Trender i ungdoms helse og livsstil

Transkript

1 Universitetet i Bergen HEMIL-senteret Trender i ungdoms helse og livsstil Nordisk storbykonferanse Bergen 19. september 2011 Professor Oddrun Samdal

2 Innhold Trender i subjektiv helse og livsstil blant barn og unge Sammenhenger Utfordringer for helsefremmende arbeid

3 Health Behaviour in School-aged Children. A WHO Cross-national Study (HBSC) Samarbeidsprosjekt med WHO Internasjonal databank ved HEMIL-senteret Spørreskjemaundersøkelser Nasjonalt representative utvalg 11, 13 og 15 åringer 8 store undersøkelser ( )

4 4 14 Health Behaviour in School-aged Children: WHO Collaborative Cross-national Study (HBSC) 2001/ Austria 2 Belgium Flemish 3 Belgium French 4 Canada Croatia 5 Croatia Czech Republic 6 Czech Republic 7 Denmark 8 7 England Denmark 98 Estonia England 10 9 Finland Estonia France Finland Germany France Greece Germany 14 Greenland 13 Greece 15 Hungary 14 Greenland 16 Ireland Israel Hungary Italy Ireland 17 Israel Italy Latvia Latvia Lithuania Lithuania fyr Macedonia fyr Malta Macedonia 23 Netherlands 22 Malta 24 Norway 23 Netherlands 25 Poland Norway Portugal Poland Russia Portugal Scotland Russia Slovenia Scotland Spain Slovenia Sweden 32 Switzerland 30 Spain 33 Ukraine 31 Sweden 34 U.S.A Switzerland Wales 33 Ukraine 34 U.S.A 35 Wales

5

6

7 Utviklingstrekk i ungdoms subjektive helse og livsstil Resultater Health Behaviour in School-aged Children (HBSC)

8 Kampen for tilværelsen.. Hvordan påvirker samfunnsutviklingen livsstilen vår?

9 Livsstil: Dramatisk endret

10

11 Livstilfredshet: Cantrils stige (1965) Her er en tegning av en stige. På toppen av stigen er 10 det best tenkelige livet for deg og på bunnen er 0 det verst tenkelige. Hvordan vil du plassere deg på stigen ut fra hva du føler om livet ditt nå for tiden? Sett et kryss ved det tallet som best beskriver hvirdan du har det. 10 Best liv Verst liv

12 Livstilfredshet blant 15-åringer på Cantril-stigen. % med skårer over gjennomsnittet Jenter Gutter Nederland Finland Sveits Hellas Danmark Spania England Sverige USA Norge Russland Ukraina Europa

13 Life Satisfaction boys girls

14 Trender ukentlig hodepine blant jenter 15 år. HBSC-data 1990, 1994, 1998, 2002, 2006, Danmark Finland Grønland Island Norge Sverige

15 Trender i frokostspising (2 eller færre dager per uke) blant jenter 15 år. HBSC-data 2002, 2006, Danmark Finland Grønland Island Norge Sverige

16 Fysisk aktivitet: 4 ganger eller mer per uke utenom skoletid år gamle gutter og jenter % + 95 % CI % + 95 % CI Aut Fin Hun Jenter Nor Gutter Sco Swe Wal

17 Fysisk aktivitet: 4 ganger eller mer per uke utenom skoletid 15 år gamle gutter og jenter % + 95 % CI % + 95 % CI Aut Fin Jenter Hun Nor Gutter Sco Swe Wal

18 Gjennomsnittlig timer fysisk aktivitet utenom skoletid hver uke Helsevaner blant skole-elever. En WHO undersøkelse i flere land. 15 år, Norge 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, Gutter Jenter

19 World Health Rapport 2002 Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem WHO, 2002

20

21 Trender i PC-bruk (4 eller flere timer per dag) blant gutter 15 år. HBSC-data 2002, 2006, Danmark Finland Grønland Island Norge Sverige

22 60 Trender i å være full mer enn 4 ganger blant gutter 15 år. HBSC-data 1990, 1994, 1998, 2002, 2006, Danmark Finland Grønland Island Norge Sverige

23 Prosentandel som rapporterte bruk av alkohol minst en gang i uken Helsevaner blant skole-elever. En WHO undersøkelse i flere land. 15 år Gutter Jenter

24 Trender i daglig røyking blant jenter 15 år. HEVAS data 1990, 1994, Belgia Danmark Finland Tyskland Norge Skottland Wales

25 Trender i daglig røyking blant jenter 15 år. HBSC-data 1990, 1994, 1998, 2002, 2006, Danmark Finland Grønland Island Norge Sverige

