligheter for tilpasset opplæring og samarbeid med hjemmene og lokalsamfunnet. 10 Det er ikke helt entydig hva små skoler er. Den norske forskningen om skolestørrelse er ofte tatt utgangspunkt i svært små skoler i små bygder. Dette er også utgangspunktet før inntegningen av dette i figur 4.6. R8591 9

11 Vedlegg 2. Kapasitet ved skolene For å lage et konsistent grunnlag har vi definert kapasitet slik at hver klasse har et eget klasserom etter de gamle klassedelingsreglene. Tallene er beregnet ut fra antall rom, med en nedjustering der rommene ikke er store nok. For å få fram hvor stor skolekapasiteten er i dag, har vi fra Agenda Kaupangs side derfor ønsket oss følgende opplysninger; 1. Antall klasserom som er store nok for klasser med 28/30 elever (b-trinn/u-trinn) 2. Antall klasserom som er mindre, og gjennomsnittlig antall elever for disse (bruk 2 m 2 pr. elev som utgangspunkt). 3. Kort kommentar vedrørende andre forhold, som grupperom, spesialrom, som ligger utenom det som er angitt i a og b, samt om øvrig areal (arbeidsrom for adm., lærere mv.) er tilstrekkelig for det antall elever som skolen er dimensjonert for ut fra pkt. 1/2. Som vi ser fra tabellen, er den samlede kapasiteten 2178 elever. Som tidligere nevnt ble det påvist feil når det gjaldt kapasiteten som lå til grunn for vurdering av ulike alternativer i fase 3 av arbeidet (vedlegg 6). Dette er justert i vurderingen av de 4 utvalgte alternative som er vurdert i vedlegg 7. Antall elever 2013/14 Antall klasserom totalt Samlet elevkapasit et Store klasserom Mindre klasserom Antall Elevkap Antall Elevkap Andre forhold 13 klasserom av ulik størrelse, vi har pr i dag 14 klasser. Siste klasse benytter Frakkagjerd B skolekjøkkenet - maks plass til 15 elever. Frakkagjerd U Mangler tilbakemedling, basert på opprinnelig tall Førland 63 I tillegg SFO-rom og heimkunnskap som er lite brukt i skuletida. I ein tenkt situasjon der me må ta imot fleire elevar, kan me finne plass til 30 elevar til 140 utan store vanskar. Førre Mangler, er basert på mutlig tilbakemdling i forrige prosjektgruppemøte Grinde Sliter med plass dersom gruppene blir større enn 24 i de største klassene, og flere enn 18 i de minste. Pr i dag har vi to ledige klasserom. Mangler ett klasserom dersom deling bokmål/nynorsk fortsetter. Neste år er det bm/nyn 289 opp til og med 5. trinn. I nybygg har vi bare ett stort klasserom. Nedstrand Disponible rom/spesialrom i tillegg: Naturfag, tekstil/sløyd, musikk og 175 heimkunnskap og snitt på 20. elever i tillegg til gymsal og basseng Straumen Tysværvåg Er opprinnelig utgangspunkt som er bekreftet som OK Totalt Som det framgår av tabellen, er det fortsatt noe usikkerhet vedrørende disse kapasitetstallene. Agenda Kaupangs vurdering er at denne usikkerheten ikke er avgjørende for de konklusjonene som trekkes i rapporten.

12 Vedlegg 3 Tysvær kommune Gjennomgang av tjenester til barn og unge RAPPORT FRA FASE 2 4. november 2013

13 Oppdragsgiver: Tysvær kommune Rapportnr.: R Rapportens tittel: Gjennomgang av tjenester til barn og unge Dato: 4. november

