WHO oppfordrer helseinstitusjoner til å gjennomføre ekstra markeringer i tilknytning til Håndhygienedagen. 6
|
|
- Emilie Håkonsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1
2 2
3 Innhold 1. Bakgrunn Hensikt og målsetting ved markeringen Hovedmålsetting for årets markering Generelle mål Hva innebærer deltakelse og hvordan melder man seg på? Oversikt over aktivitetsforslag og kampanjemateriell Bakgrunn for aktivitetsforslagene Håndhygiene og antibiotikaresistens Håndhygiene blant pasienter Håndhygiene blant besøkende WHOs modell «My 5 moments for håndhygiene» Riktig plassering av hånddesinfeksjon Hånddesinfeksjon nær pasienten (at the point of care) Plassering av hånddesinfeksjonsdispensere Forsiktighetsregler ved bruk av hånddesinfeksjon Infeksjonsrisiko ved bruk av ringer og armbåndsur i klinisk praksis Referanser Informasjonsmateriell Verdens håndhygienedag
4 1. Bakgrunn Med sine betydelige medisinske, sosiale og økonomiske konsekvenser er forebygging av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og antibiotikaresistens prioriterte oppgaver ved helseinstitusjoner verden over. 1,2, 3 Håndhygiene er det enkleste og mest effektive tiltaket man har for å forebygge HAI og spredningen av antibiotikaresistente bakterier*. Det foreligger en rekke publikasjoner som viser sammenhengen med god håndhygiene og redusert forekomst både av HAI og antibiotikaresistente bakterier. Forskningen viser imidlertid at helsepersonell gjennomfører håndhygiene i under 50 % av de anledningene det er påkrevet. 4 Det er flere faktorer som påvirker etterlevelsen som f.eks yrkesbakgrunn, kjønn, arbeidssted, høyt arbeidspress, tilgjengelighet på fasiliteter mm. En del av faktorene går også på den enkelte helsearbeiders opplevelse av nødvendigheten av å utføre håndhygiene. Verdens helseorganisasjon (WHO) har siden 2005 arbeidet for å bedre helsepersonells håndhygiene, blant annet gjennom kampanjen Clean Care is Safer Care (CCSC). De ønsker å bidra til høyere standard på smittevernet verden over, og med dette også til bedre pasientsikkerhet. Målsettingen for CCSC er å sette fokus på smittevern og pasientsikkerhet i helsetjenesten, og hvor bedret håndhygiene er kjerne tiltaket. I 2009 lanserte WHO den årlige kampanjen SAVE LIVES: Clean Your Hands, og 5. mai som Verdens håndhygienedag. 5 WHO oppfordrer helseinstitusjoner til å gjennomføre ekstra markeringer i tilknytning til Håndhygienedagen. 6 WHOs hovedbudskap i årets markering er håndhygienens betydning i å forebygge spredning av antibiotikaresistente bakterier. Videre ønsker de et større fokus på betydningen av håndhygiene for pasienten selv, pårørende og besøkendes og en videreføring av fokus på håndhygiene blant helsepersonell. På bakgrunn av WHOs anbefalinger har Nasjonalt folkehelseinstitutt og landets fire regionale kompetansesentre i smittevern i fellesskap utarbeidet forslag til aktiviteter og verktøy knyttet til disse innsatsområdene. Håndhygiene er vårt viktigste og mest effektive enkelttiltak i forebygging av HAI og spredning av antibiotikaresistente bakterier, og god etterlevelse krever kontinuerlig fokus. Vi oppfordrer derfor alle helseinstitusjoner, hjemmebaserte tjenester og andre som yter helsehjelp til å delta i en nasjonal markering av Håndhygienedagen. *For praktiske formål anvendes begrepet antibiotikaresistente bakterier i denne rapporten. 1.2 Hensikt og målsetting ved markeringen Initiativets primære hensikt er å bidra til økt fokus på håndhygienens betydning i forebygging av antibiotika resistente mikroorganismer. Ingen handling i dag; ingen behandling i morgen. Korrekt utført håndhygiene beskytter pasientene 4
5 1.3 Hovedmålsetting for årets markering Støtte opp om WHOs initiativ ved og: Fokusere på håndhygienens betydning for å forebygge spredning av antibiotika resistens. Håndhygiene er et kjernetiltak som beskytter pasienter mot antibiotikafølsomme så vel som antibiotikaresistente bakterier. Understreke utfordringene med antibiotikaresistens som følge av pasient behandlingen Generelle mål Bidra til økt kunnskap og bevissthet om; Betydningen av god håndhygiene blant pasienter, pårørende og besøkende. Håndhygienens betydning som infeksjonsforebyggende tiltak ved; Riktig plassering av hånddesinfeksjonsdispensere. Infeksjonsrisiko ved bruk av ringer og armbåndsur ved stell av pasienter. 1.4 Hva innebærer deltakelse og hvordan melder man seg på? Den enkelte enhet avgjør innhold og omfang av egen markering. Vi oppfordrer alle til å melde seg på den nasjonale markeringen av Håndhygienedagen, uavhengig av omfanget på egen markering. Påmelding skjer automatisk ved bestilling av trykt materiell. Dersom du kun laster ned elektronisk materiell (fritt tilgjengelig), eller markerer Håndhygienedagen på annen måte, ber vi deg benytte den elektroniske påmeldingen som vil bli tilgjengelig på våre nettsider i løpet av uke 12 ( mars). Det er ønskelig at deltagende enheter gir en kort tilbakemelding om gjennomførte aktiviteter og hovedresultater av eventuelle observasjoner/registreringer. Tilbakemelding gis via et enkelt, elektronisk spørreskjema som vil bli tilgjengelig på våre nettsider løpet av uke 19 (5.-9. mai). Påmeldte enheter vil få spørreskjemaet tilsendt via e-post. Det vil kun ta minutter å besvare spørsmålene. En oppsummering av aktiviteter og resultater fra den nasjonale markeringen av Håndhygienedagen vil bli publisert på våre nettsider i løpet av uke 39 ( september). 1.6 Oversikt over aktivitetsforslag og kampanjemateriell Det er tre anbefalte innsatsområder ved årets markering. 6 Det første innsatsområdet handler om å øke bevisstheten på håndhygienens betydning i å forebygge spredning av antibiotikaresistente bakterier. Man kan hverken se antibiotikafølsomme- eller resistente mikroorganismer. Håndhygiene blir derfor det viktigste, enkleste og mest effektive tiltak for å forebygge smitte generelt og antibiotikaresistente bakterier spesielt. Det andre innsatsområdet er informasjon om, og tilretteleggelse for, god håndhygiene blant pasienter og besøkene i sykehus og andre helseinstitusjoner. Det tredje innsatsområdet er tilrettelegging for god håndhygiene blant helsepersonell, med spesiell oppmerksomhet på viktigheten av riktig plassering av hånddesinfeksjon. Andre foreslåtte aktiviteter 5
