Korrigert Møteinnkalling

Transkript

1 1 STOKKE KOMMUNE KOMMUNESTYRET Korrigert Møteinnkalling Møtested: Kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes til møtesekretær på tlf , eller e-post: Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale Saksnr Innhold 02/2013 Referater Kommunestyret /2013 Møteplan endringer 14/2013 Driftsorganisasjon Sti for øye 15/2013 Eierskap - Vestfoldmuseene IKS 16/2013 Bruk av vilkår om aktivitet for søkere av økonomisk stønad 17/2013 Opptak av Startlån i Husbanken 18/2013 Tønsberg interkommunale legevakt - administrativt vertskommunesamarbeid 19/2013 Kartlegging av radon i kommunale boliger - omdisponering av midler 20/2013 Områderegulering for deler av Stokke sentrum - Planvedtak for område med innsigelse 21/2013 Avtale med Vestfold fylkeskommune om finansiering av G/S-veg langsmed FV 560 på strekningen Vennerød - Fossnes 22/2013 Prestebolig i Gamle kongevei 55, legges ut for salg til markedspris. 23/2013 Kjøp av eiendommen 22/1/119 i Sentrum øst 24/2013 Mulig etablering av fengsel i Stokke kommune 25/2013 Forespørsler Kommunestyret Møteinnkallingen er lagt ut på Stokke bibliotek og på Stokke kommunes hjemmesider. Stokke, den Erlend Larsen - ordfører Bjørg Ebeltoft møtesekretær

2 2 STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Tilgangskode: Paragraf: Arkivsak nr 13/992 Saksbehandler: Bjørg Ebeltoft Referater Kommunestyret Saksnr Utvalg Møtedato 02/2013 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunal- og Regionaldepartementet: e-post av med veileder vedlagt. KRD har åpnet egen nettportal for elektronisk innbyggerinitiativ, min.side.no Statens sivilrettsforvaltning: brev av : Vergemålsreformen arbeidsoppgaver som Overformynderiene står overfor. Trygge lokalsamfunn i Vestfold: Underskrevet samarbeidsavtale 12K Styre: Referat fra møte Vedlegg: Elektronisk innbyggerinitiativ veileder kommunene (3).pdf Brev til norske kommuner pdf Trygge lokalsamfunn avtale.pdf REFERAT FRA 12K STYRE pdf

3 3 Fra: Vestrheim Dag Sendt: Til: Kopi: Kjeldstadli Erik;Gravdahl Hans Petter;Holmsen Roger;Dørnes Ingvild Dahl;Holmøyvik Solveig Mork;Aamodt Erland;Pettersen Stein Ove Emne: Elektronisk innbyggerinitiativ Til alle kommunene og fylkeskommunene i Norge I dag har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) åpnet en egen nettportal for innbyggerinitiativ slik den er omtalt i 39a i kommuneloven < Nettportalen vil gjøre det mulig for innbyggerne å fremme innbyggerinitiativ elektronisk. Gjennom nettportalen kan de foreslå saker i den kommunen de bor i og samtidig samle underskrifter til støtte for saken. Med tilstrekkelig antall underskrifter har forslagsstilleren krav på å få saken behandlet i kommunestyret i kommunen eller i fylkestinget i fylkeskommunen. Når forslagstilleren har samlet inn tilstrekkelig med underskrifter vil han eller hun kunne sende listen som e-post til kommunens postmottak. Nettadressen vil bli / KRD har fram til nå tilbudt en nettversjon for innbyggerinitiativ som kommunene selv har kunnet laste ned for bruk i egen kommune. Denne er tatt i bruk i relativt få kommuner. Nettportalen som lanseres nå omfatter alle kommuner og fylkeskommuner i Norge. Bakgrunnen for lansering av nettportalen er en evaluering KRD fikk gjennomført i 2010 om ordningen, se rapporten her < gen.pdf>. Den påpekte at innbyggerinitiativordningen ser ut til å være mer kjent i kommuner som har gitt innbyggerne anledning til bruke nettet til å fremme innbyggerinitiativ. Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete tok derfor initiativ til at det skulle utvikles en nettversjon som omfattet alle kommunene. KRD ønsker med denne portalen å bidra til et bedre lokaldemokrati og styrke innbyggernes muligheter til komme fram med saker i kommunen som de mener kommunen bør ta fatt i. KRD vil oppfordre kommunene til å synliggjøre denne muligheten og legge en lenke til nettportalen på kommunens hjemmeside. Vedlagt til e-posten følger en veileder. Vedlagt følger også et dokument som inneholder logo for nettsiden.

4 4 Logoen kan for eksempel benyttes dersom kommunen ønsker å legge en lenke til minsak.no på sin nettside. Med hilsen Erik Kjeldstadli Ekspedisjonssjef Kommunalavdelingen Kommunal- og regionaldepartementet Saksbehandler: Dag Vestrheim Seniorrådgjevar Kommunalavdelinga Kommunal- og regionaldepartementet e-post: tlf mobil:

5 5 minsak.no. En brukerveiledning til kommuner og fylkeskommuner Innledning: Velkommen til Løsningen er utviklet i regi av Kommunal- og regionaldepartementet. Nettsiden skal gjøre det enkelt å fremme og signere elektroniske innbyggerinitiativ etter kommunelovens 39a. Du kan lese mer om 39a under menypunktet Retningslinjer på selve nettstedet. Ta minsak.no i bruk Kommunene kan benytte minsak.no på to ulike måter: 1. Som lenke fra kommunens nettside, direkte til kommunens seksjon på minsak.no. Eksempel: Stavanger kommune legger inn en lenke fra et passende sted på til Den korrekte urlen for hver kommune finner man ved å søke den opp i "Se saker fra ditt hjemsted", som er tilgjengelig på forsiden av minsak.no. 2. Som en "Application" i en "Tab" på sin egen Facebook-page. For å legge denne til, må man: 1. Være logget inn på Facebook 2. Være administrator til Facebook-pagen man ønsker å legge Facebook-versjonen av minsak.no inn på. 3. Klikke på denne lenken: s://minsak.no Du vil få opp en dialogboks som spør hvilken Facebook-page du ønsker å legge applikasjonen til. 4. Velg kommunens Facebook-page Facebook-versjonen av minsak.no er også tilgjengelig her: Lykke til!

6 6

7 7

8 8

9 9

10 10 12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k) Tema: Sted REFERAT FRA 12K STYREMØTE 14. februar 2013 Kommunestyresalen, Herredshuset Andebu kommune Til stede 12k styret: Ordfører Bjørn Ole Gleditsch, Sandefjord (leder) Ordfører Alf Johan Svele, Holmestrand Ordfører Bjarne Sommerstad, Andebu Ordfører Børre Tommy Jacobsen, Horten Ordfører Thorvald Hillestad, Re Ordfører Erlend Larsen, Stokke Ordfører John Marthiniussen, Tjøme Ordfører Liv Grinde, Lardal Ordfører Ragnar Lindås, Hof Ordfører Roar Jonstang, Nøtterøy Ordfører Rune Høiseth, Larvik Varaordfører Anne Lise Skarstad Observatører: Rådmann Mette Hvål, Lardal Rådmann Gisle Dahn, Sandefjord Rådmann Ole Sverre Lund, Andebu Rådmann Ragnar Sundklakk, Horten Rådmann Thor Smith Stickler, Holmestrand Rådmann Trond Wifstad, Re Rådmann Inger Anne Speilberg, Larvik Assisterende fylkesmann Lasse Berggren, Fylkesmannen i Vestfold Seniorrådgiver Petter Lodden, Fylkesmannen i Vestfold Regiondirektør Eva Lian, KS Administrasjon: Konst. daglig leder 12k Cecilia Haglind 1

11 11 Forfall Ordfører Petter Berg, Tønsberg Rådmann Lars Tveit, Stokke Rådmann Toril Eeg, Nøtterøy Rådmann Geir Viksand, Tønsberg Rådmann Christine Norum, Tjøme Rådmann Jorid Sønju, Hof Fylkesordfører Per-Eivind Johansen, Vestfold fylkeskommune Fylkesrådmann Egil Johansen Fylkesmann i Vestfold Erling Lae Tillitsvalgt Merete Dahl, Fagforbundet i Vestfold Saksliste Sak 1/13 Godkjenning av referat fra styremøte Vedtak i styret : Referat fra godkjennes. Sak 2/13 Status «Organisering av 12k» Vedtak i styret : Ordførerkollegiet anbefaler de prinsipielle sidene ved en organisering av 12k i henhold til notat fra KS datert KS notatet oversendes rådmannsgruppen for konkretisering og kvalitetssikring. Saken behandles i ekstraordinært 12k styre før 12k konferansen mars Sak 3 /13 Sak 4/13 Status 12k konferansen v/ Erlend Larsen Vedtak i styret : Saken tas til orientering. Status interkommunalt samarbeide Gjensidig informasjon Vedtak i styret : Det sendes en henvendelse til daglig leder i VESAR vedr. Biogass prosjektet. Det henstilles at saksbehandlingstiden fra styrebehandling i Biogass- prosjektet til avholdelse av generalforsamling, tilpasses kommunenes saksbehandlingstid for politisk behandling. Daglig leder VESAR anbefales å samarbeide om dette med leder av rådmannsgruppen i 12k. Det anbefales at generalforsamling avholdes i juni Det foregår politisk behandling av 5k samarbeidet. Lardal ønsker å bli 2

12 12 invitert inn i samarbeidet. TNT samarbeidet ligget litt nede grunnet Tønsbergs situasjon. Stokke og Sandefjord samarbeider om utviklingen av områdene rundt Torp. Sak 5/13 Eventuelt Informasjon om styrevedtak 16/12 Kartlegging av synskontakter Vedtak i styret : Saken tas til orientering. Det er varslet om årsmøte i START i Vestfold i etterkant av 12k styremøte 2. mai Forfall må meldes innen til daglig leder START i Vestfold 3

13 13 STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Tilgangskode: Paragraf: Arkivsak nr 12/1688 Saksbehandler: Bjørg Ebeltoft Møteplan endringer Saksnr Utvalg Møtedato 13/2013 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Forslag til endret møteplan vedtas. Vedlegg: MØTEPLAN 2013 endret doc Dokumenter i saksmappen Ingen Sammendrag Møteplan 2013 ble vedtatt i kommunestyret , sak 94/2012. Saksutredning I sak 94/2012 heter det: Det er satt opp 6 ordinære kommunestyremøter for 2013, samt en møterunde som avholdes dersom det er meldt tilstrekkelig antall saker (kommunestyre ). Det er møterunde 3 i kursiv i gjeldende møteplan det vises til i denne sammenheng. Faktaopplysninger / bakgrunn for saken Det viser seg at det er behov for å gjennomføre møte i HPM og kommunestyret i møterunde 3. Kontrollutvalget har vedtatt å flytte sitt møte til kl og det skal således avholdes. Øvrige møter kan utgå. Videre er det avtalt nytt møte for felles formannskapsmøte i 2K Andebu og Stokke, onsdag 9. oktober kl i Andebu. Det vises til vedlagte endrete møteplan. Juridiske grunnlag Økonomiske konsekvenser Barn- og unges interesser

14 14 Miljøkonsekvenser HMS/Folkehelse Vurdering og konklusjon Vedlagte endrete møteplan vedtas.

15 15 MØTEPLAN FOR 2013 (Vedtatt av kommunestyret... ) Oppdatert : Rådmann i hende Utsending Eldreråd & Brukerråd Adminutvalg Kontrollutvalg Hovedutvalg Formannskap Kommunestyre Strategikonferanse 12K: , Rica Park Hotel Sandefjord Felles formannskapsmøte Andebu og Stokke: og kl Politisk strategikonferanse: HPM Budsjett Vinterferie: UKE 8: Møtestart Kommunestyre: kl Møtestart Hovedutvalg ADM: kl Påsken: UKE 13: Møtestart Formannskap: kl Møtestart Hovedutvalg: kl Høstferie: UKE 40: Møtestart Kontrollutvalg: kl Møteplan 2013 Utskrift pr

16 16 STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Tilgangskode: Paragraf: Arkivsak nr 13/1351 Saksbehandler: Bjarne Sætre Driftsorganisasjon Sti for øye Saksnr Utvalg Møtedato 11/2013 Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur /2013 Formannskapet /2013 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Det igangsettes en prosess sammen med aktuelle/berørte aktører på Fossnes med det for øye å etablere en mulig stiftelse for drifting av Sti for øye. Eksterne ressurse/kompetanse fra LUK i Vestfold knyttes opp til dette arbeid. 2. Formannskapet gis fullmakt til å godkjenne vedtekter for stiftelsen. 3. Eventuelle endringer i arealmessige eierforhold tas opp som egen. 4. Utgifter til drift av Sti for øye tilsvarende kr innarbeides i budsjettrevisjonen 1. tertial Vedlegg: BFU.pdf Dokumenter i saksmappen 1. K-sak 105/2012 Omstrukturering av kulturengasjementet på Fossnes. 2. K-sak 112/2012 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett Søknad om LUK-midler Sammendrag I tråd med vedtak i sak 105/2012 skulle det lages en plan for overføring av prosjekt «Sti for øye» til driftsorganisasjon for politisk behandling i 2.møterunde Rådmannen vurderer situasjonen slik at det er nødvendig å bruke lengre tid for å få på plass en robust og smidig driftsorganisasjon. I dette arbeid søker en å benytte seg av ressurser og kompetanse tilknyttet LUK i Vestfold (Sentrale midler til lokal samfunnsutvikling i kommunene baseret på stedegen kultur). En slik løsning er avklart med fylkets LUK-koordinator. Stien er imidlertid avhengig av daglig tilsyn og faglig oppfølging for ikke å forfalle og miste opparbeidet oppmerksomhet. Rådmannen foreslår derfor at det tilføres kr til drifting i Spørsmål knyttet til eventuelle endringer i arealmessige eierforhold tas opp som egen sak når endelige avklaringer ift skattespørsmålet rundt Fossnes Senter AS foreligger (se vedlegg).

