SIKRE HENDER NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SIKRE HENDER NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING"

Transkript

1 SIKRE HENDER NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING Både levende og døde mikroorganismer kan forårsake skade. Det kan være grunn til å etterspørre dokumentasjon på bioburden fra kommersielle produsenter av medisinsk utstyr.

2 2 Regent Medical beskyttelsens vitenskap SSL Healthcare Norge A/S blir Regent Medical! Hvem kjenner ikke til Biogel og Hibiscrub? Fra utgangen av juni har Regent Medical vært eier av Biogel og Hibiscrub. Dette firmaet har i mange år vært kjent for sine håndhygiene- og hanskeprodukter. Regent Medical eies av Apax Partners en global bedrift som investerer i ca 500 bedrifter innen mange forskjellige sektorer. Regent Medical er en verdensleder innen operasjonshansker, og har bidratt til nyskaping og utvikling av produkter gjennom mange år. Noen historiske årstall er: 1932 dypping av forvulkanisert lateks introduseres 1948 talkum erstattes med absorberbart stivelsespudder 1961 Dispo introduseres, den første sterile operasjonshansken for engangsbruk 1968 gammasterilisering introduseres 1983 Biogel introduseres, den første pudderfrie operasjonshansken 1993 Biogel Indicator introduseres, patentert for punksjonsindikasjon 1996 verdens første syntetiske pudderfrie operasjonshanske introduseres 2003 tredje generasjons syntetiske operasjonshanske, Biogel Skinsense PI, introduseres Hibiscrub er et av verdens mest kjente varemerker innen antiseptika, og bedriften har også en mengde andre produkter innenfor Hibi-familien. Regent Medical ønsker å fortsette å utvikle og introdusere nye høykvalitetsprodukter innen håndhygiene og barrierebeskyttelse, og ser frem til å kunne presentere disse. Hvem kjenner ikke til Sikre Hender? I flere år har vi hatt gleden av å kunne tilby kundene våre nyheter gjennom Sikre Hender. Vi opplever at publikasjonen har en viktig funksjon ved å spre informasjon om kliniske grunnfakta grunnfakta som tjener som underlag for vurdering av både arbeidsrutiner og produkter. Vi håper at du synes Sikre Hender er like verdifull hver gang, og vi er takknemlige for tilbakemeldinger både positive og negative. Velkommen med oss inn i fremtiden! Nordisk hygienesykepleierkonferanse i København august 2005 AV NINA SORKNES, LEDER NSFFH I handlingsplan for NSF faggruppe av hygienesykepleier (NSFFH) for er nordisk samarbeid et viktig satsningsområde. Styret i NSFFH tok kontakt med de respektive styrer i Sverige og Danmark høsten 2002 for å diskutere hvordan vi kan og bør samarbeide. Det var enighet om at vi må bedre kommunikasjonen mellom fagmiljøet og holde hverandre orientert om faglige problemstillinger hygienesykepleiere er opptatt av. Jevnlige møter mellom representanter fra styrene er en måte å få dette til på i tillegg til mail og invitasjoner til respektive lands faglige arrangementer. Det ble tidlig bestemt at vi skulle arrangere en felles nordisk hygienesykepleierkonferanse. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som består av

3 representanter fra de respektive lands styrer. I tillegg ble hygienesykepleiere fra de nasjonale folkehelseinstituttene invitert til å delta. Finland deltar i arbeidsgruppen, men primært som observatør. Vi har hatt møter hvert halvår og føler vi er kommet godt i gang. Konferansen skal holdes i København august i DGI byens lokaler. Temaet skal være med fokus på hygienesykepleiers fag- og ansvars område. En viktig målsetting er å synliggjøre studier/prosjekter av hygienesykepleiere i norden. Presentasjonene skal være på skandinavisk språk. I tillegg har vi invitert leger som har bidratt til å fremme sykehushygienisk arbeid i de nordiske land og noen få utenlandske foredragsholdere. Samtlige forelesere har takket ja til invitasjonen til stor glede for oss som arrangører. Konferansen er selvsagt åpen for alle med interesse for smittevern og sykehushygiene. Konferansen vil bli annonsert når hele programmet foreligger endelig etter styremøtet i København 31. august Hvilke kirurgiske barnepasienter kan dra fordel av primærprofylakse mot naturgummilateks? AV EVA TIWE Barn som opereres gjentatte ganger løper høyere risiko for å bli rammet av allergi mot naturgummilateks. Hver tidligere operasjon gir en 13 ganger høyere risiko for latekssensibilisering. Et prospektiv studie av barn viser at 6 av barna (0,5 prosent) er allergiske mot naturgummilateks, mens 50 (4 prosent) er sensibilisert mot naturgummilateks. Studien, kalt Impact of repeated surgical procedures on the incidence and prevalence of latex allergy: A prospective study of 1263 children, ble ledet av Jonathan O B Hourihane. Av undersøkelsen, som ble gjort med prikktest og måling av immunglobulin E (IgE), fremgår det at latekssensibiliseringen øker med stigende alder. For hvert år øker risikoen med 16 prosent. De lateksallergiske pasientene var eldre enn de latekssensibiliserte, med en medianverdi på 13,8 hhv. 9,5 år. I motsetning til hva andre studier har vist, oppdaget forskerne fra Great Ormond Street Hospital for Children NHS Trust i London, at den største statistiske effekten av tidligere operasjoner var avhengig av operasjoner generelt, også en eneste tidligere operasjon, i større grad enn av det totale antallet tidligere operasjoner. Til tross for at et antall operasjoner har vært utført uten problemer, er det altså alltid risiko for allergiutvikling eller sensibilisering mot lateks. Derfor kan, ifølge forfatterne, et operasjonsmiljø uten lateks være egnet for barn som er operert gjentatte ganger, selv om de ikke er sensibilisert mot lateks. I praksis innebærer dette, ifølge forfatterne, at all barnekirurgi bør være lateksfri. Oppdagelsen av at operasjoner generelt har større betydning enn periodiske tidligere operasjoner, gir støtte til debatten om hvilke kirurgiske barnepasienter som kan dra fordel av primærprofylakse mot lateks. Referanse: J. O B. Houribane, J.M. Allard, A.M.Wade et.al. Impact of repeated surgical procedures on the incidence and prevalence of latex allergy: A prospective study of 1263 children.the Journal of Pediatrics 2002; 140, 4:

4 4 Barn som gjennomgår operasjoner bør behandles lateksfritt allerede fra livets begynnelse AV EVA TIWE Pasienter med spina bifida er den største risikogruppen for sensibilisering mot naturgummilateks. Prevalensen ligger mellom 29 og 64,5 prosent. Gjentatte operasjoner og atopi øker risikoen. Men det er ikke bare barn med spina bifida som løper øket risiko for å bli sensibilisert mot naturgummilateks eller rammes av allergi mot naturgummilateks. Også barn som er operert gastrointestinalt eller urologisk løper vesentlig høyere risiko. En tysk undersøkelse, Latex allergy in pediatric surgery is dependant on repeated operations in the first year of life, viser at av 86 barn som ble operert gastrointestinalt eller urologisk var 27 (31,4 prosent) sensibilisert mot lateks. Evalueringen ble gjort ved hjelp av prikktest og provokasjon. Alle barna som var en del av studien hadde gjennomgått minst en operasjon. Antallet varierte fra en operasjon til 20, med en medianverdi på 4,4 operasjoner. Barna som var operert mer en åtte ganger løp en høyere risiko for å bli rammet av lateksallergi. Drøyt halvparten (44 barn) hadde gjennomgått minst en operasjon i løpet av sitt første leveår. Alle de sensibiliserte barna var blitt operert i løpet av første leveår. Disse hadde også signifikant høyere IgE-verdier enn de andre barna. Det totale antallet operasjoner var signifikant korrelert til graden av sensibiliseringen: Mer enn åtte operasjoner i løpet av det første leveåret økte signifikant risikoen for lateksallergi. Tyve barn (25,6 prosent) var atopikere. Atopikere løper signifikant høyere risiko for å bli sensibilisering mot lateks. Denne studien betoner det faktum at barn som gjennomgår operasjoner bør behandles lateksfritt allerede fra livets begynnelse, konkluderer Petra Degenhardt og hennes medforfattere. Referanse: P Degenhardt, S Golla, F Wahn, B Niggermann. Latex allergy in pediatric surgery is dependant on repeated operations in the first year of life. Journal of Pediatric Surgery 2001; 36, 10: Cambridge Seminar april 2004 Årlig Nordisk Seminar Doble hansker når beskyttelse er en prioritet Operasjonssykepleiere, kirurger og hygienepersonell fra Norge, Sverige og Finland var æresgjester på 2004 SSL International Annual Nordic Seminar. Dette vitenskapelige møtet ble holdt i Cambridge, hjembyen til et av Storbritannias ledende og eldste universiteter. Et nøkkeltema på årets seminar var den viktige rollen den nye hansketeknologien spiller i å maksimere beskyttelsen av helsepersonell mot blodbårne sykdomsfremkallende organismer, kjemiske helsefarer eller andre helsefarlig stoffer. Delegatene var så heldige å få en forsmak på ennå ikke publiserte resultater fra en undersøkelse blant nordiske kirurger, som viser at selv om bruken av doble hansker er økende, så stiller mange nøkkel- arbeidere seg fremdeles åpne for de farer som er knyttet til perforasjonsskader en vanlig hendelse i operasjonssaler. Hvorfor øyeblikkelig oppdagelse av hanskeperforasjon er livsviktig Det er viktig at nålestikk eller revner i hansker identifiseres umiddelbart, fordi den risikoen sykdomsfremkallende organismer representerer avhenger av hvor lang tid pasientens blod er i kontakt med helsearbeiderens hud. Dette er grunnen til at professor Pertti Aarnio, sjefskirurg ved Satakunta Hospital i Pori, Finland, mener at den beste løsningen med doble hansker omfatter et indikatorsystem. I lys av den kritiske betydningen av sikkerhet og det å ha en steril barriere mellom kirurgen og pasienten, er det veldig viktig å bruke et system for perforasjonsindikering for doble hansker i det minste

