Jakt og fangst på villrein Eksempel på typer fangstanlegg og kva dei kan si om samfunnet dei var ein del av

Transkript

1 Jakt og fangst på villrein Eksempel på typer fangstanlegg og kva dei kan si om samfunnet dei var ein del av

2 Villreinfangsten som verdensarv - Kulturminnene knyttet til villreinfangsten inn på UNECOs verdensarvliste kommuner, 4 fylker

3 Forholdet mellom fangstanlegg/fangstmetode og samfunn - Behov for/krav til/mulighet for organisering - Forventet utbytte/avkastning

4 Utfordringer i det arkeologiske materialet - Manglende dateringer - Hvem drev fangsten, utfordringer knyttet til begrepet kulturer - Hva kan en si om kontinuitet i fangsten? - Fangstmetoder har begreper som appetittlig, godt og fremtidsrettet hatt noen relevans, eller endret betydning?

5 Den eldste fangsten - Spyd, pil og bue snikjakt - Buestillingsanlegg i alpine områder i vest - Fangst på nunataker - Tidlig fangst den gang trekkene gikk lengre vestover - Styrtfangst teorier bygd på analogier fra eldre steinalder i Europa og etnografisk materiale i Nord-Amerika eller virkelige hendelser?

6 Den eldste fangsten og samfunnet - En lang periode med store endringer - Pionerbosetningen mindre grupper som beveget seg over store områder. Del av et kulturkompleks som strakk seg fra Nord-Tyskland til Norge (Ahrensburg). - Eldre steinalder sesongvise flyttinger, kanskje primært tilhold ved kysten, mindre grupper drar til fjells på jaktekspedisjoner (jf. Reinsvatnet) - Yngre steinalder/bronsealder sesongvise flyttinger, kanskje hele familiegruppen ble med til fjells (jf. store boplassene ved bl.a. Aursjøen).

7 Den eldste fangsten og samfunnet

8 Den eldste fangsten og samfunnet - En lang periode med store endringer - Pionerbosetningen mindre grupper som beveget seg over store områder. Del av et kulturkompleks som strakk seg fra Nord-Tyskland til Norge (Ahrensburg). - Eldre steinalder sesongvise flyttinger, kanskje primært tilhold ved kysten, mindre grupper drar til fjells på jaktekspedisjoner (jf. Reinsvatnet) - Yngre steinalder/bronsealder sesongvise flyttinger, kanskje hele familiegruppen ble med til fjells (jf. store boplassene ved bl.a. Aursjøen).

9 Den eldste fangsten og samfunnet - Snikjakt dyktige jegere, dekket behovet for eget forbruk av mat, klær, redskap, kanskje noe til bytte? Muliggjør stor mobilitet, ingen fysisk investering i landskapet. - Buestillinger relativt enkle i utførsel, begrenset fysisk investering, men kanskje nok til at en ønsker å gjenbruke området år etter år. - Styrtfangst eksemplene som er foreslått inneholder ledegjerder som gjør de fysiske investeringene i landskapet større. Behov for en form for hevd?

10 Den eldste fangsten og samfunnet - Det arkeologiske funnmaterialet viser enten stor mobilitet eller stort kontaktnett: - Skifer/asbest materiale nord og vest - Grønnstein vest - Flatretusjering/flint sør og vest - Jaspis - øst

11 Den eldste fangsten og samfunnet - Kartet og terrenget - Mulig grav på Lesja. Ligger ved Dyratjønn. Hva betyr denne? Tilhørighet? Eiendomsmarkering/markering av rettigheter?

12 Fangstgroper - Ulike konstruksjonstyper - Etnisitet eller geologi? - Stor variasjon i størrelsen på anlegg - Alle representerer store fysiske investeringer i landskapet, dateringer

13 Fangstgroper - Ulike konstruksjonstyper - Etnisitet eller geologi? - Stor variasjon i størrelsen på anlegg - Alle representerer store fysiske investeringer i landskapet, dateringer

14 Fangstgroper - Små/mindre anlegg - Få groper i et system, gjerne høyt til fjells - Krever regelmessig tilsyn - Relativt stor arbeidsinnsats

15 Fangstgroper - Små/mindre anlegg - Fordrer bofasthet, god lokal kjennskap, samt et stabilet samfunn med mulighet for å hevde eiendomsrett - Begrenset behov for organisering. Arbeidskraft primært fra eget hushold, eventuelt naboer i fellesskap - Lovverk regulerer etter hvert plassering, bruk og eiendomsrett - Bygger på eldre retter - Utbytte primært til eget bruk

16 Fangstgroper - Små/mindre anlegg - Lovverk regulerer etter hvert plassering, bruk og eiendomsrett - Bygger på eldre retter.

17 Fangstgroper - Større/store anlegg

18 Fangstgroper - Større/store anlegg - Lavere i terrenget, nærmere kommunikasjonsårer, nærhet til senere seterområder - Stort behov for organisering, mye arbeidskraft trengs både til etablering, vedlikehold og drift - Krever permanent tilsyn under bruk - Tufter i nærområdet kan vise til bosetning over noe tid i jaktperioden, jaktstasjon.

19 Fangstruser - Samlekategori for flere typer anlegg - Felles: - Fordrer at reinen drives/ledes ved hjelp av ledegjerder og personer - Avlivningsstedet/slakteplassen ligger fast. - Flertallet av anleggene er fysisk store, selv om miniutgaver også finnes

20 Fangstruser

21 Fangstruser

22 Fangstruser

23 Fangstruser

24 Større fangstgropanlegg/fangstruser - Fordrer bofasthet, god lokal kjennskap, samt et stabilt samfunn med mulighet for å hevde eiendomsrett. Store fysiske investeringer - Samfunn hvor noen enten har rett til å beordre ut personell, eller økonomi/ressurser til å leie inn de samme. - Stort behov for organisering. Arbeidskraft fra en større del av bygda. Kanskje/trolig innleide spesialister. Oppgavene spesialiserte knyttet til vedlikehold/innhenting av dyr, slakt og preparering, uttransport, videresalg. - Behov for sikkerhet for fangst. - Utbytte inngår i handels-/bytte nettverk, stormenn, senere konge og kirke har overordnet ansvar/retter knyttet tildrift og videresalg

25 Større fangstgropanlegg/fangstruser - Handel over store områder - Samisk tilstedeværelse - fangstspesialister

26 Hvem organiserte fangsten

27 Hvem drev fangsten

28 Geværjakt

29 Geværjakt - Tilbake til pil og bue, snikjakt/gjenbruk av buestillinger. - Få fysiske investeringer i landskapet - I Norge og Nord-Gudbrandsdalen primært matauk, eget forbruk. - Også sosial status, legendariske jegere - og våpen (Jo Gjende, Johan Alnæs m.fl.). - Jakta etablert seg som betydningsfull i fortellinger og sagn

30 Dagens jakt

31 Dagens jakt - Viktig for områdets og innbyggernes identitet - Man må på jakt. Samtale emne både før og etter. Viktigere å ha vært på jakt enn å ha fått fangst. Viser tilhørighet til en sosial gruppe. Noen alltid vært mer knyttet til fjellet, andre til jordbruket. - Kulturminnene, sporene etter tidligere tiders jakt er viktige i identitetsbyggingen. Ser opp til tidligere tiders jegere, føler slektskap.

32 Dagens jakt