17 17 Saksutredning Faktaopplysninger / bakgrunn for saken Følgende vedtak ble fattet i K-sak 105/2012: Omstrukturering av kulturengasjementet på Fossnes: 1. Alle utgifter knyttet til kulturengasjementet på Fossnes skal gjenspeiles i kommunens budsjett og regnskap. Kommunens økte utgifter forutsettes finansiert ved utbytte fra Fossnes AS. 2. Det lages en plan for overføring av prosjektet Sti for øye til driftsorganisasjon slik at prosjektet kan avsluttes. Planen vil bli lagt frem for Formannskapet for godkjenning. Kommunestyret ber rådmannen avklare eierforholdet til "Sti for øye" og evt andre forhold hvor eierspørsmålet ikke er avklart. 3. Utgifter til driftsorganisasjon for Sti for øye søkes innarbeidet i økonomiplan og budsjett Stokke kommune ber Fossnes Senter AS om å utrede hvilke eiendommer som bør avhendes og hvilke som bør være i fortsatt eie. 5. Rådmannen søker om å få videreført tilsagn om prosjektmidler fra LUK til planlegging og utvikling av Fossnes-området. Status pr dato I K-sak 112/2012 Handlingsprogram og økonomiplan , Budsjett 2013 ble det ikke innarbeidet midler til administrasjon og drift av Sti for øye. Kommunestyret ville ta stilling til kommunal avsetning når egen sak om driftsorganisering ligger til politisk behandling. Egne saker utarbeides angående: Fossnes-selskapene - videre fremdrift. Ferdigbehandlet. Driftsorganisasjon Sti for øye. Behandles i 2.møterunde Søknad om LUK-midler er sendt. Arealavklaringer - Sti for øye - Sti for øye ligger i et område regulert som friområde (F2 i vedtatt reguleringsplan); Tillatelse til opparbeidelse av tursti/-veier med lysanlegg og faste installasjoner tilknyttet planlagt kultursti. - Var et kommunalt eiet areal som ble overført til Fossnes AS. I dag eiet av Fossnes Senter AS Drift/vedlikehold/forsikring: Fysisk sti/trasedel: Fossnes Senter AS er i dag ansvarlig for vedlikeholdet slik dette er nedfelt i kriteriene for mottatt spillemidler (gjelder for 40 år etter ferdigstillelsen). Er i K-sak 105/12 stipulert til ca pr år. Ved evt tilbakeføring av området til kommunen vil denne forpliktelse måtte ivaretas av kommunen. Kunst- og skulpturdel: En egen kunstfaglig prosjektgruppe har stått for etableringen av stien, herunder skaffet nødvendig finansiering. Den daglige drift og utvikling (drifting) av Sti for øye har vært utført av prosjektleder Grethe Iversen. I prosjektperioden har kostnader til dette vært en del av etableringen. Kommunens andel til dette har de seinere år vært budsjettert med kr pr år. Med bakgrunn i den kommunale forankring som kunst-/skulpturdelen har hatt inngår den i dag i kommunens forsikringsordninger (ansvars- og gjenstandsforsikring). Sti for øye er helt avhengig av at noen har ansvar for den daglige drift og som innehar den nødvendige kompetanse og nettverk. Valg av driftsorganisasjon: I en fremtidig driftsorganisasjon bør både trasedel og kunstdel inngå. En årlig kommunal

18 18 avsetning vil fremkomme i kommunens budsjetter. Følgende alternativer kan være aktuelle: Ren kommunal driftsenhet med eget ansvar/tjeneste i budsjettet. Egen driftsansvarlig ansettes. Driftinging i regi av dagens Fossnes Senter AS (et kommunalt AS). Kommunale midler overføres da som et tilskudd og skal gå til drifting av stien. Stiftelse. Det opprettes en stiftelse som har som formål å drifte og utvikle stien ihht stiens mål og intensjoner. Skulpturer/installasjoner utgjør da stiftelsens grunnkapital. Stiftelsen har da full råderett over disse. Kommunal avsetning overføres stiftelsen og skal gå til drifting stien. En stiftelse kan også ivareta andre kulturfunksjoner i området etter nærmere avklaringer. Organisert som et andelslag. Andelslagene er en meget uensartet gruppe. I mangel av en generell lov for andelslagene er det meget vide rammer for hva som fastsettes i vedtektene. Hovedforskjellen mellom andelslag og stiftelse er at andelslaget har et egenkapitalinnskudd i form av en eiet andelskapital. Stiftelsen har ikke egenkapitalinnskudd fra eiere, men disponerer en formuesverdi som er eierløs (Jusstorget.no) LUK: Stokke kommune ble gitt tilsagn om kr i LUK-midler (LUK i Vestfold Sentrale midler fra KUD til lokal samfunnsutvikling i kommunen basert på stedegen kultur). I tråd med K-sak 105/2012 er det søkt om videreføring av tilsagnet. Fra innsendt søknad refereres det: Overbygning: Utvikling av Fossnes/Arnadal lokalsenter Prosjektmålet er å bruke den erfaring og kompetanse som er etablert i området (offentlig og privat) til å utvikle varige tiltak som kan gi området økt attraktivitet både innen bolig og nærings/sysselsetting. Dette skal særlig skje med basis i de etablerte kulturnæringene tilknyttet Arnadal og Fossnes Delmål: Forprosjekt: Avklare alternativer for etablering av Sti for øyehus. Avklare robust driftsorganisasjon og vurdere forretningsmodell. Styrke og synliggjøre opplevelser i et universelt utformet utendørs, natur og kunstmiljø. Innhente kompetanse på forretningsmodell, driftsmodell og hvordan styrke tilgjengelighet ved å inngå som et attraktivt pakketilbud som del av andres opplevelsestilbud. I samtale med fylkeskommunens LUK-koordinator ble det pekt på at kommunen vil få tilgang til både midler og kompetanse for å kjøre en konstruktiv og målrettet prosess. Imidlertid blir det presisert at LUK-midler ikke kan brukes til daglig drifting av stien. Nye installasjoner Etter søknad fra prosjektleder er det innvilget eksterne midler til nye installasjoner på totalt kr , herunder kr fra fylkeskommunen. Det understrekes at dette ikke er midler som kan brukes til daglig drifting. Juridiske grunnlag Spørsmål knyttet til eventuelle endringer i arealmessige eierforhold tas opp når nødvendige avklaringer foreligger. Økonomiske konsekvenser En nødvendig avsetning til drifting av stien ble i sak 105/2012 kalkulert med kr utover det som har vært avsatt i budsjettet. Disse midlene er ikke innarbeidet i vedtatt budsjett 2013 og vil måtte tilføres som ekstrabevilgning. Utgifter må også innarbeides i økonomiplan

19 19 Barn- og unges interesser Kommer ikke i konflikt med barn og unges interesser. Miljøkonsekvenser Ingen HMS/Folkehelse Sti for øye med tilstøtende areal er tilrettelagt som et helårlig rekreasjonsområde for alle aldersgrupper. Vurdering og konklusjon Situasjonen for flere av de aktuelle medaktørene på Fossnes oppfattes som usikker. Dette har også påvirket arbeid med å få på plass en robust og smidig driftsorganisering. Det vurderes derfor som nødvendig at det gis bedre tid til å få på plass en ønsket driftsform med en god forankring. Bruk av ekstern midler/kompetanse via LUK i Vestfold vurderes som en konstruktiv løsning for å få i gang en ønsket prosess. Rådmannen ser for seg etablering av en egen stiftelse knyttet til drifting og utvikling av «Sti for øye» som en aktuell og ønsket løsning. En evt slik konklusjon, inkl vedtekter, legges frem politisk. Formannskapet bør da gis fullmakt til å godkjenne vedtektene for stiftelsen. Det nevnes her at rådmannen har tatt initiativ til et snarlig informasjonsmøte med etablerte/berørte aktører om prosessen rundt Fossnes. Rådmannen ønsker også å invitere fylkeskommunen til et konstruktivt og fremtidig samarbeid om bruk og utvikling av Sti for øye i et regionalt og nasjonalt perspektiv. Det understrekes videre at stien er helt avhengig av daglige tilsyn og faglige oppfølging for ikke å forfalle og dermed miste den oppmerksomhet den har regionalt og nasjonalt. Dagens ordning med kjøp av driftstjenester bør videreføres til overnevnte avklaringer er gjort. De vurderingen og den økonomiske avsetning som ble presentert i forbindelse med K-sak 105/2012 samt i økonomiplan og budsjett gjelder fortsatt. Behandlinger og vedtak: Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur Behandling: Deler av rådmannens innstilling var falt ut i sakspapirene til politikerne (Ipad). Rådmannens innstilling enstemmig tiltrådt (7-0). Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kulturs vedtak: 1. Det igangsettes en prosess sammen med aktuelle/berørte aktører på Fossnes med det for øye å etablere en mulig stiftelse for drifting av Sti for øye. Eksterne ressurse/kompetanse fra LUK i Vestfold knyttes opp til dette arbeid. 2. Formannskapet gis fullmakt til ågodkjenne vedtekter for stiftelsen. 3. Eventuelle endringer i arealmessige eierforhold tas opp som egen. 4. Utgifter til drift av Sti for øye tilsvarende kr innarbeides i budsjettrevisjonen 1. tertial 2013.

20 20 Formannskapet Behandling: HOOK's innstilling tiltrådt. ( 6-0) Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Det igangsettes en prosess sammen med aktuelle/berørte aktører på Fossnes med det for øye å etablere en mulig stiftelse for drifting av Sti for øye. Eksterne ressurse/kompetanse fra LUK i Vestfold knyttes opp til dette arbeid. 2. Formannskapet gis fullmakt til ågodkjenne vedtekter for stiftelsen. 3. Eventuelle endringer i arealmessige eierforhold tas opp som egen. 4. Utgifter til drift av Sti for øye tilsvarende kr innarbeides i budsjettrevisjonen 1. tertial 2013.

21 21

22 22

23 23

24 24

25 25

26 26

27 27

28 28

29 29

30 30

31 31

32 32

33 33

34 34

35 35

36 36

37 37

38 38

39 39

40 40 STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Tilgangskode: Paragraf: Arkivsak nr 13/1545 Saksbehandler: Bjarne Sætre Eierskap - Vestfoldmuseene IKS Saksnr Utvalg Møtedato 15/2013 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Rådmannen gis fullmakt til å forhandle om eierskap i Vestfoldmuseeene IKS innenfor de retningslinjer som er vedtatt av styret i IKS-et. 2. En eventuell avtale om eierskap forelegges kommunestyret til endelig behandling. Vedlegg: Vedr eierskap i Vestfoldmuseeene IKS.pdf Dokumenter i saksmappen Sammendrag Stokke kommune har mottatt henvendelsen fra Vestfoldmuseene IKS datert om interesse for å gå inn på eiersiden. Administrasjonen har ikke hatt mulighet til å legge den frem for HOOK eller formannskap i denne møterunde. Svarfrist er satt til innen 7.mai noe som betyr at den må tas direkte i kommunestyret. Dersom kommunestyret stiller seg positivt bør rådmannen gis i oppdrag å forhandle frem en avklaring for politisk behandling. Stiftelsen Stokke Bygdetun dras med i dette arbeid. Saksutredning Faktaopplysninger / bakgrunn for saken. Vestfoldmuseene IKS er positiv til at alle kommunene i Vestfold kan komme inn på eiersiden. Pr dato er det 5 kommuner som ikke er med (Stokke, Andebu, Tjøme, Nøtterøy og Lardal). I henvendelsen ber de om tilbakemelding om kommunen ønsker å arbeide for eierskap innenfor følgende retningslinjer: 1. Alle Vestfolds kommuner er velkomne som eiere, men eierskap må bygge på både faglige og politiske vurderinger. Vurderingene bør ferdigstilles innen sommeren Nye eierskap bør knyttes til drift og utvikling av «steder». Det er ikke ønskelig med eierskap der Vestfoldmuseene kun skal drive rådgivning overfor frivillige i kommunen. 3. Nye eiere må forplikte seg økonomisk. Tilskuddene må øke med økt kommunestørrelse, og for øvrig bestemmes av hvilke tjenester Vestfoldmuseene skal

41 41 levere. Det kan vurderes 2-årig opptrapping av tilskuddet. 4. Styret vil i en saksinnstilling foreta en samlet og helhetlig vurdering av nye tjenesteleveringer i forhold til nye økonomiske tilskudd. Juridiske grunnlag Økonomiske konsekvenser Vedrørende beløp vil dette være avhengig av hvilke oppdrag/oppgaver Vestfoldmuseene skal ha. De har bevisst ikke låst seg til et beløp på forhånd. Ut i fra det de minst eierkommunene gir i tilskudd i dag antydes det min kr pr år. Barn- og unges interesser Ingen vurdering pr dato Miljøkonsekvenser Ingen vurdering pr dato HMS/Folkehelse Ingen vurdering pr dato Vurdering og konklusjon Rådmannen stiller seg positiv til henvendelsen. Det ligger i sakens natur at en må dra Stiftelsen Stokke Bygdetun inn i det videre arbeid. Dersom kommunestyret vurderer dette som ønskelig bør rådmannen få i oppdrag å forhandle frem en avklaring til politisk behandling.

