Tilstandsrapport for oppvekstsektoren

Transkript

1 Tilstandsrapport for oppvekstsektoren Høsten 2015 Herøy kommune et hav av muligheter 1

2 2

3 Innhold 1. Hjemmel Barnehage Satsingsområder Ressurser i barnehagesektoren Brukerundersøkelse Oppsummering og vurdering på barnehageområdet Skole Satsingsområder Ressurser Elevundersøkelsen Resultater Gjennomføring Spesialundervisning Oppsummering og vurdering på skoleområdet Tilsyn Lovhjemmel for tilsyn Tilsynsopplegget i Herøy kommune Resultater fra lokalt tilsyn Resultater fra eksternt tilsyn System for oppfølging (internkontroll) System for vurdering og oppfølging av skoler og barnehager Årshjulet

4 1. Hjemmel Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ), Kvalitet i skolen, fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal som minimum omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal, jf. opplæringsloven andre ledd, drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten inneholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jmf. opplæringsloven andre ledd. Kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet går utover det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Herøy kommune har derfor valgt å presentere en del resultater som et gjennomsnitt over en treårsperiode for å unngå denne problematikken. 4

5 Barnehagesektoren Fra og med januar 2011 fikk kommunene mer omfattende ansvar og plikter som barnehagemyndighet, som følge av endringer i barnehageloven. De mest sentrale endringene er rett til barnehageplass og at barnehagesektoren ble rammefinansiert. Som tidligere har også kommunen et overordnet ansvar for å drive aktiv veiledning, godkjenning og tilsyn med barnehagene i kommunen, og påse at disse drives i tråd med krav som settes i barnehageloven med tilhørende forskrifter. Herøy kommune har vært i forkant av denne utviklingen, og allerede den vedtok kommunestyret i Herøy et system for vurdering og oppfølging av barnehager og skoler i kommunen. Vi ser det som en naturlig videreutvikling av dette systemet at det også utarbeides en kommunal tilstandsrapport for barnehagesektoren. Dette er ikke en lovpålagt oppgave enda, men vil kunne være et godt styringsverktøy for kommunen som barnehageeier og myndighet. Kunnskapsdepartementet har i St.meld. nr. 24 ( ), "Framtidens barnehage", gjort det klart at et slikt krav vil på sikt bli innarbeidet i barnehageloven. I utvalget av data for barnehagesektoren vil vi følge de samme hensyn og regler som for skolesektoren. 5

6 2. Barnehage 2.1 Satsingsområder Barnehagene i Herøy styres gjennom lovverk, statlige satsinger, vedtatt kommuneplan og vedtak i kommunestyre og formannskap. I tillegg er barnehagene pålagt å gjennomføre en egenvurdering som er hjemlet i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, kapittel 4.3. Her står følgende: Barnehagens arbeid skal vurderes, det vil si beskrives, analyseres og fortolkes i forhold til kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planer. Barnehagene i Herøy skal årlig gjennomføre en slik vurdering, ved hjelp av et verktøy utviklet av Utdanningsdirektoratet som kalles en ståstedsanalyse. Dette er et refleksjons- og prosessverktøy som skal hjelpe barnehagene med å drøfte og vurdere kvaliteten på egen praksis som et grunnlag for et felles forbedringsarbeid. Ut fra dette skal barnehagene lage en årsplan som de skal arbeide etter Statlige satsingsområder Kompetanse for framtidens barnehage Høsten 2013 la Kunnskapsdepartementet fram et strategidokument for kompetanse og rekruttering i barnehagen for perioden , med tittelen «Kompetanse for framtidens barnehage». Dokumentet klargjør at barnehagen som pedagogisk samfunnsinstitusjon må være i endring og utvikling, og at kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse, og at arbeidsplassen er den viktigste arenaen for kompetanseutvikling. Kompetansestrategien omfatter fire tematiske satsingsområder som er forankret i formålet og rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Disse er: Pedagogisk ledelse barnehagen som lærende organisasjon Danning og kulturelt mangfold Et godt språkmiljø for alle barn Barn med særskilte behov Departementet vektlegger at disse satsingsområdene skal være førende for barnehagens arbeid med kompetanseutvikling i årene framover. Samtidig skal det være rom for lokale behov og tilpasninger Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen Høsten 2015 lanserte Kunnskapsdepartementet sin nasjonale strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen. Dette er en satsing som skal gjennomføres i perioden Bakgrunnen for innføringen av en målrettet strategi for å styrke realfagene, er at én av fem norske ungdommer får karakteren 1 eller 2 i standpunkt i matematikk når de går ut av 10. klasse. Dette har vært situasjonen i nesten 15 år. Regjeringen går derfor inn for å starte en styrking av realfagene som starter allerede i barnehagen. 6

7 Strategien har følgende mål: 1. Barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres gjennom fornyelse av fagene, bedre læring og økt motivasjon. 2. Andelen barn og unge på lavt nivå i matematikk skal reduseres. 3. Flere barn og unge skal prestere på høyt og avansert nivå i realfag. 4. Barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres Styrerutdanning Utviklingen innenfor barnehagesektoren og barnehagens betydning som første trinn i et livslangt læringsløp, stiller krav til god ledelse og god kompetanse innen administrasjon og ledelse. Med bakgrunn i dette har staten etablert en nasjonal lederutdanning for barnehagestyrere, som skal kvalifisere dem til å lede barnehagen på en måte som sikrer og utvikler høy kvalitet på arbeidet. Utdanningen gir 30 studiepoeng og kan inngå i en masterutdanning i ledelse. Utdanningen gjennomføres på deltid mens styrer er i arbeid. Utdanningsdirektoratet betaler studieplassen, mens barnehageeier må betale reise og opphold for styrere som deltar på studiet. Høsten 2014 startet styrer i Herøy barnehage, Line Olsen Roan, på styrerutdanningen Kommunale satsingsområder Kommunestyret i Herøy vedtok i møte den en ny kommuneplan som også dekket barnehagesektoren gjennom Sektorplan for oppvekst og kultur. Her er følgende hovedmål satt for sektoren: Herøy kommune skal satse på kvalitet, mangfold og trivsel i oppvekst- og kultursektoren. Følgende delmål er satt for perioden som angår barnehagesektoren: 1. Et godt opplæringstilbud Herøy kommune skal ha et barnehagetilbud som er forutsigbart både for brukere og barnehagene, og oppfylle retten til barnehageplass jamfør barnehageloven. Herøy kommune skal etablere en beredskap for å kunne øke barnehagekapasiteten ved en fortsatt sterk befolkningsvekst. Herøy kommune skal ha bemanning og kompetanse tilgjengelig i barnehagesektoren for å kunne drive tidlig innsats rettet mot barn med behov for særskilt språkstimulering, trening av sosial kompetanse og avhjelping i forhold til barn med behov for spesialpedagogiske tiltak. Herøy kommune skal styrke muligheten for medvirkning for både foreldre og barn i barnehagene i kommunen. 2. Foreldresamarbeid Herøy kommune skal ha gode rutiner og møtearenaer for å samarbeide med foreldrene i forhold til barnehage og skole. 3. Folkehelse Herøy kommune skal styrke barnehagene og skolen som forebyggende og helsefremmende arenaer, gjennom satsing på fysisk aktivitet, trivsel og ernæring, for å fremme helse, læring, et godt læringsmiljø og sosial utjevning. 7

