AGENDA. Nye rettslige rammevilkår med blåblå regjering? - x

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AGENDA. Nye rettslige rammevilkår med blåblå regjering? - x"

Transkript

1 AGENDA ET MAGASIN FRA WIERSHOLM - NUMMER 1, 2014 Tekst Tema: regjeringsskifte - x Nye rettslige rammevilkår med blåblå regjering? Vil regjeringsskiftet medføre fundamentale endringer i næringslivets rettslige rammeverk? Eller er det bare finjusteringer i vente? TEMA: skatt forumesskatt, rettsikkerhet, arveavgift, interne renter og ansattes aksjer Guide: samferdsel offentlig privat samarbeid (OPS) Tema: private equity nordic buy out forum Guide: arbeidsrett midlertidige ansettelser Nytt ansikt: Møt Vår nye konkurransemann x wiersholm.no 1

2 NYHETER LEDER Ca NOK har Olav Thon og selskapet hans betalt i formuesskatt. Overgangen fra en rødgrønn til en blåblå regjering skaper forventninger om endringer på en rekke områder. Et sentralt område i så henseende er skatt. I dette nummeret av Wiersholm Agenda retter vi derfor søkelyset mot hvilke endringer i skattesystemet den nye regjeringen allerede har vedtatt, signalisert og kan forventes å gjennomføre i løpet av sin periode. Nummeret inneholder blant annet artikler om bortfall av arveavgiften, behovet for rettssikkerhet i skattesaker, beskatning av ansattes aksjeerverv og de nye rentebegrensningsreglene (med fokus på garanterte lån). Vi har også gleden av å presentere professor Frederik Zimmers syn på vedtatte og forventede endringer i formuesskattereglene. Også på andre områder kan det være grunn til å vente endringer fra den nye regjeringen. På arbeidsrettsområdet står reglene om midlertidig ansettelse sentralt. På samferdselsområdet er det spørsmål om vi kan forvente oss økt bruk av ordningen med offentlig-privat samarbeid (OPS). Nummeret inneholder også artikler om disse temaene. Nordic Buy Out Forum ble avholdt i desember 2013, og nummeret inneholder en reportasje fra denne begivenheten. De faste spaltene er med også denne gangen, herunder nye navn, utvalgte transaksjoner, mv. God lesning! Andreas Bullen, redaktør FOTO Hill street studios/blend images/getty images Eksperten Den nye blåblå regjeringen har et annet syn på formuesskatt enn den tidligere rødgrønne. Vi har spurt skatterettsprofessor dr. juris Frederik Zimmer ved Universitetet i Oslo om hans syn på foreslåtte/vedtatte endringer og om utsikter til ytterligere endringer. Hva er ditt syn på den nye regjeringens forslag til endringer av formuesskattereglene (Prop. 1 LS Tillegg 1 punkt 4)? For en som er for arveavgift og mot formuesskatt, er det naturligvis bakvendt at regjeringen prioriterer opphevelse av arveavgiften. Men gitt det valget synes jeg kombinasjonen av Stoltenberg- og Solbergregjeringenes forslag er ganske fornuftig, dvs. lettelser både i bunn og mht. sats, og en viss tilnærming i verdsettelsene. Formuesskattens achilleshæl er de ulike verdsettelsene av ulike typer eiendeler, og en viss tilnærming er derfor av det gode, selv om det kan lede til skatteøkning for noen. Men det er langt igjen, og av politiske grunner vil man neppe noen gang komme frem til et rettferdig system, dvs. et system der alle typer formuesobjekter verdsettes og skattlegges noenlunde likt. Tenk bare på de politiske problemene knyttet til å øke formuesverdiene for egen bolig i retning av omsetningsverdien. Store problemer knytter seg også til immaterielle verdier, som i dag stort sett faller utenfor unntatt når de reflekteres i børskursen for børsnoterte aksjer. Disse problemene som virker uoverstigelige er hovedgrunnen til at jeg er tilhenger av å oppheve formuesskatten. (En annen sak er at det åpner skattepolitisk rom for mer eiendomsskatt og/eller økt kapitalinntektsskattesats, men det er en annen historie.) Det har vært sagt at regjeringens forslag er puslete. Men det innebærer en reduksjon av formuesskatten i størrelsesorden 10 prosent, og det er vel iallfall en god begynnelse? Hvilke ytterligere endringer i formuesskattereglene tror du vi kan forvente av den nye regjeringen? Det er vel sannsynlig at det går mot et system med et svært høyt bunnfradrag, som vil innebære at skatten bare treffer de virkelig rike i tråd med det som vel er regjeringens begrunnelse for ikke å ville avskaffe formuesskatten helt. Det vil også dempe enkelte av dagens motforestillinger, simpelthen fordi færre typer eiendeler vil være omfattet (for eksempel stort sett ikke folks boliger). Ser du behov for ytterligere endringer i formuesskattereglene, og i så fall hvilke? Svaret på dette følger vel av det jeg alt har sagt foran. Formuesskatten bør avskaffes, og evt. erstattes av andre skatter (som nevnt foran) og i prinsippet gjerne også arveavgiften, men det er nok helt usannsynlig. INNHOLD: Leder... 3 Eksperten: Skatteretts-professor dr. juris Frederik Zimmer... 3 Nyheter Mildere skatteklima i vente? Stort behov for rettsikkerhet i skattesaker Nye rentebegrensningsregler Arveavgift Ansattes aksjeerverv OPS - Kredittkjøp av bygg og anlegg Private Equity - Nordic Buy Out Forum Arbeidsrett - Viktig å vite om midlertidige ansettelser En konkurransemann Congreatio Forensis - En studentforening utenom det vanlige Kronikk: Første fast track-notering ved Oslo Børs...26 Nye ansatte og utvalgte transaksjoner UTGIVER: Advokatfirmaet Wiersholm AS MANAGING PARTNER: Nils H. Thommessen REDAKTØR: Andreas Bullen, REDAKSJON: Markedsavdelingen DESIGN: Red kommunikasjon AS TILRETTELEGGING: Annett Aabel BILDE FORSIDE: ISTOCK TRYKK: Flisa Trykkeri OPPLAG: wiersholm AGENDA wiersholm.no 3

3 NYHETER MIKS WIERSHOLM OPEN Publikasjoner NYTT OM ANSATTE WIERSHOLM SUMMER SCHOOL FULL RULLE For syvende året på rad inviterte Wiersholm til sykkelrittet Wiersholm Open 20. august. Arrangementet satt ny påmeldingsrekord med over 200 påmeldte. Wiersholm Open er et sykkelritt for våre klienter, forretningsforbindelser og kolleger i Wiersholm. Rittet er 23 kilometer langt og går fra fra Bogstad, inn i Sørkedalen, og deretter opp til Tryvann. Arrangementet ble avsluttet på Godt Brød på Tryvann med bevertning, premieutdeling og pep-talk fra Kurt Asle Arvesen, Sportsdirektør i Team Sky. Vinnerene i henholdsvis dame- og herreklassen fikk tildelt hver sin gavesjekk pålydende kr Hilde Hoff donerte sin pengepremie til organisasjonen Gats, som er et dagtilbud for psykisk utviklingshemmede og funskjonshemmede i Gran kommune. Marius Gjone Hannestad donerte sin premie på til Kreftforeningen. Wiersholm donerte også i år 200 kr. pr. deltager til organisasjonen Right To Play, i år ble beløpet på kr. NYE MULIGHETER august 2014 ønsker vi for 8. året på rad velkommen til Wiersholm Summer School. En gruppe utvalgte jusstudenter vil gjennom et fire dagers intensivt og skreddersydd program, få et innblikk i hvordan en karriere som forretningsadvokat kan være. Under programmet vil studentene blant annet få prøve seg i forhandlinger, praktisk tvisteløsning og prosedyre, vitnepsykologi og vitneavhør i samarbeid med Wiersholms advokater. I tillegg til det faglige, arrangeres flere teambyggende og sosiale aktiviteter, noe som gjør det hele til en uke utenom det vanlige. Studentene står overfor noen tøffe, men morsomme dager hos oss her i Wiersholm vi gleder oss! WSS er et must for alle som har lyst til å jobbe med forretningsjuss. Tidligere deltagere på Wiersholm Summer School Investeringsrådgivers Erstatningsansvar Wiersholms advokatfullmektig Edvard Horn Welle- Strand ga i høst ut boken Investeringsrådgivers erstatningsansvar. Boken tar sikte på å redegjøre for når og på hvilken måte investeringsrådgivere kan bli erstatningsansvarlige overfor sine kunder. Investeringsrådgiverens erstatningsansvar representerer et unntak fra utgangspunktet om at det er kunden som selv bærer risikoen for hvordan investeringen utvikler seg. Dette prinsippet om investors egenrisiko har kommet til uttrykk i nylig avsagt høyesterettspraksis. Forfatterens redegjørelse for vurderingen av årsakssammenheng og økonomisk tap vil ha overføringsverdi til andre saker der det reises spørsmål om erstatning for såkalte rene formuestap. Boken retter seg mot investeringsrådgivere, advokater som arbeider med profesjonsansvar, studenter med interesse for erstatnings- og finansmarkedsrett samt andre jurister som arbeider med å løse tvister der det har oppstått tap i finansmarkedene. Boken er også av interesse for lesere som er interessert i erstatnings-rettslige spørsmål på et mer generelt grunnlag. NY PARTNER I WIERSHOLM STÅLE O. MELENG Wiersholm har gleden av å meddele at Ståle O. Meleng er tatt opp som partner i Wiersholm med virkning fra 1. januar Meleng vil bidra til å styrke Wiersholm ytterligere innenfor næringseiendom. Ståle O. Meleng har vært ansatt i Wiersholm siden 2010 og arbeider hovedsakelig med næringseiendom, utleie og forvaltning samt strukturering av eiendomsprosjekter. Hva er din kjernekompetanse? Kjernekompetansen er innenfor næringseiendom, med hovedvekt på transaksjoner, utleie og forvaltning samt strukturering av eiendomsprosjekter. Hva blir dine viktigste bidrag fremover? Viktigste bidrag fremover blir å styrke og befeste Wiersholms posisjon som et av de ledende advokatfirmaer innenfor eiendomsmarkedet, herunder å bygge opp en enda større eiendomsgruppe med ytterligere spisskompetanse innenfor alle relevante segmenter av eiendomsmarkedet. SECONDMENTS OG UTPLASSERING PEDER Knudtzon advokat Peder Knudtzon har nettopp kommet hjem fra secondmentopphold i New York hos advokatfirmaet Seward & Kissel LLP. Seward & Kissel er et mellomstort amerikansk firma med 170 advokater, hvorav 150 sitter i New York og 20 i Washington DC. Firmaet jobber hovedsaklig med klienter innenfor shipping og private equity, og Peder sitter i firmaets børsog verdipapirrettsavdeling. Peder kan fortelle at det har vært et vindu for shipping-selskaper å reise egenkapital de siste månedene, og at det derfor har vært et høyt trykk på avdelingen med nesten ukentlige emisjoner eller noteringer. Peder forteller videre at den siste trenden for shipping-selskapene har vært å gjennomføre en norsk emisjon, med norske tilretteleggere og etter norske regler, i forkant av en etterfølgende amerikansk IPO. Peder mener denne trenden skyldes det norske regelverket og god markedsføring fra norske tilretteleggere. Utenom jobben kan Peder melde at New York er en fantastisk by som lever opp til alle forventningene man måtte ha. Byen har uendelig med tilbud hele tiden. Som sportsinteressert har han derfor sett både ishockey, basket og amerikansk fotball. I tillegg har han fått med seg en rekke konserter og forestillinger, besøkt byens museer, spist mat fra hele verden og kommet seg på toppen av flere høye bygninger. RANGERINGER HELT PÅ TOPP I ÅRETS RANGERING FRA IFLR 1000 Wiersholm styrker sin posisjon ytterligere i IFLR 1000s årlige rangering. Wiersholm er ett av tre ledende advokatfirmaer som kommer helt på topp i alle tre disiplinene: Banking and finance, Capital markets og Merger and acquisitions, men Wiersholm skiller seg klart fra sine konkurrenter gjennom å ha vesentlig flere anbefalte advokater enn noe annet advokatfirma, 12 i tallet. Wiersholm er i tillegg eneste firma med advokattalenter som omtales som Rising stars. NOTIS PRINSIPIELL DOM OM FORELDELSE I ENTREPRISE- KONTRAKTER Wiersholm ved advokat Hans Augun Parmann representerte Narvik kommune i en sak om foreldelsesfristens utgangspunkt for entreprenørens vederlagskrav i entreprisekontrakter. Høyesterett ga kommunen medhold i at foreldelsesfristen på tre år begynner å løpe allerede fra det tidspunkt entreprenøren kan kreve avdragbetaling og ikke først i forbindelse med sluttoppgjøret, slik entreprenøren tok til ordet for. En viktig dom å notere seg både for entreprenører og byggherrer. Alumnitreff WIERSHOLM alumni Tidlig i høst arrangerte Wiersholm sitt andre alumnitreff for tidligere Wiersholmadvokater. Det ble et svært hyggelig gjensyn blant tidligere kolleger med mange positive tilbakemeldinger i etterkant. Derfor ønsker vi igjen å invitere til en hyggelig, uformell og forhåpentligvis solrik terrassefest i Wiersholms lokaler i september! Fullstendig invitasjon med mer utfyllende informasjon kommer før sommeren. Er du tidligere advokat i Wiersholm, meld deg inn i vår LinkedIn gruppe; «Wiersholm Alumni». Velkommen til alumnitreff hos Wiersholm! 4 wiersholm AGENDA wiersholm.no 5

4 TEMA skatt Mildere skatteklima i vente? Et grunnleggende skille mellom den nye blåblå regjeringen og den rødgrønne regjeringen er deres syn på skattepolitikken. I mars 2013 oppnevnte den tidligere regjeringen et offentlig utvalg (Scheel-utvalget) som skal vurdere selskapsbeskatningen i lys av den internasjonale utviklingen, og som skal levere sin innstilling innen 15. oktober Den nye regjeringen ventet imidlertid ikke på Scheel-utvalgets innstilling før den foretok seg noe, og har således allerede opphevet arveavgiften, redusert skattesatsen på alminnelige inntekt til 27 prosent, vedtatt nye rentebegrensningsregler og gjort endringer i formuesskattereglene. Det vil neppe komme overraskende på mange om den nye regjeringen foretar ytterligere korrigeringer i skattereglene, som samlet vil lede til et mildere skatteklima i Norge. Det er dessuten grunn til å tro at den nye regjeringen vil kunne ha et annet syn på Scheel-utvalgets innstilling enn den forrige regjeringen, hvilket vil påvirke de konkrete tiltak innstillingen munner ut i. tekst andreas bullen Foto SANDSUN/ISTOCK 6 wiersholm AGENDA wiersholm.no 7

