Møteinnkalling. Yrkesopplæringsnemnda. Møtested: Fylkeshuset, Kongsten Tidspunkt: kl. 08:30

Transkript

1 Møteinnkalling Yrkesopplæringsnemnda Møtested: Fylkeshuset, Kongsten Tidspunkt: kl. 08:30 Eventuelle forfall meldes til Caroline Østvold, Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Roald Gulbrandsen Leder Næringslivets hovedorganisasjon Ulf Lervik Nestleder LO, privat sektor Elin Johanne Tvete Medlem Østfold fylkeskommune Roar Lund Medlem Østfold fylkeskommune Svein Larsen Medlem KS Steinar Helgesen Medlem Hovedorganisasjonen Virke Lisbeth Kristiansen Medlem LO, offentlig sektor Gro Bengtson Medlem Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Henrikke Bugdø-Aarseth Observatør Østfold fylkeskommune Hege Aatangen Observatør NAV Betty Solli Observatør Utdanningsforbundet Sarpsborg, 7. mars 2019 Roald Gulbrandsen leder 1

2 2

3 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side PS 1/2019 Orientering om TIP-løftet PS 2/2019 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Østfold 2017/2018 PS 3/2019 Elev-, lærling- og mobbeombudets årsmelding 2018 PS 4/2019 Opprettelse av utdanningstilbud innen fiskeri og havbruk PS 5/2019 Overgang fra Vg1 studiespesialisering til Vg2 yrkesfag PS 6/2019 Retningslinjer for ekskursjoner i regi av skolen PS 7/2019 Orienteringssak: Retningslinjer for å ivareta aktivitetsplikten og elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø, kapittel 9A i opplæringsloven PS 8/2019 Orienteringssak om internasjonaliseringsarbeidet ved de videregående skolene PS 9/2019 Orienteringssak - videreføring godkjenning av opplæringskontor i Akershus-, Buskerud- og Østfold fylkeskommune til Viken fylkeskommune PS 10/2019 Godkjente lærebedrifter PS 11/2019 Årets lærling/lærekandidat 2018 Kjøreplan Kl Kl Kl Kl Kl Møtestart og opprop Muntlige orienteringer TIP-løftet Søkertall til skole- og læreplass Avd. for kompetanse Viken Muntlig redegjørelse Tilstandsrapport FY+VO (tas ved behandling av sak) Årsmelding Elev-lærling og mobbeombud (tas ved behandling av sak) Behandling av saker Lunsj Fortsettelse behandling av saker 3

4 Saksnr.: 2017/12418 Løpenr.: 37151/2019 Klassering: A41 Saksbehandler: Julie Norsted Klev Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd /2019 Yrkesopplæringsnemnda /2019 Opplæringskomiteen Orientering om TIP-løftet Vedlegg: 1 TIP-løftet. Plan for prosjektperiode Komitélederens forslag til vedtak TIP-løftet, plan for prosjektperiode vedtas. Komitélederens behandling TIP-løftet er en viktig politisk prioritering, komiteleder mener derfor at prosjektplanen bør vedtas. Sarpsborg, 5. mars 2019 Elin Tvete leder av opplæringskomiteen Fylkesrådmannens anbefaling Saken om TIP-løftet tas til orientering. Sarpsborg, 19. februar

5 Anne Skau fylkesrådmann Frid Sandmoe kst. fylkesdirektør Bakgrunn for saken TIP-løftet er en satsing rettet mot utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon (TIP). Høsten 2017 ble det utarbeidet en prosjektskisse og aktivitetsplan for TIP-løftet. Prosjektskissen og aktivitetsplanen ble vedtatt i Opplæringskomiteen Det vises til politisk sak, PS 4/2018. Det er utarbeidet ny plan for prosjektperioden Fakta Organisering Prosjekteier er Østfold fylkeskommune med fagopplæringssjef som prosjektansvarlig, og yrkesopplæringsnemndas arbeidsutvalg som styringsgruppe. Arbeidsgruppe for prosjektet består av fagledere på TIP. Fagkonsulent for TIP i opplæringsavdelingen er prosjektleder fra januar Fylkeshovedverneombud og fylkeskoordinator for karriereveiledning skal bistå som faglige ressurser i prosjektet. Fagnettverk TIP og ledergruppe utdanning er referansegrupper ved behov. Milepæler Prosjektet skal være avsluttet juni Milepælene i tabellen under beskriver hva som forventes oppnådd når i prosjektperioden. Milepæler behandles og godkjennes av styringsgruppa. Milepæl Tid Orientering om status for TIP-løftet i opplæringskomiteen Kartleggingsrapport for utstyrssituasjonen på TIP er utarbeidet og behandlet av opplæringskomite Kompetanseplan for lærere er utarbeidet Tiltak om TIP som et utdannings- og yrkesvalg er gjennomført April 2020 Evaluering fullført Juni 2020 Prosjektet avsluttes Juni 2020 Sluttrapport fullført Juni

6 Rammer Prosjektet finansieres med midler fra Østfold fylkeskommune. Prosjektets budsjettramme for prosjektperioden er kr Ressurser til prosjektleder og prosjektmedarbeidere kommer i tillegg. Prosjektet har også kr som er øremerket hospitering og faglig oppdatering (midler fra Utdanningsdirektoratet). Eventuelle bidrag fra næringslivet budsjetteres ikke inn i prosjektet. Fylkesrådmannens vurdering I prosjektskissen fra 2017 er det utarbeidet prosjektmål som sier noe om hva som skal gjøres og hva som skal leveres i prosjektet. Prosjektmål bør justeres underveis fordi de må tilpasses nye rammebetingelser og ny kunnskap som dukker opp i løpet av prosjektet. TIP-løftet har vært i gang i over ett år og det har vært en rekke aktiviteter som har gitt mye ny kunnskap. Dette har derfor gitt grunnlag for å utarbeide nye mål og leveranser for prosjektet. Prosjektets mål og leveranser for kommende prosjektperiode er: - kartlegge utstyrsbehovet på TIP - kartlegge lærernes kompetansebehov - spre kunnskap om TIP som et utdannings- og yrkesvalg. Prosjektet har som mål å kartlegge utstyrsbehovet på TIP. Framtidige utstyrsbehov ses både i et kortsiktig og langsiktig perspektiv, og skal ta utgangspunkt i elevenes kompetansebehov. Følgende punkter er aktuelt å se nærmere på i kartleggingsarbeidet: - hvilket utstyr hvert programområde bør ha slik at elevene kan tilbys en opplæring i tråd med læreplanene - hva den enkelte TIP- avdeling har i dag når det gjelder utstyr, inkludert vurdering av kvalitet og sikkerhet på utstyret, HMS- og opplæringsrutiner, samt vurdering av personalets kompetanse til å ta i bruk utstyret - hvilket samarbeid/ muligheter den enkelte TIP- avdeling har når det gjelder samarbeid om utstyr med bedrifter og/ eller andre skoler - hva er investeringsbehovet på TIP, utarbeidet i prioritert rekkefølge og med grove kostnadsvurderinger. Kostnadsvurderinger ses i et kortsiktig perspektiv (1-2 år). Det utarbeides en rapport fra kartleggingsarbeidet som belyser overnevnte punkter. Utstyrskartleggingen er relevant for de pågående byggeprosjektene på Halden videregående skole og Askim videregående skole. Kunnskap og resultater fra utstyrskartleggingen vil derfor overføres til byggeprosjektene. 3 6

7 Prosjektet har også som mål å kartlegge lærernes kompetansebehov for å skaffe oppdatert informasjon som kan bidra til å utvikle tiltak som er godt tilpasset målgruppen. Det utarbeides en plan for faglig oppdatering. Kompetansebehov ses både i et kortsiktig og langsiktig perspektiv, og følgende punkter belyses i kartleggingsarbeidet: - hva kjennetegner den kompetansen som TIP-lærerne bør ha i dagens og morgendagens skole - hvilken kompetanse har TIP-lærerne i dag sett opp mot det de bør ha - hva er avviket mellom det de har i dag og det de bør ha Kompetansebegrepet skal forstås bredt, og handler blant annet om kunnskaper og ferdigheter, men også holdninger. Kompetanse skal ses på flere områder for eksempel pedagogisk kompetanse, faglig kompetanse, teknologisk kompetanse, lærerens relasjon til arbeidslivet (for å legge til rette for en praksisnær opplæring, formidling til læreplasser med mer) samt motivasjon, interesse og ferdigheter med opplæring av ungdom. Prosjektet har som mål å sette i gang tiltak for å spre kunnskap om muligheter for utdanning og arbeidsliv innenfor TIP. Prioritert målgruppe er elever, rådgivere og lærere i faget utdanningsvalg i ungdomsskolen. Det er ønskelig med en bred involvering av ulike aktører i gjennomføring av prosjektets oppgaver og leveranser. Bred involvering vil kunne gi mer nyansert innsikt og kunnskap om de ulike temaområdene. Aktuelle perspektiver og samhandlingspartnere finnes på flere nivåer, fra ledelsesnivået i skoler og bedrifter til de som står i det til daglig som lærere, fagledere, instruktører, men også elever og lærlinger. Opplæringskontorer og Østfold kompetanseforum vil også være verdifulle samhandlingspartnere i dette prosjektet. 4 7

8 TIP-løftet Plan for prosjektperiode Versjonsdato: Utarbeidet av Julie Norsted Klev. Godkjent av Erik Bråthen Side 1 av 9 8

9 Innhold 1 Innledning 3 2 Bakgrunn og overordnede målsettinger 4 3 Prosjektets mål og leveranser for Kartlegge utstyrsbehovet på TIP Kartlegge lærernes kompetansebehov Spre informasjon og kunnskap om TIP som et utdannings- og yrkesvalg Videre utarbeidelse av mål og leveranser for prosjektet Oversikt over kunnskapskilder 6 4 Organisering av prosjektet 8 5 Rammer og milepæler Budsjettramme Ferdigdato Milepælsplan 9 Side 2 av 9 9

10 1 Innledning TIP-løftet er en satsing rettet mot utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon (TIP). Det er en tidsbegrenset satsing fram til Høsten 2017 ble det utarbeidet en prosjektskisse og aktivitetsplan for TIP-løftet. Prosjektskissen og aktivitetsplanen ble vedtatt i Opplæringskomiteen I prosjektskissen fra 2017 er det utarbeidet prosjektmål som sier noe om hva som skal gjøres og hva som skal leveres i prosjektet. Prosjektmål bør justeres underveis fordi de må tilpasses nye rammebetingelser og ny informasjon og kunnskap som dukker opp i løpet av prosjektet. TIP-løftet har vært i gang i over ett år og det har vært en rekke aktiviteter som har gitt mye ny kunnskap, blant annet kom det inn mange nyttige innspill fra TIPlærere og bedrifter på en kick-off for prosjektet. Ny kunnskap har derfor gitt grunnlag for å utarbeide nye mål og leveranser for prosjektet. Disse presenteres i denne rapporten. Videre har rapporten følgende innhold: I kapittel 2 gis en kort oppsummering av prosjektets bakgrunn samt overordnede målsettinger. I kapittel 3 gjøres det rede for hvilke mål og leveranser prosjektet skal ha i den kommende prosjektperioden. I kapittel 4 presenteres prosjektorganisasjonen og deltakere i prosjektet. I kapittel 5 angis rammene for prosjektet, herunder budsjett og ferdigdato, samt milepælsplan. Side 3 av 9 10

11 2 Bakgrunn og overordnede målsettinger Bakgrunnen for prosjektet er sammensatt. Det skyldes utfordringer med at det er relativt mange søkere til læreplass som ikke får kontrakt, samt at lærlinger ikke nødvendigvis oppleves som kvalifiserte til opplæring i bedrift, jfr. prosjektskisse 2017: Opplæringskontor og bedrifter i Østfold gir tilbakemeldinger om at det på enkelte områder er vanskelig å få kvalifiserte søkere til ledige læreplasser, og at elevene til en viss grad ikke kjenner til verktøy, jobber og arbeidsoppgaver de får i bedriftene. Det er eksempler på bedrifter som rekrutterer søkere fra andre fylker. Gjennomgående i alle bransjer som rekrutterer fra utdanningsprogrammet er tilbakemeldingene om at bedriftene ville ha tatt inn flere lærlinger om flere ble oppfattet som kvalifiserte til opplæring i bedrift. Søkere som står uten tilbud om læreplass har til dels høyt fravær og/eller stryk i fag, eller er ikke vurdert. En annen viktig årsak for prosjektet er også at søkertallene på TIP har vært nedadgående de siste årene. Dette er ingen ønsket utvikling da næringslivet etterspør lærlinger og fagkompetanse fra TIP. På bakgrunn av utfordringene som er skissert, er det i prosjektskissen fra 2017 beskrevet fem overordnede målsettinger som gjengis her: - Alle søkere til læreplass skal få kontrakt. - Antall elever som søker skoleplass på TIP skal være på samme nivå som i Antall grunnskolepoeng blant de som søker skoleplass på TIP skal øke. - Alle elever skal ha praksis i bedrift, og være på et sted der det er størst sjanse for å få lærekontrakt. - Skolene skal ha bedriftsnettverk som sikrer tilgang til opplæring på vg1 og vg2 nivå der skolens materiell og utstyr ikke er tilstrekkelig. Disse målsettingene gir uttrykk for en ønsket situasjon. Målene vil mest sannsynlig ikke oppnås i løpet av prosjektperioden, men det er mål som både skoleeier og den enkelte skole etter at prosjektet er ferdig, må fortsette å jobbe mot. Når det gjelder målsettingen om å oppnå et konkret søkertall, bør ikke dette forstås som bindende. Skolenes kapasitet, arbeidsmarkedets behov og elevenes søkevalg er sentrale faktorer som helhetlig må vurderes ved dimensjonering av tilbudet. Gitt bakgrunnen for prosjektet, kan det også legges til målsettinger om at den opplæringen elevene får i skole, skal gjøre elevene godt forberedt og kvalifisert til opplæring i bedrift. Bedriftene skal oppleve lærlingene som kvalifiserte, og de skal få den fagkompetansen de etterspør. Side 4 av 9 11

12 3 Prosjektets mål og leveranser for I dette kapitlet gis en oversikt over hvilke mål, oppgaver og leveranser som er planlagt å gjennomføre i prosjektperioden Oppsummert er dette følgende punkter: - Kartlegge utstyrsbehovet på TIP sett opp mot elevenes kompetansebehov. Synliggjøre investeringsbehov. - Kartlegge TIP-lærernes kompetansebehov. Lage plan for faglig oppdatering. - Sette i gang tiltak for å spre kunnskap om utdannings- og arbeidslivsmuligheter på TIP. Oppgaver og leveranser beskrives nærmere i det følgende. 3.1 Kartlegge utstyrsbehovet på TIP Bakgrunn Utstyrssituasjonen på TIP anses som utfordrende fordi utstyret er dyrt og programmet har flere teknologitunge fag hvor moderniseringstakten er høy. Medlemsbedrifter har meldt ifra til opplæringskontorene om at lærlinger til en viss grad ikke kjenner til arbeidsoppgaver og verktøy som de møter i bedriftene. En fjerdedel av lærlingene som svarte på lærlingundersøkelsen 2018, synes ikke at utstyret de brukte på skolen var i god nok stand til å lære fagene. Den landsomfattende utstyrskartleggingen som Utdanningsdirektoratet gjennomførte i 2016, viser også at Østfold skårer under landssnittet når det gjelder utstyrskvalitet på TIP. Som følge av denne undersøkelsen ble også utstyrssituasjonen på TIP behandlet i Opplæringskomiteen i 2017, jfr. vedtak Prosjektets mål og leveranser Prosjektet har som mål å fremskaffe kunnskap om hva TIP har behov for når det gjelder utstyr. Framtidige utstyrsbehov ses både i et kortsiktig og langsiktig perspektiv, og skal ta utgangspunkt i elevenes kompetansebehov. Følgende punkter er aktuelt å se nærmere på i kartleggingsarbeidet: - hvilket utstyr hvert programområde bør ha slik at elevene kan tilbys en opplæring i tråd med læreplanene - hva den enkelte TIP- avdeling har i dag når det gjelder utstyr, inkludert vurdering av kvalitet og sikkerhet på utstyret, HMS- og opplæringsrutiner, samt vurdering av personalets kompetanse til å ta i bruk utstyret - hvilket samarbeid/ muligheter den enkelte TIP- avdeling har når det gjelder samarbeid om utstyr med bedrifter og/ eller andre skoler Det skal utarbeides en rapport fra kartleggingsarbeidet. Denne skal bl.a. inneholde en oversikt over investeringsbehov, utarbeidet i prioritert rekkefølge. Det skal også gjøres grove kostnadsvurderinger på investeringsbehovene. Kostnadsvurderingene ses i et kortsiktig perspektiv (1-2 år). I rapporten skal det også gjøres rede for hvilket og/eller hvilke muligheter den enkelte TIP-avdeling har når det gjelder samarbeid om utstyr med bedrifter og/eller andre skoler. 3.2 Kartlegge lærernes kompetansebehov Bakgrunn Det skjer store og raske endringer i de ulike bransjene bl.a. med tanke på den teknologiske utviklingen, og lærerne må stadig oppdateres for å kunne gjøre opplæringen i skole mest mulig relevant. Prosjektets mål og leveranser Prosjektet har som mål å fremskaffe kunnskap om hvilke behov TIP-lærerne har for kompetanseutvikling sett i et kortsiktig og langsiktig perspektiv. For å svare på dette bør følgende punkter belyses: - Hva kjennetegner den kompetansen som TIP-lærerne må/ bør ha i dagens og morgendagens skole Side 5 av 9 12

13 - Hvilken kompetanse har TIP-lærerne i dag sett opp mot det de må/ bør ha - Hva er avviket mellom det de har i dag og det de må/ bør ha Målet med dette er å skaffe oppdatert informasjon som kan bidra til å utvikle tiltak som er godt tilpasset målgruppen. Det utarbeides en plan for faglig oppdatering. Kompetansebegrepet skal forstås bredt, og handler bl.a. om kunnskaper og ferdigheter, men også holdninger. Kompetanse skal ses på flere områder, f.eks.: pedagogisk kompetanse, faglig kompetanse, teknologisk kompetanse, lærerens relasjon til arbeidslivet (for å legge til rette for en praksisnær opplæring, formidling til læreplasser m.m.) samt motivasjon, interesse og ferdigheter med opplæring av ungdom. 3.3 Spre informasjon og kunnskap om TIP som et utdannings- og yrkesvalg Bakgrunn Det er ønske om å få flere ungdomsskoleelever til å vurdere TIP som et mulig utdannings- og yrkesvalg. Det er en rekke utdanningsløp og karriereveier å velge mellom på TIP, og det er ønskelig at elever får kjennskap til hva TIP er og hvilke muligheter som finnes. I tillegg til elever, er også rådgivere og lærere i faget utdanningsvalg i ungdomsskolen, i den prioriterte målgruppen. Prosjektets mål og leveranser Prosjektet har som mål å fremskaffe informasjon om hvilke oppfatninger målgruppen har om TIP som utdanningsprogram, samt sette i gang tiltak for å spre kunnskap om muligheter for utdanning og arbeidsliv innen TIP. 3.4 Videre utarbeidelse av mål og leveranser for prosjektet Det vil etterhvert være aktuelt å se nærmere på om det er flere oppgaver som kan være relevant for prosjektet å jobbe med. Et temaområde som det er ønskelig å se nærmere på er det som gjelder bedriftsnettverk og samarbeidet mellom skole og bedrift. I prosjektskissen fra 2017 er det skissert flere relevante oppgaver innunder dette temaet: - Få innspill fra bedriftene som kan ha innspill som kan ha betydning for dimensjoneringen. - Gjennomføre møter med viktige industribedrifter for å øke vilje til å ta inn - lærlinger, identifisere problemene knyttet til elever i praksis og lærlinger - Faglige utvekslingsarenaer som sikrer oppdatert undervisning i skolene og - kunnskap om skolenes undervisning for bedriftene - Samlinger for faglige ledere og instruktører i bedrift - Vurdere undervisning i programfag i bedrift Videre utarbeidelse av mål og leveranser gjøres i samarbeid med arbeidsgruppa, og avklares endelig med styringsgruppa. 3.5 Oversikt over kunnskapskilder For å kunne måle om vi er på rett vei når det gjelder de overordnede målsettingene som er presentert i kapittel 2, er det nødvendig å vite hva slags kunnskap og hvordan kunnskapen kan fremskaffes om de ulike forholdene. Kunnskap om søkertall og læreplasser er enkelt tilgjengelig fordi fylkeskommunen innhenter og produserer fakta om dette regelmessig. Det er behov for å beregne tid og ressurser på å fremskaffe kunnskap om det som gjelder praksisutplassering og bedriftsnettverk. Både lærebedriftundersøkelsen og lærlingundersøkelsen stiller spørsmål som er svært relevante for TIP-løftets problemstillinger. Her stilles ulike spørsmål om hvorvidt opplæringen i skole gir en god forberedelse til læretiden. Disse undersøkelsene er potensielt verdifulle kunnskapskilder, men utfordringen i Østfold er at svarprosenten på TIP er for lav til at resultatene kan anses som representative, spesielt gjelder dette Side 6 av 9 13

14 lærebedriftundersøkelsen. Det er derfor relevant å se nærmere på hvordan vi kan få flere til å svare på disse undersøkelsene. Side 7 av 9 14

15 4 Organisering av prosjektet Prosjekteier og styringsgruppe Østfold fylkeskommune er prosjekteier med Erik Bråthen, fag- og yrkesopplæringssjef, som prosjektansvarlig. Arbeidsutvalget for yrkesopplæringsnemnda er styringsgruppe for prosjektet. Arbeidsgruppe og prosjektleder Arbeidsgruppa består av: - Heine Bjørk Kristiansen, fagleder TIP Glemmen vgs. - Morten Helle, fagleder TIP Halden vgs. - Tarjei Grøan, fagleder TIP Malakoff vgs. - Terje Mikal Gulla, fagleder TIP Borg vgs. - Daniel Lien, fagleder TIP Askim vgs. - Anders Olof Laven, fagleder TIP Mysen vgs. Prosjektleder er Julie Norsted Klev, fagkonsulent TIP og rådgiver i seksjon for opplæring i skole og bedrift. Faglige ressurser Prosjektet har tilknyttet seg flere faglige ressurser som skal bistå prosjektet. Dette er: - Bjørn Kaare Lerdahl, fylkeshovedverneombud, vil bistå som faglig ressurs i det som omhandler utstyrskartlegging og kompetansekartlegging. - Geir Syvertsen, fylkeskoordinator for karriereveiledning, vil bistå i prosjektet når det gjelder å spre kunnskap om TIP som et utdannings- og yrkesvalg. - Tor Gunnar Karterud, nettverksleder for TIP i Akershus og leder av TIP-avdelingen på Ås vgs., vil bl.a. delta på møter som omhandler utstyrskartlegging. I tillegg er opplæringskontorene i fagnettverket TIP en viktig ressurs- og referansegruppe. LGU vil også kunne trekkes inn som referansegruppe ved behov. LGU består av alle rektorene på de videregående skolene og alle seksjonslederne i opplæringsavdelingen. Bred involvering Det er ønskelig med en bred involvering av ulike aktører i gjennomføringen av prosjektets oppgaver og leveranser. Bred involvering vil gi mer nyansert innsikt og kunnskap om de ulike temaområdene. Aktuelle perspektiver og samhandlingspartnere finnes på flere nivåer, fra ledelsesnivået i skoler og bedrifter til de som står i det til daglig som lærere, fagledere, instruktører, men også elever og lærlinger. Østfold kompetanseforum vil også være verdifulle samhandlingspartnere i dette prosjektet. Side 8 av 9 15

16 5 Rammer og milepæler 5.1 Budsjettramme Prosjektet finansieres med midler fra Østfold fylkeskommune. Prosjektets budsjettramme for prosjektperioden er kr Ressurser til prosjektleder og prosjektmedarbeidere kommer i tillegg. Prosjektet har også kr som er øremerket hospitering og faglig oppdatering (midler fra Utdanningsdirektoratet). Eventuelle bidrag fra næringslivet budsjetteres ikke inn i prosjektet. 5.2 Ferdigdato Prosjektet skal være avsluttet juni Milepælsplan Milepælene i tabellen under beskriver hva som forventes oppnådd når i prosjektperioden. Milepæler behandles og godkjennes av styringsgruppa. Tabell 1 Milepæler Milepæl Tid Prosjektplan for TIP-løftet er behandlet av opplæringskomite Kartleggingsrapport for utstyrssituasjonen på TIP er utarbeidet og behandlet av opplæringskomite Kompetanseplan for lærere er utarbeidet Tiltak om TIP som et utdannings- og yrkesvalg er gjennomført April 2020 Evaluering fullført Juni 2020 Prosjektet avsluttes Juni 2020 Sluttrapport fullført Juni 2020 Side 9 av 9 16

17 Saksnr.: 2018/5791 Løpenr.: 36309/2019 Klassering: A40 Saksbehandler: Kristin Pihlstrøm Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd /2019 Flerkulturelt råd Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Yrkesopplæringsnemnda /2019 Opplæringskomiteen Fylkestinget Tilstandsrapport for videregående opplæring i Østfold 2017/18 Vedlegg: 1 Tilstandsrapport Komitélederens forslag til innstilling Tilstandsrapporten for videregående opplæring i Østfold fylkeskommune 2017/18 tas til orientering. Komitélederens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 5. mars 2019 Elin Tvete leder av opplæringskomiteen Fylkesrådmannens anbefaling Tilstandsrapporten for videregående opplæring i Østfold fylkeskommune 2017/18 tas til orientering. Sarpsborg, 18. februar

18 Anne Skau fylkesrådmann Frid Sandmo kst. fylkesdirektør Bakgrunn for saken Ansvaret for å utarbeide en tilstandsrapport er lovfestet i opplæringslovens 13-10: Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeides en tilstandsrapport for tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa knytt til læringsresultat, fråfall og lærlingsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar, dvs kommunestyret, fylkestinget og den øveste leiinga ved dei private grunnskolane. I tillegg til å være et utgangspunkt for kvalitetsutvikling i fylkeskommunen og i videregående opplæring, skal tilstandsrapporten fungere som et styringsverktøy og bidra til styrking av dialog og samarbeid mellom ulike nivåer. Tilstandsrapporten skal videre bidra til å gi den politiske ledelsen i Østfold fylkeskommune et grunnlag for å gjøre nødvendige prioriteringer og sikre sammenheng mellom de budsjettmessige og økonomiske satsningene og behovene i opplæringssektoren. Fakta Innledningsvis i Tilstandsrapporten 2017/18 gis en kort fremstilling av hovedmålsettingene for opplæringssektoren i Østfold fylkeskommune. Deretter gjennomgås resultater på områdene gjennomføring, læringsmiljø og læringsresultater. Videre blir pedagogisk-psykologisk tjeneste, oppfølgingstjenesten og voksenopplæring presentert med tall knyttet til deres virksomhet. Rapporten inneholder en kort faktapresentasjon av hver skole sammen med resultater på de mest relevante områdene innen gjennomføring og læringsresultater. Skolene har også redegjort for sine resultater. I rapportens siste del oppsummerer fylkesrådmannen videre arbeid og fokusområder. Dataene i rapporten er hentet fra ulike kilder og bearbeidet av fylkeskommunen sentralt. Data kan bli bearbeidet litt forskjellig av Østfold fylkeskommune og Statistisk sentralbyrå/utdanningsdirektoratet. Dette kan gi utslag i noe ulik fremstilling av resultater. Tilstandsrapporten gir et overordnet, men avgrenset innblikk i opplæringssektoren. Sektorplanen «Østfoldskolen mot 2020 en fornyelse av videregående opplæring i skole og bedrift» angir mål og strategier for styring og utvikling av opplæringssektoren. Tilstandsrapporten 2017/18 oppsummerer forrige skoleår og er sammen med økonomiplan, årsbudsjett og sektorplanen med på å danne grunnlag for helhetlig kvalitetsutvikling. Tilstandsrapporten er bygget opp rundt de strategiske målene som ble vedtatt i sektorplanen, og tar for seg resultater for perioden som tilsvarer opplæringsåret 2017/18, og formidlingsåret

