MØTEINNKALLING SAKSLISTE 36/13 07/260 AVTALE OM KOMMUNAL OVERTAKELSE OG UTBYGGING AV INFRASTUKTUR I KIRKEBYÅSEN VEST

Transkript

1 Utvalg: TEKNIKK- OG NATURUTVALGET Møtested: Møterom Havnås Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 35/13 13/321 NYE VEINAVN I TRØGSTAD KOMMUNE 36/13 07/260 AVTALE OM KOMMUNAL OVERTAKELSE OG UTBYGGING AV INFRASTUKTUR I KIRKEBYÅSEN VEST 37/13 07/790 SØKNAD OM TILLATELSE TIL MOTORISERT FERDSEL I UTMARK 21. OG 22. SEPTEMBER FRA TRØGSTAD KFUK/KFUM TRIAL 38/13 13/30 KLAGE PÅ VEDTAK I TEKNIKK- OG NATURUTVALGET SAK 24/13 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR ÅSSIDEN FOR OPPSETTING AV GJERDE 39/13 13/374 GBNR 157/4 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR OMDISPONERING FRA BOLIG TIL FRITIDSEIENDOM 40/13 13/429 GBNR.63/114 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNALE PLANBESTEMMELSER FOR OPPFØRING AV BOLIG OG GARASJE I SKRAMMERUDÅSEN 32 41/13 13/519 GBNR.46/27 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR OPPFØRING AV ENEBOLIG I SPREDT BEBYGGELSE

2 42/13 13/520 GBNR 86/6 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR OPPFØRING AV ENEBOLIG 43/13 13/535 GBNR. 102/53 - SØKNAD FRA LANGMO BORETTSLAG OM KJØP AV TILLEGGSAREAL FRA TRØGSTAD KOMMUNE 44/13 13/628 REFERATSAKER Trøgstad, 11. september 2013 Wenche Aaser Torp leder

3 Sak 35/13 NYE VEINAVN I TRØGSTAD KOMMUNE Saksbehandler: Hans Gunnar Raknerud Arkiv: L32 Arkivsaksnr.: 13/321 Saksnr.: Utvalg Møtedato 35/13 Teknikk- og naturutvalget /13 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Med hjemmel i Matrikkelloven 21 og Stedsnavnsloven 4 fastsettes følgende nye veinavn i Trøgstad kommune: Hvittensand hytteområde ved Øyeren i Tosebygda Komnesveien vei fra Båstadveien til Komnes. Tyrihjelltangen hytteområde ved Øgderen. Årmoveien søndre vei i hytteområdet Eikebergåsen i Båstad. Eikebergåsen midtre vei i hytteområdet Eikebergåsen. Eikeberglia nordre vei i hytteområdet Eikebergåsen. Tuåsen hytteområde i Båstad. Tjernsmo områdenavn på hyttene på nordøstsiden av Stiklatjern. Mønstervika områdenavn på hyttene på Nordre Strønes. Karoline Sandviks vei omadressering av veiparsellen mellom Parkveien og Skoleveien på Skjønhaug. Tidligere adresse Skolejordet. Brennemostien etablert navn på veiparsell på Mona i Eidsberg kommune. Veien fortsetter inn i Trøgstad parallelt med E18. Franserudveien - Vei fra Brennemostien til Søndre Henningsmoen. Garnisonveien nytt veinavn inne på festningsområdet Trøgstad fort. Magasinveien nytt veinavn inne på festningsområdet Trøgstad fort. Infanteriverkerveien nytt veinavn inne på festningsområdet Trøgstad fort. Stjerneplassen navn på appellplass på Trøgstad fort. Bakgrunn: Statens Kartverks målsetting, som ansvarlig nasjonal myndighet, er at alle landets bolig- og fritidseiendommer skal ha veiadresse som erstatning for de nåværende adressene med eiendomsnavn og matrikkeladresse innen Trøgstad kommune har, gjennom tidligere vedtak, tildelt veiadresser til nesten samtlige boligeiendommer og gårdsbruk, men fortsatt er det ca. 316 matrikkeladresser igjen som vi ønsker å gjøre om til veiadresser. Denne gang er det hovedsakelig fritidseiendommer som blir berørt. Saksutredning: Under utarbeidelsen av forslag til nye veinavn er det tatt flere hensyn. Ved adressering av fritidseiendommer er det lagt størst vekt på at navnet skal samsvare med kjente stedsnavn som er brukt i området. Mange av kommunens hytter vil også få veiadresser som er knyttet til eksisterende veinavn. Disse blir ikke berørt av vedtaket i saken, men vil få tildelt veiadresser etter administrativt vedtak på et senere tidspunkt. Forslagene til veiadressering på området Trøgstad fort stammer fra kartet «Veinavn Trøgstad Fort». Dette er navn som ble brukt av Forsvaret internt på festningsområdet. Disse Side 3 av 36

4 Sak 35/13 forslagene foreslås videreført med unntak av «Festningsveien», som foreslås forlenget fra bommen opp til toppen med «Pershytta» som siste adresseobjekt. Forslaget til omadressering av en del av Skolejordet til Karoline Sandviks vei til har sin bakgrunn i årets markeringen av 100 år med alminnelig stemmerett for kvinner. Karoline Sandvik ble valgt inn som medlem av Trøgstad herredsstyre i 1920 og ble med dette Trøgstads første kvinnelige folkevalgte. Hun var en markant personlighet i bygda og var blant annet sterkt engasjert i misjonsarbeid og søndagsskolevirksomhet. I 1898 kjøpte hun gården Skjønhaug nedre og drev den frem til Den aktuelle veistrekningen går forbi denne eiendommen. Forslagene har vært til høring hos Navnekonsulentene i Språkrådets stedsnavnstjeneste, som hadde få, men nyttige bemerkninger til forslaget. Disse har bidratt til å kvalitetssikre forslaget. Forslagene har også blitt gjort kjent via annonse i lokalpressen og på kommunens hjemmesider. Det har også underveis i prosessen vært kontakt mellom kommunen og grunneiere, talspersoner for hytteeiere og frivillige organisasjoner. Det har kommet inn 5 innspill til forslaget. 3 av disse var forslag på å oppkalle veier eller gater etter navngitte mer eller mindre kjente nålevende og avdøde innbyggere i Trøgstadsamfunnet, uten at det blir foreslått å knytte disse til konkrete veiparseller. Det er tatt et valg om ikke å arbeide videre med disse forslagene nå, men det kan bli aktuelt å bruke disse på et senere tidspunkt i forbindelse med at nye veier skal navngis. Det har kommet forslag fra Ragnhild Haakaas om å endre skrivemåten på tidligere vedtatte veinavn som hun mener er skrevet feil i henhold til gjeldende lovverk. Som et eksempel nevner hun at Haakaasveien, etter språkrådets veileder, bør skrives Håkåsveien. Dette har Ragnhild Haakaas rett i, og det finnes sikkert andre eksempler på at veier med fordel kunne ha hatt andre navn enn det som er vedtatt. Det fremmes likevel ikke forslag på denne type endringer nå. Årsaken til dette er at adresseendringer medfører en del kostnader og mye arbeid i form av byråkrati og utskifting av skilt. Det ville i tillegg blitt nødvendig for samtlige fastboende på de aktuelle veistrekningene å sørge for adresseendring i folkeregister, post og andre kontakter. Det kom også et innspill fra Karsten Sandvik som påpekte at kommunen i sitt høringsforslag hadde foreslått feil navn på omadresseringen av veiparsellen på Skolejordet og kalt den Petra Sandviks vei i stedet for Karoline Sandviks vei. Karsten Sandviks innspill er tatt til følge i rådmannens innstilling. Etter at vedtak er fattet vil samtlige berørte parter bli tilskrevet om kommunens vedtak. Vurdering: Rådmannen mener at forslaget til nye veinavn er gjennomarbeidet og godt gjennomtenkt. Med dette blir overgangen fra eiendomsnavn og matrikkeladresser til veiadresser på alle eiendommer i kommune fullført på en god måte. Ikke trykte vedlegg: Kart over aktuelle veistrekninger og hytteområder Side 4 av 36