5 TEMA skatt Endringene i Skatteetaten de siste årene har medført at avstanden mellom sakenes kompleksitet og størrelse på den ene siden, og kontrollørenes kompetanse og ressurser er stadig økende Stort behov for rettssikkerhet i skattesaker Det fremgår av regjeringsplattformen at det skal foretas en bred vurdering av skattyternes rettsikkerhet og at det vil bli fremmet forslag for å sikre skattytere en bedre rettssikkerhet enn i dag. Dette er kjærkomment og nødvendig. Skatteetaten har i dag for mye makt, og det er for dårlige kontrollmekanismer. Skatteetaten skal ikke behandle skattyter som fiende; i stedet bør man legge seg på en samarbeidslinje som sikrer rett skatt til rett tid. Det bør ikke være samme etat som gransker et forhold, utligner skatt og ilegger tilleggsskatt, og som påser inndrivelse av skatten, på tross av at vedtaket kan være beheftet med feil. Behov for en ny klageordning Særlig viktig blir det å etablere en reell klageordning. Domstolene, som Tekst bettina banoun og arvid aage skaar FOTO istock mangler spesialkompetanse i skatterett, og som ikke har full prøvelsesrett i alle skattespørsmål, opphever etter vanlig antagelse ligningen mot skattekontorets vilje i ca prosent av sakene. Hvorfor skjer noe slikt nesten aldri i skatteklagenemndene? Antagelig er det viktigste rettssikkerhetsspørsmål innenfor skatteforvaltningen i dag å innføre en klageordning som gir en reell mulighet til å få et ligningsvedtak opphevet mot skattekontorets vilje. Svært få vedtak blir endret mot skattekontorets syn på de juridiske spørsmålene. I dag må skattyteren overbevise det samme skattekontoret som traff det første vedtaket om at de har tatt feil. Det greier de færreste. Dagens realitet er at klagenemndene, i det store og hele, mangler både kompetanse og ressurser til å foreta en reell overprøving av skattekontorets vedtak. Sist sommer fikk vi til og med vite at enkelte klagenemndsmedlemmer har tatt konsekvensen av systemet ved å godkjenne utkast til vedtak uten å lese det! Signaler fra ny skattedirektør Den nye skattedirektøren, Hans Christian Holte, har opplyst at han er opptatt av at innbyggerne i Norge skal ha full tillit til at alle skatteklagesaker får en betryggende og rettferdig behandling. Det er bra. Han har i et innlegg i Aftenposten 4. september i år uttalt: Gjennom de siste årenes kritikk oppfatter vi at tilliten til Skatteetatens saksbehandling og skatteklagenemndenes avgjørelser er svekket. Den nye skattedirektørens erkjennelse av at tilliten til Skatteetaten og nemndene er svekket viser en bemerkelsesverdig selvinnsikt. Men har etaten innsett at det er en god grunn for denne svikten i tillit? Endringene i Skatteetaten de siste årene har medført at avstanden mellom sakenes kompleksitet og størrelse på den ene siden og kontrollørenes kompetanse og ressurser er stadig økende; respekten for saksbehandlingsregler og rettferdig behandling av enkeltmennesker er stadig synkende. Skattekontorene ilegger straff og utmåler enorme beløp i skatt på mange skattytere som i realiteten har små muligheter til å forsvare seg effektivt. Klageordningen fungerer elendig, og domstolene, som altså verken har skattekompetanse eller full overprøvingsmulighet, og der det er stor risiko for å pådra seg store saksomkostninger, kan dessverre ikke gi et tilstrekkelig vern mot feilaktige beslutninger fattet av saksbehandlerne på skattekontorene. Hva mener Skattedirektoratet skal til for å øke tilliten til Skatteetaten og forbedre dagens system? Skattedirektoratets forslag Skattedirektoratet foreslår å opprette en landsdekkende klagenemnd for skatt og merverdiavgift. Den nye klagenemnda skal erstatte dagens skatteklagenemnder, inkludert skatteklagenemndene ved Sentralskattekontoret for storbedrifter og Sentralskattekontoret for utland samt Klagenemnda for merverdiavgift. I dag skjer saksforberedelsen av klagesakene på skattekontorene som har fattet vedtaket som skal overprøves. Klagesakene foreslås i stedet forberedt til nemnda av eget saksforberedende organ (sekretariat) underlagt Skattedirektoratet. Dette mener Skattedirektoratet vil sikre lik behandling av klagesaker. I dag er det totalt 107 nemndsmedlemmer fordelt på åtte klagenemnder. Skattedirektoratet har så langt uttalt at det vurderes om den landsdekkende nemnda kan bestå av 13 avdelinger med til sammen 65 nemndsmedlemmer. Forslag om endring i klageordningen ble oversendt til Finansdepartementet i sommer. Det antas at forslaget vil bli sendt ut på høring. Perioden for dagens nemndsmedlemmer utløper 31. desember Et alternativ som blir vurdert er derfor ikrafttredelse 1. januar Vil Skattedirektoratets forslag løse dagens problem? Det nye saksforberedende organet (sekretariatet) skal frigjøres fra skattekontoret. Dette er helt nødvendig, og det er påfallende at det har gått så lang tid før myndighetene har innsett dette. Når f. eks. Skatt øst skal vurdere om Skatt øst har tatt feil i et juridisk spørsmål eller brukt for lang tid i saksbehandlingen, er sjansene for et bekreftende svar små. Det er også en fordel at det blir færre beslutningstakere i systemet; men det betyr at det blir flere saker per nemndsmedlem. Da reiser det seg viktige spørsmål som vi ikke kjenner svaret på. Hvem skal disse 65 medlemmene være? Skal dette være kvelds- og helgearbeid for medlemmene? Kan man utnevne nemndsmedlemmer som kommer mer eller mindre direkte fra Skatteetaten? Skattedirektoratet foreslår at det stilles krav til at nemndsmedlemmene har utdannelse som jurister og advokater (fortrinnsvis med skattefaglig bakgrunn), dommere, økonomer og revisorer. Nemndenes medlemmer bør utnevnes av Kongen i statsråd etter innstilling fra Finansdepartementet. Klagenemndas leder bør ha rett til å uttale seg før innstilling blir gitt til Kongen av departementet. Det er positivt at det foreslås at en rekke organisasjoner som Norges juristforbund, NHO, NSF, Advokatforeningen mv skal kunne foreslå kandidater. Skal medlemmene kunne arbeide med sakene på papir, eller skal det være slik som i dag, at alt må leses på skjerm? Det er positivt at Skattedirektoratet foreslår at det i større utstrekning enn i dag skal behandles i møte, og at det skal innføres en særskilt godtgjørelse for møter. Sist, men ikke minst, hvor skal sekretariatet ha kontorer? Sammen med Skattedirektoratet eller helt for seg selv? Den største betenkeligheten med forslaget er at sekretariatet skal være underlagt Skattedirektoratet. Vil et saksforberedende organ som er undergitt instruksjonsmyndighet av Skattedirektoratet, det samme direktorat som også er overordnet skattekontorene, fungere som et uavhengig organ? Vil et slikt sekretariat fungere på samme måte som dagens system, som i praksis har som oppgave å forsvare det vedtaket som er truffet? Frykten er at sekretariatet, som i dag, kun vil foreslå endringer som er tvingende; oppretting av regnefeil og endringer på grunnlag av nye tvingende faktiske opplysninger. Skal den nye klageordningen fungere effektivt, bør sekretariatet, og selvfølgelig nemndene, underlegges Finansdepartementet administrativt, men være helt frittstående faglig. Organet bør selv ansette sine medarbeidere, og bør ha sine egne lokaler. Avslutning Selvransakelsen er kommet et stykke på vei i Skattedirektoratet. Fortsatt er det et stykke igjen før etaten er villig til å godta at noen utenforstående tar oppgaven med å kontrollere arbeidet til skattekontorene. Håpet er at den nye regjeringen følger opp signalene fra regjeringsplattformen, og ser særlig grundig på klageordningen. I tillegg bør både Skatteetatens, Regjeringsadvokatens, Økokrims og kemnerens rolle i skattesaker gjennomgås. Adgangen til å ta opp ligning til endring bør reduseres til fem år, og skattekontorets saksbehandlingstid må betraktelig ned. Det er behov for omfattende reform for å sikre rettsikkerheten for skattyterne. 8 wiersholm AGENDA wiersholm.no 9

6 TEMA skatt NYE rentebegrensningsregler rammer eksterne lån med sikkerhet fra nærstående I april 2013 offentliggjorde Finansdepartementet et høringsnotat med forslag om å begrense fradrag for renter som betales på lån mellom skattytere i interessefellesskap (interne renter). Forslaget ble møtt med mange kritiske høringsuttalelser. I statsbudsjettet (oktober 2013) ble forslaget opprettholdt, men med en skjerpelse som innebærer at eksterne lån som nærstående parter stiller sikkerhet for anses som interne lån. Konserner hvor selskapene regelmessig stiller sikkerhet eller pant til fordel for hverandre vil rammes hardt av skjerpelsen. Den 20. desember 2013 sendte imidlertid Finansdepartementet et forskriftsforslag på høring. Forslaget går ut på at visse konserninterne sikkerhetsstillelser likevel ikke skal rammes av bestemmelsen. TEKST ANDREAS BULLEN OG TONE KAARBØ FOTO ISTOCK Rentebegrensningsreglene er nå vedtatt og har trådt i kraft Forslaget om rentebegrensningsregler (nye 6-41 i skatteloven) er nå vedtatt, og trådte i kraft fra 1. januar Det var noe overraskende at den nye regjeringen ikke utsatte ikrafttredelsen (for å åpne for høringsuttalelser om betydningen av sikkerhetsstillelse fra nærstående) eller foreslo lempninger i reglene. En medvirkende årsak til denne tilnærmingen kan være at rentebegrensningsregelen gir provenyinntekter som er ment å finansiere reduksjonen i skattesatsen fra 28 til 27 prosent. Forskriftsforslaget om at visse typer konserninterne sikkerhetsstillelser ikke skal rammes er derimot ennå ikke vedtatt. Høringsfristen er satt til 14. februar Departementet har opplyst at det tas sikte på at forskriften skal vedtas i løpet av våren 2014 og gis virkning fra 1. januar Rentebegrensningsregelens hovedtrekk Den vedtatte rentebegrensningsregelen har fått følgende hovedinnhold: Regelen gjelder som hovedregel bare lån mellom nærstående, dvs. interne lån. For å anses som nærstående part, kreves eierskap eller kontroll med minst 50 prosent. Også indirekte eie omfattes. Sikkerhetsstillelse fra nærstående part og back-to-back-avtaler kan medføre at et eksternt lån anses som et internt lån. Regelen avskjærer fradrag for rentekostnader som overstiger 30 prosent av en særskilt fastsatt resultatstørrelse. Ved beregning av rentefradragsrammen tas utgangspunkt i skattemessig resultat ( alminnelig inntekt ) før eventuell begrensning i rentefradraget. Netto rentekostnader og skattemessige avskrivninger skal tilbakeføres i dette grunnlaget. Dersom regelen åpnet opp for en konkret vurdering av om garantier har medført opplåning utover lånekapasitet ville sjablonpreget reduseres sterkt Overstiger netto rentekostnader (altså både eksterne og interne renter) fem millioner kroner skal rentefradragsbegrensningen gjelde fullt ut. Avskåret rentefradrag kan fremføres til fradrag i de ti påfølgende inntektsårene. Eksterne lån med garanti fra nærstående likestilles med interne lån Rentebegrensningsregelen fastslår at eksterne lån hvor en nærstående part har stilt sikkerhet for gjelden skal anses som interne lån. Forslaget om denne skjerpelsen ble fremsatt i statsbudsjettet i oktober (basert på høringsuttalelse fra Skattedirektoratet), og var ikke omtalt i høringsnotatet som ble lagt frem våren Den foreslåtte skjerpelsen har derfor ikke vært på høring, men er likevel vedtatt. Omgåelsesregel Skjerpelsen er begrunnet i omgåelseshensyn. Forarbeidene peker på at rentebegrensningsregelen vil være for lett å omgå dersom eksterne lån med garanti fra nærstående part ikke rammes. Garantier fra nærstående kan medføre at et låntakerselskap tar opp lån som overskrider selskapets lånekapasitet. Ikke nødvendig at garantien har medført opplåning utover lånekapasitet Som følge av skjerpelsen vil sikkerhetsstillelse fra nærstående (gjerne morselskap) medføre at alle rentebetalinger på lånet anses som interne renter. Det gjøres ikke unntak for situasjoner hvor hele lånet kunne vært tatt opp av datterselskapet uten sikkerhet. Finansdepartementet avviste en mellomløsning der lånet deles opp i en ekstern og en intern del. Dette begrunnes med at en oppdeling vil være vanskelig å gjennomføre i praksis. Rentebegrensningsregelen er en sjablonregel, som er begrunnet i et ønske om å unngå konkrete vurderinger av låntakerselskapets lånekapasitet. Dersom regelen åpnet opp for en konkret vurdering av om garantier har medført opplåning utover lånekapasitet, ville sjablonpreget reduseres sterkt. Regelen ville da få for stort preg av en regel om tynn kapitalisering som fordrer intrikate vurderinger av låntakers lånekapasitet fra sak til sak. Departementet peker videre på at alle rentekostnader på interne lån anses som interne renter, uavhengig av om låntaker har lånekapasitet til å ta opp lånet fra en ekstern långiver. Sett i lys av dette mente departementet at det ville skape dårlig sammenheng i regelverket dersom garanterte lån skulle deles opp i en del som anses som et eksternt lån og i en annen som anses som et internt. Vidt garantibegrep: Også uformell sikkerhetsstillelse rammes I forarbeidene legger departementet til grunn at også uformell sikkerhetsstillelse ( letters of comfort, etc.) kan anses som en relevant form for sikkerhetsstillelse, med den konsekvens at lånet anses internt. Det antas videre at positive og negative pantsettelseserklæringer i prinsippet kan medføre at et eksternt lån blir ansett som internt. På bakgrunn av vidtrekkende uttalelser i forarbeidene er det etter vår vurdering en risiko for at også andre mer utradisjonelle former for sikkerhetsstillelse kan medføre at eksterne lån likestilles med interne. Sikkerhetsstillelse fra datterselskaper Dersom et datterselskap stiller sikkerhet eller garanterer for sitt morselskaps lån vil dette omfattes av rentebegrensningsregelen. Konsekvensen blir at morselskapets lån anses internt og at rentene avskjæres etter rentebegrensningsregelen. Selv om datterselskapet kun avgir negative pantsettelseserklæringer overfor banken i tilknytning til et morselskaps låneopptak, vil lånet fra banken til morselskapet kunne anses for internt i henhold til lovebestemmelsens ordlyd. Den nye regjeringen erkjente imidlertid at utvidelsen av reglene kan gå for langt. Det er dette som er bakgrunnen for forskriftsforslaget som nå er sendt på høring. 10 wiersholm AGENDA wiersholm.no 11