5 i operasjoner hvor det er en høy risiko for perforasjon av hansken, sa han. Ny forskning av professor Aarnio viser at selv om eksponering av blod og kroppsvæsker under operasjoner setter kirurger i fare, er det mange kirurger som ikke tar den grunnleggende forholdsregelen som ligger i doble hansker. Nye data fra en spørreundersøkelse blant 213 kirurger som ble gjennomført under det årlige møtet til Finnish Surgical Society i 2003, viser at selv om litt over halvparten (54 %) brukte doble hansker, så var det nesten like mange (40 %) som ikke gjorde det. Denne oppdagelsen er alarmerende, fordi andre studier av professor Aarnio og kollegaer har vist tydelig at perforasjon av hansker under kirurgiske inngrep forekommer langt hyppigere enn man tidligere har trodd. Dessuten blir små hull vanligvis ikke oppdaget, med mindre det brukes indikatorhansker. To studier evaluerte i hvilken utstrekning perforasjon av hansker forblir uoppdaget under en operasjon, og sammenlignet perforasjonshyppigheten mellom doble hansker med perforasjonsindikeringssystem og enkle hansker. (Laine T, Aarnio P.Am J Surg 2001, 181:6; 564-6) (Aarnio P, Laine T, Vasa 2001, 30:2 ; ). Hansker ble testet umiddelbart etter kirurgi ved å fylle dem med vann, og så kontrollere dem i to minutter for å oppdage eventuelle hull. I den første undersøkelsen ble det undersøkt hansker; enkle hansker, doble hanskesystemer og 294 kombinasjonshansker. (2 enkle hansker utenpå hverandre ) Den samlete perforasjonshyppigheten for alle typer kirurgi var 7,8 % (18,3 % av operasjoner). Perforasjoner var markant mer vanlig ved akuttoperasjoner enn i planlagt kirurgi, og risikoen for perforasjon av hansken økte med 1,115 ganger for hvert 10. minutt operasjonstid (p<0,0001). Oppdagelsen av perforasjon under kirurgi var på 37 % med enkelthansker, 86 % med doble hansker og 33 % med kombinasjonshansker. Perforasjonshyppigheten for innerhansken i doble hansker var betydelig lavere enn for enkelthansker (hhv. 0,5 % mot 7,4 %). Interessant nok viste det seg at når doble hansker var indikatorhansker skapte den indre hansken en mer effektiv barriere mot gjennomhulling av begge hanskene, sammenlignet med kombinasjonshansker. For eksempel viste en studie i ortopedisk kirurgi at ved bruk av Biogel indikatorhansker, ble den indre hansken perforert i bare 5 % av tilfellene, sammenlignet med 24 % i de tilfeller det ble brukt kombinasjonshansker. På det nåværende tidspunkt kan vi ikke forklare denne observasjonen, det kan skyldes at indikatorhanskene har bedre passform, men vi vet faktisk ikke, sa professor Aarnio. Han minnet delegatene om at hansker uten skader fungerer som en beskyttende barriere mot blodbårne sykdomsfremkallende organismer, slik som HIV, hepatitt B og hepatitt C. Totalt sett risikerer en kirurg mer enn en hepatitt-infeksjon i sin levetid, og mer enn en av kirurger blir sannsynligvis infisert med HIV i løpet av de neste 35 år. I hvilken utstrekning sykdomsfremkallende organismer representerer en fare er avhengig av den tiden blodet er i kontakt med huden. Derfor er det viktig å oppdage en eventuell perforasjon av hansken umiddelbart. Det er ikke bare kirurgene som løper en risiko. Annet operasjonspersonell opplever perforasjon av hanskene under kirurgi i opp til 40 % av operasjonene. Faren for perforasjon oppstår når de assisterer i såret, men også når de behandler kniver, nåler og skarpe instrumenter på instrumentbordet, sa professor Aarnio. Han la til at kirurger må veie fordelene ved å bruke et dobbelt hanskesystem for å beskytte seg selv, opp mot de ubetydelige ulempene ved noe redusert følsomhet. Denne ulempen blir imidlertid mindre ved bruk, det tar ca 2 uker å tilpasse seg bruken av et dobbelt hanskesystem, sa han Doble hansker er viktig, og jeg råder mine kirurgkollegaer til å beskytte seg selv. De må vurdere implikasjonene av disse dataene i sin daglige praksis og bruke doble hansker, spesielt i operasjoner hvor det er en høy risiko for virusinfeksjoner. De beste doble hanskene er de som har et indikatorsystem, sa professor Aarnio til slutt. Synspunkter fra delegatene Eli Wang, Norge Eli Wang er operasjonssykepleier og assisterende oversykepleier ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF i Tromsø, med 700 senger og mer enn ansatte. Eli har vært operasjonssykepleier siden Hun arbeider også med utdanning av andre operasjonssykepleiere, 5

6 6 og har alltid øynene åpne for løsninger som gjør at sykepleieren skal kunne gjøre en enda bedre jobb. Jeg forsøker å finne nye og bedre måter å løse oppgavene på. Vi har omkring 60 sykepleiere, som alle har en svært hektisk arbeidsdag. Vi må hele tiden tenke på hvordan vi kan forbedre våre rutiner og få mest mulig ut av våre begrensete ressurser, sa hun. Hun tror at vellykket infeksjonskontroll krever konstant forsterkning av grunnleggende prosedyrer, som f.eks. håndvask. Som alle sykepleiere, er vi flinke til å løse sammensatte oppgaver, men noen ganger glemmer vi det grunnleggende når vi blir satt under press. Sykehuset har nå et fullstendig lateksfritt miljø for all kirurgi som involverer barn. Så langt det er mulig skal alt sykehusmateriell som kjøpes inn være lateksfritt. Vi gjennomførte det lateksfrie sykehusmiljøet for barn for mange år siden. Men det tok lang tid å komme i gang. Et vendepunkt var å få legene på vår side. De hjalp oss å hente inn informasjon, og når vi først hadde legene med oss så begynte folk virkelig å lytte til det vi sa, sa hun. Sykehuset bruker doble hansker til ortopediske oppgaver. Det er ingen restriksjoner mot at ansatte bruker doble hansker til andre oppgaver eller overfor risikopasienter, og mange benytter anledningen til å gjøre det. For meg ser det ut til at mange trenger tid til å venne seg til de doble hanskene, men når de først har gjort det, så er de svært fornøyd. Eli hadde stort utbytte av Cambridge-møtet, og gledet seg over de vakre omgivelsene der konferansesenteret lå ved bredden av elva Cam. Jeg fikk masse ny kunnskap gjennom foredragene, og så var det fantastisk å møte så mange andre sykepleiere, for å diskutere problemer av felles interesse og lære fra dem. Eva-Karin Nedvall, Sverige Eva-Karin Nedvall er oversykepleier på Nevrokirurgisk avdeling ved Universitetssykehuset i Lund, hvor hun har arbeidet i 36 år. Sykehuset er stort, med ca ansatte. Jeg liker å arbeide med mennesker, jeg elsker å ha ansvar i jobben og jeg er glad for å kunne bidra til å organisere avdelingen sammen med min sjef, som er veldig dyktig, sa hun. Avdelingen er stolt av sine resultater når det gjelder effektiv infeksjonskontroll. Jeg synes vi er ganske gode på det området. Vi har få pasienter med sykehusinfeksjoner, til tross for at vi gjennomfører prosedyrer som omfatter implantater, intravenøse kateter og immunsuprimerte pasienter. Når det gjelder personalets egen beskyttelse, så er bruken av doble hansker i stadig økning. Vi bruker mer og mer doble hansker. Da jeg begynte som sykepleier var det lite snakk om hansker, men i dag er det et viktig tema. Sykepleiere krever tilfredsstillende beskyttelse, og det omfatter doble hansker, der hvor det er hensiktsmessig. De ønsker å beskytte seg selv, og de vil beskytte pasientene, sa hun. Selvfølgelig er budsjettene alltid et tema, men vi forsøker å få ledelsen og våre medisinske kollegaer til å forstå våre synspunkter og sikre at det blir etablert en sunn politikk når det gjelder innkjøp av hansker. Seminaret var Eva-Karins første besøk i Cambridge. Det er en vakker by. Møtet har vært svært interessant og har gitt meg mange idéer som jeg tar med meg hjem. Jeg skal forsøke å oppmuntre til mer bruk av doble hansker, og understreke viktigheten av at personalet beskytter seg selv og beskytter pasienten. Jarkko Makela, Finland Dr. Jarkko Makela er assisterende sjefslege ved Seinajoki Sentralsykehus i Pori. Dette store sykehuset utfører mer enn kirurgiske inngrep hvert år. Dr. Makela er også medlem av sykehusstyret, som har ansvar for innkjøp av sykehusutstyr. Han forteller av sykehuset arbeider hardt for å redusere risikoen for infeksjoner hos både pasienter og ansatte til et minimum. Vi har mer enn 200 alkoholpunkter for hånddesinfeksjon. På min operasjonssal er det alkoholpunkter for hver femte meter. Han mener imidlertid at mer ville kunne vært oppnådd med grunnlag i de ansatte og ressursene. Et problem er hvordan pasienter blir klargjort for kirurgi. Det er veldig ofte eldre mennesker og det kan være vanskelig å vaske dem ordentlig, spesielt når sykepleierne er så opptatte med andre oppgaver. Et annet problem er knyttet til antibiotikaprofylakse, vi har en tendens til å bruke de samme antibiotika til forebyggende behandling som til behandling. Dette er ikke fornuftig. I forhold til holdningen til bruk av hansker, var sykehuset en av de fremste i bevegelsen bort fra lateks. Vi bruker ikke hansker med høyt innhold av lateksprotein. Lavt lateksproteininnhold har vært