19 Fylkesrådmannen følger opp skoler og bedrifter på et mer detaljert nivå enn det som fremstilles i Tilstandsrapporten 2017/18. For andre år på rad presenteres imidlertid tall og oversikter på skolenivå. Dette for å gi en mer detaljert innsikt, og gjøre rapporten til en velegnet kilde for politiske vedtak og prioriteringer. Fylkesrådmannens vurdering Tilstandsrapporten for 2017/18 viser at videregående opplæring i Østfold fylkeskommune over tid har hatt kvalitetsforbedringer på viktige områder. Samtidig dokumenterer rapporten utfordringer og forbedringsbehov som etter fylkesrådmannens vurdering omfattes og følges opp gjennom hovedstrategiene for kvalitets- og utviklingsarbeidet i den vedtatte sektorplanen "Østfoldskolen mot 2020 fornyelse av videregående opplæring i skole og bedrift". Et kjennetegn ved skolemiljøer som oppnår kvalitetsforbedring er at de fastholder få innsatsområder over tid. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at videregående opplæring i Østfold holder fast ved de tre hovedstrategiene i sektorplanen som er: 1) å utvikle skolen som organisasjon 2) å heve elevenes kompetanse ved å utvikle en opplæring som gjør at elevene lærer mer 3) å utvikle profesjonen. Å utvikle skolen som organisasjon innebærer blant annet å utvikle gode overganger, utnytte fleksible opplæringsarenaer, tett oppfølging av elever og godt samarbeid med andre aktører innen kompetanseområdet. Å utvikle elevenes kompetanse innebærer en opplæring som holder høy kvalitet, er relevant og tar i bruk nye arbeidsmetoder, innehar et godt psykososialt læringsmiljø, har fokus på vurdering for læring og tilpasset opplæring. Profesjonsutvikling innebærer kompetanseheving av både lærere og ledere og er sentralt for å heve elevenes læringsutbytte. Innen voksenopplæringsområdet har det vært behov for å utvikle resultatindikatorer og statistikk over fullført og bestått som kan brukes for å identifisere forbedringsområder og kvalitetsutvikling. Fylkesrådmannen presenterer resultater innenfor voksenopplæring i større grad enn tidligere år i denne rapporten. Det inkluderer også oversikt over opplæringsløp spesielt tilrettelagt for minoritetsspråklige. 3 19

20 Innhold 1. Innledning Resultater Gjennomføring Sluttere og fravær Læringsutbytte Opplæring i bedrift Elevundersøkelsen Lærlingundersøkelsen Lærebedriftsundersøkelsen og årlig rapportering PPT Pedagogisk-psykologisk tjeneste OT Oppfølgingstjenesten Voksenopplæring Presentasjon av skolene...51 Askim...51 Borg...54 Fredrik II...57 Glemmen...60 Greåker...63 Halden...66 Kalnes...69 Kirkeparken...72 Malakoff...75 Mysen...78 St. Olav Veien videre

21 1. Innledning Opplæringsloven krever at det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i videregående opplæring knyttet til læringsresultater, gjennomføring og læringsmiljø. Rapporten skal bidra til en systematisk gjennomgang av kvaliteten på opplæringen, og gi et grunnlag for drøfting av utviklingstiltak. I tillegg til å være et utgangspunkt for kvalitetsutvikling i fylkeskommunen og i videregående opplæring, skal tilstandsrapporten også fungere som et styringsverktøy og bidra til styrking av dialog og samarbeid mellom ulike nivåer. Tilstandsrapporten skal videre bidra til å gi den politiske ledelsen i Østfold fylkeskommune et grunnlag for å gjøre nødvendige prioriteringer i arbeidet med oppfølgingen av overordnede planer og sikre sammenheng mellom de budsjettmessige og økonomiske satsningene og behovene i opplæringssektoren. Denne tilstandsrapporten tar for seg resultater for skoleåret 2017/18, og formidlingsåret Tilstandsrapporten gir et avgrenset innblikk i opplæringssektoren. Fylkesrådmannen følger opp skoler og bedrifter på et mer detaljert nivå enn det framkommer i denne rapporten. Rapportens innhold Innledningsvis gis en kort fremstilling av hovedmålsettingene for Østfoldskolen. Deretter gjennomgås resultater på områdene, gjennomføring, læringsmiljø og læringsresultater. I tillegg vil det bli gitt en kort faktapresentasjon av hver skole sammen med resultater på de mest relevante områdene innen gjennomføring og læringsresultater. Dataene i rapporten er hentet fra ulike kilder og bearbeidet av fylkeskommunen sentralt. Skolene har rapportert og kommentert på egen del i rapporten. Data blir noen ganger bearbeidet på ulik måte av Østfold fylkeskommune og Statistisk sentralbyrå/utdanningsdirektoratet, og resultatene kan derfor bli litt ulike når de hentes fra forskjellige kilder. Eksempelvis opererer Utdanningsdirektoratet med median når de presenterer fraværstall. Medianen viser til den midterste verdien når fraværet settes opp i synkende eller stigende rekkefølge. Det vil si at de ekstreme verdiene ikke telles med. Østfold fylkeskommune viser til et gjennomsnitt av alle elever i presentasjonen av fraværstallene. I rapportens siste del vil fylkesrådmannen si noe om videre arbeid og fokusområder. Tilstandsrapporten 2017/18 vil ikke inngående omtale driftsoppgaver, men fokusere på resultater knyttet til vedtatte strategiske hovedmål som er beskrevet i sektorplanen for opplæringsområdet i Østfold fylkeskommune, «Østfoldskolen 2020». Mål og tiltak Østfold fylkeskommune har vedtatt tre strategiske hovedmål med prioriterte innsatsområder i sin sektorplan «Østfoldskolen 2020». Alle elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring med best mulig resultat Alle elever skal ha et godt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser Alle kvalifiserte søkere skal få læreplass Under hvert hovedmål er det satt opp tiltak. 2 21

22 Kort oppsummering av resultater Resultatene som presenteres i rapporten, viser positiv utvikling på flere viktige indikatorer og indekser. Spesielt positivt er det at en større andel av 2012-kullet i Østfold gjennomførte videregående opplæring i løpet av fem år enn noen andre kull siden målingene begynte i Resultatene fra 2017/18 viser også at det er færre elever som slutter på skolen i Østfold enn det nasjonale snittet, og at Østfold har hatt en god økning i antall lærekontrakter. 3 22

23 2. Resultater 2.1. Gjennomføring Økt gjennomføring i videregående opplæring er et satsningsområde både lokalt og nasjonalt. Det er satt et nasjonalt mål om at andelen som har fullført og bestått videregående opplæring innen fem år skal være på 75%. Østfolds målsetting, formulert i planen «Østfoldskolen mot 2020», er 72%. I opplæringslovens 3-3 står det: «Den videregående opplæringen skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse.» Gjennomføring er dermed en svært viktig indikator, samtidigsom den ikke gir et fullstendig bilde av hvordan det går med elevene på lengre sikt. De 11 videregående skolene i Østfold har egne måltall for gjennomføring, fullført og bestått som fastsettes i fylkesrådmannens oppdragsbrev til virksomhetene. Målene er fastsatt på bakgrunn av vedtak i Fylkestinget i forbindelse med behandlingen av årsbudsjettet for Målet om at alle elever og lærlinger skal gjennomføre med best mulig resultat er målformuleringen som legger den sterkeste føringen for skolenes arbeid. For presentasjon av den enkelte skole, se kapittel 3. Gjennomføring på systemnivå er det nasjonale målesystemet SSB benytter for å måle hvor stor andel av ungdomskullene som har fullført og bestått videregående opplæring 5 år etter påbegynt Vg1. Gjennomføring på skolenivå beskriver hvor stor andel av de som er registrert som elever etter 1.oktober i skoleåret som fullfører og består et enkelt skoleår. Overgangsindikatoren beskriver overgangen fra det ene året til det neste i utdanningsløpet og måler elevenes progresjon i utdanningsløpet. På grunn av regionreformen vises det også til tall fra Akershus og Buskerud i oversiktene. 4 23

24 Figur Andel som har gjennomført videregående opplæring i løpet av fem år Nasjonalt Østfold Buskerud Akershus Kilde: Udir, Skoleporten/gjennomføringsbarometeret Figur Gjennomføring etter fem år på studieforberedende (SF) og yrkesfag (YF) Gjennomføring i % 2012 kull SF og YF etter 5 år 0 Østfold Buskerud Akershus Nasjonalt SF YF Kilde: Udir, Skoleporten 5 24

25 Som vi ser av oversiktene, ligger Østfold på eller over landssnittet på studieforberedende utdanningsprogram, og resultatene har over flere år vært forholdsvis stabile. På yrkesfaglige utdanningsprogram er resultatene under landssnittet. Likevel er det slik at Østfolds sterke resultatfremgang de siste årene har kommet på yrkesfaglige utdanningsprogram Gjennomføring kull Studieforberedende utdanningsprogram Nasjonalt Østfold fylke Nasjonalt Østfold fylke Nasjonalt Østfold fylke Nasjonalt Østfold fylke Nasjonalt Østfold fylke Fullført og bestått på normert tid Fullført og bestått på mer enn normert tid Fullført med planlagt grunnkompetanse I opplæring fem år etter påbegynt Vg1 Fullført, ikke bestått Sluttet Kilde: Udir, Skoleporten 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 6 25

26 Figur Gjennomføring kull Yrkesfaglige utdanningsprogram Nasjonalt Østfold fylke Nasjonalt Østfold fylke Nasjonalt Østfold fylke Nasjonalt Fullført og bestått på normert tid Fullført og bestått på mer enn normert tid Fullført med planlagt grunnkompetanse I opplæring fem år etter påbegynt Vg1 Fullført, ikke bestått Sluttet Østfold fylke Nasjonalt Østfold fylke Kilde: Udir, Skoleporten 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 Yrkesfag er den gruppen av utdanningsprogram i Østfold som skiller seg markant fra landssnittet. Detaljene vi ser i denne figuren viser imidlertid at det er gjort klare framskritt. Mens forskjellen mellom Østfold og landssnittet var relativt stabil, og svakt synkende fra 2008 til 2010, viser resultatet for 2012-kullet en mer betydelig reduksjon av forskjellen mellom Østfold og landssnittet. Kategoriene «fullført, ikke bestått», «i opplæring fem år etter påbegynt Vg1» og «fullført og bestått på mer enn normert tid», er relativt stabile i hele perioden, både for Østfold og landet. Det er i kategorien «sluttet» det er bevegelse, og særlig for Østfold sin del. 7 26

27 Figur Gjennomføring fordelt på kjønn, studieforberedende Jenter - Nasjonalt Jenter - Østfold fylke Gutter - Nasjonalt Gutter - Østfold fylke Begge kjønn - Nasjonalt Begge kjønn - Østfold fylke 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått på normert tid Fullført med planlagd grunnkompetanse Fullført, ikke bestått Kilde: Udir, Skoleporten Fullført og bestått på mer enn normert tid I opplæring fem år etter påbegynt Vg1 Sluttet Figur Gjennomføring fordelt på kjønn, yrkesfag Jenter - Nasjonalt Jenter - Østfold fylke Gutter - Nasjonalt Gutter - Østfold fylke Begge kjønn - Nasjonalt Begge kjønn - Østfold fylke 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått på normert tid Fullført med planlagd grunnkompetanse Fullført, ikke bestått Kilde: Udir, Skoleporten Fullført og bestått på mer enn normert tid I opplæring fem år etter påbegynt Vg1 Sluttet 8 27

28 Figur Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram Total, Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon (gml. ordn.) Musikk, dans og drama Naturbruk Påbygg Vg3 Påbygg Vg4 Restaurant - og matfag Service og samferdsel Studiespesialisering Teknikk og industriell produksjon Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet Annet/ukjent Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet I figuren er påbygg delt i to grupper. Påbygg Vg3 er påbygg etter to år på yrkesfaglige utdanningsprogram. Påbygg Vg4 er påbygg etter bestått fag-/svennebrev. 9 28

29 Figur Andel fullført og bestått ett skoleår pr. skoleår / / / / /2018 Kilde: Vigo Figuren viser andelen elever som har gjennomført og bestått det skoleåret de har begynt på, forutsatt at de er elever i skolen 1. oktober. Elever som avslutter før 1. oktober teller ikke med når gjennomføringsandelen er regnet ut. Bortsett fra en liten tilbakegang i skoleåret 2015/16, ser vi at det har vært en markant fremgang gjennom hele perioden

30 Figur Fullført og bestått skoleåret 100% 90% 80% 70% 60% 84% 85% 89% 88% 81% 78% 78% 80% 58% 60% 69% 63% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Gutt ST Jente ST Gutt YF Jente YF Gutt PB Jente PB 2016/ /2018 Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet Når det gjelder fullført og bestått skoleåret, ser vi relativt små ulikheter de siste to skoleårene. Vi ser imidlertid god fremgang på gjennomføring på påbygg, og fremgangen er størst for jentene. Gjennomføring og overgang til høyere nivå For å få en helhetsoversikt viser vi overgangene mellom de ulike trinnene i opplæringsløpet: Figur Overganger Programtype Overgang Østfold Nasjonalt Østfold Nasjonalt Østfold Nasjonalt Vg1->Vg2 89,7 90,0 89,3 90,5 91,2 91,2 Studieforberedende Vg2->Vg3 95,1 95,1 94,8 95,4 96,1 95,8 Yrkesfag Kilde: Udir, Skoleporten Vg1->Vg2 79,2 82,4 81,8 83,3 82,0 83,3 Vg2->Vg3 69,3 72,3 70,0 73,5 73,0 75,5 Tabellen viser hvor stor andel i prosent som går fra ett nivå (for eksempel fra Vg1 til Vg2), på henholdsvis studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Den viser at det er et større frafall innen studieforberedende utdanningsprogram i og etter Vg1 enn i og etter Vg2. Det er ellers svært små forskjeller på studieforberedende. Tabellen tydeliggjør at den laveste andelen som går videre i sitt utdanningsløp er de som går fra Vg2 til Vg3 i yrkesfaglige utdanningsprogram (det vil si Vg3 opplæring i bedrift og Vg3 fagopplæring i skole). Østfold har hatt en positiv utvikling i flere år når det gjelder overgang fra Vg2 til Vg3 innen yrkesfaglige utdanningsprogram, og fremgangen fortsatte i

31 2.2. Sluttere og fravær Nesten alle elever fra grunnskolen søker opptak til videregående opplæring. Det er imidlertid ikke alle som møter opp på skolen, og det er elever som slutter av ulike årsaker til ulike tidspunkter etter skolestart. Alle elever som slutter blir kontaktet av Oppfølgingstjenesten. Figur Sluttere i prosent 8,0 7,0 6,0 7,0 5,0 4,0 3,0 4,4 4,5 4,2 4,1 4,1 3,7 3,9 3,9 3,0 2,0 1,0 0, Østfold Nasjonalt Kilde: Udir, Skoleporten Østfold har tradisjonelt hatt større andel sluttere enn det nasjonale snittet. Det er gjennom mange år gjennomført en lang rekke tiltak. De siste to årene ser vi at sluttertallene er under landssnittet og at nedgangen i andel sluttere er markant

32 Figur Sluttårsak Sluttårsak Andel av Antall sluttere Annen f.årsak/ikke oppgitt 41,5% 110 Personlige årsaker 24,9% 66 Skolelei/motivasjon 10,9% 29 Feilvalg 7,2% 19 Fått arbeid 4,5% 12 Flyttet 3,0% 8 Bytte nytt kurs samme skole 2,6% 7 Permisjon 1,9% 5 Ikke møtt 1,1% 3 Begynt på annen skole 0,8% 2 Stort fravær 0,8% 2 Lang reisevei 0,4% 1 Utvekslingselev, kalenderår 0,4% 1 Antall sluttet totalt 265 Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet Figur Totalfravær per utdanningsprogram (%) Idrettsfag 5,6 5,2 7,4 Kunst, design og arkitektur 7,2 4,8 - Medier og kommunikasjon 5,9 4 - Musikk, dans og drama 5,3 4,9 7,5 Studiespesialisering 4,7 4,3 6,4 Påbygg Vg3 5,4 6,6 12,8 Påbygg Vg4 4 5,4 7,5 Bygg- og annleggsteknikk 4 4,4 7 Design og håndverk 6,2 6,7 12,1 Elektrofag 2,9 2,8 4,7 Helse- og oppvekstfag 5 4,4 8 Medier og kommunikasjon (gammel ordning) 5,6 4,5 5,5 Naturbruk 5,2 4,4 7,8 Restaurant - og matfag 4,6 4,7 7,4 Service og samferdsel 6,6 6,4 10,6 Teknikk og industriell produksjon 4,7 3,9 8,9 Total 4,9 4,7 7,5 Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet Fraværstallene har, etter kraftig fall etter innføring av fraværsgrense, nå stabilisert seg på et lavere nivå. Samtidig ser vi at færre elever slutter, og utviklingen har i så måte vært positiv

33 2.3 Læringsutbytte Figur Grunnskolepoeng per videregående skole 50,0 45,0 40,0 35,0 40,2 34,3 42,9 38,7 41,6 39,9 36,1 43,7 38,5 40,2 43,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Askim vgs Borg vgs Frederik II vgs Glemmen vgs Greåker vgs Halden vgs Kalnes vgs Kirkeparken vgs Malakoff vgs Mysen vgs St. Olav vgs Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet Figur Grunnskolepoeng per kommune 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 AREMARK ASKIM EIDSBERG FREDRIKSTAD HALDEN HOBØL HVALER MARKER MOSS RAKKESTAD RYGGE RØMSKOG RÅDE SARPSBORG SKIPTVET SPYDEBERG TRØGSTAD VÅLER Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet 14 33

34 Figur Gjennomsnittskarakterer fra grunnskolen og Vg1 Stp GS ST/T2 Vg1 Endring ST Idrettsfag Engelsk 3,8 4,0 0,2 Matematikk 3,6 3,5-0,1 Norsk hovedmål 3,9 3,6-0,3 Naturfag 4,1 3,9-0,2 Kunst, design og arkitektur Engelsk 4,5 4,4-0,1 Matematikk 3,6 3,8 0,2 Norsk hovedmål 4,2 3,8-0,4 Naturfag 4,4 4,5 0,1 Kroppsøving 4,5 4,4-0,1 Medier og kommunikasjon Engelsk 4,4 4,0-0,4 Matematikk 3,5 3,3-0,2 Norsk hovedmål 4,2 4,0-0,2 Naturfag 4,3 4,0-0,3 Kroppsøving 4,4 4,3-0,1 Musikk, dans og drama Engelsk 4,5 4,5 0,0 Matematikk 3,8 3,5-0,3 Norsk hovedmål 4,3 4,0-0,3 Naturfag 4,5 4,1-0,4 Studiespesialisering Engelsk 4,4 4,4 0,0 Matematikk 4,0 3,6-0,4 Norsk hovedmål 4,3 3,9-0,4 Naturfag 4,7 4,3-0,4 Kroppsøving 4,8 4,6-0,2 YF Bygg- og anleggsteknikk Engelsk 2,9 3,5 0,6 Matematikk 2,6 3,2 0,6 Norsk hovedmål 2,8 3,4 0,6 Naturfag 3,1 3,4 0,3 Kroppsøving 4,5 4,4-0,1 Design og håndverk Engelsk 3,5 3,6 0,1 Matematikk 2,6 3,3 0,7 Norsk hovedmål 3,4 3,6 0,2 Naturfag 3,3 3,7 0,4 Kroppsøving 3,7 3,9 0,2 Elektrofag Engelsk 3,5 3,9 0,4 Matematikk 3,4 3,8 0,4 Norsk hovedmål 3,2 3,8 0,6 Naturfag 3,8 3,9 0,1 Kroppsøving 4,5 4,6 0,1 Helse- og oppvekstfag Engelsk 3,2 3,7 0,5 Matematikk 2,7 3,3 0,6 Norsk hovedmål 3,3 4,0 0,7 Naturfag 3,5 3,8 0,3 Kroppsøving 4,1 4,3 0,2 Naturbruk Engelsk 3,4 3,8 0,4 Matematikk 3,0 3,4 0,4 Norsk hovedmål 3,5 4,3 0,8 Naturfag 3,7 3,6-0,1 Kroppsøving 3,9 4,3 0,4 Restaurant - og matfag Engelsk 2,8 3,2 0,4 Matematikk 2,6 3,0 0,4 Norsk hovedmål 2,9 3,5 0,6 Naturfag 3,0 3,3 0,

35 Kroppsøving 3,7 3,8 0,1 Service og samferdsel Engelsk 3,1 3,4 0,3 Matematikk 2,6 3,1 0,5 Norsk hovedmål 2,9 3,6 0,7 Naturfag 3,1 3,3 0,2 Kroppsøving 4,0 4,2 0,2 Teknikk og industriell produksjon Engelsk 2,8 3,3 0,5 Matematikk 2,3 3,0 0,7 Norsk hovedmål 2,6 3,2 0,6 Naturfag 2,8 3,3 0,5 Kroppsøving 3,9 4,1 0,2 Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet Figur Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elevene har hatt eksamen Standpu nkt 2017/ /17 Skriftlig Skriftlig Antall Standpu eksame Avvik eksame Avvik elever nkt n n Antall elever Engelsk, Vg1 ST (ENG1002) 4,2 3,8-0, ,2 3,8-0,5 181 Engelsk, Vg2 YF (ENG1003) 3,8 3,2-0, ,7 3,1-0,7 104 Fransk II (FSP5023) 3,8 3,2-0,6 35 3,8 2,9-0,9 49 Matematikk 1P (MAT1011) 3,7 2,9-0,7 55 3,4 2,5-0,9 45 Matematikk 1P-Y (MAT1001) 3,5 3,3-0, ,0 2,6-0,4 162 Matematikk 1T (MAT1013) 4,5 4,0-0,5 72 4,3 3,7-0,6 52 Matematikk 1T-Y (MAT1006) 3,2 3,0-0,2 11 Matematikk 2P (MAT1015) 3,6 3,1-0, ,5 2,9-0,6 193 Matematikk 2P-Y (MAT1005) 3,2 2,6-0, ,1 2,3-0,8 331 Norsk hovedmål, Vg3 PB (NOR1231) 3,4 3,0-0, ,4 2,9-0,5 606 Norsk hovedmål, Vg3 ST (NOR1211) 3,8 3,5-0, ,8 3,4-0, Norsk sidemål, Vg3 PB (NOR1232) 3,2 2,6-0, ,1 2,6-0,5 246 Norsk sidemål, Vg3 ST (NOR1212) 3,6 3,2-0, ,6 3,1-0,5 726 Norsk, Vg2 YF (NOR1206) 3,9 3,5-0,4 59 3,6 3,3-0,3 128 Spansk II (FSP5095) 4,1 3,3-0,8 84 3,8 3,0-0,8 89 Tysk II (FSP5122) 4,1 4,1 0,0 88 3,6 3,6 0,0 73 Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet 16 35

36 2.4. Opplæring i bedrift Fag- og yrkesopplæring omfatter videregående opplæring i bedrift for lærlinger og lærekandidater, samt praksiskandidatordningen (jamfør 3.5 i opplæringsloven). Fagopplæringen omfatter lærebedrifter, opplæringskontor, skoler, fylkeskommunen og partene i arbeidslivet. Arbeidslivets rekrutteringsbehov er i stadig utvikling og endring. Dette er en utfordring når det gjelder prognoser for tilgang til og behov for framtidige læreplasser. Fylkeskommunen samarbeider med partene i arbeidslivet og opplæringskontorene når det gjelder tilgang på læreplasser og behov for lærlinger. Tilgangen på læreplasser er avhengig av konjunktursvingningene i næringslivet. Tallene viser at det er behov for flere læreplasser innenfor de fleste programområder. De videregående skolene i Østfold har fått i oppdrag å bidra til helhetlig fag- og yrkesopplæring, ved blant annet å få et forsterket ansvar knyttet til kvalifisering av søkere til læreplass og formidling av lærlinger, slik at flere elever får læreplass. Figur Figuren viser fordeling av kvinner og menn i det enkelte utdanningsprogram de 3 siste år i % av søkermassen som søker læreplass. Søkere til lærefag pr. utd.program, kjønnsfordeling 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% BA DH EL HS MK NA RM SS TP BA DH EL HS MK NA RM SS TP BA DH EL HS MK NA RM SS TP K i % M i % Kilde: Udir, Statistikkportalen 17 36

37 Figur Figuren viser antall godkjente opplæringskontor, medlemsbedrifter og selvstendige lærebedrifter. Figuren viser også hvor mange av medlemsbedriftene og de selvstendige lærebedriftene som har løpende aktive lære- og opplæringskontrakter årlig pr Godkjente opplæringskontor, medlemsbedrifter og selvstendige lærebedrifter Antall 2014 Antall 2015 Antall 2016 Antall 2017 Antall 2018 Antall opplæringskontor Antall medlemsbedrifter i opplæringskontor Antall medlemsbedrifter i opplæringskontor med kontrakt pr 1.11.** Antall opplæringsbedr. m/egen godkjenning Antall opplæringsbedr. m/egen godkjenning med kontrakt pr ** Kilde: Qlikview/Vigo ** Andel kontrakter i medlemsbedrifter og selvstendige lærebedrifter ble besluttet å ta med i fra 2016, historiske tall er ikke mulig å finne tilbake til. 3 nye opplæringskontor ble godkjent i Det har blitt 218 flere medlemsbedrifter i de 42 opplæringskontorene Østfold har et samarbeid med. Vi har 295 selvstendige lærebedrifter i Østfold, 65 flere enn i % av våre medlemsbedrifter og 62% av våre selvstendige lærebedrifter har en aktiv kontrakt. Andelen aktive medlemsbedrifter har økt med 3% siden 2017, men andelen aktive selvstendige lærebedrifter har hatt en nedgang på 10% på ett år. På dette området bør det derfor være et forbedringspotensiale. I 2016 var andelen medlemsbedrifter på 62% med aktiv kontrakt og selvstendige lærebedrifter på 48% med aktiv kontrakt

38 Figur Figuren viser søkere til læreplass på vigo.no de siste 3 år og viser hvilken status de endte med i formidlingsperioden for læreplass Lærling 2016 Lærekandidat Totalt Lærling 2017 Lærekandidat Totalt Lærling 2018 Lærekandidat Totalt Formidlet i eget fylke Formidlet annet fylke Alt. Vg3 i skole Akseptert tilbud om fagprøve i skole Kilde: Qlikview/Vigo 2018 viser en økning i antall formidlet til læreplass med 13,84% på vigo.no i forhold til Antall søkere som har takket ja til Vg3 fagopplæring i skole er noe lavere enn i

39 Figur Figuren viser antallet løpende lære- og opplæringskontrakter per 1.11 hvert år for egne søkere i og utenfor Østfold, samt søkere fra andre fylker som får læreplass i Østfold Lære- og opplæringskontrakter per Egne i Østfold Gjester i Østfold Fra Østfold i andre fylker Kilde: Qlikview/Vigo 2018 viser en god økning i antall lærekontrakter i Østfold. Årets løpende lærekontrakter økte fra 2558 i 2017 til 2886 i Det er en økning på 328 (13 prosent) kontrakter fra Det er det høyeste antall kontrakter i Østfold noensinne. I 2016 var tallet 2234 løpende kontrakter (324 færre enn i 2017). Oversikten viser også at det gjennomgående er et relativt høyt antall østfoldinger som inngår kontrakter i andre fylker, først og fremst i Oslo og Akershus. Tilsvarende er det langt færre lærlinger fra andre fylker som inngår lærekontrakt i Østfold

40 Figur Figuren viser antall løpende opplæringskontrakter per hvert år. 450 Opplæringskontrakter per Kilde: Qlikview/Vigo Videregående opplæring kan føre til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse. Lærekandidatordningen faller inn under begrepet grunnkompetanse. Grunnkompetanse kan være planlagt, eller være et resultat av manglende vurdering eller stryk underveis på Vg1 eller Vg2. I Østfold er elevenes mulighet for å gå mot planlagt grunnkompetanse godt utnyttet. Dette kommer til uttrykk i figuren over. Lærekandidatordningen kan også fungere som yrkesopplæring på vei mot et fag- eller svennebrev. Dette gjøres enten ved at lærekandidaten tar opp fag i løpet av læretiden, eller ved at kandidaten tar fag- eller svennebrev i etterkant av læretiden som praksiskandidat (privatistordning). Opplæringen skjer i ordinær bedrift og lærekandidaten følges opp av et opplæringskontor eller av fylkeskommunen, hvis bedriften ikke er medlem av et opplæringskontor har vi hatt flere løpende opplæringskontrakter enn noen gang i Østfold og en økning fra 2017 på 14%

41 Figur Figuren viser inngåtte lære- og opplæringskontrakter i Østfold per år Inngåtte lære- og opplæringskontrakter Med ungdomsrett Uten ungdomsrett Kilde: QlikView/Vigo 2018 endte med 1269 nye inngåtte lære- og opplæringskontrakter med og uten ungdomsrett i Østfold. Det er 77 flere enn i 2017, en økning på 6,6% fra året før. Andelen lære- og opplæringskontrakter med ungdomsrett økte mest i Antall kontrakter har økt fra 1039 i 2015 til 1269 i Det er en økning i antall kontrakter på 22% over 5 år