14 Rapport fra fase 2 Innhold 1 BAKGRUNN, ORGANISERING OG RAPPORTDISPOSISJON DEL AV STØRRE OMSTILLING ORGANISERING AV ARBEIDET DISPONERING AV RAPPORTEN 8 2 ANALYSE OG VURDERINGER SAMMENLIKNING MED ANDRE UTVIKLINGEN FRAMOVER FORSLAG TIL FORDELING AV INNSPARINGEN 17 3 ARBEID I NESTE FASE ORGANISERING TIDSPLAN, INFORMASJONSSTRATEGI OG IVERKSETTING 18 4 VEDLEGG 1. METODE SAMMENLIKNEDE ANALYSE 20 5 VEDLEGG 2. SAMMENLIKNENDE ANALYSE SKOLE NETTO UTGIFTER PR. INNBYGGER 6-15 ÅR NETTO UTGIFTER PR. INNBYGGER OPPLÆRING FOR VOKSNE UNDERVISNING SKOLELOKALER SKOLESKYSS SFO UNDERVISNING SAMLET OPPSUMMERING HVA ER SKJEDD MED DRIFTSNIVÅET SIDEN VEDLEGG 3. SAMMENLIKNENDE ANALYSE BARNEHAGE NETTO DRIFTSUTGIFTER PR. BARN 1 5 ÅR DEKNINGSGRAD OG OPPHOLDSTID ENHETSKOSTNADER TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER TILBUD TIL BARN MED SPESIELLE BEHOV FINANSIERING AV UTGIFTENE OPPSUMMERING BARNEHAGER 74 7 VEDLEGG 4. SAMMENLIKNENDE ANALYSE BARNEVERN TJENESTER SOM INNGÅR I OMRÅDET BARNEVERN I KOSTRA PRIORITERINGER NETTO DRIFTSUTGIFTER DEKNINGSGRADER PRODUKTIVITET KVALITET ELLER STANDARD OPPSUMMERING 88 8 VEDLEGG 5. SAMMENLIKNENDE ANALYSE KULTUR 89 9 VEDLEGG 5. SAMMENLIKNENDE ANALYSE HELSE TJENESTER SOM INNGÅR I OMRÅDET HELSE I KOSTRA KOMMUNENES BEHOV FOR HELSETJENESTER PRIORITERING ÅRSVERK KOMMUNEHELSETJENESTEN DRIFTSUTGIFTENE FORDELT PÅ ULIKE TJENESTEOMRÅDER OPPSUMMERING MED PERSPEKTIV HELSESTASJON OG SKOLEHELSETJENESTE VEDLEGG 6. NÆRMERE OM IDRETTSANLEGGENE 99 R

15 Rapport fra fase 2 Forord Tysvær kommune har engasjert Agenda Kaupang til å bistå kommunen i gjennomgangen av tjenester til barn og unge. Arbeidet gjøres i et tett samarbeid med oppnevnt arbeids- og prosjektgruppe. Dette er rapport fra fase 2 i prosjektet. En foreløpig og ufullstendig utkast ble lagt fram til drøfting i arbeidsgruppen 22. oktober. Oppdatert utkast til rapport ble lagt fram for prosjektgruppen 29. oktober Stabekk, 4. november 2013 Agenda Kaupang AS R

16 Rapport fra fase 2 1 Bakgrunn, organisering og rapportdisposisjon 1.1 Del av større omstilling Tysvær kommune er inne i en prosess med omstillings/spareprogram som skal gi kommunen en samlet reduksjon på netto 55 millioner med gradvis opptrapping i perioden I prinsippet kan dette arbeidet inndeles i 4 faser slik det fremkommer av figuren under. Fire faser i omstillingsarbeidet Fase 1; Gjennomgang av kommunens økonomi med målsatt innsparingsnivå samlet og fordelt på sektorer Fase 2 Analyse av de ulike sektorene med sikte på å finne konkrete områder hvor innsparingene kan tas ut Fase 3 Utvikling av konkrete tiltak med konsekvensutredning og gjennomføringsplan Fase 4 Gjennomføring/ implementering av tiltakene Av den samlede netto reduksjonen på 55 millioner kroner er måltallet 20 millioner kroner innenfor barn og unge; fordelt slik: Skole: 17 millioner kroner Barnehage: 2 millioner kroner Bygg og anlegg mv. på kultur og idrettsområdet: 1 million kroner 1.2 Organisering av arbeidet Prosjektet er organisert med en prosjekt- og en arbeidsgruppe. Prosjektgruppen har så langt bestått av: Harald Stakkestad H Arvid Vallestad rådmann Svein Terje Brekke KRF Emily Årvik A Karsten Larsen, FRP Anne Lise Myrvoll barnehagesjef Ingvar Frøyland, kultussjef Jorid Vea Isdahl, helse- og forebyggingssjef Ola S Apeland H. Paul Tidemand Søvik skolesjef Gruppen vil fra og med neste bli supplert med representanter for kommunalt FAU (skole) og for kommunalt FUB (barnehage). R

