Moen skole PLAN FOR GODT SKOLEMILJØ

Transkript

1 Moen skole PLAN FOR GODT SKOLEMILJØ 2015/2016 Mål: Alle elever skal ha et trygt og trivelig klasse- og skolemiljø. Trivselsmål: Alle elever skal trives ved Moen skole. Trygghetsmål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet ved Moen skole. Revidert

2 DEL A: TEMA TRIVSEL INGEN UTENFOR MÅL: Alle elever skal trives ved Moen skole. Denne planen er en samling ideer og tiltak som personalet ved Moen skole har utviklet til styrking av skolemiljøet og forebygging av mobbing og uønsket atferd. Ikke alle tiltakene trenger iverksettes hvert skoleår, men hovedideene i planen betones og gjentas overfor elevene jevnlig gjennom hele året. I det følgende presenteres de innfallsvinklene der dette skjer. A) Tesene som uttrykker målsettingene i prosjektet: Vi tar vare på hverandre. Vi møter hverandre med vennlighet. Vi tar hensyn til hva andre føler. Vi sier ting på en hyggelig måte. Vi respekterer og hører på dem som bestemmer. Vi gjør hyggelige ting sammen. Vi rydder etter oss og setter ting tilbake på plass. B) Tiltak der tema trivsel blir introdusert eller bearbeidet: Moenløftet framsies i kor ved alle fellessamlinger og i alle klasser første time hver mandag. Vi på Moen skole holder ingen utenfor. Vennlighet og hensyn tar vi med i lek og alvor. På skolen og på veien tar vi vare på enhver. Ingen skal få sjanse til å trives dårlig her. Temaarbeid Ingen utenfor for hele skolen. Aktivitetene dekker hver for seg mer enn en skoletime og plasseres på ulike tidspunkt utover skoleåret. Bruke fadderordningen aktivt. Fellessamlinger i regi av hvert enkelt trinn. Personalet medvirker aktivt ved enkelte av fellessamlingene og viser nye sider ved seg selv. Felles tema og felles foreldremøte på vinteren Samlinger og aktiviteter, som for eksempel lunsj, grøtfest og juleverksted. Regelmessig rydding på skolens område. Fastsatte strakstiltak ved mobbetilfeller, basert på egen tiltaksplan. Musikk ute i skolegården i friminuttene på fredager. Ansvarlig: Elevrådet og en egen komité på hvert trinn fra 4. til 7. Klasser inviterer hverandre til sine egne samlinger. Trivselsledere organiserer spesielle leker og aktiviteter i store fri. Revidert

3 Det formuleres til enhver tid tydelige forventninger til alle i skolemiljøet. C) Det systematiske trivselsarbeidet Fellessamlinger er et sentralt verktøy for det holdningsskapende arbeidet og for utvikling av relasjonene mellom elever på alle trinn. Samlingene bør vare i maksimalt 30 minutter. Det må tilstrebes mest mulig ro og disiplin under samlingene. Ved innmarsj spilles musikk, og det kan f.eks. spørres under innledningen om «hva slags instrument hørte du nå?» e.l. Ved utmarsj synges f.eks. «Hvordan kommer 3. klasse hjem?». Alle voksne har ansvar for alle elever under samlingene. I forkant av en fellessamling drøfter lærerne hva slag spesifikt fokus det er behov for å ha i inneværende periode. Etter samlingene skal det utføres en oppgave på alle trinn. Oppgaven tildeles i en litt hemmelighetsfull seremoni under samlingen. En aktuell form for opptreden kan være rollespill der tesenes innhold aktualiseres. Skolen har et eget årshjul for fellessamlinger. Årshjulet gjenspeiler systematikken i arbeidet med de ulike tesene. Her følger årshjulet for skoleåret Ukedag Dato Fellessamlinger; tema Tirsdag Moenløftet; de sju tesene; introduksjon av skolebegynnerne og de nyansatte. Ansv.: Ledelsen. Dans og grilling i skolegården. Fredag FN-dagen.- 6. trinn «Vi tar vare på hverandre.» Fredag «Vi gjør hyggelige ting sammen.» 1. og 5. trinn. Fredag St. Lucia 4. trinn. Tirsdag Nissemarsj, fellessamling og grøt innslag fra alle eller de fleste trinn. Mandag «Vi tar hensyn til hva andre føler» 2. trinn. Onsdag «Vi sier ting på en hyggelig måte.» 7. trinn. Fredag mai-samling 3. trinn. Etter samlingen: Øvelse i å gå i barnetog. Fredag Siste skoledag Ledelsen «Vi hører på og respekterer dem som bestemmer» (elevråd og TL) D) Skoledager der timeplanen blir satt til side for at alle elever skal være opptatt av de samme sosiale aktivitetene Flere hele skoledager settes av til bestemte aktiviteter. Disse dagene inngår i skolens totale arbeid med godt skolemiljø. Her er en liste over dager med slike aktiviteter. Disse er vanligvis ikke datofestet ved skolestart, men fastsettes etter hvert som personalet får oversikt over kalenderen. Årstidsbetont aktivitetsdag 3 ganger i året. Skoledag i Askimhallen for trinn. «Moens talenter»: Talentkonkurranse i regi av elevrådet. Legges ofte til fredag før påske. Vinnerne deltar i «Stjernesmellen» i Askim Folkepark i midten av juni. Revidert

