Økonomirapport nr

Transkript

1 Økonomirapport nr per 31. august 2009 Rådmannens innstilling:: Kommunestyret tar økonomirapport nr til etterretning. Kommunestyret vedtar en revidering av budsjettet i tråd med tabellen og verbaldelen i rapportens del V. Kommunestyret fattet i forbindelse med budsjettbehandlingen i møte den 18. desember 2008, sak 65/08 følgende vedtak: 8. Det legges fram økonomirapporter for formannskapet pr 31.03, og og ellers ved spesielle behov. Økonomirapportene oversendes Utvalg for tjenesteyting og utvalg for næring-, miljø og samferdsel til orientering. Rådmannen legger med dette fram årets tredje økonomirapport. Rapporten omhandler hele regnskapet; investeringsregnskapet, fellesinntekter/-utgifter og driftsregnskapet (tjenestetilbudet). Rapporten tar for seg den økonomiske status for de ulike områdene per utgangen av august. Kommunestyret vedtok også i forbindelse med behandlingen av økonomirapport nr at: Formannskapet gjennomfører en revisjon av budsjett sammen med rådmannen snarest etter sommerferien. Denne økonomirapporten danner grunnlaget for den vedtatte revisjonen av budsjettet. Rådmannen vil i sin innstilling legge fram en anbefaling for revisjon av budsjettet (se del V). I tillegg legges det også fram en status på gjennomføring av tiltak som er forutsatt gjennomført i handlingsprogrammet Følgende vedlegg følger rapporten: 1. Kort statusrapport tiltaksoversikt 2. Likviditetsoversikt

2 Del I: Investeringsregnskapet Tabellen under viser status for investeringsregnskapet ved utgangen av august: Prosjekt Regnskap Revidert Opprinnelig Forbruk i % per august budsjett budsjett regnskap/ rev. budsjett 1800 KJØP AV AKSJER OG ANDELER IKT/EDB HALLSETOMRÅDET KOMMUNALE VEGER - ASFALTERING VANN AVLØP EIENDOMSOMSETNING KVIKKLEIRE/RASSIKRING GJELLAN TRØÅSEN AVLØP SENTRUM - OSTANGEN AVLØP TULLUAN - TANEM RUSBOLIGER HESTESKOEN BARNEHAGE Prosjekt 1800 Kjøp av aksjer Posten gjelder kjøp av aksjer, 5,0 mill. kr, i Trønderenergi og egenkapitalinnskudd i KLP. Vi er tilbudt aksjer til en verdi av 5,0 mill. kr i Trønderenergi i tråd med kommunestyrets vedtak. Aksjekjøpet er godkjent i styret i selskapet, men blir formelt ikke gjennomført før etter at de andre eierkommunene har fått en svarfrist på to måneder om de vil benytte sin forkjøpsrett. Prosjekt 9803 Hallsetområdet Utgiften her ses i sammenheng med total bevilgning til rassikring (prosjekt 9840). Prosjekt 9825 Eiendomsomsetning Her er det forutsatt salg av resten av Torvmarkveien 6, som skal finansiere aksjekjøpet i Trønderenergi. Det gjenstår ennå noen formelle saker før salget er gjennomført. Prosjekt 9860 Rusboliger Dette er et prosjekt som er prioritert i kommunens boligsosiale handlingsplan. Det gjenstår fremdeles en del uavklarte spørsmål rundt lokalisering og tomtevalg. Prosjekt 9861 Hesteskoen barnehage Ferdigstillelse av Hesteskoen barnehage har blitt dyrere enn forutsatt. I tråd med vedtatt handlingsprogram vil prosjektets byggeregnskap bli lagt fram for politisk behandling. Rådmannen tar sikte på å legge fram dette for formannskap og kommunestyre i oktober. Rådmannen vil samtidig komme med forslag til alternativ finansiering.

