INNHERRED SAMKOMMUNE MØTEINNKALLING. TID: Kl. 13:00 STED: Rinnleiret, Hus 46 "Messa" (Stort hvitt hus synlig fra E6)

Transkript

1 Samkommunestyret INNHERRED SAMKOMMUNE MØTEINNKALLING TID: Kl. 13:00 STED: Rinnleiret, Hus 46 "Messa" (Stort hvitt hus synlig fra E6) Kl (etter ADM-møte) Kl Kl (ca.) Befaring på Rinnleiret Møte Julemiddag hos Sørholt Selskapsmat De som ikke skal ha middag MÅ gi tilbakemelding til Rita- Mari innen onsdag 15. desember. Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKLISTE: Sak nr. Sakstittel 053/04 REFERATSAKER 054/04 GODKJENNING AV MØTEBOK 055/04 VIDEREFØRING LAVTERSKEL HELSE RUSAVHENGIGE - OPPSTART REHABILITERINGSHUS RUSAVHENGIGE 056/04 LEGEVAKT I INNHERRED SAMKOMMUNE 057/04 MØTEPLAN FOR SAMKOMMUNESTYRET /04 HØRING - NY FORSKRIFT OM FORVALTNING AV ROVVILT 059/04 KOU 2004:1, STERKE REGIONER OG NOU 2004:19, LIVSKRAFTIGE REGIONER - HØRING 060/04 INNHERRED SAMKOMMUNE - NYE OPPGAVER Orienteringer: Enhetsleder Petter Bjartnes vil gi en orientering om Landbruk. Levanger, Gerd Janne Kristoffersen ordfører OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på samkommunens hjemmeside:

2 INNHERRED SAMKOMMUNE SAKSPAPIR REFERATSAKER Saksansvarlig: Rita-Mari Keiserås Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Samkommunestyret RMK 053/04 Administrasjonssjefens forslag til vedtak: Referatsakene tas til orientering. DOKUMENTER TIL REFERERING: Nr Dok.ID Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 04/16602 U MØTEDELTAKERNE PROSJEKT RUS - REFERAT FRA MØTE PÅ RINNLEIRET av 49

3 INNHERRED SAMKOMMUNE SAKSPAPIR GODKJENNING AV MØTEBOK Saksansvarlig: Rita-Mari Keiserås Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Samkommunestyret RMK 054/04 Forslag til vedtak: Protokoll fra Samkommunestyrets møte den 11. november 2004 godkjennes. 3 av 49

4 INNHERRED SAMKOMMUNE SAKSPAPIR VIDEREFØRING LAVTERSKEL HELSE RUSAVHENGIGE - OPPSTART REHABILITERINGSHUS RUSAVHENGIGE Saksansvarlig: Baard Skjørholm Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saken avgjøres av: SKS Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Samkommunestyret BKJ 050/04 Samkommunestyret BKJ 055/ Samkommunestyret Utdelt i møte: Sluttrapport fra arbeidsgruppa for lavterskel helsetilbud Verdal/Levanger, datert Forslag i møte: Samkommuneordføreren fremmet følgende forslag: Saken utsettes. Avstemning: Samkommuneordførerens forslag enstemmig vedtatt. ISK-050/04 Vedtak: Saken utsettes. ADMINISTRASJONSSJEFENS FORSLAG TIL VEDTAK: 1. "Lavterskel helsetilbud for rusavhengige" endrer navn til "Helsestasjon Rus" og videreføres som tiltak organisert i ISK Helse- og Rehabilitering. Tilbudet gis både i Levanger og Verdal. Helsestasjon Rus Verdal videreføres inntil samarbeidsmodellen er etablert. 2. Oppstart av forsøk lokal rehabilitering Rusavhengige (Rehabiliteringshuset) gjennomføres snarest mulig. Forsøket organiseres innen enhet Helse- og Rehabilitering ISK og lokaliseres til Rinnleiret. Forsøksperioden er foreløpig ut Forsøket med rehabiliteringshus organiseres etter PLP - modellen. Styringsgruppe opprettes i samråd med Sosial- og Helsedirektoratet og alle involverte samarbeidsparter. 4. Det er en forutsetning at det gis støtte fra Sosial- og Helsedirektoratet i rimelig nærhet av det beløp det er søkt om. Den kommunale andel søkes dekt gjennom enhetens budsjettrammer og øremerkede psykiatrimidler. 4 av 49