7 regelen i mer enn 20 år, sa han. Indikatorhansker blir brukt i ortopediske prosedyrer, og andre prosedyrer eller til pasienter med høy risiko. Kirurger kan velge indikatorhansker i andre situasjoner, hvis de ønsker det. Dr. Makela er hele tiden på utkikk etter nye løsninger for å redusere risikoen for overføring av infeksjon innenfor sykehusmiljøet. Jeg har foreslått for ledelsen at vi slutter å håndhilse på sykehuset. Vi vasker hendene, vi håndhilser på pasienter, pårørende og andre ansatte, og etter min mening er det ingen fornuft i dette. Når vi først innfører en håndhilsefri omgangsform, tror jeg ikke det går lang tid før pasienter og ansatte blir fortrolige med dette. Dr. Makela har besøkt Cambridge tidligere, og opplever det hver gang som en fascinerende by. Han var svært fornøyd med symposiet, og forteller at det ga han mange nye idéer å bringe med hjem. Det var interessant å høre at vi bør bruke mer klorhexidin til hånddesinfeksjon, så hvorfor bruker vi ikke klorhexidin-såper til daglig? Jeg synes også det var interessant å høre at det kan være uheldig å barbere pasienter før kirurgi, noe som fremdeles er vanlig praksis i Finland. Irina Hager, Sverige Irina Haeger er oversykepleier ved avdelingen for plastisk kirurgi ved UMAS i Malmö. Sykehuset er et stort universitetssykehus, med ca ansatte. Etter Irinas mening representerte Cambridge-møtet en ideell mulighet til å utveksle praktiske erfaringer med Skandinaviske sykepleierkollegaer. Det er godt å møtes og utveksle idéer, ikke bare med folk fra Sverige, men også fra andre land. Vi har de samme problemene og vi må diskutere disse oss imellom og dele gode praktiske løsninger. Det er også en fantastisk mulighet å kunne ha E-postkontakt med alle, slik at vi kan komme i kontakt og følge opp idéene. Irinas sykehus i Malmö bruker rutinemessig doble hansker ved arbeid med pasienter som har blodbårne infeksjoner. Vi diskuterer en mer omfattende og rutinemessig bruk av doble hansker, fordi vi ofte ikke vet om en bestemt pasient har et blodbåret virus eller en annen sykdomsfremkallende organisme. Jeg tror det ville være en fornuftig politikk å innføre rutinemessig bruk av doble hansker, for vår egen skyld, men det er jo også et økonomisk spørsmål, sa hun. Vi har også indikatorhansker, og de blir brukt ved operasjon av høyrisikopasienter. Dr Imad Taha, Finland Dr. Imad Taha, sjefskirurg på kirurgisk avdeling ved Kuusamo Sykehus, Finland, har arbeidet som allmennkirurg siden Sykehuset hans er relativt lite, med bare tre operasjonssaler og 30 senger. De fleste inngrepene er enten allmennkirurgi eller obstetrikk/gynekologi. Han har to kirurgkollegaer med spesialisering innenfor hhv. ortopedi og gynekologi. Dr. Taha deltok på det årlige møtet i den Finske Kirurgforeningen i 2003, og vant reisen til Cambridge som belønning for å ha deltatt i professor Aarnios undersøkelse om bruk av hansker. Seminaret i Cambridge var første gang Dr. Taha ble kjent med resultatene fra undersøkelsen. Resultatene av spørreundersøkelsen er meget interessante, og har virkelig fått meg til å tenke igjennom mine daglige rutiner. Fra nå av kommer jeg til å bruke doble hansker rutinemessig, istedenfor bare ved utvalgte inngrep eller pasienter, sa han. Viktige punkter fra andre foredrag på seminaret Barbering av pasienter øker infeksjonsfaren På og 70-tallet ble pasienter som skulle opereres tatt inn dagen før til den obligatoriske forberedende barberingen kirurgene ville ha pasientene glattbarbert. Selv om denne praksisen har gått noe tilbake er barbering før kirurgi fremdeles en mye brukt rutine i mange land. Ifølge Dr. Catarina Åneman, hygienelege ved Sahlgrenska Universitetssykehus i Gøteborg, er imidlertid holdningene i endring, og det blir stadig oftere tydelig at barbering før kirurgi kan øke risikoen for postoperative sårinfeksjoner. Hvis fjerning av hår er nødvendig, så kan det brukes en hårtrimmer like før operasjonen. Unngå hårfjerningsmidler, fordi disse kan føre til overfølsomhetsreaksjoner, sa hun. 7

8 8 Dr. Åneman la til at å ikke fjerne hår i det hele tatt er forbundet med laveste risiko for postoperative infeksjoner, spesielt i nevrokirurgi, hvor det er bedre å vaske håret med klorhexidin. Hun sa at en effektiv metode for å redusere postoperative infeksjoner går gjennom preoperativ desinfeksjon av hele kroppen ved bruk av klorhexidin. Dette reduserer bakterietallet på huden betydelig. Klorhexidin kan også brukes til postoperativ sårdesinfeksjon, klargjøring og vedlikehold av intravenøse kateter, desinfeksjon av hud omkring dren, åpninger, navlestrengbehandling/- desinfeksjon og dekolonisering av MRSA-pasienter. Ifølge Carl-Fredrik Borchgrevink-Lund, hygienesykepleier ved Telemark Fylkessykehus, bør sanering av bæretilstand ved MRSA omfatte en Hibiscrub full kroppsvask daglig i fem dager, topisk mupirocin salve innvendig i nesen to ganger daglig, i minst fem til ti dager, og daglig skift av eget tøy og alt sengetøy. Tøff nok for jobben Naturgummilateks tappet fra Malaysiske plantasjer av Hevea Brasiliensis er utgangspunktet for hansker for medisinsk bruk. Den bemerkelsesverdige serien av prosesser som denne rålateksen må gjennomgå for å bli omformet til produkter i verdensklasse, som Biogel operasjonshansker, ble gjennomgått av Dr. Jan Rogers fra SSL Healthcare's Research and Development Department, Cambridge Science Park, Storbritannia. Dr. Rogers beskrev også den inngående kvalitetskontrolltestingen som blir gjennomført gjennom hele produksjonsprosessen. Hun presenterte data som bekreftet at Biogel standard, Biogel Indicator, Biogel Skinsense og Biogel Neotech oppfyller strenge EU-standarder med hensyn på sikkerhet ved håndtering av cellegifter. Resultatene viste at alle Biogel operasjonshansker ble funnet å være sikre for håndtering av en serie cellegifter over en periode på minst tre timer (Makela A E at al., Annals of Occupational Hygiene, 2003: 47; ) Valg av hansker å gjøre de beste valgene Til tross for år med anbefalinger om det motsatte bruker mange sykehus fremdeles pudrete operasjonshansker, sa Rosalie Hammarsten, operasjonssykepleier ved Varberg Sykehus i Sverige. Rosalie har interessert seg spesielt for bruken av hansker, og ble av den svenske foreningen for operasjonssykepleiere bedt om å formulere anbefalinger for valg og bruk av medisinske hansker. Som medisinsk utstyr, blir hansker regulert av Europeisk Standard EN 455. Denne tredelte standarden regulerer hanskers permeabilitet; metodene og verdiene vedrørende strekkfasthet, form og størrelse; og merking av eventuelle tilhørende helsefarer. Rosalie Hammarsten sa at pudrete gummilatekshansker ikke lenger bør brukes i forbindelse med helsestell, fordi forskning har vist at bruken av pudrete hansker kan føre til tarmadheranser hos pasienter og luftbårne allergier (lateksallergi) hos sykehusansatte. Hanskepudder kan også kontaminere medisinsk utstyr, slik som epiduralkateter, og forstyrre diagnoseresultater. Bruk av pudrete hansker øker kostnadene til helsevesenet. Sett i forhold til hudsykdommer blir det rapportert nye tilfeller i Sverige hvert år. I Danmark er 41 % av alle yrkessykdommer hudrelatert, og de representerer 64 % av alle erstatningskrav for permanent skade, sa hun. Hudsykdommer knyttet til hanskebruk utgjør en stor prosentvis andel av disse kravene. Allergi mot naturgummilateks (NRL) er dokumentert hos opptil en av ti svenske sykehusansatte, sammenlignet med mindre enn en av hundre i befolkningen generelt. Hammarsten sa at hansker med lave nivåer av lateksproteiner alltid var å foretrekke. Ved valg av hansker bør det alltid brukes doble operasjonshansker ved invasive kirurgiske inngrep, overalt hvor det er en risiko for blodbårne infeksjoner, eller hver gang det skal utføres en prosedyre som innebærer en høy risiko for perforasjon. Doble hansker har vist seg å redusere mengden av blod på nåler som perforerer en hanske til en åttedel, og å redusere faren for å få blod på huden fra 38 % til 2 %. Både Socialstyrelsen i Sverige og det svenske arbeidstilsynet anbefaler doble hansker ved kirurgiske inngrep som beskyttelse mot blodbårne infeksjoner, sa hun. Ved bruk av indikatorhansker blir 97 % av alle perforasjoner oppdaget, sammenlignet med mindre enn halvparten for enkelthansker.

