Økonomirapport nr

Transkript

1 Økonomirapport nr per 31. mai 2009 Rådmannens innstilling (rådmannen vil legge fram et nytt forslag til innstilling i møtet): Kommunestyret tar økonomirapport nr til etterretning. Følgende tilleggsbevilgninger vedtas: Tilleggsbevilgning Finansiering Driftsregnskapet Klæbu ungdomsskole (disposisjonsfond) Kultur (disposisjonsfond) Klæbu sykehjem (økt tilskudd ressurskrevende tjenester) Reduksjon skatteinntekter (økt rammetilskudd) Investeringsregnskapet Gjellan Trøåsen (bruk av tidligere avsatte midler til tomtefond) Rådmannen bes om å fortsette arbeidet med innsparinger i tråd med vedtatt handlingsprogram. Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre ad-hoc-tiltak for å kompensere for manglende effekt/forsinkelse av vedtak i Kommunestyret fattet i forbindelse med behandlingen i møte den 18. desember 2008, sak 65/08 følgende vedtak: 8. Det legges fram økonomirapporter for formannskapet pr 31.03, og og ellers ved spesielle behov. Økonomirapportene oversendes Utvalg for tjenesteyting og utvalg for næring-, miljø og samferdsel til orientering. Rådmannen legger med dette fram årets andre økonomirapport. Rapporten omhandler denne gangen hele regnskapet; investeringsregnskapet, fellesinntekter/-utgifter og driftsregnskapet (tjenestetilbudet). Rapporten tar for seg den økonomiske status for de ulike områdene per utgangen av mai.

2 I tillegg legges det også fram en status på gjennomføring av tiltak som er forutsatt gjennomført i handlingsprogrammet Følgende vedlegg følger rapporten: 1. Kort statusrapport tiltaksoversikt Del I: Investeringsregnskapet Tabellen under viser status for investeringsregnskapet ved utgangen av mai: Prosjekt Regnskap per mai Revidert Opprinnelig Forbruk i % regnskap/rev. Budsjett 1800 Kjøp av aksjer % 9501 IKT/EDB % 9803 Hallsetområdet Sagmyra Kommunale veger % 9809 Vann % 9810 Avløp % 9825 Eiendomsomsetning % 9840 Kvikkleire/rassikring % 9849 Gjellan Trøåsen Avløp Sentrum-Ostangen % 9853 Avløp Tulluan-Tanem % 9860 Rusboliger % 9861 Hesteskoen barnehage % Prosjekt 1800 Kjøp av aksjer Posten gjelder kjøp av aksjer, 5,0 mill. kr, i Trønderenergi og egenkapitalinnskudd i KLP. Vi er tilbudt aksjer til en verdi av 5,0 mill. kr i Trønderenergi i tråd med kommunestyrets vedtak. Transaksjonen er ennå ikke sluttført. Prosjekt 9803 Hallsetområdet Utgiften her er etterslep i fra Prosjekt 9804 Sagmyra Det er solgt arealer/tomter i området tilsvarende kroner. Inntekten må ses i sammenheng med utgifter som vil påløpe til ferdigstillelse av forpliktelser som kommunen har i området. Egen sak om dette vil bli lagt fram senere. Prosjekt 9825 Eiendomsomsetning Her er det forutsatt salg av resten av Torvmarkveien 6, som skal delfinansiere aksjekjøpet i Trønderenergi. Salget er per dato ikke gjennomført. Prosjekt 9840 Kvikkleire/rassikring Det er kommet fram diverse informasjon, både fra revisor- og departementshold, som tyder på at dette prosjektet må omklassifiseres til et driftsformål og ikke et investeringsprosjekt. Dette vil i så fall bety en betydelig utfordring når det gjelder kommunal finansiering av prosjektet. Rådmannen er i gang med å undersøke saken nærmere.