5 Vedlegg: Helsestasjon Rus: Rapport fra arbeidsgruppe. Legges frem i møte. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Lokal Rehabilitering Rusavhengige: Søknad til Sosial- og Helsedirektoratet dat. 5. februar Sluttrapport fra Prosjekt Rus. Saksopplysninger: "Lavterskel helsetilbud for rusavhengige", nytt navn "Helsestasjon Rus" Dette har vært etablert som tilbud i Verdal kommune i regi av et prosjekt med støtte fra sosial og helsedirektoratet. Ved årsskiftet er prosjekttiden over og en må over i ordinær drift. I statsbudsjettet for 2005 er det avsatt midler for tilskudd til drift av Lavterskel helsetilbud til rusavhengige. Svar på søknad kan sannsynligvis ikke ventes før april. Det er gode muligheter til å få midler, men beløpet er noe usikkert. En arbeidsgruppe har vurdert organisering, volum, innhold og plassering av tilbudet. Gruppen foreslår en total innsats på ca. 2 årsverk fordelt på de to kommunene. Forøvrig vises til rapport fra gruppen. Oppstart av lokal rehabilitering Rusavhengige: Oppstart er vedtatt i samkommunestyrets møte den 3. april 2004; Budsjett er basert på søknad til Sosial- og Helsedirektoratet datert 5. februar (Se vedlegg). Det er i vedtaket ikke tatt forbehold om støtte fra direktoratet. Imidlertid har et tiltak av denne karakter budsjettmessige konsekvenser som ikke lar seg løse innen enhetens ordinære rammer. Saken legges derfor frem til ny behandling. Det er arbeidet lenge for å få godkjent dette som et nasjonalt pilotprosjekt. Avgjørende møte med Sosial- og Helsedirektoratet blir 15. november. Her vil volum og tid for Direktoratets engasjement bli avgjort. Tiltaket lokaliseres til Rinnleiret. I oppstartfasen tas inn 5 til 7 brukere. Forsiktig åpning begrunnes i at man skal gjennom en læreprosess. Senere utvides etter vurdering av kapasitet. Bemanning er vurdert i starten til 4 årsverk. Økonomi baseres på ramme skissert i søknad til Direktoratet. (Total utgift oppstartår kr ,- søkt støtte kr ,-) ( Se vedlegg). Tiltaket innebærer en klar økning av innsatsen innen rehabilitering av rusavhengige. Dette har selvsagt også budsjettmessige konsekvenser for enheten. Vurdering: Lavterskel helsetilbud for rus avhengige", nytt navn "Helsestasjon Rus" Det er viktig å ivareta den kompetanse som er opparbeidet gjennom prosjektet i Verdal. Som gratis og lett tilgjengelig helsetilbud er dette et viktig tilbud til brukerne. 5 av 49

6 Tilbudet har både en behandlende og en forebyggende profil. Som kontaktpunkt til brukerne bør det ha en viktig funksjon i å få brukere over i rehabilitering. Det forventes at dette i fremtiden blir en naturlig del av kommunenes helsetilbud. Oppstart av lokal rehabilitering Rusavhengige (Rehabiliteringshuset): Tiltaket er viktig å få satt i gang. Funksjon skal være tett støtte for rus avhengige i rehabiliteringsfase; før og ikke minst etter opphold i institusjon, som lokalt støttetiltak for brukere i metadonbehandling og for noen et alternativ til institusjonsbehandling. Som ledd i en sammenhengende tiltakskjede for brukere er det oppslutning om tiltaket fra; bruker-/pårørende - organisasjoner, Helse Midt-Norge, Rusbehandling Midt-Norge, Midt- Norsk kompetanse senter for Rusfaget, A-etat og Trygdeetat. Utprøving av nye og tette samarbeidsmodeller blir en viktig del av prosjektet. Lokalisering vil bli Rinnleiret. Kommunikasjonsmessig er det en god plassering. Romslig husmasse gir gode vilkår og gode utviklingsmuligheter. Andre aktører i umiddelbar nærhet kan gi muligheter til samspill i jobbtrening osv. Husmassen gir gode muligheter for opprettelse av treningsleiligheter. I og med at Levanger kommune er i ferd med å overta eiendommen ligger det an til rimeligere husleie i forsøksperioden enn man ellers hadde måttet rekne med. Å videreutvikle lokal rehabilitering for rus avhengige er viktig for å; utvikle gode samarbeidsmodeller, synliggjøre utfordringer og muligheter, ansvarliggjøre lokalsamfunn og bygge opp lokal kompetanse innen denne form for rehabiliteringsarbeid. Hovedmålet blir gjennom dette å lykkes bedre med rehabilitering rus til beste for brukere, pårørende og samfunn. 6 av 49

7 INNHERRED SAMKOMMUNE SAKSPAPIR LEGEVAKT I INNHERRED SAMKOMMUNE Saksansvarlig: Tore Fjerdingen Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saken avgjøres av: SKS Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Samkommunestyret TFJ 051/04 Samkommunestyret TFJ 056/ Samkommunestyret Forslag i møte: Sammkommuneordføreren fremmet følgende forslag: Saken utsettes. Avstemning: Samkommuneordførerens forslag enstemmig vedtatt. ISK-051/04 Vedtak: Saken utsettes. ADMINISTRASJONSSJEFENS FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Det etableres legevakt for Levanger og Verdal i regi av Innherred Samkommune. 2. Legevakten lokaliseres til Sykehuset Levanger på grunnlag tilbud fra Helse Nord- Trøndelag HF av , under forutsetning av at tilfredsstillende venterom/ventesone kan framskaffes. 3. Administrasjonssjefen gis fullmakt til å framforhandle nødvendige avtaler innen den kostnadsramme som framgår av saken, og fastsette etableringstidspunkt. 4. Pga behov for økte økonomiske overføringer fra morkommunene går saken til Kommunestyrene for godkjenning der. Vedlegg: 1. Brev fra Helse Nord-Trøndelag HF av Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Rapport om Legevakt i Innherred Samkommune av (lagt ut på nett) 2. Prosjektansvarliges kommentar til rapporten av (lagt ut på nett) 3. Diverse korrespondanse med Helse Nord-Trøndelag HF 7 av 49