6 knyttet til innsatsområdet er å kartlegge bruk av armbåndsur- og ringer blant helsepersonell, og undervisning om WHOs modell for håndhygiene «My five moments». Vedlegg 1 gir en oversikt over foreslåtte aktiviteter og tilhørende hjelpemidler/ materiell. 2. Bakgrunn for aktivitetsforslagene 2.1 Håndhygiene og antibiotikaresistens Antimikrobielle legemidler, er medisiner som kan drepe eller hemme veksten av bakterier og virus. Antimikrobielle midler deles i antibakterielle (antibiotika) og antivirale midler, hvor antibiotika virker på infeksjoner forårsaket av bakterier, mens antivirale midler virker på infeksjoner forårsaket av virus. Antibiotika virker således ikke på infeksjoner forårsaket av virus som f.eks forkjølelsestilstander og influensa. En bakterie defineres som resistent mot et gitt antibiotikum når dette har mistet evnen til å drepe eller hemme veksten av bakterien (som er nødvendig for at det skal kunne behandle infeksjoner). Ved multiresistens vil bakterien være resistent mot flere antimikrobielle midler samtidig. Noen bakterier har en naturlig resistens mot visse typer antibiotika (innebygget eller arvelig betinget resistens). Den største utfordringen i dag er imidlertid at bakterier som vanligvis er følsomme for antibiotikabehandling, blir resistente gjennom genetiske endringer (ervervet resistens). Resistensutviklingen drives primært av høyt forbruk og feil bruk av antibiotika, dvs., unødvendig bruk, feil valg av antbiotikum, feil dose (for høy eller for lav) og feil lengde på behandlingen (for kort eller for lang). Flere studier viser en sammenheng mellom bedret håndhygiene, reduksjon av HAI og infeksjoner forårsaket med antibiotikaresistente bakterier. 28 Det er en kontinuerlig utfordring å få helsepersonell til å forstå at selv om man ikke kan se mikroorganismene, så finnes de på hendene. Det foreligger således ingen forskjell i tiltakene for å hindre kryss-smitte med antibiotikafølsomme- og -resistente bakterier. Når følsomme bakterier utsettes for antibiotika, blir de drept eller svekket, mens resistente bakterier vil kunne fortsette å formere seg. Resistente bakterier vil kunne spres og forårsake sykdom i andre 2, 5, mennesker som ikke har tatt antibiotika. Infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier vil for samfunnet resultere i forlenget behandlingstid, økte kostnader og ytterligere fare resistensutvikling. For pasientene vil det medføre økt sykelighet, flere bivirkninger og økt dødelighet. Frykten er at bakterier skal utvikle resistens mot alle typer antibiotika, slike bakterier er allerede et problem i dag i deler av verden. Da vil man ikke lenger kunne gjennomføre mange medisinske behandlinger slik vi gjør i dag da disse er avhengige av virksomme antibiotika. På denne måten er antibiotikaresistens en alvorlig trussel mot folkehelsen. Det er også den enkeltes ansvar å bidra i arbeidet med å forebygge utvikling av antibiotikaresistens. Veggplakatene «Har du tatt den av» er ment som en påminnelse til helsearbeidere om at klokker og ringer forhindrer god håndhygiene og at man ved god håndhygiene forebygger spredning av antibiotikaresistens. 6
7 2.2 Håndhygiene blant pasienter Tross kjennskap til at mange sykehusinfeksjoner forårsakes av direkte og indirekte kryss-smitte mellom pasienter, har det vært relativt lite fokus på hvilken betydning pasienters håndhygiene kan ha for forekomsten av HAI. Studier viser at mange pasienter bærer store mengder sykdomsfremkallende bakterier på hendene, og at pasientenes hender trolig også har en stor rolle med tanke på kryss-smitte i helseinstitusjoner. Studiene viser videre at mange pasienter sjelden rengjør hendene, og at dette blant annet skyldes at det er dårlig tilrettelagt for håndhygiene blant immobile pasienter. 24,25,26 Studier viser også at man med økt innsats og tilretteleggelse for håndhygiene blant pasienter kan redusere forekomsten av HAI, og at temaet derfor bør være en naturlig del av smitteforebyggende tiltak i helseinstitusjoner. 26 Resultatene viser at det er behov for økt informasjon til både pasienter, helsepersonell og systemer som sørger for at det tilrettelegges for at pasientene kan utføre håndhygiene (som et minimum etter toalettbesøk og før måltider). Pasientbrosjyren som er tilgjengelig i årets markering av Håndhygienedagen, er ment som et hjelpemiddel for institusjonen i arbeidet med å informere pasientene om viktigheten av at de utfører god håndhygiene under oppholdet på institusjonen. Pasientbrosjyren foreligger på ulike språk og bør deles ut til pasienter når de legges inn i helseinstitusjoner. Veggplakatene kan benyttes som påminnere for pasientene om viktigheten av at de utfører håndhygiene, samt om at hånddesinfeksjonsdispenserne som er plassert rundt om i helseinstitusjonen også er til deres bruk. Det anbefales at man også vurderer ytterligere tiltak i avdelingen for å sette fokus på håndhygiene blant pasienter, eksempelvis registrering av dagens situasjon med hensyn til plassering av til hånddesinfeksjondispensere og tiltak for bedre tilretteleggelse. 2.3 Håndhygiene blant besøkende Besøkende ved sykehus bærer med seg mikroorganismer på hendene som kan føre til infeksjonssykdommer hos pasientene. 27 Mange helseinstitusjoner har derfor montert hånddesinfeksjonsmiddel i fellesområder som f.eks korridorer, ved inngangen til avdelinger og på venterom. Studier viser imidlertid at besøkende benytter monterte hånddesinfeksjonsdispensere i svært liten grad. Studiene viser videre at man med små endringer kan bidra til økt bruk. Et av de viktigste tiltakene er riktig plassering av slike dispensere i fellesområder. Det bør gjennomføres en enkel analyse av aktiviteten i området slik at dispenserne plasseres der folk ferdes, samtidig som de er godt synlig i lokalet. Dispensere bør plasseres ved inngangen til avdelingen, at de er fastmontert og godt merket. Målgruppen for alt informasjonsmateriell må fremkomme tydelig; hvem man henvender seg til, hva de oppfordres til, hvor det skal utføres og hvorfor de skal gjøre det. 27 7
