Nyhetsbrev om infeksjonsforebygging Nr 1/2004

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nyhetsbrev om infeksjonsforebygging Nr 1/2004"

Transkript

1 Nyhetsbrev om infeksjonsforebygging Nr 1/2004

2 Lateksallergi hos barn BARN BØR OPERERES LATEKSFRITT Av Roald Bolle, Overlege, Barneavdelingen, Universitetssykehuset Nord-Norge Barn eksponeres for lateks fra smokken og tåteflaska, via leker og tekstiler til operasjoner på sykehuset. I en nylig publisert studie av 1263 som fikk utført elektiv kirurgi, ble det påvist latekssensibilisering hos 4,5 %, hvorav 0,5 % hadde manifest lateksallergi. Det oppsiktsvekkende ved denne undersøkelsen var at dersom barnet hadde fått utført en operasjon tidligere, økte risikoen for latekssensibilisering hele 13 ganger. Lateksallergi, slik vi oftest møter den, skyldes at kontakt med lateksproteiner (hvorav flere er allergener = lateksallergener) fører til dannelse av antistoffer av type-ige rettet mot disse. IgE-antistoffene slår seg ned på overflaten av spesielle celler i kroppen, vesentlig i hud og slimhinner. Individet er nå blitt sensibilisert, og dette kan påvises ved allergitesting. Sensibilisering betyr ikke nødvendigvis at pasienten har utviklet klinisk allergi, men en slik utvikling kan skje ved fortsatt latekskontakt. UTEN ALLERGEN INGEN ALLERGI Klinisk (merkbar) allergi oppstår gjennom følgende mekanisme: Når den sensibiliserte utsettes for lateksallergener som har ført til IgE-dannelse, skjer det en reaksjon mellom allergener og IgE på celleoverflaten. Denne reaksjonen fører til at cellene frigjør kjemiske substanser, som forårsaker forandringer i vevet omkring, eventuelt også i fjerntliggende vev. Disse vevsprosessene gir seg da til kjenne hos individet i form av allergiske plager som elveblest (urticaria), hevelse i hud eller slimhinner (angioødem), høysnue (allergisk rhinitt/conjunctivitt), astma eller til og med allergisk sjokk (anafylaksi). Det går derfor ikke an å være allergisk mot lateks dersom ikke organismen på forhånd har vært i kontakt med lateksallergen. Uten allergen, ingen allergi. IgE-systemet viser aktivitet allerede i fosterlivet. Det som her er beskrevet, gir bakgrunnen for forebyggende tiltak. BARN EKSPONERES FOR LATEKS Barnet møter lateks i en rekke produkter, i spedbarnsalderen daglig i smokken og tåteflaska. Fra vår avdeling har vi publisert en kasuistikk der en ett år gammel gutt fikk elveblest omkring munnen da han tygde på et par gummiturnsko. Lateksallergi ble bekreftet ved testing. Søsteren fikk ved treårsalderen kraftig elveblest i ansiktet og hevelse av leppene i forbindelse med ballongblåsing. Testing viste at lateksallergi var årsaken. Ett år senere ble hun operert (falske mandler). Det ble iverksatt tiltak for å unngå peroperativ latekseksponering, og operasjonen forløp uten komplikasjoner 1. LATEKS UNDER OPERASJONER Operasjoner der latekspartikler frigjøres til omgivelsene, kan føre til sensibilisering og symptomer/sykdom. Verst er det når latekspartikler festet til pudder spres i luften. Derfor representerer pudderfrie latekshansker en mindre potensiell risiko enn latekshansker av samme kvalitet med pudder. Kvaliteten på latekshanskene i hvilken grad lateksallergener frigjøres spiller selvsagt rolle for hvor stor sjansen er for at kontakt med hud og slimhinner skal føre til sensibilisering. Antall eksposisjoner, varigheten av disse og individets individuelle toleranse er andre faktorer av vesentlig betydning. OPERER BARN LATEKSFRITT I denne utgaven av Sikre Hender kan du lese nyheter om lateksallergi og barn. Med det trusselbildet vi her får kunnskap om, har Universitetssykehuset Nord-Norge etablert et lateksfritt miljø for alle operasjoner av barn i operasjonsavdelinger. Det er flere barn som får diagnoser som krever en rekke ulike operasjoner tidlig i livet. Når vi nå vet at faren for å utvikle lateksallergi øker 13 ganger for hver gang et barn blir operert, blir det helt avgjørende at denne trusselen reduseres til et absolutt minimum. Lateksfrie operasjonsavdelinger for barn bør derfor bli prosedyre på alle sykehus. Det handler om etikk, men også om å spare kostnader i et langsiktig perspektiv. Et barn med lateksallergi kan bli en betydelig utgiftspost for et helsevesen. Effektiv forebygging blir derfor også god helsepolitikk. Tone Hustad Redaktør