8 4. Særavtale SFS 2305 mellom KS og Den norske lægeforening. 5. Beregning av godtgjørelse til leger ved legevakt i Innherred Samkommune. Saksopplysninger: Arbeidet med interkommunalt legevaktsamarbeid mellom Frosta, Levanger og Verdal startet i 1999, men ble avsluttet våren 2001 på grunn av de kostnadsøkninger dette medførte for kommunene. Rådmannsgruppen i ISK besluttet å revitalisere legevaktprosjektet som et delprosjekt i samkommunen. Rapporten ble framlagt På det tidspunkt var det forutsatt at Frosta kommune skulle være en del av samkommunen. De 3 kommunene hadde og har fortsatt avtale med Helse Nord-Trøndelag HF om felles legevaktsentral (telefon) lokalisert til Sykehuset Levanger. Prosjektrapporten hadde følgende hovedkonklusjoner: Det opprettes felles legevakttjeneste i tidsrommet mandag fredag kl og lørdager, søndager, helligdager og høgtidsdager hele døgnet. Legevakten lokaliseres til Sykehuset Levanger. Legedekningen skal være 3 leger fram til kl , 2 leger fram til kl og 1 lege på natt. Ingen bakvakt. Beredskapsgodtgjørelse til legene etter særavtalens 7 som kommunal legevakt. Oppstart Det vises ellers til rapporten som er lagt ut på nettet. Prosjektansvarlig kommenterte sluttrapporten. Han bemerket at iverksettelsesdatoen burde være samtidig med at Helsetjenesten ble en del av samkommunen. Prosjektansvarlig anførte dessuten at legedekningen i de aktuelle tidsrom måtte kunne justeres i løpet av forsøksperioden. Ut over dette sluttet prosjektansvarlig seg til hovedkonklusjonene i rapporten. Det vises ellers til kommentarene som er lagt ut på nettet. Rapporten er så langt ikke behandlet politisk. I mellomtiden har Frosta trukket seg fra samkommuneforsøket, men har uttrykt ønske om fortsatt å delta i legevaktsamarbeid. På ettervinteren 2004 ble det igangsatt drøftinger med helseforetaket om lokaler ved Sykehuset Levanger. Ombyggingen der har tatt lengre tid enn forutsatt. I tillegg har tilbudet om lokaler ikke vært akseptable for å kunne etablere en hensiktsmessig legevakt. Det er etablert et uformelt forum med 5 leger fra de to kommunene for å bistå i utformingen av krav til helseforetaket om lokaler. Helseforetaket har i sitt brev av gitt tilsagn på at legevakten får disponere 4 spesifiserte rom på ettermiddag, kveld og natt på hverdager og hele døgnet i helger og høytids-/helligdager under forutsetning av at det ikke må gjøres omfattende 8 av 49

9 ombyggingsarbeider uten at dette er besluttet i fellesskap. Videre gis det tilgang på toaletter i tilfredsstillende avstand fra legevaktlokalene. Helseforetaket har imidlertid ikke kunnet gi endelig avklaring på venteareal for legevakten, men vil avvente dette til det er klarlagt hvordan sykehusets pasienter egentlig grupperer seg omkring kiosk, informasjonsskranke, kirurgisk poliklinikk og kjørekontor. Det nevnte legeforumet er sterkt uenig i at legevakta ikke får et eget venterom. De øvrige tilbudene fra foretaket aksepteres av denne gruppen. Til orientering kan det også opplyses at ISK nå har inngått som avtalepart med fastlegene i begge kommunene i og med at ISK har overtatt ansvaret for legetjenesten. I tillegg til Frosta har Inderøy kommune tatt kontakt med helseforetaket om å delta i et legevaktsamarbeid og har muntlig reist henvendelse til ISK om dette. Dersom Frosta og/eller Inderøy deltar eller kjøper tjenester, blir legevakten betegnet som interkommunal og betinger dermed avlønning til legene etter særavtalens 8. Til orientering kan nevnes at KS er i dialog med Helsedepartementet med sikte på statlig medfinansiering av interkommunale legevaktordninger, men det er ikke grunn til å forvente en snarlig avklaring. Vurdering: Følgende forhold må vurderes: Tidsrom for legevakt på hverdager Legedekning Lokalisering og lokaler Prinsipper for beregning av godtgjøring til leger Samlet kostnadsnivå Samarbeid med nabokommuner Iverksettelsestidspunkt Tidsrom for legevakt på hverdager I prosjektrapporten er følgende tidsrom for legevakt på hverdager nærmere vurdert: - kl kl Begge alternativ med heldøgns legevaktdekning lørdager, søndager og hellig-/høgtidsdager. I samsvar med konklusjonene i rapporten tilrår administrasjonssjefen at legevakten i samkommunen organiseres for tidsrommet kl på hverdager og hele døgnet på helg og hellig-/høgtidsdager. Dersom det bare skal være felles legevakt på natt, må det etableres andre vaktordninger på ettermiddag og kveld. Dette vil kreve unødig administrering og flytting mellom legevaktsteder. Det er også reist spørsmål om heldøgns legevakt også bør vurderes på hverdager. Daglegevakt er i dag ulikt organisert i Verdal og Levanger. Sjøl om legevaktansvaret ligger til ISK for begge kommunene, mener administrasjonssjefen at dette spørsmålet bør utsettes til en har vunnet erfaring med den foreslåtte legevaktordningen. 9 av 49