42 42

43 43 STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Tilgangskode: Paragraf: Arkivsak nr 13/1100 Saksbehandler: Jessica Sørensen Bruk av vilkår om aktivitet for søkere av økonomisk stønad Saksnr Utvalg Møtedato 06/2013 Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur /2013 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering. Dokumenter i saksmappen Ingen. Sammendrag Denne saken gir en orientering om hvordan NAV Stokke skal stille vilkår om aktivitet i forbindelse med søknader om økonomisk stønad. I henhold til lov om sosiale tjenester i Nav 20 kan det settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, herunder at mottakeren i stønadsperioden skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen. NAV ønsker at de som søker om økonomisk stønad skal komme i aktivitet umiddelbart, uten ubegrunnet opphold. Saken gir en orientering om et todelt opplegg, hvorav den ene delen er et arbeidstreningsopplegg internt i kommunen, og den andre er et tiltak i regi av en ekstern tiltaksarrangør. Begge deler har som mål å få stønadsmottakere raskt ut i arbeid eller aktivitet. Saksutredning Faktaopplysninger / bakgrunn for saken Kommunestyret har bedt om at NAV praktiserer vilkårssetting i forbindelse med utbetaling av økonomisk stønad og at det igangsettes lavterskel aktivitetstilbud / jobbtreningstilbud. I sak nr. xx/xx «Orientering om bruk av vilkår for mottakere av økonomisk sosialstønad» ble det orientert om hvilke betingelser loven setter for at kommunen skal kunne praktisere aktiv bruk av vilkår i forbindelse med utbetaling av økonomisk stønad. I denne saken orienteres det om hvordan NAV vil organisere lavterskeltiltaket i samarbeid med kommunens øvrige virksomheter og eksterne samarbeidspartnere. Kommunestyret, rådmann og NAV Stokke ønsker å arbeide for å få flere passive stønadsmottakere over i inntektsgivende arbeid og aktivitet. Lov om sosiale tjenester i NAV gir kommunene en rett til å stille vilkår i forbindelse med utbetaling av økonomisk stønad.

44 44 NAV Stokke har gjennom mange år benyttet seg av lovens mulighet til å stille krav om «passende arbeidsoppgaver i hjemkommunen» (lovens uttrykk) eller at stønadsmottakeren skal delta i kvalifiserende aktivitet eller arbeidstreningstiltak. Loven er imidlertid klar på hva som kan tolkes som «passende arbeidsoppgaver» i hjemkommunen. NAV Stokke ønsker nå utvide vilkårssettingen ytterligere. I utredningsfasen til denne saken har NAV Stokke inngått avtale med en av fylkets attføringsbedrifter (tiltaksarrangør) om et samarbeid for å tilby inaktive, men funksjonsfriske sosialhjelpssøkere et aktivitets- og jobbtreningstilbud umiddelbart etter at søknad om økonomisk stønad blir levert NAV-kontoret. Foreløpig arbeidstittel på dette tilbudet er; «aktivitet- og jobbtrening på timen». Videre har rådmannen forberedt resten av seksjonene og deres ledere i kommunen på å motta personer som trenger aktivitets- og jobbtreningstilbud. En forutsetning for å sette vilkår om arbeid/aktivitet/jobbtrening er at det finnes passende arbeidsoppgaver i kommunen eller hos en attføringsbedrift. Det er også viktig at arbeidet omkring dette blir koordinert. Ved å innføre en form for daglig oppmøte/aktivitetsplikt kan man forhåpentligvis motivere søkere til å ta ethvert lønnet arbeid, unngå «naving» og i noen tilfeller hindre frafall fra videregående skole. Som vi skriver innledningsvis i denne saken skal aktivitets- og jobbtreningsvilkårene stilles til de som søker økonomisk stønad og samtidig er inaktive, dvs. står uten jobb uten at det foreligger dokumentasjon på at vedkommende har en sykdom eller har redusert arbeidsevne. Dette vilkåret vil følgelig ikke stilles til de som er i jobb eller aktivitet og søker økonomisk stønad på grunn av en midlertidig økonomisk vanskelig situasjon. Vilkårssettingen vil i grove trekk foregå slik: Person søker om økonomisk stønad. En veileder i NAV vurderer om personen (fra nå kalt: bruker) er aktiv eller inaktiv og om det kan stilles vilkår om arbeid/aktivitet/jobbtrening. Dersom brukeren er i målgruppen vil en veileder i NAV vurdere om denne brukeren skal henvises til passende arbeid i kommunen eller til tiltaket «aktivitet- og jobbtrening på timen». En veileder i NAV vil fungere som kontaktperson og koordinator for brukeren, den samme veilederen i NAV vil fungere som kontaktperson/koordinator for NAVs eksterne samarbeidspartnere. Eksterne samarbeidspartnere betyr i denne sammenheng representanter fra en kommunal seksjon eller representanter fra tiltaksarrangøren i «aktivitetog jobbtrening på timen». For at vilkårssettingen og tiltaket skal fungere forutsetter det både en indre og en ytre effektivitet. NAV vil innenfor de ressursene organisasjonen har til rådighet rigge i stand et indre apparat som er i stand til å koordinere brukeren og tiltakene. Parallelt med denne utfordringen organiserer NAV Stokke frem et eget ungdomsteam som vil være virksomt fra og med 1. april Ungdomsteamet vil ha kompetanse og kapasitet til å støtte kommunale seksjoner i å ta i mot brukere i denne kategorien (majoriteten av brukerne i målgruppen er unge mennesker mellom år). Det forutsettes at kommunen har en kapasitet og beredskap til å motta- og tilrettelegge for brukere til enkle forefallende arbeidsoppgaver. Dette kan eksempelvis være vasking, måking, strøing, maling, rydding etc. I tillegg vil det være avgjørende at tiltaksarrangøren som tilbyr «aktivitets- og jobbtreningstilbud på timen» har kompetanse til et slikt kvalifiseringsarbeid og kapasitet til å imøtekomme NAV Stokkes behov slik at eventuelle køer ikke oppstår. Tiltaksarrangørens sentrale oppgave vil å avklare brukerens arbeidsevne. Det er viktig at slike tiltak blir igangsatt snarest etter at søknad om økonomisk stønad er mottatt. NAV Stokke vil umiddelbart gå i dialog med samarbeidspartnere for å rigge i stand tiltaket.

45 45 Dersom det ikke er arbeidsoppgaver eller ledige plasser på «aktivitets- og jobbtreningstilbud på timen» den aktuelle dagen, vil det i stedet settes av tid til jobbsøk på selvbetjeningsområdet på NAV-kontoret. Juridiske grunnlag Lov om sosiale tjenester i NAV. Økonomiske konsekvenser Dersom brukeren velger å ikke søke om økonomisk stønad fordi denne ikke ønsker å være i aktivitet, eller fordi de har andre alternativer, kan det føre til innsparinger på sosialhjelpsbudsjettet. For øvrig er det viktig å presisere at kommunen har plikt til å yte økonomisk stønad som sikrer et forsvarlig livsopphold. Barn- og unges interesser Det er rimelig å anta at krav om aktivitet «i bytte» mot økonomisk stønad vil ha en positiv effekt på ungdoms motivasjon for å finne seg jobb. Vilkår om aktivitet og jobbtrening for ungdom som søker økonomisk stønad vil således være i ungdommers egeninteresse. Miljøkonsekvenser Ingen HMS/Folkehelse Det er mye forsking og erfaring som støtter synet om at aktivitet, jobb og jobbtrening har positive effekter for folkehelsen. Vurdering og konklusjon Flere andre kommuner, blant annet Sandefjord, har det siste året satt vilkår om deltakelse på tiltak og/eller arbeidspraksis når søknader om økonomisk stønad innvilges. NAV Sandefjord opplever så langt at erfaringene er gode. Vi kan ikke finne forskning som tilsier at det er en direkte sammenheng mellom en vilkårssetting av denne karakter og økt sysselsetting eller reduksjon i søknader om økonomisk stønad. NAV Stokke er imidlertid av den oppfatning at bruk av slike vilkår kan føre til økt motivasjon hos den enkelte til å skaffe seg lønnet arbeid/aktivitet. Det finnes imidlertid mye forskning som støtter synet om at økt og høy sysselsetting i arbeid og aktivitet fører til helsemessige gevinster og en friskere befolkning. NAV Stokke mener videre at bruk av vilkår slik som beskrevet i saken vil kunne ha en preventiv effekt blant potensielle søkere av økonomisk stønad. Det er mye som tyder på at brukere vil se nye muligheter til å skaffe seg bærekraftig inntekt når en ser muligheten av å måtte være i en aktivitet de selv ikke valgt. Dersom brukere som søker økonomisk stønad av ulike grunner ikke prioriterer å møte opp på avtalt aktivitet eller jobbtreningstilbud, eller på annen måte ikke følger opp de vilkårene som NAV har stilt, vil NAV kunne iverksette sanksjoner, eksempelvis et forholdsmessig trekk i stønaden. En effekt av en slik vilkårssetting kan være at det avdekkes at brukeren har uavklarte helseproblemer. Dersom stønadsmottaker mener at vedkommende ikke kan delta i aktivitet eller jobbtrening av helsemessige årsaker vil dette måtte dokumenteres av den enkeltes fastlege. På denne måten vil den helsemessige situasjonen avklares tidlig og riktig

46 46 behandlingsopplegg kan iverksettes i løpet av kort tid. En annen effekt kan være at kommunen får utført arbeidsoppgaver som ellers ikke ville blitt utført fordi stønadsmottakerne møter opp og er klare for å utføre arbeid. Konklusjon: NAV Stokke igangsetter aktivitets- og jobbtrening for at det effektivt kan benyttes vilkår om aktivitet i forbindelse med søknader om økonomisk stønad. Behandlinger og vedtak: Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig tiltrådt (7-0). Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kulturs innstilling til kommunestyret: Saken tas til orientering.

47 47 STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Tilgangskode: Paragraf: Arkivsak nr 13/1145 Saksbehandler: Terje Skau Opptak av Startlån i Husbanken Saksnr Utvalg Møtedato 16/2013 Formannskapet /2013 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Det tas opp et Startlån i Husbanken på 10 mill kroner. Dokumenter i saksmappen K-sak 29/12 Sammendrag Det anbefales at det tas opp et Startlån i Husbanken på 10 mill kroner. Saksutredning Faktaopplysninger / bakgrunn for saken Det vises til k-sak 29/12 hvor det står at etterspørselen etter Startlån aldri har vært større enn i dag, og at det derfor er behov for å øke lånerammen. Startlån kan finansiere hele boligkjøpet eller være topplån der andre banker gir grunnfinansiering. Vanskeligstilte og unge i etableringsfasen er prioriterte målgrupper. Juridiske grunnlag Økonomiske konsekvenser Forutsatt at låntaker betjener sitt lån etter angitt betalingsplan, påfører ikke ordningen kommunen ekstra utgifter. Rentepåslaget (0,25%) gir en inntekt for kommunen som er med på å dekke utgiften ved låneadministrasjon. En økt låneramme for kommunen fører til at mulighetene for tap er større. Stokke kommune har siden låneordningen ble gjenopptatt i 2001 kun hatt ett tap på Startlån. Dette var i 2012 og beløpet var på kr Tapet er dekket av kommunens tapsfond. Barn- og unges interesser Unge i etableringsfasen er en av målgruppene for Startlån.