9 Bioburden og medisinsk utstyr AV EGIL LINGÅS AVDELINGSOVERLEGE AVDELING FOR SYKEHUSHYGIENE RIKSHOSPITALET UNIVERSITETS- KLINIKK, OSLO Både levende og døde mikroorganismer kan forårsake skade. Det kan være grunn til å etterspørre dokumentasjon på bioburden fra kommersielle produsenter av medisinsk utstyr. Definisjon Betegnelsen bioburden brukes for å beskrive populasjonen av levende mikroorganismer som finnes på et produkt og eller en pakning. Det omfatter både antallet mikroorganismer, identitet og resistens mot inaktivering. Opprinnelse Bioburden er summen av den mikrobiologiske forurensning som kan komme fra en rekke ulike kilder. For å holde kontroll med bioburden må man rette oppmerksomheten mot den mikrobiologiske statusen til alle disse kildene. Råmaterialer I noen tilfeller er råvarene den viktigste bidragsyter til bioburden på et produkt. Naturmaterialer som for eksempel lateksgummi har ofte en høy bioburden med stor variabilitet. Syntetiske materialer har ofte færre mikroorganismer og mindre variasjon. Noen råvarer kan understøtte mikrobiell vekst. Dette kan ha stor innflytelse på bioburden. Produksjonsmetode Produksjonsmetoden for komponenter eller det endelige produktet kan ha stor innflytelse på bioburden. Manuell håndtering bidrar til forurensning og kan øke variabiliteten. Automatiserte produksjonsprosesser gir normalt lavere og mindre variabel bioburden. Prosesser som innebærer støping eller andre metoder med høy temperatur vil på den annen side ofte produsere komponenter med lav forekomst av mikroorganismer. Produksjonsmiljøet Langvarig eksponering av komponenter eller produkter for ukontrollert miljø kan være en viktig bidragsyter til høy bioburden. Produksjonsutstyr Produksjonsutstyr og hjelpemidler i forbindelse med produksjonen som for eksempel vann, trykkluft, smøremidler og andre kan også være en kilde til forurensning. Da vil man ikke sjelden også få stor variabilitet. Dersom disse hjelpemidlene også understøtter mikrobiell vekst kan bioburden øke ytterligere. Rengjøringsprosess Et siste rengjøringstrinn før pakking kan redusere både det totale nivået av mikrobiell forurensning og variabiliteten. Men dersom rengjøringsprosessen etterlater rester på produktet kan det motsatte skje. Pakking Automatiserte pakkeprosesser gir færre mikroorganismer og mindre variabilitet enn manuell pakking. Pakkemateriale av plast eller non-woven bidrar som regel i liten grad til bioburden. Pakkematerialer av papir kan imidlertid inneholde større menger mikroorganismer. Bioburden ved produksjon av sterilt medisinsk utstyr Kunnskap om bioburden er nødvendig i en rekke ulike situasjoner som en del av Validering og revalidering av steriliseringsprosesser Rutinemessig overvåkning for å kontrollere produksjonsprosessene Overvåkning av råvarer, komponenter og pakkematerialer Vurdering av effektiviteten ved rengjøringsprosesser Som en del av et samlet miljøovervåkningsprogram Bestemmelse av bioburden er trolig vanlig ved kommersiell produksjon av sterilt medisinsk utstyr. Ved steril produksjon i sykehus og andre helseinstitusjoner er imidlertid måling av bioburden lite benyttet. Det finnes bare noen få publiserte undersøkelser av bioburden på kirurgiske instrumenter etter bruk og etter vask og desinfeksjon, før sterilisering. Nyström og medarbeidere fant at 64% av brukte kirurgiske instrumenter var kontaminert med 9

10 10 mindre enn 10 colony forming units (CFU), men 10% var kontaminert med mer enn 1000 mikroorganismer. Etter vask i vaskedesinfektor hadde 99 % av instrumentene en bioburden under 10 CFU og ingen instrumenter hadde mer enn 100 CFU. Rutala og medarbeidere undersøkte instrumenter etter avsluttet klargjøring før sterilisering og fant tilsvarende tall. I en studie av Chu og medarbeidere ble det også påvist tilsvarende tall. Men i denne undersøkelsen ble det påvist at Bioburden økte opp til 1000 ganger på 45% av instrumentene i løpet av vaskeprosessen. Ikke-medisinsk utstyr Ved steril produksjon i sykehus er det ikke uvanlig å bruke ikke-medisinsk utstyr som deler av prosedyrepakker som blir sterilisert. På slike komponenter vil det ofte finnes store mengder mikroorganismer. Metoder for bestemmelse av bioburden Metoder for bestemmelse av bioburden er beskrevet i ISO 11737: Sterilisering av helsetjenesteprodukter Mikrobiologiske metoder. Denne standarden er for øyeblikket under revisjon. Utvelgelse av produkt Så langt det er mulig bør undersøkelse av bioburden gjøres med hele produkt, inkludert primæremballasjen. Dersom produktets form eller størrelse gjør dette vanskelig, må det velges ut en så stor og representativ del som mulig. Metoder for fjerning av mikroorganismer fra produktet Dersom mikroorganismene må fjernes fra produktet før de dyrkes, må det benyttes en hensiktsmessig måte for å vaske produktene som også er tilstrekkelig effektiv til å fjerne mikroorganismene. Dette kan være spesielt vanskelig dersom det har dannet seg biofilm på produktet og som kan være svært fastsittende. Stomacher Fjerning av mikroorganismene kan gjøres ved hjelp av en såkalt stomacher. Produktet legges da i en steril plastpose sammen med sterilt vann eller annen egnet væske. Posen med innhold plasseres så i en maskin (stomacher), der to pedaler slår mot posens utside med alternerende bevegelser. Mikroorganismene frigjøres da fra produktet til væsken. Væsken kan deretter podes på agarskåler, eller den kan filtreres gjennom et bakteriefilter, som så legges på overflaten av en agarskål. Denne metoden egner seg for myke produkter uten skarpe kanter og porøse materialer. Ristemaskin, vortexmikser eller ultralyd Så fremt gjenstanden har en størrelse og form som gjør det mulig å få den plassert i en kolbe, et begerglass eller annen beholder sammen med en steril væske, kan frigjøring av mikroorganismer gjøres med ulike former for risting, for eksempel ved hjelp av ultralyd, ristemaskin eller vortexmikser. Slike metoder må benyttes til gjenstander som er harde med skarpe kanter. Væsken dyrkes så på samme måte som etter behandling med en stomacher. Gjennomspyling Fra gjenstander med indre hulrom eller lumen må det tas prøver ved gjennomspyling eller lignende. Men det kan da være vanskelig å få tilstrekkelig mekanisk kraft for effektiv fjerning av mikroorganismene. Store gjenstander Fra store produkter kan prøven tas ved hjelp av bomullspensler eller lignende som gnis over et definert område på gjenstanden. Dyrkningsmetoder Oppsamlingsvæsken kan dyrkes på flere ulike måter, blant annet avhengig av forventet antall mikroorganismer. Membranfiltre Oppsamlingsvæsken kan filtreres gjennom et mikrobefilter som deretter plasseres på overflaten av en agarskål. Denne metoden er spesielt velegnet for produkter med lavt antall mikroorganismer og for produkter som inneholder stoffer som hemmer vekst av mikroorganismene. Ved filtreringen fjernes de hemmende stoffene fra mikrobene. Dyrkning på overflaten av agarskåler Her spres et bestemt volum av oppsamlingsvæsken direkte ut på overflaten av en agarskål. Denne metoden egner seg for produkter med høy bioburden. Innstøping i agar Alternativt kan væsken støpes inn i dyrkningsmediet. Det kan også være aktuelt å støpe inn hele produktet i agar uten forutgående utvasking. Denne metoden er spesielt velegnet dersom man ønsker å

11 finne ut om mikrobene er ujevnt fordelt på produktet, for eksempel hvis man ønsker å studere effekten av en vaskeprosess. Men denne metoden egner seg naturlig nok bare for små produkter. Nøytralisering av stoffer med hemmende effekt på mikroorganismer Enkelte produkter kan inneholde stoffer som hindrer vekst av mikroorganismer ved forsøk på dyrkning. Det kan være konserveringsmidler, rester av kjemiske desinfeksjonsmidler eller andre substanser. Disse stoffene må fjernes eller nøytraliseres ved bestemmelse av bioburden, fordi de ellers vil kunne bidra en underestimering av mikrobetallet eller et falskt negativt resultat. Tilstedeværelse av slike hemmende stoffer kan testes på to ulike måter: Ved å tilsette et kjent antall mikroorganismer til produktet og så foreta utvasking/testing på vanlig måte. Hvis man da får negativt resultat eller finner mye færre mikroorganismer enn det som ble tilsatt, tyder dette på at produktet inneholder hemmende stoffer. Ved å sterilisere produktet først, og deretter foreta utvasking på vanlig måte. Så tilsettes et lite antall mikroorganismer til oppsamlingsvæsken, som deretter dyrkes på vanlig måte. Eventuelle hemmende stoffer som er vasket ut, vil da redusere eller hemme veksten av de tilsatte mikroorganismene. Fjerning av slike hemmende stoffer kan gjøres ved å filtrere oppsamlingsvæsken gjennom et mikrobefilter og eventuelt skylle gjennom med sterilt vann eller dyrkningsbuljong. Mikrobene blir sittende igjen på filteret og dermed skilt fra de hemmende stoffene. Alternativt kan man benytte kjemiske stoffer med kjent nøytraliserende effekt på de hemmende stoffene. Dette er særlig aktuelt dersom gjenstanden som skal undersøkes har vært utsatt for kjemiske desinfeksjonsmidler. Kvantitering av mikroorganismene Ved bestemmelse av bioburden blir mikrobetallet angitt som de enheter (CFU = colony-forming units ). Antallet kolonier som kan telles på det faste dyrkningsmediet angir et minimumsantall for mikrorganismer på produktet. Men det sanne antallet kan være høyere fordi det ikke er sikker at alle mikroorganismene er i stand til å vokse på de dyrkningsmediene som blir benyttet. Dessuten kan det hende at mikrober som er fjernet fra produktet under utvaskingen henger sammen i klumper og mikrokolonier og ikke lar seg skille fra hverandre. Disse vil ved dyrkningen bare gi opphav til en koloni, og dermed gi for lavt anslag av antallet mikroorganismer. Dette er årsaken til betegnelsen kolonidannende enheter (CFU) som altså er et minimumstall. Karakterisering og resistensbestemmelse For produkter som skal steriliseres vil ikke bare antallet mikroorganismer ha betydning. Mikrobenes resistens mot steriliseringsmetoden er også viktig. Derfor omfatter bioburden-bestemmelse også karakterisering av mikroorganismene og eventuelt bestemmelse av resistens mot den valgte steriliseringsmetoden. Spesielt er det viktig å finne ut om det finnes sporedannende bakterier på produktet. Disse er spesielt resistente mot sterilisering. Uheldige effekter av døde mikroorganismer Enkelte tror at problemet med høy bioburden kan løses ved mer omfattende og effektiv sterilisering og desinfeksjon. Men også døde mikroorganismer kan gi opphav til uheldige virkninger. Et slikt eksempel er endotoksin, som finnes i gram-negative bakterier. Endotoksin ødelegges ikke ved sterilisering, selv om bakteriene dør. Det kan gi opphav til patologiske reaksjoner hos pasienter, for eksempel feber og blodtrykksfall. Slike reaksjoner er rapportert etter eksponering for utstyr som var forurenset med gram-negative bakterier før sterilisering. Konklusjon Kjennskap til bioburden er viktig både for fabrikkprodusert medisinsk utstyr og gjenbruksutstyr som rengjøres, desinfiseres og steriliseres i helsevesenet. Både levende og døde mikroorganismer kan forårsake skade. Det kan være grunn til å etterspørre dokumentasjon på bioburden fra kommersielle produsenter av medisinsk utstyr. Det er også viktig å være klar over at bruk av ikke-medisinsk utstyr til egenproduksjon i helsevesenet gjør sykehus og andre helseinstitusjoner til produsenter av medisinsk utstyr. Dette stiller spesielt store krav til dokumentasjon og testing, på lik linje med den som kreves av kommersielle produsenter. 11