26 Prosentandel som rapporterte at de røykte daglig Helsevaner blant skole-elever. En WHO undersøkelse i flere land. 15 år Gutter Jenter

27 Oppsummering Stabil eller positiv utvikling i Norden etter 2000 unntatt subjektive helseplager (naturlige svingninger eller effekt av gode tiltak?) Nordisk ungdom er middels i internasjonal sammenheng på helsevaner positiv på opplevd helse og trivsel

28 Hva påvirker helse og livsstil?

29 generelle sosio-økonomiske, kulturelle og miljømessige forhold leve- og arbeidsforhold utdannelse sosiale- / lokalmiljøfaktorer arbeidsmiljø arbeidsledighet vann og sanitærforhold mattilgang /- produksjon individuelle livsstilsfaktorer alder, kjønn og arvelige faktorer helsetjeneste bolig Hovedgruppene av helsedeterminanter (Dahlgren og Whitehead, 1991, i Naidoo & Wills, 2000)

30

31 Lav sosioøkonomisk status er forbundet med: lavere livstilfredshet lavere nivå av skoletrivsel lavere nivå av fysisk aktivitet i fritiden lavere forbruk av frukt og grønnsaker høyere sannsynlighet for dagligrøyking

32 Family Affluence Life satisfaction

33 Prosentandel som røyker ukentlig etter skoletrivsel Helsevaner blant skole-elever. En WHO undersøkelse i flere land. Alle aldersgrupper Negativ Middels Positiv Danmark Tyskland Norge Sverige USA

34 Prosentandel som rapporterte 2 eller flere helseplager ukentlig etter skoletrivsel Helsevaner blant skole-elever. En WHO undersøkelse i flere land. Alle aldersgrupper Negativ 40 Middels 30 Positiv Danmark Tyskland Norge Sverige USA

35 Ungdoms opplevelse av skolemiljø relatert til livstilfredshet Parents Foreldres SES SØS Støtte fra medelever.35***.18***.59*** Skoletrivsel.12***.02*** Livs tilfredshet Støtte fra lærere Støtte fra foreldre.17***.07**.23*** Akademisk kompetanse.39*** Generelle mestringsforventninger.45***

36 Age, Gender, and Geography HBSC International Report: Inequalities in Young People s Health. (Currie et al, 2008). WHO Copenhagen.

37 PAPA-prosjektet Promoting Adolescent health through an intervention aimed at improving the quality of their participation in Physical Activity

38 Hvorfor fokusere på organisert idrett? Betydningen av organisert idrett for livslang fysisk aktivitet

39 Sannsynlighet for status som fysisk aktiv i 2001 (30-39 år; N= 1606) med basis ulik involvering i organisert idrett i (9-18 år; N=2309): En 21-års lengdesnittsstudie Sannsynlighet fysisk aktiv år (Odds ratio) aldri deltatt ,66 1,51 sluttet ,18 1,36 begynt ,99 9,07 aktiv gutt jente Telama m.fl. (2006)

40 Hjertet av PAPA - prosjektet: Utvikle, implementere og evaluere et program for coach /trener utdanning for unge spillere

41 Hvorfor fokusere på fotball? Mest populære organiserte idrett blant barn og unge Rundt 10 millioner frivillige aktive voksne (trenere & ledere) 700,000 fotballklubber i EU Utbredt deltagelse blant unge spillere fra ulike sosiale lag

42 Tidligere intervensjoner er preget av mangel på teoretisk rammeverk Tidligere forsøk på å utvikle og utbre forskningsbaserte modeller for trenerutdanning har vært begrenset Hvorfor? Ikke basert på en motivasjonsmodell som fokuserer implikasjoner av forskjeller i unge spilleres motivasjon for optimal funksjon og velvære Slik manglende teoretisk basis har til nå gjort det vanskelig å besvare spørsmålet: Hvorfor og hvordan fant en eventuell forandring sted som følge av tiltak/intervensjon?