48 48 Miljøkonsekvenser Ingen HMS/Folkehelse Ingen Vurdering og konklusjon Det tas opp et lån på til sammen 10 mill kroner. Lånet kan eventuelt tas opp i flere omganger. I fremtiden vil vedtak om opptak av Startlån innarbeides som en del av kommunens årlige budsjettvedtak, og ikke fremmes som egen sak til kommunestyret. Behandlinger og vedtak: Formannskapet Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig tiltrådt. ( 6-0) Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Det tas opp et Startlån i Husbanken på 10 mill kroner.

49 49 STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Tilgangskode: Paragraf: Arkivsak nr 12/3133 Saksbehandler: Vidar Andersen Tønsberg interkommunale legevakt - administrativt vertskommunesamarbeid Saksnr Utvalg Møtedato 02/2013 Eldrerådet /2013 Brukerrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2013 Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur /2013 Formannskapet /2013 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Stokke kommune vedtar vertskommuneavtale for Tønsberg interkommunale legevakt med Tønsberg som vertskommune. Rådmannen gis fullmakt til å signere avtalen. 2. Merutgiftene, ca kr 54`, innarbeides ved budsjettrevisjon 1.tertial. 3. Vertskommunen bes legge fram en vurdering av ulik faglig sammensetning, ansettelsesforhold, økonomiske konsekvenser m.m. for legevakten. Vedlegg: Vedlegg 1 - Vertskommuneavtale Vedlegg 2 - Sak Tønsberg legevakt - ny vertskommuneavtale Protokoll L pdf Særutskrift-adm vertskommunesamarbeid.pdf Dokumenter i saksmappen Ingen Sammendrag Stokke kommunestyre vedtok i sak 75/12 å omorganisere driften av Tønsberg interkommunale legevakt til et IKS samarbeid. Forslag til selskapsavtale og vedtekter ble lagt fram for formannskapet i sak 74/12. Formannskapet vedtok enstemmig å utsette behandling av saken. Saken fremmes nå på nytt med forslag til endret organisasjonsform og nye vedtekter. Saksutredning Tønsberg kommune har utarbeidet vedlagte saksframstilling og forslag til (ny)

50 50 Vertskommuneavtale for Tønsberg interkommunale legevakt. Saken ble endelig mottatt i Stokke kommune Det vises til Tønsberg kommunes saksframstilling (vedlegg 1) og forslag til vertskommuneavtale (vedlegg 2) i sin helhet. Rådmannen har følgende kommentarer til saken: Det foreslåtte vertskommunesamarbeidet vil, etter rådmannens oppfatning, kunne bidra til at det blir ro rundt Tønsberg interkommunale legevakt slik at publikum sikres gode og forsvarlige tjenester. Rådmannen forutsetter at det arbeides parallelt med å vurdere framtidige samarbeidsformer (5K, 9K evt. andre). Den foreslått Vertskommuneavtalen har innebygd akseptable forslag til frister og prosedyrer dersom kommunestyret på et senere tidspunkt skulle ønske andre løsninger. Rådmannen vil peke på at den faglige sammensetning av personell ikke er tilstrekkelig vurdert i saken. Det bør derfor legges fram en sak på første samarbeidsmøte (avtalens pkt. 3.7) hvor dette vurderes Merkostnadene, kr.54`, i forhold til vedtatt budsjett for 2013 er relativt små og foreslås innarbeidet ved budsjettrevisjon 1.tertial. Vurdering og konklusjon Ny vertskommuneavtale for Tønsberg interkommunale legevakt bør vedtas. Behandlinger og vedtak: Eldrerådet Behandling: Kommunalsjef Vidar Andersen orienterte om saken. Eldrerådets vedtak: Saken tas til orientering. Eldrerådet henstiller imidlertid kommunen til å arbeide videre med Sandefjord kommune om et samarbeid om legevaktordning mv. Det vises til eldrerådets tidligere møte 16/ , referatsak nr. 5/11 hvor samarbeid med Sandefjord kommune var tema. Enstemmig vedtatt (5-0) Brukerrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling: Rådmannens innstilling tatt til orientering. Brukerrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes vedtak: Rådmannens innstilling tatt til orientering. Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur Forslag fremmet i møtet: Monica Johansen FRP, fremmet på vegne av H, FRP og KRF følgende

51 51 forslag til nytt pkt 1. «Vedrørende organisering av Tønsberg Interkommunale legevakt, har det vært, og er legevaktstyrets anbefaling til alle kommunene at det etableres et IKS for å oppnå vesentlig bedre drift av legevakten. Som alternativ til «Administrativt vertskommune-samarbeid» foreslår HOOK å støtte legevaktstyrets vedtak, å fortsette med den organisasjonsform man har i dag i påvente av og på sikt å vurdere ny organisasjon» Behandling: Votering: Forslag til nytt pkt 1 tiltrådt 4-3. Mindretallet besto av AP og SV. Rådmannens forslag pkt 2. og 3. enstemmig tiltrådt (7-0) Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kulturs vedtak: 1. Vedrørende organisering av Tønsberg Interkommunale legevakt, har det vært, og er legevaktstyrets anbefaling til alle kommunene at det etableres et IKS for å oppnå vesentlig bedre drift av legevakten. Som alternativ til «Administrativt vertskommune-samarbeid» foreslår HOOK å støtte legevaktstyrets vedtak, å fortsette med den organisasjonsform man har i dag i påvente av og på sikt å vurdere ny organisasjon» 2. Merutgiftene, ca kr 54`, innarbeides ved budsjettrevisjon 1.tertial. 3. Vertskommunen bes legge fram en vurdering av ulik faglig sammensetning, ansettelsesforhold, økonomiske konsekvenser m.m. for legevakten. Formannskapet Forslag fremmet i møtet: Repr. Davidsen (Ap) fremmet rådmannens innstilling til pkt. 1. Repr. Østgård (H) fremmet forslag til nytt pkt. 1: Organisasjonsformen vi har i dag fortsetter i påvente av en sak hvor vi vurderer en ny organisasjon.

52 52 Behandling: Votering: Pkt. 1 -Davidsens forslag ble satt opp mot HOOK's innstilling. HOOK's innstilling tiltrådt (4-2). Mindretallet AP Pkt. 1 - HOOK's innstilling satt opp mot Østgårds forslag. HOOK's innstilling falt med 4 mot 2 stemmer. ( Mindretallet AP) Pkt. 2 og 3 - HOOK's innstilling enstemmig tiltrådt. (6-0) Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Organisasjonsformen vi har i dag fortsetter i påvente av en sak hvor vi vurderer en ny organisasjon. 2. Merutgiftene, ca kr 54`, innarbeides ved budsjettrevisjon 1.tertial. 3. Vertskommunen bes legge fram en vurdering av ulik faglig sammensetning, ansettelsesforhold, økonomiske konsekvenser m.m. for legevakten.

53 53 VERTSKOMMUNESAMARBEIDSAVTALE OM TØNSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT VERTSKOMMUNEAVTALE OM TØNSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT 1 Vertskommunesamarbeidet 1.1 Samarbeidsform Deltakerkommunene inngår i et administrativt vertskommunesamarbeid om Tønsberg Iegevakt etter kommuneloven 28-1b, jfr 28-1a. Kommunelovens bestemmelser i kapittel 5 A gjelder så langt de passer for administrativt vertskommunesamarbeid. 1.2 Vertskommune Tønsberg kommune er vertskommune for samarbeidet. 1.3 Samarbeidskommuner Andebu kommune, Nøtterøy kommune, Re kommune, Stokke kommune, Tjøme kommune er samarbeidskommuner i vertskommunesamarbeidet. 1.4 Tønsberg legevakt Vertskommunesamarbeidet gjelder Tønsberg Interkommunale Legevakt, org.nr , heretter kalt Tønsberg legevakt. 2 Samarbeidsavtalens gyldighet 2.1 Oppstartsdato Samarbeidsavtalen gjelder fra 1. mai Vertskommunesamarbeidet er betinget av at kommunestyret i alle deltakerkommuner har vedtatt avtalen og rådmann i samarbeidskommunene har delegert avtalt ansvar og myndighet. 2.2 Delegasjon av myndighet Kommunestyret i samarbeidskommunene instruerer egen rådmann om å delegere ansvar for å utføre oppgaver og myndighet til å treffe avgjørelser i enkeltsaker og typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning innenfor ansvarsområdet angitt under pkt 3, jfr kommuneloven 28-1b nr.1 og nr Vertskommunens ansvar, avgjørelsesmyndighet og forpliktelser 3.1 Ansvarsområde Vertskommunen skal ivareta samarbeidskommunenes ansvar for legevakt, øyeblikkelig hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, heldøgns medisinsk akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 nr. 3 bokstavene a til c. Rådmannen i vertskommunen gis deltakerkommunenes ansvar og myndighet for tjenestene ved Tønsberg legevakt, jfr kommuneloven 28-1b nr. 3. 1/4

54 54 VERTSKOMMUNESAMARBEIDSAVTALE OM TØNSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT Rådmannen i vertskommunen gis deltakerkommunens ansvar og myndighet som gjelder samarbeidskommunens leger i forhold til deres tjenester ved Tønsberg legevakt. Vertskommunen tar avgjørelser i søknader om fritak fra legevaktplikten. 3.2 Legevaktens tjenestetider Vertskommunen har ansvar for tjenester ved Tønsberg legevakt innenfor følgende rammer: åpen legevakt hverdager fra døgnåpen legevakt lørdag/søndag/helligdager døgnåpen legevakt fra uke 27 til og med uke 33 heldøgns medisinsk akuttberedskap medisinsk nødmeldetjeneste 24 timers 3.3 Krav til tjenesten Vertskommunen har ansvaret for at Tønsberg legevakt yter forsvarlig helsehjelp. Vertskommunen skal sørge for en organisering av tjenestene etter avtalen som ivaretar krav i lov, forskrift og annet regelverk. 3.4 Arbeidsgiveransvar Vertskommunen har arbeidsgiveransvaret for alle ansatte ved Tønsberg legevakt. 3.5 Ansvar for leger som deltar i legevaktordning Vertskommunen har ansvar og myndighet i forhold til leger som deltar i legevakttjenesten når det gjelder avtale- og ansettelsesforhold i deres utøvelse av tjenesten. 3.6 Budsjett og regnskap Vertskommunen har ansvaret for oppfølgning av budsjett, regnskap, rapporteringer, søknader m.m. for Tønsberg legevakt. 3.7 Samarbeidsmøte Vertskommunen har ansvaret for å organisere to årlige samarbeidsmøter for deltakerkommunene hvor faglige og administrative forhold, inklusiv økonomi og budsjett drøftes. Samarbeidsmøtene skal gjennomføres innen utgangen av mars og medio september. Vertskommunen har ansvaret for planlegging og innkalling i god tid før møtetidspunktene. 4 Deltakerkommunenes ansvar 4.1 Fastlegenes deltakelse i legevakt Deltakerkommunenes fastleger skal dekke hoveddelen av vaktene ved Tønsberg legevakt. Deltakerkommunene skal sørge for at kommunens avtaler med fastlegene forplikter den enkelte lege til å tjenestegjøre ved Tønsberg legevakt, jfr forskrift om fastlegeordning i kommunene 13 samt fastlegeavtalene (ASA 4310 og SF 2305). Deltakerkommunene har plikt til å varsle vertskommunen om endringer som gjelder fastleger, blant annet nye fastleger, avgang osv. 2/4

55 55 VERTSKOMMUNESAMARBEIDSAVTALE OM TØNSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT 4.2 Fastlegers tilgjengelighet Deltakerkommunene skal sørge at kommunens fastleger har alminnelig tilgjengelighet og åpningstider i tråd med forskrift og avtaler om fastlegeordning i kommunene. Deltakerkommunene skal sørge for at det er tilgjengelig akutt helsehjelp med tilstrekkelig kapasitet i egen kommune i den tiden Tønsberg legevakt ikke er åpen, jfr pkt 3.2. Deltakerkommunene skal samarbeide om tiltak som forebygger unødvendig bruk av legevakten for henvendelser som fortrinnsvis kan behandles hos fastlegene på dagtid. 4.3 Informasjonstiltak Alle deltakerkommunene har i nært samarbeid med vertskommunen selvstendig ansvar for å gjøre legevaktens tjenester kjent overfor egne innbyggere og andre relevante instanser, jfr kommuneloven 4. Vertskommunen har ansvaret for at Tønsberg legevakt har egen nettside med relevant og oppdatert informasjon. 5 Økonomi 5.1 Budsjett Vertskommunen har ansvar for å utarbeide forslag til driftsbudsjett for Tønsberg legevakt for påfølgende år. Budsjettet utarbeides på grunnlag av innspill fra vårens samarbeidsmøte og skal være basert på prinsipp om nøktern og kostnadseffektiv administrasjon og utføring av legevaktstjenesten. Samarbeidskommunene skal motta budsjettforslaget innen 1. september. Årsbudsjett for Tønsberg legevakt må godkjennes av deltakerkommunenes kommunestyrer før det er gyldig. 5.2 Vederlag Kostnadsfordelingsnøkkel Vederlaget tilsvarer Tønsberg legevakts kostnader beregnet etter en fordelingsnøkkel basert på innbyggertall i deltakerkommunene pr 1. januar i regnskapsåret. For Andebu kommune gis et fradrag på innbyggere som sogner til Sandefjord legevakt Administrasjonskostnader For å kompensere for Tønsberg kommunes innbyggeres merforbruk av legevakttjenestene betaler ikke samarbeidskommunene vederlag til vertskommunen for administrasjonskostnadene Fakturering Vertskommunen fakturerer samarbeidskommunene kvartalsvis. 3/4