12 12 Enkle hansker gir liten trygghet Når åtte av ti brukere ikke merker at det er hull i hanskene, så er dette urovekkende. Hvis man skal kunne vite at man har på seg hele hansker, må man kunne oppdage det dersom det går hull. Det gjør man stort sett ikke med mindre man har doble hansker med indikator. Overlege ved Direktoratet for arbeidstilsynet, Ingrid Sivesind Mehlum viser til en fersk holdbarhetsundersøkelse av undersøkelseshansker foretatt av US Food and Drug Administration i USA, hvor man testet hanskene for hull etter bruk. I de tilfellene det hadde gått hull, var det kun 22 prosent av helsearbeiderne som var klar over dette. 78 prosent av brukerne ble dermed først klar over hullene da hanskene som et siste ledd i undersøkelsen ble testet ved at de ble fylt med vann. Holdbarhetsundersøkelsen er publisert i Journal of Occupational and Environmental Hygiene, sept Sivesind Mehlum peker på at operasjonshansker blir mer omfattende testet enn undersøkelseshansker, men at det også er vanlig at det blir hull i operasjonshansker ved bruk. Det er gjort flere tidligere undersøkelser av holdbarhet for medisinske hansker, og i disse har man kommet frem til en gjennomsnittlig feilprosent for vinylhansker på hele 41 prosent, 10 prosent for latekshansker og 2 prosent for nitrilhansker, noe hun mener er faretruende høyt. Storparten av hullene er lokalisert på fingrene, spesielt tomler og pekefingre. Varighet i hanskebruk har også betydning jo lengre man har hanskene på, desto større er faren for at det går hull. Bruk av ringer og lange fingernegler kan dessuten gi økt forekomst av hull. Denne siste undersøkelsen konkluderer med at resultatene føyer seg inn i rekken av tidligere studier, som har vist at helsearbeidere ikke er klar over skadene på hanskene under bruk. Ansatte bør stille krav Ifølge Arbeidstilsynet blir risiko definert som sannsynligheten for at noe galt skal kunne skje og konsekvensene det vil kunne føre til. Alvorlige konsekvenser betyr dermed høyere risiko. Det er viktig å forebygge smitte. I mange situasjoner vil enkle hansker gi god nok beskyttelse dette er ved kortvarig bruk i situasjoner der det er lav risiko for smitte med alvorlig sykdom. Ved lengre bruk, for eksempel ved langvarige operasjoner, og ved risiko for smitte med alvorlige sykdommer som smitter ved kontakt med blod, som hiv og hepatitt, bør man bruke doble hansker. Ved langvarige inngrep bør man til og med skifte hansker underveis. Under ortopediske operasjoner som ofte er mer fysiske går det gjerne lettere hull på hanskene enn under de lettere og kortere inngrepene. Hun peker på at selv med synlig hel hud kan man ha små sår på hendene som man ikke vet om. Undersøkelsen fra Journal of Occupational and Environmental Hygiene viste også at opptil 5 prosent av helt nye undersøkelseshansker inneholdt hull. Ingrid Sivesind

13 Dessverre er det fremdeles mange som tenker at en ny hanske er hel og gir beskyttelse, men slik er det ikke nødvendigvis. Det tillates et visst antall hull i testene for CE merking. Det kreves en AQL-verdi (acceptable quality level) på 1,5 (prosent), men man risikerer likevel å finne 4-5 hansker med hull per 100 CE-merkede hansker. Arbeidsgivers ansvar Arbeidsgivers regelverk er i dag svært lite detaljert rundt spørsmålene om hanskebruk. Man går ikke særlig lenger enn til å si at utstyret skal være fullt forsvarlig. Det er i hovedsak arbeidsgivers oppgave å finne ut hvordan arbeidsmiljøet skal bli trygt og forsvarlig. Men hva som er akseptabel risiko er et vurderings spørsmål og kan se forskjellig ut for en arbeidsgiver som må betale for doble hansker og for den som blir utsatt for risiko. Det er veldig lett for den som ikke selv utsettes for risiko å si at dette ikke er så farlig. Jeg tror nok en del sykehusledere ikke tar sitt arbeidsgiveransvar på alvor. De ser nok mest på utgiftene til innkjøp. Hun peker på faren ved å glemme skadene i den andre enden. Ansatte og pasienter som utvikler allergier, får infeksjoner osv. Dette koster. Det skal ikke så lange sykefraværet til før disse utgiftene veier opp for ganske mange doble hansker. Store mørketall Alle leger har plikt til å melde fra om arbeidsrelaterte sykdommer til Arbeidstilsynet. Arbeidsgivere, deriblant ledelse ved alle helseinstitusjonene i landet har også plikt til å melde fra om dette. Men å få ut tall på hvor mange som smittes, er vanskelig. Manglende talldokumentasjon skyldes i stor grad underrapportering innen arbeidsrelaterte sykdommer generelt. Noen leger og institusjoner tror jeg ikke er klar over sin meldeplikt, mens andre tenker at det er ikke så viktig. Sivesind Mehlum mener bevisstheten rundt smittefaren vil bli større dersom smitte-rapporteringen ved norske helseinstitusjoner ble bedre. Hun mener også det er behov for retningslinjer for valg, innkjøp og bruk av hansker og viser til foregangsland som Sverige, Danmark og England, som alle har utarbeidet en egen Hanskeguide. Det er mulig vi også kan få en norsk hanskeguide om ikke altfor lenge. Foreløpig kan man finne informasjon om temaet hanskebruk, på Arbeidstilsynets hjemmesider Det krever ressurser for å lage retningslinjer, men noen må gjøre det. En hanskeguide ville vært til stor hjelp for arbeidsgiver når hun eller han skal vurdere hva som er god hanskekvalitet og hvilke kvalitetsgrenser det er viktig å være klar over når det skal kjøpes inn hansker. Så lenge det finnes dårlige hansker på markedet så er det opplagt at det ikke er godt nok det systemet som er i dag. Selv om hansken er merket med CE EU s kvalitetsmerke betyr det ikke at hver enkelt hanske er blitt testet, ofte er det kun produksjonsprosessen som er kontrollert. Når det gjelder undersøkelseshansker er det nok at et utvalg av hanskene blir testet av produsenten selv. Dersom det blir krav om at produsenter og leverandører av hansker må dokumentere kvaliteten på sine produkter, blir de tvunget til større bevissthet om sitt eget produkt. Derfor bør arbeidsgivere bli mer oppmerksom på å be om dokumentasjon før de kjøper inn hansker. Kilde: Journal of Occupational and Environmental Hygiene, september Kilde: Regent Medical plc. avdeling Norge, deltagelse på fagkurs høsten september NSF landsmøte av operasjonssykepleiere oktober Landsmøtet,Faglig gruppe av øyesykepleiere oktober Kirurgisk høstmøte oktober Color Line, Fagkurs i bruk av høyenergetiske apparater innenfor kirurgi oktober Akuttkurs Hålogalandsykehuset, Harstad. Den multitrauatiserte pasienten, prehospitalt og hospitalt. 1-3 november Norsk Forum for Sykehushygiene NSFH Vi deltar videre på en rekke lokale kurs. 13

14 14 Klinisk sammendrag Mäkelä EA, Vainiotalo S, Peltonen K. The Permeability of Surgeons Gloves to Seven Chemicals Commonly Used in Hospitals. Ann Occup Hyg 2003; Vol. 47; No. 4; pp Mål Å sammenligne permeabiliteten til operasjonshansker for desinfeksjonsmidler og stoffer som ofte finnes i rengjøringsmidler. Tilby veiledning ved valg av hansker for beskyttelse mot kjemikalier som brukes i helsesektoren. Bakgrunn Desinfeksjonsmidler og kjemikalier som brukes i rengjøringsmidler kan forårsake bivirkninger ved direkte kontakt med huden eller gjennom systemisk absorpsjon gjennom huden. Informasjonen om hvilket beskyttelsesnivå operasjonshansker gir helsepersonell, er begrenset. Denne studien testet permeabiliteten til en rekke operasjonshansker for vanlige kjemikalier. Metoder Sju forskjellige typer Biogel operasjonshansker som overholdt kravene i rådsdirektivet om medisinsk teknisk utstyr, ble testet. Hanskene ble testet for permeabilitet for følgende: Formaldehydoppløsning (37 % med % metanol som stabilisator) Dialox TM (0,35 % pereddiksyre med 3 5 % eddiksyre og hydrogenperoksid) Cidex TM med lang levetid (glutaraldehyd 2,0 %, i overflateaktiv base) Hibiscrub TM (klorheksidinglukonat 4 % i overflateaktiv base) Kaliumhydroksyd (45 %) Natriumhypokloritt (13 %) Hydrogenperoksyd (30 %) Standard ASTM F739- og EN374-permeasjonstester ble utført, men med en maksimal testetid på 4 timer. Hanskematerialet ble klemt fast mellom to celler som det ble rørt i. Den ene inneholdt testoppløsningen. I den andre rant det vann sakte gjennom. Spesifikke og sensitive analysemetoder ble brukt til å vurdere det oppsamlede vannet regelmessig. Tre hansker ble testet for alle sju kjemikalier: den tynneste hansken av naturgummilatex (NRL) (Biogel Super-Sensitive TM ), NRL-hansken uten Biogel -belegg (Regent Surgical) og hansken av kloroprengummi (Skinsense TM N). De andre hanskene av NRL med Biogel -belegg (Biogel Orthopaedic, Biogel Indicator TM,Biogel Reveal TM ble ikke testet for disse kjemikaliene, som ikke trengte gjennom det tynneste NR-materialet. Resultater Ingen av hanskene viste noen permeabilitet for kaliumhydroksyd, natriumhypokloritt eller hydrogenperoksyd på tross av at det ble benyttet mye høyere konsentrasjoner enn det en vanligvis ville utsettes for. Ingen permeasjon av klorheksidin eller glutaraldehyd ble påvist fra respektive kommersielle desinfeksjonsløsninger. Noe permeasjon av formaldehyd ble påvist for alle hansker. Gjennombruddstidene (BTT) var i henhold til standarden ASTM 17, 38, 37 og 67 min. for hanskene Biogel Super-Sensitive TM, Regent Surgical, Biogel og Biogel Orthopaedic. For Biogel Indicator TM, Biogel Reveal og Biogel Skinsense TM N var nødvendig permeasjonshastighet for å beregne en gjennombruddstid, ikke oppnådd. Ved alle testene var permeasjonshastigheten lavere enn den høyeste EN-grensen på 1,0 µg/cm 2 /min. NR-hanskene med enkelt lag, Biogel Super-SensitiveTM og Biogel var noe permeable for pereddiksyre og eddiksyre fra oppløsningen Dialox. Kun ved én prøve av den tynneste NR Biogel Super-Sensitive TM -hansken ble ASTM BTT-grensen på 0,1 µg/cm 2 /min nådd (dette var etter 3 timer). Syrenivået som trengte gjennom fra Dialox TM - oppløsningen nådde ikke et så høyt nivå at det var mulig å påvise en BTT-grense for noen av hanskene som ble testet. Sammendrag Denne studien vurderte permeabiliteten til sju operasjonshansker for kjemikalier som brukes mye i helsesektoren, i henhold til europeiske (EN) og amerikanske (ASTM) standarder, over en periode på 4 timer. Lett permeabilitet for pereddiksyre og eddiksyre ble observert gjennom hansker av naturgummi med enkelt lag. Påvisbare nivåer av formaldehyd ble påvist gjennom alle hansker, men kun for NRL-hansker med enkelt lag oversteg gjennombruddstidene ASTMstandardene. EN-standardene ble ikke overskredet for noen kjemikalier for noen av hanskene som ble testet. Hovedpunkter Informasjonen om permeabilitet i denne publikasjonen antyder at Biogel operasjonshansker tilbyr et høyt beskyttelsesnivå mot kjemikalier som benyttes mye i helsesektoren.

