Økonomisk endring i middelalderen? Myntbruk som utrykk for et samfunn i omveltning.

Transkript

1 Økonomisk endring i middelalderen? Myntbruk som utrykk for et samfunn i omveltning. Midtseminar for Linn Eikje, Institutionen för arkeologi och antikens kultur. I Norge kan man se de første anløp til en nasjonal utmyntning på slutten av 900 tallet, men en kontinuerlig utmyntning etableres først av Harald Hardråde rundt Fra dette tidspunktet er det hevdet at Norge har de mest velorganiserte myntvesnet i Skandinavia. Det er også en utmyntning man mener holder seg frem til 1319 (se for eksempel Gullbekk 2003). Man har dermed sett utmyntningen under Harald Hardråde som startskuddet for en kontinuerlig utvikling der mynten får større og større betydning i samfunnet. Dette er en forståelse som man også kan gjenfinne i den mer overhengende tolkningen av økonomien hvor en gryende markedsøkonomi også sees som en irreversibel prosess og en lineær utvikling mot det moderne kapitalistiske samfunn. Langtidsperspektiver evner imidlertid sjelden å ta hensyn til små endringer, luker og tidsrom som ikke passer inn i det store bildet. Dette er også tilfelle i den norske mynthistorien, hvor man har dratt med harelabb over perioden 1100 til Fra 1100 skjer det en fysisk endring av den norske mynten. Mynten går fra å være tosidig med en vekt rundt 0,4 gram, til å veie 0,06 gram, og kun være preget på den ene siden. Denne endringen følges imidlertid ikke av en nedgang i antall mynt. De neste 150 årene viser en større motivrikdom i mynttyper og varianter enn på noe annet tidspunkt i norsk mynthistorie. Også mengden arkeologisk funne mynter er stor sammenlignet med perioden før, men kontekstene endrer seg. Endringene som finner sted i myntens morfologi, antall og funnkontekst er utgangspunktet for min interesse for avhandlingsemnet. Det er vanskelig å tenke seg at man kan endre mynten så mye uten at dette påvirker hvordan man brukte, oppfattet og forholdt seg til mynt i samfunnet. Tradisjonelt har myntstudier vært fokusert på myntherre, og på kongens mål og hensikt med myntproduksjonen. I avhandlingen fokuserer jeg på brukeren av mynten. Hvordan forholdt de seg til mynten? Hvordan ble det oppfattet når mynten ble liten, lett og skjør? Ønsket de å benytte den i handel eller fant de annen bruk for den? Betydde symbolene noe for dem eller var dette noe som ikke gav mening for de som brukte mynten? Avhandlingens mål er derfor å studere endringer i myntbruk gjennom perioden ut fra en teori om at mynten kan ha vært meningsbærende utover å være et økonomisk objekt. Seminaret vil følge strukturen i avhandlingen og vil dermed være delt inn etter de tre sentrale analysene; myntenes kronologi, motivene og mynttypenes korologi, og funnenes sammensetning og kontekst. Jeg vil på seminaret fokusere på generelle arkeologiske problemstillinger knyttet til behandlingen av et stort kildematerial og tolkningen av dette. Avgrensninger, representativitet, forholdet mellom kronologi og geografisk variasjon er eksempler. Teoretisk er jeg for øyeblikket opptatt av mangelen på egnede begreper innen økonomisk teori, og hvorvidt man bør introdusere nye eller fortsette å fylle de gamle med nytt innhold, slik tendensen synes å ha vært de siste 20 år. 1

2 Disposisjon for avhandlingen 1. Innledning En første presentasjon av materialet Braketeater perioden , ca , ca 120 lokaliteter. Lokaliteter og utsagnskraft Norges mynthistorie Depotfunn, kirkefunn og enkeltfunn. Klassifisering. Avgrensninger i tidligere forskning og hva dette deres avgrensninger har medført som jeg vil gjøre annerledes. Når mynten ble introdusert, hvordan dette henger sammen med myntningen i Europa, hva vi så langt vet om kronologien i perioden jeg behandler. Tidligere tolkninger av myntene Bestemmelse til land: Norsk ikke norsk Tolkninger av myntenes motiver Tidligere tolkninger av myntens rolle i samfunnet Problemstillinger Kronologi, korologi og bruk Avhandlingens struktur 2. Metode og bakgrunn Myntherre Utmyntningssted/identitet Bruk i samfunnet Kronologi: Vanlige metoder som stil, fabrikk, inskripsjoner, vekt, lødighet, finvekt, orientering. Diskusjon av hva metodene kan gi. Datering basert på depotfunn. Hvem kan forventes å ha slått mynt. Konger, biskoper. Den historiske konteksten. Korologiske studier: tidligere undersøkelser i Norge og Sverige. Diskusjon av hva man kan oppnå jf Malmer. Hva vet vi om myntsteder i Norge i middelalderen. Hvordan var landets grenser. 2

3 Hva er et økonomisk vs et kulturelt objekt (substantivisme, formalisme etc). Materialets representativitet, et objekts skiftende betydninger, hvordan si noe om symbol, emblem og identitet. 3. Material presentasjon Basert på gitte parametre/fremtredende trekk i materialet. 4. Kronologi Innledning om tredeling og tidligere forskning Første periode Andre periode Tredje periode Oppsummering/konklusjon, Schive revisited 3

4 5. Korologi Første periode Andre periode Tredje periode 6. Bruk De ulike kontekstene og forholdet kontekst objekt Andre kildematerial som for eksempel emblematiske uttrykk, andre økonomiske objekter, skriftlige kilder. 7. Tolkning Bruk av mynt i perioden. Myntens betydning for brukeren. Konklusjon 4

5 8. Summary in English Litteraturliste Katalog 5