3 Del II: Fellesinntekter/ - utgifter Dette kapitlet omhandler utgifter og inntekter av mer overordnet art, som ikke føres direkte på tjenesteområdene. Tabellen under viser status ved utgangen av august måned: Regnskap Periodisert Avvik Revidert Forbruk i % Opprinnelig Prognose per august budsjett budsjett hittil i år budsjett avvik per august hele året Ansvar: 100 FELLESFORMÅL PENSJONSUTGIFTER STOREBRAND STATENS PENSJONSKASSE ARBEIDSGIVERAVGIFT VEDLIKEHOLD BYGNINGER AVSATT LØNNSOPPGJØR RENTER EKSISTERENDE LÅN RENTER FORVALTNINGSLÅN AVDRAG LÅN DEKNING AV TIDLIGERE ÅRS UNDERSKUDD AVSATT DISPOSISJONSFOND AVSATT BUNDNE DRIFTSFOND ANDRE STATLIGE REFUSJONER RAMMETILSKUDD VERTSKOMMUNETILSKUDD FLYKTNINGETILSKUDD INVESTERINGSTILSKUDD KOMPENSASJONSTILSKUDD SKATTEINNTEKT EIENDOMSSKATT KONSESJONSKRAFTINNTEKTER RENTER BANKINNSKUDD RENTER PÅ FOND RENTER ETABLERINGSLÅN T O T A L T Rådmannen vil følge opp prognosen for pensjonsutgifter/premieavvik meget nøye framover, med tanke på de erfaringer vi gjorde oss i Så langt ser det imidlertid ut til at vi treffer langt bedre med prognosene i 2009 sammenlignet med Posten vedlikehold bygninger er ekstrabevilgningen vi fikk i forbindelse med regjeringens tiltakspakke mot arbeidsledighet. Skifte av tak på sykehjemmet er i gang og vil være ferdigstilt i løpet av oktober. Anbudsfrist for de to andre prosjektene (ventilasjonsrom på Sørborgen skole og ungdomsskolen) er satt til 24/9 med ferdigstillelse i løpet av året. Dette er øremerkede midler med rapporteringsplikt, som skal brukes i løpet av ,2 mill. kr av potten til lønnsoppgjøret er ubrukt etter at de lokale forhandlingene i høst er avsluttet. Dette er midler som kan omdisponeres til andre formål. I budsjettet for 2009 ble det forutsatt en reduksjon i renteutgiftene som en følge av generelt lavere rente. I 2008 og delvis i 2007 ble en stor del av våre lån refinansiert til fast rente. Dette var en riktig strategi i 2007 og 2008, men etter at finanskrisen slo til for fullt i rentemarkedet i fjor høst har renten falt langt lavere enn tidligere antatt. I 2009 taper vi derfor på våre fastrentelån. Sammenlignet med budsjettet for 2009 vil våre renteutgifter imidlertid holde seg innenfor budsjett. Rådmannen vil følge opp dette og eventuelt gjennomføre tiltak for å kjøpe seg ut av fastrenteavtalene hvis det er økonomisk gunstig for kommunen.

4 Rådmannen foreslår å nedjustere anslaget for renteinntekter med 1,0 mill. kr. Dette skyldes blant annet lavere rentenivå i 2009, men hovedsakelig svært dårlig likviditet i store perioder av året. Låneopptaket for 2009 er nå gjennomført, slik at likviditeten ut året vil være tilfredsstillende. Se for øvrig vedlagte oversikt over likviditetsutviklingen. Kompensasjonstilskudd knyttet til ulike ordninger innenfor skole, pleie og omsorg, og kirke beregnes med utgangspunkt i Husbankens rente. Tilskuddene vil derfor delvis svinge i takt med utviklingen i rentemarkedet. Som en følge av lavere rente vil tilskuddene bli lavere enn budsjettert. Tapt inntekt i 2009 vil bli om lag 0,8 mill. kr. Tilskudd til ressurskrevende tjenester (post andre statlige refusjoner i tabellen) beregnes med utgangspunkt i faktiske lønnsutgifter til spesielt pleietrengende brukere utover en kommunal egenandel på kroner per bruker. Tilskuddet for 2009 blir om lag 0,1 mill. kr høyere enn i revidert budsjett. Det er bosatt nye flyktninger i Som en følge av dette øker integreringstilskuddet med om lag 1,0 mill. kr i forhold til budsjettert. Denne økningen må ses i sammenheng med tilsvarende økt aktivitet og økte kostnader til den samme målgruppen. Skatt og rammetilskudd må ses i sammenheng. I forhold til budsjett vil vi motta om lag 1,1 mill. kr mer i rammetilskudd enn tidligere beregnet. Dette skyldes både tilleggsbevilgninger fra staten, samt mottatte skjønnsmidler fra Fylkesmannen. Det er ikke mulig å si noe mer eksakt om total skatteinngang ennå. Vår skatteinngang er helt avhengig av utviklingen på landsbasis. Øker skatteinngangen på landsbasis vil det også dryppe noen kroner på oss. Så langt i år er tendensen positiv, men ennå gjenstår to normalt viktige skattemåneder. En riktig prognose vil derfor først kunne gis i desember. Øvrige positive endringer i budsjettet for fellesinntekter/-utgifter er økt eiendomsskatt (+ 0,3 mill. kr), økt konsesjonskraft (+0,05 mill. kr) og redusert avsetning til VA-fond (+0,1 mill. kr). I sum gir disse endringene et positivt bidrag på kroner. Prognosen for hele felleskapitlet gir et positivt bidrag på kroner. 1,0 mill. kr bør gå til å dekke økte utgifter knyttet til flyktningetjenesten, som en følge av flere brukere og økt aktivitet. De øvrige 2,05 mill. kr bør enten gå til økt avsetning til disposisjonsfond eller å dekke opp forventet underskudd på enkelte av enhetene. Rådmannen kommer tilbake med sine anbefalinger senere i rapporten. Del III: Driftsregnskapet (tjenestetilbudet) Generelt Når det gjelder driftsdelen viser rådmannen til den informasjon som er gitt i de to første rapportene og den kontinuerlige informasjonen som jevnlig er blitt forelagt formannskap og utvalg for tjenesteyting. Det er ikke til å unngå at noen vurderinger fra disse rapportene gjentas her. Dette fordi mye av det som gjaldt tidligere, gjelder fortsatt. Denne økonomirapporten som de to første, bygger på månedlige tilbakemeldinger fra enhetsledere, jevnlige budsjettgjennomganger på enhetsledermøter, regnskapstall, samt egne vurderinger. Rådmannen har også denne gangen valgt å vise status på enhetsnivå.

