Friskolen Olympos. Læringsplan

Transkript

1 Friskolen Olympos Læringsplan av Rasmi Krippendorf 2013

2

3 Innledning Skolens grunnlag Gjennom nøye tilrettelagt individuell opplæring og målrettet bruk av empiriske læringsmetoder, skal skolen bibringe elevene både grunnleggende og utvidede ferdigheter i en rekke boklige, praktiske, kreative og aktive fag. Empiriske læringsmetoder Vitenskapeligt avprøvde og dokumenterte metoder til bruk ved opplæring finnes i rik utstrekning, men har lite innpass i samfunnet. Feilaktige oppfattninger av hva vitenskapelig betyr og misforståelser rundt metodebeskrivelser kan ligge til grunn. Empiriske læringsmetoder, også kalt evidensbaserte læringsmetoder, er pedagogiske undervisningsformer som enten har vært studert og evaluert gjennom lenger tid, eller som har vært gjenstand for sammenlikning med andre metoder gjennom kontrollerte eksperimenter med flere grupper. Det er bare når metodene gjennom slike forsøk eller etter omhyggelig datainnsamling og behandling kan vise til betydningsfulle positive forskjeller at de benevnes empiriske. Studiene viser at læring, målt både med standard karakterer og med spørreskjemaer blant elever, gir de beste resultater når undervisningen er non-aversiv, morsom eller interessant, individuelt tilrettelagt etter nivå, krever aktiv utførsel av eleven og er fortløpende og sammenhengende. Nye læringsmetoder som inkorporerer alle disse faktorer bibringer elevene læringsmaterialet med en hastighet, presisjon og sikkerhet som kan virke overveldende, når man sammenlikner med andre læringsmetoder som for eksempel foredrag og tavleundervisning. Overordnede retningslinjer Skolens mål er å gjøre all læring gøy og sikre at elevene ikke utsettes for aversive stimuli i forbindelse med skoletiden. Det betyr i praksis at det ikke er noen klasseinndeling etter alder, at leksjoner ikke har noen fast tidsramme, at undervisningen primært forgår gjennom aktiv deltakelse av elever og at repetisjon av materiale foregår på skolen, ikke hjemme. Positiv forsterkning av ønsket atferd brukes som erklært valg i enhver setting for å motivere elevene til egen læring. Skolen er åpen for alle typer elever. Skolens drift varetas av administrerende rektor og fagansvarlig rektor; ansatte består av både lærere og atferdsanalytikere, samt teknisk og administrativt personale. All undervisning filmes for vitenskapelig og pedagogisk

4 dokumentasjon og det er alltid minst to lærere eller analytikere involvert i undervisningsopplegg, for å sikre at personlige egenskaper ved en lærer ikke virker demotiverende på elevene. Undervisningen tilrettelegges av atferdsanalytikere i samarbeide med lærere, foresatte og elever etter omhyggelig observasjon og testing av hver enkel elev. Kantine Skolen har egen kantine hvor alle elever og ansatte har fritt kosthold alle ukedager. Kantinen drives eksklusivt av skolen og er en del av undervisningstilbuddet. Det tilstrebes produksjon av mat som er giftfri, sunt og variert, som erstatning for tradisjonelle matpakker. Ferier Skolen følger ikke anakronistiske tradisjoner for ferier og helligdager, men har åpent året rundt, med unntakk av ukene rundt jul og nyttår, pinse og påske. Foreldre og ansatte kan fritt disponere deres ferietid og holde fri eller ta barnet ut av skolen i perioder som passer med familiens ønsker og behov. Dette svarer til vanlige forhold på det øvrige arbeidsmarked. Ansettelsesforhold Alle ansatte avlønnes etter oppgaveløsning eller etter deres ansvar for oppgaveløsning og har ideelt samme frihet i deres stilling som administrerende og fagansvarlig rektor. Det utbetales en minimum grunnlønn, men skolen opererer ikke med fast timelønn eller månedslønn. Det planlegges å opprette egen token-økonomi i overenstemmelse med forskning på resultatbasert forsterkning, hvor lønn avhenger av personlig dyktighet og utførsel av oppgaver. Token-økonomien omsettes da til norske kroner ved utbetaling og retningslinjer for utbetaling utarbeides i løpet av skolens første år. Dette opplegg er å betrakte som et forskningsprosjekt og er som sånn gjenstand for kontinuerlig evaluering og tilpasning. Ved særlig interesse og utvist faglig dyktighet kan ansatte tilbys medeierskap i skolen på lik linje med rektorer. Rekrutering og PR Skolens tilgang på kvalifiserte medarbeidere er avhengig av et nært samarbeid med relevante utdannelsesinstitusjoner for lærere og atferdsanalytikere. Tilsvarende vil det være behov for en ensartet, attraktiv og strømlinet profil i offentligheten for å sikre tilflyt av elever og for å holde pressen informert om skolens

