Livsløp og aldring ved nedsatt funksjonsevne ved Eva Jeppsson Grassman, Linköpings Universitet
|
|
- Ann-Kristin Hanssen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Livsløp og aldring ved nedsatt funksjonsevne ved Eva Jeppsson Grassman, Linköpings Universitet Tema for innlegget: - Hva innebærer det å leve et langt liv og eldes med omfattende funksjonshemning i vår tid? - Var innebærer et livsløpsperspektiv på funksjonshemning og hva betyr historisk kontekst? - Hvordan kan vi forstå omsorgens former i denne sammenhengen? Og pårørendes rolle? - Hvordan er det å bli eldre om man allerede har betydelige funksjonsnedsettelser fra før? Grassman tar utgangspunkt i erfaringer fra prosjekter fra ett og samme forskningsprogram: - Prosjektet Funktionshinder, livslopp och åldrande ett 30årsperspektiv - Prosjektet Foreldraskap, funktionshinder och åldrande - Prosjektet Pionjärer i handikapprörelsen - Prosjektet Funktionshinder, åldersormer och det levda livet - Prosjektet Ömsesidigt omsorgsgivande bland funktionshindrade, äldre par Alle studiene har tatt utgangspunkt i et livsløpsperspektiv hos personer med et spekter av fysiske funksjonshemninger. Vi har ikke hatt fokus på bestemte diagnoser, men kan likevel se at ulike diagnoser kan påvirker svarene. 30 år med store funksjonsnedsettelser Livsløpsbegrepet - Begrepet er teoretisk orientert og et metodologisk redskap hvor tidsbegrepet står sentralt - Viktig å se individet i sin kontekst (tid/sted). Aldring er en livslang prosess. - Stadig pågående samspill mellom biografisk og historisk tid/sted (timing) - Livsløpet er en kulturelt og sosialt konstruert institusjon med normative konsekvenser - Kohort og generasjon er viktig i studiene - Individuelle ressurser og linked lives (hvordan liv henger sammen) påvirker Aldersbegrepet er forholdsvis relativt. Mye handler om hva som skjer til hvilken tid. 1
2 Grassman beskrev kort den historiske utviklingen i Sverige fra 1960 frem til i dag, som på mange måter likner på den norske. Funksjonshemningspolitikken har gått fra et medisinsk syn via normalisering (vanliggjøring) og integrering til fokus på omgivelsenes krav og likestilling. Hvilke spor ser vi av denne utviklingen i intervjuobjektenes liv? Det finnes lite eller ingen tidligere forskning om dette i forhold til personer med funksjonshemninger. - Muligheten til lange liv er forholdsvis ny. Før døde mange tidligere. - Kortsiktig, statisk syn innen rehabilitering, ofte med utydelig aldersidentitet (for eksempel barnliggjøring av en del grupper) - Gryende interesse for livsløp og aldring den seneste tiden. Hva er et livsløpsperspektiv på funksjonsnedsettelser? - Å se funksjonsnedsettelser ut fra hele livet og tiden med sykdom/funksjonshemning - Å plassere hendelser forbundet med funksjonshemningen i individets biografi med dens stadig pågående forandringer - Sentrale spørsmål blir: Når i livet fikk man funksjonshemningen, hvor lenge er det siden, hvordan har det påvirket ulike faser og roller, hvor gammel er vedkommende nå osv - Hvilken epoke lever den funksjonshemmede i (kontekst) Lengre liv, men økt sykelighet og overdødelighet - Funksjonshemmede er en heterogen gruppe, kompleks og mangetydig - Økt gjenomsnittslengde, men ikke like lang som befolkningen for øvrig - Det forlengede livet betyr ikke at livet har mindre sykelighet - Bedre behandlingsmetoder og velferdssystem Sentrale resultater - Flere lever lengre liv, men fremdeles annerledes liv enn jevnaldrende - Vises på ulike måter avhengig av alder og/eller alder når funksjonshemningen oppsto - Årsaken til