56 56 VERTSKOMMUNESAMARBEIDSAVTALE OM TØNSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT 6 Oppsigelse og endring av samarbeidet 6.1 Utvidelse av samarbeidet Utvidelse av samarbeidet med andre kommuner krever godkjenning av kommunestyret i alle deltakerkommunene. Vertskommunen har ansvaret for forhandlinger og tilrettelegging av eventuelle utvidelser av samarbeidet. 6.2 Oppsigelse Samarbeidsavtalen kan sies opp med skriftlig varsel til vertskommunen innen 1. mai med virkning fra 1. januar påfølgende år. Ved oppsigelse fra en eller flere deltakerkommuner skal øvrige kommuner straks avklare om det er grunnlag for å fortsette vertskommunesamarbeidet. 6.3 Endring av samarbeidsavtalen Krav fra en eller flere deltakerkommuner om endring av samarbeidsavtalen skal fremmes skriftlig overfor vertskommunen som straks varsler øvrige samarbeidskommuner. Vertskommunen må fremme endringskrav overfor samtlige samarbeidskommuner. Endring av samarbeidsavtalen som gjelder forhold omtalt i kommuneloven 28 e må vedtas av kommunestyret i alle deltakerkommunene Avtalen er vedtatt i kommunestyret / bystyret i : Kommune: Sak nr.: Dato: Rådmann signatur Andebu kommune Nøtterøy kommune Re kommune Stokke kommune Tjøme kommune Tønsberg kommune 4/4

57 57 Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 13/6546 Saksbehandler: Astrid Holwech, telefon: Fagenhet helse og omsorg Tønsberg Interkommunale Legevakt - administrativt vertkommunesamarbeid Utvalg Møtedato Saksnummer Legevaktstyret

58 58 Side 2 av 6 Rådmannens innstilling 1. Vertskommunesamarbeidsavtalen for Tønsberg Interkommunale Legevakt vedtas

59 59 Side 3 av 6 Kortversjon hva saken gjelder: Endring av samarbeidsform for Tønsberg Interkommunale Legevakt fra vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemn til administrativt vertskommunesamarbeid. Godkjenning av samarbeidsavtalen. Tiltak for å sikre faglig forsvarlighet. Nytt budsjett. Vedlegg: Vedlegg: Dok.dato Dok.id Tittel Vertskommunesamarbeidsavtale Tønsberg Interkommunale Legevakt.doc Innledning/bakgrunn: Tønsberg Interkommunale legevakt har vært organisert som vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd siden juni I BY-048/12 ble det vedtatt at legevakten skulle omorganiseres til et interkommunalt selskap (IKS). I BY-109/12 ble fremmet forslag til selskapsavtale for Tønsberg og omegn legevakt IKS. Det ble vedtatt å trekke saken i bystyremøte etter anmodning fra rådmannen. Den politiske prosessen med å endre styringsform til IKS er ikke gjennomført fordi det oppsto usikkerhet om hvilke kommuner som ville delta i samarbeidet. På denne bakgrunn ble det enighet mellom rådmennene og ordførerne i alle deltakerkommunene om en midlertidig organisering av legevaktordningen som et administrativt vertskommunesamarbeid. En omorganisering til IKS kan vurderes på nytt når alle forhold rundt kommunesamarbeid er avklart. Faktagrunnlag: Vertskommunesamarbeid Det administrative vertskommunesamarbeidet skiller seg fra vertskommunesamarbeid med felles folkesvalgt nemnd ved at samarbeidskommunene overlater ansvar og myndighet til vertskommunens administrasjon. Til denne type samarbeid kan det derfor bare delegeres myndighet i saker som ikke er av prinsipiell betydning. I samarbeidsavtalen som kommunestyret i alle deltakerkommunene må vedta, er det regulert hvilket ansvars- og myndighetsområde samarbeidskommunene delegerer til vertskommunenen ved rådmannen i Tønsberg. Tønsberg kommune vil organisere legevaktstjenesten innenfor egen administrasjon på like linje med andre tjenester i kommunen. Samarbeidsforholdet til de andre kommunene vil være enklere enn idag fordi ansvar og myndighet ligger til rådmannen og uklarhetene i forhold til legevaktstyret ikke lenger vil være tilstede. Legevaktstyret som i dag er det styrende organ for Tønsberg Interkommunale Legevakt vil oppløses fra den dato samarbeidsavtalen mellom deltakerkommunene er gyldig. Gyldigheten er betinget av godkjenning av samarbeidsavtalen i alle kommunestyrene i deltakerkommunene samt delegering av myndighet fra rådmannen i samarbeidskommunene. Samarbeidsavtalen er utarbeidet i tråd med kravene i kommuneloven 28-1e. Avtalen pålegger deltakerkommunene en tydeligere plikt til å sørge for at fastlegene deltar i legevaktsordningen. Budsjettet må godkjennes av alle deltakerkommuner, men det skal utarbeides av Tønsberg kommune på grunnlag av innspill i et samarbeidsmøte som skal avholdes hver vår. Hvis en eller flere av deltakerkommunene vil si opp avtalen må dette gjøres før 1. mai for å ha virkning fra 1. januar påfølgende år. Prioritering på legevakta Tønsberg legevakt skal sikre at de sykeste pasientene skal få legehjelp først. Alle pasienter gjennomgår en vurdering av helseproblem og blir prioritert i tre kategorier, rød, gul og grønn. Ved

60 60 Side 4 av 6 rød kategori blir pasienten tatt hånd om omgående. Ved gul kategori får pasienten hjelp innen 60 minutter. Grønn kategori kan vente og blir vurdert til å kunne få hjelp hos egen fastlege neste dag. Ved Tønsberg interkommunale legevakt kan opp mot 75 % av pasientene være i grønn kategori. Dette samsvarer med data innhenta fra legevakter ellers i Norge. I en rapport fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin som bringer legevaktdata fra det såkalte Vakttårnprosjektet sier at det viser seg at tre av fire pasienter henvender seg med lidelser som ikke haster, og det medfører at legevaktleger bruker tid på pasienter som like gjerne kunne vært håndtert av annet helsepersonell over telefonen eller henvist til fastlegen. Nødnett Fra 2014 blir nytt nødnett innført i Vestfold. I den sammenheng kan også nye arbeidsformer bli innført. I dag skjer nær 50 % av øyeblikkelighjelp innleggelsene på sykehus uten at lege har vurdert om sykehusinnleggelse er beste løsningen eller om behandling og omsorg kan gis like bra eller bedre nærmere pasientens bopel. For å unngå dette og sikre at pasienter får hjelp på rett nivå blir det fra 2014 forventet at legevaktslege i større grad rykker ut sammen med ambulansen når pasienter har uavklart tilstand, dvs når det ikke er rød respons. En slik arbeidsform medfører trolig krav om økt bemanning på legevakta. Bemanning på legevakta per i dag Legevakta skal ta imot pasienter utenom fastlegenes åpningstider. Legevakta har utstyr til å vurdere og behandle akuttmedisinske problemstillinger som ikke krever innleggelse på sykehus. Vanlig blodprøvetakning, spirometri og andre ordinære fastlegeprøver/kontroller kan ikke gjøres på legevakta. I 13 i fastlegeforskriften er det slått fast at fastlegen har plikt til deltakelse i legevak. De skal delta i kommunal eller interkommunal legevakt utenfor ordinær åpningstid og de skal delta i kommunens organiserte øyeblikkelig hjelptjeneste i kontortid, herunder tilgjengelighet i helseradionettet/nødnettet og ivaretakelse av utrykningsplikten. Rekruttering av fastleger til legevakten er vanskelig og bare omtrent halvparten av legevaktsarbeidet i Norge utføres av fastleger. I en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening med tittel Hvilke fastleger deltar i legevakt?, blir dette diskutert og samme artikkel spør om fastlegenes vaktdeltakelse vil avta ytterligere når antallet kvinnelige fastleger øker. Ved Tønsberg interkommuale legevakt vil kvinneandelen ligge på ca 30 %, og per januar 2013 er det bare 14 av 67 fastleger som tar vakter på legevakta. Mange av de 40 som kan pålegges legevakt setter vaktblokkene sine bort til andre fastleger i distriktet, til leger fra spesialisthelsetjeneten eller til leger utenfor vårt legevaktsdistrikt. Fra 2013 er aldersgrensen for fritak fra legevakt redusert fra år. Dette medfører en ytterligger utfordring når vi skal fylle opp vaktblokkene i årene som kommer. Rettslig grunnlag: Kommuneloven kap 5A Kommuneloven 28-1b Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 nr. 3 Forskrift om fastlegeordning i kommunene 13 Fastlegeavtalene ASA 4310 og SF 2305 Forholdet til kommuneplanen: Interkommunal LV(legevakt)-sentral i samarbeid med SiV(sykehuset i Vestfold) skal videreutvikles i retning av felles akuttmedisinsk senter lokalisert til SiV. En utvidelse av legevaktområdet kan vurderes. Vurderinger: Vertskommunesamarbeid

61 61 Side 5 av 6 Utfra rådmannens vurdering er administrativt vertskommunesamarbeid den beste samarbeidsform på grunn av usikkerhet med hensyn til hvilke kommuner som på sikt vil delta i legevaktsamarbeidet. Forslag til tiltak for å sikre faglig forsvarlighet og gode arbeidsforhold. Ved å øke bemanningen mener rådmannen at det kan bli lettere å møte nye krav som innføring av nødnett og få en vaktbelastning og lage vaktordninger som er forenlig med fastlegenes arbeidsdag. Etter samtaler med enhetsleder på legevakta, avdelingslege på legevakta og kommuneoverlegen i Tønsberg vil rådmanne foreslå en økning av både på sykepleie- og legedekningen på legevakta. Det er behov for 50% avdelingslege som kan ta det medisinskfaglige ansvaret og sikre faglig forsvarlighet. I tilegg foreslår vi en ekstra lege som skal sikre robust bakvaktsordning på ettermiddag, kveld og natt. Den ekstra legen vil avlaste de andre legene slik at de blir mer uthvilt når de starter på jobb neste dag. Denne legen vil også være en ekstra ressurs når det er stor pågang, når nødnettet kommer og ikke minst vil den gi turnuslegen trygghet når de er på jobb. For å kunne sikre best mulig prioritering og veiledning av pasienter samt avvlaste legen ved grønn kategori bør sykepleiebemanningen økes. Rådmannen ønsker at administrasjonen skal lage en vaktordning for lege og sykepleiedekningen som er effektiv og faglig forsvarlig og at det således blir vurdert hvor store stillingsressurser det er behov for. Under her skisserer vi kort forslag til tiltak som må gjennomføres på kort og lang sikt. Økning av avdelingslege fra 18% til 50% stilling. Øke legebemanningen. Økning av sykepleierbemanningen slik at bemanningen blir 4 sykepleiere på vakt kveld og i helg. Totalt inntil 225% stilling. Gjennomgang av triageringssystemet, redusere unødvendige henvendelser /grønn respons. Felles kompetanseheving på legevakta i bruk av triageringssystemet Tettere oppfølging av turnuslegene og bedre opplæring. Dette gjelder både sykepleier og legeveileder. Fast økt bemanning av sykepleiere i høytidene til økt grunnbemanning er på plass. Tydligere organisering og ansvarsplassering Systematisk overvåking av om triageringen fungerer og om det er rett kompetanse på vakt Oppfølging fra ledelsen på legevakta slik at avvikssytemet blir brukt - inn i kommunens kvalitetssystem og følge avviksrutinene der fra april 13 Avvik fra legevakta skal også opp i HO sitt kvalitetsutvalgsmøte På lang sikt mener rådmannen at man må: Vurdere andre organiseringsformer Vurdere nye lokaler/plassering Planlegge for rett bemanning når innføring av nødnett iverksettes Videre opplæring i bruk av IK og avvikssystemet Integrere legevakten i kommunens nye kvalitetssystem Vurdere nytt triageringssystem Alternative løsninger: Økonomiske konsekvenser: Sykepleiebemanningen øker med inntil2,25 stillinger, og det forventes at variabel lønn reduseres noe når den faste bemanningen øker. Stilling som avdelingslege øker med 32%. For 2013 forventes 9 månedseffekt. Det er lagt inn kompensasjon for bakvakt når det er turnusleger på vakt.