5 tiltak på en saglig og fyldestgjørende måte. Det opprettes egen stilling i regi av skolen for å sikre disse to forhold. Øvrige forhold Mange læringsopplegg kan med fordel overføres til elektroniske medier og det tilstrebes derfor at utvikle egne programmer til bruk på computere over alle platforme, eller videreutvikle allerede eksisterende programmer. Skolen oppretter fast stilling for programmør som en del av staben. De fysiske rammer for skolen er ikke ennå fastlagt, men beliggenheten vil bli i Oslo. Skolen drives som en privateid virksomhet med særlige bevillinger fra staten, og med status som forskningsprosjekt. Utdannelsesdirektoratet representert ved Fylkesmannen har i utgangspunkt innsyn i skolens økonomi og drift. Skolen søker å reise midler til drift gjennom sponsorater fra næringslivet, gjennom patenter på metoder, programmer eller apparatur, og gjennom salg av disse eller andre særligt fremstilte produkter, som for eksempel teaterforestillinger, kunstverker eller lærebøker. En mindre del av driftmidler dekkes av foreldres skolepenger. Skolepenger skal være i samme størrelsesorden som for andre private skoler.

6 Pedagogisk metode Atferdsvitenskap Skolens undervisning og pedagogiske metode er basert på atferdsvitenskapelig forskning; den praktiske implementeringen kalles gjerne i daglig tale for atferdsanalyse. Det naturvitenskapelige feltet innenfor psykologi har gjennom mange års empiriske studier av atferd dokumentert at atferd er selektert ved sine konsekvenser. Det er igjennom forskningen tydeligt påvist at konsekvensene av en handling har den aller største betydningen for om handlingen vil forekomme igjen på et senere tidspunkt under tilsvarende betingelser. Ved å observere betingelsene før, under og etter en gitt atferd forekommer, kan de forhold som forårsaker og opprettholder atferden analyseres og manipuleres. Denne manipulasjonen består i å tilrettelegge konsekvensene av atferden på en måte som øker sannsynligheten for at atferden vil forekomme igjen. Dette kalles å forsterke en atferd; de tilrettelagte konsekvensene kaldes forsterkere, og hele prosedyren kaldes forsterkning. Ved ikke å forutsette indre, igangsettende krefter som opphav til atferd, men utelukkende forholde seg til observerbare faktorer som kan manipuleres, kan atferdsanalysen fremvise bemerkelsesverdige resultater, både innenfor psykologi og pedagogikk, men også innenfor andre sosiale vitenskaper. Atferdsvitenskapen strekker seg i dag over, blant mye annet, sammenliknende studier av dyr og mennesker, nøye kontrollerte, eksperimentelle oppsett med både enkeltindivider og større grupper, metaundersøkelser av forskjellige kulturer og etablering av forskjellig kulturell praksis, behandling av atferdsproblemer på skoler og i barnehager, forbedring av levevilkår og dagligdag for handikappede, kurser i virksomhetsledelse og stabsutvikling, og etablering av allmenne og skolemessige ferdigheter for barn diagnostisert med autisme. Senest er også atferdsanalytisk behandling av pasienter med for eksempel diagnosene ADHD og skizofreni, i samarbeid med andre psykologiske grener, gjennomført med gode resultater, mens det i laboratorier forskes i indirekte læring og etablering av kunnskaper gjennom stimulusekvivalens. Norge har verdens største antall utdannede atferdsanalytikere i forhold til landets innbyggertall og er et foregangsland både hva angår forskning og praktisk implementering av denne vitenskapen. Det er direkte adgang til relevante forskningsmiljøer og rekruttering av høyt utdannet personale, noe som sikrer kontinuiteten og videreutviklingen av atferdsanalysen som psykologisk og pedagogisk metode.

