INNHERRED SAMKOMMUNE MØTEINNKALLING. Merk oppmøtested!!

Transkript

1 Samkommunestyret INNHERRED SAMKOMMUNE MØTEINNKALLING TID: Kl. 13:00 STED: HINT, Røstad Merk oppmøtested!! Det vil fra HiNT bli gitt en omvisning og presentasjon. Fra ledelsen møter direktør Torunn Austheim og dekan Steinar Nebb. Oppstart for samkommunestyremøtet blir tidligst kl Møtet skal avholdes på HiNT, møterom i bygg Nordlåna, rom nr: 1114/15. Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKLISTE: Sak nr. Sakstittel 046/04 GODKJENNING AV MØTEBOK 047/04 EVALUERING AV INNHERRED SAMKOMMUNE 048/04 REGNSKAP 3. KVARTAL /04 BUDSJETT INNHERRED SAMKOMMUNE 050/04 VIDEREFØRING LAVTERSKEL HELSE RUSAVHENGIGE - OPPSTART REHABILITERINGSHUS RUSAVHENGIGE 051/04 LEGEVAKT I INNHERRED SAMKOMMUNE 052/04 HØRINGSUTTALELSE OM EN NY ARBEIDS- OG VELFERDSFORVALTNING Orienteringer: Enhetsleder Marit Aksnes vil gi en presentasjon av enheten Barn og familie. Vedlagt følger parkeringslapper som må brukes under oppholdet ved HiNT. Levanger, Gerd Janne Kristoffersen ordfører OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på samkommunens hjemmeside:

2 INNHERRED SAMKOMMUNE SAKSPAPIR GODKJENNING AV MØTEBOK Saksansvarlig: Rita-Mari Keiserås Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Samkommunestyret RMK 046/04 Forslag til vedtak: Protokoll fra samkommunestyrets møte den 7. oktober 2004 godkjennes. 2 av 27

3 INNHERRED SAMKOMMUNE SAKSPAPIR EVALUERING AV INNHERRED SAMKOMMUNE Saksansvarlig: John Ragnar Sæther Arkiv: K1-026, K3-&34 Arkivsaknr: Objekt: Saken avgjøres av: SKS Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Samkommunestyret JRS 047/04 ADMINISTRASJONSSJEFENS FORSLAG TIL VEDTAK: Samkommuneforsøket evalueres innenfor de justerte rammer og med det opplegg som framgår av saken. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Brev av til Kommunal- og regionaldepartemnentet og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag "Forsøk med samkommune. Søknad om delfinansiering". 2. Brev av fra Kommunal- og regionaldepartemenet "Tilsagn delfinansiering av forsøk med samkommune". 3. Brev av fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag "Skjønnsmidler til omstilling - Innherred samkommune". 4. Innherred samkommunestyre, sak 36/04: "Nord-Trøndelagsforskning milepælsevaluering" Saksopplysninger: Samkommuneforsøket har stor nasjonal interesse og betydelig overføringsverdi som kommunal samarbeidsform. I den anledning har Kommunenes Sentralforbund bevilget 1,5 mill. til milepælsevaluering i forsøksperioden. Det vises bl.a. til sak 36/04 i samkommunestyret. I vår søknad av til Kommunal- og regionaldepartementet og Fylkesmannen i Nord- Trøndelag om videre delfinansiering av forsøket, ble samkommuneforsøket som kommunalt samarbeidsprosjekt og som mulig alternativ i den pågående kommunestrukturdebatt poengtert. Ved tilsagnsbrev av skriver Kommunal- og regionaldepartementet bl.a.: 3 av 27

4 "Kommunal- og regionaldepartementet anser samkommuneforsøket som et interessant forsøk og bevilger med dette samlet kroner over kap 571 post 64 til delfinansiering av forsøket i Departementet ønsker å finansiere den foreslåtte utvidelse av det pågående følgeforskningsprosjekt fra Nord- Trøndelagsforskning, som vil belyse om en samkommuneløsning kan være et mulig alternativ og supplement til strukturendringer i kommune-norge. Kostnadene knyttet til denne utvidelsen er stipulert til kroner" Videre har Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ved sitt svarbrev av gitt tilsagn om delfinansiering av forsøket med 1,5 mill. kroner. Nord-Trøndelagsforskning har, på grunnlag av departementets tilsagn, utarbeidet en beskrivelse av en utvidet evaluering av samkommuneforsøket. En utvidelse vil innebærer at tidligere forskningsopplegg (finansiert av KS) justeres noe, og med større vekt på bl.a. å belyse hvordan den unike politiske løsningen i en samkommune fungerer i forhold til alternativ kommunal organisering og drift. I møte med Nord-Trøndelagsfoskning den 14 oktober kom vi fram til at det kunne være mest interessant å ta følgende perspektiver på evalueringen: Demokrati Regional utvikling Tjenesteyting Økonomi Demokrati Problemstillinger knyttet til de folkevalgte nivå i morkommune og samkommune kan være hvordan en håndterer og skiller mellom saker som er unike for den enkelte kommune (egne saker) og behandles av de respektive (mor)kommunestyrer og saker som kan betraktes som felles saker og behandles i samkommunestyret. Her vil det være aktuelt å vurdere konfliktområder, saksbehandling samt de folkevalgtes oppfatning av roller, medvirkning og innflytelse i hhv morkommune og /eller samkommune. I den forbindelse er det naturlig å se på forholdet mellom politisk og administrativ ledelse og saksforberedelse i forhold til politisk behandling i hhv. mor- og samkommune. Det vil også være av interesse å se på i hvilken grad det utvikles betydelige forskjeller mellom politikere som kun sitter i kommunestyret i forhold til de som også sitter i samkommunestyret, og om dette bør ha konsekvenser for hvordan en organiserer det politiske arbeidet i kommunene. Det må dessuten fokusere på om denne måten å organisere det politiske arbeidet/samarbeidet på fører til en vitalisering av det politiske arbeidet og dermed bidrar til større engasjement i forhold til lokal og/eller regional utvikling. I den sammenheng bør det også belyses om det politiske arbeidet i samkommunen har direkte eller indirekte betydning for morkommunens arbeid og om/hvordan dette påvirker beslutninger, organisering, samarbeid og/eller tiltak innen områder som ikke omfattes av samkommunen. I den sammenheng vil det være av interesse å se på de politiske partienes innsats i forhold til egne medlemmer og velgere mht å stimulere lokaldemokratiet. 4 av 27