42 Figur Figuren viser 2013 kullet med lærlinger og lærekandidater og deres vei mot oppnådd fagbrev siden oppstarten i 2013 Lærlinger med oppnådd fagbrev Lærlinger fullført læretid, men ikke oppnådd fagbrev Lærlinger fortsatt i lære Lærlinger ute av lære uten å ha fullført Nasjonalt Østfold fylke Nasjonalt Østfold fylke Nasjonalt Østfold fylke Nasjonalt Østfold fylke Nasjonalt Østfold fylke Kilde: Udir, Skoleporten 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Tabellen ovenfor illustrer på hvilket tidspunkt i utdanningsløpet lærlingene fullfører. Videre viser den at i løpet av en femårsperiode er antallet stadig stigende. Oversikten viser 2013-kullet og deres vei mot oppnådd fagbrev siden oppstarten av læretiden i Figuren viser at Østfold følger den nasjonale trenden, og at det er stadig flere som får fagbrev lenger utover i perioden. Østfold ligger et lite hakk under landssnittet med oppnådd fagbrev i 2018, men følger i stor grad den samme kurven etter å ha litt flere som fikk fagbrev etter normert tid i 2015 enn landsgjennomsnittet. Det at det er stor fremgang (ca 20%) fra 2015 til 2016, kan blant annet skyldes at det ofte tar noe tid mellom at læretiden avsluttes og frem til fagprøven avlegges

43 Figur Figuren viser andelen som går opp til fag-, svenne- og kompetanseprøver per år og resultatet på prøvene. Fag-, svenne- og kompetanseprøver resultater B BM IB Kilde: Qlikview/Vigo Denne figuren viser andelen som går opp til fag-, svenne- og kompetanseprøver per år og resultatet på prøvene. Sammenligner vi 2018 med 2017, ser vi en økning på 74 flere prøver. Andelen som har fått resultatet «Ikke bestått» har gått ned fra 8 prosent til 7,5 prosent

44 Figur Figuren viser andelen per utdanningsprogram som startet på Vg3 fagopplæring i skole Vg3 i skole pr. utdanningsprogram, for 5 skoleår Bygg og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant og matfag Service og samferdsel Teknikk og ind. Prod Totalt Totalt Totalt Totalt Kilde: Udir, Skoleporten For de elevene som ikke blir formidlet til læreplass, skal fylkeskommunen tilby Vg3 fagopplæring i skole, med oppstart september hvert år. Figuren over viser at utviklingen i antall elever som har takket ja til tilbudet om Vg3 fagopplæring i skole varierer på hvert utdanningsprogram fra år til år. I 2018 har det vært en økning i antall elever på HO (Helse og oppvekst) og RM (Restaurant og Matfag). Økningen på HO skyldes i hovedsak at mange i voksenopplæring får dette tilbudet i stedet for læretid. Tilbudet om Vg3 fagopplæring i skole ble fra høsten 2016 utvidet til å være på alle fylkets 11 videregående skoler. Søkerne skal derfor i utgangspunktet komme tilbake til avgiverskolen om de ikke kommer ut i opplæring i bedrift

45 Figur Figuren viser antall praksiskandidater som har avlagt fag- og svenneprøve fordelt på kjønn og bestått/bestått meget godt/ikke bestått i Prøveresultater praksiskandidater Bestått Bestått meget godt Ikke bestått Praksiskandidater, kvinner Praksiskandidater, menn Kilde: Qlikview/Vigo I 2018 avla praksiskandidater 41 flere prøver enn i 2017, fordelt på begge kjønn. Størst har økningen vært blant kvinner. For kvinner er andelen BM (Bestått meget godt) i 2018 på 39% mot 41% i Andelen IB (Ikke bestått) har økt fra 4,9% til 5,5% i For menn er andelen BM (Bestått meget godt) i 2018 på 31% mot 33% i Andelen IB (Ikke bestått) har sunket fra 5,4% til 2,2% i

46 Figur Figuren viser resultater på fag/kompetanseprøve Vg3 fagopplæring i skole per utdanningsprogram B (Bestått) BA BM (Bestått meget godt) IB (Ikke bestått) B (Bestått) DH BM (Bestått meget godt) IB (Ikke bestått) B (Bestått) EL BM (Bestått meget godt) IB (Ikke bestått) B (Bestått) HS BM (Bestått meget godt) IB (Ikke bestått) B (Bestått) MK BM (Bestått meget godt) IB (Ikke bestått) B (Bestått) NA BM (Bestått meget godt) IB (Ikke bestått) B (Bestått) RM BM (Bestått meget godt) IB (Ikke bestått) B (Bestått) SS BM (Bestått meget godt) IB (Ikke bestått) B (Bestått) TP BM (Bestått meget godt) IB (Ikke bestått) Kilde: Qlikview/Vigo 27 46

47 2.5. Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen er en årlig undersøkelse der elever får si sin mening om læring og trivsel i den videregående skolen. Svarene brukes av skolen, kommunen og staten for å gjøre skolen bedre. Elevundersøkelsen er obligatorisk for alle Vg1-elever i den videregående skolen. Fra høsten 2017 ble undersøkelsen også gjort obligatorisk for Vg2- og Vg3-elevene i Østfold. Tallene for skoleåret 2017/18 er hentet fra undersøkelsen som ble gjennomført høsten prosent av elevene svarte på undersøkelsen. Det er en oppgang fra 83 prosent i 2016, men noe lavere enn det nasjonale snittet på 89 prosent. Tabellen under er et oversiktsbilde over hovedtemaene i Elevundersøkelsen. Hvert hovedtema er en indeks som består av flere underspørsmål. Svaralternativene på spørsmålene er gitt verdiene 1-5, der høy verdi betyr positivt resultat. Tabellen viser gjennomsnittet av spørsmålene for hvert hovedtema. I teksten under ser vi nærmere på noen av temaene

48 Figur Elevundersøkelsen - sammendrag Elevdemokrati og medvirkning 3,6 3,5 3,5 3,5 3,4 Trivsel 4,3 4,3 4,3 4,3 4,3 Utdanning og yrkesveiledning 3,6 3,5 3,5 3,4 3,4 Mestring Felles regler Faglig utfordring 4,0 4,0 4,0 4,0 3,9 4,1 4,0 4,0 4,0 4,0 4,3 4,3 4,3 4,3 4,2 Vurdering for læring 3,5 3,4 3,4 3,4 3,4 Motivasjon 3,8 3,7 3,8 3,8 3,8 Støtte fra lærerne Støtte hjemmefra Læringskultur 3,5 4,2 4,1 4,1 4,1 4,0 4,0 3,9 3,9 3,8 3,8 3,9 3,9 3,9 3,9 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 Kilde: Udir, Skoleporten 29 48

49 Trivsel De fleste Østfoldelevene trives på skolen; 89 prosent trives godt eller svært godt. Nærmere 3 prosent trives dårlig, og nesten like mange sier at de ikke har noen å være sammen med i friminuttene. Ensomhet 7,1 prosent (250 elever) føler seg ofte eller alltid ensomme på skolen. Det nasjonale snittet ligger på 5,2 prosent. Ytterligere 14 prosent (483 elever) sier at de føler seg ensomme noen ganger. Det er et tankevekkende funn sett i lys av forskning på området. Frostad/Mjaavatn fra NTNU, Institutt for pedagogikk og livslang læring (2018), viser at opplevd ensomhet på videregående skole er en av de aller viktigste faktorene som får elevene til å ønske å slutte på skolen. Det er en klar sammenheng mellom intensjon og handling på dette området. Frafall i videregående skole er et komplekst fenomen med ulike forklaringsmekanismer, og skolene og skoleeier jobber på mange områder for at flest mulig skal fullføre og bestå sin videregående utdanning. I følge elev-, lærling- og mobbeombudet i Østfold fylkeskommune, jobber skolene med å bevisstgjøre elevene på om noen faller utenfor, hvordan de kan bli flinkere til å inkludere alle i skoletiden og bli bedre kjent. Ensomhet blant ungdom er imidlertid også en utfordring utenfor skoletiden. Ungdataundersøkelsen, som gjennomføres av Velferdsforskningsinstituttet NOVA og regionale kompetansesentre innen rusfeltet, bekrefter dette prosent av Østfoldungdommene melder om at de er mye plaget av ensomhet. Det er 4-5 prosent flere enn det nasjonale snittet. Spesielt interessant er det å se at dobbelt så mange jenter som gutter føler seg mye plaget av ensomhet. Videre øker andelen som føler seg ensomme for hvert år fra oppstarten av ungdomsskolen til slutten av videregående. Ensomhet ser ut til å være et samfunnsproblem som strekker seg langt utover den tiden elevene er i skolen. Skolen er allikevel en svært viktig aktør i arbeidet med å utvikle elevenes sosiale kompetanse og opplevelse av sosial tilhørighet, og dermed også redusere frafall fra videregående skole. Mobbing De senere årene har spørsmålene i Elevundersøkelsen om mobbing blitt endret flere ganger, først og fremt for å gi et riktigst mulig bilde av hvordan elevene har det. På grunn av disse endringene forventet Utdanningsdirektoratet en høyere mobbeandel fra og med høsten 2016, og understreket samtidig at det ville bli vanskelig med direkte sammenligninger med resultater om mobbing fra tidligere år. Det er ikke gjort noen endringer i spørsmålene etter 2016, så sammenligninger mellom skoleårene 2016/17 og 2017/18 bør være relevante. Forskning viser at andelen som opplever at de blir mobbet, avtar med alder/klassetrinn. Det kan være en mulig årsaksforklaring til at vi ser en nedgang i mobbetallene fra 3,9 prosent i 2016 til 3,4 prosent i Undersøkelsen ble gjort obligatorisk for alle Østfoldelevene i videregående skole i 2017, mens vi i tilstandsrapporten for 2016/17 viste til tall kun for Vg1-elevene. Nasjonalt har det vært en økning i antall elever som melder om mobbing. Noe av forklaringen på dette kan være innføringen det nye regelverket for skolemiljø som ble innført i Skolene har handlingsplikt til å gjøre noe for elever som ikke har det bra på skolen. Elevene kan melde fra til Fylkesmannen dersom skolen ikke gjør noe eller ikke gjør nok. Fylkesmennene har mottatt mange henvendelser om mobbing etter innføringen, noe som kan tyde på at det nye regelverket fungerer. I 2017 svarte 2,1 prosent, det vil si 173 av elevene i Østfoldskolen, at de ble mobbet av andre elever ukentlig, og ytterligere 1,3 prosent (103 elever) 2-3 ganger i måneden. Tilsvarende tall nasjonalt er 3 prosent ukentlig og 2,1 prosent 2-3 ganger i måneden. Mobbingen fant i størst grad sted i 30 49

50 klasserommet, men også på andre skolearenaer. Nasjonalt var mobbing i skolegården det største problemet. På spørsmål om hva skolen gjorde for å hjelpe, svarte over halvparten av elevene som følte seg mobbet at skolen ikke gjorde noe fordi ingen voksne visste om mobbingen. 20 prosent av denne gruppen svarte at skolen visste om mobbingen, men ikke satte inn tiltak. 25 prosent svarte at skolen satte inn tiltak, men bare 14 prosent mente at tiltakene hjalp litt eller fikk slutt på mobbingen. Andelen som følte seg mobbet digitalt gikk fra 1,9 til 2,1 prosent fra 2016 til ,3 prosent svarte at de hadde blitt mobbet av voksne på skolen fra flere ganger ukentlig til noen ganger i måneden, noe som er på nivå med både 2016 og nasjonalt. 91 elever svarte at de har vært med på å mobbe andre elever på skolen de siste månedene. Spørsmålets natur gir grunn til å tro at det kan være noe underrapportering her. Rapporteringen kan vitne om en selvinnsikt hos noen av mobberne som kan være hensiktsmessig å bruke som utgangspunkt i skolenes arbeid med å sikre elevene et trygt og godt læringsmiljø. Samtidig viser analyser fra NTNU samfunnsforskning at en relativt stor andel av de som mobber også er mobbeofre selv. Et sentralt og interessant funn når man ser nærmere på tallene for mobbing, er den markante forskjellen mellom elever på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. 5,7 prosent av elevene på yrkesfag melder om mobbing fra medelever, mot 1,7 prosent på studieforberedende. I tillegg er det stor forskjell mellom de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. TIP (Teknikk og industriell produksjon) og NA (Naturbruk) melder om desidert flest som blir mobbet av medelever (over 10 prosent). Det er de samme utdanningsprogrammene som i størst grad melder om mobbing fra voksne. Unntaket finner vi på HO (Helse og oppvekst), det utdanningsprogrammet som ligger lavest av samtlige, både yrkesfaglige og studieforberedende, når det gjelder mobbing fra voksne. De scorer til gjengjeld høyt på digital mobbing og relativt høyt på elevmobbing (4,9 prosent). Det er noen interessante forskjeller mellom de studieforberedende programmene også, men jevnt over ligger tallene langt under yrkesfag når det gjelder antall elever som føler seg mobbet. Dette bakteppet kan være nyttig å ha med seg i skolenes arbeid for at elevene skal ha et trygt og godt læremiljø. Det skal fortsatt skal være nulltoleranse for mobbing i skolen. Forskjellene mellom utdanningsprogrammene kan tenkes å ha sammenheng med faktorer som forskjeller i kjønn, fag, kultur, trivsel, hvorvidt elevene har kommet inn på sitt førsteønske og derfor hvor motiverte de er, bruk av skolehelsetjeneste og PPT med mer. Noen problemstillinger vil være forskjellige fra skole til skole, mens andre, for eksempel digital mobbing, kan tenkes å være mer universelle. Elev-, lærling- og mobbeombudet jobber for gode, mobbefrie læringsmiljøer på skole og i lære. Tiltakene er rettet mot elever og lærlinger, men også skoleansatte, opplæringsavdelingen, opplæringskontor og bedrifter. Ombudet kurset blant annet alle skoleansatte i videregående skole i «Hvordan å håndtere mobbing». Autoritetsmobbing, nettmobbing og delingskultur og inkluderende russetid er andre sentrale temaer ombudet har jobbet med skoleåret 2017/18, i tillegg til opplæring av alle elevråd i den videregående skolen. Skole-hjem På forhold som handler om elevenes motivasjon og innsats i skolearbeidet, forventninger og interesse hjemmefra og opplevd støtte fra lærerne, scorer Østfoldelevene konsekvent noe lavere enn det nasjonale gjennomsnittet. Den mest markante forskjellen ser vi på spørsmålet om elevene opplever at de får god hjelp til lekser hjemme. Her ligger snittet på 3,4 i Østfold, mot 4 på nasjonalt 31 50

51 nivå. 28 prosent av Østfoldelevene opplever altså at de sjelden eller aldri får hjelp til leksene hjemme, mens tilsvarende tall på nasjonalt nivå er 14 prosent. En mulig forklaring på denne forskjellen, er at utdanningsnivået i Østfold er lavere enn snittet for resten av landet. Foreldre med lavt utdanningsnivå kan i større grad tenkes å ha vanskeligheter med å hjelpe ungdommene sine med leksene jo lenger ut i skolegangen de kommer. Med en såpass markant forskjell vil det være av betydning å også se etter flere årsakssammenhenger. Østfoldskolene orienterte politikerne som var på skolebesøk våren 2018 om hvordan de jobber både for å skape et godt skole- og læringsmiljø for elevene, og for å utvikle et velfungerende skole-hjem - samarbeid. Politikerne konkluderte med at skole-hjem-samarbeidet er bedre ivaretatt enn ved forrige skolebesøk. Det er noe variasjon mellom skolene, men de fleste har gode rutiner og høy bevissthet rundt betydningen av et velfungerende samarbeid. Betydningen understrekes av blant andre Rumberger (2011), som hevder at den støtten elevene opplever hjemmefra vil predikere deres intensjon om å slutte på skolen. Medvirkning I den nasjonale analysen av Elevundersøkelsen 2017, kommer det fram at elever ofte opplever å ikke bli hørt i spørsmål som påvirker skolehverdagen deres. Østfoldelevene scorer noe lavere enn det nasjonale snittet på de fleste spørsmålene om temaet. Kunnskaps- og integreringsministeren uttalte i forbindelse med denne analysen at elevene skal bli lyttet til og ha reell innflytelse på både det sosiale og faglige i skoledagen sin. Derfor er det viktig at skolen gir elevene mulighet til å medvirke og lære hva demokrati betyr i praksis. 37 prosent av Østfoldelevene svarer at de i mange fag har innflytelse på hvordan man jobber med fagene i skolen, mens 25 prosent føler at de har denne innflytelsen i svært få eller ingen fag. Demokrati og medborgerskap er et av de nye tverrgående temaene i de nye læreplanene som kommer i Lærlingundersøkelsen Lærlingundersøkelsen er en årlig nasjonal undersøkelse om lærings- og arbeidsmiljøet for den delen av fag- og yrkesopplæringen som foregår i bedrift. Alle lærlinger og lærekandidater som hadde vært minst 11 måneder i lære pr. 1. oktober 2018 ble invitert til å svare. Når «lærlinger» benyttes i teksten nedenfor, gjelder det også lærekandidater. 57 prosent av de inviterte lærlingene svarte på årets undersøkelse, mot 55 prosent i Østfold plasserte seg dermed på 11. plass på fylkesoversikten, 3 prosent under landsgjennomsnittet. Det er marginale forskjeller mellom Østfoldtallene og de nasjonale tallene for Vi har i liten grad hatt mulighet til å sammenligne svarene fra 2018 med Dette skyldes at Utdanningsdirektoratet reviderte Lærlingundersøkelsen før oppstart i Undersøkelsen består nå av færre spørsmål etter tilbakemeldinger over flere år om at undersøkelsen har vært for lang. Flere spørsmål er tatt bort, noen er omformulert, og nye spørsmål er lagt til. Hovedtemaene i Lærlingundersøkelsen vil bli kommentert i teksten under, og sammenlignet med 2017 der det er aktuelt. Trivsel og motivasjon Nær 90 prosent av Østfoldlærlingene trives på arbeidsplassen, og i noe større grad med kolleger enn med arbeidsoppgaver. 6 prosent av lærlingene trives i liten grad. Nytt av året er spørsmålet om lærlingen vil anbefale lærebedriften sin til andre lærlinger som skal begynne i lære på samme fagområde. Nærmere 13 prosent svarer at de ikke vil det

52 90 prosent av lærlingene svarer at de i stor grad er motivert til å lære i bedriften. Under 4 prosent melder om at de er lite motivert. Hele 22 prosent av lærlingene er imidlertid i tvil om de har valgt riktig fag. Mobbing Mobbing på arbeidsplassen defineres i undersøkelsen som «gjentatte negative handlinger fra en eller flere sammen, mot en som kan ha vanskelig med å forsvare seg. Mobbing kan være å kalle en annen stygge ting og erte, holde en annen utenfor, baksnakke eller slå, dytte eller holde fast». Denne definisjonen er noe justert siden 2017, og vi kan derfor ikke sammenligne direkte med tallene fra 2017, der 2,8 prosent (21 lærlinger) svarer at de blir mobbet fra 2-3 ganger i måneden til flere ganger i uka. 3,5 prosent (25 lærlinger) svarer det samme i Tilsvarende har spørsmålet om lærlinger blir utsatt for «seksuell trakassering» nå blitt endret til utsatt for «uønsket seksuell oppmerksomhet». I 2017 svarte 11 lærlinger at de var utsatt for seksuell trakassering fra 2-3 ganger i måneden til flere ganger i uken. I 2018 svarte 5 lærlinger at de hadde blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet 2-3 ganger i måneden. Mobbing og trakassering har hatt stort fokus i media de siste årene. Det kan være en medvirkende årsak til at vi på tross av den økte bevisstheten rundt disse utfordringene både på skole og i arbeidsliv ikke ser en nedgang i antall som mener seg utsatt for mobbing eller trakassering. En større åpenhet om temaet kan ha gjort veien til å melde fra kortere. Ulike definisjoner fra år til år vanskeliggjør også en sammenligning. Det viktigste for lærlingene er imidlertid at både fylkeskommune, opplæringskontor og lærebedrifter jobber kontinuerlig for å holde dette temaet på dagsorden. Konsekvensen av å ikke gjøre det kan være stor for den det gjelder, selv om det totale antallet som utsettes for mobbing og trakassering er lavt. Elev-, lærling- og mobbeombudet bidrar med kurs, veiledning og foredrag for både lærlinger og opplæringskontor om hvordan man kan håndtere ulike aspekter ved mobbing. Opplæring i skole som forberedelse til opplæring i arbeidslivet Rundt 70 prosent av lærlingene mente at undervisningen i yrkesfagene ga dem et godt grunnlag for læring i bedrift. Like mange mente at faget YFF (yrkesfaglig fordypning) hadde gitt dem viktig kjennskap til arbeidslivet. 65 prosent svarte at lærerne hadde god innsikt i det lærlingene skulle møte i læretiden. Kun 60 prosent mente imidlertid at utstyret de brukte på skolene var i god nok stand til å lære fagene. Når det gjelder utstyrssituasjonen, ser vi relativt store utslag når vi skiller på utdanningsprogram. Noe av forklaringen kan ligge i at utstyrsbehovene innenfor utdanningsretningene er svært forskjellige, og i ulik grad påvirket av den teknologiske utviklingen. Kostnadene for å holde utstyret som brukes i undervisningen oppdatert vil også variere. Lærlingene som har gått på Helse og oppvekstfag er mest fornøyde med utstyret i skolen (70 prosent), lærlingene på Elektrofag minst fornøyde (under 50 prosent). På utdanningsprogrammet Teknikk og industriell produksjon har utstyrssituasjonen på skolene vært et tema i fagnettverket i flere år, men det har ikke vært noen positiv endring i hvor fornøyde elevene har vært de siste årene. I 2018 svarer 57 prosent av lærlingene at de er fornøyde med utstyret de har brukt i undervisningen. Opplæringskomiteen vedtok våren 2017 at det skulle vedtas en handlingsplan for å konkretisere samarbeidet mellom skole og bransje på dette området. Det foreligger foreløpig ingen handlingsplan, men teamet er løftet inn i prosjektet «TIP-løftet»

53 Medvirkning, veiledning og egenvurdering 75 prosent av lærlingene svarer at de deltar i planleggingen og vurderingen av arbeidet sitt. Lærebedriftene mener at lærlingene deltar i langt større grad, spesielt i vurderingen av arbeidet. 90 prosent opplever at de i stor grad får hjelp og støtte i arbeidet hvis de trenger det. 9 prosent synes imidlertid at de i liten grad får tilbakemelding på arbeidet sitt, slik at de kan bli bedre i faget. Den positive trenden vi har sett de siste årene med at lærlingene bruker opplæringsbok eller lignende til å dokumentere arbeidet sitt fortsetter, fra 50 prosent i 2017 til 55 prosent i Halvårsvurdering og interne planer Opplæringsloven pålegger lærebedrifter og opplæringskontor å gjennomføre en planlagt samtale med lærlingen minst en gang hvert halvår. Allikevel svarer 10 prosent av lærlingene at de ikke får halvårsvurderinger. Vurderingen skal handle om hva lærlingen har lært og skal lære framover. Videre skal bedriftene utvikle en intern plan som sikrer at lærlingen får riktig opplæring i faget. 69 prosent av lærlingene bekrefter at de har en intern plan for opplæringen, men bruker den i ulik grad. 31 prosent av lærlingene har ikke eller vet ikke om de har en slik plan. Det står i kontrast til Lærebedriftsundersøkelsen, der i underkant av 8 prosent av de faglige lederne svarer at bedriften ikke har eller ikke vet om de bruker en intern plan i opplæringen. Den interne planen skal ha utgangspunkt i læreplanen i faget. 70 prosent av lærlingene mener opplæringen de får i stor grad samsvarer med det læreplanen sier de skal lære i faget. 85 prosent av lærebedriftene sier det samme. 7,5 prosent av lærlingene mener at opplæringen de får i liten grad samsvarer med læreplanen deres Lærebedriftsundersøkelsen og årlig rapportering For å imøtekomme utfordringene med å få bedriftene til å svare på Lærebedriftsundersøkelsen, utarbeidet og implementerte Utdanningsdirektoratet i 2018 et nytt system som fylkeskommunene kan bruke til å få informasjon fra lærebedriftene i tråd med lovpålagt rapportering. Systemet inneholder en modul med obligatoriske spørsmål knyttet til den årlige rapporteringen, og en frivillig modul om læringsmiljøet i lærebedriften, som erstatter den tidligere Lærebedriftsundersøkelsen. Grunnet revideringen av Lærebedriftsundersøkelsen, vil vi i liten grad kunne sammenligne med tall fra Ved fristens utløp hadde 46 prosent av bedriftene svart på den årlige rapporteringen. 43 prosent hadde svart på Lærebedriftsundersøkelsen. Det er samme resultat som det nasjonale gjennomsnittet, og det plasserte Østfold på en 8. plass på fylkesoversikten. Det har vært noen utfordringer knyttet til innføringen av det nye systemet for rapportering, og dette kan til en viss grad forklare den lave svarprosenten på begge moduler. Det er derfor rimelig å forvente en høyere svarprosent ved neste års rapportering, og da særlig den lovpålagte modulen. Årlig rapportering Årlig rapportering omhandler lovpålagte forhold for lærebedriftene. Opplæringskontor, medlemsbedrifter og enkeltstående bedrifter skal svare på denne rapporten. Rapporten inneholder 8 spørsmål, deriblant om bedriften har en faglig leder, har utarbeidet en intern plan, gjennomfører halvårsvurderinger og om de kjenner til rutiner for heving av lærekontrakter. Opplæringsavdelingen ved seksjon for opplæring i skole og bedrift følger opp forhold som avdekkes i rapporteringen i årlige møter med opplæringskontor og enkeltstående bedrifter

54 Lærebedriftsundersøkelsen 65 prosent av lærebedriftene mente at lærlingene var faglig forberedt på læretiden etter opplæring i skole. 73 prosent mente at lærlingene hadde god forståelse for kravene i arbeidslivet da de begynte læretiden. Nærmere 20 prosent mente at lærlingene i liten grad hadde denne forståelsen. 85 prosent av bedriftene svarte imidlertid at lærlingene som var hos dem var motiverte for å lære faget sitt. Kun 6 prosent kunne ikke se slik motivasjon hos lærlingene sine. Disse tallene samsvarer godt med hva lærlingene selv svarte i Lærlingundersøkelsen. Dog svarte lærlingene i enda større grad at de var motiverte for å lære faget sitt. Lærlingenes motivasjon for å lære kan i så måte tenkes å veie opp for eventuell mangel på kunnskap fra opplæring i skolen. 70 prosent av lærebedriftene mente at faget YFF (yrkesfaglig fordypning) ga elevene viktig kjennskap til arbeidslivet, og gjorde dem mer faglig forberedt til læretiden. Det samsvarer med lærlingenes syn på faget. 55 prosent av bedriftene svarer at de bruker YFF til å rekruttere lærlinger. Dette underbygger viktigheten av et godt samarbeid mellom skole og bransje i arbeidet med å få elevene ut i praksis i aktuelle og potensielle lærebedrifter. Fagnettverkene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene jobber kontinuerlig med å utnytte potensialet i YFF-faget. Faget er viktig for å bidra til å gjøre elevene mer treffsikre i sine yrkesvalg, noe som understrekes av at nær en fjerdedel av lærlingene i Lærlingundersøkelsen var usikre på om de har valgt riktig fag. Ikke minst fungerer yrkesfaglig fordypning som et springbrett ut i lære og arbeidsliv. Øvrige paralleller mellom Lærlingundersøkelsen og Lærebedriftsundersøkelsen står beskrevet under avsnittet om Lærlingundersøkelsen PPT Pedagogisk-psykologisk tjeneste Pedagogisk-psykologisk tjeneste for videregående opplæring (PPTvgo) har til sammen 21 fagstillinger. Tjenesten er regionalisert og har avdelinger i Fredrikstad, Moss og Askim og er samlokalisert og samorganisert med den fylkeskommunale Oppfølgingstjenesten (OT). Virksomheten har en felles administrasjon, med leder, assisterende leder og personalrådgiver som er kontorplassert på fylkeshuset i Sarpsborg. Alle elever, lærlinger og lærekandidater har krav på tilgang til egnet pedagogisk-psykologisk rådgivning mens de er i opplæring. Tjenesten skal ifølge opplæringsloven gi pedagogisk-psykologisk rådgivning til elever, lærlinger og lærekandidater. I tillegg skal tjenesten hjelpe skolen med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. Tjenesten er fylkeskommunens sakkyndige instans som innbefatter inntak til videregående opplæring og vurdering av behov for spesialundervisning. I tillegg kommer andre sakkyndighetsoppgaver der opplæringsloven krever det. De elevene som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet har rett til spesialundervisning. På bakgrunn av sakkyndig vurdering fra PPTvgo fatter skolene v/rektor enkeltvedtak om retten til spesialundervisning. Dette er en kvalitetssikring av denne elevgruppens opplæringstilbud og medfører mindre frafall i videregående opplæring. Hovedvekten av elevene som har enkeltvedtak om spesialundervisning er de som har søkt innen 1. februar

