info NR En enkel sjel fra landet side 11 side 14

Transkript

1 info 04 NR Børsselskaper på offensiven Lover mer til Bergensregionen Bergen er en jernbaneby En enkel sjel fra landet side 3 side 10 side 11 side 14

2 Medlemmenes ønsker: Kvalifisert arbeidskraft, realisering av offentlige byggeplaner og bedre infrastruktur leder Marit Warncke I Bergensregionen har vi lagt bak oss en fantastisk sommer. Vi har hatt et vær som har stimulert til fritid, uteaktivitet og ferieopplevelser. Ikke minst opplevde vi dette under arrangementet Tall Ships Races, der byen var fylt til randen av fantastiske skuter og festglade mennesker fra fjern og nær. Dette nyter vi godt av også i næringslivet, og foreløpige beregninger tilsier at næringslivet har hatt en omsetning i forbindelse med arrangementet på over 200 mill.kr. Bergen kommune og alle frivillige fortjener stor ros dette gikk strålende og vi håper Bergen vil søke igjen om noen år. Den 20. august hadde vi også en massemønstring av vårt næringsliv gjennom konferansen Hordaland på Børs, der 21 av våre 30 børsnoterte selskap presenterte seg og sin utvikling. Næringslivet i regionen har blomstret som aldri før de siste årene, og det er fortsatt gode ordrebøker og vekst. For våre medlemmer innen disse bransjene er det fortsatt rekruttering, spesielt av ingeniører, som er største utfordringen for å kunne videreutvikle virksomheten. Aktivitetstoppen ser likevel ut til å være nådd. Dette ga,, Nå må Høyskolen i Bergen få nybygg konserndirektør Tom Rathke i DnB NOR uttrykk for på seminaret. Det samme sier aksjeanalytiker Hogne Tyssøy i dette nummer av INFO. Samtidig viser begge til at stammen i vårt næringsliv - energi, maritim og marin næring - fortsatt går svært bra og fortsatt har store utviklingsmuligheter. Vi i Bergen Næringsråd slutter oss til dette, og vil arbeide videre for å styrke disse miljøene, både gjennom sterkere samarbeid på tvers av klyngene, og ved sterkere samspill med utdannings og forskningsmiljøene. I byggebransjen ser vi imidlertid en markert utflating av aktiviteten. Vi slutter oss derfor til oppfordringen fra Hogne Tyssøy til myndighetene om å starte offentlige prosjekter for å opprettholde aktiviteten. Utflatingen har gitt kapasitet i bransjen, og nå må bygging starte. Det er gledelig å registrere at nytt odontologibygg allerede er lovet i kommende statsbudsjett. Men vi kan på ingen måte være fornøyd dersom det ikke også blir oppstart på nybygg for Høgskolen i Bergen (HIB) i 2009-budsjettet. Det nye høgskolebygget på Kronstad skal gi et løft til Bergen som utdanningsby, samle et fragmentert skolemiljø og revitalisere en hel bydel. Regionen er en vesentlig aktør i noen av Norges viktigste og mest hurtigvoksende næringer (olje og gass, energi, subsea som eksempel), og det er HIB som utdanner den fagkompetanse disse næringene trenger. Her må det tilbys moderne og internasjonalt konkurransedyktige lokaler. Nytt høgskolebygg har i flere år stått høyt oppe på næringsrådets saksliste, og i sommer har vi på nytt tatt saken opp med de politiske partier og i brev til finans- og undervisningsministeren. Kvalitet i skolesektoren og tilgang på kvalifisert arbeidskraft er også de viktigste sakene for våre medlemmer. Det viser en undersøkelse som Bergen Næringsråd har foretatt i slutten av juni. Næringsrådet har til enhver tid en 10-på-topp-liste for saker vi skal prioritere, og medlemmene har gitt klare tilbakemeldinger om at vi er på rett spor. Derfor vil politisk påvirkningsarbeid innen rekruttering, veiutbygging, kollektivtrafikk, tilgang på næringsarealer, miljø og næringspolitisk samarbeid i regionen fortsatt står høyt på vår prioritetsliste i tiden som kommer. Og ikke minst: Oljemessen i Stavanger (ONS) i slutten av august var også en stormønstring av bedrifter fra Bergensregionen. For første gang var svært mange av bedriftene samlet under en felles paraply, Business Region Bergen (BRB). Dette opplevde vi svært positivt. Vi fikk god oppmerksomhet, og Bergenskvelden om bord på Statsraaden var fullbooket og gav deltagerne mulighet til verdifull nettverksbygging med kunder og med hverandre. BRB kommer fullt opp å stå i løpet av høsten, og vi ser frem til dette. Bergen Næringsråd vil aktivt jobbe for at vi sammen skal profilere og utvikle vårt næringsliv på beste måte, både innen regionen og ikke minst på det nasjonale og internasjonale plan. Fellesarrangementet på ONS var i så måte en svært god start på dette arbeidet. Marit Warncke Adm. direktør Tips oss! Atle Kvamme tlf atle.kvamme@bergen-chamber.no Olav Kyrres gt. 11 Postboks 843, 5807 Bergen Telefon: Faks: Nettside: Ansvarlig red.: Marit Warncke Red.: Atle Kvamme Red avsluttet: 4. september Forsidefoto: Oddmund Lunde Utforming og produksjon: Reklamebyrået AG2 Tlf.: E-post: post@agbyra.no Trykkeri: Designtrykkeriet Tlf.: Opplag: 3200 Ved ettertrykk skal det henvises til kilde. Annonser og bilag: Tlf.: Trine Gunnlaugsson trine.gunnlaugsson@agbyra.no Utgivelsesdatoer i 2008: Priser: 1/1 side 4 farger kr ,- 1/2 side 4 farger kr ,- 1/4 side 4 farger kr ,- Priser eks. mva. Rabatter ved årsavtaler. Bergen Nœringsråd har følgende e-post adresser: marit.warncke@bergen-chamber.no morten.mikkelsen@bergen-chamber.no hans-martin.moxnes@bergen-chamber.no torbjorn.torsvik@bergen-chamber.no atle.kvamme@bergen-chamber.no For øvrig kan generell post til Bergen Næringsråd sendes til: firmapost@bergen-chamber.no