8 Veggplakaten rettet mot pasienter og besøkende som er utarbeidet til årets markering er ment for fellesarealer, eksempelvis ved inngangen til avdelingene. Den skal minne pasienter og besøkende på alltid å rengjøre hendene når de går inn- eller ut av en avdeling eller et pasientrom. 2.4 WHOs modell «My 5 moments for håndhygiene» WHO introduserte i 2009 modellen My 5 Moments for Hand Hygiene. Modellen var ment som et hjelpemiddel og felles rammeverk for helsearbeidere, instruktører/veiledere og observatører for å forenkle forståelsen for når håndhygiene må utføres. Modellen er bygget på et geografisk konsept for smitterisiko hvor man, med fokus på én enkelt pasient, deler helsetjenestemiljøet (institusjonen etc.) i to virtuelle geografiske områder; pasientsone og helsetjenesteområde. Pasientsonen omfatter pasienten og noen flater og gjenstander som i et tidsrom bare er dedikert til ham/henne, slik som alle flater som blir berørt av eller er i direkte kontakt med pasienten (f.eks. sengegjerde, nattbord, sengetøy, stol, infusjonsslanger, monitorer, knapper og brytere og annet medisinsk utstyr). Helsetjenesteområdet omfatter alle flater (i helseinstitusjonen) utenfor pasientsonen til pasient X. Det inkluderer andre pasienter og deres pasientsoner og det øvrige miljøet i helseinstitusjonen. Konseptet innebærer at det er nødvendig å utføre håndhygiene ved definerte anledninger der pleie og behandling finner sted - «at the point of care», og ved overgang mellom pasient- og helsetjenestesonen. 8
9 WHO har definert når håndhygiene er påkrevd ved hjelp av fem indikasjoner, eller «moments»: 5 Moment 1 Før kontakt med pasient eller pasientens omgivelser 2 Før rene / aseptiske oppgaver 3 Etter risiko for kontakt med kroppsvæsker 4 Etter kontakt med pasient 5 Etter kontakt med pasientens omgivelser Beskrivelse Når? Utfør håndhygiene før du berører en pasient eller gjenstander i pasientens nærmeste omgivelser (pasientsonen). Hvorfor? For å beskytte pasienten mot skadelige mikroorganismer du har på hendene. Når? Utfør håndhygiene umiddelbart før en ren/aseptisk oppgave. Hvorfor? For å beskytte pasienten mot at skadelige mikroorganismer, inkludert pasientens egne mikroorganismer, trenger inn i hans eller hennes kropp. Når? Rengjør hendene umiddelbart dersom det er risiko for at du kan ha vært i kontakt med kroppsvæsker (også etter bruk av hansker). Hvorfor? For å beskytte deg selv og omgivelsene mot skadelige mikroorganismer fra pasienten. Når? Utfør håndhygiene når du forlater pasienten etter å ha berørt ham eller henne og gjenstander i pasientens nærmeste omgivelser (pasientsonen). Hvorfor? For å beskytte deg selv og omgivelsene mot skadelige mikroorganismer fra pasienten. Når? Utfør håndhygiene etter å ha berørt gjenstander i pasientens nærmeste omgivelser (pasientsonen), selv om du ikke har berørt pasienten. Hvorfor? For å beskytte deg selv og omgivelsene mot skadelige mikroorganismer fra pasienten. Prinsippene er de samme som ved tidligere anbefalinger. Med modellen tilstreber man å forenkle forståelsen av når det er behov for å utføre håndhygiene ved å definere fem hovedindikasjoner som fokuserer på de ulike situasjonene hvor håndhygiene er påkrevet. Folkehelseinstituttet og landets kompetansesentre for smittevern finner WHOs modell, «My five moments», nyttige og anvendbare for norske forhold, og hjelpemidlene som er utarbeidet for markeringen av Håndhygienedagen 2014 bygger i stor grad på denne modellen. 3. Riktig plassering av hånddesinfeksjon 3.1 Hånddesinfeksjon nær pasienten (at the point of care) Håndhygiene er som allerede nevnt vårt viktigste tiltak mot smitteoverføring i helseinstitusjoner. Hånddesinfeksjon har de seneste tiårene blitt introdusert som foretrukken metode for håndhygiene i helseinstitusjoner. I Norge ble overgangen fra «vask til sprit» blant annet promotert gjennom den nasjonale håndhygienekampanjen Ren omsorg i Forskningen viser at hånddesinfeksjon har bedre effekt enn håndvask med såpe og vann på reduksjon av sykdomsfremkallende mikrober på hendene, at det er mer skånsomt for huden og at 9
10 det er tidsbesparende. Forskningen viser videre at man ved bruk av hånddesinfeksjon kan bedre helsepersonells håndhygiene og redusere forekomsten av HAI og forebygge spredning av antibiotikaresistente bakterier. 4,7,8 Tilgjengeligheten og plasseringen av hånddesinfeksjon er imidlertid av stor betydning, og direkte avgjørende, for om håndhygiene utføres eller ikke. For å oppnå god håndhygiene må hånddesinfeksjon være godt synlig og lett tilgjengelig der det trengs, og plasseringen bør være forutsigbar og gjenkjennelig for brukerne. 4,9,10 Kartleggingsmal for helseinstitusjoner er ment som et hjelpemiddel for avdelingsledere og smittevernpersonell til å kartlegge tilgjengeligheten av hånddesinfeksjonsdispensere i egen institusjon eventuelt egen avdeling.. Skjemaet er enkelt og bygger på et skjema utarbeidet av WHO (Ward Infrastructure Survey). 11 Resultatene fra registreringen vil kunne brukes for å kartlegge behovet for eventuelle forbedringstiltak. Det er også utarbeidet en oversikt over Generelle anbefalinger for plassering av hånddesinfeksjon. 3.2 Plassering av hånddesinfeksjonsdispensere Får å få en ideell plassering av hånddesinfeksjon i det enkelte rom bør det, i lys av modellen «My 5 Moments For Hand Hygiene», gjøres en analyse av arbeidsflyten på rommet. 9 Generelle anbefalinger for plassering: 4,9,10 Innen armlengdes avstand fra hver pasientseng (maks 1 m) Rett på innsiden av hvert pasientrom, lett synlig På utsiden av hvert pasientrom, samme side som dørhåndtaket Festet til mobile arbeidsbord Høyaktivitetsområder som: arbeidsrom, skyllerom, medisinrom, oppholdsstuer Flerbruksrom som undersøkelsesrom etc. På utsiden av rene lager, samme side som dørhåndtak Ved inngangen til avdelingen, samme side som dørhåndtak Ved utgangen av avdelingen, samme side som dørhåndtak I pasientområder som: venterom, resepsjonsområder, hotell foajeer etc. Dispenserne bør være lett synlige når man går inn i rommet, tydelig merket og enkle i bruk. Mange internasjonale retningslinjer anbefaler at man ikke monterer hånddesinfeksjonen ved vasken da det kan føre til at brukeren tror at man skal benytte desinfeksjon etter at man har vasket seg med såpe og vann. 3.3 Forsiktighetsregler ved bruk av hånddesinfeksjon Alkoholholdig hånddesinfeksjon er brennbar væske. Hendene må være tørre etter bruk av hånddesinfeksjonsmiddel før man berører gjenstander i omgivelsene. 10