5 Regional utvikling En ambisjon om en felles næringssatsing innebærer et tett og godt samarbeid med det lokale næringsliv, bedrifter, næringsforeninger, bransjeforeninger, investorer, regionale myndigheter, kompetansemiljø etc. For å følge denne innsatsen vil det innhentes data fra ulike næringsaktører, både for å se på deres holdninger og forventninger til satsingen, og etter hvert spørre etter hvilke erfaringer de har og hvilke behov det er for forbedringer. Data samles inn gjennom spørreskjemaundersøkelser, intervju og dokumentstudier. Innenfor denne problematikken vil det være også være interessant å følge hvordan samkommune og morkommuner vil håndtere for eksempel lokaliseringsspørsmål og potensielle konflikttema eller interessemotsetninger knyttet til for eksempel prioriteringer eller etableringer. I forhold til rollen som regional utviklingsaktør vil det være nødvendig å se samkommunen fra og i forhold til både næringsaktører, nabokommuner/samarbeidende kommuner, Frostating, Fylkeskommune osv. Det vil derfor innhentes data gjennom intervju med et utvalg rådmenn, ordførere, (Stjørdal, Frosta, Inderøy, Steinkjer, Trondheim) fylkesrådet, fylkesmann. I tillegg vil intervju med et utvalg politikere, ledere og ansatte i samkommunestyret. Problemstillingene vil være knyttet til samkommunen som aktør og pådriver innen områder som nyskaping, næringsutvikling, tjenesteyting, kompetanseutvikling, og som viktig samarbeidspart for nabokommuner, regionale og nasjonale myndigheter. Tjenesteyting De folkevalgte har vedtatt at ett av målene med Innherred samkommune er å få til bedre tjenester innenfor eksisterende økonomiske rammer. I den forbindelse er det aktuelt å fokusere på de folkevalgtes rolle i forbindelse med vurdering av, fastsetting av og eventuelle justering av nivå på tjenesteyting og tjenestekvalitet. Hvorvidt samkommunen får bedre tjenester kan belyses ved å foreta målinger av tjenestekvaliteten på de områder som samkommunen har ansvar for. Disse gevinstene ved å etablere Innherred Samkommune er i stor grad avhengig av samlokalisering og samordning. Kostnadene ved et slikt samarbeid kan i første rekke være samordningskostnader, en mindre oversiktlig organisasjon, større avstander, mindre nærhet og lydhørhet og mindre lokal tilpasning. Brukere kan f.eks. oppleve større avstand til tjenestene. I Innherred samkommune har servicekontorene en viktig rolle i å redusere denne avstanden mellom bruker og tjenesteområdene. I evalueringen må det derfor vurdere svært nøye hvordan servicekontorene fungerer. På hvert område må indikatorer for tjenestekvalitet fastsettes. Dette kan skje på grunnlag av eventuelle tidligere målinger (f.eks. brukerundersøkelser), forprosjektrapportene for hver enkelt enhet, kompetansekartlegging og intervjuer med enhetsledere. Aktuelle brukerundersøkelser som allerede er gjennomført i Levanger og Verdal må gjennomgås for å se om det er spørsmål som kan følges opp i evalueringen. Flere av enhetene i samkommunen har planer om kompetansekartlegging i 2004/2005. I forbindelse med 5 av 27

6 evalueringen må det sikres at dette blir gjort på alle områder slik at nivå og utvikling på kompetansen i de to tidligere kommunene og samkommunen kan belyses. Det bør legges opp til at hver enkelt indikator måles på to ulike tidspunkt. Det første tidspunktet så tidlig som mulig i november/desember 2004, spesielt hvis det mangler målinger på forhånd. Det neste tidspunktet på høsten (oktober/november) neste år. De brukere som i første rekke er aktuelle som informanter er representanter for skoler, barnehager, sykehjem og hjemmebasert omsorg. Ved siden av internfunksjonene (IKT, økonomi, lønn og personal) er disse avhengig av at servicekontorene fungerer. I tillegg er de brukere av områdene barn og familie og helse, sosial og rehabilitering. På disse to sistnevnte utadrettede områdene er det problematisk å komme i kontakt med hjelpetrengende innbyggere pga. identifikasjonsproblemer, taushetsplikt, manglende evne til å svare osv. For områdene Landbruk og naturforvaltning og Plan, byggesak, oppmåling og miljø er det mulig å bruke lokalt næringsliv og innbyggere som informanter. Byggebransjen har utvilsomt kunnskap om utviklingen av tjenestene over tid. I tillegg er det mulig å foreta to tverrsnittsundersøkelser blant bedrifter og innbyggere som har saker til behandling nå i høst (2004) og neste høst (2005). For Kemner og skatteoppkreving kan det være problematisk å komme i kontakt med brukere som kan ha inntrykk av tjenestekvaliteten. Store bedrifter kan her være en aktuell informantgruppe. Dette må vurderes nærmere. Politikere i de to kommunene er en svært viktig informantgruppe. I tillegg er det aktuelt å kartlegge andre brukere og samarbeidspartnere og evt. bruke disse som informanter. Dette gjelder f.eks. samarbeidende kommuner (f.eks. innen Frostating), fylkeskommunen og fylkesmannen. Samkommunen har som mål å øke beredskapen til å møte nye utfordringer, f.eks. i form av flere oppgaver. I evalueringen må det vurderes om samkommunen kan få eller faktisk får nye oppgaver opp mot de aktuelle enhetenes kompetanse. I tillegg kan det her bli nødvendig å gjennomføre intervjuer med sammenlignbare kommuner som ikke får tilført slike oppgaver. I første rekke vil dette bli større kommuner som Stjørdal og Steinkjer. Dette vil gi et bedre grunnlag for å vurdere hvorfor samkommunen kan få tilført nye oppgaver. Økonomi Når det gjelder evaluering av den økonomiske utviklingen i ISK er det først og fremst behov for budsjett-, regnskap og beslutningsgrunnlag (eksterne rammebetingelser, interne behov) fra økonomienheten. I tillegg kan det være nødvendig å supplere beslutningsgrunnlaget økonomienheten har, med informasjon fra andre enheter for å vurdere utviklingen i ressursbehovet. I dette ligger å kartlegge sammenlignbar ressursbruk i Levanger og Verdal før samkommunen ble etablert (2002/2003), framskrive dette til 2004 justert for endret ressursbehov og samlede disponible inntekter samt fordele dette på enhetene i samkommunen. 6 av 27

