ARBEIDSBOK FOR PRAKSIS

Transkript

1 ARBEIDSBOK FOR PRAKSIS 1.klasse sosionom vår 2014 Uke Kristiansund

2 Forord Denne arbeidsboka er resultat av et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag v/program for sosionomutdanning og NAV Kristiansund i utviklingen av 1.gangspraks på sosionomutdanningen. En lærerik og vellykket praksisperiode er avhengig av både studenter, praksisplass med veileder og høgskolen. Tilbakemeldinger fra både studenter og veiledere i praksisfeltet, har blant annet vært behovet for en nærmere konkretisering av hva studentene skal/kan gjøre av oppgaver. I tillegg hvilke forventninger skolen har til veileder og deres rolle. Vi håper at denne boka kan imøtekomme noen av disse behovene. Studieplanen for sosionomutdanningen beskriver det faglige innholdet i studiet og hvordan det er bygd opp. Det består av sju emner hvor «Sosialt arbeid i velferdsstaten», er emne II i vårsemesteret i 1.klasse. Praksisperioden er en del av dette emnet. I denne boka finner du utdrag fra studieplanen om 1 læringsutbyttet for dette emnet, som forteller hva vi forventer at studentene kan noe om når de er ferdig med dette emnet og har bestått eksamen. Det er ulike måter å tilegne seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse på (jfr. Læringsutbytte i studieplanen). Studentene har forelesninger, ferdighetstrening, gruppearbeid, selvstudier og ulike skriftlige oppgaver. I tillegg kommer praksis som en viktig arena for læring i forhold til disse læringsutbyttene. Noe er det enklere å tilegne seg ute i praksisfeltet, mens på andre områder finner man kunnskapen i boka eller gjennom refleksjon med andre. I og med at det er første gang vi prøver ut denne boka, er vi interessert i å få tilbakemeldinger på både innhold og form, slik at den kan videreutvikles og bli bedre. Erfaringer på bruk av denne boka vil være avgjørende for videreutvikling av denne som et verktøy gjennom praksisperioden. Bakerst i boka finner dere et evalueringsskjema som vi ber den enkelte, både 2 student og veileder, besvare og sende/levere inn til skolen etter endt praksis. På forhånd tusen takk! Vi takker spesielt: Studentgruppa v/ NAV Kristiansund vår 2013: Martine Hasfjord Pedersen, Åse Kristin Roaldsethli, Lena Aasnes Hovdhagen og Gro Rieber-Mohn NAV Kristiansund v/rådgiver Per Ola Harstad og andre kollegaer Trondheim kommune v/ fagleder Eva Nielsen NAV- Lerkendal v/veileder Anne Aasback Program for sosionomutdanning, HiST v/høgskolelektor Marie Florence Moufack og andre kollegaer Alle har kommet med gode ideer og nyttige innspill underveis i dette arbeidet! Trondheim Kari Røkkum Winje og Lise Dalby 1 Se s.26 om læringsutbytte i emne II: Sosialt arbeid i velferdsstaten 2 For studentene legges skjemaet på it`s learning og besvares derfra 1

3 Innhold Hvordan bruker du boka?... 3 Målsetting for praksis... 5 Forberedelser til praksis... 5 Oppgaver i forhold til kunnskap... 6 Oppgaver i forhold til ferdigheter Oppgaver i forhold til generell studiekompetanse Hjelpemidler underveis Observasjon Observasjon og refleksjonsoppgaver I: Observasjonsskjema: Hva skal observeres? II:Observasjonsnotat (skriv ned det du observerte) III: Refleksjonsnotat Loggbok/dagbok Oppgaver/hjelpemiddel som kan brukes i veiledning Læringssirkel Evalueringsskjema for veileder Evalueringsskjema for student Læringsutbytter fra studieplanen Litteratur Pensum for HSAR Nærværsskjema

4 Hvordan bruker du boka? Dette arbeidsheftet er ment som et verktøy for student og veileder i forbindelse med gjennomføring av praksisperioden. Oppgavene er organisert og må sees i sammenheng med læringsutbyttene i studieplanen. Der skilles det mellom kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som vi forventer at de kan noe om ved fullføring av dette emnet. Først i denne boka presenteres oppgaver knyttet til kunnskap. Deretter følger oppgaver i forhold til ferdigheter og til slutt oppgaver om generell kompetanse. Oppgavene er ikke obligatoriske, men er ment som en hjelp i læringsprosessen for studentene og kan også brukes i veiledningen. Det er ikke noe krav om skriftliggjøring og innlevering. Hvordan de brukes, blir derfor noe de avtaler seg i mellom og med veileder. Praksisplassene er forskjellige. Av og til kan det være utfordringer knyttet til å finne egnede oppgaver og aktiviteter gjennom hele praksisperioden, og her kan oppgavene i denne boka være til hjelp. Hvordan studenten finner svar på, belyser eller gjennomfører de ulike oppgavene, kan variere, men her er ulike muligheter: - Undersøkelsesoppgaver finne ut mer om et tema, eksempelvis samarbeid, frivillig sektor, boligspørsmål, organisering etc. hvor studentene må oppsøke andre for å finne frem til ny kunnskap - Observasjonsoppgaver herunder også refleksjonsnotat - Vurdere og analysere skriftlige dokument (fakta, vurdering, beslutninger, vedtak etc.) - Selvstudier - arbeide med pensum - Veiledning fra praksisveileder Metoden du/dere velger er avhengig av muligheter som finnes på praksisplassen, men like viktig er også hva oppgaveteksten etterspør. Hvilken metode anses best egnet i forhold til det som etterspørres? Eksempel: Hvordan er publikumsmottaket i NAV organisert? Om du ikke har praksis i NAV, kan du kontakt et NAV-kontor og be om å få en samtale med noen som arbeider der. Avtaler om intervju, samtaler, observasjoner etc. må studentene gjøre selv, mens veileder eksempelvis kommer med forslag på steder og personer det kan være hensiktsmessig å ta 3