55 Sakkyndighetsarbeidet for skoleåret 2017/18 Sakkyndige vurderinger Antall 2017/18 Antall 2016/17 Sakkyndig vurdering vedr. spesialundervisning (innhold, omfang, organisering) Sakkyndig vurdering ekstern spesialundervisning Sakkyndig vurdering inntak til Vg1 (fortrinnsrett særskilt utdanningsprogram) 2 0 Sakkyndig vurdering inntak Tegnspråk 1 2 Sakkyndig vurdering vedr. inntak etter individuell vurdering Sakkyndig vurdering vedr. utvidet rett 7 9 Sakkyndig vurdering vedr. utvidet tid Sakkyndig vurdering vedr. søknad om U-dir. midler Andre sakkyndighetsoppgaver Sakkyndig vurdering vedr. disp. fra beståttkravet i 2 fellesfag Sakkyndig vurdering vedr. Tilrettelegging ved prøver og eksamen Sakkyndig vurdering vedr. fritak i norsk sidemål Sum sakkyndighetsarbeid I tillegg til å være fylkeskommunens sakkyndige instans, bidrar PPT/OT med informasjon til ledere, rådgivere og lærere i grunnskolen og i videregående opplæring for elever som skal gå mot fleksible opplæringsløp som grunnkompetanse, full opplæring i bedrift, praksisbrev mm. PPTvgo anmoder skolen om å starte dette arbeidet tidlig i opplæringsløpet slik at elevene kan gjennomføre videregående opplæring. Målet er å sørge for at de individuelle opplæringsplanene som blir utarbeidet har en målsetting som er realistisk for den enkelte elevs evner og forutsetninger, gitt innenfor en normal tidsramme (2+2 modellen, eventuelt 3 år i skole). Individrettet arbeid Skoleåret 2017/18 har tjenesten arbeidet med elever/lærlinger/lærekandidater. Dette tilsvarer 19% av de ungdommene som befant seg i videregående opplæring høsten De siste årene viser en formidabel økning i andelen henvisninger til PPTvgo, med hovedvekt på Nedre Glommaregionen. Det er også i denne regionen det er størst forekomst av private videregående skoler. Elevene ved disse skolene har samme rett på tjenester fra PPTvgo som de offentlige videregående skolene. Dette innebærer et stort trykk på tjenesten med mange lovpålagte oppgaver og tidsfrister som skal overholdes

56 Det individrettede arbeidet fordelt på regioner og kjønn, skoleåret 2017/18 Kjønn Halden/Sarpsborg Fredrikstad Moss Indre Østfold Totalt Kvinner Menn Total (2458) 2528 Tallet i parentes gjelder skoleåret 2016/17 I fremstillingen under er det en oversikt over hva PPTvgo jobbet med etter hva elevene ble henvist for i skoleåret 2017/18. Mange av elevene har vansker innenfor flere områder, men arbeidsoppdraget til PPTvgo er i denne oversikten kategorisert ut fra hovedvanskeområde. Grovinndeling av vanskeområder som PPT vgo har jobbet med skoleåret 2017/18 Hovedvanske Kvinner Menn Totalt 2017/18 Totalt 2016/17 Oppmerksomhet/konsentrasjon/ADHD Sosiale- og emosjonelle vansker Lese- og skrivevansker Matematikkvansker Generelle lærevansker Spesifikke språkvansker og talevansker Sammensatte funk. hemminger Non-verbale lærevansker ME-kronisk utmattelsessyndrom Minoritetsspråklig Syn/Hørsel Autismespekteret Spiseforstyrrelser Traumer Somatisk sykdom Rusrelaterte vansker Annet (udefinert vanske) Sum Som det fremkommer av oversikten er det flest registrerte elever innenfor sosiale og emosjonelle vansker. Tallene viser at det er i overkant av 30% som strever med vansker innenfor det psykososiale arbeidsfeltet. I tillegg er det høy forekomst av lese- og skrivevansker, generelle lærevansker, oppmerksomhet/konsentrasjonsvansker samt autismespekterforstyrrelser. Fordelingen er sammenfallende med tidligere års registreringer. I de sakene hvor det er problematisk å finne hovedårsaken til vanskene er disse vurdert og plassert under kategorien «Annet»

57 Systemrettet arbeid PPTvgo leverer tilbud til de videregående skolene om kompetanseutvikling på utvalgte områder innenfor pedagogikk og psykologi. Grunnet økt fokus på kompetansehevingstiltak i skolen har PPTvgo utvidet sitt tilbud om systemrettet arbeid til de videregående skolene. Skolene kan komme med ønsker om kurstilbud/opplæring utover den kompetanseplanen som foreligger fra PPTvgo. Dette arbeidsoppdraget er prioritert slik at skolene skal bli bedre rustet til å drive med god tilpasset opplæring. Aktuelle områder er klasseledelse, krisehåndtering ved selvmord, bistand ved tragiske hendelser, ulike veiledningsoppdrag, kompetansehevingstiltak innenfor ulike typer av kartleggingsmateriell, innovasjonsarbeid, etc. Tilbudet om kompetanseheving er gitt til alle de videregående skolene, samt Østfold fylkeskommunale skole. Tjenesten er samarbeidspartner til skolene i satsingen på «Tankekraft» konseptet. PPTvgo samarbeider også med Tomb jordbruksskole, Seiersborg videregående skole og andre private skoler. Videre bistår PPTvgo opplæringskontor og andre eksterne samarbeidspartnere som ønsker kompetanseheving innenfor enkelte fagområder innenfor pedagogikk og/eller psykologi. I tillegg er PPTvgo og OT faste deltakere i de videregående skolenes tverrfaglige team. PPTvgo er også sentrale i mange samarbeidsprosjekter som er initiert i flere kommuner i Østfold, hvor hovedfokus er å etablere gode overgangsordninger mellom grunnskole/videregående opplæring og utvidet samarbeid mellom kommunal og fylkeskommunal PPT OT Oppfølgingstjenesten Oppfølgingstjenesten for ungdom med rett til videregående opplæring (OT) er regionalisert på lik linje med PPTvgo. Tjenesten har 12 fagstillinger med rådgiveransvar. Hovedmålgruppen til Oppfølgingstjenesten er ungdom utenfor opplæring og arbeid. Tjenesten skal arbeide med ungdom som av ulike årsaker ikke bruker av retten til videregående opplæring. Arbeidet omfatter kartlegging og individuell rådgivning samt formidling av ungdom til tilbud om aktivitet som på sikt skal gi kompetanse innenfor videregående opplæring. OT samarbeider med skolene og andre instanser for å forebygge at elever slutter i videregående opplæring. Oppfølgingstjenesten skal sikre tverretatlig samarbeid mellom kommunale, fylkeskommunale og statlige instanser som har ansvar for målgruppa, og formidle, eventuelt samordne, tilbud fra ulike instanser. Aktuelle instanser for samarbeid er særlig grunnskolene og de videregående skolene, den pedagogisk-psykologiske tjenesten, opplæringsadministrasjonen i fylkeskommunen, arbeids- og velferdsforvaltninga og helse- og sosialtjenestene. Oppfølgingstjenesten kan bistå i arbeidet med å redusere frafallet fra videregående opplæring gjennom samarbeid med grunnskole og videregående opplæring. Retten til tre års videregående opplæring (eventuelt lengre enn 3 år dersom det er fastsatt en lengre læretid i læreplanen) gjelder ut det skoleåret som tar til det året en fyller 24 år. Rett til oppfølging fra OT varer ut det skoleåret ungdommen fyller 21 år

58 Oppfølgingstjenesten (OT), per Østfold Antall jenter og gutter i OT Kode Alder: I alt <= Antall ungdom med rett: Tilmeldingsgrunner 03 Ikke søkt Takket nei til plass Avbrudd fra 1. oktober Andre grunner Data mangler/ukjent kode Sum tilmeldingsgrunner: Status hovedgrupper 1 Ukjent aktivitet Under oppfølging og veiledning I aktivitet Avklart Tilmeldt, men ikke i målgruppen Sum alle tilmeldte (i målgruppe og ikke i målgruppe) Sum i målgruppe (Hovedgruppe 1,2,3 og 4) Avklaringsmøte og oppfølgingsplan Avklaringsmøter avholdt dette skoleåret Oppfølgingsplaner laget dette skoleåret Siste telling i juni 2018 (rapportering til Udir, datert 15. juni) viser at OT har hatt kontakt med ungdommer med rett. Av disse er 209 ungdommer i arbeidspraksis via NAV. 47 ungdommer er under opplæring og arbeidspraksis i regi av egne tiltak i fylkeskommunen (OT-klasser). Det er ingen ungdommer på rapporteringspunktet som er registrert som ukjent for OT. 344 ungdommer er under 39 58

59 oppfølging og veiledning. Videre er det registrert 430 ungdommer med avbrudd pr i videregående opplæring, ifølge rapporteringstidspunktet/telledato fra Udir (1. oktober). Dette tallmaterialet innbefatter også avbrudd blant lærlinger og lærekandidater, skoleåret 2017/18. OT deltar i avklaringsmøter ved de offentlige videregående skolene når elever står i fare for å avbryte opplæringen. OT har fortsatt fokus på grunnkompetanse, for å hindre frafall, og for å få flere ungdommer til å gjennomføre videregående opplæring med bestått i forhold til egen målsetting (planlagt grunnkompetanse). Per har OT hatt 436 avklaringsmøter i de videregående skolene. Dersom det ender opp med en utskrivelse, fyller skolen ut en avbruddsmelding i samarbeid med elev og OT-rådgiver. OT-rådgiver skal også undertegne på avbruddsmeldingen, og dato for et oppfølgingsmøte mellom ungdom og OT fastsettes. Hensikten med at OT-rådgiver deltar på alle avklaringsmøter, er å påse at elevens rettigheter blir ivaretatt og at det etableres en kontakt på et tidlig tidspunkt slik at det kan være lettere for ungdommen å samarbeide videre med OT. Neste skritt er at ungdommen og OT-rådgiver utarbeider en oppfølgingsplan. Der skal det framgå hva slags behov ungdommen har for videre oppfølging, og hvem som har ansvar for å følge opp dette. Dersom ungdommen ønsker tjenester fra NAV, videreformidles oppfølgingsplanen til lokalt NAV-kontor. Pr. 15. juni 2017 hadde OT utarbeidet 189 oppfølgingsplaner

60 3. Voksenopplæring Et overordnet mål i Østfold fylkeskommune er å øke utdanningsnivået. Dette gjøres blant annet gjennom videregående opplæring for voksne. Rett til videregående opplæring for voksne reguleres av opplæringsloven 4A-3. Voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående skole, har etter søknad rett til videregående opplæring. De som har fullført videregående opplæring i et annet land, men som ikke får godkjent opplæringen som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Norge, har også rett til videregående opplæring for voksne. Voksenrett innebærer rett til et tilbud som kan føre frem til studiekompetanse eller yrkeskompetanse. Etter gjeldende regelverk har voksne med opplæringsrett rett til realkompetansevurdering, men ikke tilsvarende plikt til å la seg realkompetansevurdere. I Østfold er det en liten andel voksne som har ønsket realkompetansevurdering. Voksenopplæring tilbys ved de fleste offentlige videregående skoler i fylkeskommunen og ved studieforbundene gjennom voksenopplæringsforbundet (VOFO). Samarbeidsavtalen mellom Østfold fylkeskommune og VOFO ble revidert høsten 2017, noe som medførte at studieforbundene har fått ansvar for å gjennomføre teoriforberedende kurs for praksiskandidater personer søkte voksenopplæring i Av disse fikk 1108 voksenopplæringsrett. Det var i alt 690 søkere som ble tatt inn til voksenopplæring i Østfold i De fleste fikk tilbud innen generell studiekompetanse (252) og helsefagene (264). Resten fikk tilbud innen andre yrkesfag (174). I de to siste tallene inngår 136 søkere som har fått tilbud om plass på teoriforberedende kurs som er tildelt studieforbund. Søkerne fikk inntak til: Generell studiekompetanse Helsearbeiderfag Barne- og ungdomsarbeiderfag Helsesekretær Tannhelsesekretær Apotekteknikk Ambulansefag Bilmekaniker Elektriker Bygg- og anleggsteknikk Teoriforberedende kurs i ulike yrkesfag Voksenopplæringskurs fra januar 2015 til juni 2018 I perioden 2015 juni 2018, er det utarbeidet en oversikt over kurs som startet 1. januar 2015 og som ble avsluttet før juni Oversikten viser søkere som faktisk startet opplæringen, de som sluttet underveis, de som fullførte og de som besto. De som fikk tilbud og takket nei og de som ikke møtte til oppstart er ikke tatt med i oversikten

61 Kurs i generell studiekompetanse Kurs i generell studiekompetanse går på dagtid over 1 år, på dagtid over 1,5 år og på kveldstid over 2 år. Det var 461 deltakere som startet på kurs i generell studiekompetanse i perioden. 311 fullførte (67%) og 268 fikk bestått sluttkompetanse (58%). Figur 3.1. GSK aug juni 18 År Kurs Startet Avbrutt Fullført Bestått sluttkomp Frederik II aug juni Kirkeparken aug juni St. Olav aug juni Tilpassede kurs Frederik II Glemmen kveld Glemmen dag Greåker dag jan juni Kirkeparken aug juni Mysen jan juni St. Olav dag aug juni Tilpassede kurs Glemmen dag aug juni Greåker dag jan juni Greåker dag aug juni Halden aug juni Mysen dag jan juni Sum Prosent 67 % 58 % Yrkesfaglige kurs mot fagbrev Yrkesfaglige kurs mot fagbrev i voksenopplæringen går normalt over 2,5 år, Vg1-Vg2 over 1,5 år og Vg3 for voksne over 1 år. Deltakerne må ha fellesfag og går opp til fagprøve etter fullført Vg3. Kurs i helsearbeiderfag Vg1-Vg3 Det var 111 voksne som startet på kurs Vg1-Vg3 i helsearbeiderfaget, 80 fullførte (72%) og 73 har bestått sluttkompetanse (66%)

62 Figur 3.2. Helsearb. Fag Vg1-Vg År Kurs Startet Avbrutt Fullført Bestått sluttkomp Askim aug des Borg aug des Glemmen jan des Malakoff jan juni TPK Askim TPK Glemmen TPK Malakoff Glemmen jan des Halden jan des Malakoff jan juni Sum Prosent 72,1 % 65,8 % Kurs i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg1-Vg3 Det var 41 voksne som startet på kurs Vg1-Vg3 i barne- og ungdomsarbeiderfaget, 26 fullførte (63%) og 25 har bestått sluttkompetanse (61%). Figur 3.3. BUA Vg1-Vg3 jan juni 18 År Kurs Startet Avbrutt Fullført Bestått sluttkomp Borg jan juni TPK Glemmen TPK Malakoff aug TPK Malakoff jan Glemmen jan juni Sum Prosent 63,4 % 61,0 % Kurs i andre yrkesfag Vg1-Vg3 Det var 58 som startet på kurs Vg1-Vg3 i andre yrkesfag, 29 fullførte (50%) og 18 har bestått sluttkompetanse (31%)

63 Figur 3.4. Andre yrkesfag Vg1-Vg3 jan juni 18 År Kurs Startet Avbrutt Fullført Bestått sluttkomp Borg rørlegger aug des Halden kjemiprosess jan juni AOF service og samf. aug des TPK Glemmen jan TPK AOF serv. og samf Glemmen kokk jan juni Glemmen konditor jan juni Glemmen bilmekaniker jan juni Glemmen elektriker jan juni Greåker tømrer jan juni Sum Prosent 50,0 % 31,0 % Yrkesfaglige kurs uten fagbrev (i andre helsefag) Yrkesfaglige kurs uten fagbrev går normalt over 1,5 år i voksenopplæringen og dekker programfag og fellesfag. Av slike kurs er det i Østfold fylkeskommune tilbud om helsesekretær, apotekteknikk og tannhelsesekretær. Fylkeskommunen kan i tillegg kjøpe plasser i studieforbund for søkere med rett til hudpleier og fotterapi. Det var 76 som startet på yrkesfaglige kurs uten fagbrev, 65 fullførte (86%) og 56 har bestått sluttkompetanse (74%). Figur 3.5. Andre helsefag jan juni 18 År Kurs Startet Avbrutt Fullført Bestått sluttkomp Borg hudpleier aug juni Mysen helsesekretær jan juni Folkeuniv. kjøp av plass fotterapi Halden/Borg apotek jan des Malakoff tannhelse aug des Mysen helsesekretær aug juni Mysen helsesekretær aug juni Sum Prosent 85,5 % 73,7 % 44 63

64 Teoriforberedende kurs for praksiskandidater Østfold fylkeskommune tilbyr teoriforberedende kurs for praksiskandidater for søkere til voksenopplæringen som har mer enn 4 års praksis (7000 timer). Etter VOFO-avtalen er det studieforbund som blir tildelt slike kurs. Teoriforberedende kurs går normalt på kveldstid over 1 år. Teoriforberedende kurs i helsearbeiderfaget Det var 41 voksne som startet på teoriforberedende kurs i helsearbeiderfaget, 32 har bestått teorieksamen (78%) og 20 har bestått sluttkompetanse (49%). Figur 3.6. Teorikurs helsearbeiderfag År start Kurs Startet Avbrutt Fullført teorioppl. Bestått teori Bestått sluttkomp Glemmen Malakoff AOF sept juni AOF 3 plasser Sum Prosent 78,0 % 48,8 % Teoriforberedende kurs i barne- og ungdomsarbeiderfaget Det var 22 voksne som startet på teoriforberedende kurs i barne- og ungdomsarbeiderfaget, 22 har bestått teorieksamen (100%) og 15 har bestått sluttkompetanse (68%). Figur 3.7. Teorikurs BUA År Kurs Startet Avbrutt Fullført teorioppl. Bestått teori Bestått sluttkomp AOF Folkeuniv. Øst Borg Sum Prosent 100 % 100 % 45 64

65 Teoriforberedende kurs i andre yrkesfag Det var 142 voksne som startet på teoriforberedende kurs i andre yrkesfag, 113 har bestått teorieksamen (80%) og 60 har bestått sluttkompetanse (42%). Figur 3.8. Teorikurs andre yrkesfag jan juni 2018 År Kurs Startet Avbrutt Fullført teorioppl. Bestått teori Bestått sluttkomp AOF kontor/admin AOF renhold AOF logistikk AOF TP renhold Glemmen elektrorep Greåker tømrere AOF plate/sveis/ind. mek AOF yrkessjåfør AOF renhold AOF logistikkfaget AOF kjøpt plasser Glemmen institusjonskokk Greåker murerfaget AOF kjøp av plasser AOF logistikk Askim Folkeuniv. tømrerfaget Sum Prosent 79,6 % 42,3 % Tilpassede kurs i norsk og engelsk Alle søkere med voksenrett blir innkalt til en kartlegging i norsk og engelsk, kombinert med en veiledning, for å slå fast om de har tilstrekkelig språklig kompetanse til å ha utbytte av opplæringen. De som ikke har tilstrekkelig språklig kompetanse, blir tatt inn til videregående opplæring for voksne mot ønsket sluttkompetanse, men opplæringen starter med et tilpasset kurs i norsk og engelsk over 1 år med 10 timer norsk og 5 timer engelsk i uka. Det var 163 som startet på tilpassede kurs. 126 fullførte (77%). 113 av dem startet på kurs Vg1-Vg3 etter avsluttet tilpasset kurs

66 Figur 3.9. Fullført TPK År Kurs Startet TP Avbrutt TP Fullført TP 2015 Askim Borg Frederik II Glemmen Malakoff jan Malakoff aug St. Olav AOF serv. og samf AOF renhold Borg Frederik II Glemmen Malakoff jan Malakoff aug St. Olav Glemmen Greåker Malakoff jan Malakoff aug Sum Prosent 22,1 % 77,3 % Av de som startet på tilpasset kurs etter januar 2015, og som har hatt mulighet til å fullføre Vg1-Vg3 før juni 2018 (69 deltakere), er det 33 som har fullført (48%) og 28 som har bestått sluttkompetanse (41%). Figur TPK start Vg1-Vg3 til juni 18 År Kurs Startet TP Avbrutt TP Fullført TP Startet Vg1-Vg3 Avbrutt Vg1-Vg3 Fullført Vg1- Vg3 Startet teorioppl. Avbrutt teorioppl. Bestått teori Bestått sluttkomp Askim Frederik II Glemmen Malakoff jan Malakoff aug St. Olav AOF renhold

67 2016 Frederik II Malakoff jan St. Olav Sum Prosent 24,6 % 75,4 % 62,3 % 47,8 % 40,6 % Opplæringsløp spesielt tilrettelagt for minoritetsspråklige Kombinasjonsklasser, Totalt 90 plasser Hva: Østfold fylkeskommune tilbyr Mer grunnskoleopplæring etter 4A -1 i Opplæringsloven i samarbeid med kommunene Askim, Sarpsborg og Moss Hvor: Askim, Greåker og Malakoff videregående skoler. Målgruppe: Innbyggere i alderen år som enten er: Elever med grunnskoleeksamen fra hjemlandet som nylig har kommet til Norge. Elever over 16 år som ikke har grunnskolepapirer, verken fra hjemlandet eller fra Norge. Elever som har fått vitnemål fra 10. klasse i Norge etter 2-1 Rett og plikt til grunnskoleopplæring, men som har kort botid og lav måloppnåelse i fagene. Hovedmål: Bidra til det overordnede målet om at elever, lærlinger og lærekandidater skal fullføre videregående opplæring med best mulig resultat. Samarbeid mellom videregående skole og kommunale voksenopplæringssentre skal bidra til kompetanseutvikling som er relevant for fagfeltet/målgruppa og andre med behov for samhandling på tvers av ulike instanser og forvaltningsnivå. Helsefagarbeidere, totalt 40 plasser Hva: Østfold fylkeskommune tilbyr Vg1 Helse- og oppvekstfag og Vg2 helsearbeiderfaget. Opplæringen er et samarbeid mellom Østfold fylkeskommune og NAV Østfold/kommuner. Hvor: Borg og Malakoff videregående skoler

68 Målgruppe: Innbyggere over 25 år som står langt unna arbeidslivet på grunn av: Manglende norsk språkkompetanse Liten kjennskap til norsk arbeidsliv Hovedmål: Tilby arbeidskraft bedriftene etterspør. Samarbeid mellom videregående skole/nav Østfold/kommune skal bidra til tett oppfølging for å få deltakerne til å nå det overordnede målet om å fullføre og bestå med best mulig resultat. Deltakerne skal få arbeidserfaring og relasjoner til kommunale enheter i den hensikt å gå over i varig arbeid. Fagutdanninger som bygger på Industriteknologi og Kjøretøy, totalt 20 plasser Hva: Østfold fylkeskommune tilbyr Vg1 Teknikk og industriell produksjon (TIP) og Vg2 Industriteknologi /Vg2 Kjøretøy. Opplæringen er et samarbeid mellom Østfold fylkeskommune og NAV Østfold. Hvor: Borg videregående skole. Målgruppe: Innbyggere over 25 år som står langt unna arbeidslivet på grunn av: Manglende norsk språkkompetanse Liten kjennskap til norsk arbeidsliv Hovedmål: Tilby arbeidskraft til bransjer som ikke får dekket behovet for lærlinger. Samarbeid mellom videregående skole /NAV Østfold skal bidra til tett oppfølging for å få deltakerne til å nå det overordnede målet om å fullføre og bestå med best mulig resultat. Deltakerne skal få arbeidserfaring og relasjoner til private bedrifter i den hensikt å få fast arbeid. Halden-piloten, totalt 15 plasser Hva: Østfold fylkeskommune tilbyr intensiv opplæring i 4 studiekompetansefag: Norsk, engelsk, historie og samfunnsfag. I tillegg får deltakerne systematisk karriereveiledning. Opplæringen er i regi av Østfold fylkeskommune, men det er etablert samarbeid med Halden kommunale kompetansesenter, NAV Halden og Høgskolen i Østfold. Hvor: Halden videregående skole. Målgruppe: 49 68

69 Nyankomne innbyggere med gjennomført videregående opplæring (studiekompetanse) fra utlandet med manglende norsk språkkompetanse. Deltakerne trenger 2 6 fag fra norsk videregående opplæring for å kvalifisere seg til inntak til høyere utdanning i Norge. Hovedmål: Nasjonalt politisk mål: Kvalifisere nyankomne raskere til utdanning/arbeid. Østfold fylkeskommune skal skaffe seg erfaringer før ny lovendring trer i kraft om rett til videregående opplæring for innvandrere med videregående utdanning fra utlandet. Kompetanseutvikling: Utvikle metodikk, bruk av digitale verktøy. Sikre gode overganger med tett oppfølging fra aktører på tvers av forvaltningsnivå. Fokus på karriereveiledning

70 4. Presentasjon av skolene Askim Askim tilbyr utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HS), idrettsfag (ID), musikk, dans og drama (MD), Service og samferdsel (SS), studiespesialisering (ST) og teknikk og industriell produksjon (TP). Skolen har 963 elever, 155 pedagogisk ansatte og 34 andre ansatte, som til sammen utfører 165,57 årsverk. Skolens budsjett for budsjettåret 2018 var på 117,5 millioner. Redegjørelse for skolens resultater Skolen jobber systematisk for at alle elever skal fullføre og bestå med best mulig resultat. Det er flere og flere elever som fullfører og består. Fullført og bestått på Askim ligger over gjennomsnittet for Østfold og har økt fra året før. Andelen elever som fullfører og består varierer fortsatt noe mellom utdanningsprogram, og i skoleåret 2017/18 var det påbygg som hadde lavest andel elever som besto. De aller fleste elevene som er kvalifisert og som ønsker å gå ut i lære etter Vg2 yrkesfag får læreplass (96 %). 9 elever takket ja til Vg3 fagopplæring i skole og de fleste av disse har i løpet av høsten 2018 fått læreplass eller valgt å gå ut i annet tilbud. Standpunktkarakterene i engelsk har vært gode de siste årene og ligger over snittet for Østfold og nasjonalt, både for yrkesfag og studieforberedende. Karakterene i norsk på yrkesfag har gått opp, og ligger over resultatene i Østfold og nasjonalt. Norsk på studieforberedende er på samme nivå som fjoråret eller har gått noe opp, men er fortsatt noe under snittet. Matematikk på studieforberedende ligger høyere eller på samme nivå som fjoråret, men er fortsatt lavere enn gjennomsnittet i Østfold og nasjonalt. Dessverre har det ikke vært trukket ut elever til eksamen i 1P de siste årene, noe som ville vært positivt for å få et bedre sammenligningsgrunnlag på elevenes kunnskapsnivå. Matematikk på yrkesfag har gått noe ned fra fjoråret og er under snittet for Østfold og nasjonalt. Skolen jobber aktivt med å forbedre resultatene i matematikk. De siste årene har det vært en høy andel elever som tar matematikk 1T (40%). Skoleåret 2017/18 var det 45% av elevene som valgte 1T. Dette er med på å påvirke gjennomsnittlig standpunktkarakter i disse to fagene. Fraværet har holdt seg stabilt skoleåret 2017/18 med marginale forskjeller fra skoleåret 2016/17, og er noe lavere enn gjennomsnittlig fravær i Østfold. Vi ser en klar sammenheng mellom fraværet til elevene og fullført og bestått. Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Askim videregående skole Østfold Fullført og bestått 68,4 71,2 74,4 81,6 84,7 81,8 Fullført og ikke bestått 12,1 13,4 12,9 10,2 7,4 7,2 Mangler grunnlag 7,6 6,4 5,5 5,5 4,4 6,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,8 Holder på 8,4 6,0 3,8 0,0 0,0 1,0 Sluttet 3,5 2,9 3,3 2,3 3,4 2,

71 Annet/ukjent 0,0 0,0 0,2 0,5 0,0 0,2 Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret 2017/18 Østfold totalt Askim totalt Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Musikk, dans og drama Påbygg Vg3 Påbygg Vg4 Service og samferdsel Studiespesialisering Teknikk og industriell produksjon 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet Annet/ukjent Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet Elevenes gjennomsnittlige fravær Østfold Fravær, dager 9,0 9,3 8,8 5,9 5,9 5,8 Fravær, timer 20,9 20,0 22,1 14,0 13,4 15,3 Totalfravær, prosent 7,2 6,9 6,8 4,7 4,8 4,9 Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet 52 71