17 Arbeidsgruppen består av: Paul Tidemand Søvik skolesjef (leder) Anne Lise Myrvoll barnehagesjef Jorid Vea Isdahl helse- og forebyggingssjef Anne Hestad Hem, rektor kulturskolen Johnny Liadal, kultur Hilde Thuestad Bjørheim, PPT Sissel Håvås Nereng, rektor opplærinsgsenteret Kirsten Synnøve Rolland, rektor Førland John-Fredrik Rognsvaag, rådgiver plan Frode Løland, fagforbundet Bente Halvorsen, barnehagestyrer Reidun Hellebø, utdanningsforbundet Arbeidsgruppen hadde sitt første møte 14. oktober. Før gruppen ble etablert ble sammenlikningsrapporten for skole (Vedlegg 2) drøftet i to fokusgruppemøter for møte. Her deltok alle rektorene for grunnskolen, rektor for kulturskolen og leder for opplæringssenteret, samt representantene for de ansattes organisasjoner, skolesjef og konsulent fra Agenda Kaupang. Egen fokusgruppe for kulturbygg og idrettsanlegg bestående av kultursjef Ingvar Frøyland, idrettskonsulent Geir Stakkestad og kulturhusleder Øystein Simonsen har også hatt møter sammen med konsulent før arbeidsgruppen ble etablert. 1.3 Disponering av rapporten Dette er rapporten fra fase 2 i dette arbeidet som tar for oss følgende: Analyse av kostnader, dekningsgrader og enhetskostnader basert på KOSTRA supplert med informasjon fra GSI, SSB og kommunen; blant annet framgår det hvor mye som er netto utgiftsført pr. ansvarsområde i o Dette er gjort i form av en sammenlikning med ut utvalg av kommuner, gjennomsnittet for kommunegruppen og gjennomsnittet for fylke for områdene skole, barnehage, barnevern, kultur og helse ut fra et Agenda Kaupangs «standard» opplegg 1 for slike analyser. Disse analysene i fullversjon er lagt til vedlegg 2-6, mens vedlegg 1 tar for seg metode. Oppsummeringer av hovedfunn, med uttrekk av hva som er av interesse i denne sammenheng er lagt til avsnitt 2.1 Enkel skjønnsmessig vurdering av bygningsmessige forhold med mer. Denne delen av arbeidet kommer i en egen delrapport som sluttføres innen ca. 15. november. Analyse av utviklingen i behov basert på demografiske variabler. Dette er lagt til avsnitt 2.2 Forslag til fordeling av innsparingen på 20 millioner pr. område er lagt til avsnitt 2.4. Avsnittet inneholder også en foreløpig vurdering av i hvilken grad deler av innsparingen vil kunne dekkes med ikke fordelt realvekst i rammetilskott videre inn mot resultatområdene, og ev. merinntektspotensial på gebyr og betalingssatser 1 Betyr for eksempel at analyse av hele området helse er med, til tross for at det forebyggende arbeid barn og unge som er interessant i denne sammenheng. 8

18 Rapport fra fase 2 Kapittel 3 tar for seg utkast til opplegg for arbeidet i neste fase. Det er lagt opp til at denne fasen skal inneholde en forenklet vurdering av bygningsmessige forhold. Denne delen av arbeidet kommer i en egen delrapport som sluttføres innen ca. 15. november. R