5 kontakt med. I tillegg vil studntene kanskje også få oppgaver fra veileder på praksisplassen, som han/hun mener du bør gjennomføre. Om det er oppgaver som studenten ikke har arbeidet med i løpet av praksisperioden, kan denne boka også brukes i etterkant av praksis, hvor studentene kan arbeide videre med oppgaver og fagstoff, enten alene eller sammen med andre. Koding av oppgavene: Individuell oppgave Gruppeoppgave (de som er alene på praksisplassen, gjør det som er mulig) Veileder/praksisplass inne i bildet Boka inneholder mange oppgaver. Tanken er at studenter og veileder blir enige om hvilke oppgaver som kan være mest relevante og mulige å gjennomføre på den enkelte praksisplass. I tillegg kan også praksisplassen ha oppgaver som kan være relevante. Flere av oppgavene handler om å undersøke forhold utenfor praksisplassen, som betyr at studentene enkelte dager ikke er på praksisplassen, men i samtaler og på besøk andre steder. Studentene har selv ansvar for egen læringsprosess i praksisperioden, som innebærer høy grad av egenaktivitet. Høyskolen forventer ikke at veileder og praksisplass har muligheter til å aktivisere studentene med oppgaver/aktiviteter gjennom hele praksisperioden. Denne boka kan derfor være et godt verktøy knyttet til egenaktivitet og ansvaret for egen læring hos studentene. Samtidig er det også viktig at studentene får innsikt i krav og forventninger som stilles i arbeidslivet og får erfaringer knyttet til aktiviteter og arbeidsoppgaver på praksisplassen. Bakerst i boka finner du ulike verktøy som kan anvendes i forhold til ulike oppgaver og som også kan brukes i veiledningen. 4

6 Målsetting for praksis Bli kjent med yrkesrollen Innhente kunnskap om sosionomens arbeidsfelt At studenten kan se sammenheng mellom teori og praksis At de har fått kunnskap som samsvarer med læringsutbytte for emne II: sosialt arbeid i velferdsstaten (se.s.26) Forberedelser til praksis I slutten av januar 2014 var praksisplassene fordelt på studentene. Deretter begynte arbeidet med etablering av praksisgrupper og i neste omgang forberedelse til praksis. De har i høstsemesteret hatt undervisning om gruppen som ressurs og læringsarena og i vårsemesteret om roller i grupper og om konfliktarbeid. Før praksis har det også arbeidet i praksisgruppene med etablering og kartlegging av grupperessurser. I tillegg har de hatt forberedelser knyttet til første møte med praksisplassen. Utover dette har de hatt undervisning knyttet til veiledningssituasjonen. Videre har de hatt undervisning i hva det vil si å observere og i neste omgang reflektere. I høstsemesteret har de også hatt ferdighetstrening som innebærer observasjon og refleksjon. Når det gjelder kunnskap om den enkelte praksisplass, har de undervisning på ulike tema på et mer overordnet nivå (jfr. Læringsutbytte s.26 ), mens detaljkunnskap om den enkelte praksisplass er en oppgave som studentene arbeider selvstendig med (via nett, bøker etc.) Studentene har også hatt et individuelt arbeidskrav før praksis, som forberedelse: Oppgave 1: Hva ønsker du å lære om i løpet av praksisperioden din. Eksempelvis kan det være rammer, brukergrupper, organisering, brukermedvirkning eller andre tema som kan være relevante. Begrunn hvorfor. Oppgave 2: Reflekter over ulike måter du kan lære om dette på og hvordan du selv kan bidra i din egen læringsprosess. Studentene tar selv kontakt med praksisplassen for å gjøre avtale om oppmøte etc. den første praksisdagen I forkant av praksis har vi også gjennomgått arbeidsboka og hvordan den kan brukes. 5

7 Oppgaver i forhold til kunnskap Kan beskrive utøvelse av sosialt arbeid i forvaltningen på individ og samfunnsnivå Oppgave 1: - Be om å få observere en samtale. Se s.14, om observasjon. Reflekter deretter over det som kom frem gjennom observasjonen. Tips: Studentene leser hverandres tekst og gir tilbakemelding Oppgave 2: - Hva forstår du med samfunnsarbeid? I boka Samfunnsarbeid (Hutchinson 2010), skisseres fem ulike arbeidsmåter: Samarbeid med selvhjelpsgrupper/og organisering Dokumentasjon Endring av det bestående Planlegging Etablering av tiltak - Undersøk og gi eksempler på dette fra din praksisplass eller i kommunen for øvrig. Oppgave 3: Undersøk hvilke ulike kartleggingsverktøy som benyttes ved enheten du/dere har praksis på. - Hva er det som kartlegges/undersøkes? - Hvordan foregår dette? Be om å få se en (eller gjerne flere) arbeidsevnevurdering, fagtekst eller annet dokument hvor det er foretatt en sosialfaglig kartlegging i en sak. Ta for dere et dokument og undersøk: - Kommer brukers opplysninger tydelig frem i teksten? - Kommer det tydelig frem hvor de ulike opplysningene er hentet fra? - Skilles det mellom fakta og vurderinger? - Kommer det frem hvem som har gjort vurderingene? 6