7 Forsterkerkartlegging Det eksisterer i dag en omfattende og grundig vitenskapelig litteratur om hvordan atferd etableres og oppretholdes. De eksperimentelle studiene av prosesser og metoder viser til at atferden læring muliggjøres gjennom forsterkning på kontinuerlig skjema og at lært atferd opprettholdes ved forsterkning på intermitterende skjema. Kontinuerlig betyr at forsterkning presenteres hver gang atferden forekommer; intermitterende betyr at forsterkning bare presenteres inn imellom. Forsterkning kan bestå av fysiske gjenstander, som mat eller leker; den kan være sosial, som smil, ros eller nikk; den kan også være adgang til aktiviteter, som å danse eller gå på kino. For å kunne manipulere atferd kreves en oversikt over tilgjengelige effektive forsterkere. Dette er individuelt, varierer over tid og situasjoner og kan både bestå av et veldig begrenset repertoar eller være ekstremt mangfoldigt. Ved å avprøve mange forskjellige former for forsterkning, samt foreta løpende vurderinger av deres effekt, kartlegges hver enkelt elevs til enhver tid mest effektive forsterkere. Undervisningsmetoder Det arrangeres tilrettelagt opplæring for hver elev. Med tilrettelagt opplæring menes å kartlegge elevens ferdigheter i et gitt fag, tilrettelegge den til enhver tid mest hensiktsmessige undervisningsmetode for å etablere manglende ferdigheter, og gjennom testing dokumentere at ferdighetene er lært. Skolens personale holdes løpende oppdatert på alle empiriske læringsmetoder, og alle undervisningsopplegg utvikles, implementeres og kritiseres kontinuerlig på tvers av metode, fag, elev og lærer. Det tilstrebes også at hver enkelt elevs progresjon i alle fag kan dokumenteres, både gjennom de vanlige statsadministrerte muntlige og skriftlige prøver i boklige fag, men også ved fremstilling av relevante materialer og produkter i kreative fag, og gjennomføring av spesifikke oppgaver i praktiske fag. Undervisningen består av tre komponenter: Presentasjon, Repetisjon og Retensjon. Hver komponent er en samlet betegnelse for en række forskjellige metoder, som kontinuerligt kan anvendes og tilpasses den enkelte elev og det enkelte fag. Komponentene vektlegges tidsmessigt i forholdene 10:80:10.