3 Hordaland på børs Børsselskapene er driverne i næringslivet -Helsetilstanden er god for Hordalandsbedriftene, de er godt finansiert og har velfylte ordrebøker. Men toppen ser ut til å være nådd, og nå bør det offentlige kjenne sin besøkelsestid og gå inn og stimulere med offentlige nybygg og infrastrukturprosjekter. Det er Hogne Tyssøy i Holbergfondene som uttrykker dette i etterkant av seminaret Hordaland på Børs. Her stilte 21 av de 30 børsnoterte Hordalandsselskapene opp for å presentere tall for 1.halvår 2008 og gi en helsetilstand av egen bedrift. Seminaret arrangeres i samarbeid mellom DnB Nor og Bergen Næringsråd. Verdensklasse som gir knoppskyting Hordaland er i verdenstoppen i innenfor energisektoren og de maritime og marine Hogne Tyssøy næringene. Disse næringene må vi slutte opp om og videreutvikle, uttrykte konserndirektør i DnB Nor og adm.direktør i Vital Tom Rathke på seinaret. Hogne Tyssøy er enig i denne vurderingen: - Energisektoren og de maritime og marine næringene er støttepilarene i næringslivet i regionen vår, og regionens styrke ligger i at vi klarer å videreutvikle disse næringsklyngene. Samtidig tilføres aktivitet som gir grunnlag for at det øvrige næringsliv også blomstrer, og vi ser spennende nyvinninger innen kunnskapsbaserte næringer og farmasi/helse. Det er helt klart at børsselskapene er motoren i utviklingen i regionen vår. Sluttfasen på en eventyrlig vekstperiode Børsselskapene i Hordaland har en børsverdi ved utgangen av august-08 på knapt 63 mrd. kroner. Det er nedgang fra i fjor, og våre selskaper har stort sett fulgt utviklingen på Oslo Børs totalt sett. - Dette er normale svingninger som mer avspeiler verdensøkonomien enn helsetilstanden i våre bedrifter. Markedet svinger i øyeblikket mer enn det er grunnlag for ut fra ordrebøker, vekst og resultater. Vi må også huske at regionen vår har vært gjennom en eventyrlig periode det alt har stemt og vi har nytt godt av moderat prisutvikling, lav rente og global vekst. Nå ser vi at aktørene i markedet demper risikoen sin, sier Tyssøy. Det offentlige bør satse -Veksten har gitt sterkere og større selskaper. Vi er nå trolig over toppen, og har kapasitet i flere bransjer. Det er nå det offentlige bør på banen og sette i gang bygging av offentlige bygg og infrastruktur. En stimulans fra det offentlige kan bidra til å opprettholde aktiviteten og få løst presserende oppgaver som alle forventer skal løses, avslutter Hogne Tyssøy. BØRSNOTERTE SELSKAPER I HORDALAND pr Selskap Markeds- Antall Markeds- Avkastning Indeks- Vektet kurs aksjer verdi 2008 vekt avkastning (mill.) (mill. kr.) (inkl.utbytte) (%) DNO 8,8 904, % 12,8 % -1,6% Odfjell A 54,0 65, % 5,7 % -2,0% Odfjell B 50,8 21, % 1,7 % -0,4% Austevoll Seafood 23,9 184, % 7,1 % -2,7% Lerøy Seafood 80,5 53, % 6,9 % -1,7% DOF 56,0 82, % 7,5 % -0,5% Wavefield Inseis 31,3 128, % 6,5 % -1,4% Rieber & Søn 43,9 79, % 5,6 % -0,8% DOF Subsea 32,9 112, % 6,0 % -1,3% Odfjell Invest 26,0 138, % 5,8 % 2,3% AGR Group 34,0 70, % 3,8 % -1,2% Petrolia Drilling 2, , % 3,5 % -0,3% Petromena 16,0 134, % 3,5 % 0,1% TTS Marine 68,8 25, % 2,8 % -0,8% GC Rieber Shipping 40,0 43, % 2,8 % 0,2% Vizrt 20,0 61, % 2,0 % -1,0% Eidesvik Offshore 43,5 30, % 2,1 % -0,3% Tide 47,0 22, % 1,7 % -0,3% Wilson 25,8 42, % 1,8 % -0,1% Rocksource 2,0 584, % 1,9 % 0,0% Grieg Seafood 11,5 76, % 1,4 % -0,4% Petrojack 13,0 64, % 1,4 % -0,4% Oceanteam 62,5 15, % 1,5 % -0,4% Marine Farms 23,0 36, % 1,4 % -0,3% Green Reefers 2,66 253, % 1,1 % -0,3% Ability Drilling 9,0 50, % 0,7 % -0,2% Sparebanken Vest 131,0 2, % 0,5 % -0,1% Voss Veksel og Landmannsbank , % 0,4 % -0,1% Nordiag 1,95 53, % 0,2 % -0,1% Bergen Group 15,50 42, børsnotert i 2008 "HORDALANDSINDEKSEN" % -16,1 % Avkastning Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX) hittil i ,2 % Avkastning "Hordalandsindeksen" hittil i ,1 % (Kilde: Holbergfondene) 3

4 Hordaland på børs Hordaland mange spennende selskaper på Børs 1 Hvilke fordeler ser du ved å drive din virksomhet i / fra Hordaland? Det er notert 30 større og mellomstore virksomheter på Oslo Børs med forretningsadresse i Bergen og Hordaland. I dette nummeret av INFO er de børsnoterte selskapene fra vårt fylke hovedtema. Motivet for å la seg børsnotere er normalt tilgang på kapital. Vi har i stedet fokusert på tilknytningen til regionen og stilt dem fire spørsmål (se blå ramme til venstre) Hvilke ulemper ser du ved å drive din virksomhet i / fra Hordaland? Hva kan offentlige myndigheter og politikere gjøre for å legge forholdene bedre til rette for den virksomheten du leder? Hvilke betydning har den lokale næringsklynge og utdannings- og forskningsmiljøet i regionen for den virksomheten du er leder for? TTS Marine mill. kr. Fordel av sterkt maritimt miljø Johannes D. Neteland, konsernsjef i TTS Marine: 1. TTS er et internasjonalt konsern som utvikler og leverer håndteringsutstyr for skip, havner og offshore-installasjoner. Vi har dermed fordel av at det i Hordaland er et sterkt maritimt miljø. Men vi kunne hatt vårt hovedkontor mange andre steder i verden enn i Bergen. 2. Den største ulempen er at finansmiljøet her er mindre enn i Oslo. Høy aktivitet i petroleumsindustrien på Vestlandet gjør også kampen om relevant og kompetent arbeidskraft svært krevende for oss. 3. Politikere og myndigheter må gjøre sitt til at vår region oppleves som attraktiv å bo og arbeide i, slik at tilgangen på kompetent arbeidskraft blir større. 4. TTS har begrenset glede av næringsklyngen og FoU-miljøet. Men forskning knyttet til offshore- og subseaaktiviteter blir viktigere for oss, og det er bra at disse fagmiljøene er i god utvikling. 4

5 Medieklyngen er vesentlig Bjarne Berg, adm. direktør i Vizrt: 1. For oss i Vizrt er nærheten til TV2 den viktigste fordelen ved å være lokalisert i Hordaland. Dette har vært helt avgjørende for utviklingen av selskapet. 2. Som bedrift som rapporterer i dollar blir det norske kostnadsnivået høyt. Dette er den viktigste ulempen ved å vøre lokalisert i Hordaland. Det er dessuten vanskelig å få tak i kvalifiserte folk. Vizrt mill. kr. 3. Det vi trenger fra politikerne og offentlige myndigheter er rammebetingelser som er forutsigbare. Ellers er det beste de kan gjøre å holde fingrene fra fatet! 4. Klyngevirksomheten rundt TV2 og andre mediebedrifter er viktig for Vizrt. Forskningsmiljøene har derimot IKKE bidratt. Lerøy Seafood Group mill. kr. Ole-Eirik Lerøy, konsernleder i Lerøy Seafood Group: Nærhet til kystkultur og sterke clustre 1. For oss i Lerøy Seafood Group er det nærheten til kystmiljøet, utdanningsinstitusjoner og sterke clustre for marin og maritim virksomhet som gjør det fordelaktig å drive fra Hordaland. 2. Ulempene ved å drive herfra knytter seg først og fremst til at det er svært mange hensyn å ta, noe som blant annet slår ut i treg saksgang i byggesaker og vanskelige trafikkforhold. 3. Alt politikere og myndigheter kan gjøre for å skape hurtigere offentlig saksbehandling og effektive transport- og trafikkløsninger vil være av det gode for oss. 4. Utdannings- og forskningsmiljøet samt den lokale næringsklyngen har avgjørende betydning for selskapets utvikling - både for rekruttering av medarbeidere, mulighet for arbeid til ektefeller/partnere og når det gjelder utdanningstilbud til barn. Patrik Andersson, konsernsjef i Rieber & Søn: Tilgang på stabil og kvalifisert arbeidskraft 1. Stabil og kvalifisert arbeidskraft er den viktigste fordelen for Rieber & Søn ved at betydelige deler av virksomheten vår er lokalisert i Hordaland. 2. Den største ulempen ved å drive virksomheten fra Hordaland er tidkrevende og kostbar transport av varer til markedene og av medarbeidere til forretningsforbindelser; både innenlands og spesielt til utlandet. 3. Vårt ønske til politikerne og myndighetene er langsiktige og forutsigbare rammebetingelser. Det kan ikke gjentas for ofte. Rieber & Søn ASA 4. For oss har nok utdannings- og forskningsmiljøet i Bergen større betydning enn den lokale næringsklyngen mill. kr. 5