8 Oppgave 4: Det er fredag den 20. i måneden kl på NAV-kontoret i Drummedal kommune. Inn i mottaket, kommer Albert, en gammel kjenning. Albert er 39 år, leier hybel og har ingen inntekt. Han mottar økonomisk sosialhjelp til livsopphold og husleie fra Drummedal kommune. Husleien sendes direkte til utleier. På grunn av at han har problemer med å få livsoppholdet til å strekke til, har han to utbetalinger i måneden. Sent fredag kommer altså Albert inn på mottaket. Han har med seg en pose med ubetalte regninger som han legger på mottakspulten. Albert sier han må ha hjelp til å komme à jour med alle regninger/inkassovarsler som har kommet, han har også privat gjeld som begynner å bli presserende. Albert har to barn på henholdsvis 6 og 14 år som han har sporadisk samvær med. Albert har flyttet en del og er derfor folkeregistrert i nærmeste by. I tillegg er han helt uten penger til mat og søker nødhjelp, det er helg og han skal ha besøk av sin 6-årige sønn. Det er 10 dager til neste utbetaling av sosialhjelp. Derfor må han ha saken ferdigbehandlet før det er helg, han vil ikke levere skriftlig søknad og blir sittende på NAV-kontoret til han får de nødvendige midler. (Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sosial- og helseavdelingen 2008, Lov om sosiale tjenester kap. 5 og 5A, Studiehefte) - Undersøk hvordan Albert ville blitt tatt i mot ved din praksisplass og hvorfor. - Drøft dette. - For de som ikke har praksisplass i NAV: kan Albert være en aktuell bruker ved din praksisplass og hva kan denne tjenesten eventuelt bidra med? Oppgave 5: Kartlegg hva som skjer med en brukersak fra brukeren tar kontakt første gang til hjelpen kommer i gang/vedtaket blir effektuert. Dette kan du gjøre gjennom å be ansatte om å beskrive det, eller om mulig følge en sak som observatør. - Hvordan håndteres mottak av henvendelser? - Hvordan blir dette dokumentert? Kan beskrive faktorer som bidrar til å forebygge sosiale problem Oppgave 6: - Når defineres oppgaver som forebyggende? - Beskriv ulike faktorer og reflekter over hvorfor du mener disse kan forebygge sosiale problem Oppgave 7: - Hva sier aktuelle lover og retningslinjer om forebyggende arbeid ved din praksisplass (mandatet)? - Diskuter hvorvidt forebyggende arbeid utøves i tråd med lover og retningslinjer på din praksisplass hva sier de ansatte? - Blir forebyggende arbeid prioritert? Hvorfor/hvorfor ikke? 7

9 Kan beskrive etiske utfordringer knyttet til sosialarbeiderens posisjon og rolle Oppgave 8: - Beskriv en etisk dilemma på disse tre område knyttet til praksisstedet: o Forholdet mellom bruker og sosialarbeider o Forholdet mellom sosialarbeider og arbeidsgiver o Forholdet mellom sosialarbeider og andre kollegaer Oppgave 9: - Diskuter makt-avmaktforholdet mellom bruker og sosialarbeider. Ta gjerne utgangspunkt i praksisplassen md de rammer som eksiterer der - Hvordan ville du møtt brukeren dersom du var praktiker? Hva ville du lagt vekt på og begrunn dette. Oppgave 10: - Reflekter over et etiske dilemma som kan oppstå i møtet mellom bruker og sosialarbeider på din praksisplass. Hvilke handlingsvalg har du? Kan redegjøre for brukerperspektiv, brukermedvirkning og empowerment Oppgave 11: - Hva forstår du med disse begrepene? - Undersøk hva en sosialarbeider på praksisplassen forstår med disse begrepene Oppgave 12: - Undersøk om og på hvilken måte brukermedvirkning «kommer til syne» i praksisplassens mandat på ulike nivå? Redegjøre for rettslige krav til forvaltningsskjønnet og forvaltningsorganets kompetanse til å fastsette vilkår Oppgave 13: - Hvilke lover benyttes ved den enheten du har praksis? - Hva forstår du med begrepet vilkår? 8