3 komst av lateksallergi hos disse barna 3. (Begrepene lateksfri og latekssikkert brukes begge om det som vi foretrekker å betegne som latekstrygt, det vil si der alle lateksprodukter som kan tenkes å komme i kontakt med pasienten er fjernet. Betegnelsen lateksfritt miljø bør etter vår mening reserveres til et miljø som er totalt fritt for lateksallergener). ALLE BARN BØR OPERERES LATEKSTRYGT Hva så med andre barn? I en nylig publisert studie av 1263 barn som fikk utført elektiv kirurgi, ble det påvist latekssensibilisering hos 4,5 %, hvorav 0,5 % hadde manifest lateksallergi. Det oppsiktsvekkende ved denne undersøkelsen var at dersom barnet hadde fått utført en operasjon tidligere, økte risikoen for latekssensibilisering hele 13 ganger 4. - Alle barn bør opereres lateksfritt, sier Roald Bolle, overlege på barneavdelingen ved Universitetssykehuset Nord Norge. Lateksfri kirurgi på barn er ny prosedyre i Tromsø. FLERE OPERASJONER ØKER FAREN Barn som gjennomgår flere operasjoner er derfor særlig utsatt for å kunne utvikle lateksallergi. Dette gjelder i særdeleshet barn med medfødte misdannelser som krever operative inngrep, spesielt ryggmargsbrokk og urinveismisdannelser. Barn med ryggmargsbrokk er nettopp den gruppen av pasienter som har den høyeste prevalensen av lateksallergi påvist med testing i opptil 2/3 i enkelte materialer. Ikke alle disse har kliniske tegn på lateksallergi. Men det er velkjent at symptomer på lateksallergi kan debutere med intraoperativ anafylaksi uten tidligere diagnostisert lateksallergi eller annen kjent allergisk sykdom 2. LATEKSFRIE OPERASJONER REDUSERER RISIKO Den praktiske konsekvensen av dette er at alle pasienter med ryggmargsbrokk og barn med urogenitale misdannelser, skal opereres helt uten kontakt med lateks, uansett om det er påvist lateksallergi eller ikke. Undersøkelser bekrefter at dette har ført til redusert fore- En annen studie fulgte opp 86 barn (gjennomsnittsalder 10,2 år) som var operert for andre tilstander enn ryggmargsbrokk. 51 % av disse var blitt operert minst en gang i løpet av første leveår. Hele 31,4 % av totalmaterialet som hadde gjennomgått minst en kirurgisk intervensjon, var sensibilisert mot lateks, og hele 29,6 % av de sensibiliserte hadde positiv provokasjonstest 5. Disse kan da få symptomer ved kontakt med lateks i dagliglivet eller i forbindelse med medisinsk/kirurgisk intervensjon. Begge studiene 4, 5 kan tas til inntekt for at alle barn skal opereres i latekstrygt miljø allerede fra første levedag. Ved Universitetssykehuset i Nord-Norge har vi det siste året praktisert at alle barn opereres latekstrygt. Vår erfaring viser at dette er fullt mulig å få til 6. Ut fra erfaringene med tilsvarende prosedyre hos pasienter med ryggmargsbrokk m.v., forventes at færre barn som opereres hos oss kommer til å utvikle lateksallergi. KONKLUSJON Lateksallergi forebygges ved minst mulig latekskontakt, der en bevisst hanskepolitikk er av særlig betydning. Aktiv profylakse hos risikoindivider er en selvfølge, der barn som forventes å gjennomgå multiple operasjoner skal opereres lateksfritt. Ut fra generell profylaktisk tenkning vil det være fordelaktig å la alle barn opereres i lateksfritt miljø, og nyere studier gir holdepunkter for at det bør gjøres. Praksis ved vårt sykehus viser at dette går an å få til uten større vanskeligheter. Litteratur 1. Klingenberg C, Forsdahl BA, Bolle R. Lateksallergi. Tidsskr Nor Lægeforen 1998;118: Konz KR, Chia JK, Kurup VP, Resnick A, Kelly KJ, Fink JN. Comparison of latex hypersensitivity among patients with neurologic defecs. J Allergy Clin Immunol 1995; 95: Cremer R, Hoppe A, Kleine DU, Blaker F. Effects of prophylaxis on latex sensitization in children with spina bifida. Eur J Pediatr Surg 1998;8(Suppl 1): Hourihane JO, Allard JM, Wade AM, McEwan AI, Strobel S. Impact of repeated surgical procedures on the incidence and prevalence of latex allergy: A prospective study of 1263 children. J Pediatr 2002;140: Degenhardt P, Golla S, Wahn F, Niggemann B. Latex allergy in pediatric surgery is dependent on repeated operations in the first year of life. J Pediatr Surg 2001;36: Sikre Hender 1/2004. Ny prosedyre for lateksfri kirurgi på barn

4 Universitetssykehuset Nord-Norge NY PROSEDYRE FOR LATEKSFRI KIRURGI PÅ BARN Universitetssykehuset Nord-Norge har innført ny prosedyre for lateksfrie operasjoner på barn. Årsaken til dette er dokumentasjon som indikerer at barn som blir operert flere ganger utsettes for en betydelig fare for å utvikle lateksallergi. - Det har ikke vært vanskelig å få kirurger og sykepleiere med på gjennomføringen av lateksfrie inngrep på barn. Vi fryktet for motforestillinger fra kirurger og sykepleiere, som av og til sier at de ikke føler samme sensibilitet ved bruk av lateksfrie hansker, men det har vært få protester, sier Bäckström. Den nye prosedyren på UNN innebærer at alle barn skal opereres lateksfritt. For voksne er prosedyren som tidligere. - Hvis vi kan forebygge lateksallergi på barn, er det verdt det ekstra arbeidet vi legger i den nye prosedyren og de ekstra kostnadene dette medfører, sier oversykepleier ved operasjonsavdelingen, Liv-Inger Ernstsen. UPROBLEMATISK Operasjonssykepleier Susann Bäckström, som er en del av teamet bak initiativet, sier at prosedyren med lateksfrie operasjoner på barn ikke fører til en mer tungvint arbeidssituasjon. LATEKSTRYGT MILJØ En tverrfaglig gruppe av leger og sykepleiere har i samarbeid med administrasjonen ved sykehuset gått sammen om å innføre et latekstrygt miljø for hele operasjonsavdelingen. I praksis innebærer dette at alle materialer som er i bruk ved avdelingen er lateksfrie i den grad det er hensiktsmessig. - Vi jobber for å ha et latekstrygt miljø på hele operasjonsavdelingen. På lageret har vi laget et system der alle lateksholdige produkter er sortert og merket. Arbeidet med å kartlegge lateksprodukter begynte for flere år siden. Det har krevd tid og innsats, men vi opplever at det er verdt det, forteller Ernstsen. DOBLE HANSKER FOR BEDRE SIKKERHET Ifølge avdelingsoverlege på operasjonsavdelingen, Roar Kloster, er motforestillinger mot bruk av lateksfrie hansker utbredt. - Nye typer lateksfrie hansker med tilnærmet samme komfort som latekshansker vil komme i bruk i ny anbudsperiode. Det er også kjent at lateksfrie hansker har dårlig beskyttelse for penetrering av mikroorganismer. Dette kan man bedre ved å bruke doble hansker. Doble lateksfrie hansker med indikatorsystem vil dermed bli innført, sier Kloster. Overlege på barneavdelingen ved UNN, Roald Bolle, operasjonssykepleier Liv-Inger Ernstsen og Susann Bäckström, og overlege på operasjonsadvelingen Roar Kloster arbeider for et latekstrygt miljø på UNN.