11 Alkoholholdig hånddesinfeksjon bør ikke lagres eller benyttes ved høye temperaturer eller åpne flammer. Væsken bør heller ikke monteres i direkte nærhet til elektriske installasjoner som stikkontakter, lysbrytere, varmekilder eller overvåkningsutstyr, eller ved utslipp av oksygen eller andre medisinske gasser. 4,9,10 Alkoholholdig hånddesinfeksjon kan ved inntak føre til skader, og sikkerheten ved bruk og plassering må spesielt vurderes i områder hvor barn, psykisk syke, mentalt reduserte eller andre grupper med økt risiko for utilsiktet inntak ferdes. Ved disse tilfellene kan lommeflasker for ansatte være et godt alternativ. 9,10 Ved bruk av dispensere kan fastmonterte dispensere med «leppe» være å foretrekke fremfor flasker med avtakbare pumper. Mens plassering av dispensere i mange land er strengt regulert, finnes det i Norge ingen nasjonale reguleringer ut over forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. 29 Utover oppbevaring av store kvantum som etter 14 bør inngå i institusjonens sikkerhetsvurdering, har institusjonen kun en aktsomhetsplikt ( 5) knyttet til bruk av brennbar væske. Plasseringen må imidlertid være avklart med sikkerhetsansvarlig ved den enkelte institusjon, og det bør gjøres en sikkerhetsvurdering for plassering i det enkelte område. 4,9,10 De internasjonale reguleringene som finnes tar i hovedsak sikte på å redusere risikoen for brannfare og skade som følge av lekkasje og sprut fra dispenser. Anbefalingene kan være nyttige å følge ved plassering av dispensere også i norske helseinstitusjoner: 9 Dispenseren må monteres etter produsentens anbefalinger, og på en slik måte at man forhindrer søl og lekkasje Dispenseren bør ikke rekke mer enn 15 cm ut fra veggen Korridorer med fastmonterte dispensere bør være minst 1,8 meter brede, og det bør være minst 1,5 meter mellom hver dispenser Veggmonterte dispensere bør monteres cm over gulvet Dispensere bør ikke monteres over, eller i direkte tilknytning til elektriske punkter (lysbrytere, stikkontakter, overvåkningsutstyr etc.) Dispenserens innhold og bruksområde bør være godt merket 4. Infeksjonsrisiko ved bruk av ringer og armbåndsur i klinisk praksis Bruk av ringer og armbåndsur blant klinisk helsepersonell har vært et omdiskutert tema i mange tiår. 11 Det siste tiåret er det publisert flere store studier innen emnet Studiene viser blant annet at helsepersonell som bærer ring, inkludert en glatt giftering, langt hyppigere har sykdomsfremkallende bakterier på hendene enn sine kollegaer uten ring. Studiene har ført til at internasjonale anbefalinger om at alle typer ringer og armbåndsur bør tas av under klinisk arbeid. 3,4,22 Norge har i flere år frarådet bruk av alle typer ringer gjennom lokale og regionale prosedyre og nasjonal faglige veileder for håndhygiene fra 1990 og På tross av anbefalingene er frekvensen av ringer og armbåndsur fortsatt høy ved mange norske helseinstitusjoner. 11
12 Skjema for registrering av bruk av ringer og armbåndsur er ment som et hjelpemiddel for avdelingsledere og smittevernpersonell til å kartlegge i hvilken grad anbefalingene knyttet til bruk av ringer og armbåndsur etterleves ved den enkelte avdeling. Registrering av bruk av ringer og armbåndsur bør gjennomføres jevnlig ved alle enheter hvor helsepersonell utfører oppgaver som medfører fysisk pasientkontakt. Selve registreringen kan gjøres på flere måter. Ideelt sett bør man registrere alle som er på arbeid ved enheten den aktuelle dagen, og som har arbeidsoppgaver som medfører fysisk pasientkontakt. Alternativt kan man observerer klinisk personale man treffer på sin vandring gjennom avdelingen. For hvert individ man observerer avtegner man en strek i riktig rute i skjemaet. Tilbakemeldinger fra institusjoner som har utført tilsvarende tellinger tyder på at registreringen har størst interesse og effekt om de rapporteres tilbake avdelingsvis, og også gjerne etter profesjoner, og når de utføres sammen men andre tiltak for å bedre etterlevelsen av anbefalingene om bruk av ringer og armbåndsur. 12
13 13
14 Referanser 1. European Centre for Disease Prevention and Control ( ) 2. Helse- og omsorgsdepartementet. (2008) Nasjonal strategi for forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens ( ). 3. Pratt R.J. et al. (2007) Epic2: National evidence-based guidelines for preventing healthcareassociated infections in NHS hospitals in England. Journal of Hospital Infection 65 Suppl 1 S World Health Organization. (2009) WHO guidelines on hand hygiene in health care, World Health Organization ( ) Boyce JM, Pittet D. Guideline for hand hygiene in health-care settings: recommendations of the Healthcare Infection Control Practices Advisory Committee and the HICPAC/SHEA/APIC/IDSA Hand Hygiene Task Force. Infect Control Hosp Epidemiol 2002; 23:S Birnbach DJ, Nevo I, Scheinman SR, Fitzpatrick M, Shekhter I, Lombard JL. (2010) Patient safety begins with proper planning: a quantitative method to improve hospital design. Quality and Safety in Health Care. 19: ( ) 10. Best Practices for Hand Hygiene in All Healthcare Settings and Programs. (2012) British Columbia Ministry of Health. 11. Ward Infrastructure Survey (revised August 2009). WHO. ( ) 12. Fagernes M., Lingaas E. & Bjark P. (2007) Impact of a single plain finger ring on the bacterial load on the hands of healthcare workers. Infection Control and Hospital Epidemiology 28 (10), Alp E., Haverkate D. & Voss A. (2006) Hand hygiene among laboratory workers. Infection Control and Hospital Epidemiology 27 (9), Fagernes M. & Lingaas E. (2009) Impact of finger rings on transmission of bacteria during hand contact. Infection Control and Hospital Epidemiology 30 (5), Kelsall N.K., Griggs R.K., Bowker K.E. & Bannister G.C. (2006) Should finger rings be removed prior to scrubbing for theatre? Journal of Hospital Infection 62 (4),