4 Mattetivoli: En dag med fokus på matematikk i form av tivolilignende aktiviteter innendørs og utendørs på hele skoleområdet. Felles dag på Østfoldbadet. E) Mål videre: Trivselstesene omskapes til en egen allsang for elevene ved Moen skole. (Fullført ) Revidert

5 DEL B: TILTAKSPLAN MOT MOBBING MÅL: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet ved Moen skole. Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført gjentatte ganger av enkeltpersoner eller grupperinger. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager. Vanligvis brukes betegnelsen mobbing når episodene gjentas over tid. Hendelser som rammer en elev en enkelt gang, kan imidlertid også ha karakter av mobbing. a) Forebygging: 1. God skolestart: Målsetting: Enhver ny elev ved Moen skole skal oppleve å være ventet og velkommen og skal føle seg godt mottatt. En god skolestart betyr mye i arbeidet for en god skole. Dette arbeidet er viktig både for hele trinn og for elever som kommer nye til skolen. Fadderordning for skolebegynnere (ref. vedlegg 1) Når nye elever starter i løpet av skoleåret: (ref. vedlegg 1) Rutiner for administrasjonen Rutiner i klassen som får en ny elev 2. Rutiner og tiltak i klasserommet: Et godt klassemiljø er den viktigste forebyggingen av mobbing. For å få til et godt klassemiljø, benyttes disse metodene: Alle klasser gjennomfører: Elevsamtaler Trivselsregler Klassemøter (ringmøter) Tiltak på tvers av trinn i skolens handlingsplan for trivsel og godt skolemiljø. Revidert

6 Fellessamlinger ved personalet med eget fokus på sider ved skolemiljøet. Alle klasser gjennomfører arbeid opp mot skolens trivselsteser. Klassene kan i tillegg gjennomføre: Loggbok Avtaler/avtaleskjema Evalueringsskjema Rollespill 3. Samarbeid skole/hjem: Samarbeidsforholdet er nedfelt i egen, gjensidig plan for samarbeidet hjem skole, HSSplanen av med senere revisjoner. Elev- og foreldresamtaler Årlig valg av kontaktforeldre med tydelige og konkrete oppgaver Foreldremøte klassevis, rutinemessig én gang pr. skoleår og ellers ved behov FAU (ansvarlig for div. arrangementer ifølge HSS-planen) Tilbakemeldinger gjennom året om hva vi arbeider med Informasjon i Moenposten foran store fellesarrangement Løpende informasjon på skolens hjemmesider Godt voksenmiljø. Vise at vi står sammen. Felles foreldremøte med særlig vekt på skolemiljøet. Bevisstgjøre foreldrene på digital dømmekraft og sjansene for mobbing og plaging gjennom digitale medier. 4. Inspeksjon og tilsyn: Plan og rutiner for inspeksjon (ref. vedlegg 2). Klare regler og grenser (ref. vedlegg 2). Skolens område god plass skaper få gnisninger Felles holdninger Musikk og dans i skolegården Trivselsledere i store fri. 5. Bruk av digitale medier: Lære elevene nettvett og digital dømmekraft. Lære elevene om personvern og om grenser for utsagn som kan framsettes innenfor ytringsfriheten. Lære elevene om allment hensyn i ytringer på nettet og forebygge naivitet i forhold til nettkontakt med fremmede. Kreve respekt ved bruk av bilder, video og lydopptak. Bruk av sosiale medier og nettsamfunn. Bruk av mobiltelefon. Få fram det positive ved bruken av Internett; vise gode og trygge nettsider og bli vant til å bruke forlagsressurser og søke- og oppslagstjenester på nettet. Være snar til å legge ut linker til gode nettsteder på Fronter. Revidert