5 Prosedyre for å forebygge lateksallergi og for tilfeller der lateksallergi er kjent: Sensitivisering og utvikling av lateksallergi er et økende problem både blant pasienter og helsepersonell 1-3. Innen kirurgi er det godt dokumentert at spesielle grupper er utsatt for å utvikle lateksallergi etter kirurgi 4, 5. Spesifikke tiltak har vist god effekt med tanke på å redusere dette 6, 7. I løpet av de siste årene har flere studier påvist at gjentatte kirurgiske inngrep på barn gir en klar økt risiko for å bli sensitivisert for og å bli allergisk mot lateks 8, 9. Prosedyre: 1) Alle barn skal opereres lateksfritt. Da dette skal gjelde alle barn (under 16 år) kreves ingen spesiell varsling 2) Alle med kjent sensitivisering for lateks eller kjent lateksallergi skal opereres lateksfritt Varsling: Ved elektive inngrep meldes pasient så tidlig som mulig til operasjonsavdelingen, og senest klokken 18:00 dagen før operasjon. Ved akutt kirurgi skal ansvarlig kirurg også gi muntlig beskjed. Operasjonsmeldingen merkes både i rubrikken risikofaktorer og allergi. Gjennomføring: Lateksfrie inngrep skal som hovedregel være første inngrep den aktuelle operasjonsdagen. Operasjonsstuen skal ryddes for utstyr som inneholder lateks, og stuen sluttvaskes. Stuen skal luftes i 1 time. Lateksfritt utstyr hentes frem etter tematisert utstyrsliste. Lateksfritt utstyr skal brukes av alt personale. Litteratur 1. Brehler R. Glove power A risk factor for development of latex allergy? Presentation at International Symposium, Glove Powder The Hazards which Demand a Ban. London, May 18th. Ref Type: Generic 2. Heese A, Peters KP, Koch HU. Type I allergies to latex and the aeroallergenic problem. Eur.J.Surg.Suppl 1997; Lagier F. Vervloet D, Lhermet I, Poyen D, Charpin D. Prevalence of latex allergy in operating room nurses. J.Allergy Clin.Immunol. 1992;90: Poley GE, Jr.,.Slater JE. Latex allergy. J.Allergy Clin.Immunol. 2000;105: Ricci G, Gentili A, Di Lorenzo F, Righetti F, Pigna A, Masi M et al. Latex allergy in subjects who had undergone multiple surgical procedures for bladder exstrophy: relationship with clinical intervention and atopic diseases. BJU.Int.1999;84: Cremer R, Kleine-Diepenbruck U, Hering F, Holschneider AM. Reduction of latex sensitisation in spina bifida patients by a primary prophylaxis programme (five years experience). Eur.J.Pediatr.Surg. 2002;12 Suppl 1:S19-S21 7. Nieto A, Mazon A, Pamies R, Lanuza A, Munoz A, Estornell F et al. Efficacy of latex avoidance for primary prevention of latex sensitization in children with spina bifida. J.Pediatr. 2002;140: Degenhardt P, Golla S, Wahn F, Niggemann B. Latex allergy in pediatric surgery is dependent on repeated operations in the first year of life. J.Pediatr.Surg. 2001;36 : Hourihane JO, Allard JM, Wade AM, McEwan AI, Stobel S. Impact of repeated surgical procedures on the incidence and prevalence of latex allergy: a prospective study of 1263 children. J.Pediatr. 2002;140: ROYAL COLLEGE OF SURGEONS ANBEFALER DOBLE HANSKER Stadig flere fagmiljøer anbefaler doble hansker som et forebyggende sikkerhetstiltak ved all kirurgi. Ny dokumentasjon viser at alle inngrep medfører en betydelig risiko for skade og smitte og det er derfor ikke lenger relevant å snakke om lav- og høyrisikokirurgi. Trusselen er der uansett og krever effektive mottiltak. Dette er bakgrunnen for The Royal College of Surgeons i England når de nå entydig anbefaler doble hansker ved det vi tidligere kalte lavrisikokirurgi. På vegne av foreningen sier Dick Rainsbury (FRCS), som er director fo Raven Department of Education: Glove perforation during surgical invervention has always been of concern. The resent Cochrane Rewiew supported the use of double gloving for optimum protection in order to reduce risk of perforation for all low risk surgery. The Royal College of Surgeons of England now supports the practice of double gloving for effective barrier protection and to reduce risk of transmission of blood borne pathogens. Du kan lese mer om The Royal College of Surgeons of England og Raven Education Courses på

6 Hull ved halvparten av alle operasjoner: DOBLE HANSKER REDUSERER RISIKOEN FOR UHELL - Det rapporteres om hanskeperforasjoner ved opptil halvparten av alle operasjoner. Doble hansker reduserer risikoen for intraoperative uhell, sier Finn Gottrup, professor i kirurgi ved Odense universitetssykehus i Danmark. Professor Gottrup driver et spesialistsenter for sårtilheling i Odense. Han har fullført flere studier der operasjonshansker har blitt nøye vurdert. Sammen med Dr Lars Naver har han undersøkt forekomsten av hanskeperforasjoner ved gastrointestinal kirurgi, forekomsten av blodkontaminering av hendene, samt den beskyttende effekten ved bruk av doble hansker (Eur J Surg 2000, 166:4; ). - Vi fant at risikoen for blodkontaminering av hendene under gastrointestinal kirurgi var uakseptabelt høy, særlig hos den opererende kirurg, som kontaminerte hendene sine med blod ved 13 prosent av alle operasjoner, sier professor Gottrup. DOBLE HANSKER BESKYTTER Studien viser at bruk av Biogel Indicator doble hansker reduserer hyppigheten av blodkontaminering betydelig, fra 13 til 2 prosent. Professor Gottrup anbefaler derfor bruk av doble hansker ved gastrointestinal kirurgi. - Det er uten tvil mye tryggere å bruke doble hansker med et indikatorsystem. For selv om det blir hull på den ytterste hansken vil den innerste hansken opprettholde barrieren i de aller fleste tilfellene, sier professor Gottrup. Han understreker også at tap av beskyttelsesbarrieren og blodkontaminering fører med seg en betydelig risiko for infeksjon med HIV, hepatitt B- og C-virus og andre blodoverførte patogener. SYKEPLEIERE FORSTÅR IKKE RISIKOEN En undersøkelse, der 290 sykepleiere var inkludert, viser at halvparten av de som arbeider i høyrisikoområder (intensivavdelinger, hematologi, hemodialyse og neonatal kirurgi), og 60 prosent av de som arbeider i lavrisikoområder, mente at det var lite trolig at et nålestikk med en nål som var kontaminert med infisert blod, ville være en infeksjonskilde. - Risikoen for infeksjoner er ikke bare begrenset til kirurger. Studier har vist at sykepleiere ofte ikke forstår hvor stor risikoen er for barrierebrudd, sier professor Gottrup (Leliopoulou et al J Hosp Infect 1999; 42: 53-59). - Yrkesmessig blodeksponering innebærer en klar risiko for overføring av alvorlige infeksjoner. Vi må forbedre oppfølgingen av hepatitt B-vaksinene og bruke universelle forholdsregler og doble hansker, sier han. Professor, overlege dr.med Finn Gottrup, Universitetssenteret for Sårheling, Odense Universitetssykehus. Engelsk professor anbefaler doble hansker DOBLE HANSKER ER SVÆRT NYTTIGE I HØYRISIKOKIRURGI - Operasjonshansker som gir klar indikasjon av et nålestikk eller annet barrierebrudd er spesielt nyttige i høyrisikomiljøer, mener professor emeritus Christopher Wastell, avdelingen for akademisk kirurgi ved Chelsea and Westminster Hospital, London. - Ved operasjoner er doble operasjonshansker et viktig vernetiltak. Biogel Indicator er her en svært god hanske. Den har et tydelig og nøyaktig markeringssystem, sier professor emeritus Wastell. - I en verden der over 42 millioner mennesker nå lever med HIV/AIDS, for ikke å nevne risikoen for andre H - virus - hepatitt B-virus (HBV), hepatitt C-virus (HCV) og hepatitt A- virus (HAV), er det viktig at helsepersonale er fullt ut beskyttet, sier han. I 2002 var det 3,1 millioner AIDSrelaterte dødsfall. Nye infeksjoner forekommer fremdeles, og rammer