funksjonsnedsettelsen påvirker (for eksempel synlig/usynlig) - Individets plassering i historien (tid og sted) - Kohorter med liknende og ulike erfaringer - Ved hjelp av livsløpsperspektivet synliggjøres tid, forandring og livsfaser når det gjelder å forstå funksjonshemninger - Livsløpet kan formes av politisk engasjement, livslang omsorgsytelse (ikke bare her og nå, men gjentakende her og nå år etter år, fra den gang da via nå til hvordan det blir i fremtiden) - Men de lange livene med funksjonshemninger har også ulikheter i forhold til andres liv særlig mennesker i egen alder og kohort - Resultatene viser at funksjonshemning påvirker livets faser, overganger og muligheter for å oppfylle ulike livsroller - Utypiske liv: - Arbeidsrollen er ett eksempel: overgangen til voksenlivet, å få en jobb og beholde den - Foreldrerollen innebærer ofte et livslangt omsorgsansvar - Ektefellerollen Det lange livet med en sviktende kropp - Funksjonsnedsettelse er en pågående forandringsprosess. Det finnes ingen stabil tilstand man kan tilpasse i forhold til en gang for alle. Kronisk sykdom blir ofte multiple sykdommer. Men også skader forandres over tid. Det ser man når man har et langsiktig perspektiv. 2
3 - Funksjonsevnen er provisorisk og kroppen er en usikker ressurs som markerer tiden. Gjentatte biografiske brudd, a la det Thorvald Steen forteller om når han fikk diagnosen sin. Verden som han kjenner faller sammen, alle planer raser og man må se ting på nytt. Dette tydeliggjøres gjennom livsløpsperspektivet. Kroppen er i sentrum i nesten alle fortellinger. - Tid kan ses på mange måter (tiden med funksjonshemning/alder, å være on time, tid til, tid igjen, fremtid) - Mange går gjennom en krevende tilpasningsprosess (man venner seg aldri til det, det er tungt hver gang.) - Miljøet endrer seg også. Det miljørelative paradigmet holder ikke for å forstå konsekvensene av å leve og eldes med en skadet kropp og funksjonsnedsettelser. Tilpasning og rehabilitering - Omstillingsprosessen har gjentakende, repetitive innslag. Men individet tolker ikke nødvendigvis det som skjer på samme måte og velger ikke nødvendigvis samme strategi over tid. For eksempel prøver mange å komme tilbake til jobb etter første tilbakeslag, andre gangen prøver man også, tredje gangen velger man kanskje å redusere stillingen, fjerde gang må man kanskje slutte i jobben osv. Dette kan blant annet påvirkes av stadige tilpasninger, sviktende arbeidsmoral, aldersnormer, svekket delaktighet, nye prioriteringer eller arbeidsplassens innstilling. - Det psykologiske livsløpet: Nå, da og i fremtiden er viktig for forståelsen av rehabiliteringens muligheter. Tilbakeblikk og fremtidsperspektiv. Hvordan man forholder seg til tiden som er igjen. Levde liv i historisk kontekst: Epoken og reformene Hvordan ser vi avtrykk av politikken i de levde livene? For eksempel målet om full sysselsetting og loven om ansettelsesbeskyttelse: Dette er vanskelig å svare på, ettersom svarene kan tolkes på mange måter. En del beholdt for eksempel arbeidet, men ble satt til helt andre oppgaver, oppgaver som ofte ikke opplevdes som ordentlige oppgaver. Loven om støtte og service til personer med funksjonshemninger (LSS) har hatt størst betydning. Retten til personlig assistent har gitt mange mye mer selvstendige liv. Men LSS-loven hadde også begrensninger og ulemper: - Stadig usikkerhet om muligheten til å få beholde samme antall timer, eller å øke ved behov. - Omsorgsgivende foreldre til voksne funksjonshemmede var i beredskap uansett. - Færre private soner utfordringer knyttet til privatliv og