Refleksjoner rundt praksis i Portugal 2009, Caroline Aakerøy Moe. Før praksisperioden.

Transkript

1 Refleksjoner rundt praksis i Portugal 2009, Caroline Aakerøy Moe. Før praksisperioden. Vi var tre jenter som i midten av februar dro til Portugal, Lisboa, for å være i praksis i 3 uker på privatskolen St. Dominics. I utgangspunktet skulle vi ha 4 uker praksis der nede, men siden skolen hadde vinterferie midt i praksisperioden fikk vi også en uke fri. Vi så ikke på dette som noe ulempe i forhold til praksis, heller tvert i mot, da den uken ble brukt til reising, sightseeing og avslapping. Turid og jeg skulle være i year 4 (som tilsvarer ca. 3 klasse i Norge) å ha alle fag, mens Marit skulle følge en PE- teacher å ha PE sammen med alle klassene på junior high (year 1 til year 6). Vi planla ikke så veldig mye av praksisperioden før vi dro dit, da vi følte det var vanskelig å få informasjon fra og kontakt med skolen. Men jeg anbefaler kommende St. Dominics studenter å avklare flybilletter bosted og hvordan man vil ha det på tur lenge før de drar på tur, da dette hjelper veldig på stress. Selv kjente jeg ikke de andre to jentene særlig godt før jeg fikk vite at jeg skulle til Portugal, så vi hadde flere korte møter før avreise. Blant annet fikk vi ordnet bosted før jul. Vi leide en leilighet hos samme folkene som studentene før oss hadde benyttet seg av, i Carcavelos (Tidligere studenter har bodd i Estoril eller Cascais, men personlig foretrekker jeg Carcavelos da byen ikke er så typisk turistby som de øvrige og den mye ligger nærmere skolen.)jeg anbefaler virkelig å leie hos disse folkene, mannen vi kontaktet er norsk og leier ut leiligheter sammen med sin portugisiske damevenn/kone. Men vi hadde et par problemer angående utstyrsliste og mangel på informasjon om enkelte kostnader, som kan være lurt å snakke om på forhånd slik at man slipper missforståelser. Leiligheten var fin og romslig med tre soverom, kjøkken, to stuer og to bad. Beliggenheten var også bra, en liten og rolig by, med en 5 euros taxitur fra skolen og 1 km fra en fantastisk strand. Folkene vi leide hos var i tillegg veldig behjelpelig med å gi oss informasjon om stedet, skolen og hvor vi kunne finne hva, i motsetning til skolen som vi maste gjentatte ganger på uten å få noe særlig informasjon i det hele tatt. Jan og damevennen hans spleiset oss også med en annen norsk jente som bodde i området, som viste seg å være veldig hyggelig. Uansett, med lite kontakt med skolen, men med leilighet og leveregler for praksisperioden klart, gledet vi oss veldig til å dra til Portugal for å være lærere der. Om skolen kontakt. Den første skoledagen følte jeg var litt krise for vår del. Vi ankom skolen en halvtime før den startet og ble tatt godt i mot av vakten inn til området. Derfra ble vi vist til resepsjonen for å vente på at noen skulle komme og vise oss rundt. Det gjorde de IKKE. Vi satt der og ventet og ventet og vente, til vi til slutt ble lei og begynte å spørre noen om de visste hvor vi skulle gå, hvor læreren vår eller hvor Mr. Steven Thompson var (Head of junior high.). Det viste seg at Mr. Thompson var bortreist og ikke hadde organisert for noen til å ta i mot oss og vise oss rundt. MEN en veldig snill dame som heter Thea Vedor, som er junior school secretary heiv

