Markering av WHOs globale håndhygienedag 5.mai 2012

Transkript

1 Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Sør-Øst Markering av WHOs globale håndhygienedag 5.mai 2012 Prosjektbeskrivelse Prosjektansvarlig: Regionalt kompetansesenter for smittevern, Helse Sør-Øst V/ Mette Fagernes og Egil Lingaas

2 INNHOLD 1. INNLEDNING HENSIKT OG MÅLSETTING METODE Milepæler ved deltagelse Forslag til aktiviteter Forslag til fremgangsmåte ved observasjon i avdelingene Hjelpemidler Tilbakerapportering av resultatene... 5 REFERANSER

3 1. INNLEDNING Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) utgjør en hyppig komplikasjon i forbindelse med innleggelse i helseinstitusjoner verden over. Infeksjonene utgjør med sine betydelige fysiske, sosiale og økonomiske konsekvenser en stor utfordring for verdens helseinstitusjoner, og forebygging av infeksjonene er en prioritert oppgave. 1 God håndhygiene har lenge vært anerkjent som det viktigste, rimeligste og mest kostnadseffektive infeksjonsforebyggende tiltaket. 2-4 WHO arbeider aktivt for bedre håndhygiene blant helsearbeidere verden over. Som en del av sitt initiativ har WHO utarbeidet forskningsbaserte retningslinjer for håndhygiene 5, samt undervisningsmateriell og strategier for implementering. Alt er fritt tilgjengelig fra WHOs hjemmeside ( 6 WHO har definert 5. mai som håndhygienens dag. 6 Den oppfordrer alle helseinstitusjoner verden over til å sette fokus på håndhygiene denne dagen, og ved dette bidra til å opprettholde oppmerksomheten på håndhygienens betydning i infeksjonsforebyggende arbeid, redusere infeksjonsforekomsten og vise sin støtte til WHOs globale initiativ. Bruk av ringer og klokker har vært omdiskutert blant helsepersonell i mange tiår. 7 Det er i senere tid publisert flere store studier om dette 7-15, og internasjonale, evidensbaserte retningslinjer (inkludert WHOs) enes nå om at alle typer ringer og klokker bør tas av under klinisk arbeid. 5,16-18 På tross av anbefalingene er frekvensen av ring - og klokkebruk fortsatt høy ved mange norske helseinstitusjoner. Regionalt kompetansesenter for Helse Sør - Øst inviterte i forbindelse med håndhygienens dag 5. mai 2010 og 5. mai 2011 norske helseinstitusjoner til deltagelse i en felles markering. Markeringene hadde fokus på håndhygiene generelt, men også et forsterket fokus på bruk av fingerringer og klokker blant helsepersonell, og infeksjonsrisikoen dette medfører. Ved begge markeringer deltok det over 20 helseforetak fra ulike deler av landet. Det har kommet inn ønsker fra flere hold om at vi inviterer til en lignende markering av årets håndhygienedag. Vi inviterer derfor med dette norske sykehus og sykehjem til deltagelse i en felles markering av 5. mai. Årets prosjekt er i stor grad en repetisjon av tidligere års initiativ. Aktivitetene som foreslås er enkle og forholdsvis lite ressurskrevende å gjennomføre. Informasjonsmateriell utarbeidet fra kompetansesenteret letter gjennomføring ved den enkelte institusjon, samtidig som en standardisert registreringsmåte åpner for muligheten til sammenligning mellom institusjoner. 2

4 2. HENSIKT OG MÅLSETTING Prosjektets primære hensikt er å bidra til økt fokus på håndhygienens betydning i det infeksjonsforebyggende arbeidet. Hovedmål: 1. Bidra til oppmerksomhet om håndhygienens betydning som infeksjonsforebyggende tiltak. 2. Øke helsepersonells kunnskap om infeksjonsrisiko ved bruk av ringer og klokker. 3. Kartlegge bruk av ringer og klokker ved norske helseinstitusjoner 4. Følge opp WHOs initiativ. 5. Forankring i helseforetakenes ledelse. 3. METODE 3.1 Milepæler ved deltagelse 1. Meld dere på ved e-post til: fagm@ous-hf.no 2. Motta maler og kampanjemateriell (uke 13) 3. Gjennomfør ønskede aktiviteter i tilknytning til 5. mai (ev. over en lengre periode) 4. Send inn kopier av registreringsskjemaene samt en kort beskrivelse av gjennomførte aktiviteter (før 30.mai) 5. Motta rapport med informasjon om resultatene fra kampanjen juni Forslag til aktiviteter Erfaringer fra tidligere gjennomføringer viser at det er stor variasjon i omfanget ved markeringen, fra sykehus som har gjennomført full håndhygieneuke med innslag i media, undervisning av personalet, konkurranse om initiativ mellom postene, innslag på intranett, e-læringsprogram, gjentatt observasjon av ringer/ klokker med mer, til institusjoner som kun har registrert bruk av klokker/ ringer. De fleste deltagende institusjoner har i tillegg til observasjon markert dagen med arrangement i institusjonens fellesarealer. Nedenfor følger forslag til aktiviteter, i all hovedsak basert på innrapporterte aktiviteter fra 2010 og 2011: Tidspunkt: Årets 5. mai faller på en lørdag, og det vil derfor trolig være mest aktuelt for de fleste institusjonene å gjennomføre hoveddelene av aktivitetene i dagene før 5. mai. 3