8 Følgende tiltak i planen er direkte rettet mot barnehagesektoren: 1. Tiltak 1.1 To hovedopptak i barnehageåret 2. Tiltak 1.2 Beredskap for barnehagekapasitet 3. Tiltak 1.3 Tidlig innsats 4. Tiltak 1.4 Foreldremedvirkning 5. Tiltak 1.5 Nulltoleranse mot mobbing (Manifest mot mobbing) 6. Tiltak 1.6 LP-modellen 7. Tiltak 4.1 Lokale retningslinjer for fysisk aktivitet og kosthold i barnehage, SFO og skole Evaluering (Barnehagebasert vurdering) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier at kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Med utgangspunkt i dette skal barnehagens arbeid vurderes, det vil si beskrives, analyseres og fortolkes i forhold til kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen og lokale retningslinjer og planer. Barnehagens styrer har et overordnet ansvar for at den pedagogiske virksomheten vurderes på en planlagt, systematisk og åpen måte. Styreren må sørge for at vurderingen foregår i forståelse med foreldrene og personalgruppen. Barnehagens foreldreråd og samarbeidsutvalg skal ha mulighet til reell innflytelse på vurderingsprosessen. Hvordan vurderingen av barnehagen skal gjennomføres, må nedfelles i årsplanen. Kravene i Rammeplanen er at følgende skal være beskrevet: Hva som skal vurderes Hensikten med vurderingen Hvem som skal delta i vurderingen Hvordan vurderingen skal gjennomføres Når vurderingen skal gjennomføres I Herøy har vi valgt å ta i bruk et verktøy utviklet av Utdanningsdirektoratet, som kalles Ståstedsanalyse for barnehagen, til å kvalitetssikre denne vurderingen. Ståstedsanalysen for barnehage er et refleksjons- og prosessverktøy for barnehager som ønsker å drøfte og vurdere kvaliteten på egen praksis som grunnlag for et utviklingsarbeid. Analysen bygger på Rammeplan for barnehagen og Lov om barnehager, og setter fokus på arbeidet med barna og de foresatte, og samspillet med de ansatte. Ståstedsanalysen bygger på et prinsipp om at pedagogisk utviklingsarbeid er mest vellykket hvis det kombineres med organisasjonsutvikling. Dette er igjen i tråd med Rammeplanen som sier at systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon. Ståstedsanalysen består av seks deler, som til sammen utgjør en helhetlig modell for igangsetting av pedagogisk utviklingsarbeid der alle ansatte deltar, og består av følgende deler: 1. Faktaopplysninger om barnehagen 2. Resultat fra brukerundersøkelser 3. Informasjon om barnehagen som pedagogisk virksomhet 4. Ansattes vurderinger av barnehagen opp mot kjennetegn på god praksis 5. Barnehagens samlede vurdering av egen praksis 6. Forankring 8

9 Herøy barnehage I ståstedsanalysen for barnehageåret 2014/15 konkluderer Herøy barnehage med følgende: Vi har i løpet av året diskutert om vi er gode nok på informasjon til foreldrene. Dette gjelder først og fremst den daglige samtalen om det enkelte barn. Videre gjelder det den skriftlige informasjonen vi gir ut. Vi ønsker i løpet av året å få på plass en plan/mal som beskriver kva våre foreldre kan forvente av informasjon frå avdelingene. Dette gjør det også enklere for ped.ledere å vite kva de skal gi ut (forventninger). Vi ønsker også i neste periode å ha fokus på brukermedvirkning. Dette gjelder både barn og foreldre. Vi ønsker å få foreldre meir på banen i forhold til å komme med innspill og tilbakemelding på den jobben vi gjør. Dette arbeidet innbærer også å få foreldrekontakter som et sterkere bindeledd mellom oss i barnegruppen og foreldrene. Herøy barnehage har beskrevet følgende sterke sider ved barnehagen som kan bygges videre på: Gode til å tilpasse oss. God på tilvenning/overføring av barn. Er fleksible og løsningsorienterte. En leder som ser, lytter, tar tak i, og følger opp. Godt omdømme utenfor barnehagen Alle barna kjenner de voksne positivt med mye samarbeid mellom avdelingen. Tar tak i utfordringer med en gang, og setter inn tiltak. Vi har et godt arbeidsmiljø. Vi har et flottuteareal som brukes mye. Bruker nærmiljøet Kreative voksne Barns medbestemmelse Kosthold, sunt og variert. Personalgruppa: har hatt mye fokus på psykososialt arbeidsmiljø, og har vært jevnlig tatt opp som tema på personalmøter. Barnehagen beskriver følgende utfordringer knyttet til ledelse, samhandling og organisasjonsutvikling: Vi har fast møtedag i uka. Vi har mange års kompetanse i personalgruppa Vi har et godt system for informasjon i personalgruppa. Vi må ta mer tak i språkstimulering på avdeling, mer systematisk og bedre organisering. Vi har et større faglig fokus på vår en rolle og system, mye på grunn av LP-prosjektet. Sykefravær Press på økonomi: vikarbehov samt kursing. Informasjonsflyt i en stor barnehage. Må få på plass stillingsinstrukser for barnehagelærer og øvrige ansatte. 9