3 Prosjekt 9849 Gjellan Trøåsen Her er det også i 2009 påløpt utgifter til advokatbistand og reguleringsarbeider. Rådmannen vil anslå at totale utgifter vil komme opp i nærmere kroner. Rådmannen foreslår at dette dekkes inn ved å omdisponere midler fra tomtefond Brøttemsåsen tomteområde. Her står det midler som tidligere er innbetalt gjennom salg av tomter. Midlene er i utgangspunkt ikke øremerket til spesielle formål. Prosjekt 9860 Rusboliger Dette er et prosjekt som er prioritert i kommunens boligsosiale handlingsplan. Det gjenstår fremdeles en del uavklarte spørsmål rundt lokalisering og tomtevalg. Prosjekt 9861 Hesteskoen barnehage Prosjektet er tilnærmet ferdig. Det gjenstår fremdeles en del større og mindre fakturaer som ikke er betalt i tilknytning til prosjektet. Sluttregnskap vil bli framlagt som en egen sak til politisk behandling. Del II: Fellesinntekter/ - utgifter Dette kapitlet omhandler utgifter og inntekter av mer overordnet art, som ikke føres direkte på tjenesteområdene. Tabellen under viser status ved utgangen av mai måned: Regnskap per mai Periodisert per mai Avvik Revidert Forbruk i % hittil i år Opprinnelig Prognose avvik hele året Ansvar 100 FELLESFORMÅL PENSJONSUTGIFTER STOREBRAND % STATENS PENSJONSKASSE % ARBEIDSGIVERAVGIFT % VEDLIKEHOLD BYGNINGER % AVSATT LØNNSOPPGJØR % RENTER EKSISTERENDE LÅN % RENTER FORVALTNINGSLÅN % AVDRAG LÅN % AVSATT DISPOSISJONSFOND % AVSATT BUNDNE DRIFTSFOND % ANDRE STATLIGE REFUSJONER % RAMMETILSKUDD % VERTSKOMMUNETILSKUDD % FLYKTNINGETILSKUDD % INVESTERINGSTILSKUDD % KOMPENSASJONSTILSKUDD % SKATTEINNTEKT % EIENDOMSSKATT % KONSESJONSKRAFTINNTEKTER % RENTER BANKINNSKUDD % RENTER PÅ FOND % RENTER ETABLERINGSLÅN % T O T A L T % Rådmannen vil følge opp prognosen for pensjonsutgifter/premieavvik meget nøye framover, med tanke på de erfaringer vi gjorde oss i Så langt ser det imidlertid ut til at vi treffer langt bedre med prognosene i 2009 sammenlignet med Rådmannen vil komme nærmere tilbake til dette i neste økonomirapport. Da vil også virkningen av årets lønnsoppgjør med konsekvenser for de framtidige pensjonskostnader forhåpentligvis være kjent.