5 Sak 35/13 Utskrift sendes: Sentralt Stedsnavnsregister Østfold fylkeskommune Fylkesmannen i Østfold Trøgstad forts venner Side 5 av 36

6 Sak 36/13 AVTALE OM KOMMUNAL OVERTAKELSE OG UTBYGGING AV INFRASTUKTUR I KIRKEBYÅSEN VEST Saksbehandler: Hans Gunnar Raknerud Arkiv: GBNR 158/6 Arkivsaksnr.: 07/260 Saksnr.: Utvalg Møtedato 36/13 Teknikk- og naturutvalget /13 Formannskapet /13 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner den fremforhandlede avtalen mellom Petter Ole Kirkeby og Trøgstad kommune om kommunal overtakelse og utbygging av infrastruktur i Kirkebyåsen vest. Bakgrunn: Petter Ole Kirkeby har henvendt seg til Trøgstad kommune og ber om at kommunen nå overtar driftsansvar for veiene Blåbærstien og Tyttebærstien og tilsvarende driftseierskapsansvar for tilhørende gatelysanlegg og ledningsnett for vann, spillvann og overvann. Denne infrastrukturen ligger i det private boligfeltet Kirkebyåsen vest i Båstad der Kirkeby er utbygger. Han viser til vedtak i TN-sak 29/07 der Trøgstad kommune stiller Kirkeby i utsikt å kunne overdra feltet vederlagsfritt til kommunen den dagen alle anlegg i området er ferdigstilt. Saksutredning: Teknikk og naturutvalget behandlet i TN-sak 29/07 et privat reguleringsforslag for boligområdet Kirkebyåsen vest. Forslagsstiller var Petter Ole Kirkeby. Følgende vedtak ble fattet: 1. I medhold av plan- og bygningslovens 30 om private forslag til reguleringsplaner godkjennes forslag plan over området KIRKEBYÅSEN VEST med tilhørende reguleringsbestemmelser. 2. Som betingelse for godkjenningen settes at det for området B7 gjennomføres fagkyndige støyvurderinger før tillatelse til bygging skjer. 3. Det settes også som betingelse at arbeider skal stanses øyeblikkelig, og fylkeskonservatoren kontaktes, dersom automatisk fredede fortidsminner oppdages. 4. Planen legges ut til offentlig ettersyn i tidsrommet 15. juni til 13. august Berørte parter og eksterne myndigheter tilskrives. 5. Frisikt i krysset mellom Riksvei 22 og Lunderveien må være utført i henhold til plankartet før utbyggingsarbeidet tar til. 6. Petter Ole Kirkeby stilles i utsikt å kunne overdra feltet vederlagsfritt til kommunen den dag alle anlegg er ferdigstilt. I henhold til vedtaket ble berørte parter og eksterne myndigheter tilskrevet, og planen ble lagt ut til offentlig ettersyn. Etter høringsrunden ble saken sluttbehandlet i TN-utvalget og Kommunestyret i hhv. TN-sak 40/07 og K-sak 40/07. T/N-utvalget fattet følgende enstemmige vedtak: Side 6 av 36

7 Sak 36/13 1. Reguleringsplanen med bestemmelser over Kirkebyåsen Vest gis endelig godkjenning. Følgende betingelser settes: For område B7 skal fagkyndige støyvurderinger gjennomføres dersom boligbygging skal skje. Av reguleringsbestemmelsene skal fremgå at dersom det under anleggsarbeidet treffes på automatisk fredede kulturminner, eksempelvis i form av helleristninger, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull, og/eller brent stein etc., skal arbeidet stanses øyeblikkelig, og konservatoren varsles, jf. Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50, (Kulturminneloven) 8. Frisiktområdet i krysset Lunderveien / RV 22 skal innlemmes i planområdet. Det skal i tillegg utarbeides en plan for utbedring av krysset som skal godkjennes av Statens vegvesen i god tid før boliger tas i bruk. Det skal fremgå av reguleringsbestemmelsene at lekeområdene F 4 og 5 skal opparbeides før første bolig er ferdigstilt, og de skal også vise hvem som skal ha ansvar for fremtidig drift og vedlikehold. 2. Det nedsettes en gruppe som får i oppdrag å vurdere behovet for ny park i Båstad, videre om det i så fall er riktig å legge denne til området B7 i reguleringsplanen over Kirkebyåsen Vest. Gruppa skal legge innstilling frem for kommunestyret til behandling på deres møte den 6. november Av innstillingen skal det blant annet fremgå kostnaden ved et eventuelt innkjøp av areal. 3. Teknikk- og naturutvalget foreslår følgende arbeidsgruppe (jfr. Punkt 2): Tormod Karlsen, KrF Simen Teig, Ap Tove Pålerud Sæterdal, Båstad Vel Ved siste gangs behandling av saken i kommunestyret ble Reguleringsplan for Kirkebyåsen vest stadfestet ved at kommunestyret fattet følgende enstemmige vedtak: Teknikk- og naturutvalgets innstilling enstemmig vedtatt. (25 st.). Fra oppstarten av utviklingen av feltet i 2008 har Petter Ole Kirkeby solgt mange boligtomter i Kirkebyåsen vest. 8. april 2010 ble det avholdt en befaring i området med sikte på å komme til enighet om en avtale om kommunal overtakelse av vei, vann og kloakkanlegg i boligfeltet. Tre uker senere sendte daværende teknisk sjef i Trøgstad kommune et brev til Kirkeby der han bekreftet at Trøgstad kommune vil inngå en slik avtale mot at Kirkeby innbetaler et beløp som skal dekke kostnader til asfaltering av veiene, og gjennomfører et par andre mindre tiltak som ble påpekt under befaringen. Det ble henvist til Teknikk- og naturutvalgets vedtak i sak 29/07 pkt. 6. Vilkåret i kommunestyrets vedtak om utarbeiding av plan for utbedring av krysset Lunderveien Rv. 22 ble ikke nevnt denne forbindelse. Dette fikk ny aktualitet da Trøgstad kommune 12. juni 2012 egengodkjente utvidelsen av reguleringsplanområde Kirkebyåsen vest. Som vilkår for godkjenningen vedtok Kommunestyret følgende i punkt 2 a): Som ny reguleringsbestemmelse 5.5 inntas følgende: Før det bygges flere boliger i noen del av reguleringsområdet Kirkebyåsen vest skal tilknytningspunktet mellom Lunderveien og riksveg 22 utformes som et kryss i henhold til Statens vegvesens håndbok 017, kapittel C.3.1 Side 7 av 36