15 Alle de sju hanskene som ble testet, var innenfor grensene i den europeiske standarden (EN 374) for permeabilitet for alle testede kjemikalier. For ingen av de testede hanskene ble det påvist permeasjon for hydrogenperoksyd, kaliumhydroksyd, natriumhypokloritt i vandige løsninger i høy konsentrasjon eller klorheksidin og glutaraldehyd i kommersielle desinfiserende løsninger. Kloroprenhansker (dvs. Skinsense TM N) eller doble hansker (dvs. Biogel Indicator og Biogel Reveal) ga det høyeste beskyttelsesnivået. Disse var de eneste hanskene som besto den strengere permeasjonsgrensen ASTM F739 for formaldehyd. Kun de tynneste av NRL-hanskene som ble testet (Biogel Super-Sensitive) overskred ASTM-grensen for permeasjon av pereddiksyre/eddiksyre fra Dialox TM. Det er viktig at det foreligger informasjon om permeabilitet, som angitt i denne publikasjonen, for at en skal kunne foreta et informert valg av best egnet hanske der det er mulighet for kontakt med potensielt skadelige kjemiske stoffer. 15 Biogel, operasjonshansker som beskyttelse Permeabilitetsstudie av 7 ulike kjemikalier i løpet av 4 timers eksponering. Biogel Biogel Indicator Biogel Super-Sensitive Biogel Skinsense N Materialtype Naturgummilatex Naturgummilatex Naturgummilatex Neopren Materialtykkelse (Enkelt materiale) ved et punkt 15mm fra toppen av langfingeren 0,23 0,29 mm 0,18 0,24 mm 0,18 0,24 mm 0,17 0,23 mm Kjemikalier Enkelt lag Dobbelt lag Enkelt lag Enkelt lag Formaldehydoppløsning (37% med 10 15% metanol som stabiliseringsmiddel) Dialox (0,35% pereddiksyre med 3 5% eddiksyre og hydrogenperoksid) Cidex langtidsvirkende (glutaraldehyd 2,0%, i overflateaktiv base) Hibiscrub (klorhexidinglukonat 4 %, i overflateaktiv base) Kaliumhydroksyd (45 %) Natriumhypokloritt (13 %) Hydrogenperoksyd (30 %) EN ASTM 37 (29 43) 17 (16 19) EN ASTM >233 (189 >240) EN ASTM EN ASTM EN ASTM EN ASTM EN ASTM Kun Biogel Skinsense N og Biogel Super-Sensitive ble testet på alle kjemikaliene. Man antok at dersom det ikke skjedde noen permeabilitet gjennom den tynnere hansken i naturgummilatex (Super-Sensitive ), skulle det heller ikke skje gjennom en tykkere hanske av samme materiale.tallene inni parentesen angir området for de tre parallelle BTT-resultatene. Permeabiliteten ble undersøkt i overensstemmelse med standardtestene ASTM F739 og EN374, (testtiden ble begrenset til maks. 4 timer). Ingen permeabilitet ble observert i løpet av de 4 timene som testen pågikk. Permeabilitet ble observert i løpet av den begrensede tiden BTT som testen omfattet. Referanse Mäkelä EA, Vainiotalo S, Peltonen K.The Permeability of Surgeons Gloves to Seven Chemicals Commonly Used in Hospitals. Ann Occup Hyg 2003; Vol. 47; No. 4; pp

16 Regent Medical Nils Hansensvei 2 Pb Etterstad 0607 Oslo Returadress: Regent Medical Box 1326 SE Solna Sverige Tone Hustad Supervisor Operasjonssykepleier Mobil: Redaktør Torgeir Torsteinsen Produktspesialist Intensivsykepleier Mobil: Alexander Moss Produktspesialist Vernepleier Mobil: Anne Cathrine Storkaas Produktspesialist Operasjonssykepleier Mobil: REGENT MEDICAL, 2004 SIKRE HENDER 2/04 4K PRODUCTION JOE BRIG ART AB PRINTED BY SANDSTENS, GÖTEBORG 2004

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Personlig beskyttelse ved dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,

Detaljer

Introduksjon til dekontaminering

Introduksjon til dekontaminering Grunnkurs i dekontaminering 5.11.2015 Introduksjon til dekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetanstjeneste for dekontaminering Avd for smittevern Formål med dekontaminering av medisinsk utstyr Pasienter

Detaljer

Grunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015.

Grunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015. Grunnkurs i dekontaminering Desinfeksjon Avdeling for smittevern Medisinsk utstyr Rent Desinfisert Sterilt Kontaminert Dekontaminering Behandling med rengjøring, desinfeksjon og evt. sterilisering for

Detaljer

Nyhetsbrev om infeksjonsforebygging Nr 1/2004

Nyhetsbrev om infeksjonsforebygging Nr 1/2004 Nyhetsbrev om infeksjonsforebygging Nr 1/2004 Lateksallergi hos barn BARN BØR OPERERES LATEKSFRITT Av Roald Bolle, Overlege, Barneavdelingen, Universitetssykehuset Nord-Norge Barn eksponeres for lateks

Detaljer

Introduksjontildekontaminering

Introduksjontildekontaminering Grunnkurs i dekontaminering av medisinsk utstyr 2.4.2014 Introduksjontildekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Formålmed dekontamineringav medisinsk utstyr Pasienter

Detaljer

Opplæringsplan for medarbeidere i sterilforsyningsavdelinger

Opplæringsplan for medarbeidere i sterilforsyningsavdelinger Opplæringsplan for medarbeidere i sterilforsyningsavdelinger Sterilforsyning Arbeid med Sterilforsyning er en svært viktig del av det infeksjonsforebyggende arbeid ved sykehusene. Det stilles de samme

Detaljer

Dekontamineringsdagene 10. juni 2013. Nasjonale anbefalinger for dekontaminering av fleksible gastroenterologiske endoskop

Dekontamineringsdagene 10. juni 2013. Nasjonale anbefalinger for dekontaminering av fleksible gastroenterologiske endoskop 1 Dekontamineringsdagene 10. juni 2013 Nasjonale anbefalinger for dekontaminering av fleksible gastroenterologiske endoskop Linda Ashurst Leder Nasjonalt kompetansesenter for dekontaminering Avd. for smittevern

Detaljer

Teknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus

Teknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Teknisk desinfeksjon er desinfeksjon av verktøy, inventar,

Detaljer

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral.. hygieniske prinsipper Ved å tenke smittevern i alle arbeidssituasjoner, bidrar

Detaljer

Linda Ashurst Seksjonsleder Seksjon for dekontaminering Avd. for smittevern 6. mars 2013

Linda Ashurst Seksjonsleder Seksjon for dekontaminering Avd. for smittevern 6. mars 2013 1 Rengjøring og desinfeksjon av fleksible endoskop og endoskopisk tilleggsutstyr innen gastroenterologi Linda Ashurst Seksjonsleder Seksjon for dekontaminering Avd. for smittevern 6. mars 2013 2 Nasjonale

Detaljer

Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter

Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter Lover og forskrifter om beskyttelse av arbeidstakere mot smitte Fagkonferansen for sykehushygiene, Gardermoen 14.okt. 2009 Vigdis Tingelstad,

Detaljer

Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011

Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011 Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011 Kari Sletten Helgesen Avdelingssjef Operasjonsavdelingen Helse Sunnmøre Ålesund Sjukehus Sterilforsyning - en utfordring? Sterilforsyning Omfatter

Detaljer

Re - sterilisering av medisinsk engangsutstyr? Margrete Drønen 23.03.2012

Re - sterilisering av medisinsk engangsutstyr? Margrete Drønen 23.03.2012 Re - sterilisering av medisinsk engangsutstyr? Margrete Drønen 23.03.2012 Prinsippgrunnlag: Formelle krav som angår kvaliteten av sterilt medisinsk utstyr finnes i lov og forskrifter om medisinsk utstyr.