4 Posten vedlikehold bygninger er ekstrabevilgningen vi fikk i forbindelse med regjeringens tiltakspakke mot arbeidsledighet. Så langt er prosjektet nytt tak Klæbu sykehjem lagt ut på anbud, og kontrakt vil bli skrevet før ferien. De to andre prosjektene knyttet til ventilasjonsrom på Sørborgen skole og ungdomsskolen ennå ikke lagt ut på anbud. Dette er øremerkede midler med rapporteringsplikt, som skal brukes i løpet av Av årets pott til lønnsreserve står det igjen 3,0 mill. kr. Først etter ferien vil det bli klart om hvor mye av denne potten som vil disponeres i løpet av året. I et for 2009 ble det forutsatt en reduksjon i renteutgiftene som en følge av generelt lavere rente. I 2008 og delvis i 2007 ble en stor del av våre lån refinansiert til fast rente. Dette var en riktig strategi i 2007 og 2008, men etter at finanskrisen slo til for fullt i rentemarkedet i fjor høst har renten falt langt lavere enn tidligere antatt. I 2009 taper vi derfor på våre fastrentelån. Sammenlignet med et for 2009 vil våre renteutgifter imidlertid holde seg innenfor. Rådmannen vil følge opp dette og eventuelt gjennomføre tiltak for å kjøpe seg ut av fastrenteavtalene hvis det er økonomisk gunstig for kommunen. Budsjettet for renteinntekter er imidlertid langt mer usikkert. På grunn av svært dårlig likviditet i årets første måneder, er inntektsførte renter på våre innskudd per i dag langt under ert. Dette kan svinge mye gjennom året, slik at rådmannen vil følge situasjonen nøye. Kompensasjonstilskudd knyttet til ulike ordninger innenfor skole, pleie og omsorg, og kirke beregnes med utgangspunkt i Husbankens rente. Tilskuddene vil derfor delvis svinge i takt med utviklingen i rentemarkedet. Som en følge av lavere rente vil tilskuddene bli lavere enn ert. Tilskudd til ressurskrevende tjenester (post andre statlige refusjoner i tabellen) beregnes med utgangspunkt i faktiske lønnsutgifter til spesielt pleietrengende brukere utover en kommunal egenandel på kroner per bruker. Foreløpige beregninger viser at vi i 2009 totalt vil få refundert 5,5 mill. kr mot forutsatt 4,5 mill. kr. Denne inntektsøkningen bør ses i sammenheng med økt tjenesteomfang og endring i brukergruppen innenfor pleie og omsorg. Rådmannen vil derfor foreslå at et til Klæbu sykehjem økes tilsvarende, som en kompensasjon for økt tjenestebehov i Integreringstilskudd flyktninger blir høyere enn forutsatt, som en følge av bosetting av nye flyktninger i Denne økningen må ses i sammenheng med økte utgifter til den samme brukergruppen. Rådmannen vil i neste økonomirapport legge fram en egen sak om utgifter/inntekter til flyktningeformål. Skatt og rammetilskudd må ses i sammenheng. Ut i fra siste prognose (etter revidert nasjonal) ser vi at vi ikke vil få noen økning i de frie inntektene. Til tross for ekstrabevilgninger fra regjeringen gir ikke dette noe positivt utslag for Klæbu kommune. Dette har sammenheng med den svake skatteinngangen for oss i 2008, som er et utgangspunkt for beregningen i Så langt er imidlertid skatteinngangen på landsbasis større enn forutsatt i statset. Hvis denne tendensen holder seg ut året vil også Klæbu kommune nyte godt av dette, gjennom ordningen med inntektsutjevning. Det er ennå for tidlig å trekke

5 noen konklusjoner på dette. Ut fra de siste beregningene foreslår rådmannen å nedjustere skatteanslaget med 5,5 mill. kr, som dekkes gjennom økt rammetilskudd på samme beløp. Del III: Driftsregnskapet (tjenestetilbudet) Generelt Når det gjelder driftsdelen viser også rådmannen til den informasjon som er gitt i første rapport og den kontinuerlige informasjonen som jevnlig er blitt forelagt formannskap og utvalg for tjenesteyting. Det er ikke til å unngå at noen vurderinger fra den første rapporten gjentas her. Dette fordi det som gjaldt da, gjelder fortsatt. Denne økonomirapporten som den første, bygger på månedlige tilbakemeldinger fra enhetsledere, jevnlige gjennomganger på enhetsledermøter, regnskapstall, samt egne vurderinger. Rådmannen har også denne gangen valgt å vise status på enhetsnivå. Regnskap mai Periodisert Pr. mai Budsjett 2009 Forbruk i % hittil i år. Prognose avvik hele året Avvik RÅDMANNEN OG FELLESFORMÅL ,5 0 BARNEHAGE ,8 0 SKOLE ,3-200 HELSE ,2 0 HJEMMETJENESTEN ,2-700 KLÆBU SYKEHJEM , BARNE- OG FAMILIETJENESTEN ,9 0 NAV ,4 0 KJØKKEN OG KANTINE KULTUR ,2 0 NÆRINGS- OG UTBYGGINGSTJENESTEN ,3 0 DRIFT OG VEDLIKEHOLD , T O T A L T , Tabellen over viser et negativt avvik mellom regnskap og pr på 0,8 mill. kr, og et forbruk på de fem første månedene på 45,8 %. Det å iverksette vedtatte nedbemanning innenfor de ulike tjenester, krever prosesser av ulik omfang og kompleksitet. Noen tiltak er iverksatt med virkning fra d.å, andre ble iverksatt i mars og april, og noen får først virkning til sommeren (eks. i skolen). Generelt får alle tiltakene først helårsvirkning i Som vist til i den første rapporten, er det prosessene innenfor pleie og omsorgsom er mest omfattende, og hvor resultatet er avhengig av at flere forhold virker positivt samtidig, Vi sikter her til endring i antall brukere, tjenesteomfang og bemanning (fravær). I tabellen overfor viser prognosen for avvik at dette ikke er en realitet spesielt innenfor pleie og omsorg.