5 Generelle: o Registrering av bruk av klokker/ringer/armbånd o Informere om 5. mai på intranett etc. o E - post til sykehusets ledere vedrørende håndhygiene og bruk av klokke og ringer o Invitere lokalavisen til å skrive en reportasje om initiativet o Henge opp postere på strategiske punkter (garderober, fellesarealer etc) o Konkurranse mellom avdelingene med premie fra direktøren til enheten med lavest frekvens av ringer og klokker, oppfølging av andre initiativ knyttet til markeringen Markering i fellesarealer etc.: o Høytidlig åpning av håndhygienedagen v/ledelsen o Levere ut informasjon o Filmvisning (WHOs 5. mai film, tilgjengelig på WHOs hjemmeside) o Dele ut håndsprit i lommeformat o Presentasjon av resultater fra observasjon på postere o Håndsjekk med UV-lys etter bruk av håndsprit med flouriserende pulver o Spørreundersøkelse (kunnskap om håndhygiene/ ringer/ klokker) På avdelingene: o Presentasjon av resultater fra observasjon i fellesarealer, til enhetene/intranett o Informasjon/undervisning o Spørreundersøkelse (kunnskap om håndhygiene/ringer/klokker), elektronisk eller papirformat o Oppfordring til alle ansatte om å gjennomføre e-læringsprogram om håndhygiene 3.2 Forslag til fremgangsmåte ved observasjon i avdelingene Ideelt sett bør man registrere bruk av ringer og klokke ved alle enheter ved sykehuset. Er dette for omfattende med de ressursene man har til rådighet, kan man alternativt trekke ut noen tilfeldige avdelinger for observasjon eksempelvis en kirurgisk sengepost, en medisinsk sengepost, en medisinsk poliklinikk, en kirurgisk poliklinikk, en intensivenhet og en radiografisk enhet. Selve registreringen kan gjøres på flere måter. En mulighet er at man oppsøker avdelingsleder etc. når man ankommer den enkelte avdeling, informerer om besøkets hensikt og ber om å bli fulgt rundt på avdelingen til man har fått observert alle som er i klinisk arbeid ved enhet på det aktuelle tidspunktet. En annen mulighet er at man observerer klinisk personale man treffer på sin vandring gjennom avdelingen. For hvert subjekt man møter avtegner man en strek i riktig rute i skjemaet. Den første fremgangsmåten legger til rette for flest observasjoner, og er derfor å foretrekke, men den metoden man velger vil være avhengig av lokale forhold, antall sengeposter osv. Målsettingen bør være å få flest mulig observasjoner, og minimum 100 per institusjon. 4

6 Dersom man planlegger å gjennomføre to registreringer, men har knapt med personalressurser, kan det være hensiktsmessig å legge mest ressurser i gjennomføring av første måling, mens registreringen 5. mai kan gjøres mindre systematisk i kombinasjon med informasjonsarbeidet. 3.3 Hjelpemidler For å lette arbeidet ved den enkelte institusjon, samt for å tilrettelegge for sammenligning av aktivitetene, har vi utarbeidet maler som kan benyttes av deltagende institusjoner. Instrumentene presenteres uten logo, og man står fritt til å endre malene etter egne ønsker og behov. Følgende materiale vil bli tilsendt påmeldte institusjoner: 1. Registreringsskjema til bruk ved observasjon i avdelingene. 2. Informasjonsbrosjyre om håndhygiene. 3. Informasjonsbrosjyre om infeksjonsrisiko ved bruk av ringer og klokker ved klinisk arbeid. 4. Ulike informasjonsplakater (postere). 5. Oversettelse av WHOs 5 indikasjoner for håndhygiene med figur. 6. Spørrekonkurranse om håndhygiene. 7. Skjema for tilbakerapportering av resultater fra observasjon av ringer/ klokker. 3.4 Tilbakerapportering av resultatene Deltagende institusjoner velger selv om de ønsker å rapportere sine funn til en samlet database. Det er imidlertid ett håp og uttalt ønske at flest mulig rapporterer sine resultater inn på utarbeidet tilbakemeldingsskjema, fortrinnsvis innen utgangen av mai Resultatene vil sammenstilles og rapporteres til alle deltagende enheter. Det vil også utarbeides en oppsummering som sendes inn til WHO kampanjen, SAVE LIVES: Clean Your Hands. Resultatene vil videre kunne benyttes som idébank ved fremtidige initiativ, og som sammenligning ved senere observasjoner og evaluering av forbedringstiltak. 5