10 Solli barnehage I ståstedsanalysen for barnehageåret 2014/15 konkluderer Solli barnehage med følgende: Prioriterte utfordringer neste periode: Språkutvikling og språkstimulering Rammeplan og årsplan Barns sosiale utvikling, de voksnes rolle Solli barnehage har beskrevet følgende sterke sider ved barnehagen som kan bygges videre på: Organiserte aktiviteter for barna hver dag Endrer rutiner ved behov Fagområdene blir gjennomført hver uke Ser og drøfter barnas muligheter og begrensninger Lekegrupper for å forebygge mobbing Sikkerhet i fokus Språkstimulering/klubb i grupper Mattilbudet Bruker mye nærområdet Barnehagen beskriver følgende utfordringer knyttet til ledelse, samhandling og organisasjonsutvikling: Tid til drøfting og refleksjon Få gode kurs Gjennomgang av rammeplan hvert år. Alle deltakere i arbeidet med årsplan Barnehagenes årsplaner Jamfør Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal alle barnehager utarbeide en årsplan. Denne bør ses i sammenheng med kommunal planlegging av barnehagesektoren og av barns oppvekstmiljø. Rammeplanen sier at årsplanen skal ha følgende funksjoner: Arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning Utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen Grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommune, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen vil arbeide med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barnas allsidige utvikling i samarbeid og forståelse med barnets hjem. Planen må gi informasjon om hvordan barnehagelovens bestemmelser om innhold skal følges opp, dokumenteres og vurderes. Planer for barns overgang fra barnehage til skole skal også nedfelles i planen. Årsplanen for barnehagen skal også konkretisere barnehagens arbeid med å legge til rette for barns medvirkning. 10

11 Herøy barnehage I årsplanen for barnehageåret 2015/16 beskriver Herøy barnehage følgende mål og tiltak: Dette er barnehagens plan for innhold barnehageåret Årsplanen bygger på barnehagenes Rammeplan (Kunnskapsdepartementet 2006, revidert 2011). Erfaringer og tilbakemeldinger fra foreldremøtet på høsten er også viktig elementer i planen for dette året, da vi ønsker å få fokus på brukermedvirkning. Ståstedsanalysen er et vurderingsverktøy vi bruker hvert år. Brukerundersøkelse og medarbeiderundersøkelse er viktig for at vi kan si noe om vår virksomhet, hva vi kan bli bedre på og målarbeid fremover i tid. Også i år har vi valgt å dele planen i to, en teoridel og en praktisk del. Årsplanens teoridel omhandler de store linjene i jobbinga vår, det som ligger til grunn på lang sikt, og det som skal prege oss i hverdagen. Den praktiske delen tar for seg hvordan hver avdeling jobber ut fra de målene vi har satt. Språk og sosiale ferdigheter vil være områder vi mener alle barn må ha med seg når de forlater barnehagen. Hovedmålet vil derfor endre seg lite fra år til år. God helse er viktig for barns utvikling og evne til mestring. Barnehagene er en viktig arena i dette arbeidet. Under punkt 4.3 sier vi mer om kriterier for helsefremmende barnehager. Hovedtemaet vårt dette året er «Kunst, kultur og kreativitet». Dette arbeidet står beskrevet under den praktiske delen. Mål: For barn: Barn skal ha språklige og sosiale erfaringer og ferdigheter som gjør den enkelte i stand til å få venner, og å ha lyst til å lære. Barna i Herøy barnehage har medvirkning, og er med på å planlegge aktiviteter i barnehagen. Barna i Herøy barnehage er fysisk aktive, og blir tilbudt et sunt og godt kosthold. For organisasjonen: Med fokus på voksenrollen og organisasjonsutvikling bygger vi en velfungerende barnehage; en god barnehage for barn, personal og for foreldre! Hvordan: Prosjekt: LP-modellen. (Læringsmiljø og Pedagogisk analyse se s. 13) Dokumentasjon av barnehagens innhold. Gode strukturer som tar vare på personalets behov for samarbeid og tilbakemeldinger. HMS system, og system for miljørettet helsevern i aktivt bruk. 11

12 Solli barnehage I årsplanen for 2015/16 beskriver Solli barnehage følgende satsingsområder: Sosial kompetanse, språkstimulering og sansemotorikk er Solli Barnehages satsingsområder. Vi mener at disse satsingsområdene er med på å gi barna den grunnleggende basiskompetansen de trenger for å lykkes i livet. Sosial kompetanse: Barnehagen vil bruke «Det er mitt valg» et pedagogisk opplegg for å styrke samspillet og sosial kompetanse, i tillegg for å lære barna å sette ord på følelser. Hver uke med hele barnegruppen. Språkstimulering: Hver uke med hele barnegruppen. Systematisk begrepsundervisning. Ord og begreper er forskjellige fenomener. Ord er oftest betegnelse for, navnsetting av eller symboler for begreper. Begreper representerer det meningsbærende aspektet i språk. Begreper er en form for kunnskap som kan brukes til å forstå med. Aldergruppen 5 år Revidert utgave av «Fals» (systematisk språkstimulering) Aldersgruppen 4 år «Snakkepakken» (begrepstrening og eventyr) Sansemotorikk: Alle barn trenger en daglig dose HOPP OG SPRETT for å utvikle grunnferdigheter som ligger til grunn for den intellektuelle utvikling. Det finnes av og til sammenhenger mellom dårlige sansefunksjoner som for eksempel likevektssansen og funksjoner på høyere nivå som for eksempel skriving, tegning. Sansemotorikk vil bli arbeidet med på gymmen, turdager og bevegelsessanger på fredager. Det satsingsområdet har til felles er: å fungere sammen i en gruppe, kommunisere, samspill og ta ansvar. Det er grunnleggende behov alle mennesker trenger for å utvikle et godt selvbilde. Mål for satsingsområdene: Kunne ta og opprettholde kontakt med andre Utvikle positivt selvbilde og positiv holdning til egen læreevne Utvikle selvstendighet, kreativitet og fleksibilitet Kunne ta den andres rolle og se en sak fra flere synsvinkler Kunne samarbeide, ta hensyn til og vise omsorg for andre Lære å utforme positive normer for samhandling Utvikle et godt muntlig språk Kunne kommunisere effektivt på ulike plan. Å skape suksess og seire. Positivt selvbilde, selvtillit og lærelyst 12