62 62 Side 6 av 6 Videre vil økt legedekning utgjøre inntil 1,7 årsverk. Denne innfases i en prosess med ledelsen og tjenestegjørende leger ved legevakten, så det er i budsjettet lagt inn med halvårseffekt. Effekt av lønnsoppgjøret i 2013 er nedjustert noe iht Tønsberg kommunes forventede lønnsvekst. Totalt øker budsjetterte lønnskostnadene med kr kroner. Dette er et maksimumsbeløp. Det er i budsjettet for 2013 forutsatt at legevakten skulle organiseres som et interkommunalt selskap. Dette medfører spesielle kostnader knyttet til revisjon, styrehonorar, og økt lønn for daglig leder. Totalt er det lagt inn kr for å dekke disse kostnadene. Dette tas nå ut av budsjettet. Videre er det i vedtatt budsjett lagt inn kr i administrasjonskostnader. I samarbeidsavtalens punkt heter det For å kompensere for Tønsberg kommunes innbyggeres merforbruk av legevakttjenestene betaler ikke samarbeidskommunene vederlag til vertskommunen for administrasjonskostnadene. Det betyr at kr trekkers ut av budsjettet. Legevaktens budsjett øker som følge av disse tiltakene og justeringer med kr Fordelingen på den enkelte kommune blir i 1000kr: Kommune Innbyggertall utgang K Andel Fordeling av Fordeling av justert opprinnelig budsjett 2013 budsjett 2013 Endring Andebu (fratrukket 1000) ,94 % Tjøme ,26 % Stokke ,34 % Nøtterøy ,06 % Re ,81 % Tønsberg ,59 % SUM ,00 % Videre behandling: Saken vedtas i bystyret. Tønsberg, rådmann kommunaldirektør

63 63

64 64

65 65

66 66

67 67

68 68

69 69

70 70

71 71

72 72

73 73

74 74 STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Tilgangskode: Paragraf: Arkivsak nr 13/863 Saksbehandler: Petter Ugland Kartlegging av radon i kommunale boliger - omdisponering av midler Saksnr Utvalg Møtedato 15/2013 Hovedutvalg Plan og Miljø /2013 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kar legging av radon i kommunale utleieboliger gjennomføres i Dokumenter i saksmappen Ingen Sammendrag Å puste i luft som inneholder den radioaktive gassen radon, øker risikoen for å få lungekreft. Risikoøkningen bestemmes av hvor lang tid man utsettes for radon og av hvor høyt radonnivået er. Radon i inneluft er den hyppigste årsak til lungekreft etter røyking og forårsaker årlig cirka 300 dødsfall i Norge. Stokke kommune har kartlagt radon på skoler og barnehager tidligere. Noen avvik ble utbedret fortløpende med praktiske inngrep og korrigeringer av ventilasjonsanlegg. I 2009 kom det endringer i regelverket. Tiltaksgrensen for radon er senket fra 200 bq/m3 luft til 100 bq/m3 og krav til kartlegging samt utbedringer er utvidet til eide utleieboliger. Videre anbefales det at kommunen kvalitetssikrer at eiere av boliger, som kommunen disponerer for utleie, gjennomfører målinger og tiltak innen Kommunen kommer ikke helt i havn med korrigerende tiltak innen fristen, men avvik vil fortløpende prioriteres utbedret, etter alvorlighetsgrad. Saksutredning Faktaopplysninger / bakgrunn for saken Radonnivået skal i h.t. Strålevernforskriften vil heretter kontrolleres hvert 5 år i skoler, barnehager og boliger for utleie. Juridiske grunnlag Strålevernforskriften 6. Grenseverdier og tiltaksgrense Radonreduserende tiltak skal iverksettes i barnehager, skoler mv. som er omfattet av forskrift 1. desember 1995 nr. 928 om miljørettet helsevern i skoler, barnehager mv. 2, dersom radonnivået overstiger 100 Bq/m3 (tiltaksgrense). Tilsvarende gjelder for boliger hvor eier ikke bor eller oppholder seg. Radonnivået skal uansett ikke overstige grenseverdien på 200 Bq/m3 i slike bygninger og lokaler. Bestemmelsen trer i kraft 1. januar For utfyllende informasjon:

75 75 Forskrift om tekniske krav til byggverk. - Byggteknisk forskrift, TEK Radon Økonomiske konsekvenser Til energimerking og enøkplaner i kommunale bygg er det satt av kr ,- til investering i 2011 og VOIS Vestfold offentlige innkjøpssamarbeid har fremforhandlet en avtale som medfører rimeligere energimerking enn først antatt. Energimerkingen og enøkplaner har således fått en rimelig ramme på kr ,- Avsatte midler til energimerking av kommunale bygg, omdisponeres til radonkartleggingen og tiltak i boliger for utleie, med kr ,-. Kr ,- settes av til kartlegging av radonnivå og kr ,- forbeholdes til forventet utbedringer ved avvik over tiltaksgrensen. Oppstilling av omdisponering: Prosjekt nr. Art Ansvar Sum , ,00 Barn- og unges interesser Ingen må utsettes for langvarig eksponering av Radonstråling. Miljøkonsekvenser Kartleggingen og tiltak mot radonstråling sikrer inneklima for brukerne av barnehager, skoler og kommunale boliger. HMS/Folkehelse Sikring av riktig radonnivå vil ivareta inneklima for fremtidige leietaker i kommunale boliger. Alle oppfordres for kartlegging av radonnivået og eventuelt tiltak i egen bolig. Vurdering og konklusjon Administrasjonen anbefaler at karlegging av radon i utleieboliger prioriteres i fyringssesongen -oktober, november og desember 2013, og finansiering med omdisponerte investeringsmidler. Det påligger kommunen krav om gjentatt kontroll av radonnivå i skoler, barnehager og utleieboliger i en 5 års syklus med start i 2015 for Stokke kommune. Krav til radonmålinger i kommunenes øvrige bygningsmasse er varslet fra Miljørettet helsevern fra 2014.

76 76 Behandlinger og vedtak: Hovedutvalg Plan og Miljø Behandling: Protokolltilførsel: HPM ønsker resultatene av målinger gjort etter tidligere gjennomførte tiltak. Rådmannens innstilling tiltrådt (7-0) Hovedutvalg Plan og Miljøs innstilling til kommunestyret: 1. Kar legging av radon i kommunale utleieboliger gjennomføres i 2013.

77 77 STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Tilgangskode: Paragraf: Arkivsak nr 12/1580 Saksbehandler: Morten Lysheim Områderegulering for deler av Stokke sentrum - Planvedtak for område med innsigelse Saksnr Utvalg Møtedato 16/2013 Hovedutvalg Plan og Miljø /2013 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Område S1c innenfor områdeplan for Stokke sentrum med tilhørende bestemmelser og planbeskrivelse vedtas i henhold til plan- og bygningslovens Innsigelse fra Vestfold Fylkeskommune tas ikke til følge. Planen sendes fylkesmannen for videre oppfølging og behandling i Miljøverndepartementett, jfr. plan- og bygningslovens Vedlegg: Områdeplan sentrum - Fylkeskommunens vedtak om innsigelsle ved høring.pdf Områdeplan sentrum - Fylkesrådmannens opprettholdelse av innsigelse ved ny høring.pdf Områdeplan sentrum - Fyllkesrådmannens innstilling og vurdering.pdf Områdeplan sentrum - Protokoll fra mekling.pdf Områdeplan sentrum - planbeskrivelse.pdf Områdeplan sentrum - plankart.pdf Områdeplan sentrum - planbestemmelser.pdf Dokumenter i saksmappen Sammendrag Områderegulering for deler av Stokke sentrum ble vedtatt av kommunestyret den Planen legger til rette for utvidelse av eksisterende kirkegård og park, skateanlegg, etablering av offentlig parkering, miljøgate gjennom sentrum samt etablering av sentrumsfunksjoner. For delområde S1c innenfor planen foreligger det innsigelse fra Vestfold Fylkeskommune (VFK). Endelig vedtak for dette området ble derfor utsatt inntil mekling er gjennomført. S1c er eiendommen der KFUM-huset i dag står. VFK har fremmet innsigelse fordi eiendommen etter deres mening er bevaringsverdig og en viktig del av det historiske miljøet knyttet til kirken. De vil derfor ikke tillate riving. Administrasjonen mener på sin side at bygget på tomta bør kunne rives på sikt slik at eiendommen kan utvikles med sentrumsfunksjoner. Bakgrunnen for administrasjonens holdning er at bygget er vesentlig nyere enn kirken og

78 78 presteboligen og ikke har stor bevaringsverdi i seg selv, at tomta ligger atskilt og vesentlig lavere enn kirketomta med et lite skogholt imellom og at planlagt bebyggelse vil være en naturlig del av nåværende og fremtidig sentrumsbebyggelse. Representanter fra Stokke kommune og VFK møttes til mekling hos Fylkesmannen den Hensikten med meklingen var å finne frem til en frivillig løsning uten å måtte sende saken til Miljøverndepartementet (MD). Det lyktes imidlertid ikke å finne frem til en slik løsning. Dette innebærer at innsigelsen enten må tas til følge og planen endres, eller at planen vedtas som foreslått med innsigelse og deretter avgjøres av MD. Administrasjonen anbefaler at planen vedtas som foreslått idet den ikke anses å være i strid med nasjonale eller regionale interesser. Etter vedtak sendes planen til endelig avgjørelse i MD. Saksutredning Faktaopplysninger / bakgrunn for saken Områdeplan for deler av Stokke sentrum ble vedtatt av kommunestyret den For område S1c (KFUM-huset) ble endelig vedtak utsatt inntil mekling er gjennomført. Bakgrunnen for dette er at VFK ved kulturarv har fremmet innsigelse mot at dagens KFUMhus kan rives og at det kan oppføres sentrumsbebyggelse på eiendommen. VFK har i forbindelse med høring av planen uttalt at KFUM-lokalet er en del av miljøet rundt kirken og tilhører det historiske kulturmiljøet som fremdeles er intakt. KFUM-lokalet representerer den kristne virksomhet som var vanlig i forrige århundre, med speidere, misjonsforeninger o.s.v, samtidig som denne sveitserbygningen forteller om fremveksten av Stokke som stasjonsby fra 1800-tallet. Innsigelsen knyttet til KFUM-huset var 1 av totalt 5 innsigelser som VFK hadde mot planforslaget. De øvrige innsigelsene er alle hensyntatt og planen endret, mens innsigelsen som gjelder KFUM-huset ikke er tatt til følge. Bakgrunnen for dette er at administrasjonen ikke anser bygget som en så viktig del av kirkemiljøet at eiendommen ikke kan utvikles. Bygget er fra 1909 og har i seg selv ikke nasjonal eller regional interesse. Det er ikke registrert som bevaringsverdig i Sefrakregistereret. Tomta anses dessuten ikke som en naturlig del av kirkemiljøet siden den er relativt ny og ligger terrengmessig adskilt fra kirken med eksponering mot et annet bygningsmiljø enn kirken, kapellet og presteboligen. På grunn av denne uenigheten mellom VFK og Stokke kommune ble det gjennomført mekling hos Fylkesmannen i Vestfold den Her var representanter for VFK og Stokke kommune tilstede, og fylkesmannen fungerte som mekler og møteleder. Begge partene fikk anledning til å fremlegge sitt syn. Kommunen redegjorde for sin holdning til saken og begrunnet hvorfor den aktuelle eiendommen bør utvikles. Kommunen uttrykte imidlertid vilje til å vurdere høydebestemmelsene på tomta med tanke på en reduksjon av høydene og en avtrapping av bebyggelsen mot veikrysset. VFK gjentok sitt standpunkt fra tidligere. Vedtak om innsigelse er fattet av VFK`s hovedutvalg for Samferdsel, areal og miljø, og nestleder i dette utvalget var til stede. Nestleder hadde imidlertid ingen fullmakter fra utvalget, så det ble i realiteten ingen reell mekling siden ingen av representantene fra VFK hadde myndighet til å endre/justere hovedutvalgets vedtak. Fylkesmannen anmodet nestleder om å ta saken opp