6 Hordaland på børs På verdenskartet i marin seismikk Sven Rong, adm. direktør i GC Rieber Shipping: 1. Bergen er vår tradisjonelle hovedbase der vi driver med basis i vår merkevare og omdømme. For oss er det positivt at det i Hordaland er stor bredde knyttet til maritime aktiviteter og petroleumsvirksomhet offshore. Tilgangen på riktig kompetanse opplever vi som god. 2. De administrative kostnadene ved å drive herfra er relativt høye og de er stigende. Avstanden til det finansielle sentrum i Oslo er også et minus. 3. Det ville vært ønskelig med en alternativ skattemodell for petroleumsvirksomhet som kunne ha redusert kostnadsspiralen i Nordsjøen. Dermed ville det generelle lønns- og kostnadspresset for vår virksomhet ha avtatt. Politiske myndigheter kan generelt bidra til større forutsigbarhet og bør ta bort særskatt på arbeidende kapital. 4. GC Rieber Shipping er avhengig av riktig kompetanse både med tanke på ansettelser i vår egen organisasjon og i det nettverket vi er en del av. Næringsklyngen både maritimt og innenfor maritim offshore, subsea og seismikk er til stor hjelp for utvikling av vår virksomhet. Et godt utdanningsog forskningsmiljø bygger opp under dette og vi rekrutterer i stor grad yngre og nyutdannede personer. Det lokale utdanningsog forskningsmiljøet innen geofysikk har satt Norge og Bergen på verdenskartet når det gjelder marin seismikk. G C Rieber Shipping mill. kr. Ønsker bedre kontakt med aqua- Bjørn Myrseth, adm. direktør i Marine Farms: 1. For Marine Farms er det en fordel å være i et cluster med en rekke andre sjømatbedrifter og leverandører til vår virksomhet. God kontakt med leverandører av utstyr, fôr og tjenester er viktig. Kommunikasjonene med fly opplever vi som relativt gode. Dette er viktig siden all vår virksomhet er i utlandet. 2. Ulempen ved å drive virksomheten fra Norge og Hordaland er det høye kostnadsnivået på alle felt. 3. Vårt ønske er at politikere og myndigheter legger bedre til rette for utdannelse innen akvakultur for å bedre rekrutteringen av operatører og ledere. De bør også jobbe for enda bedre 6

7 Wilson mill. kr. Tilgang på tjenester lokalt Øyvind Gjerde, adm. direktør i Wilson: For rederinæringen skiller ikke Hordaland seg vesentlig fra nærliggende fylker, for eksempel Rogaland. I forhold til Oslo oppfattes imidlertid fylket å ha bedre tilgang til stabil og kvalifisert arbeidskraft til noe mer moderat kostnad. 2. Vi ser ingen spesielle ulemper med å drive fra Hordaland. 3. Foruten å tilpasse generelle rammebetingelser for næringen til de som gjelder internasjonalt kan politikere og myndigheter fokusere mer på å styrke fagteknisk og kommersiell utdannelse, herunder også maritime fag. 4. Den lokale næringsklyngen for shipping i Bergensregionen står sterkt. Dette gjør at vi kan kjøpe flere av tjenestene vi har behov for lokalt. Samtidig blir næringen hyppig profilert i mediene, noe som forhåpentligvis bidrar til økt interesse for shipping blant ungdommen. forskere Nyter godt av sterkt finansmiljø Stein Klakegg, adm. direktør i Sparebanken Vest: 1. For oss er det en åpenbar fordel å kunne drive bank i det vi har definert som et kjerneområde. Vi opplever utviklingen i Hordaland som meget positiv både i bedriftsog personkundemarkedet. 2. Det er ingen spesielle ulemper med å drive Sparebanken Vest fra Hordaland. Det er tvert i mot en fordel å være selvstendig med hovedkontor i Bergen. Vår nærhet til en betydelig del av nasjonens verdiskaping gir oss et meget godt utgangspunkt for å være Vestlandets mest foretrukne bank. 3. Politikere og myndigheter bidrar best ved å gi bedriftene større frihet og ansvar for sin egen utvikling. For vår del begrenser Finansdepartementets reguleringsiver strukturelle endringer i sparebanksektoren. Det er også en uting at ikke sparebankene selv kan bestemme hvor stor del av overskuddet som kan benyttes til allmennyttige formål, så lenge generelle soliditetskrav blir tilfredsstilt. Men vedtak som kan gi oss denne friheten henger fortsatt i det blå. flyforbindelser for regionen. Myndighetene kan også stimulere flere leverandører i bransjen til å etablere seg i Bergensområdet, og bidra til utvikling av de som allerede er her. 4. Det er bra at vi har sterke institusjoner for utdannelse og forskning knyttet til havbruk og annen marin virksomhet, men kontakten med næringsklyngen kan og bør bli bedre. Internasjonale konferanser er viktige for formidling av kunnskap og idéer. Marine Farms 842 mill. kr. 4. Vi har stor glede av at Bergen har sterke akademiske institusjoner innen økonomi og finans. Gjennom etableringen av Frende forsikring har vi erfart at byens forsikringsmiljø er betydelig og meget kompetent. Generelt opplever vi tilgangen på relevant kompetanse til vår virksomhet som god. Sparebanken Vest 328 mill. kr. 7

8 Hordaland på børs Sjømatclusteret er sterkt og motiverende Morten Vike, adm. direktør i Grieg Seafood: 1. For sjømatbransjen er det en betydelig clustervirkning i Hordaland knyttet til alt fra forskning og utvikling, forvaltning, andre næringsaktører og leverandører, aktive eksportører og salgsmiljø og gode kunnskaper innen finans og forsikring. 2. Vår største ulempe er for svake kommunikasjoner til våre virksomhetsregioner; Finnmark, Rogaland, Shetland og Canada, samt lang avstand til de største markedene. Grieg Seafood 880 mill. kr. 3. Generelt er vi opptatt av at det i Norge blir et mer helhetlig grunnlag for politikk og forvaltning og mindre fokus på særinteresser. Vi ønsker også et mer hensiktsmessig reguleringsomfang og detaljeringsnivå i rapporteringen. 4. Det sterke sjømatclusteret i Hordaland har stor betydning; både med hensyn til erfaringsutveksling og for å styrke vår konkurransekraft. Vi opplever miljøet som svært motiverende. Naturstridig å flytte Konsernsjef Dagfinn Neteland i Tide: 1. Tide har sine dype samferdselsrøtter i Hordaland og Rogaland. Vi satser videre på reiselivsutvikling på Vestlandet og ser det som en klar fordel at vi er posisjonert her. Tide står for trygge, gode reiseopplevelser - enten del gjelder turistreiser eller kollektivreiser. 2. Ingen ulemper! Det ville vært "naturstridig" å flytte vårt konsern-tyngdepunkt til andre deler av landet, selv om vi satser på et nasjonalt og nordisk marked. Derimot etablerer vi oss med avdelinger og virksomhet andre steder - og har allerede satt foten ned i Hamar, Stavanger, Oslo, Sogn, Møre, Trøndelag og Odense i Danmark. 3. De må utvikle tydelige nasjonale planer for overordnet samferdsel i Norge og Norden, og lage rammer for det offentliges kjøp av kollektivtjenester som fremmer økt kollektivtrafikk, vern av miljøet og god samfunnsøkonomi. Anbudene må ha insentiver som sikrer god kvalitet og service overfor kundene. Vi får ingen økning i kollektivbruken dersom Ola og Kari opplever tilbudet som dårlig! TIide mill. kr. 4. For oss i Tide kan institusjoner og næringsliv i regionen for øvrig ha stor betydning ved bl.a. bidra til en jevn vekst i bruken av kollektivmidler. Sammen med myndighetenes bruk av både pisk og gulrot overfor befolkningen, kan bedriftene bidra til en utvikling der ansatte og kunder i økende grad bruker kollektivtrafikk. Slik styrkes grunnlaget for å få flere busser og hyppigere avganger på viktige ruter. 8