6 Kommentarene fra første rapport er fortsatt gjeldende. Kolonne 4 viser avvik mellom regnskapsførte netto utgifter og periodisert per mai i år. Avvikene er ikke nødvendigvis reelle, da det må korrigeres for usikkerhet i periodiseringen og føringer av faste utgifter og inntekter årlig, pr. halvår eller pr. måned. Eksempelvis er det innenfor rådmannen og fellesformål avsatt midler til å dekke de seniorpolitiske tiltakene som først vil bli fordelt i desember. Skadeforsikringer er allerede utbetalt for hele Likeledes utbetales og mottas refusjoner i forbindelse med fosterhjemsplassering 2 ganger i året. Noe av dette er bokført i mai. Forventet effektivisering ved elektronisk tjenesteportal og nytt stamnett på kr er fordelt på enheten. Ubetalt spisepause er gjennomført fra mars i hele organisasjonen. Når det gjelder utgiftene til elektrisitet og fyringsolje er forbruket pr på 45,8 %, tilnærmet i forhold til ert ramme. Lønnskostnader I denne rapporten har rådmannen videre omtale noen forhold knyttet til lønnskostnadene. Grafen under illustrerer sammenhengen mellom vikarutgifter og trygderefusjoner pr Lønnsutgifter pr. mai i tusen kr Regnskap Budsjett Fast lønn Annen lønn Pensjon lønnskategorier Grafen over viser et merforbruk på 2.2 mill på fast lønn pr.31.mai. Inkludert i et for fast lønn ligger en vedtatt reduksjon, som periodisert er på 6,1 mill. (For hele året er reduksjonen på 13.8 mill). Dette betyr at det pr. mai er foretatt innsparinger på 3,9 mill. (6,1 mill 2,2 mill) innenfor denne lønnskategori. Når det gjelder kategori annen lønn, er denne korrigert for trygderefusjoner, Som det går fram av grafen, viser regnskapet et positivt resultat på 2,1 mill. I tillegg har kommunen innenfor ert ramme på lønnskategori pensjon (i hovedsak pensjon og arbeidsgiveravgift) et tilgodehavende på 1,4 mill. I sum gir dette et overskudd på lønn på 1,3 mill.

7 Grafen under viser vikarutgifter versus trygderefusjoner. Vikarutgifter inkluderer sosiale utgifter og innleie fra vikarbyrå. Siden de økonomiske utfordringene er spesielt store på sykehjemmet, er det laget en egen søyle for denne enheten. Som det går fram av tabellen, er det totalt for hele organisasjonen en negativ differanse på 2,4 mill mellom utbetalte vikarutgifter og trygderefusjoner. For sykehjemmet viser grafen en differanse på 1,7 mill. kr. Dette tilsier at nettoutgiften ved vikarbruk er spesielt stor på sykehjemmet. Vikarutgifter versus trygderefusjonerdeutgifter i tusen 5000 Vikarutgifter Trygderefusjoner Totalt Klæbu sykehjem Hvert enkelt område Det er fortsatt sterk fokus på innsparingstiltakene innenfor pleie og omsorgssektoren. Det er utarbeidet tiltaksplaner både for sykehjemmet og hjemmetjenesten. I forrige rapport var det vist til de utfordringene med å redusere sykefraværet. For å gjennomføre en viss stabilitet i tjenesten er det også benyttet innleie fra vikarbyrå. Av iverksatte tiltak kan nevnes nye turnuser og nye vedtak for brukerne om tjenestetilbudet. Så langt i året ser det ut til at årsverkreduksjonene med helårsvirkning fra 2010 er i rute totalt for pleie- og omsorgsenheten. For sykehjemmet spesielt er dette avhengig av at vedtaket om reduksjon i antall brukere iverksettes. For 2009 er det tre faktorer som spesielt virker inn og hindrer full effekt av iverksatte innsparingstiltak: Høye vikarutgifter, nye brukere med store bemanningsbehov og manglende helårsvirkning av vedtatte tiltak. Tidligere års erfaringer viser at et også nødvendig å være spesielt oppmerksom på de økonomiske kostnadene ved ferieavviklingen, spesielt også sett i forhold til vikarsituasjon.