8 Presentasjonsmetoder Skolen opererer med presentasjon av nytt læringsmateriale gjennom forskjellige metoder, avhengig av materialet, eleven og læreren. I boklige fag kan presentasjonen for eksempel foregå gjennom foredrag, samtale med lærer eller med annen elev, bøker, film eller andre medier. De kreative og praktiske fagene krever ofte mindre formell presentasjon enn de boklige, og det vil ofte være hensiktsmessig å presentere læringsmaterialet gjennom modellering, ved håndledelse og kroppsledelse, atferdsmessige instruksjoner og anvisninger, eller ved å presentere et ferdigt resultat til kopiering. Repetisjonsmetoder Skolens lærere bruker flere forskjellige måter å repetere på, men alltid med fokus på empiriske og veldokumenterte metoder. Det er gjennom repetisjon at elevene oppnår mestring av ferdighetene de undervises i; repetisjonen er undervisningens kjerne. En ferdighet er mestret når den kan utføres med stor presisjon og hastighet. Dette oppnås gjennom omhyggelige gjentakelser som gradvist stiger i tempo. Større atferdskjeder brydes ned i mindre, som øves separat for deretter å settes sammen igjen. Når et gitt mål for en ferdighet er oppnådd fortsetter læringsprogrammet for faget til neste ferdighet. Idet elevene ikke skal utføre et bestemt antall oppgaver, men oppnå et bestemt nivå av mestring, vil elevens nivå alltid svare til det læringsmateriell som presenteres, noe som virker sterkt motiverende. Det søkes også gjennom utstrakt bruk av kontinuerlig og intermitterende forsterkning å forhindre at repetisjonen blir aversiv. Retensjonsmetoder Som en del av den individuelle opplæringsplan og som en del av skolens overordnede timeplaner, avsettes det tid til testing av ferdigheter før og etter undervisningsforløp. I mange fag vil prøvene være innarbeidet i selve undervisningen, fordi undervisningen kontinuerlig dokumenteres, men i forbindelse med offentlige eksamener og karaktergivning etter norsk standard, trenes retensjon også som selvstendigt fag. Retensjon er å huske det man har lært. Avhengig av fag, elev og lærer består det i en skriftlig, mundtlig, bevegelsesmessig eller taktil oppgave som skal løses innenfor en bestemt tidsramme. Disse blir både presentert på samme måte og i samme form som under repetisjonen, og som standardiserte offentlige eksamener, men henholdsvis 1, 3, 6, 12 og 24 måneder etter oppnådd mestringsnivå. Ved registrert dårligere nivå, repeteres den testede ferdigheten til mestringsnivå atter oppnås og retensjonen rykkes et nivå tilbake i tid.

9 Trening av personale Lærerstaben består av lærere og atferdsanalytikere som løpende oppdateres om teoretiske forhold, teknologisk utvikling og empiriske funn innenfor pedagogikk, læringspsykologi og undervisning. Atferdsanalytikenes primære ansvar er å innsamle og evaluere data om forsterkningsbetingelser og resultater, og utarbeide læringsplaner for hver enkel elev. Lærenes primære ansvar er å implementere læringsplanene, men både planleggingen, implementeringen og evalueringen krever tett samarbeide mellom lærere og analytikere. Ved etablering av nye ferdigheter hos en elev tilstrebes at flere analytikere tilrettelegger læringsplan og at flere lærere implementerer den. Det tilstrebes også å filme all undervisning, for dokumentasjon av metoder. Atferdsanalytikere gir fortløpende veiledning til lærere og lærere gir fortløpende tilbakemeldinger til analytikere. Alle læringsplaner er dermed gjenstand for kontinuerlig, nitid observasjon og kritikk av alle impliserte, også eleven selv. Alle lærere trenes fortløpende i å gi forsterkning kontingent på atferd, etter atferdsanalytiske prinsipper. Hvilken type forsterkning som benyttes, når, hvor og hvordan, vurderes nøye og justeres fortløpende, avhenging av effekt og resultater. Den enkelte lærers ferdigheter på dette område anses som ekstremt viktige og alle nye ansatte gjennomgår derfor intensiv kurs for å sikre at ferdighetene er fyldestgjørende etablert. Treningen foregår som all annen undervisning på skolen. Utarbeidelse av mål Lærere og analytikere oppstiller konkrete mål for hver enkelt elev i hvert enkelt delfag, avhengig av fagets innhold og elevens personlige forutsetninger. Ved grunnleggende ferdigheter tilstrebes det å arbeide med ensartede nivåer og standardiserte mestringskriterier. Mestringskriterier i videregående fag fastsettes i samråd med eleven selv. Mestringskriterier for alle fag på skolen skal formuleres med et atferdsverb i nåtid, inneholde spesifikasjoner om når og hvor den lærte atferden skal forekomme, samt presist beskrive hvor mye, hvor lenge eller hvor godt atferden skal utføres.