7 SVENSKE HELSERÅDET ANBEFALER DOBLE HANSKER - Både det svenske helserådet og det svenske arbeidsmiljøvernrådet anbefaler bruk av doble hansker under kirurgi for å beskytte mot blodoverførte infeksjoner, sier operasjonssykepleier Rosalie Hammarsten ved Varberg sykehus i Sverige. - Studier viser at bruk av doble hansker vil redusere risikoen for å få blod på huden fra 38 til 2 prosent. Ved bruk av Biogel Indicator (doble pudderfrie latekshansker med indikatorsystem) blir så mye som 97 prosent av alle perforasjoner oppdaget under inngrepet, i motsetning til ved bruk av enkle hansker der under halvparten av barrierebruddene oppdages. - Med bakgrunn i de data som er tilgjengelige anbefaler både det nasjonale svenske helserådet og det svenske arbeidsmiljøvernrådet bruk av doble hansker ved kirurgi, sier Rosalie Hammarsten. UTARBEIDET NASJONAL HANSKEGUIDE Rosalie Hammarsten utviklet i begynnelsen av sin karriere som operasjonssykepleier en hudlidelse som så ut til å være hanske- eller håndskrubbrelatert. Omtrent samtidig offentliggjorde amerikanske FDA (Food and Drug Administration) en rapport som meldte om en kraftig økning i hudreaksjoner forbundet med bruken av enkelte typer operasjonshansker. På bakgrunn av dette oppfordret det svenske forbundet for operasjonssykepleiere Hammarsten til å utarbeide anbefalinger for valg og bruk av operasjonshansker. STANDARDER FOR HANSKEKVALITET Operasjonshansker er medisinsk utstyr som reguleres av den europeiske standarden EN 455. Denne standarden har tre deler og angir krav til permeabiliteten til hansker, hvilke metoder og verdier som gjelder for strekkfasthet, form og størrelse samt merking av all tilknyttet helsefare. UANSVARLIG Å BRUKE PUDDERHANSKER Hammarsten understreket at latekshansker med pudder ikke lenger skal brukes i helsesektoren. Det er nå allment akseptert at bruk av hansker med pudder kan forårsake tarmadheranse hos pasientene og luftbårne allergier (lateksallergi) hos så vel sykehusansatte som pasienter. Pudderet kan også kontaminere medisinsk utstyr, som epiduralkatetre, og gi feilaktige resultater ved feilsøking. - Bare doble hansker gir effektiv beskyttelse, sier Rosalie Hammarsten. - Bruken av hansker med pudder fører til unødvendige lidelser og unødvendige utgifter. Det rapporteres om 2000 nye tilfeller av hudlidelser i Sverige hvert år. Innen helsesektoren utgjør hudlidelser forbundet med hanskebruk en stor prosent av alle yrkesskader, sier Hammarsten. Lateksallergi er dokumentert hos opptil 10 prosent av svenske sykehusansatte, sammenlignet med under én prosent hos den generelle befolkningen. VÆR BEVISST DITT HANSKEVALG - Det som er viktigst å huske, er at en kun kan oppnå bevissthet rundt riktig hanskebruk gjennom opplæring. Du må beskytte hendene dine. De kan ikke erstattes. Blir du først allergisk, er du alltid allergiker. Pass på at du ikke blir et offer, sier Hammarsten. et stort antall mennesker. - Når det gjelder HBV, finnes det 2000 millioner infiserte mennesker i dag, og 350 millioner er kronisk infisert, ifølge professor emeritus Wastell. KLARE BARRIEREFORHOLDS- REGLER MOT HCV Mellom 60 og 80 prosent av personene som er infisert med hepatitt C, utvikler ifølge prosessoren kronisk bærertilstand. Av disse vil opptil en tredel utvikle cirrhose og hepatocellulært karsinom etter to til tre tiår. - HCV er den mest infeksiøse av de blodbårne virusene, og det bør vi være mest på vakt mot når vi vurderer hvilke krav til barriereegenskaper vi skal stille, sier han. Professor emeritus Wastell insisterer også på at operasjonspersonale skal bruke øyevern under operasjoner, til tross for ulempene ved noe begrenset syn. - Hvis du tviler på behovet for øyevern, skal du bare se på de små blodprikkene på en øyemaske etter fullført kirurgi. Selv anestesipersonell bør bruke øyevern, sier han. Helsearbeidere må stille strenge krav til hanskenes barriereegenskaper, sier professor emeritus Christopher Wastell ved Chelsea and Westminster Hospital, London.

8 Forebygg smitte med gode rutiner PRAKTISKE TILTAK FOR Å REDUSERE OVERFØRING AV INFEKSJONER Helsearbeidere står overfor en rekke ulike trusler. Hvert år får for eksempel omtrent 400 mennesker diagnosen tuberkulose i Sverige. I Norge ble det i 2002 rapportert 297 tilfeller. Praktiske tiltak og gode rutiner vil redusere trusselen betydelig. - Vi må tenke på tuberkulose som en mulighet ved langvarig hoste, ta røntgenbilder og spyttprøver, og hvis TB diagnostiseres, må vi isolere pasienten og bruke åndedrettsvern, sier Dr Catarina Åneman, hygienelege ved Sahlgrenska universitetssykehus i Göteborg. Ifølge Åneman bærer en menneskekropp på flere bakterieceller enn humane celler. - Vi må være årvåkne og overholde sikker arbeidspraksis for å hjelpe hudens beskyttende bakterieflora å bekjempe angrep av patogener. Grunnleggende hygieneregler kan forhindre de fleste overføringsfarer. Men i høyrisikomiljøer, og da særlig ved kontakt med kroppsvæsker, urin, sårsekreter, faeces og oppkast er ytterligere tiltak nødvendige, sier Dr Åneman. BYTT ÅNDEDRETTSVERN ETTER BRUK - En risiko helseansatte av og til møter, er upåviste tilfeller av tuberkulose. Det er viktig å sikre at åndedrettsvernet sitter riktig, slik at brukeren ikke puster rundt siden på masken. Du må aldri bruke samme maske på nytt, den passer ikke andre gang, sier Dr. Åneman. IKKE SETT HETTEN PÅ NÅLEN IGJEN Andre sikre rutiner, men som mange ganger overses, er å aldri sette hetten på kanylen igjen, men legge kanylen rett i beholderen for risikoavfall. - Ikke fyll risikoavfallbeholderen mer enn to tredeler full, ikke stikk hånden inn i beholderen og unngå kapillær blodprøvetaking. Den største årsaken til hudpunksjonsuhell er forsøk på å sette hetten på nålen igjen - dette må du aldri gjøre, sier hun. KLORHEKSIDIN FOREBYGGER Ifølge Dr Åneman er klorheksidin viktig for å forhindre nosokomiale infeksjoner hos pasientene i operasjonssaler. Det kan brukes ved preoperativ desinfeksjon av hele kroppen, hånddesinfeksjon og sårdesinfeksjon. Dette brukes også i andre tilfeller, for eksempel ved tilberedning eller vedlikehold av langtidskatetre, pleie av navlestreng, dekolonisering av MRSA-pasienter og desinfeksjon av huden rundt dreneringsslanger. VURDER INNTAKSSTOPP VED UTBRUDD AV GASTROENTERITT Et økende problem i nordiske land er gastroenteritt. - Utbrudd av calicivirus (Norwalk-virus) forekommer ofte, og ser alltid ut til å oppstå fredag ettermiddag. Et enkelt tilfelle kan føre til et svært kostbart utbrudd. Der det forekommer over to tilfeller med oppkast og/eller diaré blant pasienter eller ansatte, bør hygieneteamet kontaktes. Hvis utbruddet sprer seg til flere rom, bør en vurdere inntaksstopp, ifølge Dr Åneman. HA SIKRE RUTINER God arbeidspraksis forhindrer også overføring av blodoverførte sykdommer. Tilfeller av nosokomiale overføring av hepatitt C er dokumentert, fordi pleiepersonell brukte flerdoseampuller med saltløsning til skylling av slanger. - En må aldri fylle sprøytene på nytt. Det beste er faktisk å alltid bruke endosehetteglass. Alt blod må håndteres som potensielt smittefarlig. Det eneste du kan være sikker på når du ser ditt første tilfelle av hepatitt C, er at det ikke er ditt første tilfelle, sier Dr Åneman. - God arbeidspraksis reduserer trusselen for overføring av blodoverførte sykdommer, sier Dr Catarina Åneman ved Sahlgrenska universitetssykehus i Göteborg.