7 REFERANSER 1. Pratt R.J., Pellowe C.M., Wilson J.A., Loveday H.P., Harper P.J., Jones S.R., McDougall C. & Wilcox M.H.Pratt R.J., Pellowe C.M., Wilson J.A., Loveday H.P., Harper P.J., Jones S.R., McDougall C. & Wilcox M.H. (2007) epic2: National evidence-based guidelines for preventing healthcare-associated infections in NHS hospitals in England. Journal of Hospital Infection 65 Suppl 1 S Larson EL. APIC guideline for handwashing and hand antisepsis in health care settings. Am J Infect Control 1995;23(4): Larson E. A causal link between handwashing and risk of infection? Examination of the evidence. Infect Control 1988;9(1): Boyce JM, Pittet D. Guideline for Hand Hygiene in Health-Care Settings: recommendations of the Healthcare Infection Control Practices Advisory Committee and the HICPAC/SHEA/APIC/IDSA Hand Hygiene Task Force. Infect Control Hosp Epidemiol 2002;23(12 Suppl):S World Health Organization 2009, WHO guidelines on hand hygiene in health care, World Health Organization Fagernes M., Lingaas E. & Bjark P. Fagernes M., Lingaas E. & Bjark P. (2007) Impact of a single plain finger ring on the bacterial load on the hands of healthcare workers. Infection Control and Hospital Epidemiology 28 (10), Alp E., Haverkate D. & Voss A.Alp E., Haverkate D. & Voss A. (2006) Hand hygiene among laboratory workers. Infection Control and Hospital Epidemiology 27 (9), Fagernes M. & Lingaas E. (2009) Impact of finger rings on transmission of bacteria during hand contact. Infection Control and Hospital Epidemiology 30 (5), Kelsall N.K., Griggs R.K., Bowker K.E. & Bannister G.C.Kelsall N.K., Griggs R.K., Bowker K.E. & Bannister G.C. (2006) Should finger rings be removed prior to scrubbing for theatre? Journal of Hospital Infection 62 (4), Rupp M.E., Fitzgerald T., Puumala S., Anderson J.R., Craig R., Iwen P.C., Jourdan D., Keuchel J., Marion N., Peterson D., Sholtz L. & Smith V.Rupp M.E., Fitzgerald T., Puumala S., Anderson J.R., Craig R., Iwen P.C., Jourdan D., Keuchel J., Marion N., Peterson D., Sholtz L. & Smith V. (2008) Prospective, controlled, cross-over trial of alcohol-based hand gel in critical care units. Infection Control and Hospital Epidemiology 29 (1),

8 12. Trick W.E., Vernon M.O., Hayes R.A., Nathan C., Rice T.W., Peterson B.J., Segreti J., Welbel S.F., Solomon S.L. & Weinstein R.A.Trick W.E., Vernon M.O., Hayes R.A., Nathan C., Rice T.W., Peterson B.J., Segreti J., Welbel S.F., Solomon S.L. & Weinstein R.A. (2003) Impact of ring wearing on hand contamination and comparison of hand hygiene agents in a hospital. Clinical Infectious Diseases 36 (11), Waterman T.R., Smeak D.D., Kowalski J. & Hade E.M.Waterman T.R., Smeak D.D., Kowalski J. & Hade E.M. (2006) Comparison of bacterial counts in glove juice of surgeons wearing smooth band rings versus those without rings. American Journal of Infection Control 34 (7), Wongworawat M.D. & Jones S.G.Wongworawat M.D. & Jones S.G. (2007) Influence of rings on the efficacy of hand sanitization and residual bacterial contamination. Infection Control and Hospital Epidemiology 28 (3), Yildirim I., Ceyhan M., Cengiz A.B., Bagdat A., Barin C., Kutluk T. & Gur D. (2008) A prospective comparative study of the relationship between different types of ring and microbial hand colonization among pediatric intensive care unit nurses. International Journal of Nursing Studies 45, Larson E.L.Larson E.L. (1995) APIC guideline for handwashing and hand antisepsis in health care settings. American Journal of Infection Control 23 (4), Boyce J.M. & Pittet D.Boyce J.M. & Pittet D. (2002) Guideline for Hand Hygiene in Health-Care Settings: recommendations of the Healthcare Infection Control Practices Advisory Committee and the HICPAC/SHEA/APIC/IDSA Hand Hygiene Task Force. Infection Control and Hospital Epidemiology 23 (12 Suppl), S Pratt R.J., Pellowe C.M., Wilson J.A., Loveday H.P., Harper P.J., Jones S.R., McDougall C. & Wilcox M.H.Pratt R.J., Pellowe C.M., Wilson J.A., Loveday H.P., Harper P.J., Jones S.R., McDougall C. & Wilcox M.H. (2007) epic2: National evidence-based guidelines for preventing healthcare-associated infections in NHS hospitals in England. Journal of Hospital Infection 65 Suppl 1 S