72 Standpunktkarakter Askim videregående skole Østfold Nasjonalt Studieforberedende utdanningsprogram Matematikk 1P studieforberedende standpunkt 3,1 2,9 2,9 3,4 3,5 Matematikk 2P studieforberedende standpunkt 2,8 3,0 3,3 3,6 3,6 Matematikk 1T studieforberedende standpunkt 3,4 3,7 3,7 3,9 3,9 Norsk hovedmål studieforberedende standpunkt 3,5 3,6 3,6 3,8 4,0 Norsk sidemål studieforberedende standpunkt 3,2 3,3 3,4 3,6 3,8 Engelsk studieforberedende standpunkt 4,3 4,4 4,6 4,3 4,3 Yrkesfaglige utdanningsprogram Matematikk 1P-Y yrkesfaglig standpunkt 2,8 3,1 2,9 3,3 3,4 Matematikk 1T-Y yrkesfaglig standpunkt 3,6 3,2 3,2 3,2 3,8 Norsk yrkesfaglig standpunkt 3,5 3,6 3,8 3,7 3,7 Engelsk yrkesfaglig standpunkt 3,7 3,7 3,7 3,6 3,6 Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet Søkere til læreplass Askim vgs BA EL HS SS TP Formidlet Formidlet annet fylke Ikke formidlet Vg3 i skole Kilde: Qlikview/Vigo 53 72

73 Borg Borg tilbyr utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HS) og teknikk og industriell produksjon (TP). Skolen har 526 elever, 111 pedagogisk ansatte og 45 andre ansatte, som til sammen utfører 140,17 årsverk. Skolens budsjett for budsjettåret 2018 var på 79,1 millioner. Redegjørelse for skolens resultater Borg videregående er den eneste skolen med kun yrkesfaglig tilbud. Skolen jobber kontinuerlig med at alle elever skal kunne gjennomføre videregående opplæring og dermed komme videre i utdanningsløpet og over i arbeidslivet. Borg har gått fra fullført og bestått for 66% av elevene i skoleåret 2012/13 til 78,3% i skoleåret 2017/18. Dette viser at skolen er på rett kurs i arbeidet med å få alle elever gjennom videregående opplæring. Skolen har over en lang periode hatt fokus på FYR (fellesfag, yrkesretting og relevans). Dette mener skolen har spilt positivt inn på fullført og bestått-tallene og vil fortsatt være et fokusområde fremover. Det å skape relevans for elevene mener skolen er avgjørende for at elevene skal kunne lykkes. Fraværstallene ved Borg var på vei ned også før innføring av fraværsgrensen, men fraværsgrensen førte til en kraftig nedgang i 2016/17. Tallene har holdt seg lave også i 2017/18. Skolen mener fraværsgrensen er en sentral årsak til den markante forbedringen i tallene for fullført og bestått. Over 90% av elevene blir formidlet til læreplass. Skolen mener at et aktivt samarbeid med aktørene utenfor skolen som både skal ta imot lærlinger og de som er aktive i formidlingen er svært viktig. Borg er opptatt av at næringslivets behov blir møtt og at elevene er rustet for å møte arbeidslivet utenfor skolen. Standpunktkarakterene ved skolen har holdt seg stabile over år. Disse er noe under gjennomsnittet i fylket og landet. Borgs primærfokus er gjennomført og bestått, men å heve den enkeltes standpunktkarakterer er også en viktig satsning ved skolen. Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Borg videregående skole Østfold Fullført og bestått 66,5 69,4 70,8 75,2 78,3 81,8 Fullført og ikke bestått 15,1 12,8 8,1 11,8 8,6 7,2 Mangler grunnlag 7,7 6,9 9,5 6,9 5,3 6,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 2,1 0,8 Holder på 3,9 5,8 2,3 0,4 0,0 1,0 Sluttet 6,8 5,1 7,8 4,1 3,8 2,8 Annet/ukjent 0,0 0,0 1,5 1,6 1,9 0,2 Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet 54 73

74 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret 2017/18 Østfold totalt Borg totalt Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Påbygg Vg3 Påbygg Vg4 Teknikk og industriell produksjon 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet Annet/ukjent Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet Elevenes gjennomsnittlige fravær Østfold Fravær, dager 11,8 11,1 10,0 4,0 5,2 5,8 Fravær, timer 23,9 23,7 21,3 11,9 8,9 15,3 Totalfravær, prosent 8,5 7,5 6,9 3,3 3,7 4,9 Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet Standpunktkarakter fellesfag Borg videregående skole Østfold Nasjonalt Yrkesfaglige utdanningsprogram Matematikk 1P-Y yrkesfaglig standpunkt 3,2 3,1 3,2 3,3 3,4 Norsk yrkesfaglig standpunkt 3,4 3,4 3,4 3,7 3,7 Engelsk yrkesfaglig standpunkt 3,6 3,3 3,5 3,6 3,6 Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet 55 74

75 Søkere til læreplass 2018 Borg vgs BA EL HS TP Formidlet Formidlet annet fylke Ikke formidlet Vg3 i skole Kilde: Qlikview/Vigo 56 75

76 Fredrik II Fredrik II tilbyr utdanningsprogrammene idrettsfag (ID), Service og samferdsel (SS) og studiespesialisering (ST), samt en IB-linje (International Baccalaureate) og en forsterket avdeling innenfor programområde Service og samferdsel. Skolen har 1152 elever, 144 pedagogisk ansatte og 36 andre ansatte som til sammen utfører 168,22 årsverk. Skolens budsjett for budsjettåret 2018 var på 127,4 millioner. Redegjørelse for skolens resultater Frederik II opplever en økning i andelen elever som fullfører og består videregående opplæring. Samtidig ser skolen, som for forrige skoleår, at det er få elever som slutter. Elevenes gjennomsnittlige timefravær gikk klart ned skoleåret 2016/17, og selv om det er en liten økning skoleåret 2017/18, ligger det langt under nivået fra før den nye fraværsgrensen ble innført. Fra ordinært salg, service og sikkerhet og transport og logistikk er 16 elever formidlet til læreplass, og ingen egne elever går Vg3 fagopplæring i skole. Fra forsterket avdeling er 12 elever formidlet til opplæringskontrakt. Her går 3 elever Vg3 fagopplæring i skole. Skolen jobber tett ut mot næringslivet og samarbeider med opplæringskontorene. YFF-faget brukes aktivt for å skaffe opplæringskontrakt/lærekontrakt. Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Frederik II videregående skole Østfold Fullført og bestått 78,7 75,0 73,3 82,7 78,2 81,8 Fullført og ikke bestått 8,6 10,0 8,3 9,4 8,0 7,2 Mangler grunnlag 6,4 5,6 7,1 6,0 6,6 6,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 0,8 Holder på 3,6 6,3 3,2 0,2 5,4 1,0 Sluttet 2,8 3,1 7,2 1,0 1,5 2,8 Annet/ukjent 0,0 0,0 0,9 0,7 0,0 0,2 Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet 57 76

77 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret 2017/18 Østfold totalt Frederik II totalt Idrettsfag Påbygg Vg3 Påbygg Vg4 Service og samferdsel Studiespesialisering 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet Annet/ukjent Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet Elevenes gjennomsnittlige fravær Østfold Fravær, dager 8,2 9,0 7,7 5,9 5,5 5,8 Fravær, timer 30,0 27,3 40,9 19,2 21,5 15,3 Totalfravær, prosent 7,9 7,6 8,6 5,4 5,5 4,9 Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet 58 77

78 Standpunktkarakter fellesfag Frederik II videregående skole Østfold Nasjonalt Studieforberedende utdanningsprogram Matematikk 1P studieforberedende standpunkt 3,0 3,5 3,4 3,4 3,5 Matematikk 2P studieforberedende standpunkt 3,2 3,4 3,7 3,6 3,6 Matematikk 1T studieforberedende standpunkt 3,9 3,8 4,1 3,9 3,9 Norsk hovedmål studieforberedende standpunkt 3,6 3,8 3,9 3,8 4,0 Norsk sidemål studieforberedende standpunkt 3,3 3,7 3,8 3,6 3,8 Engelsk studieforberedende standpunkt 4,1 4,2 4,4 4,3 4,3 Yrkesfaglige utdanningsprogram Matematikk 1P-Y yrkesfaglig standpunkt 3,2 3,3 3,2 3,3 3,4 Norsk yrkesfaglig standpunkt. 3,8 3,5 3,7 3,7 Engelsk yrkesfaglig standpunkt 3,9.. 3,6 3,6 Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet Søkere til læreplass Fredrerik II SS Formidlet Formidlet annet fylke Ikke formidlet Vg3 i skole Kilde: Qlikview/Vigo 59 78

79 Glemmen Glemmen tilbyr utdanningsprogrammene design og håndverk (DH), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HS), kunst, design og arkitektur (KD), medier og kommunikasjon (MK), restaurant- og matfag (RM) og teknikk og industriell produksjon (TP). Skolen har 1170 elever, 207 pedagogisk ansatte og 48 andre ansatte som til sammen utfører 228,58 årsverk. Skolens budsjett for budsjettåret 2018 var på kr. 169,1 mill. Redegjørelse for skolens resultater Glemmen jobber systematisk med resultatoppfølging i alle ledd gjennom hele skoleåret. IKOmodellen og Oracle BI er nyttige verktøy som gir skolen bedre mulighet til å være enda tettere på hver enkelt elevs utvikling. Skolen observerer at andelen elever som velger å avbryte opplæringen holder seg stabil og under gjennomsnittet, og at andelen fullført og bestått har gått noe tilbake siste skoleår. Dette ses opp mot antall elever som mangler grunnlag. Denne andelen har økt det siste skoleåret. Elever med høyt fravær får IV som følge av fraværsreglementet. Skolen mener at den nasjonale fraværsgrensen har hatt en indirekte positiv effekt på frafall, men samtidig har antall elever som mangler grunnlag gått opp. Skolen har analysert ulike sammenhenger mellom elevforutsetninger og fullført/bestått/frafall og ser at det er en klar sammenheng mellom manglende karakter i fellesfag fra grunnskolen og psykisk helse sett opp mot sannsynligheten for å ikke fullføre/bestå eller å avbryte opplæringen. Skolen hadde skoleåret 2016/17 et forsterket fokus på psykisk helse. Skoleåret 2017/18 har skolen hatt ytterligere fokus på dette, gjennom skolering av lærere i livsmestringsprogrammet «Tankekraft». Glemmen har skoleåret 2018/19 hatt alle Vg1-elever som deltagere i dette livsmestringsprogrammet, og har dette skoleåret sett en økt pågang hos skolens elevtjeneste. Skolen observerer at det er et betydelig antall elever som ikke har fått karakter i fellesfag (særlig matematikk og engelsk) på ungdomsskolen. Glemmen ser at elever med høyt fravær fra ungdomsskolen har en svært positiv utvikling når de kommer til skolen. Skolen har tidlig dette skoleåret satt inn støttetiltak for å imøtekomme de elevene som er identifisert i tidlig fase (IKOmodellen). Skolen har bl.a. hatt intensivkurs i matematikk og satt inn leksehjelp på flere nivåer. Når det gjelder søkere til læreplass, skulle skolen gjerne sett at enda flere elever søkte læreplass på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Av de som søker læreplass, får en stor andel tilbud om dette. De som ikke tilbys læreplass på sommeren får tilbud om Vg3 fagopplæring i skole. Skolen har gode resultater på formidling til læreplass og alternativ praksis i bedrift. Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Glemmen videregående skole Østfold Fullført og bestått 73,2 72,0 74,1 84,9 78,5 81,8 Fullført og ikke bestått 10,4 8,1 6,5 5,7 6,8 7,2 Mangler grunnlag 6,2 7,1 4,5 4,1 9,1 6,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,1 0,1 1,9 0,8 Holder på 5,0 7,5 3,0 1,7 0,3 1,0 Sluttet 5,2 5,3 10,0 2,4 2,5 2,8 Annet/ukjent 0,0 0,0 1,8 1,1 0,9 0,2 Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet 60 79

80 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret 2017/18 Østfold totalt Glemmen totalt Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon (gammel ordning) Påbygg Vg3 Påbygg Vg4 Restaurant - og matfag Studiespesialisering Teknikk og industriell produksjon 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet Annet/ukjent Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet Elevenes gjennomsnittlige fravær Østfold Fravær, dager 12,4 12,5 10,5 5,9 6,4 5,8 Fravær, timer 23,0 22,4 19,0 11,5 12,0 15,3 Totalfravær, prosent 8,9 8,4 7,2 4,4 4,9 4,9 Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet 61 80

81 Standpunktkarakter fellesfag Glemmen videregående skole Østfold Nasjonalt Studieforberedende utdanningsprogram Matematikk 1P studieforberedende standpunkt 3,8 4,0 3,7 3,4 3,5 Matematikk 2P studieforberedende standpunkt 3,4 3,8 3,8 3,6 3,6 Matematikk 1T studieforberedende standpunkt 3,6 3,9 3,8 3,9 3,9 Norsk hovedmål studieforberedende standpunkt 4,0 3,8 3,8 3,8 4,0 Norsk sidemål studieforberedende standpunkt 3,8 3,8 3,7 3,6 3,8 Engelsk studieforberedende standpunkt. 4,2 4,4 4,3 4,3 Yrkesfaglige utdanningsprogram Matematikk 1P-Y yrkesfaglig standpunkt 3,4 3,5 3,6 3,3 3,4 Norsk yrkesfaglig standpunkt 3,6 3,7 3,9 3,7 3,7 Engelsk yrkesfaglig standpunkt 3,4 3,7 3,8 3,6 3,6 Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet Søkere til læreplass Glemmen DH EL HS RM TP Formidlet Formidlet annet fylke Ikke formidlet Vg3 i skole Kilde: Qlikview/Vigo 62 81

82 Greåker Greåker tilbyr utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk (BA), helse- og oppvekstfag (HS), musikk, dans og drama (MD) og studiespesialisering (ST). Skolen har 954 elever, 156 pedagogisk ansatte og 29 andre ansatte som til sammen utfører 153,95 årsverk. Skolens budsjett for budsjettåret 2018 var på 106,8 millioner. Redegjørelse for skolens resultater Greåker jobber grundig og planmessig med skolens oppdrag og med å nå den overordnede målsettingen om alle elever skal fullføre og bestå med best mulig resultat. Tallene for skoleåret viser at bygg og anleggsfag (BA) er det eneste utdanningsprogrammet som har et resultat høyere enn skolens mål for 2017/18. Sciencelinja har, som årene før, meget høy måloppnåelse med antall elever som fullfører og består. Musikk, dans og drama (MDD), studiespesialisering (STUSP) og påbygg har lavere måloppnåelse enn ønsket for skoleåret. Til tross for lav måloppnåelse har Helse- og oppvekstfag (HS) økt sin fullført og beståttprosent noe fra året før. Skolen har fortsatt mer å hente på måloppnåelse for fullført og bestått på alle utdanningsprogram og trinn. Skolen oppnår ikke målsettingen på 2% sluttere, men har færre elever som slutter enn for gjennomsnittet i Østfold med et resultat på 2,7%. Det er ingen elever som slutter på MD, svært få elever slutter på studiespesialisering/sciencelinja og skolen har en reduksjon i antall sluttere på påbygg. HS og BA har lav måloppnåelse på dette området. Gjennomsnittlig fravær både i dager og enkelttimer har, for samtlige utdanningsprogram, gått betydelig ned. Elevene er til stede i klasserom og verksted. Det er en sammenheng mellom fravær på 10% og over i enkeltfag og elever som mister karakterer i ett eller flere fag og dermed ikke oppnår fullført og bestått. Dette gjelder i noen grad kun fravær som ikke er tilstrekkelig dokumentert, men også at fravær, som er dokumentert, fører til at elever som er lite tilstede mangler karaktergrunnlag. Når det gjelder formidlingstallene for 2018, var alle elevene i praksis, og praksis er i stor grad knyttet opp til offentlig sektor. I barne- og ungdomsarbeiderfaget søkte 18 elever formidling til læreplass. 8 elever søkte formidling i helsearbeiderfaget. 1 elev søkte formidling i portørfaget. De fleste elevene innenfor bygg og anleggsfagene (BA) var utplassert i en eller flere bedrifter. Etterspørselen etter mur og betongelever var størst. Totalt hadde skolen over 40 tømrerelever og de fleste ble formidlet raskt. Erfaringsbasert er ca % av den totale elevgruppa på BA noe vanskeligere å formidle. Greåker er en mer mangfoldig sammensatt skole sammenlignet med tidligere år. Mangfoldet er skolens styrke, men det gir også andre utfordringer enn tidligere når det gjelder elevenes behov. Greåker er fokusskole for minoritetsspråklige og knutepunktskole for blinde og svaksynte. Mangfoldet gir retning for arbeidet med læring, mestring og utvikling for den enkelte. Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Greåker videregående skole Østfold Fullført og bestått 69,4 71,1 71,5 78,6 79,4 81,8 Fullført og ikke bestått 9,4 9,8 6,6 8,0 8,8 7,2 Mangler grunnlag 11,9 7,4 8,8 7,2 8,7 6,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,8 Holder på 6,0 8,8 6,5 3,7 0,4 1,0 Sluttet 3,3 2,9 6,5 2,2 2,7 2,8 Annet/ukjent 0,0 0,0 0,2 0,2 0,0 0,2 Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet 63 82

83 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret 2017/18 Østfold totalt Greåker totalt Bygg- og anleggsteknikk Helse- og oppvekstfag Musikk, dans og drama Påbygg Vg3 Påbygg Vg4 Studiespesialisering 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet Annet/ukjent Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet Elevenes gjennomsnittlige fravær Østfold Fravær, dager 12,7 10,3 9,7 5,6 4,5 5,8 Fravær, timer 33,8 33,5 28,9 17,8 18,6 15,3 Totalfravær, prosent 10,5 9,0 8,2 4,7 4,6 4,9 Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet 64 83

84 Standpunktkarakter fellesfag Greåker videregående skole Østfold Nasjonalt Studieforberedende utdanningsprogram Matematikk 1P studieforberedende standpunkt 3,3 3,3 3,2 3,4 3,5 Matematikk 2P studieforberedende standpunkt 3,6 3,8 3,3 3,6 3,6 Matematikk 1T studieforberedende standpunkt 4,1 4,3 4,4 3,9 3,9 Norsk hovedmål studieforberedende standpunkt 3,6 3,4 3,7 3,8 4,0 Norsk sidemål studieforberedende standpunkt 3,3 3,3 3,6 3,6 3,8 Engelsk studieforberedende standpunkt 4,3 4,1 4,4 4,3 4,3 Yrkesfaglige utdanningsprogram Matematikk 1P-Y yrkesfaglig standpunkt 3,1 2,7 3,3 3,3 3,4 Norsk yrkesfaglig standpunkt 3,2 3,2 3,3 3,7 3,7 Engelsk yrkesfaglig standpunkt 3,0 3,0 3,1 3,6 3,6 Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet Søkere til læreplass Greåker BA Formidlet Formidlet annet fylke Ikke formidlet Vg3 i skole HS Kilde: Qlikview/Vigo 65 84

85 Halden Halden tilbyr utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HS), idrettsfag (ID), musikk, dans og drama (MD), restaurant- og matfag (RM), service og samferdsel (SS), studiespesialisering (ST) og teknikk og industriell produksjon (TP). Skolen har 1006 elever, 180 pedagogisk ansatte og 76 andre ansatte som til sammen utfører 219,81 årsverk. Skolens budsjett for budsjettåret 2018 var på 142,2 millioner. Redegjørelse for skolens resultater Halden videregående skoles resultat for fullført og bestått i 2017/18 er høyere enn forrige skoleår, en positiv utvikling skolen har hatt de siste skoleårene. To utdanningsprogram, Bygg- og anleggsteknikk og Elektrofag, skiller seg positivt ut med godt over 90% fullført og bestått. Skolen ser imidlertid at det er forskjeller mellom utdanningsprogrammene, og jobber bevisst med dette gjennom deling og læring internt i organisasjonen. Fraværet gikk ned skoleåret 2016/17 da fraværsregelen ble innført. For skoleåret 2017/18 har fraværet, både dagsfravær og timefravær, økt noe igjen. Mange elever har lite eller ikke fravær, mens fraværet er høyt hos enkelte elever. Disse elevene følges tett opp gjennom skoleåret. Det er positivt at det nå er færre elever enn tidligere som mangler grunnlag for vurdering i fag. For studieforberedende utdanningsprogram er det positiv utvikling i standpunktkarakterene i matematikk, noe skolen har jobbet aktivt med å forbedre. Standpunktkarakterer i engelsk og norsk holder seg på samme nivå som forrige skoleår, med en liten positiv utvikling i norsk hovedmål. På studieforberedende utdanningsprogram kan den positive utviklingen ha sammenheng med at det jobbes med deling av «beste praksis» innenfor undervisning og vurdering. For yrkesfaglige utdanningsprogram er det positiv utvikling i standpunktkarakterer i både norsk, engelsk og matematikk sammenlignet med forrige skoleår. Dette er en positiv utvikling vi har sett gjennom flere år. På yrkesfaglige utdanningsprogram har FYR-arbeid vært prioritert ved bruk av yrkesretting og relevans i fellesfagene. Skolen har også prioritert at samme fellesfaglærer underviser på samme utdanningsprogram over tid. Når det gjelder læreplasser, er det stor variasjon i formidlingen innenfor ulike utdanningsprogram. Totalt ble 93% av elevene formidlet. Flest elever uten læreplass ved skoleårets slutt var det på Teknikk- og industriell produksjon, Service og samferdsel og Helse- og oppvekstfag. Det er ulike årsaker til at elevene ikke får kontrakt; mangel på læreplasser lokalt, ungdommer som takker nei til lærekontrakter andre steder i Østfold/landet eller at bedriftene ikke anser elevene kvalifiserte til en kontrakt i sin bedrift. Skolen jobber bevisst med formidlingsarbeid gjennom bruk av Yrkesfaglig fordypning og kvalifisering av ungdommene gjennom Vg1 og Vg2. De fleste yrkesfaglige utdanningsprogrammene hadde elever som ikke ble formidlet, men fikk tilbud om Vg3 fagopplæring i skole. Noen av disse elevene fikk lærekontrakt underveis, mens flere avsluttet Vg3 fagopplæring i skole med bestått fagprøve eller kompetanseprøve

86 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Halden videregående skole Østfold Fullført og bestått 75,6 75,0 73,8 78,4 80,5 81,8 Fullført og ikke bestått 10,1 8,6 9,4 10,1 8,0 7,2 Mangler grunnlag 8,2 7,6 5,1 6,2 5,1 6,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,3 0,0 2,6 0,8 Holder på 3,3 6,4 3,7 1,4 0,1 1,0 Sluttet 2,8 2,5 7,3 3,5 3,8 2,8 Annet/ukjent 0,0 0,0 0,3 0,5 0,0 0,2 Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret 2017/18 Østfold totalt Halden totalt Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Musikk, dans og drama Påbygg Vg3 Påbygg Vg4 Restaurant - og matfag Service og samferdsel Studiespesialisering Teknikk og industriell produksjon 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet Annet/ukjent Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet 67 86

87 Elevenes gjennomsnittlige fravær Østfold Fravær, dager 10,4 10,8 10,4 4,9 5,7 5,8 Fravær, timer 27,9 27,2 27,7 16,2 14,0 15,3 Totalfravær, prosent 8,7 8,5 8,5 4,3 4,8 4,9 Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet Standpunktkarakter fellesfag Halden videregående skole Østfold Nasjonalt Studieforberedende utdanningsprogram Matematikk 1P studieforberedende standpunkt 3,3 3,1 3,3 3,4 3,5 Matematikk 2P studieforberedende standpunkt 2,9 2,8 3,5 3,6 3,6 Matematikk 1T studieforberedende standpunkt 3,8 3,7 3,7 3,9 3,9 Norsk hovedmål studieforberedende standpunkt 3,7 3,7 3,8 3,8 4,0 Norsk sidemål studieforberedende standpunkt 3,6 3,6 3,6 3,6 3,8 Engelsk studieforberedende standpunkt 3,9 4,2 4,2 4,3 4,3 Yrkesfaglige utdanningsprogram Matematikk 1P-Y yrkesfaglig standpunkt 3,1 3,0 3,3 3,3 3,4 Norsk yrkesfaglig standpunkt 3,2 3,6 3,8 3,7 3,7 Engelsk yrkesfaglig standpunkt 3,4 3,4 3,7 3,6 3,6 Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet Søkere til læreplass Halden BA EL HS RM SS TP Formidlet Formidlet annet fylke Ikke formidlet Vg3 i skole 4 Kilde: Qlikview/Vigo 68 87

88 Kalnes Kalnes tilbyr utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk (BA), design og håndverk (DH), idrettsfag (ID) og naturbruk (NA). Skolen har 366 elever, 80 pedagogisk ansatte og 36 andre ansatte som til sammen utfører 103,66 årsverk. Skolens budsjett for budsjettåret 2018 var på 72,3 millioner. Redegjørelse for skolens resultater Kalnes har hatt en god utvikling de siste årene, og har økt fullført- og beståttprosenten med 10% siden skoleåret 2012/13. Totalt var det 80,9% av elevene som fullførte og besto skoleåret 2017/18. Målet for 2017/18 var å få 83% av elevene til å fullføre og bestå. Utdanningsprogrammene som trekker tallet ned er påbygg og design og håndverk. På design og håndverk har det vært en negativ trend de siste årene som ser ut til å være vanskelig å snu. Her har hele 12,3 % av elevene sluttet i løpet av året. Påbygg på Kalnes består av én klasse, og denne har hatt noe varierende utvikling når det gjelder fullført og bestått. Skoleåret 2017/18 ble resultatet 45,5%, noe som er svakere enn året før. Skoleåret 2018/19 har skolen satt inn ekstra tiltak for design og håndverk, f.eks. med miljøarbeider inn fra starten av skoleåret, slik at det skal være mulig med enda tettere oppfølging av elevene. Utdanningsprogrammene naturbruk, bygg og anleggsteknikk og idrettsfag har derimot bedre fullført og bestått prosent enn måltallene for skoleåret 2017/18. Elevene som søker seg videre til læreplass fra Kalnes går i dag på anleggsgartner, anleggsteknikk, blomsterdekoratør, frisør og hest og hovslager. Skoleåret 2017/18 ble 93,5% av elevene som søkte formidlet til læreplasser. 2 elever takket ja til Vg3 fagopplæring i skole. Dette er et lavere tall enn tidligere år. Skolen mener å se en virkning av jobben som er gjort med å øke fokuset på å finne praksisplasser i yrkesfaglig fordypning allerede på Vg1 som igjen kan gi fremtidige læreplasser. Standpunktkarakterene for studieforberedende program har hatt en positiv utvikling, der resultatene har økt både i matematikk og engelsk, mens norsk sidemål har hatt noe dårligere resultat i 2017/18. For yrkesfaglige program har resultatene for matematikk økt med 0,5 karakterpoeng, mens i norsk og engelsk sank resultatene for 2017/18 sammenliknet med året før. Resultatene i engelsk og norsk holder seg likevel på nivå med årene før 2016/17. Fraværsgraden for elevene på Kalnes holder seg fortsatt på et lavt nivå skoleåret 2017/18, slik det har vært etter at fraværsregelen ble innført i 2016/17. Skolen ser det er sammenheng mellom fraværet og fullført og beståttprosenten. Elevene med høyest fravær tilhører utdanningsprogrammene design og håndverk og påbygg. Dette var også programmene der færrest fullførte og besto, og der flest elever sluttet i løpet av skoleåret 2017/

89 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Kalnes videregående skole Østfold Fullført og bestått 77,3 74,4 67,5 77,9 80,9 81,8 Fullført og ikke bestått 9,0 12,5 8,3 11,8 7,9 7,2 Mangler grunnlag 5,6 4,0 7,1 6,4 6,0 6,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 0,8 Holder på 2,8 2,5 1,7 0,3 0,3 1,0 Sluttet 5,3 6,5 15,2 2,8 4,6 2,8 Annet/ukjent 0,0 0,0 0,2 0,8 0,0 0,2 Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret 2017/18 Østfold totalt Kalnes totalt Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Idrettsfag Naturbruk Påbygg Vg3 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet Annet/ukjent Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet Elevenes gjennomsnittlige fravær Østfold Fravær, dager 12,0 12,2 11,0 6,4 7,1 5,8 Fravær, timer 26,4 29,4 27,2 16,5 17,7 15,3 Totalfravær, prosent 9,2 9,3 8,7 5,3 5,9 4,9 Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet 70 89

90 Standpunktkarakter fellesfag Kalnes videregående skole Østfold Nasjonalt Studieforberedende utdanningsprogram Matematikk 1P studieforberedende standpunkt 3,1 3,4 3,5 3,4 3,5 Matematikk 2P studieforberedende standpunkt 3,0 3,2 3,5 3,6 3,6 Matematikk 1T studieforberedende standpunkt 3,6 3,6 3,5 3,9 3,9 Norsk hovedmål studieforberedende standpunkt... 3,8 4,0 Norsk sidemål studieforberedende standpunkt.. 2,9 3,6 3,8 Engelsk studieforberedende standpunkt. 3,9 4,1 4,3 4,3 Yrkesfaglige utdanningsprogram Matematikk 1P-Y yrkesfaglig standpunkt 2,7 2,8 3,3 3,3 3,4 Norsk yrkesfaglig standpunkt 3,5 3,9 3,5 3,7 3,7 Engelsk yrkesfaglig standpunkt 3,3 3,7 3,4 3,6 3,6 Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet Søkere til læreplass Kalnes BA DH NA Formidlet Formidlet annet fylke Ikke formidlet Vg3 i skole Kilde: Qlikview/Vigo 71 90