integritet Kort om omsorgsstudiene om pårørende og omsorgens former (Eldre pårørende med ansvar for voksne barn + Par der begge gir og får omsorg) Disse to mrådene er nesten usynlige i svensk forsking. Begrepet omsorg er ikke kontroversielt når det gjelder eldre, men blant handikappbevegelsen er begrepet belastet. Den oppfatter ofte personer som får omsorg som et objekt, det blir knyttet til negative verdier. Foreldre som yter slik omsorg til funksjonshemmede barn blir dermed usynlige. Pårørende og omsorgsformer Resultater fra undersøkelse om livslangt foreldreansvar for omsorgen: Jeg pleier å kalle det foreldreskapet som aldri tar slutt, det er liksom alltid der. Det finnes en uro rundt det og jeg skulle gjerne blitt ferdig med det, men det finnes ingen å gi det videre til. Det handler vel om at det ikke finnes noen som kan ta over stafettpinnen. Slik opplever i hvert fall jeg det. sa en mor i undersøkelsen. 3
4 Foreldrene i undersøkelsen forteller om lange liv med omsorgsansvar, i blant døgnet rundt. Selv om det voksne barnet har fått ordning med personlig assistent, fungerer foreldrene fremdeles som støtdempere og bakvakt. Omsorgansvaret former fremdeles foreldrenes liv. Resultater fra undersøkelse om gjensidig omsorg hos par med omfattende funksjonshemninger: Gir hverandre omfattende omsorg for å få hverdagen til å fungere, ofte mange små og usynlige bidrag. Gjensidig omsorg gir større frihet ved å redusere behovet for bistand utenfra. Gjensidig omsorg er en nødvendighet, og oppfattes som mer pålitelig. Men mange tenker mye på hvordan de vil klare å håndtere fremtidige hjelpebehov. Uro for fremtiden går igjen i alle studiene - Uro for begrenset offentlig assistanse og tap av pårørendes hjelp - Uro for sviktende omsorg fra hjelpende foreldre - Uro for stadig mer funksjonsvansker og et stadig mer begrenset liv Komplikationerna att man inte vet hur fort det går Hur många år jag har kvar och i vilken takt det kommer att gå Varje försämring då undrar man hur länge till om det bara kan stanna så här ett tag nu. - Uro for at man skal få et kort liv og at man har begrenset tid igjen - Uro for aldring og død skremmende tanker - Uro for å dø fra hjelptrengende barn ( Jeg kan ikke dø, hvem skal ta over? ) Å bli eldre etter mange år med funksjonshemning Overgangen til livet som pensjonist etter mange år med funksjonshemning - Mange har hatt et avvikende arbeidsliv, med tidlig utgang fra arbeidslivet. - Sosiale aldersnormer virker dobbelt, både som støtte og som markør for avvik. - Å bli alderspensjonist kunne ha en normaliserende funksjon, man ble mer lik jevnaldrende. MEN: Alderen og aldringen var underordnet den lange erfaringen med funksjonshemning og funksjonsnedsettelse. Jag tänker inte så ofta på min ålder längre Vad jag tänker på är att jag haftsjukdomen min i 55 år nu Det tänker jag på. Pensjonistlivet som andres? - Opplever man seg som dobbelt annerledes eller er det mer likt andres pensjonistliv? Svaret varierte mye mellom ulike grupper. - For en del ble livet sterkt preget av den annerledes erfaringen fra et langt liv med økende funksjonsnedsettelser. En del hadde for eksempel valgt bort ektefelle og barn. - Andre la vekt på muligheten til å være aktive og leve et moderne, aktivt pensjonistliv med personlig assistent. - Eksistensielle tema knyttet til en livssituasjon preget av usikkerhet og mange kroppslige nederlag. Jeg hat tross alt bra liv. - Måten man omtaler seg selv endrer seg: Jeg er en gammel diabetiker (ikke gammel med diabetes, men levd lenge med diabetes) Jeg er en survivor. Jeg lever på overtid. Det er lettere å ta imot hjelp nå Livet går ikke jevnt nedover, men mer i bølger. Perioder kan være vanskeligere og lettere både som følge av alder og til tross for alder. Noen beskrev for eksempel at de hadde et bedre liv som eldre enn de hadde hatt i 40-årsalderen. Kanskje fordi omgivelsens krav også blir annerledes etter hvert som man blir eldre? 4