9 God håndhygiene må prioriteres FEM TIL TI PROSENT FÅR INFEKSJONER PÅ SYKEHUS - Vi slurver med håndvasken, det første forsvaret for å hindre sykdomsspredning. Både familie, skole og helsetjeneste må gjenoppdage dette viktige infeksjonsforebyggende tiltaket, sier Leif-Steinar Alfsvåg, hygienesykepleier ved Helse Fonna HF. Ifølge hygienesykepleieren er sykehusoverførte infeksjoner et globalt problem som må gjøres noe med. God håndhygiene er det første trinnet i en målrettet innsats for å redusere infeksjonshyppigheten. - Mellom fem og ti prosent av alle pasientene plukker opp en infeksjon på sykehuset. Dette krever lengre liggetid og blir svært dyrt for samfunnet. Pasientene blir også utsatt for en ny lidelse i tillegg til den de har kommet for å få behandlet, sier han. HÅNDHYGIENE NEDPRIORITERES Den viktigste overføringsmåten for patogener er via hendene. Derfor er håndhygiene det viktigste tiltaket for å redusere infeksjonsspredning. - Håndvask er dessverre ikke et alminnelig prioritetsområde. Studier blant sykehusansatte viser at det bare var mellom 48 og 29 prosent som hadde en tilfredsstillende praksis, opplyser Alfsvåg. Han mener for dårlig oppfølging av håndvask kan forsterkes av dårlig design og arbeidspraksis. På mange sykehus er ikke håndvasker, såpe og papir plassert der helsearbeideren trenger det og dette bidrar til slurv, mener han. I følge Alfsvåg forårsaker mange håndvaskemidler hudirritasjon eller tørrhet. ANBEFALER HÅNDRENS MED ALKOHOL I Norge har retningslinjene for håndvask i medisinske miljøer nylig blitt oppdatert. Tidligere ble håndskrubbing fulgt av håndrens, men de nye retningslinjene anbefaler håndrens med alkohol som første trinn, etterfulgt av skrubb. - Når hendene er synbart skitne, kontaminert eller tilsmusset, vaskes de med ikke-antimikrobiell eller antimikrobiell såpe og vann. Hvis hendene ikke er synbart tilsmusset, brukes en alkoholbasert håndrens til rutinemessig dekontaminering av hendene, sier Alfsvåg. - God håndhygiene er et billig og effektivt tiltak mot sykehusinfeksjoner mener hygienesykepleier Alfsvåg. SKYLDER PASIENTENE TRYGGHET Han opplyser at alkoholbaserte hånd-rensemidler tilbyr en rekke fordeler. - Det tar mindre tid å rengjøre hendene, man sparer mer tid ved standard håndvask enn ved bruk av såpe, og i tillegg er det lettere tilgjengelig enn vaskeservanter på mange sykehus. Alkoholbaserte håndrensemidler reduserer også bakteriemengden på hendene og er bedre for huden. Helsepersonell må selvfølgelig ikke bruke ringer eller armbånd, og neglene må være korte uten neglelakk, sier han. - Når hele sykehuset, fra ledelsen og ned, er velmotivert for endringer, kan vi ved å bruke revisjon og overvåking forbedre overholdelsen av god håndhygiene. Vi skylder pasientene våre at de skal kunne føle seg trygge på at sykepleie og medisinske undersøkelser utføres med rene hender. HANSKER MÅ SJEKKES UNDER INNGREP - For kirurgen og operasjonssykepleieren er det også viktig at man sjekker hanskene under et inngrep. Med en perforasjonshyppighet på opp til 65 prosent blir dette et sentralt tiltak i sykehusets infeksjonsforebygging, sier hygienesykepleier Leif-Steinar Alfsvåg.

10 Store forskjeller: DOBLE HANSKER PÅVISER FLEST HULL - Bruk doble hansker med punksjonsindikasjon ved alle operasjoner der det er risiko for hanskeperforasjon, sier Dr Tero Laine, pediatrisk ortopedisk kirurg ved Tampere sykehus i Finland. Dr Laine har utført to studier om risikoen for hanskepunksjon under kirurgi. Dr Laine er pediatrisk ortopedisk kirurg og spesialist på ryggradskirurgi og skoliose. Begge studiene han har foretatt konkluderer med viktigheten av å bruke doble hansker med punksjonsindikasjon ved alle operasjoner der det er risiko for hanskeperforasjon. Begge studiene evaluerte i hvilket omfang man oppdaget om det ble hull på hanskene under kirurgi. Han Dr Laine sammenlignet punksjonshyppigheten mellom doble hansker med punksjonsindikatorsystem og enkle hansker (Laine T, Aarnio P.Am J Surg 2001, 181:6;564-6)(Aarnio P, Laine T, Vasa 2001, 30 :2 ; ). DOBLE HANSKER GIR BEST BESKYTTELSE Hanskene ble testet umiddelbart etter kirurgi ved at de ble fylt med vann og så kontrollert for hull i to minutter. Ved den første studien ble hansker testet; enkle hansker, doble hanskesystemer og 294 kombinasjonshansker. Den gjennomsnittlige perforasjonshyppigheten var 7,8 prosent (18,3 prosent av operasjonene). Ved bruk av enkle hansker oppdaget man bare 37 prosent av perforasjonene under operasjonen, men resultatene ble dramatisk forbedret ved bruk av doble hansker med indikatorsystem. Her ble hele 86 prosent av barrierebruddene oppdaget under operasjonen. For kombinasjonshansker ble resultatet 33 prosent. Ved bruk av doble hansker med indikatorsystem ble det bare registrert brudd i barrieren på den innerste hansken ved 6 av 88 tilfeller der det var perforasjon i den ytterste hansken. I den andre studien, der 200 hansker brukt ved vaskulær kirurgi ble testet, var resultatene omtrent de samme. - Med tanke på den kritiske viktigheten av sikkerhet under arbeidet, både når det gjelder overføring av patogener fra Dr Tero Laine, pediatrisk ortopedisk kirurg ved Tampere sykehus i Finland mener kirurger må prioritere sikkerhet og velge doble hansker med indikatorsystem. Vi må velge hansker som avslører barrierebrudd under operasjonene, understreker han. kirurgens hud til såret, og overføring av blodbårne patogener fra pasient til kirurg, er det svært viktig å bruke doble hansker, sier Dr Laine. KIRURGER OFTE MOTVILLIGE TIL NYE HANSKER Det er ofte vanskelig å innføre nye typer hansker, selv om resultatet blir et sikrere arbeidsmiljø. Dr Laine har lagt merke til at kirurger ofte er skeptiske til å endre etablert praksis. - Først er de motvillige til å prøve nye hanskesystemer, og kanskje særlig doble hansker. Men etter å ha brukt nye hansker med indikatorsystem i noen dager, sier de at de ikke vil operere uten dem, særlig når de legger merke til hvor mange multiple punksjoner som forekommer i ytterhanskene, sier han. - Folk gjør ting på sine egne måter, og ønsker ikke å stille spørsmål ved egne metoder. Det kan være et slit å få en del operasjonspersonale til å prøve nye hansker. De første gangene de prøver dem, hevder ofte kirurgene at doble hansker ikke er så sensitive som andre hansker, men etter noen dager sier de som oftest at de ikke merker forskjell lenger. DOBBELT I TYSKLAND: Det innflytelsesrike offentlige tyske helseforsikringsselskapet BGW har autorisert det doble hanskesystemet Biogel Indicator som optimal forebygging og beskyttelse mot blodbårne virus. Ingen andre hansker har fått lignende anbefaling.