9 Shippingmiljøet er viktig Vil ha større satsing på utdanning Green Reefers 674 mill. kr. DOF mill. kr. Toril Eidesvik, adm. direktør i Green Reefers: 1. Green Reefers har sitt hovedkontor med ca 70 ansatte i Bergen. Våre skip seiler globalt, men det er en åpenbar fordel å drive fra et fylke og en landsdel der det maritime miljøet er sterkt og levende. Her har vi leverandører og samarbeidspartnere, og finner lettere arbeidskraft som har den kompetansen vi trenger. 2. Vi ser ingen spesielle ulemper med å drive fra Hordaland. 3. Det vi ber om fra politikere og myndigheter er stabile rammevilkår. Stadige regelendringer er kostnadsdrivende og bidrar til større usikkerhet. 4. Næringsklyngen innen shipping og utdanningsinstitusjonene er viktig for at tilgangen på folk med formell bakgrunn og realkompetanse blir tilstrekkelig. Mons Aase, adm. direktør i DOF / DOF Subsea: 1. Vi har ingen andre erfaringer enn å drive fra Austevoll og Bergen, og det har for så vidt gått greit. Samtidig vet vi at miljøene for den type fartøy DOF opererer er sterke på Møre, og tilsvarende er subsea engineering og konstruksjonsmiljøene større i Oslo og Stavanger. 2. Den største ulempen er at rekrutteringsbasen for våre driftsmiljøer på land til tider blir for tynn. 3. Politikere og myndigheter gjør best nytte ved å sørge for rammevilkår som er stabile og konkurransedyktige internasjonalt. Og så må det satses mer på utdanning av maritimt personell. 4. På Austevoll er vi nok litt einstøinger. Men når vi tenker oss om har vi selvsagt glede av at det både i fylket og i landet som helhet er sterkt maritimt miljø. Hanøytangen skal gi fortrinn Roger Simmenes, adm. direktør i Bergen Group: 1. Fordelen ved å drive i Hordaland er at vi er del av et kreativt maritimt miljø på Vestlandet, både innen offshore og skipsbyggingsindustrien. Mange av vår kunderelasjoner og samarbeidspartnere er knyttet til regionen i større eller mindre grad. Tilkomsten til vår fremtidige industribase på Hanøytangen gir oss også gode fortrinn i konkurransen om å ta inn rigger fra Nordsjøen. 2. Den viktigste ulempen er at mye av vårt investormarked er tilknyttet miljøer i Oslo og i utlandet. Bergen Group Børsnotert Vi har hatt store utfordringer knyttet til tilrettelegging av utenlandsk arbeidskraft i industrien. Myndigheter bør legge til rette for en bedre ordning for våre utenlandske arbeidere som gjør det mulig å opprettholde produksjonen i industrien. 4. Gode utdanningsmiljøer innen våre bransjer er essensielt for å få tak i nye og kvalifiserte medarbeidere. Vi har i flere år hatt som praksis å ta inn studenter i deltidsstillinger og sommerjobber. Dette har gjort det mulig å få tak i motiverte og engasjerte medarbeidere i våre fagdisipliner. 9

10 Administrerende direktør Marit Warncke understreket at Bergen Næringsråd forventer et løft i samferdselsinvesteringene i Bergensregionen. Tiden er overmoden for en ny giv i samferdselspolitikken, sier Warncke. Et løft kunne Navarsete love, og hun ønsket også at en del av midlene i Oljefondet bør brukes til investeringer i infrastruktur. Men hvor stor løftet blir og hvilke prosjekter i Bergens-regionen som kan se frem til større statlig innsats, ville ikke samferdselsministeren konkretisere. Vi har svære prosjekter på Østlandet som er viktige og etterlengtet, men vi må også se på hvordan vi kan tilføre de viktige veiene på Vestlandet og nordover mer midler. Det er ille at E39 har så lav standard, og E16 og E134 ligger også langt fremme i køen. Vi kommer til å bruke mer på Vestlandet og i Nord-Norge, men jeg kan ikke love noe for enkeltstrekninger, sier hun. OPS-prosjekter En av sommerens store diskusjoner har vært alternativ finansiering av veiprosjekter gjennom offentlig-privat-samarbeid for å få bygget mer vei på kortere tid. Det mangler ikke penger i Norge, men kapasitetsproblem har gitt økte kostnader ved å sette i gang prosjekter. OPS er bare en form for avbetaling, det gir ikke billigere veier. Men når det nå ser ut til å kunne bli ledig kapasitet i byggebransjen, mener jeg vi bør vurdere noen flere OPSprosjekter. Da ligger prosjekter på Vestlandet og i Nord-Norge godt an. Navarsete understreker at hun ønsker å kunne bygge ut lengre veistrekninger sammenhengende. Lover mer til Bergensregionen Vi kan ikke leve med dårligere infrastruktur enn våre naboland, sier hun. Kamp om midler Navarsete mener hun har gehør i regjeringen for mer penger til samferdsel. Det er kamp om prioriteringene på statsbudsjettet. Det er min jobb å sørge for at en større del av midlene går til samferdsel. Jeg vil arbeide hardt for mer penger til sektoren, og jeg registrerer med tilfredshet at også Jens Stoltenberg nå snakker om samferdsel, sier hun. Men det er flere utfordringer enn intern kamp i regjeringen som må behandles. En av de største utfordringene er å veie behovet for vedlikehold opp mot å bygge nytt. Vedlikeholdet er nemlig sterkt undervurdert i gjeldende NTP, og på lang sikt mener Navarsete at vi er nødt for å gjøre mer med vedlikeholdet av veinettet. Høyt prioritert For jernbanenettet ser samferdselsministeren det som viktigst å få opp farten og regulariteten rundt og mellom de store byene. Her er Bergensbanen en stor utfordring, og for godstrafikken er dobbeltspor på strekningen Bergen Fløen særdeles viktig. Det er sterk interesse fra næringslivet om å vri mer godstrafikk over til jernbane. Bergen Fløen er høyt prioritert fra min side, og det er også viktig å se Bergensbanen under ett, sier Navarsete. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete ble i Bergen Næringsråd møtt av et unisont krav om mer penger til vei og jernbane. Navarsete lover mer penger, men kan ikke tallfeste statlige bevilgninger til konkrete samferdselsprosjekter i Bergens-regionen. Bergen Næringsråd har i samarbeid med Næringsalliansen gitt en omfattende uttalelse til Nasjonal Transportplan (NTP). Torsdag 4. september besøkte samferdselsminister Liv Signe Navarsete Bergen Næringsråd, for å redegjøre for regjeringens arbeid med NTP. Forventer rekordinnsats Byrådsleder Monica Mæland understreker at Bergens-regionen har et investeringsbehov i helt nødvendige samferdselsprosjekter på 35 milliarder kroner frem til 2030, og at Bergen uten større statlig innsats står i fare for å ikke få realisert noen stamveisprosjekter de nærmeste 4-6 årene. Vi har rekordlang erfaring med spleiselag. Det som ligger i NTP er ikke et spleiselag. Nå forventer vi rekordinnsats fra staten, sier Mæland. 10