79 79 på nytt i utvalget for en ny vurdering. Saken ble tatt opp muntlig ved første anledning i møte i hovedutvalg for Samferdsel, areal og miljø. Utvalget signaliserte at saken ikke ønskes gjenopptatt og at tidligere vedtak om innsigelse opprettholdes uendret. Dette innebærer at partene ikke har kommet til enighet. Protokoll fra mekling den er datert Område S1-c er regulert til sentrumsformål med tillatt byggehøyde inntil 13m og utnyttelse (BYA) på inntil 80 %. Det er krav til detaljregulering for S1 områdene, og det er forutsatt at høydene skal vurderes for en god tilpasning til kirkemiljøet og god synlighet av kirkespiret. For øvrig vises til plankart og bestemmelser for S1-c som følger saken. Juridiske grunnlag I henhold til plan- og bygningslovens skal reguleringsplaner eller deler av reguleringsplaner med innsigelse avgjøres av MD. Adgang til å fremme innsigelse fremgår av plan- og bygningslovens 5-4. I gjeldende samarbeidsavtale om arealplanlegging mellom kommunene og regionale myndigheter i Vestfold (Planportal Vestfold) er det blant annet avtalt følgende om innsigelse: Terskelen for å fremme innsigelse skal generelt være høy og bør brukes bare i viktige konfliktsaker. Statlige og regionale myndigheter og andre med innsigelsesrett skal vise stor varsomhet med å overprøve kommunestyrets politiske skjønn. Økonomiske konsekvenser Ingen økonomiske konsekvenser for kommunen. Barn- og unges interesser Anses ikke relevant i denne saken. Miljøkonsekvenser Anses ikke relevant i denne saken. HMS/Folkehelse Anses ikke relevant i denne saken. Vurdering og konklusjon Administrasjonen er enig i at KFUM-huset har en viss verdi som en del av det kristelige miljøet rundt kirken. Stokke Kristelige Ungdomsforening KUF, ble stiftet av daværende sogneprest i I 1907 hadde foreningen 217 medlemmer, og dagens bygg sto ferdig i Det er senere bygget om. Det har opp gjennom årene vært ulike kristelige aktiviteter i huset. Spørsmålet er imidlertid om huset har så stor regional og nasjonal interesse at en innsigelse bør føre frem. Administrasjonen mener at en relativt ordinær bygning fra 1909 i seg selv ikke har stor bevaringsverdi. Dette ville i tilfelle gjelde svært mange bygg i Stokke. VFK legger imidlertid stor vekt på den aktivitet som har vært i huset og benytter dette som argument for bevaring. Administrasjonen er av den oppfatning at utført aktivitet i en bygning ikke kan

80 80 benyttes som argument for bevaring og som grunnlag for innsigelse mot riving. VFK hevder også at KFUM-huset er en så viktig del av det kristelige miljøet rundt kirken at det må bevares. Administrasjonen er enig i at mange av aktivitetene i bygget er relatert til kirken. KFUM-huset er imidlertid bygget på en eiendom som ligger flere meter lavere enn kirken. Det er en bratt skråning og ett tett bevokst og regulert friluftsområde som skiller KFUM-huset og kirken. Administrasjonen mener at KFUM-huset ikke er en naturlig del av kirkemiljøet. Bygget henvender seg ut mot fylkesveien og planlagt og eksisterende sentrumsbebyggelse langs denne. En sentrumsutvikling er her igangsatt og vil bli videreført i henhold til gjeldende arealplaner. Planlagt bebyggelse på KFUM-tomta vil være en del av dette sentrumsmiljøet, mens kulturmiljøet rundt kirken og prestegården på et høyere terrengnivå vil beholdes intakt. I områdeplanen er kirken, kapellet, prestegården, låven, forpakterboligen samt tilhørende friluftsområder regulert som hensynssone for bevaring av kulturmiljø. Dette er gjort fordi denne bebyggelsen og disse arealene naturlig hører sammen i et kulturmiljø. Administrasjonen kan ikke se at en riving av KFUM-huset vil være i konflikt med dette kulturmiljøet på en slik måte at innsigelse skal føre frem. Et annet forhold som må vektlegges i saken er at kommunen har et behov for og et ønske om å tilrettelegge for en sentrumsutvikling med en høy boligfortetting. I regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) som nylig har vært på høring, foreslår VFK selv at 40 % av nye boliger i kommunen frem til 2040 skal bygges som fortetting i eksisterende byggeområder. En vesentlig del av denne fortettingen skal skje i og rundt Stokke sentrum. Det vil være en stor utfordring å oppnå en så høy fortetting som forutsatt av VFK, og det vil kreve at eksisterende byggeområder utnyttes effektivt. KFUM-tomta er riktignok ikke stor (ca. 700 kvm), men den vil med sin sentrale plassering være et viktig bidrag for å kunne få til en nødvendig fortetting og sentrumsutvikling i Stokke. Det er slik at fester av tomta ikke ønsker en utvikling til sentrumsformål. Administrasjonen vil påpeke at utviklingen av tomta må ses i et langsiktig perspektiv og at eiendommen kan benyttes som i dag så lenge eier/fester ønsker dette. Videre er det slik at planbestemmelsene forutsetter at det skal utarbeides detaljplan for alle S1 områdene. Det er i bestemmelsene lagt inn følgende forutsetning: For område S1a, S1b og S1c tillates byggehøyder på inntil 13 m, målt i forhold til gjennomsnitt høyde på kommunal gangvei. For å opprettholde sikt til kirkespiret fra fylkesvei 303 skal det ved detaljplanleggingen gjøres nødvendige tilpasninger i byggehøyder. Dette gjelder strekningen fra planområdets nordre grense til krysset FV303/FV560 sett fra hele fylkesveien. Denne bestemmelsen er ordrett tatt inn slik som foreslått av VFK i forbindelse med en begrenset høring etter at høydebestemmelsene ble foreslått endret siste gang. VFK har imidlertid opplyst i forbindelse med meklingsmøtet at uttalelsen var ment kun å gjelde område S1a og S1b. I forbindelse med detaljregulering mener administrasjonen at høydebestemmelsene bør justeres for å oppnå en naturlig avtrapping av bebyggelsen mot krysset og for å oppnå en god tilpasning til kulturmiljøet rundt kirken. I meklingen som ble gjennomført viste fylkesmannen til brev datert fra MD til alle fylkesmennene. Her understrekes behovet for å sikre arealer til tilstrekkelig boligbygging. I brevet pålegges fylkesmennene å påse at kommunene tilrettelegger for økt konsentrasjon av utbygging i byggesonene samtidig som arealer for landbruk, natur, kulturminner og friluftsliv vernes i størst mulig grad. Av brevet fremgår at utbyggingshensyn kan tillegges større vekt enn vern så lenge det bygges i gangavstand fra viktige kollektivknutepunkt/stasjoner.

81 81 Område S1c ligger ca. 350 m fra jernbanestasjonen og helt inntil sentrale bussruter. Etter en samlet vurdering anbefaler administrasjonen at område Sc1 vedtas i henhold til plan- og bygningslovens og at innsigelsen ikke tas til følge. Vedtaket sendes MD for avgjørelse. Behandlinger og vedtak: Hovedutvalg Plan og Miljø Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig tiltrådt (7-0) Hovedutvalg Plan og Miljøs innstilling til kommunestyret: Område S1c innenfor områdeplan for Stokke sentrum med tilhørende bestemmelser og planbeskrivelse vedtas i henhold til plan- og bygningslovens Innsigelse fra Vestfold Fylkeskommune tas ikke til følge. Planen sendes fylkesmannen for videre oppfølging og behandling i Miljøverndepartementett, jfr. plan- og bygningslovens

82 82

83 83

84 84

85 85

86 86

87 87

88 88

89 89

90 90

91 91

92 92

93 93

94 94

95 95

96 96

97 97

98 98

99 99

100 100

101 101

102 102

103 103

104 104

105 105

106 106 Områdereguleringsplan for Stokke sentrum i Stokke. Planbeskrivelse Planid. nr Stokke sentrum Planbeskrivelse Forslag til områdereguleringsplan for deler av Stokke sentrum Forslagsstiller: Stokke kommune Utarbeidet av Areal+ AS og Stokke kommune 2307, ew/pmo side 1

107 107 Områdereguleringsplan for Stokke sentrum i Stokke. Planbeskrivelse Planid. nr INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn / Målsetting 2. Eksisterende forhold Analyse av området 3. Planbeskrivelse Formål Eierforhold Avkjørselsforhold veiatdkomst og parkering Vannforsyning og avløp Strømforsyning, energi, universell utforming 4. Rammer for planarbeidet 4.1 Reguleringsmessig status 4.2 Planfaglige tema som er utredet iht. krav fra kommunen Konsekvensutredning Miljøfaglige forhold ROS-analyse Trafikk/veiadkomst Annen teknisk infrastruktur Uteoppholdsareal, park, kirkegård, friluftsformål, skateanlegg Bebyggelse Landskap Kulturminner, hensynssoner og retningslinjer Vedlegg: ROS-analyse 2307, ew/pmo side 2

108 108 Områdereguleringsplan for Stokke sentrum i Stokke. Planbeskrivelse Planid. nr BAKGRUNN / MÅLSETTING Planområdet ligger langs Storgaten og rundt Stokke jernbanestasjon, Stokke kirke, presteboligen, minneparken og Solåsen i Stokke kommune. Hensikten med planarbeidet er å regulere deler av arealene innenfor området til park, parkering, menighetssenter, kirkegård, boliger og sentrumsfunksjoner. Målsettingen er å legge til rette for en videre utvikling av Stokke sentrum som ivaretar ønsket om bymessig preg med gode møteplasser og uteoppholdsarealer. Planområdet anses i praksis som tettsteds- / byfornyelsesområde og skal over tid fremstå med god teknisk, arkitektonisk og landskapsmessig kvalitet. Område som ble varslet ved oppstart av reguleringsarbeid. 2. EKSISTERENDE FORHOLD Gjeldende planer er: Idnr godkjent den Idnr godkjent den Idnr godkjent den Idnr godkjent den Idnr godkjent den Idnr godkjent den Idnr godkjent den , ew/pmo side 3

109 109 Områdereguleringsplan for Stokke sentrum i Stokke. Planbeskrivelse Planid. nr Idnr godkjent den Idnr godkjent den Idnr godkjent den Idnr godkjent den Utsnitt av kommuneplanens arealdel. Analyse av området Området anses å egne seg godt til videre utvikling av sentrum. Stokke sentrum er i dag konsentrert rundt Storgata, med hovedtyngden av forretninger samt Rådhuset beliggende i kvartalene rundt jernbanestasjonen. Det legges i planen opp til sentrumsformål i hovedsak, men med noe boliger. Dette er i all hovedsak en videreføring av formål i eksisterende arealdel. Sentrum er avgrenset og definert, men det er behov for oppstramming av sentrum. Miljøelementer som gatetrær og styrking av parkområdet ved kirkegården vil heve kvaliteten i Stokke sentrum. Det er også behov for lokalisering av menighetssenter/menighetshus, og utvidelse av gravlunden i forbindelse med kirken. Parkeringsmønsteret er forholdsvis løst og det legges opp til konsentrert parkering i to større områder i utkanten av sentrum. Utforming og beplantning av disse er viktig. Parkering som i dag ligger i tilknytning til Minneparken vil bli frigjort til utvidelse av parken. 2307, ew/pmo side 4

110 110 Områdereguleringsplan for Stokke sentrum i Stokke. Planbeskrivelse Planid. nr PLANBESKRIVELSE Formål Planen skal legge til rette for utvikling av Stokke sentrum med forretninger, kontorer, tjenesteyting, boliger, miljøgate i Storgaten med kantparkeringer og fortau, park, kirkegårdsutvidelse, menighetssenter, parkeringsplasser og tilhørende parkering og adkomster. Arealer Området reguleres til følgende formål Areal (dekar): Sentrumsformål/bolig: 29,3 Kirke, annen religionsutøvelse 19,7 Gravlund (G1 og G2) 8,5 Park 1 og Park 2 9,1 Veigrunn / gangareal 25,2 Parkering: 9,4 Idrettsanlegg (skateanlegg) 1,1 Friluftsformål (Solåsen) 14,6 Totalt regulert areal 117,0 Eierforhold Planområdet omfatter flere sentrale eiendommer i Stokke sentrum, bl.a. eiendommer eid av Opplysningsvesenets Fond (OVF), Jernbaneverket, Statens vegvesen / Vestfold fylkeskommune, Stokke kommune og private. Det har vært møter med Opplysningsvesenets fond, Statens vegvesen og Jernbaneverket i oppstartsfasen av planarbeidet. Alle eiendommene med gnr./bnr. har grenser fastlagt ved kartforretning. Avkjørselsforhold veiadkomst, miljøgate og parkering Adkomst til området skjer langs offentlig kjørevei med privat adkomstvei. Parkeringsplasser på terreng, hvorav i alt 2 HC-plasser nær område S3. Bjerkestien er ikke regulert i områdeplanen, da det er ønskelig med en helhetlig planlegging av dette området. Det kreves videre detaljplan for områdene B4, S2, S3, S4 og S5. Bestemmelsene sikrer at Bjerkestien opprettholdes frem til vedtatt detaljplan. Ved videre planlegging av kjøreforhold i Stokke sentrum anbefales det at det legges opp til enveiskjøring i Müllervei i sydlig retning. Tassebekkveien reguleres med venstresvingfelt i krysset med Storgata. Dette innebærer at fortau her utgår, men gangadkomst er sikret ved regulering av gangvei i parken. Videre legges det opp til at Storgata skal utvikles som miljøgate, og det kreves i reguleringsbestemmelsene at det skal utarbeides egen plan for dette. Reguleringsplanen legger opp til kantparkering og grøntrabatter i Storgata. 2307, ew/pmo side 5