11 Fornøyde deltakere: NYTTIG KUNNSKAP OM INFEKSJONSFOREBYGGING - Kunnskap om håndhygiene og hvordan sykehusinfeksjoner kan forebygges er et svært viktig tema for alle som arbeider på et sykehus, sier operasjonssykepleier Ingunn Vangen Lunåsmo ved Tynset Sykehus. Lunåsmo deltok på Utdanningsdagen som SSL arrangerte i Oslo Militære Samfunn den 4. mars. Tema var hvordan sykehusinfeksjoner og lateksallergi kan forebygges. Med Helse og humor som innfallsvinkel ledet overlege Stein Tyrdal ved Ullevål Universitetssykehus deltakerne gjennom et tettpakket program. - Foredragene var interessante og innholdet var variert. Infeksjonsforebygging og bruk av hansker er svært relevant i forhold til vår arbeidssituasjon. Temaet berører oss, det er jo dette som er hverdagen vår, sier Lunåsmo. Operasjonssykepleieren mener at hun blir tilbudt gode hansker som gir tilstrekkelig beskyttelse ved Tynset Sykehus. - Men fokus på håndhygiene og fokus på hvilke hansker som er riktig å bruke i ulike situasjoner er svært viktig. Det er ofte økonomien ved et sykehus som avgjør hvilke hansker som blir kjøpt inn, og slik bør det ikke være, sier hun. REPETERT KUNNSKAP OG BEVISSTGJØRING Ifølge Lunåsmo dreide Utdanningsdagen seg like mye om å få repetert kunnskap fra tidligere lærdom, som å innta ny kunnskap. - Jeg mener det er mye fokus på lateks og lateksallergi i min yrkeshverdag. Ved Tynset Sykehus er vi opptatt av å sortere lateksholdig utstyr, og tar hensyn til at eksponering av lateks kan føre til allergi. Jeg valgte å delta på Utdanningsdagen for å få repetert kunnskap om temaet, og for å øke bevisstheten rundt håndhygiene og bruk av hansker, sier hun. UKLAR TRUSSEL KREVER GOD BESKYTTELSE Operasjonssykepleieren forteller om situasjoner som hun opplever som risikofulle. - Vi vet ikke alltid om vi står overfor en høyrisikopasient, med HIV eller hepatitt. Derfor vil du alltid føle redsel for å skjære deg eller stikke deg med nålespissen. - Hvis du ikke beskytter deg godt nok, med riktig hansker, munnbind og gjerne også beskyttelse foran øynene, risikerer du å bli smittet, sier Lunåsmo. Fra venstre: Operasjonssykepleiere ved Diakonhjemmets Sykehus, Hedda von Tangen-Jordan Brita Nergård og Mona Kirkeby, og operasjonssykepleier ved Tynset Sykehus, Ingunn Vangen Lunåsmo synes Utdanningsdagen var nyttig og relevant i forhold til deres yrkessituasjon.

12 SSL HEALTHCARE STIPENDIER 2004 OPERASJONSSYKEPLEIER KR HYGIENESYKEPLEIER KR Målet med stipendiet er å bidra til videreutvikling og kunnskapsutveksling innen ett av følgende områder: Målet med stipendiet er å bidra til videreutvikling og kunnskapsutveksling innen ett av følgende områder: Huddesinfeksjon Huddesinfeksjon Lateksallergi Lateksallergi Bruk av sterile operasjonshansker Bruk av sterile operasjonshansker Temaet kan belyses fra et personalog/eller pasientperspektiv. Temaet kan belyses fra et personalog/eller pasientperspektiv. Alle yrkesaktive operasjonssykepleiere kan søke. Alle yrkesaktive hygienesykepleiere kan søke. Søknadsfristen er 1. august 2004 Søknadsfristen er 1. august 2004 Vinneren utvelges i samråd med styret i NSFLOS faggruppe av operasjonssykepleiere og SSL Healthcare Norge AS. Vinneren utvelges i samråd med styret i NSF faggruppe av hygienesykepleiere og SSL Healthcare Norge AS. Vinneren vil bli annonsert på den årlige Landskonferansen for operasjonssykepleiere. Vinneren vil bli annonsert på Landsmøtet for hygienesykepleiere. For ytterligere informasjon og søknadsskjema kan du kontakte oss: SSL Healthcare Norge AS Avd Medical P.B Etterstad 0607 Oslo Telefon: Sikre Hender Utgiver: SSL Healtcare Norge AS Ansvarlig redaktør: Tone Hustad E-post: tone.hustad@ssl-international.com Telefon Tekst og redaksjon: CCN/Angeltveit Design og layout: livlidesign v/liv Kvello Lees Foto: SSL og Marte Aarthun Trykk: Grafisk Partner Opplag: 5000

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer

WHOs retningslinjer om SSI-forebygging skaper hanskeforvirring AV IAN MASON, PH.D. I YRKESHELSE OG MEDISINSK JOURNALIST

WHOs retningslinjer om SSI-forebygging skaper hanskeforvirring AV IAN MASON, PH.D. I YRKESHELSE OG MEDISINSK JOURNALIST 1 2018 SIKRE HENDER WHOs retningslinjer om SSI-forebygging skaper hanskeforvirring AV IAN MASON, PH.D. I YRKESHELSE OG MEDISINSK JOURNALIST Postboks 6229 Etterstad, 0603 Oslo. Besøksadresse: Grensesvingen

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje Elisabeth Hansen Saksnr.: 2014/2701 Dato: 10.08.2015 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

Hepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten

Hepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten 1 Hepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten Sykepleier Frode Pettersen Arbeider ved Hemodialyseavdelingen v/ St. Olavs Hospital 2 Litt om temaet Hepatitt B, Hepatitt C og HIV i dialyse forekomst og smitte

Detaljer

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 Rosemarie Braun Hudavd. UNN 2011 ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 OVERSIKT Allergi bakgrunn/ definisjon Allergiske sykdommer, symptomer Allergitester Allergier ervervet på arbeidsplassen

Detaljer

Dersom HT bestemmer seg for å gjøre dette vedtaket, vil jeg bli nødt til å gå til rettslige skritt i denne saken.