8 Sak 36/13 med trafikkøy i sekundærveien (Lunderveien). Detaljert byggeplan skal godkjennes av Trøgstad kommune og Statens vegvesen.» Etter dette har det vært en del kontakt mellom Petter Ole Kirkeby, Trøgstad kommune og Statens vegvesen om hvordan man skal fordele kostnader og ansvar for utbyggingen av krysset, og det er avholdt befaring der alle parter var til stede for å klarlegge hvilke krav som vegvesenet vil stille til utformingen av krysningspunktet. Senere ble det avholdt møte mellom Kirkeby og representanter fra Teknikk- og næring der Trøgstad kommune tilbød seg å stå som ansvarlig utbygger for krysset samtidig som kostnadene deles med en halvdel på hver av partene. Partene ble også enige om hovedtrekkene i en avtale om overtakelse av vei, vann og kloakkanlegg i boligfeltet etter de premissene som utbygger er blitt forespeilet i tidligere kommunale vedtak og korrespondanse mellom partene. Vurdering: Da teknikk- og naturutvalget i TN-sak 29/07 anbefalte Petter Ole Kirkebys private forslag til regulering av Kirkebyåsen vest og la det ut til offentlig høring, ble utbygger samtidig stilt i utsikt at Trøgstad kommune ville ta over ferdig utbygd felt vederlagsfritt. Dette ble ikke stadfestet i kommunestyrets egengodkjenning av ferdig plan, men senere kontakt mellom partene viser at intensjonen hele tiden har vært at kommunen skal overta ansvar for drift og vedlikehold av veier og anlegg når feltet er ferdig utbygd. Utbyggingen er nå kommet så langt at det vil være en fornuftig løsning for begge parter at ansvarsforholdene avklares. Trøgstad kommune har allerede ansvaret for snørydding i Blåbær- og Tyttebærstien, og i praksis for drift av vann- og avløpsledninger. Etter rådmannens mening er det derfor ingen formelle hindringer i veien for at kommunen overtar det formelle ansvaret for infrastrukturen i disse veiene på de betingelser som er nedfelt i avtalen. Nemlig en økonomisk garanti fra Petter Ole Kirkeby for at kostnader til ferdig asfaltert vei dekkes av ham. Vegvesenets krav om ombygging av krysset Lunderveien Rv. 22 er utløst av en privat utbyggers ønske om å utvikle et boligområde i privat regi. Det mest naturlige vil derfor være at utbygger også må ta kostnadene ved de tiltak som blir konsekvensene av en storstilt eiendomsutvikling i et område. I dette tilfellet er det snakk om arbeider i en privat vei (Lunderveien) der kommunen har hatt ansvar for drift og vedlikehold i mange år. Den ligger også i et område i Båstad sentrum der en opprusting vil gi trafikksikkerhetsmessig og estetisk gevinst for hele nærmiljøet. Rådmannen mener derfor det er rimelig at kommunen bidrar for å få til en god trafikkmessig løsning på stedet, men poengterer at dette ikke vil være presedensskapende for kommunens opptreden i lignende private utbyggingsprosjekter fremover. Hovedregelen må være at det er utbygger som står for kostnadene, og at kommunens involvering må vurderes fra gang til gang og avklares på et tidligere tidspunkt. Vedlegg: Fremforhandlet avtale mellom Trøgstad kommune og Petter Ole Kirkeby. Utskrift sendes: Petter Ole Kirkeby Statens vegvesen Side 8 av 36

9 Sak 37/13 SØKNAD OM TILLATELSE TIL MOTORISERT FERDSEL I UTMARK 21. OG 22. SEPTEMBER FRA TRØGSTAD KFUK/KFUM TRIAL Saksbehandler: Marit Lillegraven Haakaas Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 07/790 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Teknikk- og naturutvalget /13 Ungdomsråd Rådmannens innstilling: 1. Trøgstad KFUK/KFUM Trial gis tillatelse til kjøring i utmark med trial lørdag 21. og søndag 22. september 2013 etter oppsatte løyper, med hjemmel i motorferdselsforskriftens Det settes følgende vilkår til tillatelsen a. Eventuelle markskader søkes utbedret b. Eventuelle beboere nær traseen bør varsles før løpsdagene. Bakgrunn: Trøgstad KFUK/KFUM Trial har i brev datert søkt om tillatelse til motorisert ferdsel i utmark lørdag 21. og søndag 22. september 2013 for å arrangere Norgesmesterskap og Norgescup i trial. Saksutredning: Trøgstad KFUK/KFUM trial har fått tildelt Norgesmesterskap i trial lørdag 21. september og 5. runde i Norgescup i trial 22. september De forventer rundt 130 kjørere disse to dagene. For å gjennomføre dette, søkes det om tillatelse til motorferdsel i utmark, både til løp og transport. Klubben har fra før et regulert område, Kirkeskogen Trialområde, som kjøreområde. Her er det parkeringsplass og midlertidig sanitæranlegg. NMK Trøgstads Motorsenter (gokartbanen) vil bli brukt til depot og overnatting. Kjøringen vil foregå i følgende områder: Transport fra Motorsenteret til skogen ved Mølla/Skramrudsvingen. Deretter transport med sykler over til Gopperud, kryssing av veien og videre over jordet bak Gopperudåsen. Derfra benyttes gammel sti som kommer fram ved Verpet. Deretter videre til Kirkeskogen trialområde. (Se vedlagte kart). I forhold til tidligere år er transport av syklene flyttet vekk fra Mølla og Gopperud boligfelt og over til jordet på Gopperud. Dette for å lage mer varierte løyper og gi en sikrere transport. I brevet heter det at løypene i trial er avhengig av variert terreng med til dels store høydeforskjeller. Det er innhentet skriftlige tillatelser fra grunneierne langs løypa. Det er dialog med stigruppa i DNT og skigruppa i forhold til kjøring langs opparbeidet sti. Klubben har tidligere arrangert NM i trial i 2001 og 2002, Norgescup i trial i 2006 og 2011 og Nordisk mesterskap i i 2003 og 2007 i omtrent de samme områdene. Det har ikke kommet klager på tidligere løp verken til arrangør eller til politiet. Side 9 av 36