15 16. Rupp M.E., Fitzgerald T., Puumala S., Anderson J.R., Craig R., Iwen P.C., Jourdan D., Keuchel J., Marion N., Peterson D., Sholtz L. & Smith V. (2008) Prospective, controlled, cross-over trial of alcohol-based hand gel in critical care units. Infection Control and Hospital Epidemiology 29 (1), Trick W.E., Vernon M.O., Hayes R.A., Nathan C., Rice T.W., Peterson B.J., Segreti J., Welbel S.F., Solomon S.L. & Weinstein R.A. (2003) Impact of ring wearing on hand contamination and comparison of hand hygiene agents in a hospital. Clinical Infectious Diseases 36 (11), Waterman T.R., Smeak D.D., Kowalski J. & Hade E.M. (2006) Comparison of bacterial counts in glove juice of surgeons wearing smooth band rings versus those without rings. American Journal of Infection Control 34 (7), Wongworawat M.D. & Jones S.G. (2007) Influence of rings on the efficacy of hand sanitization and residual bacterial contamination. Infection Control and Hospital Epidemiology 28 (3), Yildirim I., Ceyhan M., Cengiz A.B., Bagdat A., Barin C., Kutluk T. & Gur D. (2008) A prospective comparative study of the relationship between different types of ring and microbial hand colonization among pediatric intensive care unit nurses. International Journal of Nursing Studies 45, Fagernes M. & Lingaas E. (2011) Factors interfering with the microflora on hands: a regression analysis of samples from 465 healthcareworkers. Journal of Advanced Nursing Feb;67(2): Larson E.L. (1995) APIC guideline for hand washing and hand antisepsis in health care settings. American Journal of Infection Control 23 (4), Nasjonalt folkehelseinstitutt. (2004) Nasjonal veileder for håndhygiene. 24. Landers T., Abusalem S., Coty M.-B., Bingham J. (2012) Patient-centered hand hygiene: The next step in infection prevention. American Journal of Infection Control. 40 (4 SUPPL.) (pp S11-S17). 25. K.R. Banfield, K.G. Kerr. (2005) Could hospital patients hands constitute a missing link? J Hosp Infect, 61, pp D. Gagne, G. Bedard, P.J. Maziade. (2010) Systematic patient hand disinfection: impact on meticillin-resistant Staphylococcus aureus infection rates in a community hospital J Hosp Infect, 75, pp Birnbach DJ. Nevo I. Barnes S. Fitzpatrick M. Rosen LF. Everett-Thomas R. Sanko JS. Arheart KL. (2012) Do hospital visitors wash their hands? Assessing the use of alcohol-based hand sanitizer in a hospital lobby. American Journal of Infection Control. 40(4):
16 28. Pittet D, Hugonnet S, Harbarth S, Mouroga P, Sauvan V, Touveneau S m.fl. Effectiveness of a hospital-wide programme to improve compliance with hand hygiene. Lancet 2000; 356: Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. FOR nr 602. Oslo: Justis- og beredskapsdepartementet
17 Informasjonsmateriell Verdens håndhygienedag 2014 Informasjonsmateriell Tittel Målgruppe Formål og bruksområde Format Hånddesinfeksjon trinn for trinn Helsepersonell Pasienter og besøkende Undervisning, påminnelse, Henges ved siden av hånddesinfeksjonsdispensere Plakat A4 Trykket og foliert Elektronisk Tosidig trykk med bokmål og nynorsk Håndvask trinn for trinn Helsepersonell Pasienter og besøkende Undervisning, påminnelse Henges ved siden av hånddesinfeksjonsdispensere Plakat A4 Trykket og foliert Elektronisk Tosidig trykk med bokmål og nynorsk Håndhygiene (hånddesinfeksjon og håndvask) trinn for trinn Helsepersonell Pasienter og besøkende Undervisning, påminnelse, Henges ved siden av hånddesinfeksjonsdispensere Plakat A4 Trykket og foliert Elektronisk Tosidig trykk med bokmål og nynorsk 17
18 Håndhygiene til rett tid (seng) Helsepersonell i sykehus Undervisning, påminnelse, På personalrom, vaktrom, medisinrom, dekontamineringsrom (skyllerom) mm. Plakat A4 Trykket og foliert Elektronisk Tosidig trykk med bokmål og nynorsk Håndhygiene til rett tid (hus) Helsepersonell i sykehjem Undervisning, påminnelse, På personalrom, vaktrom, medisinrom, dekontamineringsrom (skyllerom) mm Plakat A4 Trykket og foliert Elektronisk Tosidig trykk med bokmål og nynorsk Håndhygiene - Alltid rene hender Pasienter og besøkende Undervisning, påminnelse, Informasjon. Benyttes i helseinstitusjoner. Deles ut til pasienter ved innleggelse eller under oppholdet. Legges tilgjengelig i fellesarealer til besøkende. Brosjyre A5, A4 Trykket versjon: Bokmål, nynorsk, samisk Elektronisk versjon A4: Engelsk, tysk, spansk, polsk, russisk, urdu, somalisk, arabisk 18
19 Indikasjon 1: Før all pasientkontakt («My five moments of handhygiene») Helsepersonell Benyttes i sykehus, på personalrom, vaktrom, medisinrom, korridorer, pasientrom Plakat A3 Trykket, glanset papir Elektronisk Har du tatt den av? (klokke) Du kan ikke se om du også sprer antibiotikaresistente bakterier Helsepersonell Fellesarealer i helseinstitusjoner, hjemmebaserte tjenester Plakat A3 Trykket, glanset papir Har du tatt den av (ringer) Du kan ikke se om du også sprer antibiotikaresistente bakterier Helsepersonell Fellesarealer i helseinstitusjoner, hjemmebaserte tjenester Plakat A3 Trykket, glanset papir Ta den av (ring) Helsepersonell Fellesarealer i helseinstitusjoner, hjemmebaserte tjenester Plakat A3 Trykket, glanset papir 19
20 Ta den av (klokke) Helsepersonell Fellesarealer i helseinstitusjoner, hjemmebaserte tjenester Plakat A3 Trykket, glanset papir Rene hender Inn Rene hender Ut Pasienter og besøkende Helseinstitusjoner Fellesarealer Pasientrom Plakat A3 Elektronisk Bokmål Rene hender Inn Rene hender Ut Pasienter og besøkende Helseinstitusjoner Fellesarealer Pasientrom Plakat A3 Elektronisk Nynorsk Registreringsskjemaer Elektroniske Hånddesinfeksjon Registreringsskjema, Word Ringer og armbåndsur; profesjon Registreringsskjema Word Ringer og armbåndsur; geografisk område Registreringsskjema Word Observasjonsskjema Indikasjon 1 Registreringsskjema Word Observasjonsskjema alle Registreringsskjema 20
21 indikasjoner Word Observasjonsskjema; Basisskjema for beregning Registreringsskjema Word Håndhygiene sykehus Helsepersonell, sykehus Powerpoint, pdf Håndhygiene sykehjem Helsepersonell, sykehjem Powerpoint, pdf Håndhygiene Helsepersonell, Powerpoint, pdf hjemmesykepleier hjemmesykepleie Håndhygiene quiz Helsepersonell Helseinstitusjoner pdf 21
Verdens håndhygienedag 5. mai 2015
Verdens håndhygienedag 5. mai 2015 Prosjektbeskrivelse 2015 1 Prosjektbeskrivelse 2015 2 Innhold 1. Bakgrunn... 4 2. Hensikt og målsetting ved markeringen... 4 Oversikt over aktivitetsforslag og kampanjemateriell...
DetaljerMarkering av WHOs globale håndhygienedag 5.mai 2012
Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Sør-Øst Markering av WHOs globale håndhygienedag 5.mai 2012 Prosjektbeskrivelse Prosjektansvarlig: Regionalt kompetansesenter for smittevern, Helse Sør-Øst
DetaljerMarkering av WHOs globale håndhygienedag
Markering av WHOs globale håndhygienedag 5. mai 2011 Prosjektbeskrivelse Prosjektansvarlig: Regionalt kompetansesenter for smittevern for Helse Sør-Øst v/ Egil Lingaas og Mette Fagernes INNHOLD 1. INNLEDNING...
DetaljerMarkering av WHOs globale håndhygienedag, 5.mai 2010
PROSJEKTBESKRIVELSE Markering av WHOs globale håndhygienedag, 5.mai 2010 Prosjektansvarlig: Regionalt kompetansesenter for smittevern for tidligere Helse Sør v/ avdelingssjef Egil Lingaas INNHOLD 1. INNLEDNING...