10 Kan beskrive stat og kommuner, sosialforvaltningens organisering og ansvar Oppgave 14 : - Hvordan er kommunen organisert? - Hva kjennetegner organisasjonsmodellen som er valgt? Oppgave 15: Gi en beskrivelse av praksisplassen, herunder: - Hvordan er enheten du har praksis på organisert og hva er målsettingen for denne enheten? - Hvilket ansvar og arbeidsoppgaver har den enheten du har praksis på? Oppgave 16: - Hvordan måles effektivitet? - Drøft effektivitetsbegrepet hva er effektivitet i arbeid med mennesker? - Hvordan kommer for eksempel New Public Management til uttrykk? - Kan du gjenkjenne elementer fra NPM i den organisasjonen du har praksis? Oppgave 17: - Hvordan er Nav og kommunens øvrige helse- og velferdstjenester organisert? - Hvilke av kommunens oppgaver er innlemmet i Nav og hvilke tjenester ligger utenfor Nav? Oppgave 18: Hvordan er publikumsmottaket i NAV organisert? Studer utformingen av mottaket og snakk med de ansatte hva er hensikten/målsettingen med nettopp denne utformingen av mottaket? - Hvordan vil det være å oppsøke dette mottaket som bruker? - Hvordan er det utformet mht. servicefunksjoner etc.? - Hvordan er mottaket tilrettelagt mht. de ulike oppgavene som skal utføres der? - Hvordan er personvern /taushetspliktsbestemmelser ivaretatt? 9

11 Gjøre rede for tredje sektor som velferdsarena nasjonalt og internasjonalt Oppgave 19: - Hva legger du i begrepet «tredje sektor»? - Gi eksempler på organisasjoner du mener hører hjemme i tredje sektor - Hva kjennetegner slike organisasjoner? Oppgave 20: - Drøft tredje sektor som velferdsarena nasjonalt og internasjonalt. Forskjeller og likheter? Kan redegjøre for konflikt i mellommenneskelige relasjoner Oppgave 21: - Redegjør for hva du forstår med begrepet konflikt - Reflekter over en konflikt du selv har vært oppe i. Hva slags type konflikt var dette? Oppgave: - Drøft hvilke muligheter som kan ligge i en konflikt 10

12 Oppgaver i forhold til ferdigheter Reflekter over sosionomens ulike roller, egne verdier og holdninger i møte med mennesker som representerer forskjellig bakgrunn og etnisitet Oppgave 22: - Redegjør for de ulike begrepene rolle, verdi og holdning - Reflekter over ulike roller sosialarbeideren kan ha på din praksisplass Oppgave 23: - Diskuter hvordan egne verdier og holdninger kan påvirke møtet med bruker. Ta gjerne utgangspunkt i klient/bruker fra egen praksisplass. Anvende de sentrale bestemmelsene i lov om sosiale tjenester i NAV Oppgave 24: - Innhent en søknad fra bruker på eget praksissted eller ta utgangspunkt i søknaden til Albert i oppgave 4. - Drøft og avgjør hvilke rettigheter bruker eller Albert i oppgave 4 har etter lov om sosiale tjenester i NAV. - Saksbehandle denne søknaden (legg inn fiktiv informasjon/opplysninger som du trenger, om de ikke finnes i søknaden). Drøft ulike muligheter for vedtak og begrunn hvorfor dere endte opp med det dere har valgt. Oppgave 25: - Hvordan vil du forklare begrepet «livsopphold» til en innvandrer som har lite kunnskap om den norske velferdsstaten og NAV? Reflektere over sosialarbeiderens ansvar for å legge til rette for likeverdige offentlige tjenester Oppgaver 26: - Hva forstår du med likeverdighet? - Hva forstår du med en likeverdig offentlig tjeneste? - Undersøk hvilke tiltak som er iverksatt knyttet til målet om likeverdige tjenester innenfor den organisasjon din praksisplass er en del av og hva som er igangsatt på din arbeidsplass? Om det ikke er igangsatt noe spesielt, undersøk eventuelt hvorfor dette ikke er gjort om du mener det er behov for det? Oppgave 27: - Hvilke utfordringer mener du sosialarbeideren på din praksisplass har, knyttet til likeverdighet i sin yrkesutøvelse og hva kan eventuelt gjøres? 11

13 Oppgaver i forhold til generell studiekompetanse Forståelse for samhandlingskompetanse i yrkesutøvelsen Oppgave 28: - Hva forstår du med samhandlingskompetanse? - Reflekter over hva du mener er viktigst i samhandling med bruker/klient Oppgave 29: - Hvilke yrkesgrupper samhandler sosionomen med på din praksisplass? - Reflekter over hva du mener er viktigst i samhandling med kollegaer i og utenfor egen arbeidsplass Oppgave 30: - Hva mener du at du selv trenger mer kunnskap og ferdigheter om i forhold til samhandlingskompetansen og hvordan kan du skaffe deg dette? Oppmerksomhet rettet mot betydningen av holdninger og verdier i utøvelsen av sosialt arbeid Oppgave: - Ikke alltid er det sammenheng mellom våre holdninger og i neste omgang det vi gjør. Drøft sammenhengen mellom holdning og handling. - Hvilke andre faktorer enn holdning kan påvirke vår handling? 12