Dersom HT bestemmer seg for å gjøre dette vedtaket, vil jeg bli nødt til å gå til rettslige skritt i denne saken. Helseminister Jonas Gahr Støre Vedr. svarbrev til Helsetilsynet av 23.06.2013. Som du sikkert kjenner til har Helsetilsynet fremmet en tilsynssak mot meg som lege, da de mener mitt arbeide er uforsvarlig,

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Epidemiologi Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er en hyppig komplikasjon

Detaljer

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

Private og offentlige helsetjenester hvordan sikre innovasjon og kvalitet? Dr. Grethe Aasved, Administrerende direktør i Aleris Helse AS

Private og offentlige helsetjenester hvordan sikre innovasjon og kvalitet? Dr. Grethe Aasved, Administrerende direktør i Aleris Helse AS Private og offentlige helsetjenester hvordan sikre innovasjon og kvalitet? Dr. Grethe Aasved, Administrerende direktør i Aleris Helse AS Mitt hovedbudskap Nytenkning er helt avgjørende i norsk helsevesen

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool

Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool Pasientsikkerhetssjef Helge Svaar Akershus universitetssykehus NSH konferanse 21. april 2009 Begreper

Detaljer

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Basale smittevernrutiner og håndhygiene Basale smittevernrutiner og håndhygiene Regional smittevernrådgiver Anita Wang Børseth Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge Fagavdelingen, St. Olavs Hospital HF anita.borseth@stolav.no

Detaljer

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Den skjøre tilliten Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Dagbladet 26. september 2012 Lenes lidelse ble oppdaget

Detaljer

SMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet

SMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet SMYKKEFRITT Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene 2018 Mette Fagernes Folkehelseinstituttet Disposisjon o Nosokomiale mikrober o Livet på hendene o Smykkefritt - er det evidens for

Detaljer

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra!

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! bennett AS Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! www.colourbox.com Arbeidstilsynet kan sette i verk tiltak på pasientens arbeidsplass samt hindre at også andre arbeidstakere

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Til deg som skal behandles med radioaktivt jod

Til deg som skal behandles med radioaktivt jod Til deg som skal behandles med radioaktivt jod 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Årsaker til høyt stoffskifte Høyt stoffskifte medfører økt energiforbruk fordi

Detaljer

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen Lungelege Phd Ingunn Harstad Innhold Risikofaktorer for tuberkulose Smitte - sykdom Hva er tuberkulose (TB) Barn Diagnose Behandling Konsekvenser

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF

Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF Den usynlige utfordringen Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF ginsch@siv.no Bakteriene kan tilpasse seg forskjellige livsbetingelser og formerer seg. Bakterier En teskje hagejord:

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten?

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Ellen Schlichting Gastrokirurgisk avdeling Ullevål universitetssykehus Er volum viktig for resultatet etter

Detaljer

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG 1 Prøve i hygiene: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2 050-E2-HYG Alle oppgavene besvares på eget ark. I flervalgsoppgavene 1 13 velges påstanden du mener stemmer

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien!

Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien! Ortoped kirurg Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien! it is one of the most dramatic life changing surgical procedures performed in medicine today. Etter

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep

Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep Ny statistikk fra høsten 21 (NOIS-6): Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep Overvåkingen gjennom Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) viser at forekomsten av sårinfeksjoner

Detaljer

PASIENTOPPLEVELSER I EN FRAGMENTERT HELSETJENESTE

PASIENTOPPLEVELSER I EN FRAGMENTERT HELSETJENESTE 4/30/2013 PASIENTOPPLEVELSER I EN FRAGMENTERT HELSETJENESTE ELSE STØRING, SEKSJONSSJEF KREFTLINJEN - KREFTFORENINGEN KREFTLINJEN/RETTIGHETSTJENESTEN Etablert i 1993 Betjenes av fagpersoner; kreftsykepleiere,

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

Mastocytose i hud. kløe. utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no

Mastocytose i hud. kløe. utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no Mastocytose i hud kløe utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no KUTAN MASTOCYTOSE - MASTOCYTOSE I HUD Mastocytose er en samlebetegnelse på tilstander som kjennetegnes av et

Detaljer

Er du i faresonen? En enkel veiledning for å vurdere om du er i faresonen for obstruktiv søvnapné

Er du i faresonen? En enkel veiledning for å vurdere om du er i faresonen for obstruktiv søvnapné Er du i faresonen? En enkel veiledning for å vurdere om du er i faresonen for obstruktiv søvnapné OSA-vurderingsveiledning: Vurder om du er i faresonen a Vanlige tegn og symptomer b Hva er obstruktiv søvnapné

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009 Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 29.2.2012 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2012/33/033 Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding

Detaljer

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon BCG-medac Behandling med BCG-medac - Pasientinformasjon Introduksjon Diagnos Legen din har gitt deg diagnosen urinblærekreft og har anbefalt at du behandles med BCG. Legen din har ansett risikoen for at

Detaljer

SIKRE HENDER NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING

SIKRE HENDER NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING 2 2004 SIKRE HENDER NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING Både levende og døde mikroorganismer kan forårsake skade. Det kan være grunn til å etterspørre dokumentasjon på bioburden fra kommersielle produsenter

Detaljer

Forebygging av postoperative sårinfeksjoner. Når oppstår kirurgisk infeksjon? Forebyggingspotensiale

Forebygging av postoperative sårinfeksjoner. Når oppstår kirurgisk infeksjon? Forebyggingspotensiale Forebygging av postoperative sårinfeksjoner Hygienesykepleier Stine Kristiansen SI Lillehammer 21.april 2012 Når oppstår kirurgisk infeksjon? >90 % under inngrepet men pasienten er ofte kolonisert på forhånd

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Utslett etter vaksinasjon. Vaksinedagene 2008 Ellen Furuseth Lege ved avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Utslett etter vaksinasjon. Vaksinedagene 2008 Ellen Furuseth Lege ved avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Utslett etter vaksinasjon Vaksinedagene 2008 Ellen Furuseth Lege ved avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Eksempler på utslettsbeskrivelser: 1) Kommer for tredje dose Infanrix-polio+Hib.