13 2.2 Ressurser i barnehagesektoren Barnehager Herøy kommune har i dag en total barnehagekapasitet på 102 plasser, fordelt med 72 plasser i Herøy barnehage og 30 plasser i Solli barnehage Barn i barnehagene Dekningsgrad I hovedopptaket for barnehageåret 2014/15 fikk alle søkere plass. Dette er også tilfelle for hovedopptaket for barnehageåret 2015/16. Herøy kommune oppfyller dermed retten til barnehageplass jamfør Barnehageloven. Andel barn med barnehageplass i alderskategorier per (SSB KOSTRA) Herøy KG02 Nordland Landet 0 åringer 7,7 % 3,1 % 3,5 % 3,6 % 1-2 åringer 75,0 % 78,2 % 83,3 % 80,1 % 3-5 åringer 98,0 % 97,5 % 97,0 % 96,6 % 0 5 åringer 77,8 % 77,0 % 78,2 % 76,5 % Antall plasser i barnehagene Alle barnehager i Norge er pliktige til å rapportere inn barnetall per 15. desember hvert år i det statlige barnehagerapporteringssystemet BASIL. Denne statistikken er beregnet ut fra disse rapporteringene: Plasser i barnehagene (Fra barnehagenes årsmelding per 15.12) Barnehage Herøy barnehage 58,6 70,4 75,2 70,2 62,8 Solli barnehage 31,2 27,7 33,7 30,4 26,7 Totalt 89,8 98,1 108,9 100,6 89,5 Ledige plasser Herøy barnehage 13,4 1,6-3,2 1,8 9,2 Ledig plasser Solli barnehage -4,2-0,7-3,7-0,4 3,3 Ledig totalt 9,2 1,1-6,9 1,4 12,5 Solli barnehage fikk godkjent en utvidelse av kapasiteten fra 27 plasser til 30 plasser i Kapasiteten i barnehagene har vært godt utnyttet i siste femårsperiode, og i perioder har barnehagen hatt inne flere barn enn barnehagene er godkjent for. Det er i perioden august til desember at det er størst press på kapasiteten i barnehagene. Dette skyldes at den største begrensningen i kapasiteten ligger i den pedagogiske bemanningen, som igjen er knyttet til alderen på barna. I praksis teller alle barn under tre år som to barn. I henhold til barnehageloven telles barn som under tre år frem til 1. januar det året barnet fyller tre år. Dette gjør at barnehagene får økt kapasitet 1. januar hvert år. Per 15. desember 2014 hadde vi 12,5 ledige plasser i barnehagene i kommunen. 13

14 Befolkningsutvikling 0 5 år per 1. januar Antall innbyggere 0-5 år per 1. januar (SSB) åringer åringer åringer Totalt Fødselstallet i Herøy kommune har vært ustabilt den siste femårsperioden og har variert fra 12 barn i 2013 til 22 barn i Vi hadde en topp i barnetallet i perioden på grunn av tilflytting. I 2015 er barnetallet gått ned igjen. Fremskrevet folkemengde 0-5 år med middels nasjonal vekst (SSB) åringer åringer åringer Totalt SSB sine prognoser tilsier at vi bør forvente en stabil og stigende befolkning i barnehagealder i Herøy de neste årene. Utviklingen i kommunen er likevel ganske uforutsigbar, da disse tallene er basert på en voldsom vekst i perioden i befolkningen Heltids- eller deltidsplasser Fordeling av barn i barnehagen på hel- og deltidsplasser(barnehagenes årsmelding pr 15.12) Herøy Barnehage Solli Barnehage Herøy kommune 0-24 timer 6 (12 %) 2 (3 %) 1 (2 %) 1 (2 %) 0 (0 %) timer 8 (16 %) 10 (17 %) 6 (10 %) 5 (9 %) 1 (2 %) 41 timer + 37 (73 %) 46 (79 %) 51 (88 %) 49 (89 %) 46 (98 %) 0-24 timer 0 (0 %) 1 (4 %) 0 (0 %) 0 (0 %) 2 (9 %) timer 8 (30 %) 5 (21 %) 6 (22 %) 4 (17 %) 3 (13 %) 41 timer + 19 (70 %) 18 (75 %) 21 (78 %) 19 (83 %) 18 (78 %) 0-24 timer 6(7 %) 3 (4 %) 1 (1 %) 1 (1 %) 2 (3 %) timer 16(21 %) 15 (18 %) 12 (14 %) 9 (12 %) 4 (6 %) 41 timer + 56(72 %) 64 (78 %) 72 (85 %) 68 (87 %) 64 (91 %) Begge barnehagene i kommunen har i løpet av de siste årene hatt en utvikling der en stadig større andel av barna har full plass Minoritetsspråklige barn Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehagen (SSB) Herøy 1 % 3 % 12 % 12 % 17 % 14 % KG02 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 10 % Nordland 5 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % Landet 9 % 10 % 11 % 12 % 13 % 14 % Herøy kommune har hatt en betydelig arbeidsinnvandring de siste årene, i tillegg til at vi har bosatt flyktninger. Dette har gjort at andelen minoritetsspråklige barn i barnehagene i kommunen har vært i endring de siste årene fra 1 % i 2009 til en topp på 17 % i I 2014 gikk andelen litt ned igjen til 14 %. Herøy kommune har vedtatt å bosette til sammen 50 flyktninger i perioden Dette vil sannsynligvis føre til at andelen minoritetsspråklige barn vil øke videre i denne perioden. 14

15 2.2.3 Bemanning Stillingsressurser i barnehagene Fordeling av stillingsressurser i barnehagen i årsverk (Barnehagenes årsmelding pr 15.12) Styrer 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Pedagoger 3,3 4,0 4,8 4,1 3,9 Herøy barnehage Assistenter 7,7 8,8 8,1 8,2 7,9 Spes. ped./språk 0,0 0,0 0,0 1,0 0,8 Annet 0,9 0,7 0,5 0,5 0,5 Sum 12,9 14,5 14,4 14,8 14,1 Styrer 0,9 0,3 0,3 0,3 0,3 Pedagoger 1,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Solli barnehage Assistenter 3,9 3,6 3,6 2,8 2,8 Spes. ped./språk 0,0 0,0 0,0 0,0 0,9 Annet 0,3 0,2 0,2 0,2 0,2 Sum 6,1 6,1 6,1 5,3 6,2 Herøy barnehage utvidet med en ny avdeling fra høsten 2011, og dette kommer godt fram i økningen av stillingsressurser. Fra desember 2010 til desember 2011 økte barnehagen med 0,7 årsverk med pedagog og 1,1 årsverk med assistent. Fra og med barnehageåret 2012/13 har Herøy barnehage tatt over ansvaret for å drive spesialpedagogiske tiltak rettet for barn i førskolealder. Denne tjenesten var tidligere lokalisert til Herøy skole. Dette er årsaken til økningen av pedagogisk bemanning fra 2012 til I 2014 har Herøy barnehage redusert stillingsressursene på grunn av innsparingstiltak i kommunen. Endringene i Solli barnehage skyldes nok først og fremst Kunnskapsdepartementets oppklarende tolkning av forskrift om pedagogisk bemanning i barnehagen. Fra 2010 til 2011 reduserte Solli barnehage styrerressursen med 0,6 årsverk, styrket pedagogressursen med 1 årsverk, og reduserte assistentressursen med 0,3 årsverk. I 2012 har barnehagen videreført samme bemanning. I 2013 reduserer barnehagen assistentressursen på grunn av lavere barnetall. Fra 2014 rapporterer barnehagen også bruk av spesialpedagogiske ressurser Pedagogressurser i barnehagene (BASIL, per ) Herøy barnehage Solli barnehage Barn under 3 år 16 6 Barn over tre år Antall barn korrigert for alder Lovkrav til pedagogressurs 4,0 2,0 Pedagogårsverk i barnehagen 3,9 2,0 Avvik fra lovkravet -0,1 0,0 Per oppfyller ikke Herøy barnehage minstekravet til pedagogressurs som er hjemlet i barnehageloven. Herøy barnehage mangler 0,1 årsverk på å oppfylle lovkravet. I praksis har Herøy barnehage 4,7 årsverk med pedagog. Årsaken til at det er rapportert kun 3,9 årsverk med pedagogisk leder i barnehagen, er at barnehagen har valgt å øremerke 0,8 årsverk til spesialpedagogiske tiltak og forebyggende arbeid i både Herøy barnehage og Solli barnehage. 15