Detaljer

EGENKONTROLL. Blomdahl Medical Øre- og Nesepiercing

EGENKONTROLL. Blomdahl Medical Øre- og Nesepiercing EGENKONTROLL Blomdahl Medical Øre- og Nesepiercing Innholdsfortegnelse Egenkontroll: 3 Internkontroll 4 Lokalet 5-6 Utstyr, instrumenter og forbruksmateriell 7 Håndhygiene 8 Allmenn hygiene 9 Sterile produkter

Detaljer

Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler

Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler Ingeborg Lidal, Berg RC, Austvoll-Dahlgren A, GH Straumann, Vist GE Problemstilling Hva er den dokumenterte effekten av

Detaljer

Designed around your hands.

Designed around your hands. Designed around your hands. Sempermed Supreme For de beste hender Sempermed Supreme+ Sikre i grepet Sempermed Supreme For de beste hender Sempermed Senso For særlig sensible områder Sempermed Syntegra

Detaljer

Retningslinjer for mikrobiologisk kontroll av luft i rom hvor det foretas operative inngrep og større invasive prosedyrer (operasjonsrom)

Retningslinjer for mikrobiologisk kontroll av luft i rom hvor det foretas operative inngrep og større invasive prosedyrer (operasjonsrom) Retningslinjer for mikrobiologisk kontroll av luft i rom hvor det foretas operative inngrep og større invasive prosedyrer (operasjonsrom) Rundskriv IK-02/97 fra Statens helsetilsyn Til: Landets somatiske

Detaljer

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Håndhygiene som forebyggende tiltak Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern

Detaljer

VIRKON OG PERASAFE Tredje generasjons desinfeksjonsmidler

VIRKON OG PERASAFE Tredje generasjons desinfeksjonsmidler VIRKON OG PERASAFE Tredje generasjons desinfeksjonsmidler 1 Mikroorganismer er et økende problem Farlig bakterie på Ullevål - avdeling stengt En hel avdeling er stengt av på Ullevål universitetssykehus

Detaljer

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Epidemiologi Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er en hyppig komplikasjon

Detaljer

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland

Detaljer

Avansert sugeteknikk. Komplett sugesett for profesjonell kirurgi

Avansert sugeteknikk. Komplett sugesett for profesjonell kirurgi Avansert sugeteknikk Komplett sugesett for profesjonell kirurgi Ingen fastsuging God flyt uten hindringer i suget Kontinuerlig høy sugekapasitet Atraumatisk suging Godt synlig Stabilt men fleksibelt Dette

Detaljer

Bruk av biologiske indikatorer

Bruk av biologiske indikatorer Grunnkurs i desinfeksjon og sterilisering 2. april 2014 Bruk av biologiske indikatorer Avdeling for smittevern Hva er en biologisk indikator? Et testsystem som inneholder levende mikroorganismer med en

Detaljer

På tide å heve lista?

På tide å heve lista? På tide å heve lista? Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Linda Ashurst Leder Godkjenning av nasjonale kompetansetjeneste Forskrift nr 1706, 17. 2010, 4-5 Formål Utvikle og heve kvaliteten

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

Sterilisering Klargjøring, pakking og teknikker 02.04.14

Sterilisering Klargjøring, pakking og teknikker 02.04.14 1 Grunnkurs i dekontaminering av medisinsk utstyr Sterilisering Klargjøring, pakking og teknikker 02.04.14 Mylene V. Rimando Hygienesykepleier 2 Klargjøring for sterilisering 3 Rengjøring Desinfeksjon

Detaljer

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Håndhygiene Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Hvorfor håndhygiene? Til enhver tid har 6-7% norske pasienter/beboere i sykehus og sykehjem en helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Helsepersonells

Detaljer

Risikovurdering for en frisørsalong

Risikovurdering for en frisørsalong Risikovurdering for en frisørsalong Risikovurdering for en frisørsalong En leder i en frisørsalong skal kartlegge og risikovurdere arbeidsmiljøet. Salongen har åtte som jobber både heltid og deltid. Salongen

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Antibac Desinfeksjonssprit forebygger smitteoverføring

Antibac Desinfeksjonssprit forebygger smitteoverføring Antibac Desinfeksjonssprit forebygger smitteoverføring på alders- og sykehjem. Mange pasienter dør hvert år av infeksjon de har fått på sykehjem. Det viser at det er behov for større kompetanse, innsats

Detaljer

Validering. Jo-Atle Karlsen Ingeniør. Nasjonalt kompetansesenter for dekontamineringstjenester Avd. for smittevern Oslo Universitetssykehus

Validering. Jo-Atle Karlsen Ingeniør. Nasjonalt kompetansesenter for dekontamineringstjenester Avd. for smittevern Oslo Universitetssykehus 1 Validering Jo-Atle Karlsen Ingeniør Nasjonalt kompetansesenter for dekontamineringstjenester Avd. for smittevern Oslo Universitetssykehus Livssyklus for medisinsk flergangsutstyr 2 Anskaffelse 1. Kjøp

Detaljer

Lover og forskrifter om smittevern

Lover og forskrifter om smittevern Lover og forskrifter om smittevern Kurs for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Geir Bukholm Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus 3 områder Populasjonsrettet smittevern Smittevern som

Detaljer

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ Kreftregisteret og Sørlandet Sykehus Kristiansand tilbyr deg

Detaljer

Vaskedekontaminatorer trenger vi bedre kontroll?

Vaskedekontaminatorer trenger vi bedre kontroll? 1 Dekontamineringsdagene 2014 Vaskedekontaminatorer trenger vi bedre kontroll? Egil Lingaas Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus 2 Dekontaminering og pasientsikkerhet Sikker dekontaminering

Detaljer

Internrevisjon. SUSHmøte Tromsø 29 april 2014 Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Internrevisjon. SUSHmøte Tromsø 29 april 2014 Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Internrevisjon Hva betyr internrevisjon for oss? Erfaringer fra smittevern Nordlandssykehuset HF SUSHmøte Tromsø 29 april 2014 Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Vår organisasjon Nordlandssykehuset

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer

Introduksjon av nye produkter hva er viktig å være oppmerksom på?

Introduksjon av nye produkter hva er viktig å være oppmerksom på? Kvalitetssikring av innkjøpsprosesser i Helse Sør-Øst 28. Januar 2015 Introduksjon av nye produkter hva er viktig å være oppmerksom på? Avdeling for smittevern Disposisjon Før bestiling/anbud Behovsanalyse

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

Rengjøring av medisinsk utstyr. Linda Ashurst Leder Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering

Rengjøring av medisinsk utstyr. Linda Ashurst Leder Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Rengjøring av medisinsk utstyr Linda Ashurst Leder Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Rent er et ganske subjektivt begrep. Det vi kan se, makroskopisk men det finnes også renhet på mikroskopisk

Detaljer

Utfordringer ved MRSA-sanering i kommunen. Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen

Utfordringer ved MRSA-sanering i kommunen. Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen Utfordringer ved MRSA-sanering i kommunen Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen Hva skal jeg si noe om? Kort om hva MRSA er MRSA i Skedsmo kommune Erfaringer med MRSA sanering Metode for sanering Risikofaktorer

Detaljer

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem Stavanger 05.04.2011 Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet Disposisjon HAI i Norge Effekt av overvåkning

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010

Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010 Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010 Prevalensundersøkelsene ble utført 2. juni 2010 på

Detaljer

Internrevisjon smittevern. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittevern

Internrevisjon smittevern. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittevern Internrevisjon smittevern Børre Johnsen Leder Seksjon for smittevern Vår organisasjon Nordlandssykehuset HF De største lokaliseringene er i Bodø, Lofoten og Vesterålen Antall ansatte ca 3 800 Drøyt 25

Detaljer

Referat fra WFHSS i Praha 2014

Referat fra WFHSS i Praha 2014 Referat fra WFHSS i Praha 2014 Representanter fra NfS i 2014: Vigdis Haram og Ann Margrethe Berg Ny leder i WFHSS, Christine Denis, Australia. Fritt fortalt.. Torsdag 16.10.2014 / 17.10. 2014/18.10.2014:

Detaljer

Fagkomiteen Norsk forening for Sterilforsyning Kari Sletten Helgesen Karin Sæther. Rapport fra undersøkelse Sterilsentraler i Norge. 2008.

Fagkomiteen Norsk forening for Sterilforsyning Kari Sletten Helgesen Karin Sæther. Rapport fra undersøkelse Sterilsentraler i Norge. 2008. Fagkomiteen Norsk forening for Sterilforsyning Kari Sletten Helgesen Karin Sæther. Rapport fra undersøkelse Sterilsentraler i Norge. 2008. Innledning Spørreskjemaene ble sendt til 76 Sterilsentraler /

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 Rosemarie Braun Hudavd. UNN 2011 ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 OVERSIKT Allergi bakgrunn/ definisjon Allergiske sykdommer, symptomer Allergitester Allergier ervervet på arbeidsplassen

Detaljer

Grunnkurs i dekontaminering 02.04.14. Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin

Grunnkurs i dekontaminering 02.04.14. Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin Grunnkurs i dekontaminering 02.04.14 Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin SMITTESTOFF SMITTEMOTTAGER SMITTEKILDE INNGANGSPORTER UTGANGSPORT SMITTEMÅTER 2011-12-06

Detaljer

SAFEDON USTERIL SafeDon Hygiene System forebygger smittespredning. NITRILHANSKER U/PUDDER. Varenummer Velg variant for å se pris Enhed Pris

SAFEDON USTERIL SafeDon Hygiene System forebygger smittespredning. NITRILHANSKER U/PUDDER. Varenummer Velg variant for å se pris Enhed Pris Hansker SAFEDON USTERIL SafeDon Hygiene System forebygger smittespredning. NITRILHANSKER U/PUDDER SDN-200-05 SafeDon Usteril Nitrilhanske Blå X-Larg 1 Eske 208,00 SDN-200-04 SafeDon Usteril Nitrilhanske

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR FRISØR-, HUD-FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV.

SØKNADSSKJEMA FOR FRISØR-, HUD-FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV. Samfunnsmedisin i Solør Grue - Åsnes - Våler SØKNADSSKJEMA FOR FRISØR-, HUD-FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV. GODKJENNING AV LOKALER OG HYGIENEOPPLEGG FOR Å DRIVE TYPE VIRKSOMHET Navn:..