11 - Bergen er en jernbaneby - Min oppgave er å utvikle jernbanen til et konkurransedyktig transportmiddel. Og vi ser på Bergen som en jernbaneby der toget skal være en del av et godt kollektivnett. Den viktigste oppgaven første årene er imidlertid oppgradering og vedlikehold av det jernbanenettet vi allerede har i Norge. Jernbanedirektør Elisabeth Enger fikk mye å svare for under møtet med Bergen Næringsråd sine medlemmer 3. september. En unison forsamling krevde reell og snarlig satsning på Bergensregionens jernbane- nett. Elendig punktlighet, sprengt kapasitet og manglende opp gradering er utfordringer Enger tar med seg tilbake til hovedstaden fra Bergen. Infrastruktur viktigste sak Bergen Næringsråd har i lengre tid hatt infrastruktur og fremkommelighet som fokusområde. En fersk undersøkelse blant Næringsrådets medlemmer viser at dette også i dag er den viktigste saken for næringslivet i byen. Vi ønsker oss integrerte transportløsninger for bane- fly- vei og sjø, og en betydelig større helhetlig satsning på Vestlandet. Når problemene på Østlandet får all oppmerksomhet, påvirker det de som bevilger midler, sa adm. direktør Marit Warncke i Bergen Næringsråd i sitt velkomstinnlegg. Prioriteringer med få midler Jernbanedirektør Elisabeth Enger kommer fra stillingen som rådmann i Bærum kommune. Ironisk nok er budsjettene for Bærum kommune og Jernbaneverket like store. Med de begrensede midlene vi har til rådighet, er det viktig for oss å gjøre de riktige prioriteringene. Derfor er det svært viktig for oss å samhandle med alle interessenter for å finne de beste løsningene, sa Enger. Hvordan jernbanen fungerer er et samfunnsmessig viktig element, påpekte hun. Jernbaneverkets prioritering er å styrke vedlikeholdet på banenettet. Dette må økes med 35% i forhold til i dag gjennom tiltak i NTP (Nasjonal transportplan) for Bergensbanen en versting Bergensbanen er i dag den banen med dårligst punktlighet av alle i Norge. I underkant av 20% av togene til Bergen, ankommer i rute. I tillegg har banen oppnådd full kapasitetsutnyttelse, samtidig som behovet øker. Punktligheten de siste månedene har vært skandaløs, mente Leif Arne Strømmen i Logistikkforeningen.no i sitt innlegg. Det medfører at transportørene velger vei i stedet for bane, med de følger det har for trafikksikkerhet og klima. Vi forventer klare planer og strategier for å løse de store problemene gods- og passasjertransporten har i Bergensregionen, sa Strømmen. Jernbanedirektør Elisabeth Enger lovte, gjennom en utfordring hun sendte videre til regiondirektør for vest, Lars C. Stendal, at med de midler man har til rådighet skal punktligheten bedres for resten av Krever tiltak I 2009 er det 100 år siden skinnene fra øst og vest ble skrudd sammen ved Ustaoset. Det hersker ingen tvil om at arbeidshesten trenger en betydelig oppgradering mennesker fraktes årlig over Finse, og Bergen Arna har den største trafikken i Nord Europa i enkeltsporet tunnel, med 2 millioner mennesker årlig. Når det gjelder Bergensbanen er det viktig å iverksette tiltak som bedrer sikkerheten og punktligheten, sa Enger. Tiltak som vedlikehold og fornying, sikring mot ras og utglidninger, flere krysningsspor, dobbeltspor Bergen Fløen og utbygging av Ringeriksbanen er noe av det som vil bedre situasjonen. - Jernbaneverkets holdning er at Oslo og problemene som er på Østlandet skal betraktes som et spesial- tilfelle, og ikke gå på bekostning av satsningen i resten av landet, sa jernbanedirektør Elisabeth Enger. Kommer gjerne tilbake Elisabeth Enger ga uttrykk for at det hadde vært et konstruktivt møte i Bergen med konkrete innspill fra de øvrige foredragsholderne og deltakerne i salen. - Det må skje endringer i jernbanenettet, og det er slike innspill vi trenger. Jeg kommer gjerne tilbake senere for å diskutere tiltak med Bergen Næringsråd og de øvrige aktørene her i Bergensregionen, og jeg lover at det ikke skal gå 10 år til neste møte. 11

12 FORSIKRING FRA: Kjøp forsikring av en du kjenner! Nå selger vi forsikringer fra vårt eget forsikringsselskap, Frende Forsikring. Kontakt din kunderådgiver når du skal forsikre deg og dine tlf Gode relasjoner gir trygghet. 12