5 Regnskap Periodisert Avvik Budsjett Forbruk i Prognose per august budsjett hele året % hittil i avvik august år hele året RÅDMANN OG FELLESUTGIFTER , BARNEHAGE ,7 0 SKOLE ,3 0 HELSE ,5 0 HJEMMETJENESTEN , KLÆBU SYKEHJEM , BARNE- OG FAMILIETJENESTEN ,1 0 NAV ,2 0 KJØKKEN OG KANTINE ,5-150 KULTUR ,7 0 NÆRINGS- OG UTBYGGINGSTJENESTEN ,6-400 DRIFT OG VEDLIKEHOLD , , Tabellen over viser et positivt avvik mellom regnskap og budsjett pr på 4,8 mill. kr, og et forbruk på de åtte første månedene på 63,2 %. Jevnt forbruk over året tilsier 64,1 %. Det å iverksette vedtatte nedbemanning innenfor de ulike tjenester, har så langt krevd prosesser av ulik omfang og kompleksitet. De første tiltakene ble iverksatt med virkning fra januar i år, mens noen enheter først er ferdig i løpet av september. Generelt får alle tiltakene først helårsvirkning i Som vist til i de to tidligere rapporter, er det prosessene innenfor pleie og omsorg som er mest omfattende, og hvor resultatet er avhengig av at flere forhold virker positivt samtidig, Vi sikter her til endring i antall brukere, tjenesteomfang og bemanning (fravær). Tabellen over viser at noen enheter fortsatt har store utfordringer med å gå i budsjettmessig balanse. Dette vil bli nærmere kommentert under hver enkelt område. Hovedtrekkene fra de to tidligere rapportene gjelder også for denne. Kolonne 4 viser avvik mellom regnskapsførte netto driftsutgifter og periodisert budsjett per august i år. Avvikene er ikke nødvendigvis reelle, da det må korrigeres for usikkerhet i periodiseringen og føringer av faste utgifter og inntekter årlig, pr. halvår eller pr. måned, men jo nærmere årsavslutning en kommer, desto sikrere blir prognosen. Forventet effektivisering ved elektronisk tjenesteportal og nytt stamnett på kr er fordelt på enheten. Ubetalt spisepause er gjennomført fra mars i hele organisasjonen. Når det gjelder utgiftene til elektrisitet og fyringsolje er forbruket pr på 58,5 %, et positivt avvik på kroner. Lønnskostnader per kompensert for trygderefusjoner, viser et overtrekk på ca. 1,5 mill kroner. Overtrekkene varierer i de ulike enhetene. Den opprinnelige budsjettreduksjonen på lønn var 15.9 mill. Hittil i år er det totalt spart inn 9.8 mill på fast lønn. Sett opp mot periodisering av budsjettinnsparingene skulle