7 TEMA SKATT Forskriftsforslagets unntak Forskriftsforslaget gjør unntak fra bestemmelsen om at renter på eksterne lån skal anses som interne renter dersom en nærstående part har stilt sikkerhet for gjelden i følgende tre tilfelle: a) Dersom et underliggende selskap (datterselskap) av låntakerselskapet har stilt sikkerhet for det eksterne lånet og låntakerselskapets eierandel i det underliggende selskapet er minst 90 prosent. Kravet til eierandel tilsvarer eierandelen som kreves for at aksjeselskaper skal inngå i et såkalt skattekonsern. Det er verdt å merke seg at sikkerhetsstillelse til fordel for søsterselskaper m.v. ikke vil omfattes av unntaket. b) Dersom låntakerselskapets eksterne lån er sikret gjennom negative pantsettelseserklæringer fra et underliggende selskap. Dette unntaket gjelder uavhengig av eierandelens størrelse. Andreas Bullen Harald Willumsen Arvid Aage Skaar Inge E. Bartnes Bettina Banoun Nicolay Vold Erik Thyness Alexander Beck Advokat BORTFALL AV ARVEAVGIFT KONSEKVENSER Regjeringen gikk til valg på at arveavgiften skulle fjernes og i revidert statsbudsjett varslet regjeringen Solberg at den ville fjerne arveavgiften for arv og gaver med virkning fra 1. januar Reglene er nå vedtatt og innebærer at det ikke skal svares arveavgift av gave som gis og arv etter dødsfall, som inntreffer etter 31. desember Ved dødsfall som er skjedd før 1. januar 2014 skal det svares arveavgift etter gjeldende regelverk, med satser som gjelder for 2013, uavhengig av om dødsbo skiftes privat eller offentlig. TEKST NICOLAY VOLD OG JENS S. RYLAND FOTO ISTOCK c) Dersom en nærstående part (typisk morselskap) har stilt aksjer mv. i låntakerselskapet som sikkerhet for det eksterne lånet. Også dette unntaket gjelder uavhengig av eierandelens størrelse. Dersom et av unntakene får anvendelse vil renter på lånet anses som eksterne renter og ikke avskjæres. Begrunnelsen for unntakene er at de aktuelle sikkerhetsstillelsene ikke antas å legge til rette for opplåning utover lånekapasitet. Forskriftsforslagets unntak fra unntakene Forskriftsforslaget bestemmer imidlertid at de to første unntakene (unntak a) og b) ovenfor) ikke skal gjelde dersom: en annen nærstående part har stilt sikkerhet til fordel for det underliggende selskapet som har stilt sikkerhet for det eksterne lånet, eller sikkerhet fra en annen nærstående part er stilt til fordel for et selskap som det underliggende selskapet har en direkte eller indirekte eierandel i. Unntakene fra unntakene får anvendelse uavhengig av om det er en sammenheng mellom på den ene side sikkerhetsstillelsen fra det andre nærstående selskapet til fordel for datterselskapet mv., og på den annen side datterselskapets sikkerhetsstillelse til fordel for morselskapet. Begrunnelsen for unntakene fra unntakene er at de aktuelle sikkerhetsstillelsene antas å kunne gi grunnlag for opplåning utover lånekapasitet. Komplekse regler Forskriftsforslaget om unntak fra hovedregelen om at konserninterne sikkerhetsstillelser rammes av rentebegrensningsregelen, er etter vårt syn både fornuftig og nødvendig. Den samlede reguleringen, bestående av en hovedregel, tre unntak og to unntak fra de første to unntakene, skaper imidlertid en kompleks regel. Det kan ikke utelukkes at høringsrunden vil munne ut i presiseringer og justeringer som vil gjøre regelen enda mer kompleks. Egil Stefan Eilertsen Advokat Fredrik Paaske Anfinsen Advokatfullmektig Marius Sollund Advokat Jens S. Ryland Advokatfullmektig Fakta OM Skatteavdelingen Anna Føllesdal Advokatfullmektig Julie Nipedal Advokatfullmektig Ellen Marie Belstad Advokatfullmektig Tone Kaarbø Advokatfullmektig Wiersholm bistår med skatterådgivning til alle sektorer av det private næringsliv nasjonalt og internasjonalt. Wiersholm bistår innenfor alle områder av skatteretten, herunder alminnelig norsk bedriftsskatterett, aksjebeskatning (utbytter, gevinster, etc.), skipsfartsbeskatning, kraftbeskatning, petroleumsbeskatning, skatteavtalerett og annen internasjonal skatterett (skattemessig bosted, exit-skatter, NOKUS-beskatning, fordeling av beskatningsrett mellom Norge og andre land, kreditfradrag for utenlandsk skatt, etc.), EØS-skatterett (etableringsretten, etc.), internprising (valg av operasjonell konsernstruktur, konserninterne avtaler, benchmarking, internprisingsdokumentasjon, etc.), merverdiavgift, toll, særavgift, eiendomsskatt og formuesskatt. Wiersholm yter skattytere assistanse i forbindelse med etableringer, transaksjoner og reorganiseringer i Norge og i utlandet, herunder rådgivning om valg av juridisk og operasjonell virksomhets- og konsernstruktur, valg av transaksjonsstruktur, valg av etableringsland, samt flytting av personer, virksomhet og driftsmidler over landegrensene. Wiersholm yter skattytere assistanse vis-a-vis ligningsmyndighetene, herunder korrespondanse med ligningsmyndighetene i fravikelses- og endringssaker, håndtering av klagesaker, anmodninger om bindende forhåndsuttalelser og tolkningsuttalelser, samt klager til Sivilombudsmannen. Wiersholm prosederer hvert år et stort antall skattesaker for norske domstoler (tingretter, lagmannsretter og Høyesterett), og har også prosedert EØS-skattesaker for EFTA-domstolen. Hovedregel skattemessig kontinuitet Hovedprinsippet i de nye reglene er at arvinger/gavemottakere generelt skal overta den skattemessige inngangsverdien som giver/arvelater hadde (skattemessig kontinuitet). Til tross for den generelle kritikken mot arveavgiften, har arveavgiften også hatt enkelte fordeler. Dette skyldes at arveavgiftssatsene har vært lavere enn satsene for gevinstbeskatning. Reglene har vært slik at verdiene som er blitt lagt til grunn ved arveavgiftsberegningen har utgjort den skattemessige inngangsverdi ved et senere salg av gjenstander som erverves ved arv eller gave. Dersom den arvede gjenstanden skulle selges videre etter arvefall har dette etter de tidligere regler medført at gevinsten i det vesentlige ble skattlagt med de lavere satsene for arveavgift fremfor de høyere satsene for kapitalgevinst. Når regjeringen nå har innført et kontinuitetsprinsipp ved arv eller gave, innebærer det at arve- og gavemottakers skatteposisjoner skal avledes av givers/arvelaters skatteposisjoner, slik at mottaker overtar givers/arvelaters inngangsverdier på de overførte gjenstander ved et senere gevinstoppgjør. Mottaker arver derfor også den latente skattebyrden knyttet til den latente gevinsten giver/arvelater har på sin hånd. Dersom mottaker senere vil selge den arvede gjenstand, forfaller denne skatten til betaling. Konsekvensen ved et eventuelt salg rett etter at arven/gaven er mottatt, blir da kapitalbeskatning (27%) på hele gevinsten (inkludert den del av gevinsten som skriver seg fra givers/arvelaters eiertid) i stedet for en arveavgift etter de tidligere regler som normalt ville vært på 10 prosent. Viktige unntak for bolig, fritidsbolig og alminnelig gårdsog skogbruk Regjeringen har innført et praktisk viktig unntak fra kontinuitetsprinsippet når det gjelder arv/gave av bolig, fritidsbolig og alminnelig gårdsbruk/skogbruk som arvelater eller giver kunne ha solgt skattefritt på gave- eller dødsfallstidspunktet. Unntaket medfører at mottakers inngangsverdi for boliger og fritidsboliger settes til markedsverdi på overføringstidspunktet. Verdistigning i arvelaters eller givers eiertid blir således fritatt for gevinstbeskatning. Alminnelig gårdsbruk og skogbruk kan etter gjeldende regler bare selges skattefritt dersom salgsvederlaget ikke overstiger tre firedeler av eiendommens antatte salgsverdi. Unntaket innebærer derfor at inngangsverdien i disse tilfellene maksimalt settes til denne verdien. Eventuelle verdiendringer på arveobjektet i mottakerens egen eiertid kan føre til skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap på dennes hånd etter de alminnelige regler. Dersom mottakeren selv oppfyller vilkårene for skattefri realisasjon av slike eiendommer når vedkommende senere selger eiendommen, blir verdistigning også i mottakers egen eiertid fritatt fra gevinstskatt. Særregler ved overføring av næringsvirksomhet ved uttak eller gavesalg Etter de tidligere regler har det vært uttaksbeskatning ved uttak av formuesgjenstand fra næringsvirksomhet til egen bruk og gaveoverføring. De nye reglene innebærer at det skal være et unntak fra slik uttaksbeskatning ved gave og gaveforskudd når gavemottakeren er arveberettiget etter loven (ikke testamentsarving), under forutsetning av at gavemottaker overtar hele eller deler av næringsvirksomheten med kontinuitet. Videre skal overføring av næringsvirksomhet mot delvis vederlag (gavesalg) etter de nye reglene kunne gjennomføres med de samme skattemessige konsekvenser som for overføring i forbindelse med gave (dvs. med kontinuitet). Dette innebærer at gevinsten ikke skattlegges hos giver og at mottaker heller ikke kan oppskrive sine inngangsverdier som følge av vederlaget. Kjøper overtar i stedet selgers inngangsverdier. Vilkårene for at denne særregelen skal kunne komme til anvendelse er de samme som for unntak fra uttaksbeskatning, dvs. at mottaker er arveberettiget etter loven, og at vedkommende skal fortsette selgers næringsvirksomhet. Særregelen er ikke obligatorisk og må påberopes av selgeren. Ordningen er ment å gi et smidig grunnlag for generasjonsskifte ved at vederlaget kan avtales av hensyn til påhvilende gjeld, hensynet til søsken osv. 12 wiersholm AGENDA wiersholm.no 13

8 TEMA SKATT ANSATTES AKSJEERVERV Medeierskap for ansatte blir ofte trukket frem i festtaler. Lovgiver har hittil ikke vist interesse for å tilrettelegge for medeierskap, men regjeringserklæringen fra Sundvollen gir håp om at noe nå vil skje. Tekst Harald Willumsen og egil stefan eilertsen FOTO Michaela Begsteiger/Getty images HARALD WILLUMSEN PARTNER Harald Willumsen arbeider hovedsakelig med skatt- og avgiftsrett, oppkjøp/fusjon/fisjon og prosedyre. Han har møterett for Høyesterett. Willumsen er rangert i Legal 500, og som en av Norges fremste eksperter innen området tax i Chambers Europe. EGIIL STEFAN EILERTSEN ADVOKAT Egil Stefan Eilertsen arbeider med rådgivning og prosedyre innenfor fagområdene norsk og internasjonal inntekts- og formuesskatt, merverdiavgift, eiendomsskatt og andre avgifter, samt tilknyttede fagfelt som regnskapsrett og selskapsrett. I regjeringsplattformen til den nye regjeringen fremgår det at regjeringen vil endre skattereglene for å stimulere ansattes medeierskap. Tar vi samtidig i betraktning at tidligere næringsminister, Trond Giske, på tampen av sin funksjonstid fikk utarbeidet en rapport for å identifisere rettslige begrensninger for ansattes erverv av aksjer i arbeidsgiverselskapet, kan det være grunn til å tro det er politisk vilje til at vi på dette området omsider kan få oppdaterte regler, og i det minste oppdaterte beløpsgrenser. Den fordel en ansatt får ved erverv av aksjer til underkurs i arbeidsgiverselskapet-/konsernet, er skattepliktig inntekt vunnet ved arbeid, og beskattes med maksimalt 47,8 prosent. Fra 2013 vil skattesatsen bli redusert til 47,2 prosent. Fordelen er trekkpliktig, og arbeidsgiver skal betale arbeidsgiveravgift av fordelen. Det er et begrenset skattefritak for slike fordeler når samlet fordel er under kr pr år. Fordelen settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt salg av aksjen, redusert med 20 prosent, og det den ansatte betaler for aksjen. Begrensningen på kr innebærer f.eks at en ansatt i et selskap hvor aksjene omsettes til kr 100, kan tegne 75 aksjer à kr 80 (20 prosent rabatt) mot innbetaling av kr Fordel utover beløpet på kr beskattes som lønn. Det skattefrie fordelsbeløp på kr har stått uendret siden I samme periode har det maksimale fradragsberettigede beløp til fagforeningskontingent økt fra kr 900 til kr Dette illustrerer at ansattes medeierskap ikke har hatt høy prioritet i politiske kretser. Det bør være lov å håpe at regjeringen faktisk vil følge opp målsettingen i regjeringserklæringen, og gjennomføre en vesentlig bedring i så vel skatteincentivet for ansattes aksjetegning, som muligheten for den ansatte til å kunne få finansiert sin aksjetegning med finansiell bistand fra arbeidsgiver. Et annet forhold som oppleves som begrensende for de ansattes aksjetegning, er at fordelsbeskatningen kommer i tegningsåret, samtidig som den ansattes likviditet er bundet i aksjen. Også her bør vi forvente regler som åpner for en viss utsettelse av innbetalingstidspunktet for skatten, slik at den ansatte får likviditet til å bli langsiktig eier i arbeidsgiverselskapet. Også for opsjonsgevinster som er skattepliktig som lønn bør reglene justeres. Avhengig av størrelsen på opsjonsgevinsten kan likviditetsutfordringen oppstå i to omganger. I den termin hvor opsjonen innløses må arbeidsgiver foreta forskuddstrekk i lønnen, så langt de kontante midler rekker. Dernest, dersom forskuddstrekket ikke var tilstrekkelig, kommer resten av skatteregningen ved skatteoppgjøret. Likviditetsutfordringene ved innløsning av opsjoner gjelder særlig hvor det ligger salgsrestriksjoner på aksjen, og den ansatte ikke har anledning til å selge aksjer for å betale skatten. For å bøte på problemet kunne man tenke seg en regel med utsatt tidfesting av opsjonsgevinsten, slik at skatten på opsjonen ikke forfaller til betaling før aksjen selges. Videre at salgsrestriksjoner skal kunne redusere den skattepliktige fordel, både ved opsjoner og ved tegning av aksjer til underkurs. Det har gjennom de seneste år vært flere saker hvor aktive eieres aksjeinntekter er blitt beskattet som lønnsinntekt fordi inntekten har en tilknytning til ansettelsesforholdet. Finansdepartementet ble i juni 2012 oppfordret til å medvirke til å klarlegge grensen mellom den del av fordelen som kan anses vunnet ved arbeid og derigjennom lønnsskattepliktig, og den del av fordelen som kan henføres til eierskap og derved falle inn under reglene om kapitalbeskatning. Problemstillingen gjaldt primært situasjoner hvor de aktive eiere eier sine aksjer gjennom private holdingselskaper. I slike situasjoner mener Skatteetaten det kan være grunnlag for å omklassifisere utbytte fra virksomheten til tvangslønn. Dessverre ville ikke Finansdepartementet medvirke til en rettsavklaring på dette punktet. Etter vår oppfatning er dette beklagelig, og forsterker den usikkerhet som er på området. Den nye regjeringen bør i større utstrekning ta tak i slike uklare skattespørsmål, og være proaktive for å bedre forutberegneligheten. Det er mager trøst at et vanskelig skattespørsmål kan bringes inn for domstolsprøving, for om noen år å få klarlagt skattepliktens omfang. Særlig når skatten må innbetales allerede etter første ligningsvedtak. 14 wiersholm AGENDA wiersholm.no 15