91 Kirkeparken Kirkeparken tilbyr utdanningsprogrammene idrettsfag (ID), kunst, design og arkitektur (KD), musikk, dans og drama (MD), restaurant- og matfag (RM), service og samferdsel (SS) og studiespesialisering (ST), og har i tillegg en tilrettelagt avdeling. Skolen har 927 elever, 137 pedagogisk ansatte og 39 andre ansatte som til sammen utfører 144,25 årsverk. Skolens budsjett for budsjettåret 2018 var på 103,1 millioner. Redegjørelse for skolens resultater Skolens resultater ligger på et stabilt godt nivå. For skoleåret 2017/18 har Kirkeparken 88,6 % fullført og bestått, noe som er skolens høyeste resultat de siste seks årene. Den største forbedringen er på påbygg, hvor det tradisjonelt har vært stort frafall. Skolen hadde en liten nedgang på musikk, dans og drama, men det skyldes spesielle forhold som skolen er kjent med. Kirkeparken har formidlet alle elever bortsett fra tre. Skolen har veldig god oversikt over årsakene, og følger opp deretter. Gjennom målrettet innsats og samarbeid har skolen redusert antall karakterer 1 og IV (ikke vurdert) markant de siste to årene. Eksempelvis har antall 1-ere på standpunkt gått fra 46 til 21 på to år, og antall 1-ere på eksamen er redusert fra 45 til 31 på ett år. Skolens samlede karaktersnitt ligger på 4,33 på standpunkt og 3,88 på eksamen, noe som er det beste skolen har prestert de siste seks årene. Fraværet for skoleåret 2017/18 er omtrent det samme som forrige skoleår. Dette er en markant nedgang etter innføringen av nye fraværsregler. Kirkeparken har som mål å ligge på landssnittet eller over på standpunktkarakterer i fagene matematikk, norsk og engelsk. I matematikk ligger skolen over eller på landssnittet på studieforberedende programmer, men noe under på yrkesfag og påbygg. I norskfaget ligger skolen greit på landssnittet, men noe under på sidemål. Påbygg ligger derimot noe under på norsk. I engelsk ligger skolen over landssnittet for yrkesfag og på snittet for studieforberedende. Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Kirkeparken videregående skole Østfold Fullført og bestått 83,9 86,1 83,4 86,7 88,6 81,8 Fullført og ikke bestått 5,4 5,0 5,3 5,7 3,9 7,2 Mangler grunnlag 4,4 2,5 2,7 2,4 4,4 6,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,2 0,1 0,0 0,1 0,8 Holder på 3,6 4,3 2,5 2,6 1,0 1,0 Sluttet 2,8 2,0 6,0 1,9 2,0 2,8 Annet/ukjent 0,0 0,0 0,0 0,6 0,0 0,2 Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet 72 91

92 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret 2017/18 Østfold totalt Kirkeparken totalt Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Musikk, dans og drama Påbygg Vg3 Påbygg Vg4 Restaurant - og matfag Service og samferdsel Studiespesialisering 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet Annet/ukjent Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet Elevenes gjennomsnittlige fravær Østfold Fravær, dager 9,8 9,6 9,6 6,9 7,2 5,8 Fravær, timer 22,5 24,1 20,9 15,8 14,8 15,3 Totalfravær, prosent 7,9 7,9 7,3 5,5 5,7 4,9 Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet Standpunktkarakter fellesfag Kirkeparken videregående skole Østfold Nasjonalt Studieforberedende utdanningsprogram Matematikk 1P studieforberedende standpunkt 3,8 3,8 3,5 3,4 3,5 Matematikk 2P studieforberedende standpunkt 3,5 4,0 3,9 3,6 3,6 Matematikk 1T studieforberedende standpunkt 3,8 3,9 4,1 3,9 3,9 Norsk hovedmål studieforberedende standpunkt 3,9 3,8 4,0 3,8 4,0 Norsk sidemål studieforberedende standpunkt 3,5 3,7 3,7 3,6 3,8 Engelsk studieforberedende standpunkt 4,2 4,2 4,3 4,3 4,

93 Yrkesfaglige utdanningsprogram Matematikk 1P-Y yrkesfaglig standpunkt 3,1 2,8 3,0 3,3 3,4 Norsk yrkesfaglig standpunkt 3,7 4,1 3,7 3,7 3,7 Engelsk yrkesfaglig standpunkt 3,1 3,7 3,8 3,6 3,6 Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet Søkere til læreplass Kirkeparken RM Formidlet Formidlet annet fylke Ikke formidlet Vg3 i skole SS Kilde: Qlikview/Vigo 74 93

94 Malakoff Malakoff tilbyr utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HS), studiespesialisering (ST) og teknikk og industriell produksjon (TP). Skolen har 920 elever, 129 pedagogisk ansatte og 28 andre ansatte, som til sammen utfører 144 årsverk. Skolens budsjett for budsjettåret 2018 var på 103,7 millioner. Redegjørelse for skolens resultater Resultatet for Malakoff når det gjelder fullført og bestått er på 85,2 % når resultatet av klagesensur og fag som elevene har tatt som privatist, er tatt med. Resultatene skiller seg ikke mye fra fjorårets resultater. Totalt sett er det en liten nedgang, men sett i lys av at fjorårets resultater viste en betydelig fremgang (12,5%), er skolen nå tilbake på et normalt nivå. Resultatene viser en god fremgang på påbygg og på Vg1 Teknikk og industriell produksjon. Skolen har gitt stor oppmerksomhet til elev- og resultatoppfølging gjennom hele skoleåret, i en satsing som er beskrevet i «Østfoldskolen mot 2020». Mange tiltak ble iverksatt for elever og elevgrupper som i perioder hadde behov for ekstra oppfølging. Formidlingstallene viser at 95,6 % av søkerne (med ungdomsrett) til læreplass fra Malakoff er formidlet. 13 elever ble tatt inn på Vg3 fagopplæring i skole. Skolen jobber aktivt med at så mange som mulig skal få læreplass fremfor et tilbud på Vg3 fagopplæring i skole. 34 elever sluttet etter 1. oktober en økning sammenlignet med forrige skoleår. Elevene ble fulgt opp innenfor rammene av skolens IKO-system. Mange av elevene som sluttet oppga «personlige årsaker» som sluttårsak. Både lærere og Elevtjenesten rapporterer om et økende antall elever som sliter med sin psykiske helse. Dette skoleåret er Malakoff med på «Tankekraft et livsmestringsprogram» og skolen gjennomfører undervisningsopplegg i livsmestring. Fraværet er svakt økende i 2017/18, men skolen ser at det stabiliseres på et lavere nivå enn før fraværsgrensen ble innført. Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Malakoff videregående skole Østfold Fullført og bestått 68,5 70,3 72,4 82,0 80,2 81,8 Fullført og ikke bestått 11,6 13,4 7,9 9,6 9,8 7,2 Mangler grunnlag 8,0 5,1 4,6 3,9 5,8 6,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,4 0,1 0,5 0,8 Holder på 6,9 7,0 7,0 2,2 1,3 1,0 Sluttet 5,0 4,2 7,7 2,1 2,4 2,8 Annet/ukjent 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet 75 94

95 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret 2017/18 Østfold totalt Malakoff totalt Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Påbygg Vg3 Studiespesialisering Teknikk og industriell produksjon 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet Annet/ukjent Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet Elevenes gjennomsnittlige fravær Østfold Fravær, dager 11,1 11,1 10,1 5,8 6,4 5,8 Fravær, timer 22,2 22,4 17,6 14,3 15,6 15,3 Totalfravær, prosent 8,3 8,1 7,0 4,6 5,1 4,9 Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet Standpunktkarakter fellesfag Malakoff videregående skole Østfold Nasjonalt Studieforberedende utdanningsprogram Matematikk 1P studieforberedende standpunkt 3,1 3,2 3,1 3,4 3,5 Matematikk 2P studieforberedende standpunkt 3,4 3,3 3,3 3,6 3,6 Matematikk 1T studieforberedende standpunkt 3,9 3,8 3,7 3,9 3,9 Norsk hovedmål studieforberedende standpunkt. 4,0 3,9 3,8 4,0 Norsk sidemål studieforberedende standpunkt 3,3 3,8 3,8 3,6 3,8 Engelsk studieforberedende standpunkt 4,0 4,1 4,1 4,3 4,

96 Yrkesfaglige utdanningsprogram Matematikk 1P-Y yrkesfaglig standpunkt 3,3 2,9 3,2 3,3 3,4 Norsk yrkesfaglig standpunkt 3,6 3,7 3,9 3,7 3,7 Engelsk yrkesfaglig standpunkt 3,6 3,4 3,5 3,6 3,6 Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet Søkere til læreplass Malakoff BA EL HS TP Formidlet Formidlet annet fylke Ikke formidlet Vg3 i skole Kilde: Qlikview/Vigo 77 96

97 Mysen Mysen tilbyr utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk (BA), design og håndverk (DH), helseog oppvekstfag (HS), medier og kommunikasjon (ME), restaurant- og matfag (RM), Service og samferdsel (SS), studiespesialisering (ST) og teknikk og industriell produksjon (TP). Skolen har 866 elever, 161 pedagogisk ansatte og 48 andre ansatte, som til sammen utfører 184,39 årsverk. Skolens budsjett for budsjettåret 2018 var på 112 millioner. Redegjørelse for skolens resultater Mysen videregående skole har gjennom de siste 6 årene oppnådd stadige forbedringer for andelen av elever som gjennomfører og består. Andel av elevkullet som slutter er også redusert betydelig det siste året. Gjennom hele perioden har skolen jobbet med en rekke tiltak for å oppnå denne positive utviklingen. Elevtjenesten er styrket med prosjektstillinger. Dette skjer i et tett samarbeid med Eidsberg kommune som vertskommune. Skolen har en bedre og bredere kompetanse til å bistå elever direkte eller i nært samarbeid med andre instanser. I tillegg har skolen internt i egen organisasjon over tid gitt mer oppmerksomhet til hvordan elever følges opp faglig og sosialt i klassene. Gjennom bl.a. LØFT-midler er det iverksatt tiltak for å styrke elevens faglige nivå med et mål om at flere skal fullføre og bestå fagene. Det avsettes tid og ressurser til å gjennomføre tiltak for å styrke de ansattes mulighet til å fange signaler fra elever som trenger støtte og oppfølging på et tidlig tidspunkt. Gjennom år etableres rutiner og kultur for det sosialpedagogiske arbeidet til det bedre. Skolen har satt oppstartsamtaler, klasseteammøter, bruk av ressursgrupper og kontaktlærerfunksjonen i et mer strukturert system. I tillegg oppnås det en gevinst av innføring av nytt fraværsreglement hvor elever selv tar et større ansvar, samarbeid med hjemmet styrkes og skolens innsats og oppmerksomhet slår inn tidligere enn hva som var tilfellet før det nye regelverket trådte inn. Mysen har nå resultater som er bedre enn gjennomsnittet i fylket både for gjennomføring og bestått og andel elever som slutter. Formidlingstallene for Mysen videregående skole for skoleåret 2017/18 viser at de aller fleste elevene som har søkt læreplass har fått det. Skolen har et betydelig kontaktnettverk med bedrifter og offentlige tjenester som er aktuelle læresteder. Etter at ordningen med Vg3 fagopplæring i skole ble iverksatt, erfarer Mysen at arbeidet med formidling har gitt en tydelig positiv utvikling på skolens resultater. På samme måte har elevgruppen som tilbys Vg3 fagopplæring i skole blitt redusert tilsvarende. Skolen opplever at etterspørselen etter kvalifiserte lærlinger er høyere enn antall elever som ønsker seg ut i lære for flere fag. Standpunktkarakterer for både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram viser en liten fremgang for skoleåret 2017/18 sammenliknet med de foregående fem årene, og nivået betraktes som stabilt. Skolen finner det interessant at differansen mellom eksamenskarakterer og standpunktkarakterer er svært liten. Skolens innsats for faglig utvikling ønskes bedret gjennom et mer systematisk arbeid. I det inngår en nærmere dialog med ungdomsskolene som avgir elever til skolen og utvikling av kunnskap om læring og læringsfremmende metoder i fagene. Elevfraværet for skoleåret 2017/18 viser en reduksjon av fraværet sammenliknet med nivået før skoleåret 2016/17. Det er liten tvil om at nytt fraværsreglement har hatt en stor effekt på elevers fravær fra undervisning. Oppfølgingen av fraværet fra skolens side er gitt større oppmerksomhet etter at nytt regelverk er iverksatt. Elevens holdninger til fravær og skolens oppfølging av elevfraværet anses som de viktigste forklaringene til den positive utviklingen

98 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Mysen videregående skole Østfold Fullført og bestått 74,4 77,6 78,1 81,8 83,5 81,8 Fullført og ikke bestått 10,2 10,1 6,9 8,0 8,0 7,2 Mangler grunnlag 6,8 5,8 5,3 4,7 5,3 6,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,5 0,8 Holder på 3,7 2,6 3,9 0,8 0,3 1,0 Sluttet 4,9 3,9 5,8 4,0 2,4 2,8 Annet/ukjent 0,0 0,0 0,0 0,8 0,0 0,2 Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret 2017/18 Østfold totalt Mysen totalt Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon (gml.ordn.) Påbygg Vg3 Restaurant - og matfag Service og samferdsel Studiespesialisering Teknikk og industriell produksjon 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet Annet/ukjent Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet Elevenes gjennomsnittlige fravær Østfold Fravær, dager 10,0 9,8 10,6 6,0 6,0 5,8 Fravær, timer 24,6 18,9 17,0 12,4 13,7 15,3 Totalfravær, prosent 7,8 7,0 6,7 4,3 4,8 4,9 Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet 79 98

99 Standpunktkarakter fellesfag Mysen videregående skole Østfold Nasjonalt Studieforberedende utdanningsprogram Matematikk 1P studieforberedende standpunkt 3,4 3,4 3,5 3,4 3,5 Matematikk 2P studieforberedende standpunkt 3,6 3,6 3,8 3,6 3,6 Matematikk 1T studieforberedende standpunkt 3,3 3,8 3,4 3,9 3,9 Norsk hovedmål studieforberedende standpunkt 3,7 3,7 3,8 3,8 4,0 Norsk sidemål studieforberedende standpunkt 3,5 3,4 3,4 3,6 3,8 Engelsk studieforberedende standpunkt 3,8 3,9 4,0 4,3 4,3 Yrkesfaglige utdanningsprogram Matematikk 1P-Y yrkesfaglig standpunkt 2,9 3,1 3,3 3,3 3,4 Norsk yrkesfaglig standpunkt 3,3 3,5 3,5 3,7 3,7 Engelsk yrkesfaglig standpunkt 3,3 3,6 3,4 3,6 3,6 Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet Søkere til læreplass Mysen BA DH HS RM SS TP Formidlet Formidlet annet fylke Ikke formidlet Vg3 i skole Kilde: Qlikview/Vigo 80 99

100 St. Olav St. Olav tilbyr utdanningsprogrammene idrettsfag (ID), service og samferdsel (SS) og studiespesialisering (ST). Skolen har 784 elever, 91 pedagogisk ansatte og 18 andre ansatte som til sammen utfører 99,24 årsverk. Skolens budsjett for budsjettåret 2018 var på 78,2 millioner. Redegjørelse for skolens resultater Skolen jobber systematisk med at alle elever skal fullføre og bestå med best mulig resultat. Skolen har samlet sett hatt en jevn og positiv utvikling i de fem siste årene. For skoleåret 2017/18 hadde skolen en positiv utvikling på alle utdanningsprogram med unntak av idrettsfag som allerede lå svært høyt. Framgangen har vært særlig stor på service og samferdsel (SS) når det gjelder antall elever som fullfører og består. Både på studiespesialisering og på idrettsfag hadde skolen en svært positiv utvikling på Vg3, noe som direkte resulterte i flere vitnemål og en halvering i antall kompetansebevis. Gjennomsnittlig fravær i både dager og enkelttimer gikk betydelig ned skoleåret 2016/17 sammenlignet med tidligere, og holdt seg stabilt lavt også i 2017/18. Ny fraværsregel er nok hovedårsaken til denne nedgangen. Det gyldige fraværet har økt med 4,3% mens det ugyldige fraværet har gått ytterligere ned med 3,1%. Tilstedeværelse på skolen er viktig for elevens læring og utvikling og det er grunn til å tro at høy tilstedeværelse blant flere elever har hatt betydning for skolens fremgang i antall elever som fullfører og består. Standpunktkarakterene i matematikk har hatt en positiv utvikling de siste årene, og ligger vesentlig over snittet i Østfold og nasjonale tall. I engelsk har skolen hatt en liten fremgang siden i fjor, men ligger fortsatt noe under snittet i Østfold og på landsbasis. I fellesfagene norsk og engelsk ligger resultatene i standpunkt fortsatt litt lavt sammenlignet med Østfold og nasjonale tall mens resultatene til eksamen er gode. Skolen jobber kontinuerlig med utvikling av både vurderingspraksis og undervisningsmetoder, og samarbeider også med grunnskolen om dette. Den store majoriteten av elevene som er kvalifisert og som ønsker å gå ut i lære etter Vg2 yrkesfag, får læreplass. Skolen opplever imidlertid at en del av elevene på service og samferdsel ønsker å gå et tredje skoleår på skolen framfor å gå direkte ut i lære. Av den grunn var det mange som søkte påbygg framfor læreplass. I tillegg var det 7 elever som takket ja til Vg3 fagopplæring i skole. De fleste av disse har i løpet av høsten 2018 fått læreplass eller valgt å gå ut i annet tilbud. Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent St. Olav videregående skole Østfold Fullført og bestått 78,5 79,0 81,5 85,6 87,8 81,8 Fullført og ikke bestått 8,2 7,2 5,3 5,2 2,4 7,2 Mangler grunnlag 6,2 6,8 5,3 5,2 6,4 6,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,8 Holder på 4,8 3,9 2,5 1,8 0,4 1,0 Sluttet 2,3 3,1 5,3 2,0 2,9 2,8 Annet/ukjent 0,0 0,0 0,0 0,3 0,1 0,2 Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet

101 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret 2017/18 Østfold totalt St. Olav totalt Idrettsfag Påbygg Vg3 Påbygg Vg4 Service og samferdsel Studiespesialisering 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet Annet/ukjent Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet Elevenes gjennomsnittlige fravær Østfold Fravær, dager 7,2 7,8 6,2 4,5 4,1 5,8 Fravær, timer 23,1 23,6 24,6 14,8 15,7 15,3 Totalfravær, prosent 6,6 6,7 6,2 4,2 4,2 4,9 Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet Standpunktkarakter fellesfag St. Olav videregående skole Østfold Nasjonalt Studieforberedende utdanningsprogram Matematikk 1P studieforberedende standpunkt 3,7 3,7 3,8 3,4 3,5 Matematikk 2P studieforberedende standpunkt 3,2 3,5 3,8 3,6 3,6 Matematikk 1T studieforberedende standpunkt 3,8 4,2 4,1 3,9 3,9 Norsk hovedmål studieforberedende standpunkt 3,3 3,6 3,5 3,8 4,0 Norsk sidemål studieforberedende standpunkt 3,2 3,5 3,5 3,6 3,8 Engelsk studieforberedende standpunkt 4,0 4,0 4,1 4,3 4,

102 Yrkesfaglige utdanningsprogram Matematikk 1P-Y yrkesfaglig standpunkt 3,1 3,3 3,7 3,3 3,4 Norsk yrkesfaglig standpunkt. 3,2 3,4 3,7 3,7 Engelsk yrkesfaglig standpunkt 3,3.. 3,6 3,6 Kilde: Rambøll, Hjernen & Hjertet Søkere til læreplass St. Olav SS Formidlet Ikke formidlet Vg3 i skole Kilde: Qlikview/Vigo

103 5. Veien videre Gjennom flere år har Østfold fylkeskommune hatt fokus på å styrke gjennomføringen i videregående opplæring. Et mangfold av tilnærminger og tiltak har blitt gjennomført, og er i gang. Tiltakene er forankret i sektorplanen «Østfoldskolen mot 2020 fornyelse av opplæring i skole og bedrift. Med forankring i sektorplanen arbeides det systematisk med kvalitetsutvikling både på skoleeiernivå og skolenivå gjennom samarbeid med kommunene, arbeidslivet og andre offentlige tjenester som spiller en viktig rolle for den videregående opplæringen. De videregående skolene operasjonaliserer de strategiske målene og innsatsområdene i sine virksomhetsplaner for hvert skoleår. Tilstandsrapporten viser status på viktige resultatområder. Det videre arbeidet med å følge opp tilstandsrapportens funn og anbefalinger bør skje innenfor rammen av de vedtatte strategiske styringsdokumentene for utdanningssektoren; Regional kompetanseplan og Østfoldskolen 2020, og fylkeskommunens rullerende Økonomiplan. I 2020 blir Østfold fylkeskommune en del av Viken fylkeskommune, og både det strategiske og tiltaksbaserte arbeidet videreføres i strukturer og fagområder som etableres i Viken. Følgende prioriteringer er likevel viktig i skoleårene 2018/19 og 2019/20: Samarbeidet med kommunene i form av dialogmøter og kombinasjonsklasser skal videreføres og forsterkes. IKO-modellen (identifisering kartlegging oppfølging) skal videreføres på alle de videregående skolene. Østfoldkontrakten skal forsterkes som virkemiddel i dialog med lærebedrifter og opplæringskontor. Ordningen «Kompetanse for Kvalitet» og «Kompetanse for mangfold» utvides, i tillegg til at en tredjedel av alle lærere gjennomfører kurs i digital teknologi og læring. Psykisk helse og livsmestring er satt på timeplanen og «Tankekraft» videreføres på skoler som vurderer det som hensiktsmessig. Arbeidet mot mobbing videreføres. Utviklingen av nye læreplaner i fagfornyelsen involverer faggrupper i skolene

104 Saksnr.: 2017/9301 Løpenr.: 38511/2019 Klassering: X51 Saksbehandler: Henrikke Bugdø-Aarseth Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd /2019 Styret i Østfoldhelsa /2019 Flerkulturelt råd Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Yrkesopplæringsnemnda /2019 Eldrerådet Opplæringskomiteen Fylkestinget Elev-, lærling- og mobbeombudets årsmelding 2018 Vedlegg: 1 Elev-, lærling- og mobbeombudets årsmelding 2018 Komitélederens forslag til innstilling Elev-, lærling- og mobbeombudets årsmelding 2018 tas til orientering. Komitélederens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 5. mars 2019 Elin Tvete leder av opplæringskomiteen Fylkesrådmannens anbefaling Elev-, lærling- og mobbeombudets årsmelding 2018 tas til orientering. Sarpsborg, 25. februar

105 Anne Skau fylkesrådmann Anne-Lise Kristoffersen fylkesdirektør Bakgrunn for saken Det er utarbeidet en årsmelding for ombudets arbeid i Fakta Østfold fylkeskommune har siden 2003 hatt et elev- og lærlingombud. I 2014 ble Østfold fylkeskommune med i et to-årlig prosjekt i regi av Utdanningsdirektoratet med mobbeombud der mobbeombudsoppgavene ble lagt innunder elev- og lærlingombudsordningen. Mobbeombudsordningen er senere videreført av fylkestinget. Ombudets anti-mobbearbeid, #snillsnakk, har fokus på det forebyggende og holdningsskapende arbeidet med sikte på å skape gode, psykososiale læringsmiljøer. Målet er å skape større bevissthet rundt hvordan man kommuniserer og bygger relasjoner med hverandre og hvordan det påvirker oss og i så måte reduserer mobbing. God kommunikasjon og gode relasjoner skaper et inkluderende, åpent og godt psykososialt læringsmiljø på skolen og læreplassen. Det har en positiv effekt mot mobbing. Ombudet har iverksatt to prosjekter i 2018 og koordinerer disse: Innsatsteam Ombudet har opprettet et fylkeskommunalt innsatsteam mot mobbing sammen med PPT i Østfold fylkeskommune. Det kan være utfordrende for en skole å vite hva de skal gjøre når de har en mobbesak. Innsatsteamet skal bistå og veilede skolene fra start til slutt i mobbesaker slik at vi unngår å få langvarige og vonde mobbesaker. Teamet samskoleres med teamet i Rygge kommune og Buskerud fylkeskommune. En samskolering kan gi en god effekt gjennom økt samarbeid og erfaringsutveksling på tvers av fylker og kommuner. Det er også et godt tiltak i arbeidet for at innsatsteamene i Østfold og Buskerud fylkeskommune skal få et tettere samarbeid inn mot Viken Prosjekt for en bedre, mer inkluderende og helsefremmende russefeiring uten mobbing. Russefeiringen har utviklet seg til å bli en ressurskrevende og omfattende feiring av 13 års skolegang. Flere ungdommer opplever stort sosialt og økonomisk press, og kan oppleve utenforskap og mobbing av medruss. Dette ønsker fylkeskommunen å gjøre noe med, og har 2 105

106 igangsatt prosjekt for en bedre, mer inkluderende og helsefremmende russefeiring uten mobbing. Prosjektet skal sikre en god russefeiring i 2019 samt jobbe forebyggende på ungdomsskolen for å sikre gode fremtidige russefeiringer. Prosjektet skal evalueres i Arbeid for gode læringsmiljøer og sterk elevmedvirkning Ombudet har iverksatt ulike anti-mobbetiltak i #snillsnakk arbeidet. Det er gjennomført kompetanseheving av skoleansatte og opplæringskontor i hvordan forebygge og håndtere mobbing samt om mentorrollen i lærebedrift. Ombudet har også gjennomført seminarer om nettvett, mobbing og inkludering, psykisk helse og radikalisering for elever og skoleansatte. Nettvettkurset for vg1 elever, ble arrangert for femte gang høsten 2018, og resultatene fra spørreundersøkelsene i kurset viser at 690 vg1 elever har opplevd nettmobbing i barne- og ungdomstiden. Ombudet får tilbakemeldinger fra mange lærere om at de er usikre på hvordan de kan oppdage og håndtere mobbing. Ombudet har kurset alle skoleansatte i opplæringslovens kap.9a som et tiltak for å øke kompetanse rundt dette. Ombudet tilbyr også kurs i «den gode elev-lærer relasjon» for lærere som et annet #snillsnakk tiltak mot mobbing. Flertallet av de 175 henvendelsene ombudet har mottatt i 2018, kom fra elever og lærlinger som har opplevd autoritetsmobbing og mobbing mellom elever. Elevundersøkelsen viser en liten nedgang i antall elever som har opplevd mobbing fra medelever og skoleansatte. Men fortsatt er det 233 elever de videregående skolene i Østfold som melder om at de mobbes av medelever, og 152 som har opplevd autoritetsmobbing. Dette er svært alvorlig, og viser behovet for stadig trykk på arbeid med kompetanseheving av skoleansatte. Et nært samarbeid med elever og elevråd om gode, mobbefrie skolemiljøer er viktig og virkningsfullt da de kjenner sin hverdag best og hvilke tiltak de ser kan være gode for å forebygge og følge opp mobbesaker. Et godt samarbeid mellom skoleledelse, ombud og elevråd er også med på å sikre god elevmedvirkning. Ombudet vil fortsette arbeidet med å øke kompetansen til ansatte i skole og på læreplass i hvordan å forebygge og håndtere mobbing, og utvikler nå et seminar om autoritetsmobbing som alle skoleansatte skal gjennomføre. Ombudet vil også fortsette det gode samarbeidet med elevrådene. Viktige satsningsområder Ombudet ser behov for en styrket handlingskompetanse på skolene i arbeidet for gode skolemiljøer og håndtering av saker. En god løsning kan være å opprette egne ressursteam på skolene som har ansvaret for forebyggende arbeid, samt håndtering og oppfølging av mobbesaker på skolen. Et tett samarbeid mellom skoleressursteamet og det fylkeskommunale innsatsteamet kan være svært gunstig når skolen får melding om en mobbesak

107 Ombudet ser behov for følgende satsningsområder: - Kompetanseheving i forebygging, avdekking og håndtering av mobbing og autoritetsmobbing - Kompetanseheving i nettvett og nettmobbing - Styrking av elevmedvirkning - Økt oppfølging og ivaretakelse av lærlingers rettigheter og lærebedrifter Det er mange lærlinger og lærekandidater som trenger støtte og veiledning i hverdagen. Ombudet har ikke kapasitet til å følge opp de og lærebedrifter i like stor grad som ombudet ønsker og ser behov for. Ombudet ser det hensiktsmessig at det opprettes et eget ombud for lærlinger og lærekandidater. Fylkesrådmannens vurdering Det er viktig at skolene jobber aktivt for et godt, psykososialt læringsmiljø, og at de tilrettelegger for sterk elevmedvirkning. God oppfølging av lærebedrifter har også stor betydning for lærlingers arbeidshverdag. Et godt samarbeid med elev-, lærling og mobbeombudet vil være viktig for både skoler og lærebedrifter. Nettmobbing, utenforskap og autoritetsmobbing er fortsatt store utfordringer for ungdom under videregående opplæring. En satsning på kompetanseheving av ansatte i opplæringsløpet i mobbehåndtering og evne til å skape gode relasjoner er avgjørende. Antimobbearbeid overfor elever/lærlinger/lærekandidater med fokus på nettvett, inkludering og sterke elevråd vil også være viktig i arbeidet for en god, videregående opplæring