16 Barn per årsverk i barnehagene Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i barnehagen (SSB-KOSTRA) Herøy Private bh 6,6 5,5 6,4 6,7 6,4 Kommunale bh 6,1 6,1 5,9 5,9 5,4 KG02 Private bh 6,6 6,5 6,4 6,2 6,1 Kommunale bh 6,4 6,2 6,1 6,0 5,9 Nordland Private bh 6,6 6,5 6,3 6,1 6,1 Kommunale bh 6,0 5,9 5,8 5,8 5,7 Landet Private bh 6,5 6,5 6,4 6,5 6,3 Kommunale bh 6,3 6,3 6,2 6,2 6,1 Beregningen bak antall barn korrigert for alder bygger på SSB sin modell for barnehagestatistikk, som har til hensikt å gjøre tall for den enkelte alderskategori og barnehage sammenlignbare. Forholdstallet gir en pekepinn på hvordan barnehagen er bemannet i forhold til barnetallet. Statistikken viser at Herøy barnehage har styrket bemanningen i løpet av de siste fem årene, og det gjennomsnittlige barnetallet per årsverk har derfor gått noe ned. Dette skyldes delvis en planlagt styrking av barnehagen, og at barnetallet har vært synkende i denne perioden. Solli barnehage har hatt en bemanningsnorm tilsvarende gjennomsnittet for private barnehager på landsbasis i femårsperioden. Unntaket her er året Dette skyldes endring i bemanningen i barnehage på grunn av Kunnskapsdepartementet nytolkning av bemanningsnormen for pedagogisk personale i forskrift til barnehageloven. Barnehagen løste dette med å redusere styrerressursen og øke pedagogressursen i barnehagen. I 2012 utvidet Solli barnehage kapasiteten, og bemanningsnormen er igjen som landet forøvrig Ressurser og rammebetingelser Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter (SSB-KOSTRA) Herøy 10,1 % 10,3 % 9,1 % 9,6 % KG02 11,4 % 11,7 % 10,9 % 11,6 % Nordland 11,8 % 11,7 % 11,6 % 12,1 % Landet 14,6 % 14,5 % 14,4 % 14,9 % Netto driftsutgifter til barnehage per innbygger (SSB-KOSTRA) Herøy KG Nordland Landet

17 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år til barnehager (SSB-KOSTRA) Herøy KG Nordland Landet Herøy kommune har siden 2008 arbeidet målrettet for å rasjonalisere driften av kommunen. Dette har blant annet ført til kutt av rundt 20 årsverk i kommunen de siste fem årene, og til en sterk sentralisering av barnehage- og skolestrukturen. Høsten 2006 ble Tenna barnehage og Silvalen barnehage slått sammen til en barnehage. Denne rasjonaliseringen av driften har også påvirket ressursene kommunen har brukt på barnehage, som gjenspeiler seg i at Herøy bruker en mindre del av kommunens netto driftsutgifter til barnehage enn gjennomsnittet for landet forøvrig. Til tross for en nøktern økonomi i barnehagesektoren har kommunen klart å øke barnehagekapasiteten i denne perioden fra 78 plasser i 2008 til 102 plasser i Denne økningen har vært helt nødvendig, da antall barn i barnehagene økte med rundt 20 % fra 2009 til Til tross for dette har Herøy oppfylt retten til barnehageplass som ble innført fra 2011, og dette til en lavere enhetspris enn sammenlignbare kommuner. Økningen i utgifter til barnehage i Herøy kommune fra 2013 til 2014 skyldes i hovedsak nedgang i barnetallet Kommunale tilskuddssatser Beregningen av tilskuddssatser til ikke-kommunale barnehager er regulert i barnehagelovens "Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke kommunale barnehager". Forskriften legger til grunn at alle godkjente barnehager i kommunen skal motta offentlig tilskudd på en samlet sett likeverdig måte. Kommunen skal dekke kostnader til ordinær drift til barnehagene som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Kunnskapsdepartementet fastsetter nasjonale tilskuddssatser hvert år. Disse skal brukes av kommuner som ikke har sammenlignbare kommunale barnehager. Satsene er fastsatt på bakgrunn av Telemarkforsknings undersøkelse "Kostnader i barnehager i 2011" og nasjonale satser for det enkelte budsjettår. Siden innføringen av den nye finansieringsordningen for barnehagesektoren i 2011, har Herøy kommune hatt følgende utvikling av tilskuddssatser: Satser - Herøy Små barn Store barn Nasjonale satser Små barn Store barn Herøy kommune driver den kommunale barnehagen meget rasjonelt. Årsaken til dette ligger i at vi har i dag har kun én kommunal barnehage som er relativt stor, og kan dermed ha en fleksibel drift og oppnå stordriftsfordeler. I tillegg til dette har kommunen skaffet seg et meget rimelig barnehagelokale gjennom ombygging av eksisterende bygg i stedet for nybygg. 17