19 2 Analyse og vurderinger Organisering av tjenestene for barn og unge Tjenestetilbudet for barn og unge framgår av organisasjonskartet i neste figur; Innenfor skole ligger alle barne- og ungdomsskolene, samt Tysvær opplæringssenter Innenfor barnehage ligger alle barnehagene, inkl. ansvar for oppfølging med mer av de private barnehagene. Innenfor kultur ligger ansvaret for idrettsanleggene og kulturskolen Innenfor helse og forebygging ligger helsestasjon og skolehelsetjenesten, barnevern og PPT samt avlastningstjeneste for barn, psykisk helsetjeneste og fysio- og ergoterapitjenesten som begge yter tjenester for barn. Innenfor teknisk ligger ansvaret for bygging og vedlikehold av alle anlegg som brukes av de ulike tjenestene, blant annet til skole- og barnehageformål. Figur 2-1 Organisasjonskart, flerfaglig samhandling i Tysvær kommune. For å sikre fremtidig effektiv drift framover vil vurderinger av strukturelle og organisasjonsmessige endringer ble gjort. Dette er en del av arbeidet i fase Sammenlikning med andre Som del av grunnlagsmateriale for å vurdere hvor, og på hvilken måte en skal foreta reduksjoner har vi gjennomført en sammenlikning med andre kommuner. Sammenlikningstallene er i all hovedsak hentet fra KOSTRA-nøkkeltall. Vi har imidlertid tilført sammenlikningstallene en tilleggsverdi ved at vi også tar hensyn til at kommunene ikke har likt behov for kommunale tjenester. Dette er i mange tilfeller svært avgjørende for å kunne sammenlikne kommunene på likt grunnlag. Resten av dette avsnittet inneholder en oppsummering og konklusjon av disse analysene, som i fullversjon er plassert i vedlegg. Siden skole har det største innsparingskravet er det dette plassert i dette avsnittet, deretter barnehage med det nest største innsparingskravet etc. 10

20 Rapport fra fase Skole Utgiftsnivå totalt Tysvær kommune hadde i år 2012 samlede netto utgifter på om lag kr pr. innbygger 6-15 år til grunnskoleundervisning, spesialskole, SFO og skolelokaler og skyss. Undervisning Tysvær har relativt sett høye utgifter knyttet til undervisning, inkludert spesialundervisning pr. elev, også om en tar hensyn til struktur. Tysvær bruker ikke relativ sett store ressurser til barn med spesielle behov eller hat stor andel fremmedspråklige. Det er bare Kvinnherad som driver dyrere enn Tysvær av sammenlikningskommunene. Kopiering av utgiftsnivået til de andre sammenlikningskommunene ville ført til at reduksjoner fra 1,1 til 22 millioner kroner. Kopiering av gjennomsnittet for gruppe 12 ville gitt en utgiftsøkning på 6,5 mill. kroner, kopiering av fylkesgjennomsnittet en reduksjon på 14,7. Selv om mesteparten av ressursene går til lønn, viser gjennomgangen at det er vanskelig å finne en klar sammenheng mellom Tysværs relativet sett høye utgiftsnivå og nivået når det gjelder antall ansatte pr. elev. En del av forklaringen er at Tysvær bruker relativt sett mye til undervisningsmateriell, en annen er at utgiftene for 2012 er en kombinasjon av utgiftsnivået i to skoleår. Gjennomgangen har vist at Tysvær har foretatt en reduksjon i antall årsverk til undervisning pr. elev fra skoleåret 2011/12 til 2012/13. Dette innebærer at utgiftsnivået i Tysvær relativt sett er lavere i 2012/13 enn sammenlikningen basert på regnskapet fra 2012 viser. Det er derfor viktig at være klar over at en del av innsparingene til skole i Tysvær er gjennomført i form av de reduksjonene i rammetimetall som ble foretatt for skoleåret 2012 /13 og 2013/14. Denne innsparingen beløper seg til 5 millioner kroner. Skolelokaler Tysvær bruker relativt sett mye til skolelokaler. Skolestrukturen har betydning for antall m 2 pr. elev og er årsaken til at Kvinnherad og gruppegjennomsnittet ligger noe høyere enn Tysvær. Kopiering av utgiftsnivået til de andre sammenlikningskommunene (med unntak av Kvinnherad) ført til at en reduksjon på 1,5 til 7,7 millioner kroner. Tysværs relativt sett høye utgiftsnivå skyldes en kombinasjon av lite areal og et svært høyt utgiftsnivå pr. m 2. En av årsakene til det høye utgiftsnivået pr m2 er trolig høye avskrivninger. SFO Målt i netto utgifter pr. innbygger i alderen 6-9 blir utgiftsnivået for kommunen høy. For SFO vil kopiering av utgiftsnivået til sammenlikningskommunene ført til en reduksjon fra 1,0 til 2,7 millioner kroner. Det kan se ut til at Tysvær kan karakteriseres ved gjennomsnittlig til lave betalingssatser, høy oppslutning og kort oppholdstid, mens det er vanskelig å konkludere vedr utgiftsnivå. Ut fra beskrevne normer vedr bemanningsnivå og ledelse er bemanningen relativt sett noe lavere i andre kommuner vi har kjennskap til. R