9 GUIDE OPS politiske føringer og kapitalmarkedets innstilling til denne type prosjekter. Kredittkjøp av bygg og anlegg Et av de heteste temaene innenfor samferdselspolitikk har i det siste har vært OPS - Offentlig-privat samarbeid. Med regjeringsskiftet i høst kom lovnader om økt bruk av OPS-modellen. Markedet er positive til økt bruk av OPS, men for at denne modellen skal fungere stilles det høye krav til både kjøper og selgers kompetanse i alle ledd. Det er heller ikke noen automatikk i at OPS er kommet for å bli. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen krever value for money. OPS er en oversettelse av det engelske begrepet Public-Private ship. I følge Wikipedia (som ofte anses å gi uttrykk for allmenhetens oppfatning) innebærer OPS at det offentlige over en periode på år betaler private aktører for å finansiere, bygge og vedlikeholde offentlige bygninger eller veier. Noen presis definisjon av OPS er vanskelig å oppstille. Verdensbanken uttaler dette om OPS (PPP): There is no one widely accepted definition of public-private partnerships. Broadly, PPP refers to arrangements between the public and private sectors whereby part of the services or works that fall under the responsibilities of the public sector are provided by the private sector, with clear agreement on shared objectives for delivery of public infrastructure and/ or public services. Varianter av OPS er utprøvd i Norge gjennom tre veiprosjekter samt på oppføring av offentlige bygg. Ved vanlige byggeprosjekter vil det komme en stor kostnad for det offentlige i byggeperioden. Den klassiske OPS-modellen legger opp til at den private aktøren finansierer denne kostnaden og får betalt løpende gjennom hele kontraktsperioden. I likhet med Stoltenberg-regjeringen vil også Solberg-regjeringen satse mer på samferdsel. Midlene for å nå dette målet er imidlertid ulike. Stoltenberg-regjeringen gikk inn for en ny nasjonal transportplan med økte bevilgninger til samferdsel og dermed en alminnelig finansiering over statsbudsjettet. Solberg-regjeringen fulgte opp denne satsningen i tillegget til statsbudsjettet for 2014 og økte bevilgningene til samferdsel ytterligere. Partifraksjonene er enige om samferdselsatsningen, men uenige om finansieringsformen. I Solberg-regjeringens politiske plattform uttales det at Regjeringen vil: Organisere større vei- og jernbaneutbygginger som egne prosjekter der offentlig-privat samarbeid (OPS) brukes som gjennomføringsstrategi. Hovedargumentet til OPS-motstanderne er at det offentlige ender opp med å kjøpe tjenester på avbetaling. Stikkord er at OPS er mer kostbart, gir økt risiko for det offentlige og at det er budsjettriksing. Det er også vist til dårlige internasjonale erfaringer. Tekst Ronny Lund og magnus snellingen FOTO ISTOCK Forkjemperne for OPS mener at erfaring viser at OPS gir raskere byggetid og lavere totalkostnad samt mer forutsigbare kostnader for bygging, drift og vedlikehold. Det skal også gi et incentiv for den private aktøren til å bygge bedre, i og med at man også har ansvaret for drift og vedlikehold i en lang periode etter at byggeriet er oppført. Entreprenørene er positivt innstilt til OPS og peker særlig på mulighetene for å komme inn i prosjekteringen på et tidligere stadium i prosessen. Utfordringer som dras frem går både på det regulatoriske plan, men også viktigheten av en profesjonell offentlig håndtering av tilbudsfasen på grunn av de høye kostnadene forbundet med å inngå tilbud på slike omfattende prosjekter. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (FrP) har dratt frem kortere gjennomføringstid som en fordel ved OPS og finansieringskostnaden på 5-6 prosent som en ulempe. Statsråden har gitt uttrykk for at regjeringen vil velge mer OPS, men at det er opp til entreprenørene og vise at det offentlige får value for money når man velger denne modellen. Den til nå benyttede OPS-modellen går ut på at den offentlige aktøren inngår en avtale med OPS-selskapet etter en forutgående tilbudsprosess. I denne avtalen ligger både utbyggings- og driftsforpliktelsen. OPSselskapet er et selskap opprettet utelukkende for det aktuelle prosjektet og kan være eiet av en eller flere aktører. OPS-selskapet inngår deretter avtaler med de nødvendige aktørene for å oppfylle kontrakten med det offentlige, herunder også en finansieringspartner. Kontraktstrukturen kan dermed se slik ut: UTførende STAT/KOMMUNE OPS - SELSKAP UTFØRENDE FINANSIERING Denne modellen er svært forenklet og i et stort OPS-prosjekt vil det gjerne være flere titalls avtaler bare innen finansiering, i tillegg til en rekke avtaler med utførende entreprenører samt aksjonæravtaler mellom eierne av OPS-selskapet. Forut for avtaleinngåelsen vil det I Solberg-regjeringens politiske plattform uttales det at Regjeringen vil: Organisere større vei- og jernbaneutbygginger som egne prosjekter der offentlig-privat samarbeid (OPS) brukes som gjennomføringsstrategi. også være gjennomført tekniske, finansielle og juridiske undersøkelser (due-diligence) for å vurdere alle elementene i prosjektet. Dette er i og for seg en ny kontraktsmodell i Norge, men er likevel ikke ulik den type avtaler som entreprenører og byggherrer har benyttet lenge. At private aktører oppfører bygg og anlegg for det offentlige er heller ikke nytt. For OPS-selskapet er et nøkkelpoeng å sikre at de forpliktelsene man påtar seg overfor stat/kommune er reflektert ned mot de leverandørene man kontraherer for å utføre arbeidet (back-to-back). OPS-selskapet utfører ikke arbeidet selv og når det kommer krav i ulike fasetter fra det offentlige er det viktig at disse kan videreføres raskt til dem som skal utføre oppgavene. Dette kan være endringer i byggeprosjektet, men også løpende krav til vedlikehold, oppetid etc. Kompetanse innenfor finansiering og jus vil være viktig at bringes inn på et tidlig tidspunkt i arbeidet med tilbudet i og med at mye av premissene for et langt samarbeid skal fastsettes allerede her. Det er derfor avgjørende at man har klart for seg hvordan det konkrete prosjektet vil påvirkes av blant annet skattereglene. Finansiering Ekstern finansiering er det som oftest trekkes frem når man diskuterer OPS. Dette er også en av hovedinnvendingene fra skeptikerne. Det er imidlertid ikke hugget i sten at OPS prosjekter må finansieres fullt av den private parten. Her finnes mange muligheter. Hvilke som velges vil avhenge av Det er ikke gitt at den varianten av OPS-prosjekter som man har sett på det norske veinettet vil være gjennomførbart i dagens kapitalmarked. Endrede betingelser for bankenes virksomhet regulatorisk, men også med høyere marginer vil kunne medføre at bankene ikke igjen vil innlate seg på prosjekter med en såpass baktung betalingsplan. Dette betyr ikke automatisk at OPS-prosjekter med privat lånefinansiering ikke vil kunne gjennomføres, men det kan medføre at andre aktører må inn på finansieringssiden, eller at prosjektene gjennomføres med en mer fortung betalingsplan. For eksempel kan det være at OPS-selskapet mottar en større del av vederlaget for byggeriet ved ferdigsstillelse for så å fordele det resterende ut over driftsperioden. Dette er presentert som en mulighet av Samferdselsminister Solvik-Olsen. Statsråden har også presentert muligheten for at OPS-selskapet kan få en statlig garanti for på den måten å redusere finansieringskostnadene. Selv om det kan hevdes at deler av de privates incentiver reduseres ved en fortung betalingsplan, vil man likevel kunne utforme kontraktmekanismer som gir den private parten et sterkt incitament til å levere et best mulig produkt. For eksempel kan det avtales en fortung betalingsplan hvor OPS-selskapet mottar 80 prosent av kontraktsverdien for byggeriet ved levering, og 20 prosent over driftsperioden sammen med vederlaget knyttet til drift. Det kan også avtales bonus og sanksjonssystemer avhengig av hvor høy oppetid det er på en veistrekning. Slike bonussystemer er allerede benyttet i OPS-prosjekter i Norge. Erfaring og råd fra bransjen er å innhente god ekspertise tidlig i tilbudsfasen. Størrelsen på OPS-prosjektene og kompleksiteten i de ulike avtalene medfører store krav til tilbydernes kompetanse, ikke bare på hvordan byggeriet skal oppføres og driftes, men også erfaring med omfattende og kompliserte kontraktstrukturer og finansiering. Innenfor vårt fagfelt vil et OPS-prosjekt kunne kreve spesialistkompetanse innenfor de fleste fagfelt herunder entreprise/kontraktsrett, plan- og bygningsrett, finansiering, offentlige anskaffelser, arbeidsrett, forsikring, skatt og merverdiavgift og og om noe skulle gå galt også skrankeadvokater. Flere av Wiersholms advokater har bistått på både store og små OPS-prosjekter. Hva er OPS? OPS står for offentlig privat samarbeid og innebærer at private aktører finansierer, bygger ut og drifter offentlige bygge- og samferdselsprosjekter. Begrepet stammer fra det engelske uttrykket Public-private partnership. OPS er i Norge benyttet på tre veiprosjekter: E39 Klett- Bårdshaug, E39 Lyngdal Flekkefjord og Europavei 18 Grimstad Kristiansand. I tillegg er OSP brukt blant annet på det nye politihuset i Sandvika, Trondheim samt flere skolebygninger i Oslo. RONNY LUND PARTNER Ronny Lund yter i hovedsak bistand til klienter i spørsmål om kontraktsrett generelt og entrepriserett spesielt, herunder omfattende og sammensatte kontrakter om fabrikasjon av bygg/ anlegg/ innretninger/ skip samt leveranser av varer og tjenester on- og offshore MAGNUS NORDØY SNELLINGEN ADVOKAT Magnus Nordøy Snellingen arbeider hovedsakelig med prosedyre, tvisteløsning, entreprise og annen kontraktsrett. 16 wiersholm AGENDA wiersholm.no 17

10 TEMA Private equity Private Equity en stadig viktigere samfunnsaktør For tredje året på rad ønsket Wiersholm, i samarbeid med Norsk Venturekapitalforening, velkommen til Nordic Buy Out Forum. Seminaret har utviklet seg til å bli en av de viktigste arenaene innenfor Private Equity. Verdiskapning var i år temaet hos flere av foredragsholderne. FAKTA TEKST CHRISTINE LIÆKER LINDBERG FOTO MORTEN BRAKESTAD - Målet med Nordic Buy Out Forum har vært å skape den ledende årlige møteplassen for formidling av relevant kunnskap til alle aktører som jobber opp mot transaksjonsmarkedet i både Norge og andre nordiske land. Jeg tror vi har lykkes med det tatt i betraktning den lange rekken av dyktige foredrags-holdere vi har hatt gjennom disse tre årene og interessen for å delta på seminaret, sier initiativtaker til konferansen Jarle Kvam i Wiersholm. Fullt trykk fra start Seminaret ble innledet av Jens Ulltveit Moe som tok for seg betydningen og viktigheten av investeringer i fornybar energi, et innlegg som fikk stor oppmerksomhet i Dagens Næringsliv. Innlegget ble etterfulgt av erfaringer og analyser fra både Ernst & Young og Boston Consulting Group omkring verdiskapning med hovedfokus på PE bransjen. CSV Creating Shared Values Verdiskapning var også tema for både Reynir Indahl fra Altor Equity s og Frederic Sicré fra Abraaj Capital. Begge illustrerte gjennom konkrete investeringseksempler suksess gjennom annen måte enn tradisjonell financial engineering. Hovedbudskapet var at ved å få innarbeidet en bedriftskultur hvor organisasjonen får et bredere samfunnsansvar og tar interessene til flere stakeholders tas i betraktning, vil man på sikt også skape gjensidige fordeler og lønnsomhet for alle interessegrupper, herunder aksjonærer. Et av verdens største PE-selskap KKR & Co. L.P fortalte deretter åpent om hvilke tiltak de satte i verk for å støtte sine mange porteføljeselskap verden over for å bidra til en bærekraftig vekst for selskapene. - Det er en myte at private equity ikke er transparent, og det viste de tydelig under NBOF. Aktørene formidlet hvordan de har skapt verdier på ulike måter og gjennom ulike forretningsmodeller. Åpenhet ser vi også ved at Private Equity aktørerne helt bevisst investerer i styring og måling av alle interessegrupper som har betydning for bedriftens omdømme, og at de tar samfunnsansvar, fortsetter Kvam. Vi er avhengig av utenlandske investorer - I tillegg til å ha gode foredragsholdere som kan formidle erfaringer om best practice, analyser og gi sitt syn på fremtiden, har det også vært viktig for oss i Wiersholm å løfte frem og skape oppmerksomhet rundt aktuelle problemstillinger som kan virke hemmende for konkurranseevnen til norsk næringsliv. Norge er et høykostland og det er begrenset tilgang til privat kapital. Markedet er derfor avhengig av tillitt og investeringsvilje fra utenlandske investorer. Blant annet av den grunn er forutsigbarhet og konkurransedyktige rammevilkår for næringslivet av avgjørende betydning for evnen til å bevare og skape arbeidsplasser for fremtidige generasjoner. Sa nei til skattedebatt - En rekke artikler og debattinnlegg i dagspressen gjennom 2013 har vist at det på det skatterettslige område har vært mange meninger om skattemyndighetens håndtering av skattesaker. Derfor var også forutsigbarhet og rettsikkerhet på det skatterettslige området satt opp som tema for paneldebatt under årets konferanse. - Vi har erfart at dette er noe som også utenlandske investorer er opptatt av. Dessverre ønsket hverken Skatt Øst, Skattedirektoratet eller Sentralskattekontoret å delta i en slik debatt og selv om dette er beklagelig får vi nesten bare ta det til etterretning, avslutter Kvam. Neste Nordic Buy Out forum avholdes torsdag 4. desember Følg med på nbof.no og wiersholm. no for påmelding når tidspunktet nærmer seg. Nordic Buy Out Forum engasjerer, og har blitt en viktig arena der næringslivsledere diskuterer finansielle instrumenter og forretningsmodeller. OPPKJØPSFOND Oppkjøpsfond, eller private equity-fond som det også kalles, kjøper selskaper, utvikler og restrukturerer disse før de etter noen år selges. Investeringen skjer med en høy andel gjeldsfinansiering, noe som gjør at egenkapitalavkastningen kan bli formidabel. 51 norske forvaltningsmiljøer forvalter 102 aktive eierfond, såkalte oppkjøpsfond. Disse fondene har eierskap i mer enn 750 virksomheter, hvorav hovedtyngden er norske. Nesten personer er sysselsatt i de norske virksomhetene. Norske fond har siden 2001 hentet inn mer enn 70 milliarder kroner til investeringer i og utvikling av virksomheter med vekstpotensial. NORDIC BUY OUT FORUM Wiersholm har, i samarbeid med Norsk Nordic Venturekapitalforening (NVCA), vært Out Buy initiativtaker til Nordic Buy Out Forum. FORUM Nordic Buy Out Forum ble første gang arrangert i 2011 og hadde år i omkring 430 registrerte deltakere. Målet har vært å skape den ledende årlige møteplassen for både Venture Capital/Private Equity bransjen og alle andre aktører (industrielle som finansielle) som arbeider med eller har tilknytning til transaksjonsmarkedet i Norge og andre nordiske land. 18 wiersholm AGENDA wiersholm.no 19