14 Hjelpemidler underveis Observasjon Vi observerer hele tiden, men kanskje uten å være så bevisst på hva vi observerer. Hva er observasjon? Hvordan observerer vi, og hvordan registrerer og formidler vi våre observasjoner? Hvordan virker vår førforståelse og våre fordommer inn på hva vi observerer, hvordan og hvilke tolkninger gjør vi av det observerte? Det er viktig å bli bevisst på forholdet mellom observasjon, tolkning og egne følelser. Bevisstheten blir til gjennom øvelse og mengdetrening. Dalland (2012, s. 185) skriver: Observasjon er en så selvfølgelig side ved alt arbeid med mennesker at vi sjelden tenker over at vi observerer.. De fleste av oss er flinkere til å samle data ved å be folk om direkte svar enn ved å observere handlingene deres. Det er lett å overvurdere den informasjonen vi kan få gjennom samtalen. Intervjuet gir ikke alltid det vi er ute etter. Mens vi raskt kan observere om et barn er engstelig eller lei seg, er det slett ikke sikkert barent vil bekrefte dette om vi spør om det Når vi bruker observasjon som metode, krever det en skjerping av sansene ikke bare synssansen, vi observerer gjennom alle våre sanser. Målet er å utvikle evnen til mer systematisk innsamling av data, enten det skjer i forbindelse med en studieoppgave eller det er til bruk i det daglige arbeidet» Selv om han beskriver observasjon som metode primært i forhold til datainnsamling i forskningssammenheng er kunnskapen gyldig for alle typer av observasjon; den vi gjør kontinuerlig i vårt daglige liv, den vi gjør i undervisningssammenheng, og den dere senere skal gjøre i deres praktiske arbeid. Over alt vil dere observere. Dere vil reflektere over observasjoner og tolke meninger ut fra observasjoner. 13

15 Observasjon og refleksjonsoppgaver 1. Hva skal observeres? Vær konkret! Eksempel: Temaet er makt. Du skal være til stede i et fagmøte på arbeidsplassen og observere hvordan makt kommer til uttrykk i møtet. Her kan ulike faktorer observeres. - Hvem snakker mest på møtet? - Hvordan styres ordet av den som leder møtet? - Hvordan blir beslutninger vedtatt? - Annet? 2. Studentene forbereder seg til observasjonen 3. Bruker observasjonsskjema (prosessreferat) i situasjonen (skjema I), eller kanskje du har utviklet noe på egen hånd som fungerer for deg 4. Skriver et observasjonsnotat umiddelbart etter at observasjonen er ferdig (hva så, hørte du, hvor foregikk det etc.?) (skjema II) 5. Studenten skriver et refleksjonsnotat knyttet til det de observerte (se itslearning om skriveprosess ) (skjema III) 6. Observasjonsnotat og refleksjonsnotat kan brukes i veiledningen 14

16 I: Observasjonsskjema: Hva skal observeres? (se også prosessreferat i Askeland og Molven 2010) Sosialarbeider Bruker Dine umiddelbare Hva sier /gjør Hva sier/gjør bruker? refleksjoner sosialarbeider? 15

17 II:Observasjonsnotat (skriv ned det du observerte) 16

18 III: Refleksjonsnotat 17

19 Loggbok/dagbok Dere oppfordres til å benytte loggbok i praksis. Den kan fungere både som hjelpemiddel for å huske, men også for egen refleksjon knyttet til faglig og personlige utvikling. Den personlige loggboken kan inneholde eksempelvis: Hvordan lærer du best? Egne målsettinger for praksis Hva gjør du underveis for å nå disse målsettingene? Hindringer? Spesielle hendelser som gjør inntrykk o Hvorfor gjør akkurat denne hendelsen inntrykk? Refleksjoner knyttet til erfaringer du gjør o Hvorfor skjedde det? o Hvem var involvert? o Hvilke følelser hadde du til situasjonen og hvorfor akkurat disse tror du? o Hva ville du gjort i denne situasjonen? o Var det noe «som sto på spill» for noen i situasjonen? Verdier? Refleksjonene bidrar til bevisstgjøring i forhold til eget faglige ståsted. Om dere er flere på samme praksisplass, er det en god ide at dere har en felles loggbok også. Refleksjonene over kan også ha plass i en felles loggbok, men da er det et felleseie for gruppa. Loggboka kan også være til god hjelp når du skal arbeide med arbeidskrav eller andre oppgaver 18

20 Oppgaver/hjelpemiddel som kan brukes i veiledning I. Observasjon og refleksjonsoppgaver 1. Studentene får en observasjonsoppgave i praksis (hva skal observeres, vær konkret!) 2. Forberede seg til observasjonen 3. Skrive et observasjonsnotat (hva så, hørte du, hvor foregikk det etc.?) 4. Studenten skriver et refleksjonsnotat 5. Drøfting i veiledning II. Skriftlige dokument - fakta og vurdering Studenten kan få en sak som er ferdig utredet, hvor det ikke er foretatt noen vurdering. Han/hun skal vurdere denne saken og eventuelt komme med forslag til en beslutning. Drøfte denne beslutningen/vedtaket. III. Bruk av læringssirkelen IV. Rollespill V. Å bli observert av andre 19

21 Læringssirkel (Herberg og Johannesdottir 2007) 1. Handling - erfaring 4.Tilrettelegging av ny handling og eksperimentering på bakgrunn av det nylig lærte 2.Observasjon Analyse Refleksjon 3.Abstraksjon Generalisering Vurdering Læringssirkelen kan være et hjelpemiddel i veiledningen for et mer systematisk arbeid. Ad 1. Hva skjedde? Hva hendte? Eksempelvis: Dokumentasjon gjennom observasjonsnotat Ad 2. En analyse av situasjonen. - Hva hendte? - Hvorfor hendte det? - Hva betyr det? - Hvilke følelser vekket dette? - Hvorfor tenker du det slik begrunne det? Ad 3. Å se sammenhenger. - Hvilke konklusjoner kan trekkes? - Hva var det godt for? - Hva har jeg lært? Ad 4. - Tenk deg hvordan det lærte kunne anvendes 20