7 Arbeidet med å etablere en samkommune innebærer betydelige oppstart- og fusjonskostnader. I evalueringen belyses dette etter en gjennomgang av aktuelle budsjetter, regnskap og intervjuer med involverte aktører for å kartlegge timeinnsats og endringer i reiseaktivitet. Under punktet økonomi bør man følgelig belyse endringer i reiseaktivitet i arbeid og til/fra arbeid for de ansatte. I tillegg bør vurderes andre kostnader knyttet til samordningsprosessen, f.eks. effekten på innbyggernes reisekostnader. Det er betydelige stordriftsfordeler knyttet til de oppgaver man har lagt inn i samkommunen. Det meste av dette er ikke mulig å realisere på kort sikt. Flytte- og samordningskostnader dominerer i etableringsfasen i denne type prosesser. Framskriving av tidligere forbruk (se over), faktisk forbruk i 2004 og 2005 samt enhetenes planer for kompetansebehov og midler i 2006, vil brukes som indikator på gevinstene man kan oppnå på kostnader etter ett til to års drift av samkommunen. I tillegg vil det her bli justert for endret ressursbehov og samlet økonomi i samkommunen og morkommunene. Arbeidet med budsjettbehandlingen for 2006 vil danne en naturlig avslutning av datainnsamlingen i evalueringen. En sammenligning med budsjett- og regnskap for 2005 vil her kunne gi et grunnlag for vurderinger av hvordan samkommunen utvikler seg. Rapportering Resultatene fra evalueringsarbeidet vil bli fortløpende presentert etter hver spørreundersøkelse/intervjurunde. Det tas også sikte på sammenfattende notat som beskriver aktiviteter og resultater samt foreløpige vurderinger. Fase 2 (fase 1 ble avsluttet juni 2004) vil bli gjennomført høsten/vinteren 2004/2005. I denne fasen vil det bli omfattende arbeid med datainnsamling for å sikre et sammenligningsgrunnlag for senere målinger av utvikling i samkommunen. Resultater og vurderinger rapporteres samkommunen i april/mai Fase 3 vil pågå fra august 2005 og ut juni 2006 og videreføre aktiviteter fra fase 1, samt foreta datainnsamlinger og målinger ett år etter forrige måling av tjenestekvalitet og utvikling på andre områder, jf. fase 2. NTF dokumenterer status for utvikling i samkommunen i et NTF-notat i april/mai Fase 4 er framskjøvet i forhold til tidligere og går fra august 2006 til mai/juni Det samles inn data og det foretas måloppfyllingsanalyse. Alt dokumenteres i en avsluttende NTF-rapport som skal foreligge i mai/juni Dette vil gi mulighet for en politisk behandling av samkommuneforsøkets videre "skjebne" før forsøket formelt avsluttes Samlet sett vil forskningskostnadene ligge innenfor de økonomiske rammer som er gitt fra KS og KRD i sakens anledning. Vurdering: Administrasjonssjefen finner KRDs tilsagn om økonomisk bidrag og Nord- Trøndelagsforsknings forslag for gjennomføring av utvidelse av forskningen omkring samkommuneforsøket som meget positivt. Utvidelsen vil kunne gi viktig informasjon og 7 av 27

8 kunnskap om forsøket. For samkommunens og kommunenes administrasjon og det politiske miljø vil det kunne være en viktig korreksjon i forhold til framtidige veivalg og strategiske beslutninger, herunder også samkommunens evne til å ta imot nye oppgaver i lys av den regiondebatten som pågår. For kommune-norge vil kunnskap og erfaring fra samkommuneforsøket være nyttig som innspill i organiseringsdebatten. 8 av 27

9 INNHERRED SAMKOMMUNE SAKSPAPIR REGNSKAP 3. KVARTAL 2004 Saksansvarlig: Meier Hallan Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saken avgjøres av: SKS Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Samkommunestyret MHA 048/04 ADMINISTRASJONSSJEFENS FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Regnskap pr for ISK-enhetene med tilhørende årsbudsjett og kommentarer tas til orientering 2. Vedtaket fra halvårsregnskapet om en innsparing i størrelsesorden 2% på netto driftsbudsjett for 2004 opprettholdes som et minimum. Enhetene oppfordres til fortsatt å gjennomføre streng budsjettstyring slik at besparelsene kan dekke mest mulig av de varslede overskridelser. 3. Morkommunene bes om at ISK-enhetene tilføres sin rettmessige andel av morkommunenes reserver for å kompensere for lønnsoppgjøret i 2004, etter de samme prinsipper for kompensering som vil bli praktisert i morkommunene. 4. Da budsjettet for 2004 for Barn-familie-enheten må ansees å være urealistsk lavt, bes morkommunene hver for seg ta sin kalkulerte andel av overskridelsen som ikke kan dekkes inn ved innsparinger innen ISK. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Innherred samkommune består av 8 enheter. 6 enheter ble formelt etablert og de to største enhetene; Barn og familie og Helse og Rehabilitering ble etablert Enhetenes årsbudsjett for 2004 fremkommer som summen av morkommuners avdelingsbudsjetter, vedtatt av kommunestyrene. I løpet av året er budsjettene gjennomgått for å vurdere posteringsmessige forskjeller. Enkelte budsjettmessige endringer er gjort, vurdert på bakgrunn av de faktiske grenseavklaringene mellom ISK og morkommunene. Hittil i år er det ført regnskapsmessige posteringer for ISK-enhetene i begge kommuners avdelingsregnskap. Regnskapet for samkommunen fremkommer (på samme måte som ISK- 9 av 27

10 budsjettet) som en samlet sum for disse. (Da det for flere enheter ikke er helt samsvar med hvor de enkelte kostnader er ført, er det lite relevant å fokusere på hvor mye som er ført i den enkelte morkommune.) Selv om ISK-enhetene ikke formelt var etablert fra starten på året, har administrasjonssjefen funnet det mest hensiktsmessig å vise regnskapet hittil i år sammenholdt med hele årsbudsjettet. Helårsrapportering for 2004 vil gi bedre grunnlag for sammenligninger og bl.asom grunnlag for neste års budsjett. ISK-enhetene er følgelig tatt ut av morkommunenes regnskap og budsjett fra Vurdering: Enhetslederne har gjort vurderinger av inneværende års budsjett, og sammenlignet morkommunenes bidrag. Dette er brukt til å initiere neste års budsjettramme. Det vil kunne bli aktuelt å gjøre andre vurderinger av avgrensningene mellom morkommunebudsjettene og samkommunebudsjettet også for kommende år, samt tilsvarende vurdering av regnskapsmessige posteringsprinsipper. Dette må gjøres da det er vedtatt at fordelingsgrunnlaget mellom morkommunenes bidrag for de tjenester som er lagt inn i samkommunen skal være i henhold til folketall. Derfor må i hovedsak de samme prinsipper ligge til grunn i begge morkommunene. Der det er vesentlige forskjeller i de tjenester som er lagt inn fra morkommunene, vil dette bli holdt atskilt. (Eksempel på det vil være sosialhjelp som er lagt inn i ISK for Levanger, mens det ligger utenfor for Verdal) I likhet med morkommunenes økonomiutvikling i 2004 ble også ISK-enhetene pålagt et generelt innsparingskrav i størrelsesorden 1-2% av sin ramme. Oversikten nedenfor viser et regnskapsmessig sammendrag for ISK pr sammenholdt med årsbudsjettet. Oversikten viser at de fleste enhetene vil komme på budsjett eller bedre for hele året. For helse-rehab-enheten og barn-familie-enheten vil det bli overforbruk, og det er først og fremst dette en generell innsparing for ISK bør gå til dekning av. I kommentarene fra de enkelte enhetslederne er avvikene belyst ytterligere. 10 av 27