10 Legedekning. Siden utvalget la fram sin rapport har Frosta falt fra. Administrasjonssjefen mener derfor det er tilstrekkelig med 2 leger i perioden kl på hverdager og kl i helger, helligdager og høgtidsdager, og 1 lege på natt. Erfaringene fra legevaktsamarbeidet i Namdal viser at 1 lege kan dekke behovet for inntil innbyggere på dagtid. I samsvar med konklusjonen i rapporten kan en ikke se at det er behov for bakvakt på natt. Dette på bakgrunn av at legevakten alltid har hjelpepersonell tilgjengelig og at det i helt spesielle tilfelle må kunne gis assistanse fra sykehusets leger dersom legevakten legges dit. Denne konklusjonen har også den foran nevnte legegruppen gitt tilslutning til. Lokalisering og lokaler. I prosjektgruppas mandat var det forutsatt at legevakten skulle lokaliseres til Sykehuset Levanger. Dette har også vært utgangspunktet i det videre arbeidet med lokalisering. Det er i dag klare sentrale føringer på et tett samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten også når det gjelder fysisk nærhet. Dette forutsetter imidlertid at legevakttjenesten kan tilbys akseptable vilkår ved sykehuset. For innbyggerne i Verdal vil legevakt ved sykehuset bety lengre reiseavstand. Dette oppveies av faglig bedre og tryggere legevakttjeneste. Det har vært en lang og vanskelig prosess for å komme fram til det tilbud om lokaler helseforetaket legger fram i sitt brev av I det siste tilbudet fra helseforetaket synes antall disponible rom å være tilfredsstillende med mindre ombygginger. Administrasjonssjefen at det kan aksepteres at helseforetaket disponerer kontorene på vanlig dagtid mandag fredag. Tilgangen til toaletter må også kunne aksepteres. Fortsatt står det igjen å skaffe tilfredsstillende venteareal for legevakten. I utgangspunktet har administrasjonssjefen vært villig til å drøfte bruk av deler av vrimlearealet foran kiosken med tilfredsstillende avskjerming og skilting. En er imidlertid gjort kjent med at dette arealet i praksis er fullt ut benyttet av innlagte pasienter og besøkende på ettermiddag og kveld. Administrasjonssjefen er av den oppfatning at det må kunne la seg gjøre å komme fram til en mer forsvarlig og bedre løsning på venteareal enn det som skisseres i helseforetakets brev og anbefaler at dette drøftes videre med foretaket. Dersom dette ikke lar seg gjøre, må spørsmålet om annen lokalisering av legevakten vurderes på ny. Prinsipper for beregning av godtgjøring til leger. Det følger av forskriften for samkommuneforsøket 10 at helsetjenesten og dermed også ansvaret for legevakttjenesten er lagt til Innherred Samkommune. På dette grunnlag beregnes beredskapsgodtgjørelsen til legene etter særavtalens 7. Samlet kostnadsnivå. For 2004 vil Levanger og Verdal ha følgende utgifter til legevakt og legevaktsental: (Beredskapsgodtgjørelsen er basert på budsjettall) 10 av 49

11 Levanger: Beredskapsgodtgjørelse kr Betaling til helseforetaket kr Legevaktsentral kr kr Verdal: Beredskapsgodtgjørelse kr Legevaktsentral kr kr I alt kr I tillegg vil Verdal få ekstra utgifter ved at det nå er etablert en ordning med vektere på legevakten av trygghetsmessige grunner. Ny legevakt ved sykehuset Levanger er beregnet å koste i 2004 priser: Beredskapsgodtgjørelse til legevaktsleger kr Betaling til helseforetaket kr I alt kr Beredskapsgodtgjørelsen er beregnet etter særavtalens 7 i vaktklasse 3. Det vil si gjennomsnittlig aktivt arbeid i minutter pr. time. Til orientering ville gjennomsnittlig aktivt arbeid ut over dette ikke gitt rett til beredskapsgodtgjørelse (vaktklasse 4). Skyssutgifter er også medtatt. Til sammenligning kan nevnes at beredskapsgodtgjørelse og avlønning til legene ved en interkommunal ordning netto ville blitt ca. 1.4 mill. kr. dyrere. Betalingen til helseforetaket omfatter husleie, hjelpepersonell, datasupport og legevaktsentral (telefon). Betalingen til Helse Nord-Trøndelag HF baserer seg på foretakets brev av , hvor det tas forbehold om å komme tilbake til eksakt beløp. Når en tar i betraktning at Frosta ikke lenger deltar, avviker ikke disse kostnadene vesentlig fra det beløp som ble lagt til grunn i prosjektrapporten. Legevaktsamarbeidet i Namdal har nylig inngått en ny avtale med helseforetaket hvor betalingen baserer seg på besøksfrekvensen på legevakten. Det er for tidlig å si om dette er et bedre prinsipp for beregning av betaling. Det er i denne saken ikke foretatt beregninger på kostnader ved etablering og drift av en eventuell egen legevakt og legevaktsentral utenfor sykehuset, men det er liten grunn til å tro at kostnadene vil avvike vesentlig. Kostnadene ved fortsatt drift av legevakt i hver av kommunene er heller ikke vurdert. Legevakten i Verdal må i tilfelle styrkes med hjelpepersonell. Sjøl om samlede utgifter ligger vel 1 mill. kr. over dagens utgifter til legevakt og legevaktsentral, må dette vurderes opp mot den standardhevingen av legevakten dette innebærer. I dette bildet synes kostnadsnivået akseptabelt. 11 av 49