DetaljerHåndhygiene som forebyggende tiltak
Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern
DetaljerHåndhygiene i hjemmebaserte tjenester
Regionale kompetansesentre for smittevern for Helse Sør-Øst, Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest Håndhygiene i hjemmebaserte tjenester Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens
DetaljerHåndhygiene i kommunale helseinstitusjoner
Regionale kompetansesentre for smittevern for Helse Sør-Øst, Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest Håndhygiene i kommunale helseinstitusjoner Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens
DetaljerHåndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder. Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking 24.09.2015
Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking 24.09.2015 Håndhygiene - hvorfor så viktig? 6-7 % av beboere/pasienter ved norske sykehus og sykehjem en
DetaljerHåndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier
Håndhygiene Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Hvorfor håndhygiene? Til enhver tid har 6-7% norske pasienter/beboere i sykehus og sykehjem en helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Helsepersonells
DetaljerHåndhygiene. - hvorfor, hvor, når og hvordan. Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013
Håndhygiene - hvorfor, hvor, når og hvordan Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013 Mette Fagernes Nasjonalt folkehelseinstitutt Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester,
DetaljerGammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene?
Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene? Høstkonferansen Tønsberg 19. september 2013 Mette Fagernes Nasjonalt folkehelseinstitutt, Avdeling for infeksjonsovervåking Enhet for smittevern i helseinstitusjoner
DetaljerHåndhygiene som forebyggende tiltak av spredning av resistente gramnegative bakterier
Håndhygiene som forebyggende tiltak av spredning av resistente gramnegative bakterier Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Regionale kompetansesentre for
DetaljerSMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet
SMYKKEFRITT Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene 2018 Mette Fagernes Folkehelseinstituttet Disposisjon o Nosokomiale mikrober o Livet på hendene o Smykkefritt - er det evidens for
DetaljerEn del av løsningen. Bedre Hygiene. Redusert kontaminering. Økt Trygghet. Mindre Svinn
En del av løsningen Bedre Hygiene Redusert kontaminering Økt Trygghet Mindre Svinn Innhold Utfordringene med smittespredning Utfordringer med god hånd hygiene Utfordringer med hanskebruk SafeDon Hva er
DetaljerHåndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai
Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai Disposisjon Hvordan bør håndhygiene utføres? Forutsetninger for effektiv håndhygiene Når bør håndhygiene utføres?
DetaljerHåndhygiene i hjemmetjenesten - hvorfor, når og hvordan
Håndhygiene i hjemmetjenesten - hvorfor, når og hvordan 1. Hvorfor er håndhygiene så viktig? Sykehusinfeksjoner (helsetjenesteassosierte infeksjoner) er infeksjoner som oppstår som følge av den pleie og
DetaljerGjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler
Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier
DetaljerLæringsplan for BIS14. Emne 2:
Læringsplan for BIS1 Emne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner del A 15 Studiepoeng Høsten 201 Fagplan BIS 1 Bachelor i sykepleie Lovisenberg diakonale høgskole as 1 Innholdsfortegnelse Medisinske
DetaljerHåndhygiene i boliger - hvorfor, når og hvordan
Håndhygiene i boliger - hvorfor, når og hvordan 1. Hvorfor er håndhygiene så viktig? Forskningen viser at helsearbeideres hender har en viktig rolle i smittespredning mellom pasienter. Det er en klar sammenheng
DetaljerRASK VESTFOLD 12. februar
RASK VESTFOLD 12. februar Infeksjonsforebyggende arbeid Sykepleier Signy Holum Smittevernseksjonen SiV Tønsberg Smittevernseksjonen hvem er vi? Smittevernoverlege Maria Vandbakk-Rüther Tuberkulosekoordinator
DetaljerForebygging av kateterrelaterte urinveisinfeksjoner
Oppdatert april 2013 Se endringslogg Tiltakspakke og måledokument Forebygging av kateterrelaterte urinveisinfeksjoner Innhold 1. Formålet med pasientsikkerhetskampanjen... 2 2. Om pasientsikkerhet... 2
DetaljerPasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF
Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier
DetaljerAntibac Desinfeksjonssprit forebygger smitteoverføring
Antibac Desinfeksjonssprit forebygger smitteoverføring på alders- og sykehjem. Mange pasienter dør hvert år av infeksjon de har fått på sykehjem. Det viser at det er behov for større kompetanse, innsats
DetaljerMultiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15
Multiresistente bakterier i sykehjem Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15 MRSA status Kan hos individer med svekket immunforsvar gi en alvorlig infeksjon. Bakterier som
DetaljerHelsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem
Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem Stavanger 05.04.2011 Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet Disposisjon HAI i Norge Effekt av overvåkning
DetaljerSmittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram
Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland
DetaljerBasale smittevernrutiner og håndhygiene
Basale smittevernrutiner og håndhygiene Regional smittevernrådgiver Anita Wang Børseth Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge Fagavdelingen, St. Olavs Hospital HF anita.borseth@stolav.no
DetaljerNasjonal markering av 5. mai
RAPPORT Nasjonal markering av 5. mai Erfaringsoppsummering for 2016, planer for 2017 Nasjonal arbeidsgruppe for markering av håndhygienens dag November 2016 INNHOLD 1. BAKGRUNN... 3 1.1 Hensikt... 3 2.
DetaljerNeglelakk eller ikke neglelakk? Hva sier litteraturen?
Neglelakk eller ikke neglelakk? Hva sier litteraturen? Regionmøte tirsdag 5. mars 2019 Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier OUS 1 Undersøkelse på neglelakk 6 primærreferanser 4 undersøkelse
DetaljerInfeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen
Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn
DetaljerIndikatorer for handlingsplan for bedre smittevern orientering om arbeidet. Oliver Kacelnik Avdeling for resistens og infeksjonsforebygging
Indikatorer for handlingsplan for bedre smittevern orientering om arbeidet som pågår i regi av HOD Oliver Kacelnik Avdeling for resistens og infeksjonsforebygging Handlingsplan for et bedre smittevern
DetaljerDialysekateter og Kolonisering
Dialysekateter og Kolonisering Spl. Frode Wiklund Hemodialysen St. Olavs Hospital Oslo 25.4.2013 Hemodialysen Selvdialysen Tema Blodtilgang Hemodialysekateter Forskjellige typer (akutt/langtids) Plassering
DetaljerANTIBIOTIKABRUK og SYKEPLEIERENS ROLLE. Torunn Nygård Smittevernlege OUS Ullevål
ANTIBIOTIKABRUK og SYKEPLEIERENS ROLLE Torunn Nygård Smittevernlege OUS Ullevål RESISTENTE MIKROBER ECDC har anslått at omlag 33 000 dødsfall i Europa årlig skyldes resistente bakterier. Tilsvarende tall
DetaljerAntibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?
Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene? Overlege Ragnhild Raastad Regionalt kompetansesenter for smittevern HSØ Disposisjon Hva er antibiotikaresistens? Hvordan oppstår det?