11 Sykefravær Sykefraværet gikk ned på alle ISK-enheter fra 1. til 2. kvartal For IKT og kemner var det ikke sykefravær i 2. kvartal. Denne situasjonen har holdt seg stabil. Nedgangen har fortsatt fra 2. til 3. kvartal for barn og familieenheten, organisasjon og plan/byggsak/oppmåling/miljø. For 2. kvartal 2004 var fraværet for alle enheter med unntak av barn og familie og plan/byggsak/oppmåling/miljø langt lavere enn for 2. kvartal For de to sistnevnte enheter var sykefraværet mye høyere 2. kvartal i år enn i fjor. Levanger kommune har fulgt utviklingen i sykefraværet nøye de siste åra, og erfaringen viser at sykefraværet har en tendens til å gå ned i 3. kvartal. Likevel må en ut fra oversikten over kunne si at situasjonen er langt mer positiv enn den har vært på lang tid. (Tallene for 2003 satt opp ut fra en skjønnsmessig vurdering, da det ikke er mulig å beregne disse eksakt for ISK-enhetene) De enkelte enheter Økonomi Enheten har gjennomført flytting fra Levanger og samlokalisering til Rådhuset i Verdal før ferien. Funksjon for låneformidling Husbank og oppfølging av formidlingslån for Verdal er tillagt enheten med kontorsted servicekontoret. Det er nedlagt mye ressurser i overgang til felles økonomisystem og tilpasning av rutiner. Sykemeldinger og merarbeid har nødvendiggjort relativt mye bruk av overtid. Dette forventes gradvis å avta med gjennomført samlokalisering, samt heving av kompetansenivået. Noe høyere inntekter på gebyr/refusjoner kompenserer for kostnadsøkningen. Enheten forventer å komme ut som budsjett eller noe bedre. 11 av 27

12 IKT IKT har pr et samlet forbruk på 89,2 %. Lønnsforbruket ligger på 76,4 %. Enheten forventer et visst merforbruk i 2004, men størrelsen på dette vil bl.a. avhenge av hvordan en fordeler kostnader på investering og drift. Det økte forbruket kommer som følge av kostnader med å bygge sammen nettet for Innherred samkommune samt utskiftninger av servere og PC er, oppgradering av lisenser og utgifter med ny linjeleverandør. Enheten har ikke hatt mulighet til å gjennomføre noen innsparingstiltak. Sykefraværet på IKT-enheten har hele året vært svært lavt, og trenden fortsetter med et fravær på 0,27 %. Organisasjon Organisasjonsenheten har et samlet forbruk pr på 64,8 %. Lønnsforbruket er på 65,3 %. Enheten forventer et mindreforbruk på kr ,- i forhold til budsjettet. Sykefraværet på enheten var høyt i 1. kvartal 2004 med 12,89 %. Det sank til 7,96 i 2. kvartal, og i 3. kvartal var fraværet forbedret til 3,15 %. For å redusere sykefraværet har enheten benyttet individuelle oppfølgingsplaner, det er foretatt endringer i arbeidsoppgaver og man gjennomfører trim 1 time pr. uke. Kemner Kemner har et samlet forbruk på 71,3 % pr , og et lønnsforbruk på 76,3 %. Enheten forventer et mindreforbruk i forhold til budsjettet på til sammen kr ,- på grunn av lønnsbesparelse, økte gebyrinntekter og at man ikke bruker ekstrahjelp/overtid. Lønnsbesparelsen som er på kr ,-, skyldes permisjon uten lønn i stilling fra og med 3. kvartal. Kemner har i 2004 så å si ikke hatt sykefravær, i 3. kvartal er fraværet på 0 %. 12 av 27

13 Landbruk Landbruk har et samlet forbruk på 63,9 %. Lønnsforbruket er på 68,2 %. Enheten forventer i 2004 et mindreforbruk på kr ,- i forhold til budsjettet. Dette skyldes vakant stilling, langtidssykmelding og permisjon. Sykefraværet er redusert fra 5,22 % i 1. kvartal til 1,89 % i 3. kvartal. Plan, byggesak, oppmåling, miljø Samlet forbruk på plan, byggsak, oppmåling, miljø er pr på 44,3 %, mens lønnsforbruket er på 73,5 %. Det er gjennomført innsparingstiltak i form av redusert bruk av overtid. Enheten forventer at budsjettrammen for 2004 holder. Gebyrinntektene 3 første kvartal ligger over budsjettert. Dette vil jevne seg ut i løpet av 4. kvartal. I 4. kvartal forventes driftsutgiftene å øke på grunn av forfall på faste utgifter. Sykefraværet er redusert fra 8,55 % i 1. kvartal til 3,66 % i 3. kvartal. Det forventes ytterligere forbedring i 4. kvartal. Barn og familie Barn og familie har et samlet forbruk på 70 %, og et lønnsforbruk på 77 % pr Det er gjennomført innsparingstiltak som forventes å gi innsparing på kr ,- i Likevel anslår enheten at de vil få et betydelig merforbruk Merforbruket skyldes refusjon fosterhjem, refusjon privatskoler og barneverntiltak. Det vil bli foreslått en budsjettjustering mellom ISK-enheten og morkommunene. Sykefraværet på barn og familie er redusert fra 12,48 % i 1. kvartal til 2,76 % i 3. kvartal. Dette skyldes langtidssykemeldinger som nå har opphørt. Det er, for å redusere og forebygge sykefraværet, opprettet et trivselsutvalg på barn og familieenheten. 13 av 27

14 Helse og rehabilitering Økonomisk sosialhjelp for Levanger er inkludert, og eventuelt budsjettunderskudd innenfor dette område må i sin helhet dekkes av Levanger kommune. Helse og rehabilitering har et samlet forbruk pr på 79,6 %. Lønnsforbruket er på 79,9 %. Enheten sparer inn lønnsmidler i 2004 på kr ,-. Likevel forventes et merforbruk på ca. 2 mill. kr. som skyldes i hovedsak sosialtjenesten og økonomisk sosialhjelp. Sykefraværet i enheten har vært stabilt hele året, på i overkant av 6 %. Forslag til budsjettendringer Enhetene er tidligere pålagt å gjennomføre tiltak som gir en innsparing i størrelsesorden 2% på netto driftsbudsjett for Innsparingen går med til å dekke forventet merforbruk for ISK-enhetene - i første rekke for barnevern. Vedtaket fra halvårsregnskapet opprettholdes og enhetene oppfordres til gjennomføre streng budsjettstyring slik at besparelsene kan dekke mest mulig av de varslede overskridelser innenfor barnevernet. Morkommunene bes om at ISK-enhetene tilføres sin rettmessige andel av morkommunenes reserver for å kompensere for lønnsoppgjøret i 2004 etter de samme prinsipper for kompensering som vil bli praktisert i morkommunene. Da budsjettet for 2004 for Barn-familie-enheten må anses å være urealistsk lavt, bes morkommunene hver for seg å ta sin kalkulerte andel av overskridelsen som ikke kan dekkes inn ved innsparinger innen ISK. Særlig vil det være aktuelt å be Levanger kommune kompensere den veksten i barnevernstiltak som kom før samkommunen fikk ansvaret av 27