8 Utfordringene med å hindre overskridelser knyttet til driften av våre bygg og eiendommer videreføres fra 2008 og inn i Vedtak knyttet til salg av kommunale eiendommer er ikke iverksatt, og forventede driftsmessige innsparinger på 1 mill. inneværende år, kan bli skjøvet ut til neste år. Dessuten er det foretatt strengt nødvendige vedlikeholdsarbeid som overskrider de messige rammer. Dette gjelder spesielt skoler og barnehager. Som sagt i forrige rapport, er skolene i rute med innsparingstiltakene, men det ligger en stor økonomisk utfordring i at elevtallet ved Klæbu ungdomsskole øker fra og med august d.å. Lønnsutgiftene ved denne elevtallsøkningen er stipulert til ca. 1 mill. Dette er det ikke tatt høyde for i et. Kostnadene er fordelt mellom skolene. Overskuddet i skolen pr. mai viser at dette er realistisk. Nødvendig inventar og materiell må skaffes til veie innen skoleårets begynnelse. Dette er anslått til kroner. Rådmannen vil anbefale at det gis en tilleggsbevilgning på dette beløpet, som finansieres ved en tilsvarende reduksjon i rådmannens drifts. Det registreres at barnevernstiltak utenfor familien er underert, men pr. dato ser det ut som dette dekkes inn av andre områder innenfor barne- og familietjenesten. Så pr. dato ser det ut som om regnskapet går i balanse. Den lave aktiviteten innenfor bygg- og eiendomsbransjen fortsetter inn i 2009, og medfører lavere inntekter til kommunen. Så langt er den økonomiske situasjonen i nærings- og utbyggingstjenesten anstrengt, men i balanse. En tilbakeføring av bokførte inntekter på kr. må i første omgang dekkes innenfor eget. Innenfor rådmannen og fellesutgifter er reduksjonene i antall årsverk i rute. Pr. dato er reduksjonen på 3,3 stilling med helårsvirkning i Det er pr. dato ikke igangsatt nye tiltak med økonomiske konsekvenser på rådmannens del. Til orientering er store beløp tilknyttet skjønnsmidler og driftstilskudd i barnehagen for 1. halvår ikke mottatt og behandlet. I tillegg er mottatt integreringstilskudd pr. dato ikke overført fra fellesutgifter/-inntekter til driftset. I barnehagene er det foretatt endringer i bemanningsnormen. Antall barn pr. voksen er økt fra 6,0 til 6,4. Dette i sammenheng med andre tiltak gjør at årsverkreduksjonen er i rute. Overskridelser på Hesteskoen skyldes at statlige driftsmidlene pr. mai pålydende ca ikke er mottatt. Kantina går nå i balanse. Ellers sliter kjøkkenet med å komme i balanse. Som antydet i forrige rapport, synes blant annet vedtatte prisøking på middagsleveransen ikke å være tilstrekkelig for å få tjenesten i økonomisk balanse. De tiltakene som er iverksatt innenfor kultur, både på biblioteket og i forhold til tilskudd til lag og organisasjon, hindrer overforbruk innenfor tjenesten. Prosjekt bygdebok Arbeidet med bygdeboka er nå i sluttfasen etter at prosjektet startet for over 10 år siden. Det gjenstår nå i all hovedsak trykking av boka. Dette vil beløpe seg til rundt kr inkl. mva. Beløpet har tidligere vært bevilget av disposisjonsfondet, uten at bevilgningen av naturlige årsaker ikke har blitt benyttet. Rådmannen vil derfor anbefale at kulturenheten gis en