10 Fagoversikt Faginndeling Skolens fag er inndelt i fire hovedområder: Boklige Inneholder fag som baserer seg på verbal atferd i en eller annen form, som for eksempel Norsk, Matematikk og Historie. Praktiske Inneholder fag som krever fysiske ferdigheter, som for eksempel Husholdning, Førstehjelp og bruk av PC. Kreative Inneholder fag som krever egen fremstilling og utforming av et kunstnerisk materiale, som for eksempel Dans, Sang og Tegning. Aktive Inneholder fag som består av kroppsøvelser, som for eksempel Ballspill, Atletikk og Sykling. Ukeskjema Skolens fag, inndelt i de fire hovedområdene, trenes fortløpende fordelt på ukedagene. Variasjoner i skjemaet kan forekomme avhengig av den enkelte elevs forsterkerkartlegging. Det trenes aktive fag som start på alle skoledager, etter felles samling med alle skolens elever og ansatte, hvor praktiske forhold behandles i plenum og eventuelle særlige fremlegg kan finne sted. Mandager trenes praktiske fag; fredager trenes kreative fag. Tirsdager, onsdager og torsdager trenes boklige fag. Hovedfag Hvert av skolens fire hovedområdene har en rekke hovedfag, som igjen er inndelt i grunnfag. Hovedfagene dekker de samme ferdighetene som er anført i Kunnskapsløftet. I tillegg til dette undervises også i fag som har høy sosial verdi og samfunnsmessig betydning, og i fag som gir elevene grunnleggende praktiske og kreative ferdigheter til bruk i dagliglivet og fremtidig karriere. Grunnfag Skolens undervisning er progressiv og kontinuerligt basert på elevenes ferdigheter. Grunnleggende ferdigheter må derfor innøves før presentasjon av høyere nivåer i et fag og den

11 enkelte elev går ikke videre i et fag før mestringsnivå i en ferdighet er oppnådd. Dette sikrer at skolens elever til enhver tid beskjeftiger seg med et fag på et nivå som ikke er for lett og ikke er for vanskelig for den enkelte. Grunnfagene er inndelt i overordnede trin, som hvert må mestres før neste trin presenteres. Ved å sikre at grunnleggende ferdigheter er innøvd og at mestringskriterier er nådd før det fortsettes til mer avanserte emner, blir det tatt hensyn til individuelle forskjeller i læringshastighet og skolens elever kan tilegne seg etterfølgende ferdigheter i det tempo som deres respektive evner og fysikk tillater, uten å risikere at falle baketter et på forhånd tilrettelagt pensum som presenteres over tid. Delfag Hvert grunnfag består av en rekke delfag som hver især inneholder relevante emner. For alle emner i et delfag utarbeides relevant materiale avhengigt av den individuelle elevs forsterkerkartlegging og ferdighetsnivå i det pågjeldende fag. Disse spesifikke læringsplanene utarbeides av atferdsanalytikere og lærere i tett samarbeid og implementeres løpende. Det tilstrebes å inndele emner i ti ferdighetsnivåer med spesifikke mål for mestring, men antall nivåer kan variere. Se eksempel på neste side.