15 INNHERRED SAMKOMMUNE SAKSPAPIR BUDSJETT INNHERRED SAMKOMMUNE Saksansvarlig: Meier Hallan Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saken avgjøres av: SKS Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Samkommunestyret MHA 049/04 ADMINISTRASJONSSJEFENS FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Budsjett 2005 for Innherred Samkommune, som vist i heftet Administrasjonssjefens forslag til budsjett 2005 vedtas med følgende presiseringer: Innen samkommunestyremøtet i desember ferdigstilles konsolidert budsjett 2004 for ISK. De endringer i morkommunenes og samkommunes budsjett for 2004 som følge av dette innarbeides i 2005-budsjetett. Morkommunenes bidrag til ISK-enhetene må økes med minimum 1 mill kr i løpet av 2004 som følge av at aktiviteten i barnevernet var høyere ved overgangen til ISK enn Dersom det viser seg at andre aktiviteter som ble overført fra morkommunene til ISK ikke var finansiert må også slike tilføres ISK fra morkommune i løpet av 2004 og videreføres i 2005 Administrasjonssjefen pålegges å gjennomføre tiltak innenfor de administrative ISKenhetene som kan sikre en reserve på ca 1 mill kr, som evt kan disponeres til uforutsette kostnader i de tjenesteytende enhetene 2. Budsjettet går til kommunestyrene for godkjenning 3. Nye gebyrsatser for Innherred Samkommune, som vist i vedlegg til heftet Administrasjonssjefens forslag til budsjett 2005 vedtas. Vedlegg: Administrasjonssjefens forslag til budsjett 2005 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Grunnavtale, vedtatt av kommunestyrene høsten 2004 Saksopplysninger: Etter grunnavtalen mellom kommunene skal samkommunestyret behandle budsjett og økonomiplan innen utgangen av oktober. Ettersom budsjettprosessen for Innherred Samkommune (ISK) har fulgt budsjettprosessene i begge morkommuner var ikke dette 15 av 27

16 mulig for 2005-budsjettet. Økonomiplandelen for samkommuen ligger i kommunenes økonomiplaner. Utgangspunktet for budsjettforslagene i morkommunene har vært årets budsjett, sammenholdt med de kjente endringer i inntekts- og kostnadsbildet for de enkelte enheter. På inntektssiden et det tatt utgangspunkt i forslaget til Statsbudsjett og de beregninger som der ligger til grunn for hver kommune. På kostnadssiden er det tatt utgangspunkt bl.a. i det som er avtalt av lønnsendringer sentralt, og stipulert ca 1% vekst i de øvrige kostnadsindekser. For egne inntekter er det tatt utgangspunkt i forventet prisindeks på ca. 3%. I beregningene av ramme pr. enhet, er det brukt samme beregningsmåte også for ISKenhetene. I henhold til grunnavtalen skal samkommunebudsjettet for 2004 bestå av morkommunenes budsjetter for de områder som overføres til samkommunen. Ettersom morkommunene har hatt nokså forskjellig budsjettpraksis har dette medført vanskeligheter for samkommuneenhetene. Siden etableringen 1.2/1.4 har det vært arbeidet med å få til et konsolidert budsjett for ISK. Dette har ikke lyktes så langt. Det vil derfor fortsatt bli endringer i budsjett-tallene for Slike endringer vil medføre behov for endring av 2005-budsjettet også. Vurdering: Sammenlignet med 2004 er det behov for en reduksjon i størrelsesorden 2-3% aktiviteten som følge av inntektsrammene. Som det vil framgå av regnskapsrapporten for 3.kvartal, viser regnskapet at ISK ikke vil makte å holde seg innenfor årsbudsjett for 2004 slik det ser ut per i dag. Underbalansen forklares i stor grad med at det var en underfinansiering av pågående aktivitet ved overføringen til ISK. Slik underbalanse vil også bli dratt med inn i Det er derfor nødvendig å nøye avstemme budsjettene for 2004 før regnskapsavslutning Eventuelle endringer i 2004-budsjettene må videreføres inn i 2005-budsjettet. Målet med samkommuneforsøket er bl.a å effektivisere driften av de oppgaver en legger til samkommunen med opp mot 15 mill eller ca 13%. Det betyr at en må ta ut effekter enten i form av bedre tjenester eller lavere kostnad på mill kr. En har ikke forventet slike effekter i 2004, men må begynne å høste i Det foreliggende budsjettforslaget innebærer etter administrasjonssjefens vurdering effektiviseringstiltak på om lag 5%. Det meste av dette vil fortone seg som ren nedskjæring. Konsekvensene blir store for brukerne av tjenestene fra barn- og familie og helse rehab. Særlig burde rammen for Barn og - familie vært økt opp til det nivå tjenestene lå på 1.4. Det samme kan være tilfelle med helserehabilitering. De beskrevne endringene i budsjettdokumentet kan slik sett bli mindre enn beskrevet. Samtidig er det grunn til å minne om at det forventes at en er i stand til å realisere relativt store synergieffekter i enhetene i løpet av perioden. Da kan det det være greit å ta ut så mye som mulig det første hele året. Etter grunnavtalen skal budsjett for 2005 i hovedsak følge folketallsfordelingen. Ser en bort fra sosialhjelpsbudsjettet som kun gjelder Levanger ettersom Verdal kommune er med i arbeid-velferd prosjektet, ser dette ut til å stemme svært så bra. 16 av 27

17 INNHERRED SAMKOMMUNE SAKSPAPIR VIDEREFØRING LAVTERSKEL HELSE RUSAVHENGIGE - OPPSTART REHABILITERINGSHUS RUSAVHENGIGE Saksansvarlig: Baard Skjørholm Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saken avgjøres av: SKS Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Samkommunestyret BKJ 050/04 ADMINISTRASJONSSJEFENS FORSLAG TIL VEDTAK: 1. "Lavterskel helsetilbud for rusavhengige" endrer navn til "Helsestasjon Rus" og videreføres som tiltak organisert i ISK Helse- og Rehabilitering. Tilbudet gis både i Levanger og Verdal. Helsestasjon Rus Verdal videreføres inntil samarbeidsmodellen er etablert. 2. Oppstart av forsøk lokal rehabilitering Rusavhengige (Rehabiliteringshuset) gjennomføres snarest mulig. Forsøket organiseres innen enhet Helse- og Rehabilitering ISK og lokaliseres til Rinnleiret. Forsøksperioden er foreløpig ut Forsøket med rehabiliteringshus organiseres etter PLP - modellen. Styringsgruppe opprettes i samråd med Sosial- og Helsedirektoratet og alle involverte samarbeidsparter. 4. Det er en forutsetning at det gis støtte fra Sosial- og Helsedirektoratet i rimelig nærhet av det beløp det er søkt om. Den kommunale andel søkes dekt gjennom enhetens budsjettrammer og øremerkede psykiatrimidler. Vedlegg: Helsestasjon Rus: Rapport fra arbeidsgruppe. Legges frem i møte. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Lokal Rehabilitering Rusavhengige: Søknad til Sosial- og Helsedirektoratet dat. 5. februar Sluttrapport fra Prosjekt Rus. Saksopplysninger: "Lavterskel helsetilbud for rusavhengige", nytt navn "Helsestasjon Rus" Dette har vært etablert som tilbud i Verdal kommune i regi av et prosjekt med støtte fra sosial og helsedirektoratet. Ved årsskiftet er prosjekttiden over og en må over i ordinær drift. 17 av 27