6 innsparingene vært 10,1 mill. I og med at reduksjonen har gitt og gir økende effekt hver måned, antas at beløpet ved årets slutt nærmer seg forventet budsjettreduksjon. Dette på tross av ikke oppnådd helårseffekt i (Reduksjon i fast lønn var i februar ca. 0,4 mill. kroner mot 1,2 mill kroner i august,). Hvert enkelt budsjettområde Det er sterkt fokus på innsparingstiltakene innenfor pleie og omsorgssektoren, Tiltaksplaner er utarbeidet og i løpet av september er bemanningen i sektoren totalt redusert med ca. 14 stillinger dette året. Som nevnt i tidligere rapporter, er det tre faktorer som spesielt virker inn og hindrer full effekt av iverksatte innsparingstiltak. Det er høye vikarutgifter, nye brukere med store bemanningsbehov og manglende helårsvirkning av vedtatte tiltak. I tillegg er de siste månedene også en reduksjon i oppholdsbetalingen på sykehjemmet, som følge av redusert belegg (30). Arbeidet med å overføre beboerne i Vikingveien 18 til sykehjemmet er ikke fullført. Det er vanskelig å se for seg at effekten av tiltaket skal gi nevneverdig uttelling i I dag er det 6 beboere der. I forrige rapport ble spesielt vikarsituasjonen omtalt. Situasjonen den gang gjelder fortsatt. Tidligere års erfaringer viser også at et også nødvendig å være spesielt oppmerksom på de økonomiske kostnadene ved ferieavviklingen. Dette vet vi mer om i regnskapet for september. Klæbu sykehjem inkludert hjemmesykepleien ble tilført 1 mill. med bakgrunn tiltak til ressurskrevende brukere. Det kan også nevnes at innenfor hjemmetjenesten er det i løpet av året iverksatt nye tiltak for funksjonshemmede barn/ungdom og personlig assistentordning med mer for ca. 1,5 mill. En del av innsparingskravet for hjemmetjenesten var knyttet til forventet besparelse ved å avhende Torvmarkveien og flytte brukerne til andre boliger. Dette lar seg ikke gjennomføre som planlagt. Dette utgjør om lag halvparten av det prognotiserte underskuddet for tjenesten. 1,0 mill. kr av innsparingskravet bør derfor etter rådmannens oppfatning reverseres. Det ser per dato ut som sektoren totalt vil gå med et stort underskudd. Utfordringene med å hindre overskridelser knyttet til driften av våre bygg og eiendommer videreføres fra 2008 og inn i I budsjettet er det lagt inn en besparelse på 1,0 mill. kr ved å selge og stenge kommunale bygg. Formannskapet var tidligere i år på befaring av kommunale bygg, og det synes klart at innsparingsmålet ikke er realistisk. Innsparingskravet bør derfor reverseres. Det er så langt i år foretatt innsparinger på drift- og vedlikehold knyttet til reduksjon i faste stillinger og ikke innleie ved fravær. Enheten er ikke helt i mål når det gjelder bemanningsreduksjon, men planen gir helårsvirkning fra Ellers er det et administrativt arbeid på gang når det gjelder bokførte driftsutgifter, eksempelvis elektrisitet og fyringsolje. Skolene er i rute når det gjelder innsparingstiltakene. Kostnadene ved endret timetall er fordelt mellom skolene, og tiltakene til elevene er i tråd med vedtatt budsjettramme. Innenfor barne- og familietjenesten er det gjort grep slik at regnskapet pr. dato er i balanse, men det er flere usikkerhetsfaktorer i forhold til driften, som følges tett opp av enheten.