22 Evalueringsskjema for veileder Sendes til: Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling Helse og sosial, Program for sosionomutdanning v/ Lise Dalby, Pb Trondheim Navn: Praksissted: FORBEREDELSER TIL PRAKSIS: 1. Er du fornøyd med samarbeidet med skolen i forkant av praksis? Dårlig Bra v Godt Beskriv: Forslag til forbedringer: 2. Hvordan synes du studentene var forberedt til praksis? Dårlig Bra Godt Beskriv: Forslag til forbedringer: 21

23 PRAKSISPERIODEN 3. Hvordan vurderer du studentenes engasjement og selvstendighet i praksisperioden? Svak Middels Sterk Beskriv: Forslag til forbedringer/tiltak: 4. Er du fornøyd med oppfølging fra skolens side av studenter og praksisplass? Dårlig Middels Godt Beskriv: Forslag til forbedringer: 5. Lengden på praksisperioden? For kort Akkurat passe For lang Merknader og eventuelt forslag til lengde på praksisperioden: 22

24 6. Andre merknader som det er viktig å formilde til skolen: ARBEIDSBOKA Var dette et nyttig verktøy for deg som veileder for studentene? Dårlig Bra Godt Beskriv: Forslag til forbedringer: 23

25 Evalueringsskjema for student Skjemaet ligger i mappen evaluering på itslearning. Gå derfor inn der når du gjør evalueringen. FORBEREDELSER TIL PRAKSIS 1. Er du fornøyd med skolens forberedelser til praksis? Dårlig Bra God Beskriv: Forslag til forbedringer: 2. Hvordan er sammenhengen mellom den faglige forberedelsen til praksis og det du erfarte i praksis? Dårlig Bra God 3. Var det tema du savnet? Beskriv: PRAKSISPERIODEN Beskriv: 4. Er du fornøyd med oppfølgingen fra skolen i praksisperioden? Dårlig Bra God 24

26 Forslag til forbedringer: 5. Er du fornøyd med oppfølgingen fra veileder på praksisplassen? Dårlig Bra God Beskriv: Forslag til forbedringer: 6. Hvordan var det faglige utbyttet av praksisperioden? Dårlig Bra God Beskriv: Forslag til forbedringer: 7. Hvordan vurderer du din egen innsats i praksisperioden? Dårlig Bra God Beskriv: Forslag til forbedringer: 25

27 Læringsutbytter fra studieplanen I dette emnet vil fokus være sosialt arbeid innenfor offentlig forvaltning og i samarbeid med tredje sektor, hvor også etiske utfordringer og brukermedvirkning vektlegges. Forebyggende sosialt arbeid innenfor nettverk, nærmiljø, lokalsamfunn, bolig, økonomi og helse vil bli introdusert. Sentrale tilnærmingsmetoder på individ-, gruppe- og samfunnsnivå vil bli presentert. Sosialt arbeid i offentlig forvaltning, herunder oppgaver og organisering av sosialforvaltningen i kommunen, er også sentrale tema. Utover dette vil de viktigste elementene i sosialretten og forvaltningsretten bli introdusert. Forventet læringsutbytte Kunnskap Studenten kan beskrive utøvelse av sosialt arbeid i forvaltningen på individ og samfunnsnivå kan beskrive faktorer som bidrar til å forebygge sosiale problem kan beskrive etiske utfordringer knyttet til sosionomens posisjon og rolle kan beskrive grunnleggende teorier om organisasjon kan redegjøre for brukerperspektiv, brukermedvirkning og empowerment redegjøre for rettslige krav til forvaltningsskjønnet og forvaltningsorganets kompetanse til å fastsette vilkår kan beskrive stat og kommuner, sosialforvaltningens organisering og ansvar redegjøre for tredje sektor som velferdsarena nasjonalt og internasjonalt kan redegjøre for konflikt i mellommenneskelige relasjoner Ferdigheter Studenten kan reflektere over sosionomens ulike roller, egne verdier og holdninger i møte med mennesker som representerer forskjellig bakgrunn og etnisitet anvende de sentrale bestemmelsene i lov om sosiale tjenester i NAV reflektere over sosialarbeiderens ansvar for å legge til rette for likeverdige offentlige tjenester på ulike nivå Generell kompetanse Studenten har forståelse for samhandlingskompetanse i yrkesutøvelsen oppmerksomhet rettet mot betydningen av holdninger og verdier i utøvelsen av sosialt arbeid forståelse for sosialt arbeid innenfor rammen av velferdsstaten og tredje sektor nasjonalt og internasjonalt kunnskap om konflikt Litteratur Dalland, Olav (2012) Metode og oppgaveskriving Oslo: Gyldendal Akademiske Herberg, Eva Berthling; Johannesdottir, Helga ( 2007): Kunnskap og læring i praksis, Fra student til profesjonell sosialarbeider Oslo: Universitetsforlaget Hutchinson, Gunn Strand (2010): Samfunnsarbeid, mobilisering og deltakelse i sosialfaglig arbeid, Gyldendal Akademiske 26