12 Samarbeid med nabokommuner. Faglig og praktisk har en ikke motforestillinger til at legevakten kan omfatte flere kommuner. Administrasjonssjefen finner det imidlertid økonomisk uforsvarlig å inngå et interkommunalt samarbeid med Frosta og/eller Inderøy med de avtalemessige betingelser som i dag foreligger. En er også kjent med at de to kommunene har kontakt med andre kommuner om legevaktsamarbeid. Det er imidlertid ikke noe i vegen for at flere kommuner, slik som i dag, benytter felles legevaktsentral. Iverksettelsestidspunkt. Legevakten i ISK bør etableres så snart dette er praktisk mulig, lokalene er tilpasset og nødvendig avtale med helseforetaket er underskrevet. Før legevakten etableres må det gis informasjon til alle husstander om de endringer dette innebærer, spesielt for innbyggerne i Verdal som endrer legevaktsted. Administrasjonssjefen bør få fullmakt til å avgjøre iverksettelsestidspunkt. Konklusjon. Administrasjonssjefen legger stor vekt på et tett samarbeid med helseforetaket om legevakt. Det er viktig at et slikt samarbeid bidrar til å sikre god kvalitet på tjenesten til brukerne og at det skaper trygghet for leger og hjelpepersonell. Det er imidlertid også viktig at et slikt samarbeid gis vilkår som innebærer langsiktige akseptable løsninger. Dersom dette skal kunne oppfylles må kravet om venterom/venteareal innfris. Når det gjelder kostnadene legger administrasjonssjefen stor vekt på den kvalitetsheving ordningen innebærer. Store deler av døgnet vil det være 2 leger på vakt som kan utnytte hverandres kompetanse og eget hjelpepersonell er tilgjengelig. Det konkluderes på dette grunnlag med at det bør etableres en felles legevakttjeneste i samkommunens regi, primært lokalisert til Sykehuset Levanger. Det vil ikke være rom innenfor helse-rebabiliteringsenheten til å ta denne merkostnaden innenfor dagens rammer, slik at kommunestyrene i tilfelle må øke bevilgningen til samkommunen med 1 mill på årsbasis. Det eksakte beløp for hver kommune (fordelt etter folketall) vil ikke være kjent før iversettelsestidspunktet er klart. Jeg tilrår derfor at det tas opp i forbindelse med revidering av budsjett for 2005, men at saken går til kommunestyrene nå. 12 av 49

13 INNHERRED SAMKOMMUNE SAKSPAPIR MØTEPLAN FOR SAMKOMMUNESTYRET 2005 Saksansvarlig: Rita-Mari Keiserås Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saken avgjøres av: SKS Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Samkommunestyret RMK 057/04 ADMINISTRASJONSSJEFENS FORSLAG TIL VEDTAK: Følgende møteplan for samkommunestyret vedtas for 2005: 13. januar kl , Verdal februar Økonomiplanseminar felles med formannskapene 17. februar kl , Levanger 17. mars kl , Verdal 28. april kl , Levanger 09. juni kl , Verdal 25. august kl , Levanger 29. september kl , Verdal 20. oktober kl , Levanger 17. november kl , Verdal 15. desember kl , Levanger Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Møteplan politiske utvalg Levanger kommune Møteplan 2005 politiske utvalg Verdal kommune Saksopplysninger: Administrasjonen har i samråd med politisk ledelse gjennomgått vedtatte møteplaner for politiske møter i Verdal og Levanger, og laget forslag til møteplan for samkommunestyret for Vuredring: I forbindelse med møteplanen for 2004 ble ulike møtetidspunkt vurdert. De respektive 13 av 49

14 kommunenes formannskapsmøter starter kl 10:00 (Verdal) og kl 13:00 (Levanger). Representantene har innrettet sin arbeidsdag på disse rutinene. For å unngå at hele arbeidsdagen går med til møtevirksomhet ble det enighet om å starte kl 13:00 i Normalt vil ikke et samkommunestyremøte vare mer enn 3-4 timer. Erfaringene fra 2004 er at mange ønsker permisjon dersom møtet går ut over ettermiddagen. I siste samkommunestyre ble derfor administrasjonssjefen bedt om å vurdere møtestart på nytt i forbindelse med forslaget til møteplan for Om vi setter møtestart til kl 12:00 i stedet vil de fleste rekke en formiddagsøkt på arbeid, samtidig som en sikrer at en normalt er ferdig til kl 15:00. Administrasjonssjefen vil derfor foreslå følgende for 2005: 13. januar kl , Verdal 17. februar kl , Levanger 17. mars kl , Verdal 28. april kl , Levanger 09. juni kl , Verdal 25. august kl , Levanger 29. september kl , Verdal 20. oktober kl , Levanger 17. november kl , Verdal 15. desember kl , Levanger Administrasjonssjefen foreslår at en også for 2005 holder et økonomiplanseminar felles med formannskapene i Verdal og Levanger. På bakgrunn av erfaringene med økonomiplanprosessen i 2004 foreslås seminaret lagt til begynnelsen av februar februar Økonomiplanseminar felles med formannskapene 14 av 49