11 guide arbeidsrett 01 Viktig å vite om midlertidig ansettelse I Norge er utgangspunktet at arbeidstakere skal ansettes fast. Midlertidig ansettelse er bare tillatt der det foreligger særskilt lovhjemmel. For privat sektor er dette regulert i arbeidsmiljøloven. Midlertidige ansettelser kan være med på å sikre fleksibilitet i tilfeller hvor arbeidsgivers behov for arbeidskraft ikke er permanent. Samtidig er det viktig at arbeidsgiver er bevisst på grensene for når arbeidstakere kan ansettes midlertidig. Overskridelse av arbeidsmiljølovens grenser for midlertidig ansettelse vil normalt gi rett til fast stilling. Bruk av midlertidig og fast ansettelse - hovedskillet Midlertidig ansettelse innebærer at en person ansettes for et bestemt tidsrom. Konsekvensen er at ansettelsesforholdet opphører uten oppsigelse ved det avtalte tidsrommets utløp, eller når det bestemte arbeidet er avsluttet. Det betyr at det ikke er nødvendig å påvise saklig grunn for å avslutte et midlertidig ansettelsesforhold til avtalt tid, i motsetning til når arbeidsgiver avslutter et fast ansettelsesforhold. Det skal heller ikke gis formell oppsigelse når et midlertidig ansettelsesforhold opphører ved utløpet av avtaleperioden. Hovedforskjellen ligger følgelig i fleksibiliteten knyttet til opphør. Når kan arbeidsgiver ansette midlertidig? 02 I Norge er utgangspunktet at arbeidstakere skal ansettes fast. Midlertidig ansettelse er bare tillatt der det foreligger særskilt lovhjemmel. For privat sektor er dette regulert i Arbeidsmiljøloven De mest praktiske tilfellene hvor loven åpner for midlertidig ansettelse er (1) vikariater, (2) tilfeller hvor arbeidets karakter tilsier det, og (3) praksisarbeid. (1) Midlertidig ansettelse ved vikariater forutsetter at vikaren skal utføre bestemte arbeidsoppgaver, eller fylle en bestemt stilling, i fravær av en eller flere arbeidstakere. Det er ikke anledning til å bruke vikariater for å dekke et permanent behov. (2) Arbeidsmiljøloven gir en mer generell adgang til midlertidige ansettelser hvor arbeidets karakter tilsier det. Dette kan være tilfeller hvor det er behov for å få utført en oppgave i en tidsbegrenset periode. Tekst CHRISTEL SØREIDE OG siri falch olsen Hvorvidt en bestemt type arbeid faller under dette alternativet beror på en konkret skjønnsmessig vurdering. Ved denne vurderingen er det et utgangspunkt, men ingen absolutt betingelse, at arbeidet adskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten. Ett eksempel kan være et tidsavgrenset prosjekt i virksomheten, der det er behov for bemanning eller kompetanse som går utover det vanlige behovet i virksomheten. Videre vil det være adgang til midlertidig ansettelse for å utføre sterkt sesongpreget arbeid. Dette gjelder selv om virksomheten vil ha tilsvarende behov hvert år. I tillegg vil virksomheter som har sesongmessige svingninger kunne ansette ekstrahjelper midlertidig. Ekstrahjelper kan imidlertid ikke brukes for å dekke et permanent behov for arbeidskraft. Ved permanente behov er virksomheten forpliktet til å ansette fast. (3) Praksisarbeid omfatter arbeid som har til hensikt å kvalifisere arbeidstakere ut i fra et utdannings- eller opplæringsformål. I tillegg åpner arbeidsmiljøloven for midlertidig ansettelse ved arbeidsmarkedstiltak i regi av- eller i samarbeid med NAV, samt at idrettsutøvere, trenere og dommere innenfor den organiserte idretten kan ansettes midlertidig. Midlertidige ansettelser i staten reguleres av tjenestemannsloven. Tjenestemannsloven åpner for midlertidige ansettelser i noe større grad enn arbeidsmiljøloven. 03 CHRISTEL SØREIDE ADVOKAT Christel Søreide arbeider hovedsakelig med arbeidsrett, prosedyre og tvisteløsning, i tillegg til generell forretningsjuridisk rådgivning. Hun har erfaring som foredragsholder innen arbeidsrettslige tema, og har publisert artikler i Tidsskriftet for Arbeidsrett vedrørende midlertidig ansettelse og innleie av arbeidskraft. SIRI FALCH-OLSEN ADVOKAT Siri Falch-Olsen arbeider hovedsakelig med immaterialrett, internasjonal privatrett, arbeidsrett og offentlige anskaffelser, i tillegg til prosedyre og generelle kontraktsrettslige spørsmål. Hvorfor er det begrenset adgang til å ansette midlertidig? Det er bred politisk enighet i Norge om at fast ansettelse skal være lovens hovedregel. Fast ansettelse gir stabile og forutsigbare rammebetingelser for begge parter i et arbeidsforhold. Særlig gjelder dette i forhold til arbeidstakere, som gjennom fast ansettelse får et sterkt oppsigelsesvern. Samtidig er det enighet om at det i enkelte tilfeller skal være anledning til å ansette midlertidig. Det er politisk uenighet om hvor stor adgangen til midlertidige ansettelser skal være. Den nye regjeringen bestående av Høyre og Fremskrittspartiet har i sin politiske plattform varslet et ønske om å utvide adgangen til bruk av midlertidige ansettelser. Det er ikke klart når det vil komme eventuelle endringer i regelverket, eller konkret hva endringene vil bestå i. 04 Hva gjør arbeidsgiver når et midlertidig ansettelsesforhold skal avsluttes? Når den avtalte perioden løper ut, plikter den ansatte å fratre, og oppsigelse er ikke nødvendig. Arbeidstaker som har vært ansatt i mer enn ett år har krav på skriftlig varsel om fratreden senest en måned før fratredelsestidspunktet. Dersom varsel ikke blir gitt kan arbeidsgiver ikke kreve at arbeidstaker fratrer før en måned etter at varselet er gitt. For arbeidstakere som har vært ansatt mindre enn ett år er det ikke krav om varsel. Adgangen til å si opp et midlertidig ansettelsesforhold i avtaleperioden kan være begrenset, og det bør derfor inntas oppsigelsesklausul i arbeidsavtalen. Det er viktig å følge opp utløp av midlertidige kontrakter; dersom den ansatte fortsetter å jobbe utover avtalt periode, vil ansettelsesforholdet normalt anses å ha blitt fast. 05 Betyr drøftingsplikten at bedriften må få ansattrepresentantenes samtykke til bruk av midlertidig ansatte? Nei. Det er ikke et krav om at det oppnås enighet om bruk av midlertidige ansettelser, loven oppstiller kun et krav om drøfting. Det er arbeidsgiver alene som innenfor arbeidsmiljølovens rammer beslutter bruk av midlertidig ansettelse. Drøftingsplikten innebærer at arbeidsgivere minst en gang i året skal gjennomgå og drøfte bruken av midlertidige ansatte med de tillitsvalgte på arbeidsplassen. Dette skal bidra til økt bevissthet og til at midlertidighet ikke brukes mer enn nødvendig. 06 Hvor lenge kan arbeidstakere være midlertidig ansatt? Utgangspunktet er at arbeidstaker er ansatt så lenge det foreligger et midlertidig behov for arbeidskraft, eller frem til arbeidsavtalen utløper. Arbeidsmiljøloven har i tillegg en øvre grense på maksimalt fire år. Det er den såkalte fireårsregelen. Fireårsregelen kommer til anvendelse på midlertidige ansettelser gjennom vikariat, eller hvor midlertidig ansettelse er begrunnet i alternativet arbeidets karakter. Fireårsregelen innebærer at en arbeidstaker som er sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år, skal anses som fast ansatt. I tillegg til fireårsregelen finnes det rettsavgjørelser som slår fast at arbeidstaker kan ha rett til fast ansettelse også før fire år er gått dersom arbeidsgiver bruker midlertidig ansettelse for å dekke et permanent vikarbehov, eksempelvis som følge av et stabilt sykefravær. Det betyr at adgangen til å ansette midlertidig kan være snevrere enn loven skulle tilsi, dersom det dreier seg om et stabilt vikarbehov som kan dekkes ved fast ansettelse. Fortrinnsrett for midlertidig ansatte hva er det? 07 Midlertidige ansatte som har vært ansatt i virksomheten i minst 12 måneder de to siste årene, har fortrinnsrett til nye stillinger i virksomheten såfremt vedkommende er kvalifisert for den nye stillingen. Et viktig unntak er vikarer, som ikke er omfattet av fortrinnsretten. For midlertidige ansatte som har krav på varsel om fratreden, vil fortrinnsretten gjelde fra tidspunktet for mottatt varsel og i ett år fra varselsfristens utløp. For midlertidig ansatte som fratrer ved utløpet av arbeidsavtalen uten nærmere varsel, vil fortrinnsretten gjelde ett år fra fratredelsestidspunktet. Hva er konsekvensene ved ulovlig midlertidig 08 ansettelse? Dersom det foreligger brudd på reglene om midlertidig ansettelse, kan arbeidstaker få dom for at det foreligger et fast arbeidsforhold. Dette gjelder både før og etter at arbeidstakeren har fratrådt stillingen. Arbeidsgiver vil kun i helt spesielle tilfeller kunne kreve at arbeidsforholdet likevel skal opphøre. Dette er en snever unntaksregel som forutsetter at det fremstår som åpenbart urimelig at arbeidsforholdet fortsetter. I tillegg kan arbeidsgiver bli dømt til å betale erstatning, som normalt vil utgjøre lønnstap samt et mindre oppreisningsbeløp. Retten til å stå i stilling under søksmål gjelder ikke for midlertidig ansatte. Hva er forskjellen mellom midlertidig ansettelse 09 og bruk av vikar fra bemanningsforetak? Bruk av vikarer fra bemanningsforetak er innleie. Midlertidig ansettelse blandes ofte sammen med innleie av arbeidskraft. Fellestrekket mellom midlertidig ansettelse og innleie er at begge deler vil være bruk av tidsbegrenset arbeidskraft. I innleieforhold er imidlertid den innleide ansatt hos bemanningsforetaket, som leier ut arbeidstakeren. Det foreligger derfor ikke et direkte kontraktsforhold/ansettelsesforhold mellom bedriften hvor vedkommende utfører arbeidet og vikaren. Ved midlertidige ansettelser er det derimot et regulært ansettelsesforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Reglene for når det kan ansettes midlertidig og når det kan leies inn fra bemanningsforetak, er helt parallelle. Når kan bedrifter ansette på åremål? 10 Arbeidsmiljøloven åpner for at øverste leder i en virksomhet kan ansettes på åremål. Åremålsstillinger er en særegen form for midlertidig ansettelse, som kun kan benyttes i relasjon til ledere på øverste administrative plan, som har et betydelig selvstendig ansvar. Arbeidsmiljøloven oppstiller ingen minimumskrav til lengden på åremålsperioden. 20 wiersholm AGENDA wiersholm.no 21

12 TEMA Konkurranserett Håkon Cosma Størdal er ekspert i konkurranserett. Han har tidligere vært juridisk direktør i Konkurransetilsynet, og har vært senioradvokat i Wiersholm siden En konkurransemann Internasjonalt tilsnitt og finurlige problemstillinger vekket Håkon Cosma Størdals konkurranseinstinkt. Omfattende praksis fra EU krever kontinuerlig faglig oppdatering for å holde formen. Håkon Cosma Størdal kom fra stillingen som juridisk direktør i Konkurransetilsynet til konkurranserettsavdelingen hos Wiersholm for vel et halvt år siden. Vi tok en prat med ham. Spennende fagfelt Hvorfor valgte du å konsentrere deg om konkurranserett? - Den faglige interessen for konkurranserett ble vekket da jeg tok en mastergrad i juss ved Kings College i London. Konkurranseretten reiser en rekke faglig interessante og kompliserte problemstillinger. I tillegg er regelverket utformet på EU-nivå, noe som i seg selv er spennende og aktualiserer rettslige spørsmål som griper langt videre enn det nasjonale. Det var nok disse forholdene som trigget min interesse for faget i begynnelsen. Men også innslaget av økonomiske vurderinger hadde betydning. Etter å ha jobbet i Konkurransetilsynet noen år tok jeg derfor en Postgraduate diploma i konkurranseøkonomi. Hvorfor akkurat Wiersholm? - Fra tiden i Konkurransetilsynet fikk jeg et positivt inntrykk av Wiersholm. Selv om vi nok ikke alltid var enige i sak, la jeg merke til Wiersholms solide faglige nivå og grundighet. Det var nettopp denne fagligheten som gjorde at jeg senere søkte meg til Wiersholm. Omfattende regelverk For utenforstående fremstår regelverket rundt EU og konkurranserett som omfattende og komplisert? - Det er nok en riktig observasjon. Fagområdet er komplekst. Dette skyldes flere forhold, men særlig innslaget av økonomiske vurderinger/ analyser og det betydelige kildematerialet (dommer og praksis fra EU) bidrar til å gjøre fagfeltet utfordrende. Det betydelige kildetilfanget er en konsekvens av at de norske reglene siden 2004 på vesentlige punkter er harmonisert med EU-rettens konkurranseregler. Er det egentlig noe igjen av norsk særlovgivning? - De materielle bestemmelsene er i det alt vesentlige harmonisert, med unntak av reglene for inngrep mot fusjoner og oppkjøp. På sistnevnte område gjelder bl.a. en ulik velferdsstandard i Norge og EU. Etter EUreglene benyttes en konsumentvelferdsstandard, mens det etter norsk rett gjelder en totalvelferdsstandard ved vurderingen av hvilke mulige virkninger en foretakssammenslutning kan ha. Også selve inngrepskriteriet er noe annerledes utformet. Dette kan ha betydning for inngrepsrisikoen og mulighetene for å få en transaksjon godkjent. - Når det gjelder de prosessuelle reglene, finnes det en del nasjonale særregler, men også på dette området har det skjedd en harmonisering. Særlige utfordringer for selskapene Hvilke følger har dette for bedriftene? - Det at regelutviklingen i hovedsak skjer i EU og at kildetilfanget er betydelig, gjør at det kan være vanskelig for bedriftene å få oversikt over hvordan de skal forholde seg. Konkurranselovens bestemmelser gjelder generelt og det er opp til det enkelte selskap å påse at reglene ikke brytes. Konkurransetilsynet gir heller ingen bindende forhåndsuttalelser i enkeltsaker. Veldig mye er derfor overlatt til selskapene selv, noe som kan være utfordrende. Konkurransetilsynet gir riktignok noe generell veiledning, men i utgangspunktet er det selskapene selv som har ansvaret for at for eksempel de avtalene som inngås ikke rammes av konkurransereglene. Krever et pågående fokus Hva slags saker bistår dere ved? - I Wiersholm bistår vi gjerne i forbindelse med planlegging og gjennomføring av fusjoner og oppkjøp. Det kan være å vurdere hvilken risiko det er for at konkurransemyndighetene vil gripe inn mot transaksjonen, og eventuelt hvilke avhjelpende tiltak som må påregnes for en godkjenning. - Også rådgivning i saker som gjelder overholdelse av konkurransereglene er en del av hverdagen. Det gjelder både som ledd i å bidra til at de avtaler som inngås er innenfor lovlige rammer, samt at vi i tillegg gjerne er en sentral støttespiller hvis f.eks. Konkurransetilsynet har innledet etterforskning eller gjennomfører en kontroll. - Hverdagen i Wiersholm er faglig utfordrende, med stor aktivitet og et spennende sakstilfang. Spørsmålene som dukker opp er ofte heller ikke rett frem, samtidig er det gjerne behov for relativt raske avklaringer. Det krever at man hele tiden er faglig oppdatert og yter maksimalt, noe jeg trives med. Hvordan være en god rådgiver Med økt konkurranse nasjonalt og internasjonalt etterspør klientene strategisk rådgivning og business forståelse. Hva er ditt perspektiv på dette? - Det er vesentlig både å kunne sitt fag godt, men også ha en grunnleggende forståelse for den bransjen klienten opererer i. Dette gjelder særlig på konkurranserettens område, hvor markedsforholdene gjerne spiller en sentral rolle i vurderingen. - Mange av de vurderingene vi gjør omhandler hvilke virkninger en mulig transaksjon eller handling kan ha i et gitt marked. I et slikt perspektiv er bransjeforståelse sentralt. Det er også viktig å være en aktiv støttespiller som evner å se klientens behov, herunder å foreslå konstruktive løsninger innenfor gjeldende rettslige rammer, avslutter Håkon Cosma Størdal. TRENDER I KONKURRANSERETTEN - Etter at transaksjonsmarkedet har tatt seg opp, betyr det også økt fokus på inngivelse av de nye reglene for notifikasjoner. En klar trend videre er at internasjonale oppkjøp øker i omfang, og det fordrer notifikasjoner i flere land. Her er det viktig med sentral koordinering, og når norske klienter foretar slike oppkjøp, bistår vi som regel med slik koordinering. Konkurransetilsynet og ESA har også et løpende fokus på håndhevelse av forbud mot konkurranseskadelig samarbeid og misbruk av markedsmakt. Disse håndhevingssakene er lite konjunkturfølsomme spørsmålet er derimot om det foreligger mistanke om overtredelse. Flere av sakene går også videre i rettsvesenet, kommenterer Anders Ryssdal, partner i Wiersholm. I 2014 skal både kartellsaken knyttet til veikontrakter i Trondheim og Taxisaken knyttet til anbudssamarbeid opp for hhv. tingrett og lagmannsrett. Lovendring fra 1. januar 2014 Fra 1. januar gjelder nye terskelverdier for melding av fusjoner og oppkjøp til Konkurransetilsynet. Konsekvensen av endringen, som innebærer en betydelig heving fra dagens nivå, er at en rekke transaksjoner ikke lenger vil være meldepliktige. Samtidig kan tilsynet fortsatt gripe inn mot transaksjoner som ikke oppfyller omsetningstersklene. Det blir derfor desto viktigere for selskapene å gjøre en grundig vurdering i forkant av transaksjonen, blant annet hva gjelder mulig inngrepsrisiko, og om transaksjonen likevel bør meldes frivillig på tross av at man i utgangspunktet ikke har noen meldeplikt. I tillegg vil plassering av inngrepsrisiko mellom kjøper og selger være viktig. Rådgivning og risikoanalyser i forkant av mulige transaksjoner vil ventelige få en mer sentral rolle. TEKST MERETE HALD OG JORUN GABRIELSEN FOTO ANNETT AABEL 22 wiersholm AGENDA wiersholm.no 23