28 Pensum for HSAR1002 Emne II - Sosialt arbeid i velferdsstaten vår 2014 Revidert 6.januar Sosialt arbeid Andersen, Maja, Lundemark, Brok, Pernille, Mathiasen, Henrik (2000): Empowerment på dansk. Fredrikshavn: Dafolo Forlag. Kap 4, 5,6 56s Andreassen, Tone Alm (2009) Brukermedvirkning i NAV Oslo: Gyldendal Akademisk Oslo, kap. 2 (brukes også i stats og kommunalkunnskap) 13s Askeland, Guri og Molven, Olav (2010) Dokument i klientarbeid Oslo: Universitetsforlaget (6.utg.) kap 1, 2, 4, 5 Berg, Berg og Torunn A. Ask (red.) Minoritetsperspektiver i sosialt arbeid Oslo: Universitetsforlaget kap.3 (brukes i 3.klasse) 129s 18s Djuve, Anne Britt, Miriam Latif Sandbæk og Henriette Lunde (2011) Likeverdige tjenester. Storbyenes tjenestetilbud til en etnisk mangfoldig befolkning Fafo-rapport 2011: s Drangsland, Klovholt Kari A og Fuglseth, Beckstrøm Bente: Asylmottak som nærmiljø, Rapport 01/09 Senter for byøkologi Botnen Eide, Solveig og Skorstad, Berit (2013): Etikk- til refleksjon og handling i sosialt arbeid Oslo: Gyldendal Akademiske, kap. 2,7,8,9 Hansen, Ingrid (2005): Helsearbeid i et flerkulturelt perspektiv, Gyldendal norsk forlag, 3. utgave, kap.3 (brukes i sosialmedisin og også i 2.klasse) Herberg, Eva Berthling; Johannesdottir, Helga ( 2007): Kunnskap og læring i praksis, Fra student til profesjonell sosialarbeider Oslo: Universitetsforlaget, kap.5,6,7 Hutchinson, Gunn Strand Hutchinson (2007): Sosialt arbeid i kommunen, samfunnsmandat og handlingsrom Oslo: Gyldendal Akademisk, kap.2,4,5,6 Hutchinson, Gunn Strand (2010): Samfunnsarbeid, mobilisering og deltakelse i sosialfaglig arbeid, Gyldendal Akademiske. Kap Jareg, Kirsti og Pettersen, Zarin (2006) Tolk og tolkebruker to sider av samme sak Oslo: Fagbokforlaget, s s 93s 23s 65s 85s 140s 98s 27

29 Hansen, Hans Tore, Kjetil G. Lundberg og Liv Johanne Syltevik (red) (2013) Nav med brukeren i sentrum Oslo: Universitetsforlaget, kap.4,5 og 8 58s Nordhelle, Grethe (2006): Mekling, konfliktforståelse og konflikthåndtering Gyldendal Akademisk, kap. 1, 3, 4,5 (Boka brukes i 2 klasse) *Nordstrand, Mari (1995): Oppgaveorientert tilnærming, upublisert artikkel oktober 1995 Trondheim: Høgskolen i Sør-Trøndelag *Olsen, Ruth H. og Oltedal, Siv (2007): Blikk på praksis Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag, kap.7 Ruud, Marit Ekne (2004) Formidlingshefte fra Utviklingsprogrammet for flerkulturelle bomiljø Byggforsk Rytter, Kirsten (2008): Oppfølgings- og tiltaksarbeid i NAV, Oslo: Kommuneforlaget, kap.2 (brukes også i 2.klasse) 53s 22s 18s 29s 12s Schafft, Angelika Spjelkavik, Øystein (2011) Kvalifiseringsprogrammet 21s sosialklientenes vei til arbeidslivet? I:Andreassen, Tone Alm og Fossestøl, Knut (red.) NAV ved et veiskille Oslo: Gyldendal akademiske (brukes også i stats- og kom.kunnskap) *Shulman, Lawrence (2006): Kunsten å hjelpe mennesker i samhandling med Systemer Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag, kap. 6 71s Shulman, Lawrence (2011): Kunsten å hjelpeindivider og familier 76s Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag, kap.2.s ; kap.3.s ;kap s Til sammen Jus Kjønstad, A og A. Syse (red.) 2012 Velferdsrett I Grunnleggende rettigheter,rettsikkerhet og tvang. Oslo: Gyldendal akademisk forlag, kap. 9 om fattigdomsbekjempelse, økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogram 50s Kjønstad, A og A. Syse (red.) 2012 Velferdsrett II Barnevern- og sosialrett Oslo: Gyldendal akademisk forlag, kap. 3.1, 3.2, 3.4, 3.6 om klage over tildelingsvedtak etter velferdslovgivningen + 4.1, 4.2, 4.3, om taushetsplikt og opplysningsplikt + kap. 5.1, 5.2, 5.3, 5.5, 5.6 om familierett 68s *Arbeids- og velferdsdirektoratet 2012 Rundskriv hovednr. 35 lov om sosiale tjenester i NAV 85s 28