10 Sak 37/13 Ferdsel med motorkjøretøy i utmark reguleres av lov om motorferdsel i utmark med tilhørende nasjonal forskrift. Det er et generelt forbud mot motorisert ferdsel i utmark utover ferdsel som tjener anerkjente nytteformål. Motorsport kommer ikke inn under de formålene som er hjemlet i loven og den nasjonale forskriften. Forskriftens 6 gir kommunestyret eller annet folkevalgt organ - adgang til å gi dispensasjon fra forbudet mot motorferdsel i utmark i unntakstilfeller dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring eller kan dekkes på annen måte. Eventuelt tillatelse skal veies opp mot skader og ulemper. Det er gitt strengere regler for kjøring på barmark enn på vinterføre. I rundskrivet til loven heter det at begrensede arrangementer i idrettslig regi vil det kunne gis tillatelse til. Det kan settes vilkår for tillatelsen. Myndighet etter 6 i forskriften kan ikke delegeres til offentlig tjenestemann. Vurdering: Trøgstad KFUK/KFUM trial har gjennomført en rekke tilsvarende arrangementer i de samme områdene uten at det har kommet inn klager. Lovens vilkår for å kunne gi tillatelse er oppfylt. Søkeren har et særlig behov for å bruke utmark for å gjennomføre løpet og det dreier seg ikke om turkjøring. Skader og ulemper på utmark anses som små, siden kjøretraseen i hovedsak er lagt i skogsterreng langs vei og utenfor viktige viltområder. Eventuelle skader i terrenget, som dype hjulspor, må også utbedres, særlig der traseen berører eksisterende stier. Noen av traseene ligger nært boligfelt i Skramrudåsen. Kommunen er grunneier her og vil kreve at beboere i de nærmeste husene varsles før løpsdagen. Trøgstad KFUK/KFUM trial har gjennom flere år vist seg som ryddige arrangører av slike storarrangement, og kommunen har ikke mottatt klager av noen art. Vi ser derfor positivt på denne søknaden og anbefaler at det gis tillatelse til motorferdsel slik det er søkt om. Vedlegg: Søknadsbrev uten vedlegg Kart Utskrift sendes: Trøgstad KFUK/KFUM trial v/cato Busterud Side 10 av 36

11 Sak 38/13 KLAGE PÅ VEDTAK I TEKNIKK- OG NATURUTVALGET SAK 24/13 - SØKNAD OM DISPESASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR ÅSSIDEN FOR OPPSETTING AV GJERDE Saksbehandler: Hans Gunnar Raknerud Arkiv: GBNR 63/246 Arkivsaksnr.: 13/30 Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/13 Teknikk- og naturutvalget Rådmannens innstilling: 1. Klagen tas ikke til følge. 2. I medhold av Plan- og bygningslovens 20-2 gis Ragnhild Hervig tillatelse til tiltak uten ansvarsrett for oppsetting av gjerde på eiendommen Åssiden 32 gbnr. 63/ Som vilkår for tillatelsen settes krav om at stedlig vegetasjon ikke skal strekke seg ut over gjerdets begrensning. 4. Saken oversendes Fylkesmannen i Østfold til endelig avgjørelse. Teknikk og naturutvalgets behandling sak 24/13: Det ble gjennomført befaring i Åssiden 32 kl Søker Ragnhild Hervig og hennes nabo Terje Frydenlund var til stede og påviste sine eiendommer for utvalgets medlemmer. De var også til stede på utvalgsmøtet som tilhørere og fikk anledning til å legge frem sine syn på saken for utvalgets medlemmer. Teknikk- og naturutvalget fattet følgende enstemmige vedtak: 1. I medhold av plan- og bygningsloven 20-2 gis Ragnhild Hervig tillatelse til tiltak uten ansvarsrett for oppsetting av gjerde på eiendommen Åssiden 32 gbnr. 63/ Som vilkår for tillatelsen settes krav om at stedlig vegetasjon ikke skal strekke seg ut over gjerdets begrensning. Bakgrunn: Trøgstad kommune mottok 24. april 2013 søknad fra Ragnhild Hervig om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett, samt eventuelt søknad om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for Åssiden boligområde for oppsetting av gjerde mot adkomstvei/gangvei på sin eiendom Åssiden 32, gbnr. 63/245. Dispensasjonssøknaden gjaldt mulig brudd på avstandskrav mot veg. Det gikk klart frem av søknaden at tiltakshaver ønsket å ordne opp i et gammelt forhold der det var gjennomført et tiltak på eiendommen i strid med gjeldende regelverk. Søknaden ble behandlet 4. juni 2013 i Teknikk- og naturutvalget, sak 24/13. Søknaden ble godkjent i medhold av plan- og bygningsloven 20-2, hovedsakelig i tråd med rådmannens innstilling. Verken rådmannen eller Planutvalget så behov for dispensasjonsbehandling etter Plan- og bygningslovens I brev datert 23. juli 2013 klager Hervigs gjenboer Terje Frydenlund på dette vedtaket etter først å ha fått utsatt klagefristen på grunn av ferieavvikling. Saksutredning: Side 11 av 36

12 Sak 38/13 Klagen er mottatt i Trøgstad kommune 24. juli. I brev av 28. juni d.å. innvilges Terje Frydenlund utvidet klagefrist frem til denne datoen, og klagen er dermed fremsatt rettidig. I klagen gjentar Terje Frydenlund sine argumenter om forholdet til de vedtatte reguleringsbestemmelsene og avstand fra naboens mur/gjerde til regulert veg, som han tidligere har fremført skriftlig til kommunen i forbindelse med første gangs behandling av saken. Disse momentene ble vurdert da Teknikk- og næringsutvalget tok sin beslutning i sak 24/13 og gjentas ikke her. Vi viser til klagebrev og nabomerknad som er vedlegg til saken. I tillegg til dette mener klager at kommunen har begått saksbehandlingsfeil i form av mangelfull opplysning av saken og feil lovanvendelse i sitt vedtak. Etter Frydenlunds mening burde hans nabomerknad fulgt saken som trykt vedlegg da saksfremlegget ikke refererer hans synspunkter i nødvendig grad. Han hevder at dette har medført at planutvalgets medlemmer ikke har vært tilstrekkelig opplyst før møtedagen noe som, etter hans mening, er i strid med både Kommuneloven og Forvaltningsloven. Frydenlund hevder videre at kommunens vedtak feilaktig er hjemlet i Plan- og bygningsloven 20-2 (tillatelse til tiltak som krever søknad og tillatelse, og som kan forestås av tiltakshaver), mens det riktige skal være 19-2 (vedtak og dispensasjon). Han begrunner dette med at det allerede er oppført en ulovlig teglmur. I den forbindelse henviser han til 1-6 som sier at det bare kan gis tillatelse til tiltak som ikke er i strid med lov og reguleringsplan mv., og til Rundskriv T-5/84 som krever dispensasjonsbehandling eller endring av reguleringsplan dersom det likevel skal gis slik tillatelse. Klageren konkluderer med at saken gjelder oppføring av teglmur uten søknad eller tillatelse, oppført i strid med daværende og nåværende reguleringsplan. Vurdering: I vurderingen tar vi for oss de punkter i klagen der klager har nye opplysninger eller er uenig i våre vurderinger i saken. Mangelfull opplysning av saken: Ved 1. gangs behandling av saken ble hovedpunktene i Frydenlunds nabomerknad referert i saksfremlegget, men brevet ble ikke lagt ved sakspapirene som vedlegg ved utsendelse til møtedeltagerne. Planutvalgets medlemmer er erfarne politikere som vet at slike brev er tilgjengelige for innsyn ved henvendelse til kommunen. Vedlagt saken var utsnitt av reguleringskart, situasjonsplan og fotografi fra stedet. Dette er vanlig praksis i denne type saker i Trøgstad kommune og er begrunnet i et ønske om å redusere antall trykte vedlegg til sakene. Før møtet ble det foretatt befaring på stedet der klager og søker var til stede, og disse fikk rikelig anledning til å komme med synspunkter både ved befaringen og før åpningen av utvalgets møte. Rådmannen kan ikke se at det er grunn til å hevde at Teknikk- og naturutvalgets medlemmer ikke var tilstrekkelig opplyst om Terje Frydenlunds synspunkter da vedtak i saken ble gjort. Feil lovanvendelse: Side 12 av 36