18 Dette påvirker satsene til private barnehager i kommunen, da disse får sitt tilskudd beregnet ut fra hva kommunen bruker på egne barnehager Barnehagepriser Den maksimale prisen som barnehagene kan kreve i foreldrebetaling fastsettes i Statsbudsjetter hvert år. Siden 2005 har det vært politisk bestemt at prisen skal videreføres på samme nominelle nivå. (1750 kroner i 2005-verdi) Herøy barnehage Full barnehageplass Mat Solli barnehage Full barnehageplass Mat Brukerundersøkelse Herøy kommune tok i 2008 i bruk en elektronisk brukerundersøkelse for barnehagene som heter bedrekommune.no, og er utviklet av Kommuneforlaget. Dette er et verktøy for måling av tjenestekvalitet som gir mulighet for å sammenligne resultater med andre kommuner. Denne har blitt gjennomført årlig i den kommunale barnehagen, med unntak av året I 2011 gjennomførte også den private barnehagen brukerundersøkelsen. Spørreundersøkelsen benytter en skala fra 1 til 6, der 1 er svært misfornøyd og 6 er svært fornøyd. Det er viktig å være bevisst hvordan man bør tolke disse resultatene. Det vil være delvis galt å tolke resultatene direkte ut fra skalaens ordlyd når det gjelder gjennomsnittsresultater. Kommuneforlaget anbefaler derfor at man legger følgende fortolkningsmal til grunn: Svært lite fornøyd/svært lite viktig 1,0 4,4 Svake resultater 4,5 5,1 Forbedringspotensiale Svært fornøyd/svært viktig 5,2 6,0 Bra Herøy barnehage Herøy barnehage har siden vi startet med undersøkelsene slitt med lav deltagelse. Dette har barnehagen gjort noe med gjennom at de har valgt å endre gjennomføringstidspunkt fra vår til høst, og gjennomfører brukerundersøkelsen i forbindelse med foreldresamtalene om høsten. Disse tiltakene økte deltakerandelen dramatisk i 2012, og denne trenden fortsatte i Resultater over tid etter dimensjon Svarprosent 49 % 0 % 35 % 82 % 94 % 89 % Resultat for brukerne 4,5-4,9 5,4 5,5 5,5 Trivsel 4,8-5,0 5,5 5,5 5,6 Brukermedvirkning 4,1-4,4 5,2 5,3 5,4 Respektfull behandling 4,8-5,1 5,7 5,6 5,6 Tilgjengelighet 5,4-5,4 5,6 5,7 5,7 Informasjon 4,0-4,6 5,4 5,3 5,3 Fysisk miljø 4,3-4,8 4,9 5,1 5,3 Generelt 4,5-4,7 5,5 5,6 5,5 Snitt totalt 4,6-4,9 5,4 5,5 5,5 Herøy barnehage har hatt en meget god utvikling av resultatene på brukerundersøkelsen. Først og fremst er det gledelig at vi har fått en høy deltakelse, som gir større trygghet for at dette er et representativt resultat. Dernest er der også meget positivt at barnehagen har hatt en 18

19 forbedring på alle områder. De siste årene er det bare det fysiske miljøet som ikke har fått toppkarakter. Det er derfor gledelig at resultatet her nå er over grensen på 5,1 slik at gjennomsnittet for alle dimensjoner nå er med toppkarakter. Dette er også første gang Herøy barnehage har fått toppkarakterer på alle områder i undersøkelsen Solli barnehage Solli barnehage gjennomførte brukerundersøkelsen for første gang i I 2014 har Solli barnehage gjennomført foreldreundersøkelsen igjen Resultater over tid etter dimensjon Svarprosent 0 % 0 % 80 % 0 % 0 % 96 % Resultat for brukerne - - 5, ,5 Trivsel - - 5, ,6 Brukermedvirkning - - 5, ,3 Respektfull behandling - - 5, ,7 Tilgjengelighet - - 5, ,7 Informasjon - - 5, ,5 Fysisk miljø - - 5, ,4 Generelt - - 5, ,8 Snitt totalt - - 5, ,6 Solli barnehage fikk meget gode tilbakemeldinger på brukerundersøkelsen i 2011, og i 2014 er resultatene omtrent identiske. Undersøkelsen viser at barnehagen har meget fornøyde brukere over tid Gjennomsnittlig tilfredshet per spørsmål for 2014 for barnehagene Spørsmål Snitt Herøy barnehage Snitt Solli barnehage Snitt land (109 kommuner) Resultat for brukerne I hvor stor grad er du fornøyd med: ditt barns sosiale utvikling? 5,6 5,5 5,4 aktivitetsinnholdet i barnehagen? 5,6 5,3 5,1 hvordan barnehagen tilrettelegger for det 5,5 5,4 4,9 enkelte barns læring? barnehagens tilrettelegging av 5,5 5,3 5,0 skoleforberedende aktiviteter? barnehagens bidrag til ditt barns 5,6 5,4 5,1 språkutvikling? de ansattes kompetanse til å gjøre en god 5,5 5,5 5,1 jobb med ditt barn? personalets omsorg for barnet? 5,7 5,8 5,3 barnehagens mattilbud? (sunn mat, riktig 5,4 5,7 4,7 kosthold) barnehagens arbeid som kulturformidler? 5,3 5,5 4,9 Snitt 5,5 5,5 5,1 19

20 Trivsel I hvor stor grad ditt barn opplever: allsidig lek og aktiviteter? 5,5 5,9 5,1 at det er gøy i barnehagen? 5,5 5,6 5,3 godt samspill med de voksne 5,7 5,6 5,2 godt vennskap med andre barn? 5,6 5,4 5,2 Snitt 5,6 5,6 5,2 Brukermedvirkning I hvor stor grad er du fornøyd med: barnehagens interesse for dine 5,5 5,5 4,9 synspunkter? dine muligheter for medinnflytelse over 5,4 5,3 4,6 tilbudet i barnehagen? barnets muligheter for å være med å 5,3 5,1 4,7 bestemme innholdet i barnehagen? barnehagens samarbeid med hjemmet? 5,4 5,5 5,0 samarbeidsutvalgets arbeid for å sikre 5,2 5,2 4,6 foreldrenes medvirkning? Snitt 5,4 5,3 4,8 Respektfull behandling I hvor stor grad synes du personalet behandler barnet med respekt? 5,7 5,7 5,4 behandler deg med respekt? 5,7 5,7 5,4 tar barnet på alvor? 5,6 5,6 5,3 tar deg på alvor? 5,6 5,7 5,3 Snitt 5,6 5,7 5,4 Tilgjengelighet I hvor stor grad er du fornøyd med: åpningstidspunktet? 5,5 5,7 5,4 lukketidspunktet? 5,7 5,6 5,4 muligheten for variert oppholdstid (dager 5,8 5,8 5,3 per uke, timer per dag)? Snitt 5,7 5,7 5,4 Informasjon I hvor stor grad er du fornøyd med: informasjon om hvordan ditt barn har det? 5,3 5,5 4,7 informasjon om det som skjer i 5,3 5,5 4,8 barnehagen? Snitt 5,3 5,5 4,8 Fysisk miljø I hvor stor grad er du fornøyd med: barnehagens uteområder? (med hensyn til barns utvikling, lek og læring) 5,6 5,4 4,8 barnehagens inneområder? (med hensyn til 5,2 5,4 4,7 barnets utvikling, lek og læring) Barnehagens fysiske innemiljø? (for 5,2 5,4 4,6 eksempel støy/renhold eller annet) Snitt 5,3 5,4 4,7 20