12 Eksempel på praktisk operasjonalisering av undervisningen i et spesifikt emne. Fag: Delfag: Emner: Geografi Kartografi Land i Europa (eksempel), Land i Asia, Land i Afrika, Land i Søramerika, Land i Mellomamerika, Land i Oceania, Delstater i USA, Delstater i Canada, Delstater i Australien, Forbundstater i Tyskland, Vindistrikter i Frankrig, Fylker i Norge, Kantoner i Sveitz. Elevens forutsetninger Eleven kan snakke, lese og skrive norsk, samt peke. Mål Eleven kan benevne, nedskrive og på et kart peke ut alle land i Europa. Forberedelser Europa inndeles i fire regioner: Nord, vest, øst og syd. For hver region lages kart i A4 størrelse, gjerne i farger, men uten landenavn. Landegrenser skal være tydeligt markert. Det lages også et kart over hele Europa uten landenavn, med markerte landegrenser, samt et kart over hele Europa med landenavne. Alle kartene lamineres til gjentatt bruk. Pretest Eleven utfyller regionskart med landenavne (skrive). Korrekte svar registreres. Presentasjon Regionskart plasseres foran eleven. Lærer peker på et land og sier navnet. Eleven gjentar navnet (se/høre-si). Lærer sier navnet igjen og ber eleven peke på landet. Eleven peker på landet (hørepeke). Det startes med lande, eleven hadde korrekt på pretest og utvides med en eller to lande av gangen. Ved korrekt respons gjentas med nytt land, inntil alle lande i regionen er gjennomgått. Ved feil respons gjentas hele prosedyren fra start med det samme landet. Lærer kan benytte kart over hele Europa med landenavne ved presentasjonen, hvis han ikke selv er fortrolig med materialet. Repetisjon Lærer velger tilfeldig et land fra regionen og sier navnet. Eleven skal fort peke på det korrekte land. (høre-peke). Dette gjentas i økter av maksimum 1 minutts varighet, og maksimum 20 økter per dag. Ved manglende eller feil respons peker lærer på det korrekte land, gjentar navnet og ber eleven peke igjen. Alle responser registreres av lærer og etter hver økt skriver eleven sit resultat inn i SCC. Dagens beste resultatet overføres i slutten av timen til elevens digitale SCC for delfaget. Treningen termineres når eleven har jevne resultater med over 100 korrekte responser per minutt. Treningen kan alternativt utføres på computer. Retensjon Skriftlige oppgaver administreres etter terminert tempotrening, i form av tomme kart, hvor eleven skal skrive inn landenavn (skrive). Suksesskriterie er 100% korrekte svar, innenfor fastsatt tidsramme på 10 minutter. Ved feil eller manglende svar, gjenopptas tempotrening for relevant region. Posttest Eleven utfyller regionskart med landenavne (skrive). Korrekte svar registreres. Testen administreres igjen etter 1, 3, 6, 12 og 24 måneder. Ved feil eller manglende svar, gjenopptas tempotrening for relevant region.

13 Læringsplaner Ukeskjema og Grunnleggende fag (G) Det tilstrebes å følge en ukeplan som sikrer høy motivasjon ved å starte uken med praktiske fag, studere boklige fag midt i uken og slutte uken med kreative fag. Aktive fag trenes hver dag, i utgangspunkt som dagens første fag. Grunnleggende fag er de 16 fag som nye elever starter med. Disse fag inneholder i stor utstrekning trening i basale fysiske ferdigheter, som å holde på skriveredskaper, bruke sin stemme og rydde opp etter seg. De trener også ferdigheter som er betydningsfulle for læring, samfunn og personlig utvikling, for eksempel å kunne bruke en PC, utføre effektiv brannslukking og reagere hensiktsmessig i konfliktsituasjoner. Grunnleggende fag er markert med (G). Oversikter over hovedfag og grunnfag. Det er 12 boklige, 9 praktiske, 5 kreative og 4 aktive hovedfag. Under hvert hovedfag er notert de tilhørende grunnfag. Et grunnfag fungerer som en samlet overskrift for de delfagene som lærere og analytikere skal utarbeide metodikk for, på samme måte som lærere tilrettelegger sin undervisning i vanlig skole. Det er i denne læreplan 96 boklige, 52 praktiske, 22 kreative og 11 aktive grunnfag, som fremstilles på de neste 110 sider.