9 tilleggsbevilgning på kroner finansiert ved bruk av disposisjonsfondet. Det er viktig å være oppmerksom på at dette er en forskuttering i påvente av at bygdeboka legges ut for salg. Alle framtidige salgsinntekter tilbakeføres fondet. Innenfor helse er det foretatt innsparinger på i overkant av to stillinger med helårsvirkning fra Ytterligere bemanningsreduksjon vil bli iverksatt høsten Økonomisk er regnskapet for helse i balanse. NAV er godt innenfor rammen, men utbetalingene til økonomisk sosialhjelp har økt den siste tiden. Ved utgangen av mai var det i underkant av 100 helt ledige i kommunen. Konklusjon: Med bakgrunn i regnskapstallene pr kan en med noe større sikkerhet gi en prognose for driftsregnskapet for hele året. Med bakgrunn i at det innenfor noen områder så langt ikke har vært mulig å planlegge eller dekke opp for etterslepet, hindre uforutsette store vikarutgifter, eller hindre iverksetting av tiltak innenfor de rettigheter brukerne har, tyder flere ting på at vi kan få et overforbruk på 4,4 mill. kr året sett under ett. Noen tjenesteområder har store utfordringer med å holde ene. Det gjelder spesielt nye brukere med store rettighetsmessige tjenestebehov innenfor pleie og omsorg og pålagt og ytterst nødvendig vedlikeholdsarbeid innenfor drift- og vedlikehold. Rådmannen vil anbefale at det gis en tilleggsbevilgning på 1,0 mill. kr til Klæbu sykehjem, som en følge av ekstrautgifter til spesielt ressurskrevende brukere. Denne tilleggsbevilgningen må ses i sammenheng med endringen i brukergruppen, samt økt tilskudd fra staten til å kompensere for ressurskrevende tjenester. Kultur gis en tilleggsbevilgning på kroner til sluttføring av bygdeboka. Rådmannen foreslår å dekke dette ved bruk av disposisjonsfondet. Klæbu ungdomsskole gis en tilleggsbevilgning på kroner til innkjøp av nødvendig utstyr og materiale i forbindelse med økning i antall elever fra høsten. Skolebevilgningen finansieres gjennom å redusere rådmannens tilsvarende. Bakgrunnen for at rådmannen foreslår dette er at dette er engangsutgifter som ikke vil ha effekt utover Tilleggsbevilgningene vil derfor ikke bidra til økt aktivitetsnivå i årene framover. Prognosen for området fellesinntekter/-utgifter er meget usikker. Her vil mye avhenge av årets skatteinngang på landsbasis. Blir skatten høyere enn det som regjeringen legger til grunn vil dette komme alle kommunene til gode. Det er imidlertid først sent i høst at det vil være mulig å gi en god prognose på dette. Investeringsregnskapet er i tilnærmet balanse. Rådmannen vil anbefale at det gis en tilleggsbevilgning til enkelte mindre prosjekter. Dette er i stor grad prosjekter som er startet tidligere år, men ennå ikke sluttført. Det å komme i balanse i år, krever som tidligere nevnt en meget stram økonomistyring for resten av året, kombinert med god informasjonsflyt innenfor de ulike enhetene, og mellom rådmannen og enhetene, samt gode prosesser mellom administrasjon og politikerne. Det er et felles ansvar at ikke enkelttiltak påvirker økonomien i negativ retning.

10 Den vedlagte tiltaksoversikten er ment som et utfyllende supplement til denne økonomigjennomgangen. Rådmannen vil i møtet legge fram en ny innstilling med vekt på hvordan kommunen skal komme i balanse i 2009.