21 Informasjon Til slutt vil vi stille deg et generelt spørsmål om hvordan du opplever den totale kvaliteten i barnehagen Alt i alt, i hvor stor grad er du fornøyd 5,5 5,8 5,2 med barnehagen barnet går i? Snitt 5,5 5,8 5,2 Totalt Snitt totalt 5,5 5,6 5,1 Det har over tid vært jobbet godt med barnehagetilbudene i begge barnehagene i kommunen over tid, og det er gledelig å se at brukerne av barnehagene er meget godt fornøyd med tilbudene. 2.4 Oppsummering og vurdering på barnehageområdet Sterke sider Barnehagene i Herøy er et meget populært tilbud, og 98 % av barn mellom 1 5 år er i en barnehage i kommunen. Brukerundersøkelser i barnehagene viser at foreldrene er meget godt fornøyd med tilbudet kommunen gir. Kommunen har fått på plass en spesialpedagog som følger opp begge barnehagene, og som er ansvarlig for det faglig innholdet i spesialpedagogiske tiltak. Styrer, Line Olsen, Roan, i Herøy barnehage deltar i den nasjonale barnehagestyrerutdanningen. Dette er en opplæring som skal sikre at barnehagen ledes på en måte som sikrer og utvikler høy kvalitet på arbeidet i barnehagen. Begge barnehagene i kommunen har oppdaterte og funksjonelle anlegg, både ute og inne. Begge barnehagene har fantastiske muligheter for turer og friluftsliv i nærområdet Utfordringer Fødselstallene i kommunen er fallende, og vi må ha økt tilflytting til kommunen dersom vi skal beholde dagens barnehagetilbud. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehagene i kommunen er høyt, og sannsynligvis økende. Dette stiller store krav til barnehagene når det gjelder kompetanse og ressurser Muligheter Herøy kommune har i dag utviklet et nært samarbeid med flere sentrale kompetansesentre, som Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferd, Høgskolen i Nesna og Studiesenteret RKK Ytre Helgeland. Dette har gitt oss tilgang til ny kompetanse og som sparringspartnere i videreutviklingen av barnehagene. Herøy kommune har gjennom arbeidet med LP-modellen startet opp et nært faglig samarbeid med Dønna kommune når det gjelder barnehagesektoren. Dette samarbeidet har potensiale til å utvikles videre. 21

22 3. Skole 3.1 Satsingsområder Skolens satsingsområder er styrt opplæringsloven, statlige læreplaner, Statlige satsinger, vedtatt kommuneplan, vedtak i kommunestyre og formannskap, skolens lovpålagte egenvurdering samt skolens årsplan Statlige satsingsområder Lærerløftet på lag med kunnskapsskolen Formålsparagrafen i opplæringsloven slår fast at opplæringen skal sørge for at elevene tilegner seg kunnskap og utvikler holdninger og verdier som gjør dem i stand til å mestre livet sitt og delta i fellesskapet som reflekterte og ansvarlige samfunnsborgere. En forutsetning for dette er at alle elever gis like muligheter og at opplæringen er tilpasset den enkeltes ferdigheter og evner. Alle elever har rett til et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Regjeringen konkluderer med at Norge bruker mye ressurser på skolen og at læringsresultatene ikke gjenspeiler ressursinnsatsen. Det slås også fast at det er for store variasjoner i elevenes resultater på nasjonale prøver mellom skoler, kommuner og fylker. Resultatene varierer også mellom sosial bakgrunn norskferdigheter og kjønn. Det påpekes at frafallet i videregående skole er for høyt, særlig i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Regjeringen ser læreren som den viktigste ressursen og nøkkelen for å møte disse utfordringene, og ønsker å gjøre gode lærere enda bedre og gjøre læreryrket mer attraktivt. Følgende mål ser satt for utviklingsstrategien: Faglig sterke lærere Læring og lagbygging Flere karriereveier for lærere En attraktiv lærerutdanning med høy kvalitet Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen Høsten 2015 lanserte Kunnskapsdepartementet sin nasjonale strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen. Dette er en satsing som skal gjennomføres i perioden Bakgrunnen for innføringen av en målrettet strategi for å styrke realfagene, er at én av fem norske ungdommer får karakteren 1 eller 2 i standpunkt i matematikk når de går ut av 10. klasse. Dette har vært situasjonen i nesten 15 år. Regjeringen går derfor inn for å starte en styrking av realfagene som starter allerede i barnehagen. Strategien har følgende mål: 1. Barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres gjennom fornyelse av fagene, bedre læring og økt motivasjon. 2. Andelen barn og unge på lavt nivå i matematikk skal reduseres. 3. Flere barn og unge skal prestere på høyt og avansert nivå i realfag. 4. Barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres. 22