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Åpen behandling av femoracetabulær impingement gjennom kirurgisk luksasjon av hofteleddet Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse på sykehuset. Side 1 Totalprotese

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Personlig beskyttelse ved dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. 12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

Helsepersonell YERVOY. Brosjyre med. Viktig. ofte stilte. sikkerhetsinformasjon for helsepersonell. spørsmål

Helsepersonell YERVOY. Brosjyre med. Viktig. ofte stilte. sikkerhetsinformasjon for helsepersonell. spørsmål Helsepersonell YERVOY Brosjyre med Viktig ofte stilte spørsmål TM sikkerhetsinformasjon for helsepersonell Yervoy er under særlig overvåking for raskt å kunne identifisere ny bivirkningsinformasjon. Helsepersonell

Detaljer

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Håndhygiene som forebyggende tiltak Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Informasjon om Skoleprogrammet VIP Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På It s learning eller classfronter Mål for Skoleprogrammet VIP Hovedmål: Å gjøre

Detaljer

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre

Detaljer

Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS) 10 år

Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS) 10 år Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS) 10 år Hanne-Merete Eriksen Seniorrådgiver, Folkehelseinstiuttet Hva er NOIS? NOIS: Norsk overvåkingssystem for

Detaljer

Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa

Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa (H1N1) Svineinfluensa er en luftveissykdom som ofte forekommer hos griser, og er forårsaket av type-a influensavirus. Ved å tilby hygieniske arbeidsmiljøer, offentlige

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Jesper Halvårsplan høsten 2009

Jesper Halvårsplan høsten 2009 Jesper Halvårsplan høsten 2009 På Jesper har vi i år 13 barn. Av disse er det vi 6 jenter og 7 gutter. 10 født i 2004 og 3 født i 2005. Det er kun 2 nye barn hittil i år, disse heter Tommy(04) og Celine(05).

Detaljer

Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling

Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter 18.08.2017 Anita Wang Børseth Seksjon for smittevern Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge St. Olavs hospital 17.08.18 En smitteførende

Detaljer

Allergi og Hyposensibilisering

Allergi og Hyposensibilisering Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon

Detaljer

2 Tidsskr Nor Legeforen nr. 1, 2012; 132

2 Tidsskr Nor Legeforen nr. 1, 2012; 132 Appendiks 1-4 til Per Ove Hagestuen, Steinar Aase. Organisering og nytteverdi av obduksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 152-4. Dette appendikset er et tillegg til artlen og er bearbeidet redaksjonelt

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Bør turnustjenesten for leger avvikles?

Bør turnustjenesten for leger avvikles? Bør turnustjenesten for leger avvikles? Turnustjenesten ble innført i 1954 fordi nyutdannede kandidater ikke lenger fikk den kliniske treningen de trengte i studiet (8). Målsettingen både den gangen og

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011

Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011 Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011 Kari Sletten Helgesen Avdelingssjef Operasjonsavdelingen Helse Sunnmøre Ålesund Sjukehus Sterilforsyning - en utfordring? Sterilforsyning Omfatter

Detaljer

Pasientsikkerhetskultur i UNN. KU 18. november 2014 Pasientsikkerhetskoordinator Mette Fredheim

Pasientsikkerhetskultur i UNN. KU 18. november 2014 Pasientsikkerhetskoordinator Mette Fredheim Pasientsikkerhetskultur i UNN KU 18. november 2014 Pasientsikkerhetskoordinator Mette Fredheim Nasjonale mål -Redusere antall pasientskader -Etablere varige systemer og strukturer for pasientsikkerhet

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling BCG-TICE Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling Generelt Du har fått diagnostisert overflatisk blærekreft, og din urolog anbefaler behand ling med BCG. Her følger informasjon

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Risikofaktorer for å utvikle trykksår hos personer med ryggmargsbrokk

Risikofaktorer for å utvikle trykksår hos personer med ryggmargsbrokk Risikofaktorer for å utvikle trykksår hos personer med ryggmargsbrokk - en studie basert på et strukturert spørreskjema Pål-Erik Plaum, Gunnar Riemer, Kathrine Frey Frøslie TRS kompetansesenter for sjeldne

Detaljer

Hører du meg nå? Tips og råd til hvordan du kan tilrettelegge for best mulig bruk av hørselstekniske hjelpemidler for barn med cochleaimplantat.

Hører du meg nå? Tips og råd til hvordan du kan tilrettelegge for best mulig bruk av hørselstekniske hjelpemidler for barn med cochleaimplantat. Tips og råd til hvordan du kan tilrettelegge for best mulig bruk av hørselstekniske hjelpemidler for barn med cochleaimplantat. Ofte stilte spørsmål sett fra en lærers perspektiv Er det noen spesielle

Detaljer

KOLS-behandling på avstand

KOLS-behandling på avstand KOLS-behandling på avstand. Om bruk av velferdsteknologi i et samhandlingsperspektiv Hilde Thygesen Forsker/postdok-stipendiat Diakonhjemmet Høyskole Kort om tilnærmingen = empirisk tilnærming = fokus

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

Forebygging av smitte

Forebygging av smitte Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang

Detaljer

Designed around your hands.

Designed around your hands. Designed around your hands. Sempermed Supreme For de beste hender Sempermed Supreme+ Sikre i grepet Sempermed Supreme For de beste hender Sempermed Senso For særlig sensible områder Sempermed Syntegra

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset. Nasjonalt topplederprogram kull 14

Utviklingsprosjekt. Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset. Nasjonalt topplederprogram kull 14 Utviklingsprosjekt Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset Nasjonalt topplederprogram kull 14 Randi Marie Larsen Bodø mars 2013 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Forviss deg om at du har lest alle instruksjonene, rådene og forholdsreglene nøye før du tar i bruk Gymform ABS & CORE.

Forviss deg om at du har lest alle instruksjonene, rådene og forholdsreglene nøye før du tar i bruk Gymform ABS & CORE. Gymform ABS & CORE BRUKERVEILEDNING Din sikkerhet er viktigst. Vi ber deg derfor gjøre deg kjent med all informasjonen i denne brukerveiledningen før du tar i bruk Gymform ABS & CORE. Det er viktig at

Detaljer

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M Neglesopp I N FO R M A SJ O N O M E T VA N L I G P RO B L E M Neglesopp er et vanlig problem. Fotsopp er enda mer vanlig og er ofte en forutsetning for at en person skal få neglesopp på tærne. Fotsopp

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese?

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Legen som behandler deg, mener at du vil ha nytte av å

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Å veie eller ikke veie?

Å veie eller ikke veie? Å veie eller ikke veie? -om årsaker til manglende registrering av vekt. -Av: Anne Helene Mortensen Bakgrunns informasjon 30-60% av pasientene som behandles ved Norske og Danske sykehus er underernærte

Detaljer

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Helse på unges premisser Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Barneombudet skal være barn og unges talsperson Barneombudet har et spesielt ansvar for å følge opp Barnekonvensjonen

Detaljer

Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom)

Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom) Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom) Informasjonsskriv til foreldre Hva er Glaukom (grønn stær)? Glaukom (grønn stær) er en livslang øyesykdom som er vanligst hos voksne over 65 år, men som også forekommer

Detaljer

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Generelt Etter spredning av fugleinfluensaviruset H5N1 til flere europeiske land er sannsynligheten

Detaljer

Undervisning om Hepatitt

Undervisning om Hepatitt Undervisning om Hepatitt Tanja Fredensborg Innhold: Bakgrunn for undervisning Hva er hepatitt? Hvordan smitter det? Forhåndsregler Vaksinasjon Stikkskader/smitte eksponering Bakgrunn for undervisning Ingen

Detaljer