15 INNHERRED SAMKOMMUNE SAKSPAPIR HØRING - NY FORSKRIFT OM FORVALTNING AV ROVVILT Saksansvarlig: Trond Rian Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saken avgjøres av: SKS Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Samkommunestyret TRIA 058/04 UTMARKSNEMNDAS FORSLAG TIL VEDTAK: Nemndas innstilling deles ut i samkommunestyrets møte Vedlegg: 1. Høringsbrev 2. Forskriftsforslag 3. Kommentarer Dokumentene finnes også på internett: Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Høringsfristen er satt til Høringspartene oppfordres til gi konkrete merknader med henvisning til den enkelte paragraf. Det foreligger for tiden to undernemnder (utmarksnemnd i Verdal og viltnemnd i Levanger) i samkommunen med tilnærmet samme saksfelt. Av praktiske hensyn er behandlingen denne gang lagt til utmarksnemnd (Verdal) og samkommunestyret. Vurdering: Administrasjonssjefen fremmet følgende forslag til innstilling overfor Utmarksnemnda for Verdal: Generelt. Stortinget forutsatte i sin behandling av st.meld.nr. 15 Rovvilt i norsk natur, at det også skulle utarbeides forslag til en ny erstatningsmodell. Stortinget ba videre regjeringen om å opprette en ordning hvor forvaltningsregionene får tildelt en egen pott penger til fordeling til kommuner med stor rovviltbelastning. Vi forutsetter at dette også er tema som kommer til snarlig behandling og høring. 15 av 49

16 Kap ISK mener det er positivt at regionale hensyn skal vektlegges i større grad slik som skissert i formålsparagrafen. 3. Lokal deltakelse og involvering i bestandsovervåkningen. Stortingskomiteen uttalte i sin behandling av st.meld.15 følgende : Komiteen understreker derfor at god kvalitet på overvåkingen og økt lokal medvirkning er den beste måten å redusere konfliktnivået, bl.a. ved å sikre en mest mulig felles virkelighetsforståelse. Det bør derfor etableres ordninger som sikrer lokalsamfunn og brukerinteresser reell deltagelse i bestandsregistreringen. ISK kan ikke se at disse intensjonene er synliggjort i 3. Kap. 2. 5, 6. Det ligger en unødvendig begrensning i at medlemmene i regionale rovviltnemnder skal ha sete i Fylkestinget eller Sametinget. Dette foreslås sløyfet. Det viktigste må være at man velger inn kvalifiserte medlemmer. Det foreligger dessuten usikkerhet om fylkeskommunens framtid som også gjør slike henvisninger uheldige i en forskrift. Involvering og formalisert samarbeid med andre aktører som næringsorganisasjoner, miljøvernorganisasjoner, kommuner mv synes lite konkretisert utover forvaltningsplanens behandling. Evt møte og uttalerett for andre i nemnda er ikke kommentert. Åpenhet og medvirkning vil være viktige bidrag til konfliktdempning, derfor bør dette vies mer oppmerksomhet. Kap.3. 7, 8 og 9. ISK forutsetter at det i forvaltningsplanen legges konkrete føringer for når skadefelling kan skje. Kommuner med stort skadepotensiale bør som grunnregel gis adgang til å forvalte betingede fellingstillatelser, og ikke kun i særskilte tilfeller som beskrevet i 9. Dette vil være et av de mest konfliktdempende og involverende tiltakene på lokalt nivå. For N-Trøndelag bør dette i hvert fall gjelde for bjørn. Retten til å gi slik betinget fellingstillatelse bør også tilligge regional rovviltnemnd. Det synes ulogisk at nemnda er bemyndiget til utarbeide en forvaltningsplan, men ikke til å praktisere den fullt ut. Det framgår av kommentarene til forskriftens 9 at det kan settes av statlige midler til kommunale jaktlag i forbindelse med skadefelling. Dette bør inngå i forskriften i noe mer forpliktende vendinger. 10. Foreslått lisensjaktperiode (tidligere ) for gaupe innebærer en betydelig innkorting av aktuell jaktperiode. All den stund dette dreier seg om en faglig godkjent regulering av stammen så er det uheldig at jakta begrenses så mye Utmarksnemnda i Verdal skal behandle saken i møte 14. desember. Nemndas innstilling deles ut i samkommunestyrets møte 16 av 49

