Markering av WHOs globale håndhygienedag

Transkript

1 Markering av WHOs globale håndhygienedag 5. mai 2011 Prosjektbeskrivelse Prosjektansvarlig: Regionalt kompetansesenter for smittevern for Helse Sør-Øst v/ Egil Lingaas og Mette Fagernes

2 INNHOLD 1. INNLEDNING HENSIKT OG MÅLSETNING METODE Forslag til aktiviteter Forslag til fremgangsmåte ved observasjon i avdelingene Hjelpemidler Samling av resultatene... 5 REFERANSER

3 1. INNLEDNING WHO har etablert 5. mai som global håndhygiene dag. De oppfordrer alle institusjoner verden over til å sette fokus på håndhygiene denne dagen, og ved dette bidra til å opprettholde et globalt fokus på håndhygienens betydning i infeksjonsforebyggende arbeid, bidra til å redusere infeksjonsforekomsten, samt vise sin støtte til WHOs globale initiativ. I forbindelse med håndhygienens dag 5. mai 2010 inviterte Regionalt kompetansesenter i smittevern for Helse Sør Øst landets sykehus og sykehjem til å delta på en felles markering med fokus på bruk av fingerringer og klokker blant helsepersonell. Over 20 helseforetak fra ulike deler av landet deltok i dette nasjonale initiativet, og det ble rapportert om mange ulike tiltak og stor aktivitet ved de deltagende enhetene. Det har kommet inn ønsker fra flere hold om at vi inviterer til en lignende markering av årets håndhygiene dag. Bruk av ringer og klokker blant klinisk helsepersonell har vært et omdiskutert tema i mange tiår. 1,2 De siste årene er det publisert fra flere store studier innen emnet 2-11, og de internasjonale, evidensbaserte retningslinjene, enes nå i stor grad om at alle typer ringer og klokker bør tas av under klinisk arbeid På tross av anbefalingene er frekvensen av ring - og klokkebruk fortsatt høy ved mange norske helseinstitusjoner. Vi følger derfor oppfordringen og inviterer alle landets somatiske sykehus til deltagelse i prosjektet. Årets prosjekt er i stor grad en repetisjon av fjorårets initiativ. Det vil imidlertid denne gangen settes noe større krav til hvordan registreringene blir gjennomført. Dette for å bedre sikre kvaliteten på dataene som blir samlet inn. Aktivitetene som foreslås setter fokus på et viktig tema, samtidig som de er enkle og forholdsvis lite ressurskrevende å gjennomføre. En samlet oppslutning rundt markeringen ses på som nyttig. Informasjonsmateriell utarbeidet fra kompetansesenteret letter gjennomføring ved den enkelte institusjon, samtidig som en standardisert registreringsmåte åpner for muligheten til sammenligning mellom ulike institusjoner. 2

4 2. HENSIKT OG MÅLSETNING Prosjektets primære hensikt er å bidra til økt kunnskap om infeksjonsrisiko knyttet til bruk av ringer og klokker blant norsk helsepersonell, kartlegge bruken av ringer og klokker, samt støtte WHOs globale initiativ om fokus på forbedret håndhygiene blant verdens helsearbeidere. Hovedmål: 1. Kartlegge bruk av ringer og klokker ved norske helseinstitusjoner. 2. Øke helsepersonells kunnskap om infeksjonsrisiko ved bruk av ringer og klokker 3. Etablere data egnet som sammenligningsgrunnlag 4. Følge opp om WHOs anmodninger om å sette fokus på håndhygienes betydning 3. METODE Det er utarbeidet forslag til ulike aktiviteter knyttet 5. mai, hvor de ulike deltagende institusjoner kan velge mengde og type aktivitet ut fra ønsker og ressurser til rådighet. 3.1 Forslag til aktiviteter Alternativ 1 Full pakke Alternativ 1 består av tre ulike aktiviteter, a) registrering av frekvensen av ringer og klokke før 5. mai, b) informasjonsarbeid 5. mai samt c), ny registrering 5. mai. Hensikten med registreringen før 5. mai er å få valide data om den faktiske frekvensen av ring og klokkebruk ved norske institusjoner. Hensikten med informasjonsarbeidet er å øke ledere og helsepersonells kunnskap og oppmerksomhet om temaet. Eksempler på aktiviteter er: Annonsere i forkant av 5. mai (intranett etc), men etter registrering i avdelingene, at 5. mai er WHOs håndhygiene dag, at dette vil markeres ved institusjonen og hvordan det vil markeres. Invitere lokalavisen til å skrive en reportasje om initiativet. Levere ut informasjon ved avdelinger og/eller ved knutepunkt i institusjonen. Henge opp plakater på strategiske steder Spille av WHOs håndhygienefilm på lerret ved samlingssted i institusjonen (etc lobby) Dele ut håndsprit i lommeformat etc. Hensikten med å gjenta registreringen 5.mai er at dette da kan gjøres åpent i kombinasjon med utlevering av informasjonsmaterialet, og at selve tellingen vil inngå som en del av 3