108 Årsmelding 2018 Elev-, lærling- og mobbeombudet 108

109 109

110 Innhold Innledning Elev-, lærling- og mobbeombudsordningen Bakgrunn Anti-mobbearbeid Bakgrunn Tilnærming til anti-mobbearbeidet Autoritetsmobbing Nettvettkurs Utadrettet virksomhet Skolebesøk og elevmedvirkning Workshop med elever Samarbeid Igangsatte prosjekter i 2018 Innsatsteam mot mobbing Arbeid for en bedre, mer inkluderende og helsefremmende russefeiring uten mobbing Henvendelser og saker Oppsummering og veien videre Ombudet ser behov for følgende satsninger Avdekking og håndtering av mobbing Nettvett og nettmobbing Elevmedvirkning Lærlinger og lærebedrifter Medieomtale

111 Innledning Elev-, lærling- og mobbeombudet i Østfold, Henrikke Bugdø-Aarseth, avgir årsmelding for Årsmeldingen redegjør for ombudets aktivitet i perioden har vært et spennende, begivenhetsrikt og aktivt år for ombudet. Elev-, lærling- og mobbeombudsordningen Bakgrunn Østfold fylkeskommune har siden 2003 hatt et elev- og lærlingombud. I 2014 ble Østfold fylkeskommune med i et prosjekt i regi av Utdanningsdirektoratet med mobbeombud for videregående opplæring der mobbeombudsoppgavene ble lagt innunder elev- og lærlingombudsordningen. Sammenkoplingen mellom disse to rollene har fungert utmerket, og har vært med på å styrke arbeidet innen godt læringsmiljø og elevdemokrati. Mobbeombudsordningen er videreført, og er nå en 100% ombudsstilling. Ombudets arbeidsområde retter seg i hovedsak fire områder i videregående opplæring i Østfold: Gode, mobbefrie psykososiale læringsmiljøer for elever og lærlinger Styrke samarbeidet mellom ombudet, skoleledere og skoleeier Styrke elevdemokrati ved å skolere elevråd, elevrådsstyrer og elevrådskontakter Gi informasjon om rettigheter og plikter, og veilede elever og lærlinger i enkeltsaker Anti-mobbearbeid Bakgrunn Alle elever i norsk skole har rett til en trygg og god skolehverdag uten mobbing. Alle som arbeider i skolen er forpliktet av prinsippet om null-toleranse overfor slik atferd. Østfold fylkesting vedtok i 2012 en forsterket innsats mot mobbing, og styrket ombudsbudsjettet med kr til dette arbeidet. Det gjorde det mulig å iverksette mange tiltak for å skape gode, mobbefrie læringsmiljø for elever, lærlinger og lærekandidater. Dette arbeidet ble påbegynt i september 2013, og anti-mobbearbeidet fikk tittelen #snillsnakk. For å treffe best mulig med tiltakene, ble elev- og lærlingundersøkelsene analysert og samtaler med skoleledelsene samt elevrådene gjennomført for å få en oversikt over hva hovedutfordringene er for skolemiljøene i Østfold. Ombudet legger fortsatt elevog lærlingundersøkelsene samt tilbakemeldinger fra skoleledelse og elevråd til grunn for arbeidet sitt, og hvilke tiltak ombudet tilbyr. De største utfordringene ungdom opplever i dag, er utenforskap, nettmobbing og autoritetsmobbing. 1.august 2017 trådte den nye opplæringsloven (oppl.) kap.9a, i kraft. Denne stiller strenge krav til skolene i det forebyggende arbeidet mot mobbing, og til raskt og bedre ta tak i mobbesituasjoner som oppstår. Målet er at færre skal utsettes for mobbing, og at mobbesituasjoner løses tidlig. Dette krever at skolen har ansatte med høy kompetanse i forebygging og håndtering av mobbing, samt at skolene 1 Årsmelding

112 har en tydeligere rolle- og ansvarsfordeling internt. Skolene må ha gode mobbeplaner og ansatte med god kjennskap til skolens rutiner. I 2018 har ombudet gjennomført opplæring av alle skoleansatte ved fylkets 11 videregående skoler, i oppl. kap.9a og hva de konkret skal gjøre med forebygging og håndtering av mobbing. Dette er et tiltak vedtatt i «Østfoldskolen mot 2020», og ombudet har utarbeidet kurset. Elevundersøkelsen viser at 2,8% (233) av elevene på videregående skole i Østfold opplever å bli mobbet 2-3 ganger i måneden til flere ganger i uken. I 2017 var det 3,4% elever som meldte om det samme. Det er positivt å se at det er en nedgang på 0,6% som melder om å ha opplevd mobbing. Likevel er det vondt å vite at 233 elever opplever en utrygg skolehverdag med mobbing. Det viser at vi har en viktig jobb å gjøre i å stoppe mobbing og skape en god hverdag for alle. Ombudet har som mål at ingen ungdommer opplever mobbing under videregående opplæring. Tilnærming til anti-mobbearbeidet Ombudet har valgt å satse på forebyggende og holdningsskapende arbeid med sikte på et godt, mobbefritt psykososialt læringsmiljø. Det er viktig at både ungdom og voksne i opplæringsløpet er bevisste hvordan man kommuniserer og bygger relasjoner med hverandre, og hvordan det påvirker oss. God kommunikasjon og gode relasjoner skaper et inkluderende, åpent og godt psykososialt læringsmiljø på skolen og læreplassen. Det har en positiv effekt mot mobbing. Målgruppen for arbeidet er blant annet elever, lærlinger, lærekandidater, lærere, skoleansatte, ppt/ot, helsesøstre, politikere, skoleledere, opplæringsavdelingen og opplæringskontor. Det er et mål for ombudet at hovedandelen av midlene som er bevilget til arbeidet mot mobbing, blir brukt til å utvikle og gjennomføre tilbud og tiltak som kan gjenbrukes på skolene i flere år. Anti-mobbearbeid er et kontinuerlig arbeid og derfor er det viktig å investere i gode tiltak som holder seg aktuelle. Samtidig må det også tilbys arrangementer og tiltak tilpasset elever, skoler, lærlinger og lærekandidaters behov til dagsaktuelle temaer og situasjoner. #snillsnakk tiltakene har rettet seg mot de utfordringene skoler, elevråd og opplæringskontor har uttrykt behov for, samt de utfordringene elev- og lærlingundersøkelsene har vist. Utenforskap, nettmobbing og autoritetsmobbing, samt manglende håndteringskompetanse blant voksne som jobber i opplæringsløpet, er fokusområder. Ombudet har et nært samarbeid med skolene og elevrådene for å sikre at ombudets tilbud svarer til den enkelte skoles behov. Dette samarbeidet har også 2 Årsmelding

113 hatt en positiv effekt på elevmedvirkningen da elevenes stemme veier tungt i valg av tiltak og tilbud i arbeidet for gode skolemiljøer. Ombudet har et godt samarbeid med skolene. Følgende #snillsnakk tiltak og tilbud er iverksatt i 2018: Kurs og foredrag for elever, lærlinger og lærekandidater med følgende temaer: Nettvettkurs om nettmobbing for vg1 elever Mobbing og inkludering Press i ungdomstiden Ungdom og psykisk helse Utenforskap og radikalisering Samarbeid om skolering med skoleprosjektet Restart i regi av Skeiv ungdom: ulik seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Hvordan kan bedre forståelse for våre ulikheter bidra til mindre utenforskap og mobbing? Kurs og foredrag for skoleansatte, skoleledelse, opplæringsavdelingen, ppt/ot, helsesøstre Opplæring i opplæringsloven.kap.9a og hvordan å fange opp og håndtere mobbing God kommunikasjon og gode relasjoner mellom lærer-elev Sosiale medier og nettmobbing- hvordan kan voksne være en støttespiller for ungdom? Ungdommers utfordringer i dagens samfunn Hvordan skape likeverdighet og gode holdninger mot hverandre mellom elever og ansatte på yrkesfaglige og studiespesialiserende linjer Samarbeid om skolering i regi av Rosa kompetanse: undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfold. Hvordan kan vi få en skole der elever som bryter med normer for kjønn og seksualitet trygt kan være seg selv og bli inkludert? Seminarer for skoleledelse, ppt/ot, elevtjeneste, helsesøstre og elever: Mobbingens mekanismer og tiltak som virker, heldagsseminar Hvordan snakke med ungdom om livet på nett. Halvdagsseminar i samarbeid med Medietilsynet Kurs og foredrag for opplæringskontor og bedrifter mfl: Mentorrollen og den gode relasjon Autoritetsmobbing Autoritetsmobbing Elevundersøkelsen fra 2018 viser at 1,8% (152) av elevene på videregående skole i Østfold opplever at skoleansatte mobber dem gjennom sårende ord og atferd, latterliggjøring eller ved å få eleven til å føle seg utenfor. Dette er en nedgang på 0,2% fra 2017 da det var 2% av elevene som meldte om dette. Det er positivt å se at færre melder om dette, men likevel svært alvorlig at 152 elever opplever at skoleansatte svikter og er ansvarlig for å skape en utrygg skolehverdag. Denne formen for mobbing kalles autoritetsmobbing, og er svært alvorlig og et tabubelagt tema som det er lite fokus og forskning på. Ombudet utvikler et opplæringstilbud for alle skolene om autoritetsmobbing, og kursingen vil foregå i Høsten 2018 holdt ombudet et foredrag og workshop for opplæringskontor med tema mentorrollen og autoritetsmobbing på læreplass. Målet for ombudet er å bidra til økt kom- 3 Årsmelding

114 petanse om autoritetsmobbing, og oppfordre til økt satsning på arbeidet mot at voksne krenker ungdom. Nettvettkurs I 2014 utviklet ombudet et nettvettkurs for vg1 elever som tar for seg bruken av sosiale medier. Målet er å hindre nettmobbing gjennom å bevisstgjøre ungdom på hvordan de kommuniserer på nett, bildespredning, grensesetting og hvilken effekt deres oppførsel på sosiale medier kan ha på andre. Samtidig kartlegges deres holdninger, væremåter og erfaringer fra sosiale medier gjennom spørreundersøkelser. Nettvettkurset ble arrangert første gang i skoleåret 2014/2015. Nesten 2300 av vg1 elevene i Østfold har gjennomført spørreundersøkelsene i nettvettkurset høsten Undersøkelsene viser at elevene svarer tilnærmet likt uansett hvilken skole de går på. Det gir en god innsikt i hva som er utfordringer for Østfoldungdom i dag, og hva det bør jobbes med fremover. Resultatene fra første del av nettvettkurset som ble arrangert høsten 2018, viser at 23% (690) av elevene har opplevd nettmobbing i barne- og ungdomstiden. De kan preges av dette og det kan påvirke deres atferd, evne til å bygge relasjoner, motivasjon på skolen og engasjement i undervisningen. Det er derfor viktig at lærere har god kjennskap til sosiale medier, forståelse for ungdoms delingskultur og vet hva de skal gjøre når elever blir utsatt for nettmobbing. Skoleansatte må ha kompetanse på dette, slik at de evner å møte elever som har opplevd nettmobbing. Lærere bør ha et bevisst forhold til nettvett og nettmobbing, og ta opp temaet med klassen jevnlig gjennom hele skoleåret. Dette kan være med på å øke forståelsen for de som har opplevd nettmobbing samtidig som det virker forebyggende. Mange elever opplever å møte usikre voksne som ikke vet hvordan de skal snakke om og håndtere nettmobbing. Ombudets seminar om «Hvordan å snakke med ungdom om livet på nett» var et tiltak i arbeidet med å heve skoleansattes kompetanse i bruk av sosiale medier og håndtering av nettmobbing. Utadrettet virksomhet Skolebesøk og elevmedvirkning Elev-, lærling- og mobbeombudet har som en av sine hovedoppgaver å arbeide for god elevmedvirkning og et velfungerende elevdemokrati. Skolering og oppfølging av elevråd er en viktig del av dette arbeidet. I 2018 har ombudet besøkt og hatt opplæring av alle elevrådene i fylket. Det er viktig med et fortsatt godt samarbeid mellom ombudet, skolene og elevrådene. En satsning på elevrådet, er en satsning på skolens læringsmiljø. Skolene har engasjerte og ressurssterke elevråd med gode løsningsforslag på hvordan skolen kan få et best mulig læringsmiljø. Et tett samarbeid med elevrådet vil gi bedre læ- 4 Årsmelding

115 ringsmiljø for flere elever og gi en skole med god læring for alle. Det er viktig at skolene legger til rette for elevmedvirkning, og elevrådsarbeid. Det innebærer at klassene har fast klassens time, elevrådet får fast møtetid, elevrådet tas med på møter med skolens ledelse og samarbeider med skolens ledelse i fellesarbeid for skolemiljøet. Det er også viktig at elevrådet får den opplæringen de trenger. Det er med på å styrke elevdemokratiet, og høyne kvaliteten på elevrådets arbeid. Det er mange flotte tiltak og arrangementer elevrådene i Østfold gjennomfører på sine skoler. Dette arbeidet er ofte ikke så synlig, og ombudet ønsket å vise frem alt det gode arbeidet som gjøres. Våren 2018 ble det for første gang arrangert en elevrådskonkurranse for å kåre Østfolds beste elevråd. Det kom mange gode forslag, og elevrådet på Askim vgs ble vinnerne av konkurransen. Premien var kr som elevrådet måtte bruke på et læringsmiljøtiltak. Elevrådet valgte å arrangere temadag med psykisk helse og mobbing som tema. Hvert år arrangeres verdensdagen for psykisk helse. St.Olav vgs, Kalnes vgs og Borg vgs arrangerte i samarbeid med Sarpsborg kommune. Sarpsborg08 og Inspiria Science senter, «Vær rausdagen». Ombudet bidro med #snillsnakk foredrag denne dagen. Workshop med elever Høsten 2018 gjennomførte ombudet i samarbeid med sekretær for ungdommens fylkesråd, en workshop for elever på videregående skole og ungdommens fylkesråd. Workshopen tok for seg temaene psykisk helse samt klimatiltak i Østfoldskolen. Samarbeid Ledergruppen undervisning og ledergruppen opplæring Etter ønske fra skoleledelsene ved skolene samt ledelsen i opplæringsavdelingen, ledergruppen undervisning (LGU), om et mer formelt samarbeid og bedre dialog med elev-, lærling- og mobbeombudet, møter ombudet i LGU samt ledergruppen i opplæringsavdelingen (LGO). Ombudet skal møte i LGU og LGO minst to ganger hver i halvåret. Ombudet har et godt samarbeid med LGU og LGO om hvordan vi best mulig kan sørge for god elevmedvirkning samt et trygt og godt læringsmiljø for ungdommer i det videregående opplæringsløpet. ELMO Ombudet samarbeider med elev-, lærling- og mobbeombudene i Norge, ELMO. Ombudene har egne samlinger et par ganger i året, og deltar også på samlinger i regi av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger. Ombudene har jevnlig kontakt for å diskutere felles problemstillinger og ha erfaringsutveksling. Mobbeombud Høsten 2018 fikk Østfold et mobbeombud for barnehage og grunnskole. Ombudet er samlokalisert med ombudet for videregående skole. Det har vært en nyttig ressurs å være to som jobber med samme tematikk, og en god samarbeidspartner rundt arbeidet for gode, mobbefrie læringsmiljøer i Østfold. 5 Årsmelding

116 Øvrige samarbeidspartnere Ombudet har et godt samarbeid med ungdommens fylkesråd og Elevorganisasjonen i Østfold. Ombudet deltok på samling med Kunnskapsdepartementet der ombudet kom med innspill til erfaring fra mobbeombudsordningen siden 2014, og hvilke utfordringer vi ser i skolen i dag. Utdanningsdirektoratet har utviklet en nettressurs for skoler om hvordan å følge opp mobbesaker. Ombudet har bidratt med innspill til nettressursen. Ombudet har et tett samarbeid med Medietilsynet, og har arrangert et halvdagsseminar samt utviklet et kurs i samarbeid med dem. Kurset tilbys alle skoleansatte, og har som mål å øke ansattes kompetanse om sosiale medier og hvordan å snakke med ungdom om livet på nett. Igangsatte prosjekter i 2018 Innsatsteam mot mobbing Alle unge som vokser opp i dag, skal ha en god hverdag uten trakassering, utenforskap og mobbing. Skoleansatte er forpliktet av prinsippet om null-toleranse for slik atferd. Likevel hender det dessverre at mobbing foregår over lang tid uten at skolen makter å stoppe det. Ombudet har i samarbeid med ledergruppen i PPT, tatt initiativ til å opprette et innsatsteam mot mobbing. Vår erfaring er at skolene melder om behov for kompetanse når de får krevende mobbesaker. For å sikre at videregående skoler i Østfold har tilgang på god kompetanse og handlekraft, ønsker vi å opprette et innsatsteam som kan ivareta en slik funksjon. Et fylkeskommunalt innsatsteam organiseres utenom skolene, og skal bestå av fagpersoner i PPT. Innsatsteamet skal veilede skolene i mobbesaker, og bistå underveis frem til eleven har det trygt og godt igjen på skolen. Det skal være lett tilgjengelig for skolene i mobbesaker, og skal kunne gå raskt inn i en sak. Målet med opprettelse av innsatsteam er å sørge for at ingen mobbesaker vedvarer og utvikler seg over lang tid. Arbeidet med innsatsteamet startet høsten 2018, og teamet skoleres frem til juni 2020 i regi av Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger i samarbeid med ombudet og PPT i Østfold. Teamet vil være tilgjengelig for skolene fra skolestart Innsatsteamet i Østfold samskoleres med innsatsteamene i Rygge kommune og Buskerud fylkeskommune. En samskolering kan gi en god effekt gjennom økt samarbeid og erfaringsutveksling på tvers av fylker og kommune. Det er også et godt tiltak i arbeidet for at innsatsteamene i Østfold og Buskerud fylkeskommune skal få et tettere samarbeid inn mot Viken Arbeid for en bedre, mer inkluderende og helsefremmende russefeiring uten mobbing Østfold fylkeskommune har iverksatt et prosjekt for en bedre, mer inkluderende og helsefremmende russefeiring uten mobbing. Prosjektperioden er skoleåret 2018/2019 ut august Målet med prosjektet er å skape en god russetid for alle dette skoleåret, og sikre gode fremtidige russefeiringer. Initiativtakere for prosjektet, er opplæringsavdelingen, 6 Årsmelding

117 folkehelseseksjonen og elev-, lærlingog mobbeombudet. Ombudet er koordinator for prosjektet. Russefeiringen har utviklet seg til å bli en ressurskrevende og omfattende tid for elever fra 10.trinnet og gjennom hele det videregående opplæringsløpet. Flere russ opplever også utenforskap og mobbing i russetiden. Feiringen har fått stor innvirkning på skolehverdagen og det sosiale miljøet, og flere russ opplever en vanskeligere skolehverdag. Skolen har ansvar for en trygg og god skolehverdag for alle etter oppl. kap.9a, og det nødvendiggjør at skolene og skoleeier tar grep for å skape en god og inkluderende russefeiring. kommunene som har en videregående skole plassert i seg Møte med lederne av alle russebussene Møte med arrangør for Russetreffet på Fredriksten festning. Utvikler nå innhold i det forebyggende prosjektet for 10.trinn i Fredrikstad kommune samt vg1 elever 2019 Utvikler verktøy og systemer for skolene i hvordan å følge opp og håndtere russefeiring Prosjektet har iverksatt følgende tiltak: Opprettet en prosjektgruppe som består av representanter fra skolene, leder og nestleder i hovedrussestyret for Østfold, Elevorganisasjonen, elevråd, politi, opplæringsavdelingen, folkehelse, Fredrikstad kommune, mobbeombudet for barnehage- og grunnskole samt elev-, lærling og mobbeombudet for videregående opplæring. Opprettet et hovedstyre for Østfoldrussen med en russerepresentant fra hver vgs Fredrikstad kommune er prosjektkommune for det holdningsskapende arbeidet for 10.klasseelever og foreldre Workshop med skoleansatte, elevråd og russ fra alle de videregående skolene for å få innspill og forslag til tiltak prosjektet kan iverksette for å nå målet om en bedre russetid Holdningsskapende seminar for årets russekull med tema «En positiv og inkluderende russefeiring for alle» Møte med SLT-koordinatorene fra Prosjektet har hatt mange positive effekter allerede. Det er et tett og godt samarbeid mellom skoleeier, skole, russ, elevråd, politi, kommuner, mobbeombudet for barnehage og grunnskole samt elev-, lærling- og mobbeombudet for videregående opplæring. Det er et stort engasjement og en sterkere fellesskapsfølelse mellom skole og elever for å nå målet med en bedre og mer inkluderende russefeiring. Det har vært bred mediedekning og skapt stort samfunnsengasjement for at det gjøres noe konkret for å gjøre russetiden til en mer positiv tid. Det har vært en god drahjelp i prosjektet. Henvendelser og saker Ombudets førsteprioritet er å være tilgjengelig for alle involverte i det videregående opplæringsløpet. Flertallet av 7 Årsmelding

118 henvendelsene til ombudet, løser seg etter en veiledende samtale der med ombudet. Men noen av henvendelsene er komplekse saker som må tas videre for å finne en løsning. I 2018 har ombudet mottatt 175 henvendelser og spørsmål per telefon, e-post og sosiale medier. Dette er en økning fra 2017 da det var 142 henvendelser. Flertallet gjelder spørsmål om veiledning i utfordrende saker som utestengelse, nettmobbing, autoritetsmobbing, klage på manglende opplæring og veiledning på læreplass, klage på undervisning, karaktersetting og fraværsgrensen, samt spørsmål om rettigheter og plikter elevene og lærlingene har. Ombudet har ikke hatt kapasitet til å følge opp lærlinger, lærekandidater, lærebedrifter og opplæringskontor i den grad ombudet ønsker og ser behov. Det har vært stort trykk og høy aktivitet knyttet til den nye oppl. kap. 9A for å sørge for at den implementeres godt nok i skolen og at elevenes rettigheter blir ivaretatt. Med bakgrunn av dette ser ombudet at det er et stort behov for og hensiktsmessig å få et eget ombud for lærlinger og lærekandidater slik som også har vært foreslått i andre fylker i Norge. Oppsummering og veien videre 2018 har vært et aktivt år for elev-, lærling- og mobbeombudet. Ombudet har samarbeidet tett med skoler, elevråd, opplæringskontor og opplæringsavdelingen i målet med å skape trygge, gode og mobbefrie læringsmiljøer med sterk elevmedvirkning. Ombudet har arrangert flere seminarer, kurs og foredrag samt gjennomført skolering av alle skoleansatte i hvordan å avdekke og håndtere mobbing. Ombudet jobber helhetlig og målbevisst for å nå flest mulig elever, lærlinger og lærekandidater i arbeidet mot mobbing. Det er svært viktig at alle elever, lærlinger og lærekandidater får likt tilbud og lik oppfølging uansett hvilken skole man går på eller lærebedrift man er i. Ombudet har hatt 175 henvendelser i Flertallet av sakene gjaldt autoritetsmobbing og mobbing mellom elever. Fokuset mot mobbing og for gode skolemiljøer, har blitt enda sterkere på skolene de siste årene og etter at ombudet økte tilbudet og styrket arbeidet med dette. Ombudet samarbeider tett med skolene og elevrådene, og er mye ute på skolebesøk. Det gode samarbeidet har gitt positiv effekt på anti-mobbearbeidet samt styrket elevdemokratiet gjennom økt involvering av elevrådet i arbeid på skolen. Det kan være utfordrende å ta tak i og følge opp mobbesaker. Et fylkeskommunalt innsatsteam mot mobbing kan være en god ressurs og veileder for skolene for å sørge for at mobbesaker tas tak i raskt og godt nok slik at vi unngår langvarige og vonde mobbesaker. Ombudet mener det også hadde vært en styrke at skolene hadde egne ressursteam som har ansvaret for å følge opp mobbesaker spesielt på skolen. Denne ressursen internt kunne jobbet tett med ressursteamet eksternt og sørget for at færre elever i Østfold har en vond skolehverdag. Det er avgjørende at skolen har en ledelse som jobber målbevisst for å ha trygge, gode psykososiale læringsmiljøer og som viser nulltoleranse til mobbing og krenkelser. Dette krever også en stor innsats fra alle skoleansatte, og at de har 8 Årsmelding

119 god kompetanse og evne til å forebygge, avdekke og håndtere mobbing. Elever trenger en god relasjon til læreren sin for å yte sitt beste og ha en trygg og god skolehverdag. En god relasjon kan også ha en god effekt for ungdommenes psykiske helse, trivsel og læring. Flere lærere har gitt tilbakemelding på at de er usikre på bruk av sosiale medier og hva de skal gjøre når en elev blir utsatt for krenkelser på nett. Det er også flere som er usikre på hvordan de skal fange opp og håndtere mobbing. Ombudet har tilbudt kurs i hvordan å snakke med ungdom om livet på nett, og kurset alle skoleansatte i ny oppl.kap.9a som to tiltak for å styrke skoleansattes kompetanse på disse områdene. Elevundersøkelsen viser at 233 elever opplever mobbing 2-3 ganger i måneden eller mer fra medelever på videregående skole i Østfold, og 152 elever opplever at skoleansatte mobber dem. Det er avgjørende å ha et stort trykk på det forebyggende arbeidet for å skape de gode læringsmiljøene, samt ha kompetente voksne i opplæringsløpet som vet hva de skal gjøre når en elev opplever mobbing. Autoritetsmobbing er svært alvorlig og et tabubelagt tema. Ombudet tilbyr opplæring av skolene til forebygging og håndtering av det og oppfordre til økt innsats mot dette. Østfold fylkeskommune har satset stort på arbeidet mot mobbing, og det er positivt å se det gode arbeidet som gjøres ute på skolene, og for lærlinger og lærekandidater. Første del av nettvettkurset for skoleåret 2018/2019, viser at 690 av elevene har opplevd nettmobbing. Disse elevene kan ha opplevd nettmobbing mens de har gått på grunnskolen, men også på vg1. Arbeid mot nettmobbing vil være en prioritet for ombudet. Som rapporten viser, har ombudet hatt stor aktivitet rettet mot elever og skoler. Ombudet har ikke hatt kapasitet til å følge opp lærlinger, lærekandidater, lærebedrifter og opplæringskontor i den grad det er behov for. Ombudet ser det som hensiktsmessig at det opprettes et eget ombud for lærlinger og lærekandidater. Med bakgrunn i dette ser ombudet behov for følgende satsninger: Avdekking og håndtering av mobbing Ombudet har som ambisjon å styrke skoleansattes kompetanse i hvordan å forebygge, avdekke og håndtere mobbing mellom elever samt få større kunnskap om autoritetsmobbing. Ombudet har som mål å kurse alle skolene i dette temaet i Ombudet oppfordrer skolene til å ha egne team som har et dedikert ansvar for forebygging av mobbing og håndtere mobbesakene skolen har Nettvett og nettmobbing Det er et mål at samtlige ansatte i det videregående opplæringsløpet kurses i sosiale medier, hvordan å håndtere nettmobbing samt snakke med ungdom om livet på nett. Det er et mål at også vg2 og vg3 elever får #snillsnakk kurs for å styrke nettvett og hindre nettmobbing blant ungdom. Elevmedvirkning Ombudet oppfordrer alle skoler til å gjennomføre klassens time og elevrådsmøter hver eneste måned slik at elevene har et reelt elevdemokrati på skolen. Elevrådet kan være en stor ressurs for skolene i deres arbeid for gode lærings- 9 Årsmelding

120 miljøer, og ombudet oppfordrer skolene til å ta med elevrådet i analyseringen av elevundersøkelsen og i planlegging og gjennomføring av skolemiljøtiltak. Lærlinger og lærebedrifter Ombudet har som mål å kurse opplæringskontorene i den gode relasjon og mentorrollen, med mål om å sørge for trivsel og god læring, samt unngå mobbing. Det er også et mål for ombudet å delta på oppstartsmøter for lærlinger og lærekandidater med særlig fokus på trivsel lærebedrifter og opplæringskontor Østfold fylkeskommune har et godt videregående opplæringstilbud, med engasjerte ansatte som jobber for at elever og lærlingers psykososiale læringsmiljø er bra, og at skoleelever har god medvirkning i skolehverdagen. Tydelig ledelse, god kompetanse i forebygging og håndtering av mobbing, god relasjon mellom ungdom og voksen der ungdommer føler seg sett og verdsatt, er viktig i arbeidet for en best mulig videregående opplæring. Ombudet ser et behov for at det opprettes et eget ombud for lærlinger og lærekandidater. 10 Årsmelding