17 INNHERRED SAMKOMMUNE SAKSPAPIR KOU 2004:1, STERKE REGIONER OG NOU 2004:19, LIVSKRAFTIGE REGIONER - HØRING Saksansvarlig: Ola Stene Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saken avgjøres av: SKS Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Samkommunestyret OST 059/04 ADMINISTRASJONSSJEFENS FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Samkommunestyret ønsker å avgi høringsuttalelse til KOU 2004:1 Sterke regioner og NOU 2004:19 Livskraftige distrikter og regioner (Distriktskommisjonens utredning) 2. Følgende arbeidsgruppe oppnevnes for å forberede en uttalelse til januar-møtet: 3. Administrasjonssjefen utpeker sekretær for arbeidsgruppen. Vedlegg: 1. Høringsbrev på Distriktskommisjonens innstilling 2. Momentliste fra KS 3. høringsbrev fra KS: 4. Høringsnotat fra KS Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): KOU 2004:1 Sterke regioner (rapport utarbeidet av Tor Selstad) NOU 2004:19 Livskraftige distrikter og regioner (Distriktskommisjonens utredning). Saksopplysninger: I forbindelse med den pågående regiondebatten foreligger 2 viktige dokumenter til høring i kommunene. Dette er KOU 2004:1 Sterke regioner, skrevet av professor Tor Selstad i oppdrag for KS og NOU 2004:19 Livskraftige distrikter og regioner (distriktskommisjonen). Høringsfrist på KS-rapporten er 1. februar 2005, mens Kommunal- og regionaldepartementet har satt to høringsfrister til Distriktskommisjonens utredning; av 49

18 januar 2005 og 14. oktober Den siste frist er presisert å gjelde tema som er knyttet til fremtidig fylkes- og kommunestruktur, oppgavefordeling og maktfordeling/regionalisering. KS oppfordrer kommuner og fylkeskommuner om å avgi høringsuttalelser til begge utredningene. Når det gjelder KOU 2004:1 Sterke regioner (Tor Selstads rapport) er tdenne idligere utsendt til kommunestyrenes medlemmer. KS høringsfrist er 1. februar Her er lenke til høringsbrev og -notat. Spørsmålene i notatet er sentrale problemstillinger som kan fungere godt i diskusjoner som er grunnlag for høringsuttalelse. Høringsbrev fra KS er vedlagt saken. Det samme er også høringsnotat. Høringsnotatet har følgende problemstillinger: Synspunkter på oppgavene - og andre viktige premisser for regioninndelingen KS ber høringsinstansene vurdere hvilke oppgaver som anses som særlig viktige for regional utvikling, og med dette utgangspunkt ta stilling til hvilke oppgaver regionene bør ha ansvar for. Synspunkter på inndelingskriteriene og de konkrete inndelingsalternativene KS ber høringsinstansene vurdere kriteriene størrelse, funksjonalitet og identitet hver for seg, og avveid i forhold til hverandre. Er det andre kriterier som sett fra eget ståsted også burde vært trukket inn? KS ber høringsinstansene om å diskutere disse forslagene, prioritere mellom dem, begrunne prioriteringen og plassere seg selv i dette landskapet. Er det evt en annen inndeling som bedre vil ivareta egen kommunes, distrikts eller fylkes interesse? Hvordan kan en samlet kommunesektor bidra til å utvikle sterke folkestyrte regioner? KS ber kommunene og fylkeskommunene vurdere hvordan en på beste måte i ulike deler av landet kan samordne høringsarbeidet slik at store og små kommuner og fylkeskommuner så langt det er grunnlag for det taler med en stemme KS i fylkene antas å være en viktig arena for å få til en slik samordning. Kommunene og fylkeskommunene utfordres til å drøfte sin situasjon og sitt eget bidrag til å finne fram til samlende løsninger, og samtidig markere hvilke forventninger en i denne sammenheng har til KS som medlemsorganisasjon og som kommunesektorens viktigste utviklingspartner. Samordning av arbeidet med kommunestruktur og regioninndeling KS ber kommunene og fylkeskommunene vurdere hvordan en på beste måte kan ivareta sammenheng og helhet mellom kommunestruktur og regionstruktur. Regionaliseringsinitiativ og forsøk danner et viktig utgangspunkt for høringsarbeidet Fylkeskommunene og kommunene enkeltvis eller regionvis utfordres til gi synspunkter på hvordan erfaringene fra ulike former for landsdelssamarbeid, forsøkene med 18 av 49