DetaljerReduksjon av sykehusinfeksjoner ved St. Olavs Hospital 2011-2013
Reduksjon av sykehusinfeksjoner ved St. Olavs Hospital 2011-2013 Prosjektgruppe: Tore Jo Nilsen Anita Wang Børseth Eline Storvig Jenny Aasland Kaja Fjeldsæter Bakgrunn Reduksjon av sykehusinfeksjoner er
DetaljerHÅNDHYGIENE Presentasjon av ny nasjonal veileder. Endelig utgave Februar 2017
HÅNDHYGIENE Presentasjon av ny nasjonal veileder Endelig utgave Februar 2017 Disposisjon Bakgrunn Formål og målgruppe Kunnskapsgrunnlag Innhold Hva er nytt? Bakgrunn Nasjonal veileder for håndhygiene:
DetaljerEr dine brukere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i hjemmebasert omsorg
Er dine brukere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i hjemmebasert omsorg Innhold 1. Håndhygiene - hvorfor så viktig? Antibiotikaresistens 2. Hvordan skal håndhygiene utføres? Hånddesinfeksjon eller
DetaljerEr dine beboere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i kommunale helseinstitusjoner
Er dine beboere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i kommunale helseinstitusjoner Innhold 1. Håndhygiene - hvorfor så viktig? Antibiotikaresistens 2. Hvordan skal håndhygiene utføres? Hånddesinfeksjon
DetaljerNOIS, Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og utbrudd på sykehjem
NOIS, Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og utbrudd på sykehjem Smittevernkonferanse i Førde, Sogn og Fjordane 2014 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Relevant ramme- og
DetaljerInfeksjonskontrollprogram grunnsteinlegging for gode rutiner og oppgaver i helseinstitusjoner
Infeksjonskontrollprogram grunnsteinlegging for gode rutiner og oppgaver i helseinstitusjoner Fagdag Folkehelseinstituttet 20.september 2018 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Innhold Infeksjonskontrollprogram
DetaljerInfeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009
Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner
DetaljerHåndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie
Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker
DetaljerAntibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015
Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/
DetaljerHåndhygiene og hanskebruk i helseinstitusjoner. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai
Håndhygiene og hanskebruk i helseinstitusjoner Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai Innhold 1. Håndhygiene - hvorfor så viktig? 2. Hvordan skal håndhygiene utføres? Hånddesinfeksjon eller håndvask?
DetaljerHVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch
HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch 08.06.17 Implementering handler om å omsette kunnskap fra forskning til praksis. Flottorp et al. Implementeringsforskning: vitenskap for
DetaljerHva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter
Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans
DetaljerStyresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF
Direktøren Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje Elisabeth Hansen Saksnr.: 2014/2701 Dato: 10.08.2015 Dokumenter i saken: Trykt
DetaljerPrevalens av HAI og antibiotikabruk (NOIS-PIAH) - Hva er det og hvorfor er det så vanskelig å få alle med?
Prevalens av HAI og antibiotikabruk (NOIS-PIAH) - Hva er det og hvorfor er det så vanskelig å få alle med? Hanne Eriksen 11.06.2018 Relevant ramme- og lovverk 1996 Forskrift om smittevern i helsetjenesten
DetaljerPRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,
1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett
DetaljerSmittevern og infeksjonskontroll
Smittevern og infeksjonskontroll Eidsvoll kommune Godkjent av: Kommuneoverlege Farhat Anjum, 27.02.2019 Her legges versjonskontroll etter kvalitetskontroll inn: Innhold Om infeksjonskontrollprogrammet...
DetaljerHåndhygiene og fingerringer Norsk forening for Sterilforsyning Landsmøte Bergen 4. juni 2015
Håndhygiene g fingerringer Nrsk frening fr Sterilfrsyning Landsmøte Bergen 4. juni 2015 Mette Fagernes Flkehelseinstituttet, Enhet fr smittevern i helseinstitusjner Dispsisjn Håndhygiene vårt viktigste
DetaljerOm infeksjonskontrollprogram og håndhygiene. Smittevernrådgiver Anita Rognmo Grostøl, Smittevernkontoret i Stavanger
Om infeksjonskontrollprogram og håndhygiene Smittevernrådgiver Anita Rognmo Grostøl, Smittevernkontoret i Stavanger Bakgrunn Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten (revidert utgave tredde
DetaljerHÅNDHYGIENE Ny nasjonal veileder - utkast. Mette Fagernes Folkehelseinstituttet Smitteverndagene, 5. april 2016
HÅNDHYGIENE Ny nasjonal veileder - utkast Mette Fagernes Folkehelseinstituttet Smitteverndagene, 5. april 2016 Disposisjon Bakgrunn Formål og målgruppe Kunnskapsgrunnlag Gradering Innhold Noen anbefalinger
DetaljerHÅNDHYGIENE Presentasjon av ny nasjonal veileder. Preliminær utgivelse April 2016
HÅNDHYGIENE Presentasjon av ny nasjonal veileder Preliminær utgivelse April 2016 Disposisjon Bakgrunn Formål og målgruppe Kunnskapsgrunnlag Innhold Hva er nytt? Bakgrunn Folkehelseinstituttet publiserte
DetaljerBasale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier
Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa
DetaljerDen usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF
Den usynlige utfordringen Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF ginsch@siv.no Bakteriene kan tilpasse seg forskjellige livsbetingelser og formerer seg. Bakterier En teskje hagejord:
DetaljerKateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster
Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Epidemiologi Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er en hyppig komplikasjon
DetaljerForedragstittel: Kunnskap- og smittevernplaner/rapportering jfr. 2-2 infeksjonskontrollprogrammet.
Foredragstittel: Kunnskap- og smittevernplaner/rapportering jfr. 2-2 infeksjonskontrollprogrammet. Frode Forland Fagdirektør Smittevern, Folkehelseinstituttet Hva er kunnskap? Evidensbasert Smalt: A B
DetaljerHvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking
Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.
DetaljerAntibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet
Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forbruk av antibiotika Forekomst av resistente bakterier
DetaljerForslag om nasjonal metodevurdering
Forslag om nasjonal metodevurdering Viktig informasjon se på dette først! Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerBasale smittevernrutiner i helsetjenesten
Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner
DetaljerKravspesifikasjon. Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune
Vedlegg 1 BÆRUM KOMMUNE Kravspesifikasjon Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune Websaknr. 15/60720 Innholdsfortegnelse 1.
DetaljerMRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF
MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013 Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF Staph. aureus = gule stafylokokker Vanlig hos mennesker 20 40 % av befolkningen kan
DetaljerHåndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje
Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?