21 Voksenopplæring Tysværs netto utgifter var kr 615 pr. innbygger knyttet til voksenopplæringen. Dette er langt høyere enn de øvrige kommunene. Kopiering av utgiftsnivået til sammenlikningskommunene nivå ville ført til en reduksjon fra 2,7 til 6,2 millioner kroner. Det er lite tilgjengelig sammenlikningsdata som kan si hvorfor en relativt sett bruker mye penger i Tysvær til tilbudet. En årsak til dette er at Tysvær opplæringssenter gir grunnskoleopplæring til flyktninger som kommer til kommunen uten gjennomført grunnskole fra hjemlandet er et eksempel på dette. Andre kommuner gjør ikke dette i samme omfang. En annen årsak er at undervisningen drives i relativt sett små grupper sammenliknet med andre kommuner. Skyss Utgiftene pr. elev til skoleskyss er på kr i Tysvær kommune, relativt sett høyt. Tilsvarende utgifter i de øvrige kommunene varierer fra kr 740 i Fet, til kr i Kvinnherad. Gjennomsnittet for gruppe 12 er på kr pr. elev. Forskjeller i kostnader til skoleskyss har vanligvis sammenheng med bosettingsmønster og hvor trafikksikre skoleveiene i kommunene er, men årsaken til relativt sett høye utgifter pr. elev som skysses bør undersøkes nærmere. Eventuelle reduksjoner må gjøres gjennom en gjennomgang av hvem som får i forhold til hvem som har krav på skyss, rutiner knyttet til de som har krav på skyss, men der foreldrene ofte kjører etc. Blant annet opplyses det at Elever som går i 2. klasse får gratis skyss når de bor mer enn 2 km fra skolen, selv om de har trygg sykkel- og gangveg. En har krav om skyss med lengre avstand enn 4 km Barnehage Tysvær kommune har relativt høye netto driftsutgifter til barnehageformål pr. barn i alderen 1-5 år. Utgiftene er ca. 2 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i fylket. Utgiftsnivået er omtrent 14 millioner høyere enn i Vindafjord. Fordelt på typ utgifter bruker Tysvær relativ lav andel av utgiftene til opphold og stimulering. Det er til styrket barnehagetilbud og lokaler en bruker mye. Det høye kostnadsnivået i forhold til Vindafjord synes i første rekke å ha to årsaker: Høyere dekningsgrad. Det produseres 350 timer mer enn gjennomsnittet i landet per barn i målgruppen. Dette koster omtrent 7-8 millioner kroner. Siden Tysvær bare er 3 millioner dyrere enn Vindafjord på opphold og stimulering, driver de i teorien 4 millioner billigere en Vindafjord på opphold og stimulering når dette er korrigert for. Større satsing på styrkingstiltak. Tysvær bruker omtrent dobbelt så mye per innbygger 1-5 år. Dette utgjør omtrent 6 millioner kroner. Kostnadsnivået i den kommunale barnehagedriften er på nivå med fylkesgjennomsnittet og sammenligningskommunene. Produktiviteten i basistilbudet er på nivå med effektivt drevne kommuner. Kommunen har mange store kommunale barnehager. Driftsutgiftene ligger på et lavere nivå enn forventet, gitt den strukturen som Tysvær kommune har for barnehagene. Kostnadsnivået i barnehagedriften i Tysvær kan reduseres med følgende virkemidler: Redusere ressursene til styrkingstiltak 12