23 Ungdomstrinn i utvikling «Ungdomstrinn i utvikling» er en nasjonal satsing med tilbud om støtte til lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing og skriving. Satsingen har tre sentrale virkemidler skolebasert kompetanseutvikling, lærende nettverk og pedagogiske ressurser. Herøy kommune fikk tilbudet om å delta i pulje 3, med oppstart høsten 2015, sammen med de andre kommunene på Ytre Helgeland. Herøy kommune har valgt klasseledelse og skriving som satsingsområder. Fylkesmannen har ansatt en utviklingsveileder for de 18 Helgelandskommunene. Det er tilsatt en ressurslærer i Herøy som får særskilt opplæring i forhold til valgte satsingsområder, og vi har fått tildelt veiledere fra Høgskolen i Nesna som skal gi oss kompetanseheving og veiledning basert på oppdatert forskning. I Herøy kommune har vi valgt å se arbeidet med LP-modellen i skolen i sammenheng med «Ungdomstrinn i utvikling» Kommunale satsingsområder Kommunestyret i Herøy vedtok i møte den en ny kommuneplan som også dekket skolesektoren gjennom Sektorplan for oppvekst og kultur. Her er følgende hovedmål satt for sektoren: Herøy kommune skal satse på kvalitet, mangfold og trivsel i oppvekst- og kultursektoren. Følgende delmål er satt for perioden som angår skolen: 1. Et godt opplæringstilbud Herøy kommune skal gjennom sin tilslutning av "Manifest mot mobbing" innføre nulltoleranse mot mobbing i skolen. Herøy kommune skal ha som mål at læringsresultatene i skolen over tid skal være over landsgjennomsnittet. Kommunen skal også ha som mål at forskjellene i læringsresultater mellom kjønnene i kommunen skal være mindre enn landsgjennomsnittet. Herøy kommune skal jobbe langsiktig for å redusere frafallet i videregående skole blant kommunens innbyggere. Alle lærere som underviser i norsk, matematikk og engelsk på barnetrinnet skal ha minst 30 studiepoeng, og at lærere på ungdomstrinnet skal ha minst 60 studiepoeng hvis de underviser i disse fagene. Herøy kommune skal styrke muligheten for medvirkning for både foreldre og elever i skolen i kommunen. Voksenopplæringen i Herøy skal settes i stand til å gi alle innbyggere som har behov for dette et tilbud om norskopplæring. 2. Foreldresamarbeid Herøy kommune skal ha gode rutiner og møtearenaer for å samarbeide med foreldrene i forhold til barnehage og skole. 23

24 3. Folkehelse Herøy kommune skal styrke barnehagene og skolen som forebyggende og helsefremmende arenaer, gjennom satsing på fysisk aktivitet, trivsel og ernæring, for å fremme helse, læring, et godt læringsmiljø og sosial utjevning. Følgende prioriterte tiltak i planen er direkte rettet mot skolen: 1. Tiltak 1.6 LP-modellen 2. Tiltak 3.1 Foreldreskole 3. Tiltak 4.3 Kantine til alle elever 4. Tiltak 1.5 Nulltoleranse mot mobbing 5. Tiltak 1.3 Tidlig innsats 6. Tiltak 1.4 Foreldremedvirkning 7. Tiltak 1.7 Norskopplæring 8. Tiltak 4.1- Lokale retningslinjer for fysisk aktivitet og kosthold i barnehage, SFO og skole 9. Tiltak 4.2 Fysisk aktivitet i undervisningen Evaluering (Skolebasert vurdering) I Forskrift til opplæringsloven 2-1 Skolebasert vurdering, er skolen pålagt, å jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen ved skolen medvirker til å nå målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeier er pålagt å se til at vurderingen blir gjennomført etter forutsetningene. For å kvalitetssikre dette vurderingsarbeidet har Herøy kommune valgt å bruke et verktøy utviklet av Utdanningsdirektoratet kalt en «Ståstedsanalyse». Dette er et refleksjons- og prosessverktøy for å sette i gang utvikling og forbedring ved den enkelte skole. Analysen sammenstiller data fra Skoleporten, blant annet resultater fra Elevundersøkelsen og karakterstatistikk, med de ansattes vurdering av skolens praksis. Dette skal gi skolen et utgangspunkt for å velge ut og prioritere innsatsområder i sitt utviklingsarbeid. I sin virksomhetsbaserte vurdering for skoleåret 2014/15 konkluderer Herøy skole resultatene på elevundersøkelsen slik: Vi ser at vi scorer godt på de fleste områder. Innenfor Vurdering for læring må vi sette mer fokus på elevmedvirkning i vurderingsarbeidet. Elevene trives godt og det er lite/ ingen mobbing ved skolen. Skolen gjennomførte en ståstedsanalyse våren 2015, og oppsummerte dette arbeidet på følgende måte: Alle lærerne var med på ståstedsanalysen. Med utgangspunkt i resultatene tok vi en SWOT-analyse der Monica Meisfjordskar var veileder. Analysen ble gjort i LPgruppene. Alle gruppene skulle prioritere 3 styrker/ svakheter. Videre skulle vi prioritere 2 områder vi ville jobbe med neste skoleår. Dette ble: 1. Øke kompetansen innen data for lærere og elever 2. Utvikle en læringskultur der elevene opplever det positivt å gjøre sitt beste. 24

25 3.1.4 Skolens satsingsområder Herøy skole For skoleåret 2015/16 har Herøy skole satt følgende målområde for utviklingsarbeidet ved skolen: Data Mål: Bruke digital teknologi i det daglige læringsarbeidet Tiltak: -Innføre en IKT-plan for skolen, inkl. kompetanseplan for ansatte -Innføre It`s learning som læringsplattform for hele skolen -Utarbeide prioritert liste over behov for innkjøp av datautstyr Læringkultur Mål: Utvikle en læringskultur der elevene opplever det positivt å gjøre sitt beste Tiltak: 1) Vurderingsarbeid: a) Felles forståelse for vurderingsarbeid b) lage kriterier for større elevarbeid c) tydelige halvårsvurderinger som beskriver oppnådd kompetanse og veiledning videre 2) Gode relasjoner: a) ukentlige klassemøter b) blikk for den enkelte, faglig og sosialt c) gjennomføre tiltaksplan mot mobbing 3) Elevenes medvirkning: a) involvering i eget læringsarbeid b) aktivt elevrådsarbeid c) kompetanseheving for ansatte 25

26 3.2 Ressurser Elevtall Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring Elevtallsutvikling Herøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Antall elever Antall elever trinn Antall elever trinn Antall lærere Antall lærere med kontaktlærerfunksjon Årsverk med undervisningspersonale 20,9 20,8 21,5 19,3 20,4 Elevtallet ved Herøy skole har vært nedadgående over lang tid. Denne utviklingen snudde høsten 2012 da vi fikk en elevtallsøkning for første gang siden skoleåret 2002/03. Denne positive utviklingen fortsatte i skoleåret 2013/14. I 2014/15 har denne utviklingen flatet ut Elevtallsutvikling Tallene er hentet fra befolkningsstatistikk hos SSB per 1. januar. Prognosen tar utgangspunkt i at årskullene ikke endres i perioden. SSB sin framskriving av innbyggere i skolealder Elevtallsprognose fra SSB (Middel nasjonal vekst) / / / / / /41 Ser vi på SSB sin prognose for antall innbyggere i Herøy i skolepliktig alder, ser vi at de spår at elevtallet skal øke med rundt 40 barn de neste 15 årene. Slik vi kjenner situasjonen i dag, vil ikke en slik utvikling være mulig uten ytterligere tilflytting til kommunen. 26