18 I statsbudsjettet for 2005 er det avsatt midler for tilskudd til drift av Lavterskel helsetilbud til rusavhengige. Svar på søknad kan sannsynligvis ikke ventes før april. Det er gode muligheter til å få midler, men beløpet er noe usikkert. En arbeidsgruppe har vurdert organisering, volum, innhold og plassering av tilbudet. Gruppen foreslår en total innsats på ca. 2 årsverk fordelt på de to kommunene. Forøvrig vises til rapport fra gruppen. Oppstart av lokal rehabilitering Rusavhengige: Oppstart er vedtatt i samkommunestyrets møte den 3. april 2004; Budsjett er basert på søknad til Sosial- og Helsedirektoratet datert 5. februar (Se vedlegg). Det er i vedtaket ikke tatt forbehold om støtte fra direktoratet. Imidlertid har et tiltak av denne karakter budsjettmessige konsekvenser som ikke lar seg løse innen enhetens ordinære rammer. Saken legges derfor frem til ny behandling. Det er arbeidet lenge for å få godkjent dette som et nasjonalt pilotprosjekt. Avgjørende møte med Sosial- og Helsedirektoratet blir 15. november. Her vil volum og tid for Direktoratets engasjement bli avgjort. Tiltaket lokaliseres til Rinnleiret. I oppstartfasen tas inn 5 til 7 brukere. Forsiktig åpning begrunnes i at man skal gjennom en læreprosess. Senere utvides etter vurdering av kapasitet. Bemanning er vurdert i starten til 4 årsverk. Økonomi baseres på ramme skissert i søknad til Direktoratet. (Total utgift oppstartår kr ,- søkt støtte kr ,-) ( Se vedlegg). Tiltaket innebærer en klar økning av innsatsen innen rehabilitering av rusavhengige. Dette har selvsagt også budsjettmessige konsekvenser for enheten. Vurdering: Lavterskel helsetilbud for rus avhengige", nytt navn "Helsestasjon Rus" Det er viktig å ivareta den kompetanse som er opparbeidet gjennom prosjektet i Verdal. Som gratis og lett tilgjengelig helsetilbud er dette et viktig tilbud til brukerne. Tilbudet har både en behandlende og en forebyggende profil. Som kontaktpunkt til brukerne bør det ha en viktig funksjon i å få brukere over i rehabilitering. Det forventes at dette i fremtiden blir en naturlig del av kommunenes helsetilbud. Oppstart av lokal rehabilitering Rusavhengige (Rehabiliteringshuset): Tiltaket er viktig å få satt i gang. Funksjon skal være tett støtte for rus avhengige i rehabiliteringsfase; før og ikke minst etter opphold i institusjon, som lokalt støttetiltak for brukere i metadonbehandling og for noen et alternativ til institusjonsbehandling. Som ledd i en sammenhengende tiltakskjede for brukere er det oppslutning om tiltaket fra; bruker-/pårørende - organisasjoner, Helse Midt-Norge, Rusbehandling Midt-Norge, Midt- Norsk kompetanse senter for Rusfaget, A-etat og Trygdeetat. Utprøving av nye og tette samarbeidsmodeller blir en viktig del av prosjektet. 18 av 27

19 Lokalisering vil bli Rinnleiret. Kommunikasjonsmessig er det en god plassering. Romslig husmasse gir gode vilkår og gode utviklingsmuligheter. Andre aktører i umiddelbar nærhet kan gi muligheter til samspill i jobbtrening osv. Husmassen gir gode muligheter for opprettelse av treningsleiligheter. I og med at Levanger kommune er i ferd med å overta eiendommen ligger det an til rimeligere husleie i forsøksperioden enn man ellers hadde måttet rekne med. Å videreutvikle lokal rehabilitering for rus avhengige er viktig for å; utvikle gode samarbeidsmodeller, synliggjøre utfordringer og muligheter, ansvarliggjøre lokalsamfunn og bygge opp lokal kompetanse innen denne form for rehabiliteringsarbeid. Hovedmålet blir gjennom dette å lykkes bedre med rehabilitering rus til beste for brukere, pårørende og samfunn. 19 av 27

20 INNHERRED SAMKOMMUNE SAKSPAPIR LEGEVAKT I INNHERRED SAMKOMMUNE Saksansvarlig: Harald Myrvang Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saken avgjøres av: SKS Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Samkommunestyret HAMY 051/04 ADMINISTRASJONSSJEFENS FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Det etableres legevakt for Levanger og Verdal i regi av Innherred Samkommune. 2. Legevakten lokaliseres til Sykehuset Levanger på grunnlag tilbud fra Helse Nord- Trøndelag HF av , under forutsetning av at tilfredsstillende venterom/ventesone kan framskaffes. 3. Administrasjonssjefen gis fullmakt til å framforhandle nødvendige avtaler innen den kostnadsramme som framgår av saken, og fastsette etableringstidspunkt. 4. Pga behov for økte økonomiske overføringer fra morkommunene går saken til Kommunestyrene for godkjenning der. Vedlegg: 1. Brev fra Helse Nord-Trøndelag HF av Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Rapport om Legevakt i Innherred Samkommune av (lagt ut på nett) 2. Prosjektansvarliges kommentar til rapporten av (lagt ut på nett) 3. Diverse korrespondanse med Helse Nord-Trøndelag HF 4. Særavtale SFS 2305 mellom KS og Den norske lægeforening. 5. Beregning av godtgjørelse til leger ved legevakt i Innherred Samkommune. Saksopplysninger: Arbeidet med interkommunalt legevaktsamarbeid mellom Frosta, Levanger og Verdal startet i 1999, men ble avsluttet våren 2001 på grunn av de kostnadsøkninger dette medførte for kommunene. Rådmannsgruppen i ISK besluttet å revitalisere legevaktprosjektet som et delprosjekt i samkommunen. Rapporten ble framlagt På det tidspunkt var det forutsatt at Frosta kommune skulle være en del av samkommunen. De 3 kommunene hadde og har fortsatt 20 av 27