13 Fremkommelighet viktigste sak Bergen Næringsråds medlemmer mener fremkommelighet er viktigste sak å jobbe med i øyeblikket. Men kvalitet i skoletilbudet, bedret kollektivtilbud og klima har også stor tilslutning i medlemsmassen. Bergen Næringsråd har den siste uken gjennomført en Questbackundersøkelse blant sine 2700 medlemmer, der 412 har respondert og gitt sine tilbakemeldinger til organisasjonen. Dette er en svært positiv og overraskende god respons som viser at medlemmene er opptatt av hva organisasjonen holder på med. Enighet om 10-på-topp-sakene Bergen Næringsråd har fortløpende en ti-på-topp-liste over saker som skal ha spesiell fokus. Dette er saker som er fremmet av medlemmer eller organisasjonens 11 ressursgrupper. I undersøkelsen fikk medlemmene uttale seg om i hvor stor grad de støtter styrets prioriteringer. Og det viser seg at alle sakene har stor interesse hos medlemmene, der alle saker stort sett har en score på 4 eller mer på en skala fra 1-6. Fremkommelighet og ønske om bybane og kollektivtilbud Med de utbygginger og omlegginger som for tiden er i Bergen som følge av bybaneutbyggingen, er det ikke overraskende at fremkommelig har høyest score. Men samtidig gir medlemmene et klart signal om at en videreutvikling av Bybanen må ha høy prioritet. I et annet spørsmål om hvilke saker som må prioriteres i arbeidet med lokale myndigheter, er økning av midler til et godt vegnett og bedret kollektivtilbud blant tre-på-topp-saker. Også utbygging av gang- og sykkelstier vektlegges høyt av våre medlemmer. Kvalitet i skole og kvalifisert arbeidskraft Vi ser en klar tendens til at våre medlemmer er opptatt av gode skoletilbud. På spørsmål om hva offentlige myndigheter skal prioritere, er kvalitet i utdanningen det viktigste. Dette henger nok sammen med at våre medlemmer også klart tilkjennegir at rekruttering av kvalifisert arbeidskraft og kompetanseutvikling/opplæring er bedriftenes to største utfordringer for øyeblikket. Byggesaker, miljø og næringssamarbeid Kvalitet i byggesaksbehandlingen og tilstrekkelig areal til næringsbygg, får høy prioritet også i denne undersøkelsen. Dette er saker som Bergen Næringsråd i en årrekke har frontet. Det er også stor enighet om at samarbeid må til for å oppnå resultater. Etableringen av Business Region Bergen (BRB) støttes og bør videreutvikles. I den sammenheng gis det også støtte til Bergen Næringsråds initiativ til å opprette Næringsalliansen for å øke samarbeidet i næringsforeningene i Bergensregionen. Det gis også sterk støtte til initiativet om samarbeidet som er opprettet med næringsforeningene i Stavanger, Haugesund og Stord for å få videreført fergefri Kyststamveg. Satsing på klima og miljø, kombinert med en videreføring av BS 2020, er blant de 6 viktigste sakene det bør arbeides med inn i 2009, mener våre medlemmer. Internasjonalt arbeide De internasjonale relasjonene og arbeidet med å opprette et mottakssenter for internasjonal arbeidskraft, har minst støtte blant medlemmene. Dette er overraskende i et næringsliv som i større og større grad handler med utlandet. Det samsvarer heller ikke med den tilbakemelding som er gitt til de aktører som har benyttet seg av tjenestene. I et arbeidsmarked med økende antall utenlandsk arbeidskraft, er etterspørselen av disse tjenester sterkt økende. Tilbakemeldingen fra medlemmene kan også innebære at det bare er dem som benytter tjenesten som ser verdien, samtidig som det er et klart signal til Bergen Næringsråd om at den internasjonale satsingen må evalueres. Næringspolitisk arbeid viktigst Bergen Næringråds medlemmer gir klart uttrykk for at næringspolitisk påvirkning og å sette næringspolitikk på agendaen er viktigste årsak til at de er medlemmer i organisasjonen. Men også møteplassen, med muligheter for å oppdater seg på viktige saker og skape nettverk, blir fremhevet. Våre medlemmer kommer også med forslag til saker som i dag ikke står på 10 på topp listen. Her nevnes offentlige bygg i Bergen, ny havn og en felles satsing fra regionen på energisiden. Vi spurte: "På en skala fra 1 til 6 der 1 er uviktig og 6 er svært viktig, hvor viktig mener du disse sakene er?" Slik fordelte svarene seg. 4,35 4,41 4,34 4,32 4,27 3,82 3,92 4,60 5,41 Fremkommelighet, vei og kollektivtrafikk 4,77 Videreføring av Bergenscenarier 2020 Fokus på klima og miljø Samarbeid med det interkommunale nærings - utviklingsselskapet Business Region Bergen Interkommunalt samarbeid om rekruttering av arbeidskraft/kompetanseutvikling Tilgang på arealer til næringsutvikling Effektivitet og kvalitet i behandling av plan- og byggesaker i Bergen Videreføring av Bybanen Etableringen av mottaks- og service selskap for internasjonal arbeidskraft (INN Bergen) Internasjonalt samarbeid 13

14 lederportrettet Tide-topp som gjerne - Jeg tror jeg oppfattes som en utadvendt, romslig og ukomplisert herremann som gjerne stiller opp og sjelden ser på klokken når noe må gjøres. En enkel sjel fra landet som tilfeldigheter og litt dyktighet har brakt til topps i Tide. For Dagfinn Neteland (48) var det ingen drøm som gikk i oppfyllelse da han for syv år siden ble sjef for HSD. Det var vel heller de som lurte på hva galt jeg hadde gjort som sluttet som sjef for Gjensidige Vest for å lede et mellomstort selskap i en bransje som ikke ble oppfattet som spesielt trendy. Men utfordringen ved å endre drift og kultur i organisasjonen fra forvaltning til forretning og ta del i struktureringen av bransjen trigget meg. Jeg er stolt av alle våre ca medarbeidere som har gjort denne jobben, og er tilfreds med at den innsatsen jeg selv har lagt inn har gitt synlige og gode resulter. Men drømmejobb? Nei, nei. Finnes den forresten, spør mannen som etter overtakelsen av Stavangerske har som mål å gjøre Tide ledende innen kollektivtrafikk på buss og sjø, og å utvikle posisjonen som leverandør av feriereiser. 14

15 ,, Du kan ikke være leder uten å være glad i folk - I innenriks sjøtransport er det nå bare en håndfull aktører som er sterke nok til å kjempe om kontraktene. Og om få år vil dagens ca 100 busselskaper i Norge være halvert. Grunnen er deregulering av kollektivtransporten. Tidligere tildelte myndighetene dette ansvaret til lokale og regionale aktører og betalte hva det kostet. Og ble kostnadene høyere enn beregnet, for eksempel fordi et lønnsoppgjør eller drivstoffet ble dyrere enn beregnet, kunne man be om mer penger. Nå har man det fulle ansvar for å få tildelte midler og øvrige inntekter til å strekke til. Krav til investeringer i materiell er større enn små selskaper kan makte, noe som fører til at enhetene blir færre og større. - Er dette en utvikling samfunnet er tjent med? - Det kan diskuteres. Dereguleringen er riktig og sunn på mange måter, men for de ansatte er det selvsagt ikke alltid like enkelt når det selskapet man har jobbet for plutselig står uten oppdrag i det geografiske området man kjenner og bor i. Det til nå ensidige fokuset på pris ved tildeling av kontrakter, fører også til at transportørene ikke leverer en millimeter mer enn de er forpliktet til. Marginene er små, og skal vi langsiktig få flere til å satse penger på virksomheten må vi dokumentere evne til å tjene penger. Men sett fra brukernes og samfunnets synsvinkel kan man hevde at dette går på bekostning av kvaliteten i tilbudet. - Hvorfor har Tide vært så negativ til Bybanen? - Ledelsen i tidligere Gaia Trafikk mente at en bybane på gummihjul ville vært en bedre løsning enn bane på skinner, først og fremst fordi det kunne gitt et bedre kollektivtilbud i hele Bergen mye raskere. Men nå er det historie. Bybanen kommer til å bi en suksess fordi den med sin egen trasé vil ha det fortrinnet all kollektivtrafikk bør ha i forhold til privatbilene; fremkommelighet. I Tide tar vi gjerne et driftsansvar for banen, ikke minst for å sikre samordning med kollektivtilbudet for øvrig som blir uhyre viktig. Men jeg er glad vi ikke har det økonomiske ansvaret. Det skal bli tungt å få lønnsomhet i dette prosjektet.,, I Tide er vi klar til å drifte Bybanen Tide-sjefen i samtale med Erling Tveit som har vært sjåfør i selskapet i 50 år. (Foto: Oddmund Lunde) stiller opp I mangel av et sjefskontor har Neteland tatt oss med i kantinen i Tides hovedkvarter i Møllendalsveien. Her hvor Ford i Strømmen og privatbilismen tidligere rådet grunnen er det nå store kontorlandskap der 120 Tide-funksjonærer jobber med reisetilbud på sjø og vei over det ganske land, og nå også i Danmark. - De skriver anbud så blekket spruter. Det er hverdagen nå. Vi har nok ikke vært flinke nok til å fortelle om den kompetansen disse folkene besitter. Men for Bergen er det kjempeviktig at vi klarer å opprettholde og utvikle dette fagmiljøet. Slik denne bransjen utvikler seg er det ingen selvfølge at disse funksjonene blir utført her i fremtiden, sier Neteland, og fortsetter: - Bergen henger etter de andre storbyene i vekst og utvikling. Hva er galt med Bergen? - Når det gjelder kollektiv transport, som er det jeg kjenner best til, har politikerne vist altfor liten vilje til å gjøre investeringer i og legge til rette for dette tilbudet gjennom styrking av fremkommeligheten. Det er tidsbruken som avgjør om folk tar buss istedenfor bil, ikke om billetten koster en krone mer eller mindre. Sammenlignet med andre regioner bidrar dette til å gjøre Bergen mindre attraktiv som bo- og arbeidssted. Generelt preges samferdselsområdet av for lite samarbeid mellom de forskjellige politiske nivåene og vegmyndighetene om å finne løsninger. Det blir for mye vi og de, og for lite oss. - Du er yngst av tre brødre fra Hardanger som alle har fremtredende lederposisjoner i næringslivet i Bergen. Hvilken betydning har dine brødres karriere hatt for dine valg og utvikling? - Fint lite. Vi er alle preget av barndom, oppvekst og foreldre som gjorde sitt beste for at vi skulle ta utdannelse og skikke oss vel, men i voksen >> 15