13 TEMA STUDENT Congregatio Forensis ble startet av tre jusstudenter for snart ti år siden med formål om å være bindeledd mellom studenter og næringsliv. Grunntanken er å gi studentene innsikt i økonomiske aspekter og en forståelse av hva som faktisk venter der ute. - Grunnleggerne av foreningen opplevde at mangelen på en levende næringslivsforening for studentene var ganske prekær og at advokatfirmaene så å si var fraværende på universitetet. Det som foregikk for studentene var i hovedsak sosiale arrangementer, forteller Sebastian Mæhlum, leder i studentforeningen. Nøkkelpersoner og primusmotorer fra CF - her frontet av fra venstre Kristiane Bjørkøy Fimland (styreleder), Silje Heide (nestleder) og Sebastian Mæhlum (leder). EN STUDENTFORENING UTENOM DET VANLIGE Da Wiersholm skulle velge en hovedsamarbeidspartner blant studentorganisasjonene var valget enkelt - Congregatio Forensis. Foreningen har vist hvor langt man kan komme med en god visjon, masse vilje, entusiasme og pågangsmot. TEKST MERETE HALD FOTO ANNETT AABEL - Det er beintøft å starte en forening og det første semesteret hadde grunnleggerne bare ti medarbeidere i foreningen. Det sier seg selv at de sto på og jobbet noe helt vanvittig. Samtidig fenget ideen såpass at det gikk ganske fort fremover, sier Mæhlum. Ambisjoner og vekst Dette var i Siden den gang har foreningen vokst mye, veldig mye. I dag er Congregatio Forensis en av de største studentforeningene på det Juridisk Fakultetet ved Universitetet i Oslo. - Vi har vokst kontinuerlig og rundet 3000 medlemmer i høst. Det sier noe om synligheten vår. Det er en stadig økende interesse. - De som var med for bare to år siden ville neppe ha kjent seg igjen i dag. I CONGREGATIO FORENSIS Undergrupper og deres aktiviteter Celebratio: Ansvarlig for de populære festene i forbindelse med Forensisdagene, samt sosiale arrangementer både internt og eksternt. Confero: Arrangere spennende debatter rundt samfunnsaktuelle tema, med profilerte og samfunnsengasjerte debattanter. Femme: Jobber for å øke kvinnelige studenters interesse for næringsliv generelt, og finansrelaterte emner spesielt. Mentorordningen for kvinnelige jusstudenter er en viktig del av dette. Juridica: Den faglige gruppen tilbyr blant annet de svært anerkjente manuduksjonene, og lager dessuten innføringskompendium for de nye studentene. Navigo: Arrangerer ekskursjoner til jurister og næringslivet i finansmetropoler verden over. Pacta: Foreningens studentmagasin og talerør utad, for så vel faglig som sosialt stoff. Magasinet kommer ut fire ganger årlig. Pelago: Foreningens shippinggruppe gir studentene kunnskap om shipping-næringen gjennom foredrag, bedriftsbesøk og ekskursjoner. Praeceptor: Foreningens nyeste undergruppe. Fra høsten 2013 tilbyr de en mentorordning for de mannlige studentene ved fakultetet. Pretium: Holder ukentlige møter. Formålet er å spre informasjon og kunnskap om børs og finans blant jusstudenter og jurister. Quaestio: Foreningens prosedyregruppe. Arrangerer fiktive rettssaker, debattsport, foredrag og kurs om retorikk, prosedyre og argumentasjon. Forensis: Den eldste undergruppen i foreningen. Arranger Forensisdagene, en foredragsuke hvor studentene får innblikk i hverdagen, tankene og ideene til noen av de mest kjente personene i norsk nærings- og samfunnsliv var vi ca. 80 som jobbet i Congregatio Forensis, nå er vi 120 medarbeidere, forteller han. I dag består foreningen foruten ledelse og administrasjon av hele 11 ulike undergrupper, hver med sin egen nisje. - Jeg som har privilegiet av å lede foreningen ser hvor mye fantastisk arbeid som legges ned. Når min største bekymring er å få medarbeiderne til å roe seg ned litt slik at de også har tid andre ting, sier det ganske mye. Populære arrangementer Allerede tidlig i foreningens historie startet undergruppen Juridica opp manuduksjonene som de i dag arrangerer i tett samarbeid med Wiersholm. - Manuduksjonene oppfylte helt fra starten av selve grunntanken med foreningen. Det revolusjonerende med manuduksjonene var at vi studenter begynte å dra til advokatfirmaene fremfor at de kom til oss på fakultetet. Det gjorde det mulig for studentene å mingle og selv snakke med advokatene, understreker han. I dag er manuduksjoner et vanlig tilbud til jusstudentene. Congregatio Forensis har imidlertid utmerket seg hele veien med hensyn til kvalitet. - Helt fra starten satte vi krav til hvem som fikk holde manuduksjonene, noe som fortsatt er viktig for oss. Når vi gjør noe, skal vi gjøre det ordentlig. I dag ser vi resultatene av dette arbeidet når det gjelder antall påmeldinger. - Når vi arrangerer manuduksjoner i samarbeid med Wiersholm, er det alltid fulle hus. De 120 plassene på skrivekurset vi hadde sammen med Wiersholm for første og andreavdeling ble fulltegnet på 18 timer. De 24 plassene til Singapore reisen vi også samarbeider om med avreise nå i januar, forsvant på kun to minutter. Nylig lanserte foreningen sin egen app hvor studentene får oversikt over, og blir varslet om, alle foreningens arrangementer og siste nytt. Innovativ og dynamisk Innovasjon og utvikling av nye konsepter har vært viktig helt fra foreningens begynnelse og det er ikke uten grunn at Congregatio Forensis har blitt kåret til Årets Nyskapning av Universitetet i Oslo. - Vi skal være en dynamisk og innovativ studentforening. Det som kjennetegner oss, er at vi alltid har lyst til å starte noe nytt. Det prinsippet har ligget i foreningen helt fra begynnelsen. Et eksempel er reisegruppen Navigo som ble startet ved at Kasper, en av grunnleggerne, bare kastet frem en idé om å reise til New York på informasjonsmøtet for nye studenter i fadderuken. Vi har hatt, og vi skal ha, et slikt pågangsmot, sier Mæhlum. Podkastprosjektet er et annet eksempel på nettopp dette. Podkasting hadde vært på trappene på universitetet et par år, men trakk veldig ut i tid med studieturer hit og dit for å finne ut hvordan man best skulle gjøre opptak. Våren 2010 kjøpte foreningen inn et par opptakere og bare satte i gang. Prosjektet vokste ettersom flere og flere forelesere ble med. Tiltaket var så vellykket at universitetet i høst overtok prosjektet og de er nå i ferd med å lansere det som et tilbud til studentene. Mange planer fremover Congregatio Forensis feirer 10-års jubileum 1. september i år. Med manuduksjoner, mentorordninger og næringslivsforedrag kan man trygt si at de har oppfylt grunnleggernes ønsker til det fulle. Ikke minst har studentene i dag en mye bedre forståelse av hva som kjennetegner de ulike advokatfirmaene sammenliknet med for ti år siden. Ikke tid til å hvile på laurbærene? -Vi skal nå starte en egen markedsføringsgruppe. Med det ønsker vi å gjøre foreningen mer synlige gjennom stunts og andre markedsaktiviteter, forteller Mæhlum. - I 2012 startet vi opp Forensis Academia, et internkurs for de tillitsvalgte i foreningen, der vi inviterer folk fra næringslivet til å snakke om ulike ledelsesaspekter. Tanken var å gi gruppelederne og de som sitter i styret innsikt i forretningsdrift, og samtidig gi noe tilbake for all den innsatsen de legger ned i foreningen. Dette semesteret skal vi blant annet lære om og diskutere visjon, mål og strategiplanlegging. - Hvis vi klarer å få et enda mer overordnet og strategisk blikk på det vi driver med, kan vi jobbe mer langsiktig samtidig som alle medarbeiderne får en god forståelse av helheten. Det å sette helt konkrete mål og jobbe sammen mot dem, kan være med på å engasjere enda mer. Det viktig å opprettholde den store teamfølelsen selv nå som vi er blitt så mange. - Et av våre mål er at det skal lønne seg å ha Congregatio Forensis på CV-en i enda større grad enn i dag. Congregatio Forensis - det skal kunne stå i gullskrift på CV-en! avslutter Mæhlum med et smil. Tett samarbeidspartner over mange år Gjennom faglig og økonomisk bidrag er Wiersholm foreningens støttespiller, og engasjerer seg i mange av aktivitetene Congregatio Forensis gjennomfører. - Congregatio Forensis er en av våre største samarbeidspartnere blant studentorganisasjonene, forteller markedsdirektør i Wiersholm, Christine Liæker Lindberg. Wiersholm er imponert over den profesjonaliteten foreningen utviser. - De er positive, innovative, produktive og har stor gjennomføringsevne. Vi vet at de alltid leverer det de lover og det er spennende å samarbeide med foreningen, fortsetter hun. Samarbeidet fortsetter i Vi planlegger i disse dager aktivitetene i det kommende semesteret og gleder oss til alt som skal skje fremover, avslutter Christine Liæker Lindberg. 24 wiersholm AGENDA wiersholm.no 25

14 kronikk BØRSNOTERINGER SIDEN SIST WIERSHOLM AV SIMEN MEJLÆNDER, PARTNER nyansettelser Første fast track-notering ved Oslo Børs Wiersholm bisto tilretteleggerne ABG Sundal Collier, Swedbank First Securities og Pareto Securities ved børsnotering av Western Bulk ASA. Dette er den første noteringsprosessen som er gjennomført basert på den nye fast track-noteringsprosessen ved Oslo Børs. sen innledes kunne kortes ned fra dagens 40 børsdager før det forhåndsfastsatte tidspunktet for styremøtet til ned mot det halve antall dager. I tillegg kan det avtales tidspunkt for et ekstraordinært børsstyremøte som gjør at en kan spare ytterligere inntil en måned, avhengig av hvor godt tidspunktet for det månedlige styremøtet passer inn i tidsplanen. Fast track-prosessen åpner også for større grad av fleksibilitet i forhold til å offentliggjøre at selskapet er i en søknadsprosess. Fordi selskapet får informasjonsplikt fra tidspunktet det søker om notering, vil noteringsplanene Det senere søknadstidstidspunktet i fast track-prosessen innebærer også at due diligence gjennomgangen som skal utføres som del av noteringsprosessen kan avsluttes senere. Oslo Børs innførte i 2012 en fast track-noteringsprosess som et alternativ til den alminnelige noteringsprosessen. Fast track-notering er et resultat av at Oslo Børs i større grad enn før opplever å være i konkurranse med andre børser når norske og internasjonale selskaper vurderer børsnotering. I de senere årene har vi sett flere eksempler på at selskaper har vurdert Oslo Børs og utenlandske børser opp mot hverandre. Oslo Børs har også klart å tiltrekke seg utenlandske selskaper uten tilknytning til Norge. Selv om andre forhold, som for eksempel investormiljøer og analysedekning, normalt vil være viktigst ved valg av børs, vil også noteringsprosessen kunne være et element som teller med i totalvurderingen. Du har kanskje allerede gjettet at fast trackprosessen innebærer at noteringen vil kunne gjennomføres raskere enn ved en normal noteringsprosess. For det første vil tiden fra proses26 wiersholm AGENDA ved den ordinære prosessen bli offentlig kjent 20 børsdager før børsstyremøtet. Ved fast track-prosessen skal børssøknaden inngis tre børsdager før børsstyremøtet. For selskapet kan det senere offentliggjøringstidspunktet bety større muligheter for å se an hvordan markedet utvikler seg, og til å kunne avbryte eller utsette noteringsprosessen tett opp mot opprinnelig planlagt lanseringsdato for transaksjonen. Det skal nevnes at det i noen tilfeller vil være andre forhold som tilsier at noteringsprosessen likevel må gjøres kjent i investormarkedet på et tidligere stadium, for eksempel dersom tilretteleggerne ønsker å teste nivået for prisintervallet aksjer skal tilbys til i forkant av transaksjonen ( pilot fishing ). Når det gjelder den forkortede tidsplanen, vil behovet for ferdigstillelse og godkjennelse av et prospekt hos Finanstilsynet kunne medføre at en ikke nødvendigvis får full nytte av all tiden som spares inn i selve noter- 6 nye navn Wiersholm styrker stallen ytterligere med følgende nye medarbeidere: Agnes Blystad ble ansatt som advokatfullmektig i august Hun har sin master i rettsvitenskap fra UiO. Blystad arbeider hovedsakelig med spørsmål tilknyttet eiendomsrett og selskapsrett. ingsprosessen. Det senere søknadstidstidspunktet i fast trackprosessen innebærer også at due diligence gjennomgangen som skal utføres som del av noteringsprosessen kan avsluttes senere. Også andre krav som er knyttet opp mot søknadstidspunktet forskyves tilsvarende. Dette gjelder for eksempel kravet om at selskapet innen søknadstidspunktet skal ha signert låneavtaler som er nødvendige for tilfredsstillende likviditet etter notering. Marie Seem Sørli ble ansatt som markedsrådgiver i november Hun har blant annet en bachelor i internasjonal markedsføring fra NMH/BI. Sørli er prosjektansvarlig for Wiersholms CRM-system, og har hovedansvar for alle eksterne arrangementer og events. Fast track-notering er kun tilgjengelig for selskaper som er egnet og har en godt forberedt prosess. I tillegg kan kapasitetshensyn ved børsen medføre at prosessen ikke er tilgjengelig. Børsen har sagt at kapasitetshensyn kun i unntakstilfelle vil sette en stopper for fast track-prosess, men man må nok forvente at egnethetstesten vil kunne påvirkes noe av om børsen har god eller dårlig kapasitet i den aktuelle perioden. Børsen har tidligere i år fulgt opp innføringen av fast track-prosessen med å åpne for en såkalt fleksibel noteringsprosess. Dette betyr at selskaper som skal noteres i dag har tre alternative prosesser å velge mellom. Fleksibel prosess vil gi den samme fleksibiliteten i forhold til offentliggjøring, da en også her vil kunne vente med å sende inn børssøknaden til inntil tre børsdager før børsstyremøtet. Børssøknaden vil på samme måte som ved fast track-prosessen kunne behandles i et ekstraordinært børsstyremøte, som i noen situasjoner også vil kunne korte ned timeplanen noe. Som ved ordinær prosess må imidlertid søknadsprosessen i fleksibel prosess iverksettes med en innledende redegjørelse 40 børsdager før børsstyremøtet. Introduksjonsavgift for fast track-prosess og fleksibel prosess er henholdsvis tre og to ganger maksimum introduksjonsavgift for alminnelig noteringsprosess. Lene Helstad Haugen ble ansatt som HR-rådgiver i januar Hun har lang erfaring med utarbeidelse og gjennomføring av ulike kompetanseutviklingsprogrammer og innenfor HR-faget generelt. Lynne Skajaa ble ansatt som senioradvokat i oktober Skajaa er sjørettsadvokat med internasjonal erfaring og bakgrunn fra bank og finansiering. Skajaas viktigste fagområder omfatter også internasjonale kontrakter, spesielt grenseoverskridende salg av varer og tjenester og tilknyttede avtaler. Katinka Wikborg ble ansatt som advokatfullmektig i august Hun har sin master i rettsvitenskap fra UiO. Wikborg arbeider hovedsakelig med sjørett, erstatnings- og forsikringsrett, samt prosedyre og tvisteløsning. Jorun Gabrielsen ble ansatt som markeds- og kommunikasjonsrådgiver i januar Hun har en bachelor i markedsføring fra NMH, og har lang erfaring som bl.a. kommunikasjonsrådgiver i DNB. Gabrielsen vil være ansvarlig for Wiersholm skriftlige uttrykk. WIERSHOLM LUNSJSEMINARER Med en travel hverdag er det vanskelig å rekke over alt. FOTO YUKI SAKAI/Getty images S elskaper som søker om notering ved Oslo Børs må gjennom en søknadsprosess som leder frem til beslutning i børsstyret. Noteringsprosessen har vært lagt opp etter forhåndsfastsatte frister som tar utgangspunkt i tidspunktet for det månedlige børsstyremøtet. Søknad om børsnotering skal sendes senest 20 børsdager før børsstyremøtet, mens en innledende redegjørelse skal sendes 20 børsdager før søknaden. transaksjoner 10 Utvalgte transaksjoner Juli - DESEMBER 2013 Jan uar 2014 Her er et utvalg av transak sjoner Wiersholm har bistått med siden forrige utgave av Wiersholm Agenda Vi tilbyr derfor 90 minutter faglig oppdatering og lunsj med aktuelle temaer tilpasset en bedriftsadvokats hverdag. 08 Seminarene avholdes første onsdag i måneden fra i Wiersholms lokaler. 09 Vårens seminarrekke er på plass i slutten av januar. For mer informasjon og påmelding til våre lunsjseminarer se: wiersholm.no/seminarer Hold deg oppdatert. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Send en e-post til 10 FESIL INVEST AS: Bistått Fesil Invest AS med salg av samtlige aksjer i Fesil AS til MFC Industrial Ltd. SEKTOR GROUP ANd s Group: Sektor Groups og s Groups kjøp av portefølje med kjøpesenterselskap fra Steen & Strøm AS. Bayer Group: Bistod Bayer Group i oppkjøpet av Algeta ASA. EQT: EQTs oppkjøp av Aker Solutions ASAs Well Intervention Services Business. schibsted asa: Etableringen av SnT Classifieds, et joint venture mellom Schibsted og Telenor. HERCULES offshore, inc. : Hercules Offshore Inc. s kjøp av 100% av aksjene i Discovery Offshore SA. BLOM ASA: Merckx AS sitt pliktige tilbud på Blom AS og oppkjøp av majoriteten av de utstedte obligasjonene i Blom ASA. VERIPOS: Bistått Veripos i forbindelse med oppkjøpstilbud fra Hexagon og Siem Industries/Topcon. DNB Markets & Morgan Stanley: Bistod DNB Markets og Morgan Stanley med Vales salg av aksjer i Norsk Hydro. Elixia/Altor Wiersholm bisto Elixia/Altor med sammenslåingen av Elixia og Health & Fitness Nordic AB. Se flere transaksjoner på wiersholm.no wiersholm.no 27