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne forelesningen omhandler hudplager i fiskeindustrien. I den forbindelse snakker vi om: - hudens funksjon - hvordan

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Håndhygiene. - hvorfor, hvor, når og hvordan. Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013

Håndhygiene. - hvorfor, hvor, når og hvordan. Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013 Håndhygiene - hvorfor, hvor, når og hvordan Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013 Mette Fagernes Nasjonalt folkehelseinstitutt Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester,

Detaljer

Mineralull. Mineralull, fellesbetegnelsen for glassull og steinull, er det mest benyttede isolasjonsproduktet.

Mineralull. Mineralull, fellesbetegnelsen for glassull og steinull, er det mest benyttede isolasjonsproduktet. Mineralull Gode råd og informasjon om arbeid med mineralull Denne brosjyren er utarbeidet av NORIMA (Norske mineralullprodusenters forening) Mineralull, fellesbetegnelsen for glassull og steinull, er det

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

1. LEGEMIDLETS NAVN. Hibiscrub oppløsning 40 mg/ml til bruk på hud 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

1. LEGEMIDLETS NAVN. Hibiscrub oppløsning 40 mg/ml til bruk på hud 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN Hibiscrub oppløsning 40 mg/ml til bruk på hud 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml inneholder: Klorheksidindiglukonat 40 mg 3. LEGEMIDDELFORM Oppløsning

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder. Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking 24.09.2015

Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder. Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking 24.09.2015 Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking 24.09.2015 Håndhygiene - hvorfor så viktig? 6-7 % av beboere/pasienter ved norske sykehus og sykehjem en

Detaljer

Bakterietesting av skop, en nødvendighet? Vibecke Lindøen avdelingssykepleier Medisinsk undersøkelse, HUS

Bakterietesting av skop, en nødvendighet? Vibecke Lindøen avdelingssykepleier Medisinsk undersøkelse, HUS Bakterietesting av skop, en nødvendighet? Vibecke Lindøen avdelingssykepleier Medisinsk undersøkelse, HUS Hovedmål Forebygge og begrense forekomst av infeksjoner innen endoskopisk virksomhet 3 viktige

Detaljer

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/

Detaljer

Standarder. Aktuelle Lover- forskrifter-standarder for Sterilforsyningsavdelinger.

Standarder. Aktuelle Lover- forskrifter-standarder for Sterilforsyningsavdelinger. Aktuelle Lover- forskrifter-standarder for Sterilforsyningsavdelinger. Lover: Lov om vern mot smittsomme sykdommer. LOV-1994-08-05-55 LOV-2006-12-01-65 fra 2008-01-01 SIST-ENDRET: KORTTITTEL: Smittevernloven

Detaljer

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Felles SØ Infeksjonsforebygging [ ] Dokumentnr: Utarbeidet av: Hygienesykepleier Ellen Bjerkenes Godkjent av: Klinikkdirektør Tore Krogstad Formål: Sikre at

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom 25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd

Detaljer

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. BARRIEREPLEIE Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. BARRIEREPLEIE: Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. Barriere påp en og samme pasient. HENSIKTEN MED BARRIEREPLEIE ER

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

MELDESKJEMA FOR FRISØR- OG HUDPLEIEVERKSEMDER M.V.

MELDESKJEMA FOR FRISØR- OG HUDPLEIEVERKSEMDER M.V. MELDESKJEMA FOR FRISØR- OG HUDPLEIEVERKSEMDER M.V. (Gjeld for verksemder som ikkje utfører holtaking/perforering av hud, osv) Verksemda sitt navn:... Adresse:...... Kontaktperson:... Telefonnr:... E-post

Detaljer

Rapportering fra Nasjonalt register for leddproteser. Leif Ivar Havelin

Rapportering fra Nasjonalt register for leddproteser. Leif Ivar Havelin Rapportering fra Nasjonalt register for leddproteser Leif Ivar Havelin Nasjonalt register for leddproteser (1987) Hofteregisteret Coxarthrose, utslitt hofte Første vellykkede hofteprotese: Charnley, 1962

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte

Detaljer

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner MRSA/ESBL Karin Harris, Stavanger 11.sept. - 13 1 Hva er et utbrudd? Flere tilfelle enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et bestemt område i et

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Blomster i sykehus, fint eller farlig?

Blomster i sykehus, fint eller farlig? Nettundervisning i smittevern 26. september 2012 Blomster i sykehus, fint eller farlig? En litteraturgjennomgang Egil Lingaas, Liudmyla Fagerbakk og Mylene Rimando Avd. for smittevern Oslo universitetssykehus

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV FRISØR-, HUDPLEIE- OG HOLTAKINGSVERKSEMD M.V.

SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV FRISØR-, HUDPLEIE- OG HOLTAKINGSVERKSEMD M.V. Flora kommune SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV FRISØR-, HUDPLEIE- OG HOLTAKINGSVERKSEMD M.V. (Dette skjemaet skal nyttast av alle verksemder som tilbyr perforering/holtaking i hud, dvs. piercing, "hol

Detaljer

Porøs last sterilisator. Forberedelser og referanselaster. Våt last problematikk.

Porøs last sterilisator. Forberedelser og referanselaster. Våt last problematikk. 1 Porøs last sterilisator. Forberedelser og referanselaster. Våt last problematikk. Jo Atle Karlsen Ingeniør Avdeling smittevern. Nasjonal kompetansetjeneste for Dekontaminering. 2 Livssyklus for medisinsk

Detaljer

Hvordan håndtere hygieniske utfordringer ifht bruk av mobiltelefoner i klinikken. Anne Salomonsen Hygienesykepleier Regionalt samarbeidsmøte 2013

Hvordan håndtere hygieniske utfordringer ifht bruk av mobiltelefoner i klinikken. Anne Salomonsen Hygienesykepleier Regionalt samarbeidsmøte 2013 Hvordan håndtere hygieniske utfordringer ifht bruk av mobiltelefoner i klinikken Anne Salomonsen Hygienesykepleier Regionalt samarbeidsmøte 2013 Utfordringene Allemannseie ikke bare helsearbeidere bruker

Detaljer

Smittevernseminar 3. mars 2010

Smittevernseminar 3. mars 2010 Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan

Detaljer

Nordisk diplomutdanning i smittevern og sykehushygiene

Nordisk diplomutdanning i smittevern og sykehushygiene Nordisk diplomutdanning i smittevern og sykehushygiene Landsmøte i Norsk forening for sterilforsyning, 23 mars 2007 Overlege Bjørn G. Iversen, Folkehelseinstituttet Bakgrunn Folkehelseinstituttet utdannet

Detaljer

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver.

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. VEDLEGG 7 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. Studiens navn: Organdonasjon med bruk av Ekstra Corporal Membran Oksygenator

Detaljer

16. Congress of the International Federation of Infection Control 16-19 mars Wien, Østerrike

16. Congress of the International Federation of Infection Control 16-19 mars Wien, Østerrike IFIC 2016 16. Congress of the International Federation of Infection Control 16-19 mars Wien, Østerrike Kongressrapport Denne gangen var Wien vertsby for IFIC. Wien blir kalt Musikkens by og et kulturelt

Detaljer

Personlig verneutstyr krav og testing

Personlig verneutstyr krav og testing Personlig verneutstyr krav og testing Avdeling for smittevern Hansker Munnbind Åndedrettsvern Øyebeskyttelse Bekledning Krav til hansker (1) NS-EN 455: Engangshansker til medisinsk bruk Gjelder for alle

Detaljer

Bekledning for personalet

Bekledning for personalet Bekledning for personalet hygienesykepleier Påkledning i operasjonsenheten Hensikt: Redusere infeksjonsfaren i forbindelse med kirurgiske inngrep. Beskytte personalet mot smitte. Påkledning i operasjonsenhetene

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

GETINGE ONLINE FÅ TILGANG TIL INFORMASJON UANSETT HVOR DU ER. Always with you

GETINGE ONLINE FÅ TILGANG TIL INFORMASJON UANSETT HVOR DU ER. Always with you GETINGE ONLINE FÅ TILGANG TIL INFORMASJON UANSETT HVOR DU ER Always with you 2 Getinge Online ARBEID SMARTERE OG FÅ MER DRIFTSTID Tradisjonelt blir status for sterilt reprosesseringsutstyr overvåket manuelt

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre høsten 2009

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre høsten 2009 Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre høsten 2009 Prevalensundersøkelsene ble utført 25. november 2009 på sykehus og i uke 48 (24.-26.

Detaljer

Informasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende

Informasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende Informasjon om CDI (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende N oen bakterier er livsviktige for vår eksistens. Alle mennesker har sin egen sammensetning av bakterier som lever i symbiose

Detaljer

Mineralull. Mineralull, fellesbetegnelsen for glassull og steinull, er det mest benyttede isolasjonsproduktet.

Mineralull. Mineralull, fellesbetegnelsen for glassull og steinull, er det mest benyttede isolasjonsproduktet. Mineralull Gode råd og informasjon om arbeid med mineralull Image: Shutterstock Image: Filomena Scalise / FreeDigitalPhotos.net Image: Filomena Scalise / FreeDigitalPhotos.net Denne brosjyren er utarbeidet

Detaljer

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer

Detaljer

Joint Action Trygg Kirurgi ved HDS

Joint Action Trygg Kirurgi ved HDS Trygg Kirurgi ved HDS 16/4-2014 Rastum/Walle 1:Mål for prosjektet fortell om hvilket/hvilke mål dere har jobbet med i EU-prosjektet for trygg kirurgi Innsatsfaktorer Sjekklisten Temp. kontroll Hårklipp

Detaljer

Forebygging av postoperative sårinfeksjoner. Når oppstår kirurgisk infeksjon? Forebyggingspotensiale

Forebygging av postoperative sårinfeksjoner. Når oppstår kirurgisk infeksjon? Forebyggingspotensiale Forebygging av postoperative sårinfeksjoner Hygienesykepleier Stine Kristiansen SI Lillehammer 21.april 2012 Når oppstår kirurgisk infeksjon? >90 % under inngrepet men pasienten er ofte kolonisert på forhånd

Detaljer