21 avtale med Helse Nord-Trøndelag HF om felles legevaktsentral (telefon) lokalisert til Sykehuset Levanger. Prosjektrapporten hadde følgende hovedkonklusjoner: Det opprettes felles legevakttjeneste i tidsrommet mandag fredag kl og lørdager, søndager, helligdager og høgtidsdager hele døgnet. Legevakten lokaliseres til Sykehuset Levanger. Legedekningen skal være 3 leger fram til kl , 2 leger fram til kl og 1 lege på natt. Ingen bakvakt. Beredskapsgodtgjørelse til legene etter særavtalens 7 som kommunal legevakt. Oppstart Det vises ellers til rapporten som er lagt ut på nettet. Prosjektansvarlig kommenterte sluttrapporten. Han bemerket at iverksettelsesdatoen burde være samtidig med at Helsetjenesten ble en del av samkommunen. Prosjektansvarlig anførte dessuten at legedekningen i de aktuelle tidsrom måtte kunne justeres i løpet av forsøksperioden. Ut over dette sluttet prosjektansvarlig seg til hovedkonklusjonene i rapporten. Det vises ellers til kommentarene som er lagt ut på nettet. Rapporten er så langt ikke behandlet politisk. I mellomtiden har Frosta trukket seg fra samkommuneforsøket, men har uttrykt ønske om fortsatt å delta i legevaktsamarbeid. På ettervinteren 2004 ble det igangsatt drøftinger med helseforetaket om lokaler ved Sykehuset Levanger. Ombyggingen der har tatt lengre tid enn forutsatt. I tillegg har tilbudet om lokaler ikke vært akseptable for å kunne etablere en hensiktsmessig legevakt. Det er etablert et uformelt forum med 5 leger fra de to kommunene for å bistå i utformingen av krav til helseforetaket om lokaler. Helseforetaket har i sitt brev av gitt tilsagn på at legevakten får disponere 4 spesifiserte rom på ettermiddag, kveld og natt på hverdager og hele døgnet i helger og høytids-/helligdager under forutsetning av at det ikke må gjøres omfattende ombyggingsarbeider uten at dette er besluttet i fellesskap. Videre gis det tilgang på toaletter i tilfredsstillende avstand fra legevaktlokalene. Helseforetaket har imidlertid ikke kunnet gi endelig avklaring på venteareal for legevakten, men vil avvente dette til det er klarlagt hvordan sykehusets pasienter egentlig grupperer seg omkring kiosk, informasjonsskranke, kirurgisk poliklinikk og kjørekontor. Det nevnte legeforumet er sterkt uenig i at legevakta ikke får et eget venterom. De øvrige tilbudene fra foretaket aksepteres av denne gruppen. Til orientering kan det også opplyses at ISK nå har inngått som avtalepart med fastlegene i begge kommunene i og med at ISK har overtatt ansvaret for legetjenesten. 21 av 27

22 I tillegg til Frosta har Inderøy kommune tatt kontakt med helseforetaket om å delta i et legevaktsamarbeid og har muntlig reist henvendelse til ISK om dette. Dersom Frosta og/eller Inderøy deltar eller kjøper tjenester, blir legevakten betegnet som interkommunal og betinger dermed avlønning til legene etter særavtalens 8. Til orientering kan nevnes at KS er i dialog med Helsedepartementet med sikte på statlig medfinansiering av interkommunale legevaktordninger, men det er ikke grunn til å forvente en snarlig avklaring. Vurdering: Følgende forhold må vurderes: Tidsrom for legevakt på hverdager Legedekning Lokalisering og lokaler Prinsipper for beregning av godtgjøring til leger Samlet kostnadsnivå Samarbeid med nabokommuner Iverksettelsestidspunkt Tidsrom for legevakt på hverdager I prosjektrapporten er følgende tidsrom for legevakt på hverdager nærmere vurdert: - kl kl Begge alternativ med heldøgns legevaktdekning lørdager, søndager og hellig-/høgtidsdager. I samsvar med konklusjonene i rapporten tilrår administrasjonssjefen at legevakten i samkommunen organiseres for tidsrommet kl på hverdager og hele døgnet på helg og hellig-/høgtidsdager. Dersom det bare skal være felles legevakt på natt, må det etableres andre vaktordninger på ettermiddag og kveld. Dette vil kreve unødig administrering og flytting mellom legevaktsteder. Det er også reist spørsmål om heldøgns legevakt også bør vurderes på hverdager. Daglegevakt er i dag ulikt organisert i Verdal og Levanger. Sjøl om legevaktansvaret ligger til ISK for begge kommunene, mener administrasjonssjefen at dette spørsmålet bør utsettes til en har vunnet erfaring med den foreslåtte legevaktordningen. Legedekning. Siden utvalget la fram sin rapport har Frosta falt fra. Administrasjonssjefen mener derfor det er tilstrekkelig med 2 leger i perioden kl på hverdager og kl i helger, helligdager og høgtidsdager, og 1 lege på natt. Erfaringene fra legevaktsamarbeidet i Namdal viser at 1 lege kan dekke behovet for inntil innbyggere på dagtid. I samsvar med konklusjonen i rapporten kan en ikke se at det er behov for bakvakt på natt. Dette på bakgrunn av at legevakten alltid har hjelpepersonell tilgjengelig og at det i helt spesielle tilfelle må kunne gis assistanse fra sykehusets leger dersom legevakten legges dit. Denne konklusjonen har også den foran nevnte legegruppen gitt tilslutning til. 22 av 27

23 Lokalisering og lokaler. I prosjektgruppas mandat var det forutsatt at legevakten skulle lokaliseres til Sykehuset Levanger. Dette har også vært utgangspunktet i det videre arbeidet med lokalisering. Det er i dag klare sentrale føringer på et tett samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten også når det gjelder fysisk nærhet. Dette forutsetter imidlertid at legevakttjenesten kan tilbys akseptable vilkår ved sykehuset. For innbyggerne i Verdal vil legevakt ved sykehuset bety lengre reiseavstand. Dette oppveies av faglig bedre og tryggere legevakttjeneste. Det har vært en lang og vanskelig prosess for å komme fram til det tilbud om lokaler helseforetaket legger fram i sitt brev av I det siste tilbudet fra helseforetaket synes antall disponible rom å være tilfredsstillende med mindre ombygginger. Administrasjonssjefen at det kan aksepteres at helseforetaket disponerer kontorene på vanlig dagtid mandag fredag. Tilgangen til toaletter må også kunne aksepteres. Fortsatt står det igjen å skaffe tilfredsstillende venteareal for legevakten. I utgangspunktet har administrasjonssjefen vært villig til å drøfte bruk av deler av vrimlearealet foran kiosken med tilfredsstillende avskjerming og skilting. En er imidlertid gjort kjent med at dette arealet i praksis er fullt ut benyttet av innlagte pasienter og besøkende på ettermiddag og kveld. Administrasjonssjefen er av den oppfatning at det må kunne la seg gjøre å komme fram til en mer forsvarlig og bedre løsning på venteareal enn det som skisseres i helseforetakets brev og anbefaler at dette drøftes videre med foretaket. Dersom dette ikke lar seg gjøre, må spørsmålet om annen lokalisering av legevakten vurderes på ny. Prinsipper for beregning av godtgjøring til leger. Det følger av forskriften for samkommuneforsøket 10 at helsetjenesten og dermed også ansvaret for legevakttjenesten er lagt til Innherred Samkommune. På dette grunnlag beregnes beredskapsgodtgjørelsen til legene etter særavtalens 7. Samlet kostnadsnivå. For 2004 vil Levanger og Verdal ha følgende utgifter til legevakt og legevaktsental: (Beredskapsgodtgjørelsen er basert på budsjettall) Levanger: Beredskapsgodtgjørelse kr Betaling til helseforetaket kr Legevaktsentral kr kr Verdal: Beredskapsgodtgjørelse kr Legevaktsentral kr kr I alt kr av 27