111 111 Områdereguleringsplan for Stokke sentrum i Stokke. Planbeskrivelse Planid. nr Vannforsyning og avløp Dette er sikret med offentlig ledningsnett. Ny hovedvannledning er planlagt langs nordsiden av Melsomvikveien, langs sørsiden av Storgt, gjennom Minneparken og langs Müllers vei. Ny pumpestasjon planlegges sør for kryss Prestegårdsveien med Müllers vei. 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 4.1 REGULERINGSMESSIG STATUS Varsel om oppstart ble kunngjort den Planområdet omfatter delvis flere eksisterende reguleringsplaner, jf. punkt 2 i planbeskrivelsen. For området Bankplassen skal eksisterende bebyggelsesplan fortsatt gjelde. For øvrige områder vil denne områdeplanen være gjeldende. 4.2 PLANFAGLIGE TEMA SOM ER UTREDET Nedenfor vises temaer som er utredet og som utgjør grunnlagsmaterialet for reguleringsplanen. I løpet av utredningsfasen/ planprosessen har det ikke dukket opp nye problemstillinger som gjør det nødvendig med ytterligere dokumentasjon Konsekvensutredning Forskrift om konsekvensutredninger av juni 2009 innebærer at konsekvensutredning skal integreres i arealplanleggingen for saker som avgjøres gjennom plan. Krav til konsekvensutredning for arealplaner skal fastlegges gjennom innledende behandling av forslag til planprogram. Områdereguleringen for deler av Stokke sentrum faller inn under forskriften 3 bokstav b, reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg II. Det skal derfor vurderes etter forskriften 4 om det kreves konsekvensutredning for planen. Etter en vurdering av kriteriene i 4 anses områdereguleringen å ikke omfattes av krav om konsekvensutredning. Områdereguleringen omfatter områder med kulturminner og kulturmiljø, men disse anses ivaretatt på en god måte i planen. Etter en totalvurdering konkluderes det med at det ikke kreves egen konsekvensutredning for denne områdereguleringen Miljøfaglige forhold Det ble gjennomført naturtypekartlegging i Stokke i Det ble da registrert flere gamle trær i tilknytning til kirkegården. Dette er ivaretatt i planens bestemmelser. Følgende er utredet: Eksisterende gang-/sykkelveier i planområdet er sikret i planforslaget med sykkel- og fotgjengertraséer gjennom området. Grunnforhold/radon. Det forutsettes lav radonkonsentrasjon under 100Bq/m3 Gangbru mellom kirken og gravlund / parken med snitt og visualiseringer. Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442) er lagt til grunn for planarbeidet. 2307, ew/pmo side 6

112 112 Områdereguleringsplan for Stokke sentrum i Stokke. Planbeskrivelse Planid. nr ROS-analyse Stokke kommune / Vestfold fylkeskommune har utarbeidet en sjekkliste over temaer som skal vurderes, jr. vedlagt skjema. Det er utarbeidet en sammenstilling av de temaene som er kritiske og redegjort for hvordan disse kan forbedres med avbøtende tiltak. Det vises til ROS- analyse i eget vedlegg Trafikk/veiadkomst Eiendommene har i dag direkte atkomster. Kommunen eier og drifter gang-/sykkelveiene. Disse opprettholdes og / eller utvides / forbedres i reguleringsplanen. Det skal tilstrebes sambruk av parkeringsplasser mellom bolig, kontor, tjenesteyting og forretning. Vedlagt illustrasjon (på plankartet), gir en oversikt over parkeringsplassenes omfang og struktur Annen tekniske infrastruktur Det ligger store, viktige ledninger innen planområdet. Det ligger PVC spillvannsledning og PVC vannledning (hovedforsyning) langs veinettet. Ny hovedvannledning (VIV) er planlagt langs nordsiden av Melsomvikveien, langs sørsiden av Storgt, langs og gjennom Minneparken og langs Müllers vei. Ny pumpestasjon for vannforsyningen er planlagt i kanten av parkeringsplass P1, v/ krysset mellom Prestegårdsveien og Müllers vei. Håndtering av overvann skal løses lokalt, evt. ved fordrøyningsanlegg og i tråd med kommunens retningslinjer for vann- og avløpsanlegg. Ved beregning av overvann er historiske data tilstrekkelig og beregningene må ta hensyn til dagens og fremtidens klimaendringer. Dagens løsning med lokal overvannshåndtering opprettholdes Uteoppholdsareal, park, kirkegård, friluftsformål og skateanlegg Uteoppholdsarealene omfatter private utearealer, felles lekeplasser for barn og unge, oppholdsareal for voksne, parkene, friluftsområde i Solåsen og andre grønne arealer og turstier. Felles uteoppholdsarealer på terreng med lekeplass er plassert i parkene og i kirkegården. Arealene har fått en hensiktsmessig arrondering, og har ved sin plassering gode solforhold og beskyttet beliggenhet mht. støy og støv. Skateanlegget er planlagt mellom parkeringsplass P2 og jernbanelinja. Området ligger ikke direkte inntil boligområder, og vil dessuten bli støysikret. Området er vurdert til å egne seg til skateaktivitet for barn og unge. Det er viktig at det ved opparbeidelse av skateanlegg tas hensyn til hvilke materialer som gir minst støy. Det forutsettes at området opparbeides i henhold til Veileder for støyvurderinger ved etablering av nærmiljøanlegg Bebyggelse: bolig, forretning/kontor og kirke/annen religionsutøvelse Leiligheter / boliger i sentrum skal ha gode sol- og lysforhold. Boder for sykkelparkering, lagring av barnevogn og avfallsbeholdere skal plasseres lett tilgjengelig fra den enkelte leilighet / inngang. Det tillates maks byggehøyde 9 meter for boligområdene, og BYA = 30 % for områdene B1 B3 som ligger i utkanten av sentrum. For området B4, som ligger i kvartalet ved jernbanen, tillates BYA = 50 %. 2307, ew/pmo side 7

113 113 Områdereguleringsplan for Stokke sentrum i Stokke. Planbeskrivelse Planid. nr Forretnings- og kontorbebyggelse vil få gode og attraktive forhold i Stokke sentrum. Det settes krav til estetikk ved utbygging av områdene. På vestsiden av jernbanen kreves det saltak eller tilsvarende løsning på ny bebyggelse. Fasader skal ha tre som hovedmateriale. På østsiden av jernbanen tillates fri takform, men fortrinnsvis saltaksløsning for småhusbebyggelse. Byggehøyde i sentrumsområdenen er satt til maks 11 meter. For områder til sentrumsutvikling er byggegrensen lagt i formålsgrensen. Det forutsettes en høy utnyttelse av disse områdene. Det settes ingen begrensning for hvilke virksomheter som kan etableres innenfor områdene, men plasskrevende virksomhet kan nektes. For øvrig tillates all virksomhet som er i samsvar med sentrumsformål. Det vises til nye forskrifter om universell utforming. Dette er ivaretatt i reguleringsbestemmelsene. Kirken og områder for annen religionsutøvelse har særlig god beliggenhet med gode sol- og lysforhold. Område K5 med KUF- huset, ligger sentralt i sentrum inntil hovedvegene Melsomvikveien og Kirkeveien Landskap Planen styrker og ivaretar flere landskapsmessige kvaliteter. Parkområdet vest for gravlunden, Minneparken, utvides og rendyrkes. I dag er det mye parkering her. Det er kun satt av plass til kantparkering langs Müllersvei i dette området i den nye planen. Ellers flyttes hovedtyngden av parkering til et nytt område sør for Prestegårdsveien. I tillegg kommer en utvidelse av gravlunden i umiddelbar nærhet til eksisterende gravlund og kirken. Dette er en god og logisk plassering. Totalt sett vil området mellom Müllers vei og Kirkeveien få økte estetiske og rekreasjonsmessige kvaliteter. Den gjennomgående grønnstrukturen gjør at området vil oppleves som en grønn lunge i Stokke sentrum. Parkarealene og gravlunden må utarbeides videre etter egne detaljplaner. Skjøtselsplan for parkområdene skal blant annet legge til rette for at Stokke kirke får en mer synlig plass i landskapet og bindes sammen med sentrum. Skjøtselsplanen må ta hensyn til gjennomført kartlegging av biologisk mangfold. I Storgaten åpnes det for gatetrær og kantparkering. Dette vil gjøre Storgaten mer enhetlig. Storgaten vil oppleves som et eget og sammenhengende byrom i større grad enn i dag. Dette vil heve Storgatens estetiske og miljømessige kvaliteter. 2307, ew/pmo side 8

114 114 Områdereguleringsplan for Stokke sentrum i Stokke. Planbeskrivelse Planid. nr Prinnsippplan for miljøgate- utforming De to nye hovedparkeringsplassene P2 og P3 skjermes av regulerte vegetasjonsskjermer. I tillegg må parkeringsplassene opparbeides med rabatter og beplantning for å sikre et høyt nivå på miljø og estetikk også i disse tradisjonelt svært grå områdene. Ved en eventuell gangbro fra Stokke kirke til parken og gravlunden, er det viktig at denne gis en god utforming. Gangbroen bør ha et lett og luftig uttrykk. Dette vil bli et svært synlig nytt element i det spesielle og tradisjonelle miljøet rundt kirken, og utformingen stiller høye krav til detaljering og estetikk Kulturminner, hensynssoner og retningslinjer Kirken og prestegårdsboligen er båndlagt som viktige kulturminner med områdehensyn rundt bygningene, samt låven på prestegården, med naturlig område rundt. Det er ikke kjent andre automatisk fredete kulturminner i planområdet. Dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssone på 5 meter jfr. Lov om kulturminner 8. Melding skal snarest sendes kulturvernmyndighetene i Vestfold fylkeskommune slik at de kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og evt. vilkårene for dette. 2307, ew/pmo side 9

115 115 Områdereguleringsplan for Stokke sentrum i Stokke. Planbeskrivelse Planid. nr Stokke kirke, forpakterboligen og låven på prestegården. Foto: Stokke kommune Areal+ AS, ew/pml, p.2307,den , rev , ew/pmo side 10

116 116 Områderegulering for deler av STOKKE SENTRUM TEGNFORKLARING PBL 12-5 AREALFORMÅL Vegetasjonsskjerm 1. Bebyggelse og anlegg 5. Landbruks-, natur og friluftsområder samt reindrift Boligbebyggelse Friluftsformål Sentrumsformål Områder med hensynssoner i reguleringsplan (pbl. 12-6, jf. 11-8) Offentlig tjenesteyting (K2/K3) Hensynssone - friluftsliv Kirke/annen religionsutøvelse (K1/K4/K5) Hensynssone - Bevaringsområde kulturmiljø Idrettsanlegg Båndlegging etter lov om kulturminner Grav/urnelund Bebyggelsesplan for Bankplassen skal fortsatt gjelde. Bensinstasjon Sikringssone hovedvannledning 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Sikringssone frisikt Veg STREKSYMBOLER MV. Torg Planens begrensning Gang- / Sykkelveg Formålsgrense Annen veggrunn - grøntareal Byggegrense Kollektivholdeplass Bebyggelse som forutsettes fjernet Parkeringsplasser Regulert senterlinje Vannforsyningsnett Regulert kjørefelt JV Jernbane/Veg Regulert parkeringsfelt - ikke juridisk bindende JF Jernbane/Fortau Avkjørsel GSV Gang-/Sykkelveg/Veg GSF Gang-/Sykkelveg/Fortau Kartgrunnlag FKB-B Ekvidistanse 1m Målestokk 1: Grønnstruktur m Utskriftsdato: Park SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SAKSNR Kunngjøring av oppstart av planarbeidet 1. gangs behandling i det faste utvalget for plansaker 13/11 DATO SIGN CFJ CFJ Offentlig ettersyn fra til CFJ Andre gangs offentlig ettersyn fra... til gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Kommunestyrets vedtak: Planen er utarbeidet av: PROSJ.NR Lilllehammer Fåvang Gjøvik Tlf: Tlf: Tlf: SAKSBEH. Petter M. Lund TEGN. EW/ BEB