2 seg rundt, viste oss skolen og førte oss til klassen. Av alle lederne på skolen var det henne jeg fikk det beste forholdet til, da hun brydde seg om oss og ville at vi skulle ha det bra den perioden vi var i praksis. Vi opplevde at vi fikk lite informasjon om praksis og skolen gjennom Mr.Thompson, da han var veldig opptatt, men alle andre på skolen hjalp villig til med alt vi lurte på. Kontaktinformasjon til lærere og ansatte ligger på hjemmesiden til skolen, og jeg anbefaler derfor å kontakte praksislærere direkte på eget initiativ etter å ha formelt kontaktet Mr.Thompson. Undervisning Ellers er det verdt å nevne at skolen er en privatskole hvor foreldrene til elevene er høyt utdannet og har god økonomi og at dette påvirker elevgruppen. Foreldrene betaler mye for å la ungene gå på akkurat denne skolen og skolen har derfor mye ressurser slik at man kan nesten gjennomføre akkurat den undervisningen man ønsker. Elevene går i søte skoleuniformer og sikkerheten rundt elevene er mye høyere enn en på en vanlig norsk skole. De har i tillegg en helt annen måte å undervise på, istedenfor å ha klare skiller mellom skolefagene slik som i Norge, jobber de veldig prosjektorientert. Dersom man vil vite noe om dette på forhånd kan det være lurt å lese om PYP, men jeg hadde ingen problem med å omstille meg måten å undervise på. De har 5 ukes lange perioder med Unit of inqiury hvor elevene har en hovedproblemstilling å forholde seg til, samt flere underproblemstillinger. De ukene vi var der holdt klassen vår på med to ulike unit of inquirys: Constructions and Shapes og Peace and conflict. Unit of inqiury er nesten som et utvidet o-fag som kombinerer engelsk, historie, samfunnsfag, religion og matematikk. Elevene hadde i tillegg til Unit-undervisning; number math (i hovedsak de fire regneartene), spelling, library, reading, activites (elevene fikk der velge mellom mange ulike aktiviteter), PE, portugisisk, it og musikk. Læreren deres har all undervisning i klasserommet bortsett fra PE, portugisisk it og musikk. Først var jeg litt overasket over det omfanget en enkelt lærer måtte ha kunnskaper i for å undervise på skolen, men det var før jeg fikk vite at lærerne ikke følger klassene sine, men underviser på samme year år etter år og derfor kan lage seg en bank med ideer de kan ta av. Vi fortalte at vi med vår utdannelse hadde kompetanse til å undervise på alle klassetrinn fra 1 til 10 i Norge, og ikke bare ett trinn, og det var dermed ikke noe problem å komme og observere flere timer på senior high. Det var en utrolig morsom erfaring, da nivået på elevene er veldig mye høyere enn det nivået er hos jevnaldrende elever i norsk skole. Jeg observerte matematikk i en year 9 klasse, som tilsvarer norsk year 8, hvor de allerede der holdt på med trigonometri (noe som jeg ikke lærte før jeg gikk på videregående). Dette er kanskje det jeg har lært mest av alt i praksis: at man kan forvente mye mer av elevene enn det vi gjør hjemme i Norge, for elevene KAN takle det. Generelt om læring og planer Før hver unit of inqiury hadde lærerne og en fra ledelsen planleggingsmøte hvor hovedproblemstilling/overskrift for perioden ble bestemt, det ble også bestemt 3

3 underproblemstillinger som de skulle la elevene få erfaringer med. De hadde etter hvert også planleggingsmøter med oppfølging av disse. For hver undervisningstime ble elevene presentert for et LO (learning objective), som var nært knyttet til underproblemstillingene, slik at elevene alltid skulle vite hva læringsfokuset var for timen. I tillegg hadde Lærerne hadde ikke et kunnskapsløfte å forholde seg til, men de hadde flere planer for hvor langt det var forventet at elevene var kommet etter hvert årstrinn. I tilegg hadde de en PYP- plan, en plan med problemstillinger og hvordan undervisningen bør skje over de forskjellige årstrinnene, samt hvordan man kan lykkes med PYP. Vi ble ikke inkludert så mye i disse planene og planleggingen rundt, men vi deltok på et staffmeeting hvor vi diskuterte og sammenlignet elevenes nivå med det som stod i planen for samme årstrinn. Dette var veldig lærerikt da vi en gang til ble påminnet om at det blir forventet mer av elevene på den skolen enn hjemme i Norge. Men forventningene var alltid bare litt høyere fra årstrinn til årstrinn, som resulterte til slutt endte i det gapet vi så under observasjon på høyere klassetrinn. Belønning av flinke elever Skolen la stor vekt på at elevene skulle lykkes og gjøre det beste de kunne i deres skolearbeid, vise medelever og lærere respekt og være høflige. Hver fredag samlet hele junior high seg i skolens gymsal, og hver uke var det en ny klasse som skulle dele noe av sitt arbeid med resten av skolen. Skolen var i tillegg delt inn i fire forskjellige lag, som kunne score poeng gjennom hele uken dersom de hadde utmerket seg ved å arbeide godt eller være snille mot hverandre. Laget med flest poeng ble ukas housevinner. Hver uke ble det også gitt ut flere diplomer til elever som har utmerket seg med sitt arbeid eller sin holdning til arbeidet. Dette likte jeg veldig godt og det så ut til at elevene stortrivdes under denne samlingen og ønsket virkelig å være den som mottok ukas diplom. Kjeft og belønning Skolen var veldig fokusert på det med oppførsel. Men jeg følte det var veldig enten eller, kjeft eller ros. Nå var vår lærer veldig snill, men jeg merket at jeg reagerte veldig sterkt noen ganger på hvordan elevene ble behandlet av lærerne sine. For det første hadde alle klassene et golden point system, som gikk ut på at elevene kunne få poeng dersom de gjorde gode, ikkeegoistiske handlinger. Når de nådde 10 poeng fikk de en premie. Dette systemet følte jeg var veldig urettferdig og det passet ikke for alle. Det var noen som aldri fikk poeng fordi de var stille og sjenerte og ikke ble sett i forhold til de andre brautende elevene. De elevene med mest poeng var elever som mange ganger smisket med lærerne eller har skjønt hva de måtte si eller gjøre for å få et poeng. Elever med adferdsproblemer fikk selvfølgelig aldri poeng. Dette likte jeg ikke noe særlig og valgte derfor ikke å bruke det. Læreren oppfordret meg flere ganger til å gi elever et point, men jeg gjorde det ikke, og fikk heller ikke noen kommentarer på det. Virker som hun stille skjønte at systemet ikke passet for alle lærere. Når det kommer til kjeft, får elevene høre det dersom de har gjort noe galt. Dersom de ikke