7 Som nevnt i tidligere rapporter, har den lave aktiviteten innenfor bygg- og eiendomsbransjen medført et stort inntektstap for nærings- og utbyggingstjenesten budsjett. Derfor er den økonomiske situasjonen i enheten fortsatt svært anstrengt. Per dato ser det ut som enheten vil gå med et underskudd. Innenfor rådmannen og fellesutgifter er som nevnt i tidligere rapporter, reduksjonene i antall årsverk i rute. Det er per dato ikke igangsatt nye tiltak med økonomiske konsekvenser på rådmannens budsjett. Regnskapet viser så langt et overskudd. Det skyldes flere forhold. Eksempelvis er det i budsjettet avsatt midler til seniorpolitiske tiltakene som først vil bli fordelt i desember, og det jobbes med endelig fordeling av skjønnsmidler i barnehagene. Likeledes er det ikke utfakturert utgifter innenfor interkommunale tjenester. Det gjelder eksempelvis brann og redningstjeneste. (ca. 2,3 mill). Utgifter til elever plassert i andre kommuner (fosterhjemselever) har økt i år, både som følge av økte kostnader og flere elever. Det er tatt i mot nye flyktninger i Kostnader og aktiviteter knyttet til dette beløper seg til rundt 1,0 mill. kr, som ikke er budsjettert. Dette må ses i sammenheng med tilsvarende økte inntekter på felleskapitlet (integreringstilskudd). Kompensert for dette forventes det at rådmannens budsjett går i balanse i Driften av barnehagene er innenfor vedtatt budsjett. I barnehagene er det foretatt endringer i bemanningsnormen. Antall barn pr. voksen er økt fra 6,0 til 6,4. Dette i sammenheng med andre tiltak gjør at årsverkreduksjonen er i rute. I tillegg gir overføring av barn fra Moadalen til andre barnehager en innsparing. Kjøkkenet går med et forholdsvis stort underskudd. Dette skyldes i all hovedsak store utgifter til mat. Årets vedtatte prisøkning på middagsleveransen er ikke tilstrekkelig til å kompensere for økte kostnader ved å produsere maten. Kulturbudsjettet går i balanse med de tiltak som er iverksatt. Innenfor helse er det foretatt innsparinger på i overkant av to stillinger med helårsvirkning fra Ytterligere bemanningsreduksjon vil bli iverksatt høsten Økonomisk er regnskapet for helse i balanse. NAV er godt innenfor budsjettrammen. Utbetalingene til økonomisk sosialhjelp synes å ha stabilisert seg på et nivå innenfor budsjettert ramme. Konklusjon: Driftsregnskapet (tjenesteproduksjonen) går mot et overforbruk på 6,5 mill. kr. Korrigert for endrede forutsetninger for noen av de vedtatte innsparingsforslagene er reelt driftsunderskudd 3,5 mill. kr. Korrigeringen skyldes: Økt aktivitet flyktningetjenesten skyldes mottak av flere flyktninger og må ses i sammenheng med økt flyktningetilskudd (1,0 mill. kr) Forutsatt besparelse Torvmarkveien i hjemmetjenesten er ikke mulig (1,0 mill. kr) Besparelse ved salg og stenging av kommunale bygg er ikke mulig å oppnå (1,0 mill. kr)

8 De største utfordringene er fremdeles knyttet til aktivitetsnivået innenfor pleie- og omsorg, samt inntektstap som følge av mindre aktivitet innenfor byggebransjen. Del IV: Spesielle saker Næringsfondet: I sitt møte den vedtok utvalg for næring, miljø og samferdsel følgende i sak 42/09: Det vises til NMS-sak 37/09 og brev av fra Kommunal- og regionaldepartementet. På bakgrunn av disse avklaringene bes rådmannen i tilknytning til økonomirapport pr , fremme forslag til nødvendig inndekning av forbrukt fondskapital, slik at næringsfondet pr har en grunnkapital i samsvar med retningslinjene. Ved inngangen til året har næringsfondet en beholdning på 1,038 mill. kr. Budsjettert bruk av fondet er 0,8 mill. kr, mens avsetning i form av konsesjonsavgifter og renteinntekter utgjør om lag kroner. Hvis dette gjennomføres vil fondets kapital være på kroner ved utgangen av året. Dette er om lag kroner lavere enn den grunnkapital som fondet, i følge sine vedtekter, skal ha. I sitt brev av 19.6 har Olje- og energidepartementet, via Kommunaldepartementet, uttalt at de ikke kan se at Klæbu kommune har anledning til å oppløse sitt kraftfond (næringsfond). Departementet har ikke uttalt seg noe om hvorvidt det er anledning til å bruke av fondets grunnkapital i kortere eller lengre perioder. Rådmannen har tidligere sagt at det er en feil i budsjettet at vi bruker mer av fondet enn det størrelsen på grunnkapitalen tilsier. Spørsmålet nå er hvorvidt kommunestyret ønsker å rette opp dette i inneværende års budsjett, eller å tilføre fondet mer kapital i 2010 for å rette opp denne feilen. Hvis kommunestyret ønsker å rette opp feilen i årets budsjett, er det tre muligheter som skiller seg ut som mest sannsynlig: 1. Foreta en ekstraordinær avsetning til næringsfondet på 0,3 mill. kr ved å redusere budsjettert avsetning til disposisjonsfondet tilsvarende. 2. Bruke 0,3 mill. kr av prognotisert overskudd på kapitlet for fellesinntekter/-utgifter til å redusere budsjettert bruk av fondet. 3. Redusere budsjettert bruk av fondet med 0,3 mill. kr ved å la næringskapitlet gå med tilsvarende underskudd i Ut fra den økonomiske situasjonen som kommunen er i vil rådmannen anbefale å bruke alternativ 1 over. Kvikkleire-/rassikringsprosjektet: Kommunestyret vedtok i forbindelse med behandlingen av forrige økonomirapport følgende: Undersøkelse av mulig endret finansieringsgrunnlag for igangsatt rassikringsprosjekt gis høyeste prioritet, om nødvendig med direkte kontakt og dispensasjonssøknad til angjeldende departement.