5 oppmerksomheten om tema. Det er også interessant å se om resultatene denne dagen er endret som følge av at det i forkant er informert om at registrering vil skje. Alternativ 2 En telling mindre Alternativt til Full pakke kan man velge å kun registrere ring og klokke ved en av de to overnevnte anledningene, samt gjennomføre informasjonsarbeid 5. mai. Alternativ 3 Ingen telling Et tredje alternativ er å kun kjøre informasjonskampanje om infeksjonsrisiko knyttet til bruk av ringer og klokker den 5. mai, uten systematisk registrering av frekvens av ring og klokkebruk. Alternativ 4 Kun telling Alternativ fire er å kun kartlegge frekvensen av ringer og klokker ved en anledning. 3.2 Forslag til fremgangsmåte ved observasjon i avdelingene Ideelt sett bør man registrere bruk av ringer og klokke ved alle enheter ved sykehuset. Er dette for omfattende i forhold til ressursene man har til rådighet, kan man alternativt trekke ut noen tilfeldige avdelinger for observasjon eksempelvis en kirurgisk sengepost, en medisinsk sengepost, en medisinsk poliklinikk, en kirurgisk poliklinikk, en intensivenhet og en radiografisk enhet. Selve registreringen kan gjøres på flere måter. En mulighet er at man oppsøker avdelingsleder etc. når man ankommer den enkelte avdeling, informerer om besøkets hensikt og ber om å bli fulgt rundt på avdelingen til man har fått observert alle som er på arbeid ved enhet på det aktuelle tidspunktet. En annen mulighet er at man observerer personalet man treffer på sin vandring gjennom avdelingen. For hvert subjekt man møter avtegner man en strek i riktig rute i skjemaet (vedlegg 1). Den første fremgangsmåten legger til rette for flest observasjoner, og er derfor å foretrekke, men den metoden man velger vil være avhengig av lokale forhold, antall sengeposter osv. Målsettingen bør være å få flest mulig observasjoner, og minimum 100 per institusjon. Dersom man planlegger å gjennomføre to registreringer, men har knapt med personalressurser, kan det være hensiktsmessig å legge mest ressurser i gjennomføring av første måling, mens registreringen 5. mai kan gjøres mindre systematisk i kombinasjon med informasjonsarbeidet. Det er viktig at man kun registrerer personale som er i omgivelser hvor det utføres pasientkontakt. Man bør ikke registrere ring og/elle klokkebruk i kantiner, garderober, på kontor osv. 4

6 3.3 Hjelpemidler For å lette arbeidet ved den enkelte institusjon, samt for å tilrettelegge for sammenligning av aktivitetene ved ulike deltagende institusjoner, har vi utarbeidet maler som kan benyttes av deltagende institusjoner. Instrumentene presenteres uten logo, og man står fritt til å endre malene etter egne ønsker og behov. Instrumentene sendes per e-post til påmeldte institusjoner. 1. Registreringsskjema til bruk ved observasjon i avdelingene (vedlegg 1). 2. Samleskjema til bruk ved tilbakemelding om observasjonsresultatene til kompetansesenteret i Helse Sør Øst (vedlegg 2). 3. Informasjonsbrosjyre om infeksjonsrisiko ved bruk av ringer og klokker ved klinisk arbeid. 4. Ulike informasjonsplakater. NB helsearbeiderne som er benyttet som modeller på bildene har gitt sin aksept til at posterne benyttes ved promotering av håndhygiene ved landets sykehus. Bildene kan brukes til postere og informasjonsbrosjyrer, men det er ikke ønskelig at de publiseres elektronisk på internett Samling av resultatene Deltagende institusjoner velger selv om de ønsker å rapportere sine funn til en samlet database. Det er imidlertid ett håp og uttalt ønske at flest mulig rapporterer sine resultater inn på vedlagt samleskjema, fortrinnsvis innen 20. mai Resultatene vil sammenstilles og rapporteres til alle deltagende enheter. Det vil også utarbeides en rapport som sendes inn til WHO kampanjen, SAVE LIVES: Clean Your Hands. Resultatene vil videre kunne benyttes til sammenligning ved senere observasjoner og evaluering av forbedringstiltak. 5