24 I tillegg vil Verdal få ekstra utgifter ved at det nå er etablert en ordning med vektere på legevakten av trygghetsmessige grunner. Ny legevakt ved sykehuset Levanger er beregnet å koste i 2004 priser: Beredskapsgodtgjørelse til legevaktsleger kr Betaling til helseforetaket kr I alt kr Beredskapsgodtgjørelsen er beregnet etter særavtalens 7 i vaktklasse 3. Det vil si gjennomsnittlig aktivt arbeid i minutter pr. time. Til orientering ville gjennomsnittlig aktivt arbeid ut over dette ikke gitt rett til beredskapsgodtgjørelse (vaktklasse 4). Skyssutgifter er også medtatt. Til sammenligning kan nevnes at beredskapsgodtgjørelse og avlønning til legene ved en interkommunal ordning netto ville blitt ca. 1.4 mill. kr. dyrere. Betalingen til helseforetaket omfatter husleie, hjelpepersonell, datasupport og legevaktsentral (telefon). Betalingen til Helse Nord-Trøndelag HF baserer seg på foretakets brev av , hvor det tas forbehold om å komme tilbake til eksakt beløp. Når en tar i betraktning at Frosta ikke lenger deltar, avviker ikke disse kostnadene vesentlig fra det beløp som ble lagt til grunn i prosjektrapporten. Legevaktsamarbeidet i Namdal har nylig inngått en ny avtale med helseforetaket hvor betalingen baserer seg på besøksfrekvensen på legevakten. Det er for tidlig å si om dette er et bedre prinsipp for beregning av betaling. Det er i denne saken ikke foretatt beregninger på kostnader ved etablering og drift av en eventuell egen legevakt og legevaktsentral utenfor sykehuset, men det er liten grunn til å tro at kostnadene vil avvike vesentlig. Kostnadene ved fortsatt drift av legevakt i hver av kommunene er heller ikke vurdert. Legevakten i Verdal må i tilfelle styrkes med hjelpepersonell. Sjøl om samlede utgifter ligger vel 1 mill. kr. over dagens utgifter til legevakt og legevaktsentral, må dette vurderes opp mot den standardhevingen av legevakten dette innebærer. I dette bildet synes kostnadsnivået akseptabelt. Samarbeid med nabokommuner. Faglig og praktisk har en ikke motforestillinger til at legevakten kan omfatte flere kommuner. Administrasjonssjefen finner det imidlertid økonomisk uforsvarlig å inngå et interkommunalt samarbeid med Frosta og/eller Inderøy med de avtalemessige betingelser som i dag foreligger. En er også kjent med at de to kommunene har kontakt med andre kommuner om legevaktsamarbeid. Det er imidlertid ikke noe i vegen for at flere kommuner, slik som i dag, benytter felles legevaktsentral. 24 av 27

25 Iverksettelsestidspunkt. Legevakten i ISK bør etableres så snart dette er praktisk mulig, lokalene er tilpasset og nødvendig avtale med helseforetaket er underskrevet. Før legevakten etableres må det gis informasjon til alle husstander om de endringer dette innebærer, spesielt for innbyggerne i Verdal som endrer legevaktsted. Administrasjonssjefen bør få fullmakt til å avgjøre iverksettelsestidspunkt. Konklusjon. Administrasjonssjefen legger stor vekt på et tett samarbeid med helseforetaket om legevakt. Det er viktig at et slikt samarbeid bidrar til å sikre god kvalitet på tjenesten til brukerne og at det skaper trygghet for leger og hjelpepersonell. Det er imidlertid også viktig at et slikt samarbeid gis vilkår som innebærer langsiktige akseptable løsninger. Dersom dette skal kunne oppfylles må kravet om venterom/venteareal innfris. Når det gjelder kostnadene legger administrasjonssjefen stor vekt på den kvalitetsheving ordningen innebærer. Store deler av døgnet vil det være 2 leger på vakt som kan utnytte hverandres kompetanse og eget hjelpepersonell er tilgjengelig. Det konkluderes på dette grunnlag med at det bør etableres en felles legevakttjeneste i samkommunens regi, primært lokalisert til Sykehuset Levanger. Det vil ikke være rom innenfor helse-rebabiliteringsenheten til å ta denne merkostnaden innenfor dagens rammer, slik at kommunestyrene i tilfelle må øke bevilgningen til samkommunen med 1 mill på årsbasis. Det eksakte beløp for hver kommune (fordelt etter folketall) vil ikke være kjent før iversettelsestidspunktet er klart. Jeg tilrår derfor at det tas opp i forbindelse med revidering av budsjett for 2005, men at saken går til kommunestyrene nå. 25 av 27

26 INNHERRED SAMKOMMUNE SAKSPAPIR HØRINGSUTTALELSE OM EN NY ARBEIDS- OG VELFERDSFORVALTNING Saksansvarlig: Ola Stene Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saken avgjøres av: SKS Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Samkommunestyret OST 052/04 ADMINISTRASJONSSJEFENS FORSLAG TIL VEDTAK: Samkommunestyret slutter seg til Verdal kommunes høringsuttalelse av Samkommunestyret anmoder om at det tas kontakt med arbeids- og sosialdepartementet med sikte på også inkludere Levanger kommune i forsøket Arbeid og velferd. Vedlegg: 1. NOU 2004:13. En ny arbeids- og velferdsforvaltning. Kap. 10. Utvalgets anbefalinger. 2. Høringsuttalelse fra Verdal kommune. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Brev fra Sosialdepartementet av vedr. høring. 2. Prosjektdirektiver og rapporter fra Arbeid i Sikte og Arbeid & Velferd. 3. NOU 2004:13. En ny arbeids- og velferdsforvaltning. Saksopplysninger: Arbeids- og velferdsforvaltningen er under omorganisering. Sosialdepartementet la i 2003 fram Stortingsmelding nr.14 ( ) om dette. Stortinget var av den oppfatning at departementet ikke gikk langt nok i samordning av aetat, trygd og sosialtjeneste og sendte meldingen tilbake til departementet. Det ble satt ned et utvalg under ledelse av Jørn Rattsø som skulle se nærmere på ulike organisasjonsmodeller og komme med anbefalinger. Det er utvalgets innstilling som nå er på høring med frist Det vises ellers til de vedlagte dokumenter. Verdal kommune deltar i prosjektet Arbeid & Velferd og var før det med i Arbeid i Sikte. Begge disse prosjektene gjelder samordning av aetat, trygd og sosialtjeneste i Verdal. Arbeid & Velferd er ett av 17 samordningsforsøk på landsbasis og er det forsøket som går lengst i samordning som statlig etat. Rattsøutvalget har i liten grad vurdert forsøkene i sitt arbeid. 26 av 27