19 oppgavedifferensiering og med enhetsfylket mv kan utnyttes positivt i arbeidet med å avklare ny regioninndeling Distriktskommisjonens utredning, NOU 2004:19 ligger i fullversjon på internett (lenke fra KS-sider, jfr under). Nedenfor følger de konkrete forslagene fra kommisjonen: Distriktskommisjonen har lagt et langsiktig perspektiv til grunn for sitt arbeid. Jf. punkt Dette preger også de anbefalinger kommisjonen legger frem. Flere av anbefalingene er av en slik karakter at de må ha et lenger tidsperspektiv på gjennomføringen. Spesielt gjelder dette kommisjonens anbefalinger vedrørende styringsstrukturen. Jf. punkt Endringer i styringsstruktur berører tunge institusjonelle og juridiske forhold, og omleggingen fordrer derfor omfattende prosesser som involverer en rekke organer. De distrikts- og regionalpolitiske effektene vil dermed først komme på lenger sikt. Kommisjonen anbefaler også andre større politikkendringer. Dette gjelder blant annet anbefalingene fra et flertall vedrørende en omlegging av næringsstøtten til landbrukssektoren. Jf. punkt og Slike politikkendringer vil berøre et stort antall aktører, og må uansett skje gradvis. Dette er nødvendig for at rammebetingelsene skal være forutsigbare, og aktørene skal få nødvendig tid til å omstille og tilpasse seg etter hvert som endringene iverksettes. Også de distrikts- og regionalpolitiske effektene vil dermed komme gradvis. Kommisjonen kommer i tillegg med en rekke anbefalinger som kan gjennomføres på kort sikt. Det er etter kommisjonens mening behov for umiddelbare endringer på flere områder, og mange tiltak kan gjennomføres innenfor dagens styringsstrukturer og uten at det gjøres grunnleggende kursendringer i politikken. Dette gjelder også videreføring av den reformprosessen som er påbegynt med ansvarsreformen. Det understrekes imidlertid at kommisjonen ikke har ønsket å presentere en lang liste med anbefalinger, som beslutningstakerne fritt kan plukke enkelttiltak fra. Anbefalingene må sees i sammenheng. Det er retningen i de foreslåtte omleggingene som er viktig. Etter kommisjonens mening vil det ikke være tilstrekkelig å gjennomføre et utvalg av de mer kortsiktige tiltakene. Skal det legges grunnlag for en helhetlig, målrettet og effektiv distrikts- og regionalpolitikk vil det, etter kommisjonens mening, også kreves mer grunnleggende endringer i politikk og styringsstruktur ANBEFALINGER VEDRØRENDE STYRINGSSTRUKTUR Forvaltningsstruktur og oppgavefordeling Kommisjonen anbefaler: Desentralisering av makt til underliggende forvaltningsnivåer bør være en hovedstrategi. Dette anses nødvendig for å utløse mer av det samlede verdiskapingspotensialet her i landet, og sette lokalsamfunn og regioner i stand til å ta større ansvar for egen utvikling Staten skal fortsatt ha det overordnede ansvaret for sektorpolitikken, og fastlegge 19 av 49

20 distrikts- og regionalpolitiske målsettinger knyttet til de ulike politikkområder. Den statlige politikken bør ta utgangspunkt i at de ulike regioner har ulike vekstforutsetninger, og bidra til vekst og utvikling i alle deler av landet. Desentralisering av makt og myndighet innebærer altså ikke at staten skal fraskrive seg ansvar, men være tydeligere på den helhetlige distrikts- og regionalpolitikken. Et flertall på 12 i kommisjonen (Angell, Barlindhaug, Balto Henriksen, Holsbrekken, Knutson, Landstad, Myrvoll, Navarsete, Riise, Sandberg, Sundtoft, Tøllefsen) anbefaler: Det må, uavhengig av modell, legges opp til en styrket territoriell samordning av statlig sektorpolitikk på regionalt nivå, dvs innenfor faste geografiske grenser. Dette kan løses på flere måter. Det er to hovedsyn i kommisjonen på hvordan disse strategiene bør følges opp. Det ene er at det etableres et sterkt folkevalgt organ på regionalt nivå. Det andre synet er at stat og kommuner tar et sterkere ansvar for samordningen på regionalt nivå. Trenivåmodell Et flertall på 11 i kommisjonen (Angell, Barlindhaug, Balto Henriksen, Holsbrekken, Knutson, Landstad, Myrvoll, Navarsete, Riise, Sundtoft, Tøllefsen) anbefaler: Desentralisering av betydelig mer makt fra staten til et folkevalgt regionalt nivå. Det pekes på at behovet for et sterkere folkevalgt regionnivå er godt utredet, og at konklusjonene i de ulike utredningene konvergerer mot en styringsreform som innebærer betydelig desentralisering av makt. Tidligere anbefalinger er imidlertid ikke fulgt opp, og det er nå behov for gjennomføringskraft. Fylkesmannens oppgaver bør rendyrkes til tilsyn og kontroll. Det folkevalgte regionale nivået bør i særlig grad overta myndighet fra staten på områder som er av stor betydning for regional utvikling. Dette gjelder områdene infrastruktur, samferdsel, utdanning, forskning, næringsutvikling, kultur, kommuneoverskridende areal- og ressursforvaltning og helse. De regioner som har samisk bosetting bør tillegges økt ansvar i urfolkspolitikken. Der det i større grad åpnes for regionale prioriteringer bør det skapes aksept for regionale ulikheter i politikken, også på sentralt politisk nivå. Innenfor infrastruktur og samferdsel bør ansvaret for riksvegene utenom stamvegene overføres til det regionale nivået. Dette nivået bør få et større ansvar for å samordne utbygging av transportmessig infrastruktur, samferdsel, kollektivtrafikk og arealbruk. I tillegg bør det regionale nivået få ansvar for utbygging av bredbånd til de deler av landet der slik utbygging ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Utviklingen av transportinfrastrukturen bør kunne nyttes som et aktivt virkemiddel i regionbyggingen. Innenfor utdanning bør det regionale nivået beholde ansvaret for det videregående skoleverket. I tillegg bør det forvalte tilstrekkelige midler til at høgskoler og universiteter motiveres til å innrette sin aktivitet i tråd med regionale utviklingsstrategier. Innenfor forskning bør det regionale nivået få langt større innflytelse på 20 av 49