22 Rapport fra fase 2 Jobbe bevisst for å opprettholde og gjerne forbedre strukturen i de kommunale barnehagene for å øke effektiviteten i tilbudet ytterligere. Viktigst i første omgang er å øke kapasiteten, slik at midlertidige dyre tilbud kan avvikles Bygg og anlegg, mv. på kultur og idrettsområdet Tysvær kommune bruker kr pr. innbygger til kulturformål, høyest i sammenligningen med de andre kommunene. De andre kommunene bruker fra kr i Strand til i Kvinnherad. Gjennomsnittet i Rogaland er kr Gjennomsnittet for kommune gruppe 12 ligger kr 24 høyere enn Tysvær. Det formålet Tysvær bruker mest på er idretts og kulturbygg og kostnaden pr. innbygger er desidert høyest i utvalget. Differansen er fra kr 802 pr innbygger sammenlignet med Kvinnherad og kr 288 pr. innbygger sammenlignet med gjennomsnitt for Rogaland. En tilpasning til gjennomsnittet for kommunegruppens nivå innenfor idretts- og kulturbygg ville bety en reduksjon på med kr 370 pr. innbygger som utgjør 3,9 millioner kroner. Innenfor kommunale idretts- og kulturanlegg er en stor andel av utgiftene (ca. 5 2 av ca. 9,5 millioner) knyttet til Tysværtunet, mens ca. 2 millioner er avskrivinger. En spesifisert oversikt over idrettsanleggene utarbeidet av kultursjefen er ellers lagt til vedlegg 9. Tysværs kostnader er ellers høyest i utvalget på aktivitetstilbud til barn og unge, nest høyest i utvalget på musikk og kulturskole, idrett og kino, museer og kunstformidling, tredje høyest på bibliotek og lavest på andre kulturaktiviteter Tysvær avskrivinger til kulturformål var i 2012 kr 542 pr. innbygger, langt høyere enn alle sammenlikningskommunene. Dette underbygger inntrykket om at Tysvær har en stor mengde anlegg for idrett og kultur av god kvalitet (dvs. at det er relativt sett nye, med høye avskrivninger). Siden det er idretts og kulturbygg Tysvær bruker relativt sett mest går vi nærmere i detalj vedr dette i resten av dette avsnittet Barnevern og forebyggende helsearbeid, barn og unge Barnevern Tysvær kommune har et relativt sett gjennomsnittlig netto utgiftsnivå til barneverntjenester. Utgiftsnivået har reelt sett gått ned fra 2011 til Ressursene innenfor barneverntjenesten går til utredninger og ulike typer tiltak innenfor eller utenfor hjemmet. Relativt sett mange med tiltak utenfor opprinnelig familie indikerer at omfanget av tjenester er relativt sett høyt. Relativt sett få med undersøkelser og tiltak innenfor opprinnelig familie indikerer det motsatte. Vi har sett at tiltaksnivået samlet sett er gjennomsnittlig i Tysvær. Det gjennomsnittlige nivået skyldes en kombinasjon av høyt nivå (høyest blant kommunene, noe over gjennomsnittet for Rogaland, men under snitt kommunegruppe) når det gjelder tiltak utenfor egen familie og gjennomsnittlig til lavt nivå (nest lavest blant sammenligningskommunene, over gjennomsnittet for Rogaland, men under snitt kommunegruppe) innenfor egen familie. 2 En del av disse utgiftene er egentlig utgifter til badeanlegget, da ikke utgiftene er splittet opp fullt ut mellom kulturhuset og badeanlegget. R