43 Betydningen av motivasjonsklimaet treneren skaper for unge spilleres fotballopplevelser og utbytte

44 Klimaet og unge spilleres fotballopplevelser og utbytte Å være på laget og på banen skaper ikke nødvendigvis i seg selv gode opplevelser og positivt utviklingsutbytte for de unge i fotballen Det er snarere den mening de unge tillegger fotballdeltagelsen, deres opplevelser og de erfaringer de unge gjør seg i fotballen som letter & stimulerer gode opplevelser og positiv utvikling Flere studier har nemlig vist at idrettsdeltagelse- fotball inkludert - kan utløse både positive og negative effekter (Duda, 2001; Mahoney & Stattin, 2000; Ommundsen, 1992; Strean & Garcia Bengoechea, 2001)

45 Anvendte teoretiske rammeverk 1) Selvbestemmelsesteori (SDT; Deci & Ryan, 1989; 2001) 2) Målperspektivteori (AGT; Nicholls, 1989, Dweck, 1986; Ames 1992) 1) SDT fokuserer på: I hvilken grad unge spilleres fotballmotivasjon er selvbestemt (indre motivert) eller kontrollert av ytre faktorer (ytre motivert) 2) AGT fokuserer på: Hvorvidt kriteriet unge spillere anvender som grunnlag for egen følelse av å mestre er framgang, læring & innsats (selvreferanse) eller er god/dårlig jamført med andre eller utelukkende seier/tap (andre-referanse)

46 Selvbestemmelsesteori og målperspektivteori anvendt på unge fotballspillere (modifisert fra Ryan & Deci, 2000) Trener: Gi rasjonale, informativ feedback, kommunisere klare forventninger Trener: Være autonomistøttende Trener: Involverende Empatisk Trener: Mestringsorientert Opplevd kompetanse Opplevd autonomi Opplevd sosial inklusjon Mestringsorientert målperspektiv Stabil og varig deltagelse i fotball Angrepspunkter for intervensjon/ tiltak Indre regulert motivasjon, god selvaktelse, positive følelser og psykologisk velvære i fotball Helsefremmende livsstil Livslang fysisk aktivitet

47 Er motivasjonsklimaet av betydning for frafall? Et eksempel fra tidligere forskning

48 Studie blant unge franske håndballspillere: Mestringsklima forebygger frafall Opplevd sosial Tilknytning Mestringsklima Opplevd Kompetanse Indreregulert Motivasjon* Tenkt å slutte? Nei Droppet ut etter 21 mnd? Nei Opplevd Autonomi Sarrazin m.fl., (2002)

49 Er det mulig å endre motivasjonsklimaet ved hjelp av systematisk intervensjonsinnsats? Et eksempel fra tidligere forskning

50 Endring av klima i retning fokus på å mestre: Endring fra før sesong til sent i sesong for somatisk angst, konsentrasjonsforstyrrelse og bekymring i fotball (Intervensjonsversus kontrollgruppe (Sport Anxiety Scale-2 (SAS-2) 10,5 10 9,5 9 8,5 8 7,5 7 6,5 6 Førsesong Sensesong Intervensjon Somatisk Angst Intervensjon Kons. Forstyrrelse Intervensjon Bekymring Kontrol Somatisk Angst Kontroll Kons. Forstyrrelse Kontroll Bekymring Alle tre angstsymptomene reduseres intervensjonsgruppa Smith, Smoll & Cumming, 2007

51 PAPA hva ønsker vi å påvirke via intervensjonen? Intervensjonen i fotballmiljøene er designet for å øke/bedre unge spilleres: Opplevde fotballferdighet Opplevde sosiale inklusjon i laget/miljøet i fotballen Opplevde autonomi/medbestemmelse/innflytelse i fotballen Indre motivasjon i fotballen Følelse av psykisk velvære og trivsel i fotballen Varige fotballdeltagelse & hindre frafall Generelle fysiske aktivitet Helserelaterte livsstil

52 PAPA premisser for intervensjonseffekter Vi antar at klimaet som trenere skaper kan endres via systematisk opplæring & påvirkning vedrørende gode prinsipper for optimal motivasjon og fotballengasjement Intervensjonen vil særlig fokusere på : Fremme et autonomistøttende klima blant spillerne og et klima som fokuserer på å mestre Via trenerne hjelpe spillerne med å regulere sine livsferdigheter og helsevaner Antatte effekter: Økt indre motivasjon, Psykologisk velvære, At flere fortsetter med fotball lengre, Økt fysisk aktivitet, Bedrede helsevaner og sunn livsstil

53 Utfordringer Sosioøkonomiske forskjeller og de er økende Komplekse sammenhenger og trender Forebygge risiko Fremme ressurser hos individ og miljø Skolen kan spille en stor rolle (deriblant skolehelsetjenesten) Fritidsareanen kan brukes

54 Utfordringer Et godt, ekte, meningsfylt og langt liv gjennom helsefremmende arbeid med ungdom: 1. Styrke gode egenskaper - utvikle sunn livsstil og initiativ 2. Fremme gode sosiale relasjoner - gjøre individet i stand til å ta ansvar og delta i fellesskapet

55