9 Bakgrunnen for vedtaket var at det fra revisorhold ble stilt spørsmål ved hvorvidt utgiftene til dette prosjektet var å betrakte som investerings- eller driftsutgifter. Dette har stor betydning for kommunen evne til å gjennomføre prosjektet. Rådmannen har foretatt noen undersøkelser vedrørende saken, blant annet telefonisk kontakt med administrativt nivå i departementet. Svaret derfra er at det ikke finnes noen generelle retningslinjer for dette, men at hver sak må vurderes for seg. I den forbindelse har vi fått kopi av tre brev til ulike kommuner med samme problemstilling. Både Overhalla kommune og Grong kommune har vært i kontakt med departementet, henholdsvis i 2007 og Konklusjonen i departementets brev til disse, er at begge kommunene har anledning til å lånefinansiere sine rassikringstiltak. Begrunnelsen for dette er hovedsakelig at det her dreier seg om tiltak av store felles interesser gjennom stabilisering av bekke- og elveleier, sikre liv og helse, samt sikre kommunal infrastruktur. Det var i disse tilfellene ikke snakk om sikring av enkeltpersoners interesser. Spørsmålet rundt eierforholdene til grunnen var her underordnet. Etter rådmannens syn må samme argumentasjon kunne brukes i vårt tilfelle. Rådmannens konklusjon blir derfor at våre sikringstiltak kan defineres som investeringer, med mulighet for fortsatt lånefinansiering. Del V: Forslag til revidert budsjett Rådmannen vil med bakgrunn i økonomirapporten og kravet til revidering av budsjettet, foreslå følgende endringer i driftsbudsjettet: Forslag til tilleggsbevilgninger som en følge Forslag til finansiering/inndekking av økte kostnader/reduserte inntekter Redusert bruk av næringsfondet Økt bruk av disposisjonsfond Økte kostnader flyktningetjenesten Økt flyktningetilskudd Reduserte renteinntekter bankinnskudd Reduserte inntekter kompensasjonstilskudd Økt rammetilskudd Økt eiendomsskatt Økt tilskudd ressurskrevende tjenester Redusert avsetning bundne fond Økt konsesjonskraftinntekter Frigjorte midler lønnsreserven Drift og vedlikehold: eiendomsutgifter Bruk av disposisjonsfond Økte kostnader sykehjemmet Økte kostnader hjemmetjenesten Bruk av disposisjonsfond Økte kostnader kjøkken Reduserte inntekter næring- og utbygging Redusert bevilgning AFP og tiltak seniorer Sum tilleggsbevilgninger Sum finansiering Vedtatte innsparingskrav for 2009 og 2010 står fortsatt ved lag, selv om enkelte enheter av ulike årsaker får tilleggsbevilgninger i denne omgang. 1,5 mill. kr av tilleggsbevilgningen til hjemmetjenesten dekkes ved bruk av disposisjonsfond. Dette må ses i sammenheng med at vi har søkt Fylkesmannen om tilsvarende beløp knyttet til nye ressurskrevende brukere, som har kommet til i år. Søknaden er ikke ferdig behandlet, slik at vi ennå ikke vet resultatet av denne. Eventuelle tildelte midler vil bli tilbakeført disposisjonsfondet.

10 Tilleggsbevilgningene gis under forutsetning av at rådmannen fremdeles har fokus på å gjennomføre vedtatte innsparinger. Dette vil lette arbeidet med budsjettet for Status for disposisjonsfondet: Saldo 1. januar Vedtatt avsatt opprinnelig budsjett Budsjettendringer i 2009 (diverse vedtak) Vedtatt bruk av disp.fond i Bruk av fondet (øko.rapport 3) Forventet saldo ved utgangen av