DetaljerSelvrapportert atferd og holdninger knyttet til bruk av fingerringer under klinisk arbeid. En spørreundersøkelse blant norsk pleiepersonell
Sykepleievitenskap. Omvårdnadsforskning. Nursing Science Selvrapportert atferd og holdninger knyttet til bruk av fingerringer under klinisk arbeid. En spørreundersøkelse blant norsk pleiepersonell Mette
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte
DetaljerNOIS PIAHnett -Norsk overvåkingssystem for helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk
NOIS PIAHnett -Norsk overvåkingssystem for helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk Fylkeskonferanse i Møre og Romsdal, Molde 2016 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Hensikten
DetaljerHåndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016
Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016 Hovedtiltak for pasienter på sykehus Identifisere og screene de som skal det etter retningslinjen
DetaljerForhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier
DET KONGELIGE SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENT Forskrift Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier * Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbcidstakerc innen
DetaljerUtbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet
Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:
DetaljerLast ned Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus - Bjørg Marit Andersen. Last ned
Last ned Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus - Bjørg Marit Andersen Last ned Forfatter: Bjørg Marit Andersen ISBN: 9788293274643 Antall sider: 696 Format: PDF Filstørrelse:21.22 Mb Håndbok i hygiene
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet Handlingsplan for et bedre smittevern
Helse- og omsorgsdepartementet Handlingsplan for et bedre smittevern med det formål å redusere helsetjenesteassosierte infeksjoner 2019 2023 Smittevernforum Sola 15.er 2019 Andreas SkulbergSmittevernforum
Detaljerwww.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell
www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å
DetaljerKorleis fremme etterleving av NOISforskrifta. Smitteverndag i Bergen, Hordaland 2014 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet
Korleis fremme etterleving av NOISforskrifta i sjukeheim? Smitteverndag i Bergen, Hordaland 2014 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Relevant ramme- og lovverk 1996 Forskrift om smittevern
DetaljerHåndhygiene i kommunehelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai
Håndhygiene i kommunehelsetjenesten Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai Innhold 1. Håndhygiene - hvorfor så viktig? 2. Hvordan skal håndhygiene utføres? o Hånddesinfeksjon eller håndvask? 3.
DetaljerKap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1
Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner
DetaljerDet gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst
Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp
DetaljerUtfordringer i en hemodialyseavdeling
Utfordringer i en hemodialyseavdeling NSFs Faggruppe for nyresykepleiere Vårkurs 26.april 2013 Dialysepasienter og infeksjoner Infeksjoner; en av de største årsakene til morbiditet, mortalitet og sykehusinnleggelser
DetaljerBeskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa
Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa (H1N1) Svineinfluensa er en luftveissykdom som ofte forekommer hos griser, og er forårsaket av type-a influensavirus. Ved å tilby hygieniske arbeidsmiljøer, offentlige
DetaljerESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015
ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015 ESBL (extended spectrum betalactamase) ESBL=enzymer som produseres av visse gramnegative tarmbakterier. Bryter ned betalaktamantibiotika
Detaljer"Kjære pasient", pasientinformasjon med 5 vest
Kategori: Pasientrettigheter Gyldig fra: 28.08.2012 Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF - Medisinsk avdeling Informasjon Dok. eier: Hege Cecilie Sørby Dok. ansvarlig: Åsa Kristine Jonassen
DetaljerESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13
ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer
DetaljerInnsatsområde forebygging av urinveisinfeksjoner i forbindelse med kateter 15.05.13 Kamilla Solvang
Innsatsområde forebygging av urinveisinfeksjoner i forbindelse med kateter 15.05.13 Kamilla Solvang Beskrivelse av avdelingen: 27 senger hvor 14 er hematologi og 13 er infeksjon. Akershus universitetssykehus
DetaljerInfeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune?
Marit Langli, avdelingsleder Vaksinasjon og smittevernkontoret i Trondheim kommune Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune? Foto: Carl Erik Eriksson Agenda Lov og forskrift
DetaljerInfeksjoner i helsetjenesten Omfang og betydning
Infeksjoner i helsetjenesten Omfang og betydning Kurs nr. 25841 Sykehusinfeksjoner, kontroll og forebygging Per Espen Akselsen Litt terminologi Nosokomiale infeksjoner Sykehusinfeksjoner Infeksjoner i
DetaljerUtbrudd av influensa på sykehjem. Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Utbrudd av influensa på sykehjem Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstitutt Disposisjon Sesonginfluensa epidemiologi Utbrudd i sykehjem Varsling av utbrudd på sykehjem Anbefalinger Sesonginfluensa
DetaljerRabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011
Rabiesvaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2011 Menneske smittes oftest av hund Rabies er en encefalitt Inkubasjonstid
DetaljerPrøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG
1 Prøve i hygiene: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2 050-E2-HYG Alle oppgavene besvares på eget ark. I flervalgsoppgavene 1 13 velges påstanden du mener stemmer
DetaljerBakgrunn... 1. Innlogging... 1. Brukere med tilgang... 3. Registrere infeksjoner... 4. Registrere antibiotika... 5. Registreringer...
INNHOLD Bakgrunn... 1 Innlogging... 1 Brukere med tilgang... 3 Registrere infeksjoner... 4 Registrere antibiotika... 5 Registreringer... 8 XML-import (for sykehus)... 9 Rapporter... 10 Eksport... 10 Validering/logiske
DetaljerI gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten
I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor
DetaljerRESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015
RESISTENSPROBLEMATIKK Pål A. Jenum september 2015 1 Hva er resistens? Motstandskraft mot ytre påvirkning Mikrober antibiotika desinfeksjonsmidler 2 Hva er naturlig resistens? Iboende egenskaper: Villtype
DetaljerNOIS PIAHnett - Norsk overvåkingssystem for helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk
NOIS PIAHnett - Norsk overvåkingssystem for helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk Fylkeskonferanse i Hedmark og Oppland, Biri 2017 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Relevant
DetaljerPIAH med fokus på overvåking av antibiotikabruk, Overvåkingsdagen 2010. Janne Møller-Stray Lege Avdeling for infeksjonsovervåking
PIAH med fokus på overvåking av antibiotikabruk, Overvåkingsdagen 2010 Janne Møller-Stray Lege Avdeling for infeksjonsovervåking PIAH? Prevalens av Infeksjoner og Antibiotikabruk i Helseinstitusjoner Prevalensundersøkelser
DetaljerBasale rengjøringsrutiner
1 Regionmøte HSØ 7.september 2017 Basale rengjøringsrutiner Mylene Rimando og Egil Lingaas Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern Bakgrunn Godt renhold er viktig for å
DetaljerAntibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus
Antibiotikaresistens Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Europeisk antibiotikadag 18.11.2014 100 mio. europeere er bærere av resistente bakterier
DetaljerFakta om hiv og aids. Thai/norsk
Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte
DetaljerPraktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013
Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert
DetaljerPrevalens av HAI og antibiotikabruk (NOIS-PIAH) - Hva er det og hvorfor er det så vanskelig å få alle med?
Prevalens av HAI og antibiotikabruk (NOIS-PIAH) - Hva er det og hvorfor er det så vanskelig å få alle med? Horst Bentele, seniorrådgiver Molde, 29.03.2019 Oppsett Eller hva skal vi lære her? Hvem sier
DetaljerResistens eller ikke - Basale smittevernrutiner godt nok?
Resistens eller ikke - Basale smittevernrutiner godt nok? Smitteverndagene 2019 Nina Sorknes Innhold Begreper å holde styr på Kort om resistensutvikling Håndtering av smitteførende pasienter historikk
Detaljer