5 Konklusjoner fra forskningsprogrammet Som man spør, får man svar. Forutsetningene man legger inn, påvirker resultatene. - Tid er et instrument for å undersøke og tid påvirker resultatet - Tidsperspektivet gir kunnskap om hva det innebærer å være funksjonshemmet ved en viss tid, leve med funksjonshemning over lang tid, være i en viss alder og eldes med funksjonshemning. Ved å kombinere funksjonshemning og alder får vi ny kunnskap. - Livsløpsperspektivet viser at funksjonshemning er et flytende/ustabilt begrep. Den sosiale modellen er ikke nok for å forstå. - Kroppen og kroppslige forandringer står i fokus i fortellingene - Det trengs en mer fleksibel rehabilitering som tar utgangspunkt i individets personlige livsløp - Omsorgsbegrepet kan ha mange ulike betydninger og konsekvenser Spørsmål fra salen: Hva mener du påvirker livskvaliteten mest, alderen eller hvor lenge man har levd med diagnosen? - For mange er tiden med sykdommen viktigere enn hvor gammel man er. Jeg er opptatt av temaene handikapbevegelsen selv nødig snakker om, som sorg over å ha funksjonshemningen, motvilje mot å snakke om overforbruk av alkohol osv. Jeg er også opptatt av grad av forutsigbarhet i tjenestene. Eksempel på dårlig forutsigbarhet: Når NAV vurderer behovet for transport til jobb og innvilget dette for fire måneder av gangen. Tenk om alle som hadde elever i skolen hadde fått brev om at skolen har bestemt seg for å fortsette undervisningen også de neste fire månedene. Da hadde trolig foreldrene også blitt urolige. Hvordan håndterer personer i din undersøkelse slike situasjoner? - Uro for fremtiden var et svært viktig tema for mange i undersøkelsen. Hvordan man håndterte det, var blant annet avhengig av i hvor stor grad man kunne påvirke dette selv og hvor avhengig man var av hjelp fra andre. Sa noen noe om behovet for å treffe andre i samme situasjon? - Ja, noen fortalte om hvor viktig dette hadde vært i starten, for å lære seg å håndtere diagnosen. Men dette ble ofte mindre viktig etter hvert, hvor flere følte seg ferdig med dette. Spiller religion eller kulturell bakgrunn noen rolle i forhold til hvordan man forholder seg til funksjonshemningen? - Det vet vi ikke, det har vi ikke undersøkt. Referatet er skrevet av Mona K. Haug, Frambu 5
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerI faresonen for å falle ut og bli ung ufør. Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede
I faresonen for å falle ut og bli ung ufør Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede Hvem er Unge funksjonshemmede? Samarbeidsorgan for funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner i Norge Formål: sikre
DetaljerVedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerEt langt liv med en sjelden diagnose
Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
DetaljerHVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk
HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre
DetaljerDROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring
DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning
DetaljerFortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.
Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto
DetaljerVil du være med i en undersøkelse?