16 lederportrettet >> alder har vi i liten grad påvirket hverandre. Jeg var for min del lite bevisst på hva yrkeskarrieren kom til å bringe da jeg var ferdig med ingeniør- og økonomiutdannelsen. Interessen for ledelse har vokst frem gradvis, og så er jeg blitt stimulert til å gå videre på den veien fordi noen rundt meg har sett at jeg har et visst talent. Nokså tilfeldig, som det meste her i livet. Min sterkeste side er nok evnen til å motivere og gi folk ansvar. Men stundom kan det gå litt fort i svingene; det innrømmer jeg. - Hva er det som motiverer deg mest som sjef i Tide? - Det som driver meg er interessen for å løse problemer og skape resultater sammen med andre mennesker. Du kan ikke være leder uten å være glad i folk og opptatt av deres utvikling. Jeg er en aktiv person som er opptatt av å få ting til å skje både på jobb og privat. I blant kan det bli så mye at folk lurer hva jeg går på. Sannheten er at jeg klarer meg godt uten noe, humrer Dagfinn Neteland. 16 7kjappe Hva gjør du for å holde deg i form? - Så sant jeg ikke er på reise tar jeg hunden med på minutters joggetur hver morgen kl Da går ferden enten inn i Isdalen, opp mot Fløien, eller i retning Ulriken fra Bjørndalen. Din favoritt blant byfjellene? - Jeg liker Ulriken aller best. Noen morgener klatrer jeg opp den bratte skråningen til et platå halvveis mot toppen. På fine dager er det flott å ta noen armhevninger og se utover byen som våkner til liv. Har jeg god tid blir det gjerne en tur over vidden via Ulriken.? 3 Bil eller buss til jobben? - Hjemme fra Ulriksdal til Tides kontor i Møllendalsveien er det ikke mer enn minutter å gå og enda raskere å sykle. Buss er ikke et alternativ, men jeg må innrømme at jeg kjører bil litt for ofte. 4 Har du en favoritt blant utestedene i Bergen? - Nei. Men jeg går oftere på Bryggeloftet enn andre steder. Der går det som regel greit å få bord 5 Men en favorittrett har du? - Smalahove er det beste jeg kan få. Vi hardinger er vant med det. 6 Hva med favorittprogram på TV? - Min kone mener jeg stadig tipper over grensen til sportsidioti, og har kanskje rett. Derimot må hun se spillefilmene alene. Jeg er for rastløs til å få med meg slutten, så da lar jeg heller være. 7 En kulturbegivenhet du husker med glede? - Melodi Grand Prix i Bergen i 1986 var stort ikke minst på grunn av det fantastiske været. Utsikt er å se. Fremover. Skue utover et landskap. Bergen tomteselskap tilrettelegger for trivelige bomiljø og vekstkraftige næringsklynger. Slik bygger vi samfunn. For generasjoner. BOLIG Trivsel, trygghet og tilhørighet er viktige stikkord når tomteselskapet utvikler boligområder for fremtidens Bergen. NÆRING Tomteselskapet er en pådriver for at det ikke skal mangle næringsarealer. Slik legger vi grunnlaget for en verdiskapende og slagkraftig Bergens-region. HELHET Byen vokser. Nye bydeler skapes. Vi ivaretar viktige samfunnshensyn slik at bedrifter kan vokse og at viktig infrastruktur, samt skoler og barnehager planlegges der folk bor. bts.no

17 AKTUELT Bergenscenarier 2020 er et scenarie- og samhandlingsprosjekt mellom næringsliv, akademia og det offentlige. Prosjektet startet i 2003 og har som formål å styrke evnen og viljen til samarbeid og samhandling i bergensregionen og på Vestlandet. Deler av programkomiteen i full sving: Fra venstre Birgit Falch (Bjerknessenteret), Rikard Solheim (BKK), Harald Schjelderup (BS2020), Einar Hope (Energiforum), Gunnar Eskeland (NHH) og Geir Anton Johansen (UiB). Ole-Gunnar Søgnen (HiB), Hans-Roar Sørheim (CMR), Tore Furevik (Bjerknessenteret) og Birgitte Schilling (StatoilHydro) sitter også i programkomiteen, men var ikke til stede da bildet ble tatt. ECT 2009 under planlegging ECT2008 ble en stor suksess. Nå er planleggingen av neste års konferanse i gang. Den nytilsatte professoren i klimaøkonomi ved NHH er med. Den store energi- og klimakonferansen i Grieghallen i april ble en stor suksess, med over førti foredragsholdere og 300 del takere fra inn- og utland. Nå har programkomiteen gått i gang med planleggingen av neste års konferanse, som vil bli arrangert i Grieghallen 23. og 24. september Ny i programkomiteen er blant annet Gunnar Eskeland, som er nytilsatt professor i økonomi på Norgens Handelshøyskole (NHH). Stillingen er finansiert av Sparebanken Vest sin allmennyttige virksomhet og inngår i en bred satsing på miljø- og klimaøkonomi ved NHH. Gunnar Eskeland kommer fra en stilling som seniorforsker ved CICERO (Centre for Inernational Climate and Environmental Research, Oslo). Han er siviløkonom fra NHH og har også doktorgraden herfra. Eskeland har i tillegg arbeidserfaring fra blant annet Verdensbanken og Statoil. Gunnar Eskeland vil bli sentral i NHHs satsing på miljø- og klimaøkonomi, og vil være en viktig ressurs også for ECT2009. Frem til neste års konferansenettside blir lansert, vil det bli lagt ut fortløpende informasjon på Berit Øxnevad Lie slutter BS2020 sin dyktige medarbeider Berit Øxnevad Lie har takket ja til en stilling hos Odfjell Drilling Technology, og slutter derfor i stillingen som prosjektmedarbeider i BS2020 i september. Berit har vært en stor ressurs for BS2020, og hun har vært en pådriver for en rekke samarbeidprosjekter der BS2020 har vært invol vert, særlig innenfor rekrutteringssamarbeidet. Bergensregionen først i Norge Bergensregionen får nå sin egen utgave av den offisielle norske publikasjonen Norway Exports. Bak utgivelsene av Norway Exports magasiner står blant annet Innovasjon Norge og Utenriksdepartementet. Utgavene distribueres fra Innovasjon Norges 40 utekontorer og norske ambassader til relevante kontakter i de ulike landene, og de brukes fast på samtlige fellesmesser i regi av Innovasjon Norge. Bergenscenarier 2020 tok i vår initiativet til å få laget en regional utgave av magasinet for Bergensregionen. Magasinet er nå ferdig trykt og vi kan med glede konstatere at vi er første region som får en slik offisiell publikasjon. Business Region Bergen har ansvaret for distribusjon i bergensregionen. Samarbeidspartnerne i BS2020: HORDALAND FYLKESKOMMUNE MARITIMT 17