30 Til sammen 203 sider Sosialmedisin Hanssen, Ingrid (2005): Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. Oslo: Gyldendal 16s Akademisk 3. utgave, 2. opplag Kapittel 2: Sammenhenger mellom verdensforståelse, medisinske forklaringsformer og behandlingspraksis s 26 s 42 Lærum, Even (2005): Frisk, syk eller bare plaget? Oslo: Fagbokforlaget Del 1: Hva er helse? Kapittel 1, 2 og 3 s 13 44, Del 7: Helse medisin og samfunn: Kapittel 15, 16 og 17 s. 203 s s Mæland, Haug, Høyer og Krokstad (red)(20119: Sosialmedisin Oslo: Gyldendal Akademisk. kap. 1. s kap 2 s kap. 3 s.43-58, kap 4 s s Til sammen 137s Samfunnsøkonomi / Sosialpolitikk Harsløf, I og S. Seim (2008), Fattigdommens dynamikk, Oslo: Universitetsforlaget, kap. 3 og 11 55s Stamsø, Mary Ann (red) (2009), Velferdsstaten i endring, Oslo: Gyldendal Akademisk, kap. 6 og s Halvorsen, K og S. Stjernø (2008), Work, oil and welfare, Oslo: Universitetsforlaget, kap. 7 og 8 26s *Ivar Frønes og Lise Kjølsrød (red.) (2010), Det norske samfunn, Oslo: Gyldendal Akademisk, kap s Til sammen: 139s Anbefalt fakta bakgrunn: Sosialt entreprenørskap som ledd i innsatsen mot fattigdom, Telemarksforskning rapport nr.305, Utvikling i økonomisk sosialhjelp Arbeid og velferd velferd/utviklingen+i+%c3%b8konomisk+sosialhjelp cms Stats- og kommunalkunnskap Andreassen, Tone Alm (2009): Brukermedvirkning i NAV. Når velferdsforvaltningen og brukerorganisasjonene skal jobbe sammen. Oslo: Gyldendal Akademisk, kap. 3 (Boken brukes også i sosialt arbeid) 16s Andreassen, Tone Alm og Knut Fossestøl (red.) (2011): NAV ved et veiskille. Organisasjonsendring som velferdsreform. Oslo: Gyldendal Akademisk, kap. 1 og 10 (Brukes også i 2 og 3.kl.) 35s Christensen Tom, Per Lægreid, Paul G. Roness, Kjell Arne Røvik (2009): Organisasjonsteori for offentlig sektor, Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1,2 og 3 62s 29

31 Hanssen, Sandkjær Gro, Marit Kristine Helgesen, og Signy Irene Vabo (2011): Politikk og demokrati. En innføring i stats- og kommunalkunnskap. Oslo: Gyldendal Akademisk, kap. 7, 8, 9, 10,11, s Stamsø, Mary Ann (red) (2009): Velferdsstaten i endring. Oslo: Gyldendal Akademisk, Kap.2, 5, og 7 ( ) 62s St.prop.nr.46 ( ) Ny arbeids- og velferdsforvaltning, kap.1 23s Til sammen 300 sider Sosialantropoligi/sosiologi Berg, Berit og Torunn A. Ask: Minoritetsperspektiver i sosialt arbeid (2011). Universitetsforlaget, kap.2 (side 57-75) (brukes også i sosialt arbeid) 18s Brodtkorp, Norvoll og Rugkåsa (red) 2009: Mellom mennesker og samfunn, Gyldendal Akademiske, kap. 10 5s Døhlie, Elsa (2006): Den internasjonale arenaen og norsk bistand; i Døhlie, Elsa og Askeland, Gurid Aga(red): Internasjonalt sosialt arbeid, innsats på andres arena, Oslo: Universitetsforlaget, kap.6 14s Hermoso, Jocelyn Clare R and Carmen Geanina Luca: Civil society s role in promoting local development in countries in transition, a comparative study on the Phillipines and Romania I International Social work, 49(3) s Hvinden, Bjørn 2005: Sosial kapital. Notat til Norges Forskningsråd 80s Til sammen 131s Adsferdsfaglige emner (psykologi) * Ahlberg Nora & Duckert Fanny (2006): Minoritetsklienter som helsefaglig utfordring. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 43, s Espnes G.A. & Smedslund G. (2009): Helsepsykologi. Oslo: Gyldendal Akademisk, kap. 2, 4, 12 og s Ekeland, T.J., Iversen O., Nordhelle G. & Ohnstad A. (2010): Psykologi for sosial- og helsefag. Oslo: Cappelen-Damm Akademisk Forlag. 2.utgave, 80s kap:2,3,10,11 & 12 Til sammen 199s Totalt 2318s 30

32 Nærværsskjema Gruppepraksis SOSIONOM Tidsrom: Emnekode: Praksissted: Student: Veileder praksissted: Veileder skole: Ukedag: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Tid: Dato: Dato: Dato: Dato: Dato: 08:00-9:00 09:00-10:00 10:00-11:30 12:00-13: :00-15:30 Eksempel Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Tid : Dato: Dato: Dato: Dato: Dato: 08:00 09:00 Veiledning i gruppe Arbeidshefte i gruppe Sammen med veileder Studiedag Veiledning i gruppe 09:00-10:00 Sammen med veileder Arbeidshefte i gruppe Sammen med veileder Veiledning i gruppe 10:00-11:30 Sammen med veileder Arbeidshefte i gruppe Arbeidshefte i gruppe Arbeidshefte i gruppe 12:00-13:00 Sammen med veileder Veiledning i gruppe Arbeidshefte i gruppe Arbeidshefte i gruppe 13:00-14:00 Sammen med veileder Sammen med veileder Arbeidshefte i gruppe Arbeidshefte i gruppe 14:00-15:30 Sammen med veileder Sammen med veileder Arbeidshefte i gruppe Arbeidshefte i gruppe 31