Helse, ernæring og bomiljø 06.01.2012 Lettlest versjon Vil du være med i en undersøkelse? Helse, ernæring og bomiljø for personer med Prader-Willis syndrom, Williams syndrom og Downs syndrom fra 16 til
DetaljerPERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/
PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra
DetaljerLitterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst
Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerHar barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue
FOREDRAG OSLO. 3. DESEMBER 2014 Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue For å svare på dette spørsmålet er det nyttig
DetaljerPeriodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember
Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
DetaljerHøringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov
Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser
DetaljerKunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai 2012. ut når det virker?
Tromsø 31. mai 2012 Brukermedvirkning Hvordan ser det ut når det virker? Hva er FFO? Bakgrunnsinformasjon: FFO er en paraplyorganisasjon. FFO består i dag av 72 små og store nasjonale pasient- og brukerorganisasjoner
DetaljerStatsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014
Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
DetaljerKatrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn
Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens
DetaljerPlanlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:
Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BMO-15/15106-3 103018/15 11.11.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 03.12.2015 Kommunalstyret
Detaljer7. Sosial støtte og sosial aktivitet
7. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt Sosial støtte. Har du noen som står deg nær, og som du kan snakke fortrolig med? Hvor mange står deg så nær at du kan regne med dem hvis du får
DetaljerELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie
ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerPsykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog
Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som
DetaljerDel 2.9. Når noen dør
Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no
DetaljerRefleksjonsnotat Januar
Refleksjonsnotat Januar Januar har meldt sin ankomst og det nye året er godt i gang. Det var godt å komme tilbake til hverdagen igjen etter en travel måned med juleverksted og annet i Desember. Januar
DetaljerÅ bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011
Å bli eldre Undervisning 3. Mars 2011 De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre. Hva er alder? Kronologisk alder: antall år. Funksjonell alder: funksjonsevne i forhold til kronologisk alder.
Detaljer6. Skal det alltid utarbeides plan og avholdes dialogmøte?
Spørsmål og svar om endringene i reglene om sykefraværsoppfølging Hva innebærer de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven om oppfølging av sykmeldte arbeidstakere? Her finner du svar
DetaljerSosionomenes arbeid påsse
Sosionomenes arbeid påsse Hvor møter du oss? På internundervisning I foreldregrupper I samtaler etter henvisning fra posten Hva kan vi tilby? Bistå med samtale, råd og veiledning i forbindelse med håndtering
DetaljerVeileder i nulltoleranse. - Rus og spillforebyggende arbeid på 1-2-3
Veileder i nulltoleranse - Rus og spillforebyggende arbeid på 1-2-3 Et sikkert og skadefritt arbeidsmiljø Akan på 1 2 3 1 Lage kjøreregler for rus og spill som passer din bedrift. Involver de ansatte og
DetaljerHva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:
Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva
DetaljerMøteplass for mestring
Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
DetaljerPårørendepolitikk. Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP.
Pårørendepolitikk Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP.NO Agenda Hva sier de statlige føringer om fremtidig pårørende politikk
DetaljerRadar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?
Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative Har du barn som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når et familiemedlem blir alvorlig syk, vil det berøre hele
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerUtfordringer og muligheter ved utdanning og arbeid Innledning med erfaringsutveksling
Utfordringer og muligheter ved utdanning og arbeid Innledning med erfaringsutveksling TRS Kurs på Frambu om MHE Uke 50 2015 Brede Dammann, sosionom 1 Hva jeg skal si noe om Det ulike fokuset i helsevesenet
DetaljerOlle vil bestemme selv
Olle vil bestemme selv Om selvstendighet og selvbestemmelse Nina Skauge Nina Skauge To barn: Kristine (34) bor i København med familie Bendik (28) bor i bofellesskap i Bergen Utdannet grafisk designer
DetaljerATT: Lone Nielsen viser til telefonsamtale, her er høringssvar fra Norges Blindeforbund. mvh Beate Alsos. Det kongelige Samferdselsdepartement
Fra: Beate Alsos [mailto:beate.alsos@blindeforbundet.no] Sendt: 31. august 2009 16:19 Til: postmottak SD Emne: NBF-#65764-v1-2009_transport høring_-_forslag_til_forordning_om_passasjerrettigheter_i_vegtransport
DetaljerSOMMERPLAN REVEHIET 2015
SOMMERPLAN REVEHIET 2015 SOMMER! En sommerplan er miniutgaven av en vanlig periodeplan. Den inneholder en kort vurdering av året som har gått, litt informasjon om hva vi skal gjøre i sommerukene, praktiske
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
DetaljerÅpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerModige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp
Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp KKROPP ØVELSER: KROPP Innledning KROPPEN ER SENTRAL i kristen tro. Gud skapte mennesket som kropp, i sitt bilde. I Jesus Kristus fikk Gud kropp,
DetaljerHva skal vi snakke om?