13 Sak 38/13 Det går frem av saksfremstillingens vurdering ved 1. gangs behandling at rådmannen ikke ser noe behov for at saken behandles etter reglene om dispensasjon i Plan- og bygningslovens 19. Argumentasjonen rundt dette diskuteres inngående i saksfremstillingen i T/N-sak 24/13 og gjentas ikke her. Vi bare slår fast at Teknikk- og naturutvalget enstemmig sluttet seg til rådmannens syn og ga tillatelse til tiltak etter 20-2, enklere tiltak som kan forestås av tiltakshaver. For øvrig viser vi til konklusjonen i denne saken. Ulovlig tiltak: Ragnhild Hervig søkte Trøgstad kommune om tillatelse til et tiltak som for lengst var utført. Samtidig søkte hun om dispensasjon for tiltakets plassering dersom avstand til vei var i strid med gjeldende reguleringsbestemmelser. Søknadsplikten for gjerde, mur eller annen innhegning mot veg er utvilsom etter reguleringsbestemmelsene 8, og det er derfor ingen uenighet om at tiltaket er oppført uten nødvendig tillatelse. Det formelle utgangspunktet i loven er at ulovlige forhold i slike tilfeller kan kreves rettet eller revet når det oppdages. I dette tilfellet er det snakk om et mindre tiltak i som har stått i svært mange år uten at det har vært reagert mot det. Plasseringen er i et boligfelt på Skjønhaug der det har vært enkelt for naboer og andre å oppdage tiltaket og eventuelt kreve det fjernet eller flyttet. Et pålegg om retting eller riving etter så mange år anses derfor som en svært sterk reaksjon. Selv om tiltaket ikke er fullt ut lovlig plassert eller utført bør det derfor likevel vurderes om det kan tillates. Søker fikk derfor anledning til å søke om tillatelse til tiltaket i etterkant. Dette er det gjort nøye rede for i saksfremlegget i sak 24/13, og Trøgstad kommunes konklusjon foreligger i form av et vedtak som gir tillatelse til det omsøkte tiltaket. Konklusjon: Klagen fra Terje Frydenlund bringer ikke inn momenter som ikke allerede er vurdert tidligere i behandlingen av saken. I T/N-sak 24/13 ble det både lagt vekt på reguleringskartet, planbestemmelsene, målebrevene og de faktiske forholdene på stedet. Rådmannen er fortsatt av den oppfatning at søknaden fra Ragnhild Hervig ikke krever dispensasjonsbehandling. Dette begrunnes med at gjerdets søndre del ikke grenser mot Terje Frydenlunds tomt, men mot Trøgstad kommunes eiendom gbnr. 63/2. Avstandskrav mot naboeiendom og nødvendig siktkrav i innkjørselen anses oppfylt i og med kommunens vilkår om at stedlig vegetasjon ikke skal strekke seg ut over gjerdets begrensning. Dispensasjon for plassering av gjerdets nordre del anses ikke for nødvendig da denne ikke berører adkomstforholdene til Frydenlunds eiendom, og heller ikke oppleves som omstridt av andre årsaker. Nødvendig siktkrav mot vei anses oppfylt i og med kommunens vilkår om at stedlig vegetasjon ikke skal strekke seg ut over gjerdets begrensning. De eiendommene som denne saken dreier seg om, ligger i den eldste delen av Åssiden boligområde på Skjønhaug. Reguleringsplankartet for Åssiden er fra 1974, og er, i likhet med mange av kommunens gamle reguleringsplaner, ikke i samsvar med ferdig utbygd område. Tomtegrenser, vegbredder og veiplasseringer avviker i større eller mindre grad fra plan i hele boligfeltet, og det er ikke bare på dette stedet at huseiere må ta i bruk regulert veggrunn for å få til adkomst og utkjørsel fra egen eiendom. Med hensiktsmessig plassering av renovasjons- og postkassestativer, samt tilstrekkelig beskjæring av stedlig vegetasjon er hovedinntrykket at man klarer å tilpasse seg de stedlige forhold på en grei måte. Rådmannens vurdering er derfor fortsatt slik at teknikk- og naturutvalget bør opprettholde sitt vedtak fra sak 61/11. Saken blir dermed å oversende til klageinstansen Fylkesmannen i Østfold for endelig avgjørelse. Side 13 av 36

14 Sak 38/13 Vedlegg: Klagebrev fra Terje Frydenlund Nabomerknad fra Terje Frydenlund Saksfremstilling TN-sak 24/13 Brev fra T. Frydenlund til Trøgstad kommune Brev fra Trøgstad kommune til T. Frydenlund Brev fra T. Frydenlund til Trøgstad kommune Ikke trykte vedlegg: Øvrige saksdokumenter i arkivsak 11/871. Ikke trykte vedlegg kan fås utlevert ved henvendelse til servicetorget. Utskrift sendes: Terje Frydenlund Ragnhild Hervig Fylkesmannen i Østfold Side 14 av 36