7 REFERANSER 1. Fagernes M., Fagemoen M.S. (2010). Selvrapportert atferd og holdninger knyttet til bruk av fingerringer under klinisk arbeid: en spørreundersøkelse blant norsk pleiepersonell. Vård i Norden 30(4), Fagernes M., Lingaas E. & Bjark P.Fagernes M., Lingaas E. & Bjark P. (2007) Impact of a single plain finger ring on the bacterial load on the hands of healthcare workers. Infection Control and Hospital Epidemiology 28 (10), Alp E., Haverkate D. & Voss A.Alp E., Haverkate D. & Voss A. (2006) Hand hygiene among laboratory workers. Infection Control and Hospital Epidemiology 27 (9), Fagernes M. & Lingaas E. (2009) Impact of finger rings on transmission of bacteria during hand contact. Infection Control and Hospital Epidemiology 30 (5), Kelsall N.K., Griggs R.K., Bowker K.E. & Bannister G.C.Kelsall N.K., Griggs R.K., Bowker K.E. & Bannister G.C. (2006) Should finger rings be removed prior to scrubbing for theatre? Journal of Hospital Infection 62 (4), Rupp M.E., Fitzgerald T., Puumala S., Anderson J.R., Craig R., Iwen P.C., Jourdan D., Keuchel J., Marion N., Peterson D., Sholtz L. & Smith V.Rupp M.E., Fitzgerald T., Puumala S., Anderson J.R., Craig R., Iwen P.C., Jourdan D., Keuchel J., Marion N., Peterson D., Sholtz L. & Smith V. (2008) Prospective, controlled, cross-over trial of alcohol-based hand gel in critical care units. Infection Control and Hospital Epidemiology 29 (1), Trick W.E., Vernon M.O., Hayes R.A., Nathan C., Rice T.W., Peterson B.J., Segreti J., Welbel S.F., Solomon S.L. & Weinstein R.A.Trick W.E., Vernon M.O., Hayes R.A., Nathan C., Rice T.W., Peterson B.J., Segreti J., Welbel S.F., Solomon S.L. & Weinstein R.A. (2003) Impact of ring wearing on hand contamination and comparison of hand hygiene agents in a hospital. Clinical Infectious Diseases 36 (11), Waterman T.R., Smeak D.D., Kowalski J. & Hade E.M.Waterman T.R., Smeak D.D., Kowalski J. & Hade E.M. (2006) Comparison of bacterial counts in glove juice of surgeons wearing smooth band rings versus those without rings. American Journal of Infection Control 34 (7), Wongworawat M.D. & Jones S.G.Wongworawat M.D. & Jones S.G. (2007) Influence of rings on the efficacy of hand sanitization and residual bacterial contamination. Infection Control and Hospital Epidemiology 28 (3), Yildirim I., Ceyhan M., Cengiz A.B., Bagdat A., Barin C., Kutluk T. & Gur D. (2008) A prospective comparative study of the relationship between different types of ring and microbial hand colonization among pediatric intensive care unit nurses. International Journal of Nursing Studies 45,

8 11. Fagernes M, Lingaas E. (2011) Factors interfering with the microflora on hands. A regression analysis of samples from 465 healthcare workers. Journal of Advanced Nursing 67(2): Larson E.L.Larson E.L. (1995) APIC guideline for handwashing and hand antisepsis in health care settings. American Journal of Infection Control 23 (4), Boyce J.M. & Pittet D.Boyce J.M. & Pittet D. (2002) Guideline for Hand Hygiene in Health-Care Settings: recommendations of the Healthcare Infection Control Practices Advisory Committee and the HICPAC/SHEA/APIC/IDSA Hand Hygiene Task Force. Infection Control and Hospital Epidemiology 23 (12 Suppl), S Pratt R.J., Pellowe C.M., Wilson J.A., Loveday H.P., Harper P.J., Jones S.R., McDougall C. & Wilcox M.H.Pratt R.J., Pellowe C.M., Wilson J.A., Loveday H.P., Harper P.J., Jones S.R., McDougall C. & Wilcox M.H. (2007) epic2: National evidence-based guidelines for preventing healthcare-associated infections in NHS hospitals in England. Journal of Hospital Infection 65 Suppl 1 S World Health Organization 2009, WHO guidelines on hand hygiene in health care, World Health Organization. 7