Hva skal vi snakke om? Skolen "lære-leve-strevearena" Russ og gruppetilhørighet Ungdom og sex Rus Hva sier ungdommen tips SKOLEN er et sted for læring. I tillegg er skolen et av de stedene ungdom tilbringer
DetaljerOPPVEKST MED FUNKSJONSHEMMING.
OPPVEKST MED FUNKSJONSHEMMING. FAMILIE, LIVSLØP OG OVERGANGER Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Å VOKSE OPP MED FUNKSJONSHEMMING. 1998-2012 Utgangspunkt I idealer og realiteter Politiske mål Familier
DetaljerÅpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening:
1 Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: Velkommen til en viktig konferanse! Konferansen er viktig som et ledd i å få realisert byggingen av
DetaljerHabilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005
Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon
DetaljerFedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker
Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Av Elisabeth Fougner SAMMENDRAG Fra 1.7.2009 ble fedrekvoten utvidet med fire uker, fra seks uker til ti uker. Foreldrepengeperioden
Detaljer«AKTIVITET SOM OVERGREP» Fylkesmannen i Hordaland 2015 Runar Bakken Dosent
«AKTIVITET SOM OVERGREP» Fylkesmannen i Hordaland 2015 Runar Bakken Dosent PREMISS: ALDERDOM ER IKKE DET SAMME SOM SYKDOM HVILKET BETYR: Sykdom kan kureres med rett «medisin» Alderdom kan IKKE kureres
DetaljerHøringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning
Dato: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Universell arbeider på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet som
DetaljerTrygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget 05.03.15
Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget 05.03.15 Hvorfor planlegge for alderdom? FAKTA: - Andelen over 80 år vil fordobles mot 2030 - Andelen yrkes aktive reduseres i samme periode - Dagens omsorgstjenester
DetaljerKommer jeg videre i livet og blir jeg helhetlig behandlet? Toril Heggen Munk Norges Handikapforbund Innlandet
Kommer jeg videre i livet og blir jeg helhetlig behandlet? Toril Heggen Munk Norges Handikapforbund Innlandet Pez Octavio Nobels Fredspris i 1990 Toril Heggen Munk Paz Octavio Nobels litteraturpris 1990
DetaljerVirksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet
Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal
Detaljer8 temaer for godt samspill
Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med
Detaljer14-åringer. Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker musikk
- 14-åringer Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker å være sammen med venner Tenker at en må være sterk Kan gjøre ting spontant for å få det bedre. Kan innse ting som ikke var lurt etterpå.
DetaljerKRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror
KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51
DetaljerFAGFORBUNDETS KAFFEKURS
FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om hele, faste stillinger - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først
DetaljerTema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap
Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Herdis Alvsvåg "Av-institusjonalisering - grenser vi ikke vil se" Frokostseminar Husbanken Motorhallen, 28.mai 2013 1 Disposisjon Utfordringer i dag og
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerHverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv
Hverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv Nettverkstreff for sosionomer i Barnehabiliteringen mars 16 Anne Grasaasen Master i familieterapi og systemisk praksis, mai
DetaljerVi trives i hjel! Glimt fra Lokalsamfunnsundersøkelsen 2013. Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning
Vi trives i hjel! Glimt fra Lokalsamfunnsundersøkelsen 2013 Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning Lokalsamfunnsundersøkelsen (LSU) Gjennomført første gang 2011. Ambisjonen er å gjennomføre LSU
DetaljerEtikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager
Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Fokus på barnet Dagens situasjon? Vi har hatt noen år med stort fokus på dokumentasjonsarbeider Vi har fått mange nye måter å dokumentere på Teknologi
DetaljerNY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning
NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna
DetaljerInnbyggerundersøkelsen 2016
Innbyggerundersøkelsen 2016 Vi vil gjerne vite hvordan du vil bo når du blir eldre! I denne undersøkelsen får du spørsmål om hvor og hvordan du vil bo når du blir eldre. Videre får du noen spørsmål om
DetaljerBrosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013
Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om
DetaljerInnspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/
Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)
DetaljerFriluftsliv og psykisk helse vitnesbyrdene påvirket miljøvernminister Hareide mest
Friluftsliv og psykisk helse vitnesbyrdene påvirket miljøvernminister Hareide mest Litt seinere da jeg skulle bygge meg opp igjen, ble jeg utfordret t av en friluftsmann i NaKuHel-miljøet miljøet: : "Olaf,
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerEgenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1
Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden
DetaljerDelmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk
Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk NAV Arbeidslivssenter i Østfold Rådgiver, Mili Dzabic Rådgiver, Gro Momrak Rådgiver, Aud I.Måleng IA, 21.11.2014 Side
DetaljerAD/HD HVA ER DET? ADHD
AD/HD HVA ER DET? ADHD kan forklares som en svikt i selvkontroll eksekutive funksjoner som er involvert i planlegging organisering utføring av kompleks menneskelig atferd over lenge tidsperioder. Morgenundervisning,
DetaljerPSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD
PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerDOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning
DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning Eksilets stoppesteder Forfølgelse Flukt Asylprosess Bosetting Integrering? Tilbakevending? Når
DetaljerPasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur
Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren
DetaljerSaksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST
DetaljerLa din stemme høres!
Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene
DetaljerBarnehage og skole. Barnehage
1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at
DetaljerVelferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi
Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere
DetaljerStolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»
1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er
Detaljeroperasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus
operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.
DetaljerIvar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013
Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,
DetaljerSorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo
Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter
DetaljerMinnebok. Minnebok BOKMÅL
Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er
DetaljerPreken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
DetaljerØkt likeverd. Bilde. *Eksempler på bruk av velferdsteknologi * Forskning * Veien videre. Prosjektleder Else K. Tobiassen. 12 Juni
Økt likeverd *Eksempler på bruk av velferdsteknologi * Forskning * Veien videre Bilde Prosjektleder Else K. Tobiassen 12 Juni 2018 06.06.2018 1 Utfordringer i dag De som faller ut av den teknologiske utviklingen
DetaljerÅpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn.
Åpen og inkluderende Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn. I organisasjonene møter du andre som deler dine interesser.
DetaljerPEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe Lillebjørn
PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014 Gruppe Lillebjørn Pedagogisk plan for september, oktober og november 2014 Gruppe: Lillebjørn Hver måned vil dere få utdelt en grovplan. Følg ellers
DetaljerNAV Pensjon Informasjonsmøter Filippinene og Thailand
Februar 2016 NAV Pensjon Informasjonsmøter Filippinene og Thailand Lisbeth Bergan og Pia-Suzann Skulevold NAV Pensjon hvem er vi? NAV Pensjon forvalter disse ytelsene fra folketrygden; - Alderspensjon
DetaljerDrop-In metoden. jorunn.midtsundstad@uia.no
Drop-In metoden jorunn.midtsundstad@uia.no En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet teoretisk i en doktoravhandling
DetaljerTilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver
Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler
Detaljer