15 Sak 39/13 GBNR 157/4 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR OMDISPONERING FRA BOLIG TIL FRITIDSEIENDOM Saksbehandler: Hans Gunnar Raknerud Arkiv: GBNR 157/4 Arkivsaksnr.: 13/374 Saksnr.: Utvalg Møtedato 39/13 Teknikk- og naturutvalget Rådmannens innstilling: I medhold av Plan- og bygningsloven av 27. juni gis Siri Enger Karlsen ikke dispensasjon fra Kommuneplanens arealdel for omdisponering av eiendommen Lundbergveien 16 Gbnr. 157/14 fra bolig til fritidseiendom. Bakgrunn: I brev datert 22. mai 2013 søker Siri Enger Karlsen om tillatelse til å omdisponere eiendommen Fjellhaug gnr. 157 bnr. 14 fra boligeiendom til fritidseiendom. Saksutredning: 1. Beskrivelse av eiendommen og planstatus: Eiendommen gbnr. 157/14 omfattes av kommuneplanens arealdel, vedtatt og er vist som eksisterende tettbebyggelse. Området er uregulert. Eiendommen er på til sammen m 2 og hjemmelshavere er søsknene Siri Enger Karlsen, Torill Enger Karlsen og Karl Erik Karlsen. Den er bebygd med en enebolig og en frittstående garasje. Siri Enger Karlsen opplyser i sin søknad at hun løste sine søsken ut av eiendommen i 2009, men dette eierskiftet er ikke registrert i Tinglysingen. 2. Begrunnelse: Følgende momenter er anført som begrunnelse for dispensasjonssøknaden: Eiendommen er registrert som helårsbolig, men benyttes som fritidsbolig. Det vil medføre skattemessige fordeler for søker dersom eiendommen blir vurdert som fritidsbolig i stedet for sekundærbolig i ligningsmessig forstand. 3. Nabovarsling: Søknaden er ikke nabovarslet. Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra juridisk bindende bestemmelser i kommuneplanen etter skriftlig søknad og etter nærmere angitte saksbehandlingsregler. Godkjent plan innebærer at arealbruken er vurdert gjennom en omfattende beslutningsprosess hvor de ulike interessene har hatt anledning til å delta. Det skal derfor ikke være en kurant sak å fravike kommuneplanens arealdel gjennom dispensasjoner. Dispensasjon vil derfor være mest aktuelt ved midlertidige og tidsbestemte unntak, men kan også gis ved varige unntak hvor det likevel ikke er ønskelig å endre selve planen. Side 15 av 36

16 Sak 39/13 Vurdering: For å kunne gi dispensasjon kreves det at plan- og bygningsmyndighetene på en uttømmende måte løfter frem og vurderer de saklige hensyn som gjør seg gjeldende i den konkrete saken. 1. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. 2. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. 3. Foreliggende statlige og regionale rammer, planer og mål skal tillegges særlig vekt. 4. Kommunen bør ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet mot tiltak langs sjø og vassdrag i plan- og bygningslovens 1-8, når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om saken. 5. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Når det skal tas en endelig beslutning om hvorvidt det er grunnlag for gi dispensasjon etter reglene i plan- og bygningslovens 19-2, skal det i tillegg gjøres en samlet vurdering av fordeler og ulemper ved å gi dispensasjon. Dersom dispensasjon skal kunne gis må fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene. Forvaltningslovens regel om å vektlegge det kommunale selvstyret kommer således i betraktning kun ved interesseavveiningen om dispensasjon skal gis når lovens formelle vilkår for å gi dispensasjon er oppfylt. Til punkt 1: En omdisponering krever dispensasjon fra vedtatt arealbruk i Kommuneplan for Trøgstad I plankartet er den omsøkte eiendommen vist som eksisterende tettbebyggelse, og en dispensasjon i denne saken vil sette de hensynene som lå bak dette vedtaket til side. Begrunnelsen som ligger bak dette arealformålet er en ønsket utvikling i tettstedet Båstad gjennom mange år. Til punkt 2: En omdisponering vil ikke ha noen konsekvenser for forhold som berører helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Til punkt 3: I fylkesplan for Østfold er Båstad nevnt som et lokalsenter der det kan foretas utbygging tilpasset det enkelte lokalsenters størrelse og behov, slik at et akseptabelt servicenivå opprettholdes. Vedlikeholdsutbygging i lokalsentrene forvaltes av kommunene gjennom egne arealplaner. Omdisponering fra bolig til fritidsbolig i tettbebyggelsen i Båstad vil ikke bidra til å styrke tettstedet som lokalsenter. Til punkt 4: Søknaden omhandler lokale forhold i tettbebygd strøk, og det har ikke vært naturlig å innhente uttalelser fra overordnede instanser. Til punkt 5: Det foreligger en begrunnet, skriftlig søknad om dispensasjon, men søknaden er ikke nabovarslet. Side 16 av 36

17 Sak 39/13 En dispensasjon i denne saken vil, etter rådmannens mening, tilsidesette hensynet bak den bestemmelsen som det søkes om dispensasjon fra. Nemlig å videreføre etablert arealbruk i et boligområde i Båstad sentrum. Ettersom et av vilkårene for å kunne gi dispensasjon dermed ikke er oppfylt, er det ikke nødvendig å foreta en interesseavveining av tiltakets fordeler og ulemper. Lovens formelle vilkår anses ikke for oppfylt og dispensasjon kan ikke gis. Rådmannen mener i tillegg at søknaden er motivert ut i fra privatøkomiske forhold som ikke kan være styrende for Trøgstad kommunes arealforvaltning. En eventuell dispensasjon kan i tillegg medføre en uheldig praksis og presedens som vil gjøre det vanskelig for kommunen å oppnå de målsetningene som ligger til grunn i kommunens arealplaner. Vedlegg: Situasjonsplan Utskrift sendes: Siri Enger Karlsen Side 17 av 36

18 Sak 40/13 GBNR.63/114 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNALE PLANBESTEMMELSER FOR OPPFØRING AV BOLIG OG GARASJE I SKRAMMERUDÅSEN 32 Saksbehandler: Hans Gunnar Raknerud Arkiv: GBNR 63/114 Arkivsaksnr.: 13/429 Saksnr.: Utvalg Møtedato 40/13 Teknikk- og naturutvalget Rådmannens innstilling: 1. I medhold av Plan- og bygningslovens 19-2 av 27. juni 2008 gis Steiland Bygg AS dispensasjon fra reguleringsbestemmelser for Skramrudåsen pkt. 2, kommuneplanbestemmelse nr. 13 og Byggteknisk forskrift (TEK 10) 8-6 for oppføring av tomannsbolig i 1 ½ etg. på eiendommen 63/ Tillatelsen gis på følgende vilkår: Mønehøyden på bolighuset målt fra planert terreng skal ikke overstige 6,5 meter. Garasjens størrelse skal ikke overstige 50 m 2 BRA i henhold til kommuneplanens arealdel, bestemmelse nr. 12. Tomtens utnyttelsesgrad skal ikke overstige 30 % BYA (bebygd areal) i henhold til kommuneplanens arealdel, bestemmelse nr. 17. Bakgrunn: Trøgstad kommune mottok 17. juni 2013 en søknad fra Steiland Bygg AS, som, på vegne av Edvardas Victoravicius, søker om å få gjenoppføre enebolig, samt rive og gjenoppføre eksisterende garasje etter brann på eiendommen Skramrudåsen 32, gbnr. 63/114. For å kunne gjennomføre dette er det behov for dispensasjon fra i gjeldende lovverk og bestemmelser i kommunens arealplaner for området. Saksutredning: Beskrivelse av tomtene og planstatus: Eiendommen omfattes av kommuneplanens arealdel, vedtatt Tomten er vist som eksisterende tettbebyggelse. Eiendommen omfattes også av reguleringsplan for Skramrudåsen, stadfestet av Kirke- og undervisningsdepartementet 25. april Eiendommen er regulert til boligformål. Det omsøkte arealet ligger i et kommunalt boligfelt på Skjønhaug. Grunneier og tiltakshaver er Edvardas Victoravicius og ansvarlig søker er Steiland Bygg AS. Tomten er på til sammen m 2 og var før brannen bebygd med et bolighus med grunnflate ca. 95 m 2 og en garasje med grunnflate ca. 30 m 2. Reguleringsbestemmelsene setter begrensninger på antall boenheter pr. tomt, etasjeantall, byggehøyder og plassering av bygg i forhold til byggelinjer. Tomteutnyttelsen reguleres nå av bestemmelse nr. 17 i kommuneplanen for Trøgstad som sier følgende: I boligområder i tettstedene tillates en utnyttelsesgrad på inntil 30 % med mindre arealplan eller reguleringsplan har bestemmelse om høyere utnyttelsesgrad. I den opprinnelige reguleringsplanen var utnyttelsesgraden satt til 15 %. Størrelsen på garasjer reguleres av bestemmelse nr. 12, som begrenser maksimal størrelse på garasjer i boligområder til 50 m 2 BRA (bruksareal) mot reguleringsplanens tidligere begrensning på 30 m 2, som nå er opphevet. Side 18 av 36