18 bedriftsprofil Bedrift: DLA Piper Norway DA Etablert i Bergen: 2004 Visjon: Lokalt fokus global rekkevidde Tilbyr: Alle typer juridiske tjenester på tvers av landegrenser Omsetning: 45 mill. kr. (2007) Følger Bergen ut i verden Advokatene i DLA Piper er ikke helt som andre advokater. Med mer enn 4000 kolleger i 26 land har de et nettverk andre bare kan drømme om. Og det kan brukes til mer enn å tjene penger. Skal du ansette ny markedssjef til avdelingskontoret i Italia? Bygge opp et eiendomsfirma i Polen? Er du i tvil om hvordan skattereglene i Sør- Afrika egentlig fungerer? Uansett behov er det alltid noen ved ett av DLA Pipers 65 kontorer som kan hjelpe. Som verdens største leverandør av juridiske tjenester og det eneste globale advokatfirmaet i Norge har de spesialkompetanse på såkalte cross-border tjenester. I Bergen jobber 22 advokater og økonomer med å bistå kunder som har større ambisjoner enn å bli profet i egen by. - Det som skjer på tvers av landegrensene er vårt spesielle fokus. Vi følger bedrifter ut i verden. Og med vårt nettverk kan vi gjøre en god jobb for kundene våre uansett hvor de er, sier Managing Partner Ulf Henning Sørdal i DLA Piper. Mange fallgruver Norske bedrifter handler med og etablerer seg i utlandet som aldri før. Det åpner opp nye og spennende markeder, men også store utfordringer. For hvordan går man egentlig frem når man skal gjøre business i Oman, Kina, Øst-Europa eller USA? Kontrastene til hjemlige forhold kan være store, og fallgruvene mange og kostbare. For å lykkes kreves både juridisk ekspertise og lokalkunnskap utenom det vanlige. DLA Piper har begge deler. Det skulle bare mangle, mener de. - Det handler om å forstå og anerkjenne kundenes behov. Vi skal ikke bare kunne gi svar, men veilede dem i valg av løsninger. Vi har en fullserviceholdning til jussen, og streber etter å gi kundene det lille ekstra, forklarer Sørdal. Allsidighet Det velrenommerte advokatfirmaet Secher hadde holdt til på Torgallmenningen i nærmere 60 år da de i 2004 fusjonerte med DLA Piper. Det har de ikke angret ett sekund på. I dag driver firmaet først og fremst med juridisk rådgivning for store aktører i næringsliv og offentlig Får verdifull bistand: Lokalbefolkningen i Addis Abeba får en bedre hverdag takket være DLA Piper. (Foto: Fredrik Lindblom) rapport om menneskerettigheter i Nord-Korea, og jobber for tiden med å finne løsninger for en bærekraftig fiskeriforvaltning i flere afrikanske land. Samtidig har de fortsatt solid kompetanse når det gjelder prosedyre og konfliktløsning. Blant de mange erfarne advokatene ved bergenskontoret finner vi navn som Magne Revheim, Erik Myhr-Nilsen, Otto Roll, Richard Monclair Bolstad, Halfdan Melbye og Ole Tom Ones. Firmaet gir også spennende karrieremuligheter for yngre jurister som ønsker å spesialisere seg i internasjonal lov og rett. Og som ikke går av veien for å gi fri rettshjelp i Afrika innimellom. Sosial samvittighet Advokatene i DLA Piper er nemlig ikke bare opptatt av å tjene kundens interesser. De legger også vekt på å vise samfunnsansvar. Gjennom datterselskapet New Perimeter organiseres satsingen på CSR (Corporate Social Responsibility), der målet er å bidra til utvikling i lokalsamfunn som trenger det. Akkurat nå pågår blant annet et omfattende bistandsprogram i den etiopiske hovedstaden Addis Abeba. Her tilbyr selskapet fri rettshjelp og bistand innenfor en rekke områder. Både helse- og omsorg, bekjempelse av hungersnød, utvikling av rettssystemer, menneskerettigheter og økonomisk utvikling står på agendaen. Nylig var en gruppe advokater fra kontoret i Oslo flere uker i Etiopia for å undervise i forretningsjus ved universitetet i Addis Abeba. Satsningen er enestående i sitt slag innen den juridiske bransjen. - Vi tenker litt annerledes enn andre advokatfirma. Vi ønsker å gi noe tilbake. Jurister er mektige pådrivere når det gjelder utvikling, og den makten ønsker vi å bruke på en positiv måte. Derfor engasjerer vi oss utover det vanlige, forteller Sørdal Grønne verdier Den ansvarlige tankegangen gjelder også på andre områder. Som verdens første advokatfirma har DLA Piper oppnådd global miljøsertifisering (ISO 14001), og startet i fjor et eget program for global bærekraftighet. Firmaet støtter flere store miljøprosjekter rundt om i verden, blant annet Prins Charles regnskogfond. Internt skal miljøbevisstheten gjenspeiles på fire nøkkelområder: Energi, avfall, reise og innkjøp. - Her i Bergen gjør vi for det meste tre enkle ting. Vi sykler til jobben, begrenser reisevirksomheten og bruker minst mulig papir. Selvfølgelig blir det litt reising når vi jobber så internasjonalt som vi gjør, men i det daglige kommer vi langt med videokonferanser og . Nå håper vi å få flere medarbeidere til å la bilen stå litt oftere. Jeg har nettopp vært ute og kjøpt inn matchende sykkeljakker som en liten belønning, smiler Sørdal før han haster tilbake til kontoret. Arbeidet - og verden - venter. Bedriftsprofilen forvaltning, i tillegg til mange private Blir kunder. virksomheten De tilbyr din først oppfattet og fremst slik du ønsker den skal bli oppfattet? vanlig juridisk rådgivning, men deres Nå åpner ekspertise vi opp muligheten etterspørres for at du også kan presentere i virksomheten gjennom et intervju. Der du kan store ny internasjonale mulighet prosjekter. i Info! Blant fortelle annet om visjonen, har de egenskapene, vært med på markedstilbudene å skrive eller hva du ønsker fokus på. En erfaren journalist vil intervjue deg. Foto tas også. En 1/1- side ferdig utarbeidet koster kr ,- eks mva. En dobbelside kr ,- eks mva. 18 Ta kontakt med Trine Gunnlaugsson, telefon eller mail trine.gunnlaugsson@agbyra.no for nærmere informasjon og reservasjon av plass.

19 Verdensvant: Ulf Henning Sørdal er entusiastisk Managing Partner i DLA Piper, avdeling Bergen. (Foto: Kjersti F. Friele) 19

20 Join with Success Call or visit Marine and offshore cranes Deck and mooring equipment Hatch covers Equipment for RoRo and cruise vessels Shipyard material handling Offshore equipment Harbour terminal equipment Drilling equipment Side-loading systems Ship conversion Aftersales service and support Spør oss om forsikring Vi kjenner risikoen for mange ulike typer skader. Derfor vet vi også hvilke forsikringer som passer din bedrift. Vil du vite mer? Ring oss på eller besøk Rolig, vi hjelper deg. 6539_0 Inhouse NO 20