23 Målt ut fra samlebegrepet utgifter pr. barnevernsklient er ressursutnyttelsen relativt sett god. Utgifter til saksbehandling / undersøkelse (funksjon 244) pr. barn er nest høyest blant kommunene, men under snittet for kommunegruppe og fylket. Det samme gjelder utgifter pr. barn som får tiltak i hjemmet, også her er nivået nest høyest blant kommunene. Tysvær har i midlertid de nest laveste utgifter blant kommunene pr. barn som får tiltak utenfor hjemmet, med ca. kr Det er her hoveddelen av ressursene innen barnevernet påløper og det gjør at kommunen fremstår som produktiv. Andel årsverk som er lavest i sammenligninger forsterker inntrykket av høy produktivitet. Helsestasjon- og skolehelsetjeneste Det er viktig å prioritere ressurser tidlig i forløpet av en problemsituasjon. Det å satse på forebygging handler m.a. om at jordmor/lege, helsestasjon, barnehage og skole er i stand til å oppdage når noe på et tidlig stadium før problemene er store. At de slik kan enten selv sette i gang små, forholdsvis rimelige tiltak eller henviser til noen som kan hjelpe. Dersom en ikke greier å oppdage eller sette i gang tidlige tiltak, kan resultatet bli store, omfattende og dyre tiltak med store personlige og samfunnsøkonomiske konsekvenser. Tysvær kommune har et gjennomsnittlig utgiftsnivå til skole - og helsestasjonstjeneste både målt pr. innbygger justert for behov ut fra KRDs delkriteriesett for helsetjenester og pr. innbygger 0-5 år/ 0-20 år. Bak ordet gjennomsnittlig ligger det at Tysvær ligger relativt sett lavt i forhold til gjennomsnittet for fylket og kommunegruppen, men relativt gjennomsnittlig til høyt i forhold til sammenlikningskommunene. Når det gjelder dekning av helsesøsterårsverk er den høyest blant kommunene, over snitt fylke, men under snittet for kommunegruppe 12, mens dekningen av jordmødre (Tysvær kommune kjøper denne tjenesten av Helse Fonna) er relativt sett lavt. Den sammenliknende analysen viser med andre ord at Tysvær prioriterer det forebyggende arbeidet. Gjennom et samarbeid med Helse Fonna vedr jordmødre er en også med på å sikre bemanning til kommunejordmortjenesten. 2.2 Utviklingen framover SSB lager befolkningsframskrivinger basert på tidligere trender/utvikling når det gjelder fertilitet og flyttinger og fremtidig utvikling når det gjelder dødssannsynlighet i flere alternativ. Siste framskriving ble laget i 2012 basert på blant annet befolkningstall pr. 1. januar På basis av registret befolkning og SSBs framskriving etter middelalternativet viser vi i neste figur blant annet beregnet behov for tjenester innenfor grunnskole (innbyggere i alderen 6-15 år) og barnehage (innbyggere i alderen 1-5 år) 14

24 Rapport fra fase Beregnet behov for tjenester = Tysvær Grunnskole Barnehage Pleie og omsorg Befolkning totalt Figur 2-2 Beregnet behov for tjenester ut fra demografiske endringer. Basert på faktiske tall fram til 2013, deretter SSBs framskriving alternativ MMMM. Fra figuren ser vi at en i henhold til framskrivingen ikke kan forvente noen økning i antall barn i barnehage- og skolealder de neste årene. Det gjøres imidlertid oppmerksom på et det er usikkerhet knyttet til disse framskrivningene og at det faktiske tallene pr viste høyere tall for de aktuelle aldersgruppene enn prognosen. 13 flere i skolealder og 37 flere i førskolealder, en forskjell på henholdsvis 0,8 og 4 %. Kommunen avviker derfor fra denne prognosen i sitt økonomiske opplegg i perioden. En legger nå opp til at skolen vil få et økt behov på 1 til 1,5 millioner kroner pr. år, mens behovsendringen innenfor barnehage vil være liten, anslått til 0,3 millioner kroner pr. år. Dette vil måtte justeres over tid når en ser den faktiske utviklingen over tid. For 2014 vil en i tillagt få tillagt midler som følge av endringer i oppgavefordelingen tilhørende berørte sektorer slik det framgår av tabellen nedenfor. For oppvekst, barn og unge gjelder dette; Pr innbygge TYSVÆR Tusen kr Nominell videref av foreldrebet. I barneh - helårsvirkning Valgfag ungdomstrinnet 9.trinn, helårsvirkning Kulturskoletilbud skole/sfo, helårsvirkning Økt kommunal egenandel i statlige barnevernsinstitusjoner Statlig tilsyn med barn i fosterhjem 3 30 I de to neste figurene vises utviklingen av antall elever pr. skole på henholdsvis barneog ungdomstrinnet fram til i dag. R

25 1400 Antall barneskolelever over tid Tysværvåg barne- og ungdomsskule Straumen skule Stranda skule Stegaberg skule Nedstrand barne- og ungdomsskule Hetland skule Hervik skule Grinde skule Førre skole Førland skule Frakkagjerd barneskole Espevik skule Figur 2-3 Antall barneskoleelever over tid 600 Antall ungdomsskoleelever over tid Tysværvåg barne- og ungdomsskule Nedstrand barne- og ungdomsskule Frakkagjerd ungdomsskole Figur 2-4 Antall ungdomsskoleelever over tid Som grunnlag for å se nærmere på en eventuell endring av skolestrukturen viser en av de viktigste parameterne for effektiv driftsstørrelse, antall elever i gjennomsnitt pr. årstrinn i neste tabell. 16