19 Sak 40/13 Tiltakshaver planlegger å bygge en ny enebolig i 1 ½ etasje samt underetasje med utleieenhet. Bebygd areal (BYA) på boligbygget blir 97 m 2. I tillegg søkes det om tillatelse til å bygge en frittstående garasje som erstatning for en eksisterende garasje som tiltakshaver ønsker å rive. BYA på uthuset blir 49 m 2. Til sammen, med overdekning gir dette et areal ny bebyggelse på 146 m 2 BYA. Tillagt parkeringsareal på 18 m 2 blir totalt BYA (bebygd areal) på 164 m 2 eller 13,7 % av tomtens totale areal. Steiland Bygg AS ønsker følgende forhold dispensert fra gjeldende reguleringsplan: Frittliggende uthus >30 m 2 ( 4). Takoppbygg tillates ikke ( 5), og gesimshøyde > 4,5 m ( 4). Etasjetall på bolighuset overstiger 1 ½ ( 2). Knevegger i 2. etg. >60 cm ( 2). Begrunnelsen for å søke disse punktene dispensert er at det planlagte huset er godt tilpasset tomta og bebyggelsen på stedet. Videre skriver søker at knevegger med 100 cm høyde i andre etasje vil gi bedre utnyttelse av etasjen samtidig som dette ikke fører til høyere fasade på bygget. Dette på grunn av at takvinkelen kan reduseres når kneveggenes høyde øker. I tillegg søkes det om dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse nr. 13 og Byggteknisk forskrift (TEK 10) 8-6 om universell utforming av adkomst: Gangadkomst til bygning med boenhet skal være trinnfri og ikke ha større stigning enn 1:20. For kortere strekning inntil 3,0 m kan stigning maksimum være 1:12. Behovet for dispensasjon begrunnes med at den eksisterende adkomsten til boligen er meget bratt. 5 naboer og gjenboere er varslet skriftlig om dispensasjonssøknaden, og samtlige har samtykket til tiltaket. Kommunen kan med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 gi varig eller midlertidig dispensasjon fra juridisk bindende bestemmelser i reguleringsplaner etter skriftlig søknad og nærmere angitte saksbehandlingsregler. Vurdering: Kommunenes adgang til å gi dispensasjon fra bestemmelser i vedtatte arealplaner er begrensede. De ulike planene er blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan: 1.Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. 2. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. 3. Foreliggende statlige og regionale rammer, planer og mål skal tillegges særlig vekt. Side 19 av 36

20 Sak 40/13 4.Kommunen bør ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet mot tiltak langs sjø og vassdrag i plan- og bygningslovens 1-8, når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om saken. 5.Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Når det skal tas en endelig beslutning om hvorvidt det er grunnlag for gi dispensasjon etter reglene i plan- og bygningslovens 19-2, skal det i tillegg gjøres en samlet vurdering av fordeler og ulemper ved å gi dispensasjon. Dersom dispensasjon skal kunne gis, må fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene. Forvaltningslovens regel om å vektlegge det kommunale selvstyret kommer således i betraktning kun ved interesseavveiningen om dispensasjon skal gis når lovens formelle vilkår for å gi dispensasjon er oppfylt. Til punkt 1: Området, som de aktuelle tomtene ligger i, er regulert til område for boliger. Dette gjør at selve planformålet ikke berøres av søknaden fra Steiland Bygg AS. De øvrige punktene i dispensasjonssøknaden vurderes på følgende måte: Frittliggende garasje >30 m 2 : Bygningsrådet har gjennom tidligere vedtak gitt tillatelse til frittstående garasjebygg på eiendommen. Omsøkt bygg er i tråd med gjeldende planbestemmelser. Dispensasjon vurderes derfor som uproblematisk. Takoppbygg tillates ikke og vil medføre at gesimshøyde blir over 4,5 m etter vanlige måleregler. Det er planlagt å bygge en 1 ½ etasjes enebolig med ark. Der bygningsdeler stikker mer enn 0,3 m over takflaten skal gesimshøyde normalt måles til toppen av disse, men kommunen kan bestemme at gesimshøyde ikke skal måles til toppen av arken eller takoppløftet. På dette huset vil gesimshøyden målt ved skjæringen mellom ytterveggens ytre flate og takflaten, bli innenfor reguleringsplanens bestemmelser. Den planlagte arken vil medføre en god utnyttelse av husets andre etasje og stå godt i stil med tradisjonell norsk husbyggingstradisjon. Rådmannen vil derfor foreslå at det dispenseres fra målereglene og forbud mot takoppbygg. Etasjetall på bolighuset overstiger 1 ½. Det står ingenting i gjeldende planbestemmelser om at det ikke er tillatt med underetasje. Det er ikke behov for dispensasjon. Knevegger i 2. etasje planlegges utført i 100 cm høyde. Dette medfører ikke at gesimshøyde overstiger 4,5 m etter foreslått målemetode og vurderes som uproblematisk. Til punkt 2: Det søkes om dispensasjon fra bestemmelsene om universell utforming for gangadkomst til boligen i planbestemmelsene og TEK 10. Kommuneplan for Trøgstad har i planbestemmelse nr. 13 en generell tekst som gjelder alle nye tiltak: «Ved planlegging utbygging og gjennomføring av tiltak skal det sikres god tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming (UU).» TEK 10 beskriver nærmere hvilke tekniske krav som stilles til UU. De omsøkte tiltakene i Skramrudåsen 32 kommer som en følge av et ønske om gjenoppbygging etter brann. Tomteinndelingen i Skramrudåsen ble foretatt i en tid ble bygget når tilgjengelighet for alle og UU ikke var en problemstilling. I dag er det lett å se at innkjøringen til denne eiendommen ikke burde vært planlagt opp den bratte bakken mot øst, Side 20 av 36