7 Skolens personale og foresatte henvises til boka Digital mobbing av Elisabeth Staksrud. (Kommuneforlaget, Oslo 2013). Se spesielt oppsummeringene på side og side (kopi er vedlagt denne planen). b) Avdekking av mobbing: Årlig gjennomføring av elevundersøkelsen Jevnlige klassemøter Elevsamtaler (formelle og uformelle) Samtaler med elevgrupper Observasjon av enkeltelever. Være tydelige voksne. Våge å gå inn i situasjoner. Felles referanseramme: Trivselstesene og arbeidet med visjonen ingen utenfor (se side 2-4 i denne planen). Trygt miljø mellom lærere og elever slik at barna tør komme til de voksne. c) Problemløsning: Avklaringssamtale med begge eller alle parter hver for seg: Hva har foregått? Hvor ofte? Over hvor lang tid? Hvem har vært med? osv. Deretter gruppemøte med konfrontasjon; evt. møte på tvers av klasser og trinn dersom de involverte tilhører ulike klasser. Det er viktig å vise at den mobbeutsatte eleven blir tatt på alvor, og at mobbeatferd ikke tolereres. Det må også drøftes hva begge eller alle parter kan gjøre for å unngå nye mobbesituasjoner i framtida. Hva forventer elevene av hverandre? I hvilken grad er forventningene rimelige? Å oppsummere en mobbesituasjon i ettertid og å sette en absolutt stopper for videre mobbeatferd krever tiltak og involvering av en type som vil og må variere fra situasjon til situasjon. Antall deltakere i situasjonen, relasjonen som disse har til hverandre, deltakernes alder og fordelingen av fysiske og psykiske mobbemetoder er faktorer som må få betydning for hvordan situasjonen skal behandles. Dette vil også avgjøre hvem og hvor mange fra personalet som skal jobbe med saken. Ved udiskutabel og overlagt mobbing skal det gjøres enkeltvedtak i saken slik det kreves i opplæringsloven 9a-3. Dersom en eller flere elevers handlinger er av en type som rammes av straffeloven, vil det bli vurdert å informere politiet selv om elevene er mindreårige. d) Prosess 1. steg: Avklaringssamtale med påfølgende møte i klassen eller gruppen der mobbingen har foregått. Ansvarlig: kontaktlærere. Revidert

8 2. steg: Samtale med skolens ledelse. Melding gis foreldrene. 3. steg: Rektor fatter enkeltvedtak. Framgangsmåten følger forvaltningslovens 16, 23, 24, 25 og 27. Det kan også være nødvendig eller ønskelig å trekke inn ressurser utenfor skolen, slik som SLT-koordinator, PPT, barnevern eller helsesøster. Vedlegg Vedlegg 1: Retningslinjer for mottak av nye elever ved Moen skole. Vedlegg 2: Retningslinjer for inspeksjon ved Moen skole. Kart med soneinndeling av skoleområdet. Kopi av 4 sider fra boka Digital mobbing av Elisabeth Staksrud. Kommuneforlaget Oslo Revidert