15 Advokatfirmaet Wiersholm AS Postboks 1400 Vika, 0115 Oslo. T: F: wiersholm.no

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 25.06.2014 Vår ref.: 14-796/HH Deres ref.: 13/3244 SL UR/KR Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Detaljer

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c

Detaljer

Arveavgiften er fjernet skattemessige konsekvenser. Eldar Nesset 12. Mars 2014 www.svw.no

Arveavgiften er fjernet skattemessige konsekvenser. Eldar Nesset 12. Mars 2014 www.svw.no 1 Arveavgiften er fjernet skattemessige konsekvenser Eldar Nesset 12. Mars 2014 www.svw.no Ingen arveavgift fra 1. januar 2014 oendringen får betydning for gaver som gis etter 31. desember 2013, og for

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Linda Hjelvik Amsrud Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte og generasjonsskifte Nyheter: statsbudsjettet 2016 og forslag til skattereform

Detaljer

SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA

SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 2. NORSKE SKATTER PÅ EIENDOM I SPANIA... 2.1 Utgangspunkter - globalinntektsprinsippet... 2.2

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

Det finnes uendelig mange løsninger

Det finnes uendelig mange løsninger Det finnes uendelig mange løsninger Vi finner din FOTO OLE MUSKEN HVA KAN VI GJØRE FOR DEG? Vi hjelper deg med å øke lønnsomheten og konkurranseevnen til din bedrift. Vi jobber systematisk og kreativt,

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Olav S. Platou, Senior legal counsel

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Olav S. Platou, Senior legal counsel Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Olav S. Platou, Senior legal counsel Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte Endringer i skatte- og arveavgiftsregler fra 1.1.2014 Eierstruktur

Detaljer

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år.

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 19/12. Avgitt 11.07.2012 Endring fra aksjefond til obligasjonsfond realisasjon? (skatteloven 9-2) Saken gjaldt spørsmål om endring av vedtektene i

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011. Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011. Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011 Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning (skatteloven 5-2 første ledd tredje punktum) Saken gjelder overføring av fast

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud & Olav S. Platou

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud & Olav S. Platou Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Linda Hjelvik Amsrud & Olav S. Platou Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte og generasjonsskifte Eierskifter: Eierstruktur forut for

Detaljer

Stortinget har besluttet å innføre en ny klageordning for skatt og merverdiavgift. Det skal opprettes én landsdekkende klagenemnd, Skatteklagenemnda.

Stortinget har besluttet å innføre en ny klageordning for skatt og merverdiavgift. Det skal opprettes én landsdekkende klagenemnd, Skatteklagenemnda. I følge liste Deres ref Vår ref Dato 13/3244 SL ØS/KR 04.12.2015 Forslag til kandidater til verv i skatteklagenemnda Stortinget har besluttet å innføre en ny klageordning for skatt og merverdiavgift. Det

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011. Bytteforholdet ved fusjon

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011. Bytteforholdet ved fusjon Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011 Bytteforholdet ved fusjon (aksjeloven 13-2, jf. skatteloven 11-2 flg. og 10-34) To selskap med identisk eiersits ønsket å gjennomføre

Detaljer

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA 19.12.2012 Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA Innledning Omdanning fra en selskapsform til en annen vil i utgangspunktet innebære skattemessig realisasjon

Detaljer

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter www.pwc.com Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Partner/Advokat Gunnar Bøyum, Advokatfirmaet Sogn og Fjordane - lokal kompetanse i heile fylket 28 år i Sogn og Fjordane (etablert i 1987) Kontor

Detaljer

Fakultetsoppgave skatterett H10

Fakultetsoppgave skatterett H10 Fakultetsoppgave skatterett H10 Peder Ås eier en enebolig i Storeby som han selv bor i med sin familie. I sokkeletasjen er det en hybelleilighet som han leier ut. Han har tatt opp et banklån for å finansiere

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Fusjon engelsk Ltd NUF og norsk AS Sktl. kap 11-1 jf. 11-2 flg. Et engelsk Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge,

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter 1 Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige ved generasjonsskifte og salg av bedrift? BDO AS, v/statsautorisert revisor Dag Ramsberg dag.ramsberg@bdo.no

Detaljer

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Saksnr. 07/1389 05.04.2013 Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Gjeldende rett... 4 3.1 Skattytere

Detaljer

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015 Oktober 2015 STATSBUDSJETTET Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform Regjeringen Solberg la i dag frem forslag til Statsbudsjett for 2016 og Skattemeldingen Bedre skatt En skattereform for omstilling

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Harry Tunheim Advokat/Senior Legal Counsel Eierskiftealliansen Skien 20. mars 2014 Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte Endringer i

Detaljer

Fagseminar Eierskiftealliansen. Rørvik 17. februar 2016

Fagseminar Eierskiftealliansen. Rørvik 17. februar 2016 Fagseminar Eierskiftealliansen Rørvik 17. februar 2016 Sentrale skattemessige problemstillinger ved generasjonsskifte og salg av bedrift Arveavgift borte fra 1.1.2014 Eierstruktur i forkant Familieforhold

Detaljer

AKSJEEIERE I HURTIGRUTEN GROUP ASA OPPLYSNINGER TIL UTFYLLING AV BEHOLDNINGSOPPGAVE TIL LIGNINGSMYNDIGHETENE

AKSJEEIERE I HURTIGRUTEN GROUP ASA OPPLYSNINGER TIL UTFYLLING AV BEHOLDNINGSOPPGAVE TIL LIGNINGSMYNDIGHETENE AKSJEEIERE I HURTIGRUTEN GROUP ASA OPPLYSNINGER TIL UTFYLLING AV BEHOLDNINGSOPPGAVE TIL LIGNINGSMYNDIGHETENE I forbindelse med innføring av nye skatteregler for beskatning av aksjegevinst og aksjeutbytte,

Detaljer

Partner Anders Myklebust Pensjonskassekonferansen 15. april 2015

Partner Anders Myklebust Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 Scheel-utvalget Beskatning av finansforetak Partner Anders Myklebust Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 1 Agenda 1. Nærmere om Scheel-utvalget 2. Hovedforslagene 3. Konsekvenser for finansforetak

Detaljer

Innsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten.

Innsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17 /12. Avgitt 22.06.2012 Fiskefartøy med kvoter, spørsmål om skattefri fisjon (skatteloven kapittel 11) Saken gjaldt spørsmålet om fiskerirettigheter

Detaljer

Lenke til publisert versjon: http://www.idunn.no/ts/skatt/2010/03/art04?highlight=#highlight (Det kan være restriksjoner på tilgang)

Lenke til publisert versjon: http://www.idunn.no/ts/skatt/2010/03/art04?highlight=#highlight (Det kan være restriksjoner på tilgang) Olsen, H.S. (2010) Nye arveavgiftsregler ved arv av ikke børsnoterte aksjer tilpasningsmuligheter. Skatterett, 29(3), pp. 276-286 Lenke til publisert versjon: http://www.idunn.no/ts/skatt/2010/03/art04?highlight=#highlight

Detaljer

Høringsuttalelse - skattemessig behandling av verdipapirfond

Høringsuttalelse - skattemessig behandling av verdipapirfond Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 08.07.2015 Vår ref.: 15-604/HH Deres ref.: 14/1798 SL TV/HKT Høringsuttalelse - skattemessig behandling av verdipapirfond Finans Norge viser til

Detaljer

Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011.

Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011. OPPDATERING SKATT OG AVGIFT STATSBUDSJETTET 2011 7. oktober 2010 Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011. Oppsummert er det få vesentlige

Detaljer

Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70

Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70 Side 1 av 5 Rettskilder Uttalelser Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70 BINDENDE FORHÅNDSUTTALELSER Publisert: 02.09.2015 Avgitt: 12.06.2015 Saken gjaldt spørsmål

Detaljer

Høring forslag til fastsettelse av forskrift om beregning av flaggkrav i den norske rederiskatteordningen mv. Skattedirektoratets kommentarer

Høring forslag til fastsettelse av forskrift om beregning av flaggkrav i den norske rederiskatteordningen mv. Skattedirektoratets kommentarer Skattedirektoratet Saksbehandler Deres dato Vår dato Katrine Stabell 15.11.2006 16.02.2007 Telefon Deres referanse Vår referanse 05/3804 SL RH/rla 2006/510426 /RR-NB/ KST/ 008 Finansdepartementet Postboks

Detaljer

Revisjon. Hvorfor revisjon

Revisjon. Hvorfor revisjon Revisjon Hva er revisjon Kontroll og gransking av regnskaper Foretatt av uavhengig kvalifisert person Prinsipal-agent modellen (problemet oppstår når en agent tar beslutninger på vegne av en prinsipal,

Detaljer

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

Generasjonsskifter og salg av bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige?

Generasjonsskifter og salg av bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige? TLS Generasjonsskifter og salg av bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige? Frokostmøte, Eierskiftealliansen i Hordaland Skatt og avgift Sentral, men ikke avgjørende faktor for valg

Detaljer

Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11)

Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 24/13 Avgitt 05.11.2013 Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11) Skattyter hadde 50 A-

Detaljer

Nyheter / lovendringer

Nyheter / lovendringer - Nye lovendringer/ nyheter. - Utfordringer i bransjen. - - Selskapsformer. Nyheter / lovendringer Elektronisk skattekort Personalister Ikke krav til revisor eller åpningsbalanse ved stiftelse av AS Enklere

Detaljer

Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett

Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett 1. Læringskrav Det kreves god forståelse av følgende emner: o Skattestrukturen (dvs. de ulike skatter som utskrives på inntekt, herunder

Detaljer

Aksjeselskaper og fritaksmetoden hvorfor så mange feil?

Aksjeselskaper og fritaksmetoden hvorfor så mange feil? 30 Analysenytt 02I2015 Aksjeselskaper og fritaksmetoden hvorfor så mange feil? Gjennom Skatteetatens kontroller de siste årene, har vi avdekket feil som beløper seg til flere milliarder kroner knyttet

Detaljer

Skatt og generasjonsskifte i virksomhet. Professor Frederik Zimmer H11

Skatt og generasjonsskifte i virksomhet. Professor Frederik Zimmer H11 Skatt og generasjonsskifte i virksomhet Professor Frederik Zimmer H11 Disposisjon 1. Innledning 2. Inntektsskatt generelt 3. Arveavgift generelt 3.1 Avgiftsplikt 3.2 Gaver til/fra selskaper/stiftelser

Detaljer

Lovvedtak 11. (2013 2014) (Første gangs behandling av lovvedtak)

Lovvedtak 11. (2013 2014) (Første gangs behandling av lovvedtak) Lovvedtak 11 (2013 2014) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 4 L (2013 2014), jf. Prop. 1 LS (2013 2014) og Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013 2014) I Stortingets møte 5. desember 2013 ble det gjort

Detaljer

SKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten

SKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten SKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten 1. Innledning Skattedirektoratet har mottatt spørsmål

Detaljer

meldinger Skattelempning begrunnet i forhold ved fastsettelsen av kravet SKD 10/09, 8. juli 2009 Rettsavdelingen

meldinger Skattelempning begrunnet i forhold ved fastsettelsen av kravet SKD 10/09, 8. juli 2009 Rettsavdelingen Skattelempning begrunnet i forhold ved fastsettelsen av kravet meldinger SKD 10/09, 8. juli 2009 Rettsavdelingen 1 Innledning 2 Avgrensninger 3 Nærmere om skattekrav og krav på arbeidsgiveravgift 3.1 Hjemmel

Detaljer

Høringsnotat om skattlegging av individuelle livrenter og kapitalforsikringer uten garantert avkastning

Høringsnotat om skattlegging av individuelle livrenter og kapitalforsikringer uten garantert avkastning Desember 2003 Høringsnotat om skattlegging av individuelle livrenter og kapitalforsikringer uten garantert avkastning Side 1 L:\02_2588_notat_vs.doc 1. BAKGRUNN OG SAMMENDRAG Skattereglene for individuelle

Detaljer

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag Statsbudsjettet 2016 Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen Satser, innslagspunkter og fradrag 1 Satser 2016 - formue Forslag økt fribeløp, redusert sats: Enslige: fra 1,2 millioner kroner til

Detaljer

Frokostseminar 22. april 2015

Frokostseminar 22. april 2015 Frokostseminar 22. april 2015 Forslag til nye skatteregler for verdipapirfond Kjersti Trøbråten, Harald Willumsen, Arvid Aage Skaar og Marius Sollund 01 Kort om dagens regelverk 01 Kort om dagens regelverk

Detaljer

Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA

Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Aker ASA har fått henvendelser fra våre aksjonærer med spørsmål i forbindelse med selvangivelsen for 2009. Informasjonen nedenfor

Detaljer

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Skattedirektoratet att: skd-regelforslag@skatteetaten.no Deres ref: Oslo, 29. juni 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-19374 HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Virke viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat

Detaljer

Jusfrokost: Aksjonæravtaler

Jusfrokost: Aksjonæravtaler Jusfrokost: Aksjonæravtaler Tore Holtan John Aksel Stav 2013 www.svw.no Simonsen Vogt Wiig Et av Norges største og fremste advokatfirma med 180 advokater. Det eneste advokatfirmaet i Norge som er reelt

Detaljer

Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA

Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Aker ASA har fått mange henvendelser fra våre aksjonærer med spørsmål i forbindelse med selvangivelsen for 2007. Informasjonen nedenfor

Detaljer

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv.

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Forslag til endringer av Finansdepartementets skattelovforskrift (FSFIN) 5-41 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG 1.1 Innledning Finansdepartementet foreslår

Detaljer

Beskatningsregler i f.m. det å eie bolig i Frankrike!