121 Medieomtale NRK Østfold Antall mobbesaker i Østfold, Mobbing og nytt mobbeombud Ungdom og nettmobbing Ungdom og nettmobbing «Hvordan snakke med ungdom om livet på nett» seminar Russeworkshop #t=1m29s Russ drikker zalo Mobbeseminar Slo ring rundt Johannes Rett på 43 tv Arbeid mot mobbing i Østfold 11 Årsmelding

122 Aftenposten Man skal tåle uenighet, men ikke personsjikane. Elever har rett til et trygt skolemiljø men-ikke-personsjikane-eller-hets-elever-har-rett-til-et-trygt-skolemiljo Dagsavisen Nettmobbing- hvordan snakke med ungdom om livet på nett seminar Sarpsborg Arbeiderblad Økt kompetanse i forebygging og håndtering av mobbing blant skoleansatte, kan føre til mindre mobbing Smaalenenens Avis Kåring av Østfolds beste elevråd Foto av: Camilla Aarsrud Årsmelding 2018

123 Østfold fylkeskommune Postboks 220, 1702 Sarpsborg 123

124 Saksnr.: 2011/11458 Løpenr.: 36325/2019 Klassering: U40 Saksbehandler: Kristin Pihlstrøm Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2019 Næring og kulturkomiteen Opplæringskomiteen Fylkestinget Opprettelse av utdanningstilbud innen fiskeri og havbruk Komitélederens forslag til innstilling 1. Vg2 Fangst og fiske opprettes ved Naturbruk på Kalnes videregående skole fra skoleåret 2020/21. Forutsetningen for opprettelsen av tilbudet er tilstrekkelig antall søkere. Videre forutsettes det at næringen kan garantere for læreplasser i faget, samt elevplasser i faget Yrkesfaglig fordypning. 2. Vg2 fangst og fiske opprettes ved å veksle inn en Vg2-klasse i hest- og hovslagerfaget. Komitélederens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 5. mars 2019 Elin Tvete leder av opplæringskomiteen Fylkesrådmannens anbefaling 1. Vg2 Fangst og fiske opprettes ved Naturbruk på Kalnes videregående skole fra skoleåret 2020/21. Forutsetningen for opprettelsen av tilbudet er tilstrekkelig antall søkere. Videre forutsettes det at næringen kan garantere for læreplasser i faget, samt elevplasser i faget Yrkesfaglig fordypning. 2. Vg2 fangst og fiske opprettes ved å veksle inn en Vg2-klasse i hest- og hovslagerfaget. 124

125 Sarpsborg, 18. februar 2019 Anne Skau fylkesrådmann Frid Sandmoe kst. fylkesdirektør Bakgrunn for saken Etter lang tids arbeid med å utrede hvorvidt det er aktuelt å etablere et næringsrettet utdanningstilbud innenfor fiskeri og havbruk i Østfold, vedtok Fylkesutvalget i PS 12/2017 at det skulle jobbes videre med å få på plass et utdanningstilbud ved Kalnes videregående skole innenfor Naturbruk - fiskeri, fangst, havbruk og aquakultur. Fakta Fylkesutvalget vedtok at dersom det skulle jobbes videre med å få på plass et utdanningstilbud ved Kalnes videregående skole innenfor Naturbruk - fiskeri, fangst, havbruk og aquakultur, ville det være under følgende forutsetninger: Minimumsantall på 15 elever per klasse. Samlet antall elevplasser på naturbruk skal ikke øke. Det vil si at en av de øvrige Vg2- klassene på naturbruk veksles inn i Vg2 fiske og fangst. Avhengig av søkningen til naturbruk, bør det vurderes om innvekslingen av klasse bør skje i et annet fagområde. Næringen må forplikte seg til å gi læreplasser til 15 ungdommer hvert år framover. Videre vedtok fylkesutvalget at Kompetanseforum Østfold skulle benyttes som en felles samarbeidsarena for utvikling av et fremtidsorientert tilbud innen fiskeri, fangst, havbruk og aquakultur. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen anbefaler å opprette et utdanningstilbud på Naturbruk, Vg2 fiske og fangst, ved Kalnes videregående skole fra skoleåret 2020/21. For å møte vedtak gjort i fylkesutvalget , vil tilbudet veksles inn med en Vg2-klasse i hest- og hovslagerfaget, under forutsetning av tilstrekkelig antall søkere. Fylkesrådmannen har vurdert at oppstart for det nye utdanningstilbudet settes til skoleåret 2020/21 for at elever som går på ungdomsskolen i dag skal kunne få muligheten til å bli kjent med og velge tilbudet. Nok søkere forutsetter at utdanningstilbudet blir gjort kjent i nettverket «Partnerskap for karriereveiledning», som har ansvaret for å markedsføre tilbudet til rådgivere i grunnskolen i tiden framover. Tilbudet gjøres også kjent og søkbart i andre fylker og blir synlig på vilbli.no. I skolebruksplanen for Østfold fylkeskommune fra 2016 er det fremhevet at Østfold fylkeskommune må ha en kostnadseffektiv drift av videregående opplæring. Det ligger til 2 125

126 grunn for forutsetningen om et minimumsantall på 15 elever per klasse hvis utdanningstilbudet skal opprettes. I forutsetningene fra Fylkesutvalget, ligger det at næringen må forplikte seg til å gi læreplasser til 15 ungdommer hvert år framover. Fylkesrådmannen stiller seg tvilende til om dette er et realistisk krav til næringen. Som beskrevet i PS 12/2017, har det siden 2013 blitt jobbet med å kartlegge interessen for et kompetansetilbud innenfor fiskeri og havbruk i Østfold. Representanter fra næringen, politiske representanter og svenske og norske undervisningsmiljøer har deltatt i arbeidet. Næringen har vært svært positive til å stille med lærlingplasser hvis Østfold fylkeskommune kommer med et utdanningstilbud på området. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at Østfold har en nedadgående trend i antall sysselsatte innenfor fiske, fangst og aquakultur. I 2013 var det registrert 103 ansatte i denne næringen. I 2016 og 2017 var tilsvarende tall 89. NAVs bedriftsundersøkelse våren 2018 viser samtidig at det ikke er signifikant mangel på havbruksarbeidere eller slaktere, fiskehandlere mv. Med utgangspunkt i et ordinært læreløp på 2 år og kravet til næringen om å gi læreplass til 15 elever i året, vil det si at anslagsvis 30 lærlinger skal være i lære til enhver tid. Det betyr at en tredjedel av arbeidsstokken innenfor næringen må tilby læreplass. Med dette som bakteppe, stiller fylkesrådmannen spørsmål til om forutsetningen om at næringen stiller med 15 læreplasser i året kan opprettholdes i vurderingen om utdanningstilbudet innenfor fiskeri, fangst, havbruk og aquakultur skal opprettes. Erfaringsmessig velger flere elever som går på Naturbruk påbygg i stedet for læretid. De kan allikevel velge å utdanne seg innen fag som er aktuelle for fiskeri- og havbruksnæringen etter påbygg. Samtidig bør det tas med i vurderingen at det er en satsning på området og at det trolig er et betydelig næringsutviklingspotensiale innenfor den tradisjonelle fiskeri- og havbruksnæringen. Potensialet kan finnes innenfor videreforedling, turisme, reiselivssatsing, lokal matproduksjon og andre muligheter som ny forskning og utvikling bringer med seg. Dette er beskrevet nærmere i PS 12/2017. Fylkesrådmannen ser derfor at det er behov for et utdanningstilbud som både kan gi fagbrev etter endt læretid, eller vitnemål som rekruttering til videre studier innen fagområdet. Videre jobber Østfold fylkeskommune og Svinesundkomiteen sammen i interregprosjektet «Framtiden er blå», hvor målet er å bedre mulighetene for at flere marine virksomheter kan etableres og utvikles i Østfold og Bohuslän. Dette kan på sikt tenkes å gi grunnlag for flere læreplasser innenfor næringen. I vedtaket fra Fylkesutvalget står det at Kompetanseforum Østfold skal benyttes som en felles samarbeidsarena for utvikling av et fremtidsorientert tilbud innenfor fiskeri, fangst, havbruk og aquakultur med tilliggende næringer. Kompetanseforum Østfold har ikke en egen kompetansegruppe eller deltagende bedrifter fra denne næringen, og er derfor, utover å bidra med relevant statistikk, ikke en aktuell samarbeidsarena per dags dato. Med bakgrunn i informasjonen som har kommet fram i denne og tidligere utredninger, stiller fylkesrådmannen seg positiv til å opprette et utdanningstilbud på Naturbruk, Vg2 fiske og fangst ved Kalnes videregående skole fra skoleåret 2020/

127 Saksnr.: 2014/1384 Løpenr.: 36394/2019 Klassering: A00 Saksbehandler: Kristin Pihlstrøm Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2019 Opplæringskomiteen Fylkestinget Overgang fra Vg1 studiespesialisering til Vg2 yrkesfag Komitélederens forslag til innstilling Saken om overgang fra Vg1 studiespesialisering til Vg2 yrkesfag tas til orientering. Komitélederens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 5. mars 2019 Elin Tvete leder av opplæringskomiteen Fylkesrådmannens anbefaling Saken om overgang fra Vg1 studiespesialisering til Vg2 yrkesfag tas til orientering. Sarpsborg, 18. februar 2019 Anne Skau fylkesrådmann Frid Sandmoe kst. fylkesdirektør 127

128 Bakgrunn for saken Utdanningsdirektoratet innførte fra skoleåret 2018/19 en ny ordning der elever fra Vg1 studiespesialisering kan gå over til Vg2 yrkesfag, og samtidig fullføre opplæringen på normert tid. Opplæringskomiteen vedtok den nye ordningen skulle gjøres gjeldende fra skoleåret 2019/20 i Østfold. Opplæringskomiteen ba samtidig om en orienteringssak om hvordan ordningen skal gjennomføres og organiseres. Fakta Det er frivillig for fylkeskommunene å tilby ordningen med kryssløp fra Vg1 studiespesialisering til Vg2 yrkesfag. Fylkesrådmannen velger å opprette søkbare tilbud innenfor byggfag i alle regioner for skoleåret 2019/20. Ordningen tilbys derfor på Halden, Kalnes, Malakoff og Mysen videregående skoler. På Vg2 skal elevene som velger dette kryssløpet hente opp kompetanse fra programfagene på Vg1 i det aktuelle yrkesfaglige utdanningsprogrammet gjennom faget «yrkesfaglig opphenting». Skolene som tilbyr kryssløpet utarbeider lokal læreplan for «yrkesfaglig opphenting» innen 1. april Elevene følger for øvrig opplæringen på Vg2 i programfagene, yrkesfaglig fordypning og kroppsøving på lik linje med de øvrige elevene på Vg2 yrkesfag. Fylkesrådmannen informerte om innføringen av ordningen på rådgiversamlinger for grunnskolen og den videregående skolen januar Kostnadsrammen for opprettelse av tilbudet er ca kr kr, kr per region. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen innfører ordningen om overgang fra Vg1 studiespesialisering til Vg2 yrkesfag innenfor Bygg- og anleggsfag for skoleåret 2019/20. Begrunnelsen for å velge byggog anleggsfag er basert på flere faktorer. Etterspørselen etter lærlinger innenfor denne bransjen er stor, og ordningen kan derfor bidra til å imøtekomme næringslivets behov ved at flere elever blir lærlinger. Videre er gruppen som søker seg fra studiespesialisering til yrkesfag erfaringsmessig størst innen bygg- og anleggsfagene. Tidligere har disse elevene måttet søke seg til Vg1 Bygg- og anleggsteknikk, noe som innebar at de måtte starte på nytt på Vg1 og fikk et ekstra år i videregående skole. Ved å benytte denne ordningen, vil flere elever kunne fullføre sin videregående opplæring til normert tid. Fylkesrådmannen prøver ut ordningen innenfor ett utdanningsområde, og vil eventuelt videreføre ordningen til andre utdanningsprogram etter en utprøvingsperiode

129 Saksnr.: 2016/10293 Løpenr.: 38430/2019 Klassering: B06 Saksbehandler: Anne May Sandvik Olsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd /2019 Yrkesopplæringsnemnda /2019 Opplæringskomiteen Retningslinjer for ekskursjoner i regi av skolen Vedlegg: 1 Retningslinjer for faglige ekskursjoner i skolens regi for Østfold fylkeskommune Komitélederens forslag til vedtak Retningslinjer for ekskursjoner i regi av skolen vedtas. Komitélederens behandling Retningslinjene er tidligere vedtatt politisk, komiteleder mener derfor at justeringene også vedtas. Sarpsborg, 5. mars 2019 Elin Tvete leder av opplæringskomiteen Fylkesrådmannens anbefaling Retningslinjer for ekskursjoner i regi av skolen tas til orientering. Sarpsborg, 27. februar

130 Anne Skau fylkesrådmann Frid Sandmoe kst. fylkesdirektør Bakgrunn for saken I orienteringssak PS 63/2018 fattet Opplæringskomiteen følgende vedtak: «Administrasjonen bes om en sak på adgangen i reglementet til å gi gaver som finansierer klassereiser, og praksisen rundt dette arbeidet». Retningslinjene er justert for å sikre gratisprinsippet ved finansiering av skoleturer i skolens regi. I tillegg er retningslinjene justert for å sikre lik praksis ved sanksjonering i tilfeller elever gjør alvorlige brudd på ordensreglementet ved faglige ekskursjoner i regi av skolen. Fakta Retningslinjene for faglige ekskursjoner skal sammen med EU-prosjektene, bidra til at skolene når målet om internasjonalisering, jf. Østfold fylkeskommunes plan for internasjonalt samarbeid (PS12/2016). Samtidig er hensikten med retningslinjene at gratisprinsippet opprettholdes og at faglige ekskursjoner oppfyller læreplanmål som gir faglig merverdi for elevene. Strukturen for retningslinjene er justert, og retningslinjene er inndelt i temaene planlegging, sikkerhet og bemanning, finansiering, informasjon og gjennomføring. I tillegg har det har blitt lagt til momenter for å sikre gratisprinsippet, skriftliggjøring av informasjon til foresatte, og tydeliggjøring av krav til sikkerhet og tydeligere bestemmelser om regler for hjemsendelse av elever. I Akershus og Østfolds fylkesrevisjon sin gjennomgang av gratisprinsippet og mulighet til å gi anonyme gaver for å finansiere skoleturer ved en av de videregående skolene (PS 63/2018), fant de at ordningen med anonyme gaver fungerte tilfredsstillende. De påpekte imidlertid at informasjonen som er gitt i forbindelse med innsamling av gaver forelå i skriftlig form. I punktet som omhandler informasjon til elever, foresatte og skolen for øvrig, er derfor kravet om skriftliggjøring av informasjon som gjelder finansiering av skoleturer, presisert. Ordensreglementet for de videregående skolene inneholder regler om atferd, regler om hvilke tiltak som skal brukes dersom elevene bryter reglementet og fremgangsmåten når slike saker skal behandles. Ordensreglementet gjelder også på skoleturer. Utdanningsdirektoratet vurderer derfor at hjemsendelse fra skoletur må regnes som bortvisning etter opplæringsloven 9 A-11. Dette prinsippet er tydeliggjort i retningslinjene i punkt. «Gjennomføring av skoleturer» Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen har justert retningslinjene for ekskursjoner i regi av skolen, i tråd med de endringene det er redegjort for i saksfremlegget

131 131 3

132 Retningslinjer for faglige ekskursjoner i skolens regi for Østfold fylkeskommune Hensikten med retningslinjene: Sikre at skolene gjennomfører skoleturer på en betryggende måte, og ivareta særlig viktige forhold der nasjonale og regionale føringer er styrende. Generelt Skolene skal prioritere ekskursjoner som tilbys/ligger i etablert program som er rettet mot videregående opplæring/skoler, som for eksempel ERASMUS+, NORpluss og Norad jf. Østfold fylkeskommunes plan for internasjonalt samarbeid PS12/2016. Samtidig skal ekskursjonene være hjemlet i læreplaner og tilfredsstille gratisprinsippet. For elever som av en eller annen grunn ikke kan delta, skal det være et likeverdig opplæringstilbud på skolen. Planlegging 1. Faglærere som ønsker å gjennomføre faglige ekskursjoner med elever, må søke aktuell fagleder/utdanningsleder for fagområdet om tillatelse til å planlegge og gjennomføre turen. Søknaden skal inneholde skisse til program, antall dager som går med til reisen, antall deltagende elever samt budsjett som viser ekskursjonens kostander. 2. Ekskursjonen legges til den delen av skoleåret der det er mest hensiktsmessig i forhold til læreplanene og for og etterarbeidet er en del av det helhetlige opplegget. Faglærer har det faglige ansvaret for ekskursjonene. 3. Detaljert program og navn på deltagende elever skal være godkjent minimum 1 mnd. før ekskursjonen starter. 4. Faglærer må utarbeide et alternativt pedagogisk opplegg til elever som er forhindret fra å delta på ekskursjonen. Sikkerhet og bemanning 1. Alle ekskursjoner skal ha forsvarlig bemanning. Lengre ekskursjoner skal alltid bemannes med minimum to ansatte. Ekskursjoner kan bare bemannes av ansatte. 2. Elever i videregående skole er omfattet av KLPs kollektive ulykkesforsikring. Når elever/klasser skal ut på reise anbefales det at det tegnes en privat reiseforsikring siden fylkeskommunen ikke er lovpålagt å ha reiseforsikring for elever. 3. Ved skoleturer som innebærer reise med overnatting skal det gjennomføre en risikovurdering sammen med elevene som en viktig del av forberedelsene. Aktuelle områder for risikovurdering kan være sykdom, ulykker, tyveri og brudd på skolens reglement og avtaler. 4. Fylkeskommunens ordensreglement gjelder for elever som er på reise i skolens regi. 5. På alle ekskursjoner skal læreren ha med deltagerliste og navn og telefonnummer til foresatte. Listen skal også levers til skolens administrasjon. 132

133 Finansiering 1. Det er et mål at alle elever skal delta på skolenes ekskursjoner jf. gratisprinsippet. 2. Ekskursjoner kan finansieres gjennom gaver og/eller dugnader, disse bør legges utenom skoletid og styres av elever og/eller foresatte. 3. Gaver og bidrag skal komme alle aktuelle elever til gode. 4. Skolen godtgjør ansatte jf. Lokal tilpasningsavtale og SGS 1010 og reise og oppholdskostnader til ansatte dekkes av skolens budsjett. Informasjon til elever, foresatte og skolen forøvrig 1. Faglærer er ansvarlig for å gi tilstrekkelig informasjon til elever, foresatte og skolen for øvrig. Det må innkalles til møte med foresatte dersom omfang, økonomi og lignende skulle tilsi dette. Informasjonen skal også gis de foresatte skiftelig. 2. I de tilfeller hvor elven er under 18 år, må foresatte underrettes skriftlig og på ekskursjoner av lengre varighet kreves samtykke fra foresatte. 3. Praktisk informasjon om turen skal sendes foresatte skriftlig før avreise. Som et minimum skal slik informasjon inneholde a. Reisemål og reisemåter med avreise- og hjemkomsttidspunkt b. Navn på personale som deltar på skoleturen c. Skolens praktisering av ordensreglementer på skoletur d. Ved overnatting, overnattingsstedets navn og kontaktinformasjon 4. Faglærer er ansvarlig for å gi andre berørte på skolen beskjed om hvilke elever deltar på ekskursjoner. Gjennomføring av skoleturer 1. Det skal alltid være med en lærer på skoleturen som har ansvaret for både planlegging/forberedelser, selve reisen/oppholdet, pedagogisk faglig opplegg og etterarbeid. Minst en av lærerne må ha god kjennskap til elevene og ha et pedagogisk eierforhold til opplegget for skoleturen. 2. Ved uønskede hendelser som får konsekvenser for elev(er) skal rektor alltid informeres så snart som mulig. 3. Hjemsendelse fra skoletur pga. brudd på ordensreglementet er å betrakte som bortvisning, jf. Oppl. 9A-11 og ordensreglement for de videregående skolene i Østfold punkt 12.2 j). Bortvisning er et enkeltvedtak og krav til grunnlag for enkeltvedtak, saksbehandling og dokumentasjon gjelder. 4. Det er kun rektor som kan vedta bortvisning og dermed beslutte hjemsendelse. 5. Ved bortvisning og hjemsendelse fra skoletur skal skolen dekke kostander for hjemreise. 133

134 Saksnr.: 2018/5791 Løpenr.: 36313/2019 Klassering: A40 Saksbehandler: Anne May Sandvik Olsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd /2019 Flerkulturelt råd Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Yrkesopplæringsnemnda /2019 Opplæringskomiteen Orienteringssak: Retningslinjer for å ivareta aktivitetsplikten og elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø, kapittel 9A opplæringsloven Vedlegg: 1 Styringsdokument: Retten til et trygt og godt skolemiljø Kap 9A Opplæringsloven Komitélederens forslag til vedtak De justerte retningslinjene for å ivareta aktivitetsplikten og elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø som er nedfelt i kapittel 9A i opplæringsloven vedtas. Komitélederens behandling Retningslinjene er tidligere vedtatt politisk, komiteleder mener derfor at justeringene også vedtas. Sarpsborg, 5. mars 2019 Elin Tvete leder av opplæringskomiteen Fylkesrådmannens anbefaling De justerte retningslinjene for å ivareta aktivitetsplikten og elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø som er nedfelt i kapittel 9A i opplæringsloven, tas til orientering. 134

135 Sarpsborg, 27. februar 2019 Anne Skau fylkesrådmann Frid Sandmoe kst. fylkesdirektør Bakgrunn for saken For å ivareta elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø (PS 60/2018), fattet Opplæringskomiteen følgende vedtak: «Alle lærere og ansatte i de videregående skolene skal gjennomføre et skolebasert kompetansehevingstiltak i regi av elev-, lærling- og mobbeombudet med mål om å avdekke, varsle og følge opp mobbesituasjoner generelt og øke bevisstheten omkring hvordan de voksnes væremåte kan påvirke elevene spesielt. Fylkesrådmannen anbefaler at det utarbeides felles retningslinjer for forebygging og håndtering av mobbesaker. Retningslinjene skal klargjøre hvordan ansatte skal følge med, varsle og gripe inn i mobbesaker og beskrive saksgangen i slike saker på de videregående skolene i Østfold. Rutinene må omfatte både mobbing og krenkelser blant elever og mobbing og krenkelser som skjer mellom ansatte og elever. 10. punktsplanen oversendes administrasjonen som innspill i arbeidet med retningslinjene. Saken forutsettes fremmet til politisk behandling i mars 2019». Fakta Kapittel 9A i opplæringsloven slår fast at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Lovverket setter krav om nulltoleranse til krenkelser og tydelige krav til at skolene skal arbeide kontinuerlig og systematisk for å fremme helse, miljø og trygghet for elevene. Som ramme for skolenes arbeid med å sikre elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø, har fylkesrådmannen utarbeidet retningslinjer for skolenes forebyggende arbeid og hvordan mobbing og andre krenkelser skal håndteres. De vedlagte retningslinjene er justert og beskriver hva aktivitetsplikten innebærer og hva skolene skal gjøre når elever ikke opplever et trygt og godt skolemiljø. Skolene må utarbeide et handlingsprogram eller et årshjul som viser at aktivitetene som inngår i skolens systematiske arbeid inngår som en integrert del av skolens virksomhet. I tillegg til de justerte retningslinjene, er det gjennomført flere tiltak som inngår i det forebyggende arbeidet for å bidra til godt skolemiljø for elevene. «Snillsnakk» er fylkeskommunen felles antimobbeprogram som gjennomføres årlig ved samtlige videregående skoler i fylket, og hvor elevene blir kjent med sine rettigheter i mobbesaker. «Tankekraft» er en forsterket satsning på forebyggende psykisk helsearbeid i skolene. Med 2 135

136 innføringen av «Tankekraft» er Østfold det første fylke i landet som har satt psykisk helse på timeplanen slik at ungdom skal bli i bedre stand til å utvikle en positiv selvoppfatning. Videre har alle lærere i Østfoldskolene gjennomført et kompetansehevingstiltak om kravene i kapittel 9A i regi av elev-, lærling-, og mobbeombudet. Kompetansehevingen videreføres, og fra og med høsten 2019 gjennomføres kurs om hvordan ansatte i skolen kan avdekke, varsle og følge opp mobbesituasjoner, i tillegg til å øke bevisstheten om hvordan de voksnes væremåte kan påvirke elevene. For å styrke og veilede skolene i å håndtere krevende mobbesaker, er det etablert et innsatsteam mot mobbing. Kompetanseheving for å kvalifisere innsatsteamet blir gjennomført av Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning i samarbeid med elev, lærling- og mobbeombudet. For å kunne varsle om mobbesaker på en enkel måte, har flere fylkeskommuner innført en «Mobbeknapp» som er tilgjengelig på skolenes nettsider. Når eleven eller foresatte trykker på knappen åpner det seg et enkelt skjema som gir mulighet for å fylle inn navn, epost, telefonnummer og noen korte setninger om hva saken gjelder. Når vedkommende trykker send, går det en epost rett til rektor. Utdanningsdirektoratet har nylig gjennomført en høring om endringer i opplæringsloven knyttet til skolebytte i videregående opplæring. Forslaget innebærer å innføre hjemmel i lov slik at fylkeskommunen og fylkesmannen kan pålegge skolebytte for elever i videregående skole som mobber andre elever. Departementet forslår en ny bestemmelse i Opplæringslovens kapittel 9A om pålagt skolebytte, som skal gjelde for elever i både grunnskolen og videregående skoler. I dag er det ikke mulig å pålegge elever i videregående å bytte skole. De kan bortvises for resten av dagen, opptil 5 dager eller i svært alvorlige tilfeller for resten av skoleåret. Fylkesrådmannens vurdering Mobbing kan være en årsak til at elever ikke har et trygt og godt skolemiljø. Samtidig er bildet sammensatt og skolene skal jobbe helhetlig og systematisk for at alle elever skal ha det trygt og godt på skolen. I Østfoldskolen er det mange tiltak som sammen og hver for seg skal virke forebyggende og sikre elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø. Disse tiltakene skal inngå som en integrert del av skolens hverdag, og tiltakene skal tilpasses lokalt til den enkelte skole. I saker hvor skolens undersøkelser viser at eleven ikke har et trygt og godt skolemiljø, skal skolen sette inn tiltak. Valg av tiltak skal baseres på faglige vurderinger noe som forutsetter at ansatte har tilstrekkelig kompetanse om regelverket, skolemiljø og arbeid mot mobbing og andre krenkelser. Mage av tiltakene fylkesrådmannen har gjennomført, bidrar til en slik utvikling av kompetanse. De justerte retningslinjene gir klare rammer for hvordan skolene skal arbeide kontinuerlig og systematisk for at elevene skal oppleve et trygt og godt skolemiljø. Det stilles krav til at det systematiske arbeidet skal være en integrert del av skolens hverdag, og at det systematiske arbeidet skal tilpasses lokale forhold på den enkelte skole. Det er fylkesrådmannens oppfatning at å utarbeide felles retningslinjer for å forebygge mobbing kan virke begrensende i forhold til skolens arbeid med å jobbe helhetlig for å sikre eleven et trygt og godt skolemiljø

137 Fylkesrådmannen har derfor funnet det hensiktsmessig å utarbeide retningslinjer som fungerer som en ramme for hvordan de ansatte kan følge med og gripe inn, hva som skjer når man varsler og hvordan den videre saksgangen skal være når skolemiljøet ikke oppleves som trygt og godt, eller når eleven har blitt krenket. Skolene skal bruke retningslinjene for å utarbeide detaljerte rutiner på skolenivå som sikrer og ivaretar lovens krav. Det er skoleledelsen på den enkelte skole som må finne frem til gode løsninger for det systematiske arbeidet slik at kravene i kapittel 9A blir oppfylt. Det finnes i dag digitale verktøy som for eksempel mobbeknappen, som er hensiktsmessig å innføre. Med tanke på at fylkeskommunen om kort tid skal samles i Viken er det fylkesrådmannen vurdering at innføring av en mobbeknapp, må inngå der. Informasjon om hvordan elever som opplever en utrygg skoledag i Østfold, finnes på fylkeskommunens og skolenes hjemmesider og er tilgjengelig for elever og foresatte

138 RETTEN TIL ET TRYGT OG GODT SAMMENDRAG Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolene skal ha nulltoleranse mot mobbing og krenkelser. Alle som arbeider på skolen har plikt til å gripe inn mot krenkelser og plikt til å handle for å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø. SKOLEMILJØ Kapittel 9A i opplæringsloven 138