4 hadde gjort leksene og lignende, ble navnet deres skrevet opp på tavlen og det ventet enten detention eller de måtte være inne i det ene friminuttet de hadde. Det var heller ikke uvanlig at elever ble kjeftet opp foran klassen på en sånn måte som skulle gi dem dårlig samvittighet, det var heller ikke uvanlig at elevene ble sendt ut på gangen. Jeg var inne i flere undervisningstimer hvor elever ble kastet ut og fikk gjensitting uten at jeg en gang fikk med meg hva som hadde skjedd eller reagerte på elevenes oppførsel i det hele tatt. MEN jeg skjønte etter hvert at grunnen til at jeg reagerte på dette var kulturforskjellen og at slikt var helt greit og akseptert der borte, selv om at jeg ofte satt med hakeslep. Det var helt opp til oss hvordan vi ville takle lignende problem, og jeg fikk ikke noen kommentarer på at jeg valgte å la være å kjefte og heller ta med meg en elev jeg mente oppførte seg uakseptabelt med ut på gangen for en prat. Selv om jeg reagerte veldig sterkt ved et par enkelttilfeller, var veldig herlig å komme til en skole der lærerne virkelig var de voksne og det ble forventet at elevene skulle høre på læreren uansett. Men jeg lurte av og til på om elevene hørte på lærerne fordi de hadde stor respekt for dem, eller fordi de rett og slett var redde. Klassen og undervisning. Jeg vet vi var veldig heldige med klassen vår, den var utrolig grei og hadde ingen spesielt utfordrende barn bortsett fra en jente som nettopp hadde kommet til skolen og kunne svært lite engelsk. Klassen og læreren tok også veldig godt imot oss, og var nysgjerrige på hvem vi var og likte godt andre undervisningsmetoder enn det de var vant til. Jeg var til tider veldig frustrert over hvor lite vi fikk undervise de to første ukene, da vi i hovedsak fungerte som assistenter som sprang og kopierte ark og gikk rundt i klasserommet for å hjelpe til. Læreren vår fulgte også det minimumet timeantallet hun hadde fått fra HiST (som hun trodde var det antall timer vi skulle ha og ikke mer), noe som resulterte at vi i begynnelsen satt mange undervisningstimer i biblioteket og gjorde ingenting. Men alt dette tok seg opp i tredje og siste uke etter at vi hadde gitt henne tilbakemeldinger om at vi ønsket å undervise mere. Vi trodde i forkant av praksis at vi ville få problemer med å undervise på engelsk, men det var absolutt ikke noe problem. Det var litt stressende den første uken, men jeg tror elevene satte pris på at vi ikke var helt drevne på engelsk, siden nesten alle de 24 elevene selv hadde engelsk som 2. språk. Vi synes faktisk det var så morsomt og spennende å undervise på engelsk at vi lurer på muligheten for å være assistent eller vikarlærer på Trondheim international school når vi nå kommer tilbake til Trondheim. Læreren vår var kjempegrei, selv om vi til tider var en smule frustrerte på henne. Vi fikk alltid gode tilbakemeldinger på undervisninger, men mange godord og noen punkter hun mente vi kunne forbedre oss på, men vi følte flere ganger at hun kviet seg for å la oss ta over roret i klassen. Hun avbrøt oss flere ganger i undervisningen og ville gjerne avslutte timene på sin måte. Jeg tror helt ærlig at hun ikke mente noe vondt med det, men det er litt irriterende når man føler man har full kontroll og mener at man som 3 års student er kapabel til å

5 avslutte en skoledag. Uansett, må jeg ærlig innrømme at jeg lærte mye av henne, kanskje ikke så mye om undervisningsteknikk, men jeg lærte flere småtriks for å gjøre undervisningshverdagen lettere og mer spennende for elevene. I tillegg takket hun oss for at vi pushet henne til å tenke mer på tilpasset opplæring og differensiert undervisning, da dette ikke eksisterte bortsett fra enkelte matematikktimer. Det syntes vi var litt merkelig da elevene var en blanding av elever som nettopp hadde lært å snakke engelsk til elever som hadde engelsk som morsmål. Dersom det er noen kommende portugalstudenter lurer på er det bare å ta kontakt, jeg svarer mer enn gjerne på spørsmål. Jeg opplevde at det hjalp veldig mye å kunne snakke med en tidligere student før jeg dro, da blir man litt forberedt på det som venter i praksis. Jeg anbefaler ALLE å få erfaring utenfor det norske skolesystemet, man utvider horisonten og lærer utrolig mye på veldig kort tid. Det er ikke bare faglige refleksjoner man får når man reiser til et fremmed land i praksis. Under vårt opphold valgte jeg å skrive blogg, både for å underholde og oppdatere de der hjemme, men også for å skrive ned og huske mye av det vi opplevde på turen. Den kan du lese her dersom du ønsker: Bloggen er en privat blogg som ikke har noe med HiST Rotvoll å gjøre.