21 Sak 40/13 men i dagens situasjon finnes det ikke noe alternativ til dette. Krav til universell utforming av boligen vil bli håndtert separat i byggesaken. Til punkt 3: Fylkesplan for Østfold har en arealstrategi som legger vekt på fortetting og konsentrert arealbruk som middel for å ta vare på dyrket mark og klima. Ny kommuneplan for Trøgstad følger i hovedsak opp disse målene gjennom å ha som målsetting å bygge innover og i høyden (fortette). Dersom dispensasjon fra krav om UU av gangadkomst ikke kan gis, vil denne tomten bli stående ubebygd. Dette vil etter rådmannens syn være et utilsiktet utslag av et ønske om tilgjengelighet for alle. Til punkt 4: Dersom planer kun berører lokale forhold har kommunen et noe større handlingsrom ved vurdering av den enkelte dispensasjonssøknad enn dersom statlige eller regionale myndigheters interesser er berørt. Denne saken dreier seg om gjenoppbygging av bolig etter brann, noe som må sies å være et spørsmål av lokal karakter. Det er derfor ikke innhentet forhåndsuttalelse fra overordnet myndighet i saken. Til punkt 5: Det foreligger en skriftlig, begrunnet søknad om dispensasjon, og naboer er varslet i tråd med Plan- og bygningsloven Generelt kan det sies at betydelige eller vesentlige fravikelser fra reguleringsplanens bestemmelser normalt bør skje ved reguleringsendring i samsvar med plan- og bygningsloven Hva som er å anse som en betydelig eller vesentlig fravikelse fra reguleringsplan og tilhørende reguleringsbestemmelser, vil måtte vurderes konkret i forhold til reguleringsplanens bestemmelser og forholdene i det aktuelle området. Dersom tillatelse til et byggetiltak er i strid med reguleringsformålet, eller medfører en betydelig endring i byggestil og utforming av det aktuelle boligfeltet, bør bygningsmyndighetene normalt gå veien om reguleringsendring. Ved valget mellom dispensasjon og reguleringsendring vil et sentralt moment også være om fraviket er ment å være konkret og midlertidig, eller som et permanent avvik med generell gyldighet for det aktuelle reguleringsområdet. Denne saken gjelder dispensasjon fra noen konkrete forhold på en bebygd tomt i et ferdig utbygd boligfelt. Hustypen som skal settes opp vil ikke ruve i terrenget, og utnyttelsesgraden i prosjektet er godt innenfor de begrensninger som reguleringsbestemmelsene setter. Det er ikke sannsynlig at utsyn og utsikt for naboer vil påvirkes negativt i forhold til om planbestemmelsene hadde blitt fulgt. På bakgrunn av disse fakta, mener rådmannen derfor at den er å anse som mindre vesentlig og forsvarer bruk av dispensasjonsmuligheten, jf. plan- og bygningsloven På bakgrunn av vurderingen er rådmannen av den klare oppfatning at lovens krav for å kunne gi dispensasjon er oppfylt. For at dispensasjon skal kunne gis må i tillegg fordelene ved å gi dispensasjon være vesentlig større enn ulempene. Begrunnelsen for denne dispensasjonssøknaden er å gjenoppbygge en bolig etter brann uten at dette får negative konsekvenser for de forhold som gjeldende planer og lovverk er ment å ivareta. Ulempen ved å gi dispensasjon i denne saken relaterer seg først og fremst til kravet til universell utforming av gangadkomst til bolig som ikke lar seg løse innenfor gjeldende krav. På den annen side må det regnes som en vesentlig ulempe for tiltakshaver dersom offentlige Side 21 av 36

22 Sak 40/13 myndigheter nekter ham å gjenoppføre en bolig etter brann. De øvrige bestemmelsene som det søkes dispensert fra, er ikke av en slik karakter at det påvirker søknaden i negativ retning. Det må også tillegges vekt at samtlige berørte naboer samtykker i dispensasjonssøknaden. Etter en totalvurdering finner rådmannen at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Han går derfor inn for at søknaden fra Steiland Bygg AS om dispensasjon fra reguleringsplanen Skramrudåsen mv innvilges. Trykte vedlegg: Redegjørelse for eiendom og tiltak Tegninger Situasjonsplan Utskrift sendes: Steinland Bygg AS Edvardas Victoravicius Side 22 av 36

23 Sak 41/13 GBNR.46/27 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR OPPFØRING AV ENEBOLIG I SPREDT BEBYGGELSE Saksbehandler: Hans Gunnar Raknerud Arkiv: GBNR 46/27 Arkivsaksnr.: 13/519 Saksnr.: Utvalg Møtedato 41/13 Teknikk- og naturutvalget Rådmannens innstilling: 1. I medhold av plan- og bygningsloven 19-2 gis Arnfinn Karlsrud dispensasjon fra kommuneplanens arealformål for omdisponering av eiendommen 46/27 fra LNF-område til boligformål. 2. Tillatelsen gis på vilkår av at det tinglyses nødvendig veirett for den nye parsellen over annen eiendom, samt tilsvarende rettigheter for føring og vedlikehold av vann- og avløpsledninger. 3. Dersom det under arbeidet med tilrettelegging av tomten treffes på automatisk fredede kulturminner i form av helleristninger, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og/eller brent stein eller lignende, skal arbeidet stanses og fylkeskonservatoren varsles, jf. Kulturminneloven 8, 2. ledd. Bakgrunn: Trøgstad kommune har mottatt en søknad fra Arnfinn Rakstad Karlsrud om tillatelse til å benytte sin tidligere fradelte tomteparsell gbnr. 46/27 som boligtomt i spredt bebyggelse. Formålet med omdisponeringen er å benytte den fradelte parsellen som tomt til egen bolig. Saksutredning: 1. Beskrivelse av eiendommene og planstatus: Parsellens areal er på totalt m 2. Tomta er ubebygd og ligger i et område som ikke er regulert. Hjemmelshaver er Arnfinn Rakstad Karlsrud. I kommuneplanens arealdel er eiendommen vist som LNFR-område der det er tillatt å bygge inntil 29 boliger spredt i planperioden fra Kommunen er ikke i nærheten av dette antallet. 2. Begrunnelse: Følgende momenter er anført som begrunnelse for søknaden: Den omsøkte parsellen skal benyttes som boligtomt til eget bruk. Det omsøkte arealet ligger i et område der det er tillatt med spredt boligbygging. Arealet er tidligere tillatt fradelt med boligformål som hensikt. 3. Nabovarsling: Tiltaket er nabovarslet. Tiltakshaver har mottatt likelydende merknader fra to berørte naboer, og i tillegg har kommunen fått et brev med tilsvarende innhold fra den ene av disse naboene. Kort sammenfattet blir det pekt på det som oppfattes som formelle mangler og feil i nabovarslet, samtidig som det uttrykkes bekymring for den planlagte bygningsplasseringen som er skissert på vedlagt situasjonsplan og sterk fortetting i spredt bebyggelse. Kommunens saksbehandler har vært i kontakt med talspersonen for naboene for å oppklare eventuelle misforståelser. Det viser seg at motforestillingene som fremkommer, ikke først og Side 23 av 36