Beskatningsregler i f.m. det å eie bolig i Frankrike! Beskatningsregler i f.m. det å eie bolig i Frankrike! Det norske Storting har i f.m. statsbudsjettet for 2010 vedtatt nye regler for formueskatt på fast eiendom. Trenden er klar: Lave norske ligningstakster

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Om deltagelse i kreftscreening-program er skattepliktig naturalytelse (skatteloven 5-1 første ledd, 5-12 første ledd, 5-10 bokstav

Detaljer

Praktisk Husleierett FOREDRAGSHOLDERE. Lars Ulleberg Jensen, senioradvokat i Advokatfirmaet Thommessen

Praktisk Husleierett FOREDRAGSHOLDERE. Lars Ulleberg Jensen, senioradvokat i Advokatfirmaet Thommessen Praktisk Husleierett Torsdag 3. mars kl. 09.00-14.20 FOREDRAGSHOLDERE Lars Ulleberg Jensen, senioradvokat i Advokatfirmaet Thommessen Foredrag 3. mars kl 09:00 FREMLEIE NYTTIGE TIPS NÅR LEIETAKER BLIR

Detaljer

Når skal oppgaven leveres

Når skal oppgaven leveres RETTLEDNING TIL Aksjer og egenkapitalbevis 2013 Forenklet (RF-1088F) INNHOLD 2 Hvem skal levere oppgaven 2 Når skal oppgaven leveres 2 Hva er Aksjer og egenkapitalbevis 2013 Forenklet (RF-1088F) 2 Hva

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt 12.12.2011

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt 12.12.2011 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt 12.12.2011 Fisjon med etterfølgende rettet emisjon, spørsmål om ulovfestet gjennomskjæring (ulovfestet rett) Saken gjelder spørsmålet

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

OPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i 1984. Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving.

OPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i 1984. Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving. 1, GRUPPEOPPGAVE XIV - LØSNING GOL14.doc ajour v13 OPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i 1984. Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving. a) Blir salgsgevinst skattepliktig? Hvis datteren har benyttet eneboligen

Detaljer

Høring skattemessig behandling av verdipapirfond

Høring skattemessig behandling av verdipapirfond Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Oslo, 7. juli 2015 Deres ref 14/1798 SL TV/HKT Høring skattemessig behandling av verdipapirfond Det vises til departementets høringsbrev datert 14. april.

Detaljer

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen.

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen. Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen. Oppdateringer/endringer er skrevet med rød skrift under det enkelte punkt. Nummereringen følger

Detaljer

Klassifisering og finansiering av OPS-avtaler for bygg

Klassifisering og finansiering av OPS-avtaler for bygg Klassifisering og finansiering av OPS-avtaler for bygg Holmsbu, 4. september 2014 Advokat Kjell-Andre Honerud Advokatfirmaet Torkildsen & Co AS En leieavtale er ikke nødvendigvis en leieavtale. Agenda

Detaljer

Nøytral skattlegging av finansielle instrument?

Nøytral skattlegging av finansielle instrument? Nøytral skattlegging av finansielle instrument? Benn Folkvord og Bernt Arne Ødegaard Nov 2011 Sammendrag I en artikkel publisert i Praktisk Økonomi og Finans av Bjerksund mfl. (2009) hevder man at det

Detaljer

STATSBUDSJETT 2013 SKATT

STATSBUDSJETT 2013 SKATT Oktober 2012 STATSBUDSJETT 2013 SKATT Nytt Statsbudsjett I dag la finansminister Sigbjørn Johnsen frem Regjeringens forslag til statsbudsjett og nasjonalbudsjett for 2013 for Stortinget. Unntak fra fritaksmetoden

Detaljer

Vegvesenets OPS-prosjekter

Vegvesenets OPS-prosjekter Vegvesenets OPS-prosjekter v/advokat dr. juris Jan Einar Barbo Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen Entreprisejuridisk seminar Holmsbu, 3. september 2009 1. Bakgrunn og oversikt Stortinget har vedtatt at tre

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v15) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

Statsbudsjettet 2011 Endringer i merverdiavgiftsloven mv. Stortingets vedtak om merverdiavgift

Statsbudsjettet 2011 Endringer i merverdiavgiftsloven mv. Stortingets vedtak om merverdiavgift Statsbudsjettet 2011 Endringer i merverdiavgiftsloven mv. Stortingets vedtak om merverdiavgift meldinger SKD 9/10 15. desember 2010 Rettsavdelingen, avgift Med virkning fra 1. juli 2011 innføres merverdiavgiftsplikt

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Global Eiendom Utbetaling 2007 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Global Eiendom Utbetaling 2007 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje Informasjonsskriv Til aksjonærene i Global Eiendom Utbetaling 2007 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1.

Detaljer

Etter dette overføres aksjene som Mor Ltd mottar i Newco AS, til Holding AS som tingsinnskudd.

Etter dette overføres aksjene som Mor Ltd mottar i Newco AS, til Holding AS som tingsinnskudd. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 3/14. Avgitt 14.2.2014. Omdanning av IS, med NUF som stille deltaker, til AS. Skatteloven 11-20 og 9-14. Skattedirektoratet kom til at et indre selskap

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige ved generasjonsskifte og salg av bedrift? BDO AS, v/statsautorisert revisor Dag Ramsberg 1 Agenda

Detaljer

Vil du løse problemer ikke alle får til? FOTO OLE MUSKEN

Vil du løse problemer ikke alle får til? FOTO OLE MUSKEN STUDENT Vil du løse problemer ikke alle får til? FOTO OLE MUSKEN VIL DU BLI EN AV OSS? Vil du jobbe med noen av de beste advokatene i Norge? Vil du løse problemer som ikke alle får til? Vil du lære av

Detaljer

Streiftog i rettslige rsmål l for nordmenn med tilknytning til Spania av advokat Terje Hensrud

Streiftog i rettslige rsmål l for nordmenn med tilknytning til Spania av advokat Terje Hensrud Streiftog i rettslige spørsm rsmål l for nordmenn med tilknytning til Spania av advokat Terje Hensrud i nye lokaler hos Polaris World Norway AS for Resort Homes 14. august 2007 Presentasjon av advokat

Detaljer

Reglene får også anvendelse for personlige skattytere som overfører aksjene mv til ektefelle som er bosatt i utlandet.

Reglene får også anvendelse for personlige skattytere som overfører aksjene mv til ektefelle som er bosatt i utlandet. Skatteetaten Rettledning til RF-1141 Gevinst og tap på aksjer og andeler ved utflytting og til RF-1314 Realisasjon av aksjer og andeler etter opphør av skattemessig bosted i Norge INNLEDNING Etter skatteloven

Detaljer

Omdanning av andelslag til aksjeselskap

Omdanning av andelslag til aksjeselskap Omdanning av andelslag til aksjeselskap Bindende forhåndsuttalelser Publisert: 14.12.2012 Avgitt: 28.08.2012 (ulovfestet rett) Skattedirektoratet la til grunn at andelshaverne hadde nødvendig eiendomsrett

Detaljer

Renter på skatt. ORS - Kristiansand Symposiet 2009. Advokat Christian Grevstad jcg@harboe.no

Renter på skatt. ORS - Kristiansand Symposiet 2009. Advokat Christian Grevstad jcg@harboe.no Renter på skatt ORS - Kristiansand Symposiet 2009 Advokat Christian Grevstad jcg@harboe.no Renter på skatt De generelle bestemmelser gjort gjeldende for utvinningsvirksomhet fra 01.01.2009 Skattebetalingsloven

Detaljer

Hexagon Composites ASA - Dispensasjon fra tilbudsplikt ved fisjon og videreføring av unntak fra etterfølgende tilbudsplikt

Hexagon Composites ASA - Dispensasjon fra tilbudsplikt ved fisjon og videreføring av unntak fra etterfølgende tilbudsplikt Advokatfirmaet Schjødt AS v/advokat Thomas Aanmoen Sendes på e-post til thomas.aanmoen@schjodt.no Deres ref: Vår ref: Dato: 17.09.2014 Hexagon Composites ASA - Dispensasjon fra tilbudsplikt ved fisjon

Detaljer

Skatte- og avgiftsmessig klassifisering av OPS-avtaler for bygg

Skatte- og avgiftsmessig klassifisering av OPS-avtaler for bygg Skatte- og avgiftsmessig klassifisering av OPS-avtaler for bygg Radisson Blu Plaza Hotel, 11. september 2014 Advokat Kjell-Andre Honerud Advokat Christian O. Hartmann Advokatfirmaet Torkildsen & Co AS

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING 1 GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING GOL06 (h15) Iflg. Finansdepartementets samleforskrift til skatteloven, 9-8, kan inngangsverdien oppreguleres for eiendom anskaffet før 1991. Gjelder bare ikke-avskrivbar eiendom.

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v15) OPPGAVE A 1) Leieinntekter tomannsbolig: Forutsatt lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v14) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

Børssirkulære nr. 8/98 (A4, O5)

Børssirkulære nr. 8/98 (A4, O5) Børssirkulære nr. 8/98 (A4, O5) Oslo, 17. mars 1998 Vår ref: TJF/15208 Til: Utstedere av aksjer, grunnfondsbevis og obligasjoner Regnskapsføring og periodisering av arbeidsgiveravgift på opsjoner og frittstående

Detaljer

1. Redusert skattesats for selskaper Selskapsskatten foreslås redusert til 25 % for 2016, fra dagens 27 %.

1. Redusert skattesats for selskaper Selskapsskatten foreslås redusert til 25 % for 2016, fra dagens 27 %. Nyhetsbrev skatt Statsbudsjettet for 2016 Regjering har lagt frem sitt forslag til skatte- og avgiftsendringer i statsbudsjettet for 2016, samt stortingsmeldingen om ny skattereform som følger opp forslagene

Detaljer

Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig i Verdal Industripark. www.svw.no

Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig i Verdal Industripark. www.svw.no Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig i Verdal Industripark www.svw.no Simonsen Vogt Wiig Landets tredje største advokatfirma i antall advokater; 180 advokater. Det eneste advokatfirmaet i Norge som er reelt

Detaljer

NTAVGIFT. flere tilpasningsmuligheter

NTAVGIFT. flere tilpasningsmuligheter AKTUELT Tekst: Gjesteskribenter: advokat Thorvald Nyquist og advokatfullmektig Ina Wikborg, Deloitte Advokatfirma DA Foto: Arvi Tikkanen & IstockPhoto DOKUME 68 ESTATE MAGASIN 4/2008 NTAVGIFT flere tilpasningsmuligheter

Detaljer

Kapittel 1 Innledning Kapittel 2 Beskatning av personlige eiere i aksjeselskaper mv.

Kapittel 1 Innledning Kapittel 2 Beskatning av personlige eiere i aksjeselskaper mv. Innhold Kapittel 1 Innledning.................................. 13 1.1 Skattereformen 2004 2006: Bakgrunn................. 13 1.2 Ikrafttredelsen...................................... 14 1.3 Når kommer

Detaljer

1) Fjerning av arveavgift fra 2014 kan føre til økt skatt. 2) Nærmere om vår leveranse. 3) Overordnet om å gjennomføre et generasjonsskifte

1) Fjerning av arveavgift fra 2014 kan føre til økt skatt. 2) Nærmere om vår leveranse. 3) Overordnet om å gjennomføre et generasjonsskifte Generasjonsskifte før eller etter 31.12.2013 økonomiske vurderinger - Karls Bilverksted 1) Fjerning av arveavgift fra 2014 kan føre til økt skatt Fra og med 1/1-2014 forsvinner som kjent arveavgiften.

Detaljer

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE av Professor Terje Hansen Foredrag på jubileumsseminar i anledning Knut Boyes 70-årsdag Bergen, 9. februar 2007 TH 2. 2. 2007 Side 1 DE SUPERRIKE

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602 RETNINGSLINJER FOR UTSETTELSE, NEDSETTELSE ELLER ETTERGIVELSE AV EIENDOMSSKATT Rådmannens innstilling: Herøy

Detaljer

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet INSTRUKS for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet Formålet med dette dokumentet er å utfylle og klargjøre daglig leders/konsernsjefens ansvar og forpliktelser, samt sette rammene

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Deliveien 4 Holding AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendom

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Deliveien 4 Holding AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendom Informasjonsskriv Til aksjonærene i Deliveien 4 Holding AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendom 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1. Innledning... 4 3.2.

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR FET KOMMUNE Vedtatt 19.8.13 - k-sak 83/13 Revidert 24.2.14 - k-sak 12/14

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR FET KOMMUNE Vedtatt 19.8.13 - k-sak 83/13 Revidert 24.2.14 - k-sak 12/14 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR FET KOMMUNE Vedtatt 19.8.13 - k-sak 83/13 Revidert 24.2.14 - k-sak 12/14 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold av eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig

Detaljer

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Marianne Kartum 28.08.2013 www.svw.no Simonsen Vogt Wiig Et av Norges største og fremste advokatfirma med 180

Detaljer

Temahefte fra Advokatfirmaet Seland DA TA KONTROLL OVER SELSKAPETS AKTIVA SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA

Temahefte fra Advokatfirmaet Seland DA TA KONTROLL OVER SELSKAPETS AKTIVA SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA Temahefte fra Advokatfirmaet Seland DA TA KONTROLL OVER SELSKAPETS AKTIVA SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2. KOSTNADSBEGRENSEDE TILTAK

Detaljer

Stiftelser og skatt. Advokat Rune Sandseter

Stiftelser og skatt. Advokat Rune Sandseter Stiftelser og skatt Advokat Rune Sandseter Agenda Formues- og inntektsskatt generelt om skatteplikten vilkår for skattefrihet begrenset skatteplikt Andre skatter og avgifter merverdiavgift dokumentavgift

Detaljer

Merverdiavgifts- og skattespørsmål ved utsetting av IT-tjenester til heleid AS som skal serve helseforetak, mf

Merverdiavgifts- og skattespørsmål ved utsetting av IT-tjenester til heleid AS som skal serve helseforetak, mf Vedlegg 1 PricewaterhouseCoopers DA Skippergata 35 Postboks 6128 N-9291 Tromsø Telefon 02316 NOTAT 28. juni 2004 Merverdiavgifts- og skattespørsmål ved utsetting av IT-tjenester til heleid AS som skal

Detaljer

Poseadres erv. HØringsuttalelse endringer i klagenemndsordningen på skatte- og merverdiavgitfsområdet

Poseadres erv. HØringsuttalelse endringer i klagenemndsordningen på skatte- og merverdiavgitfsområdet Poseadres erv NfFqINGSUVETS H0VEO0RGANISASfON nl H0 Posthaks 5250 Ma orstuen N0-0303 Osto Norway CONFE fratfon OF NORWEGIAN Aare44e M;tldellhuns gate 27 Norway Finansdepartementet postmottak(c),fin.dep.no

Detaljer

2. Aksje ervervet før 1. januar 1989, oppregulert inngangsverdi

2. Aksje ervervet før 1. januar 1989, oppregulert inngangsverdi ANSKAFFELSESVERDI PÅ AKSJER I NORSKE SKOG. De norske aksjonærene i Norske Skog har fått tilsendt dokumentet Utskrift fra aksjonærregistret. Oppgaven skal returneres det lokale ligningskontoret innen 30.

Detaljer

Forelesningsoppgaver, skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer

Forelesningsoppgaver, skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer Forelesningsoppgaver, skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer Ikke alle oppgavene omtales her. Oppgave 2. Etter asl. 8-1, 1. ledd kan selskapet i utgangspunkt dele ut annen egenkapital på 1 200 000

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 21 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte blant annet at skattesatsene ble senket

Detaljer

Mandag 23. november 2015

Mandag 23. november 2015 Sensorveiledning JUR 4000 dag 1 høstsemesteret 2015 Mandag 23. november 2015 1. Læringskrav Det kreves god forståelse av følgende emner: Skattestrukturen (dvs. de ulike skatter som utskrives på inntekt,

Detaljer