Bedriftsledelse. Ulike perspektiver og tilnærminger til ledelse, økonomistyring og samfunnsansvar

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bedriftsledelse. Ulike perspektiver og tilnærminger til ledelse, økonomistyring og samfunnsansvar"

Transkript

1 Bedriftsledelse Ulike perspektiver og tilnærminger til ledelse, økonomistyring og samfunnsansvar

2

3 Lin Olderøien Elvegård, Espen Gressetvold og Inger Johanne Pettersen (red.) Bedriftsledelse Ulike perspektiver og tilnærminger til ledelse, økonomistyring og samfunnsansvar

4 Akademika forlag, Trondheim 2013 ISBN Det må ikke kopieres fra denne boka ut over det som er tillatt etter bestemmelser i lov om opphavsrett til åndsverk, og avtaler om kopiering inngått med Kopinor. Dette gjelder også filer, kode eller annen gjengivelse tilknyttet e-bok. Grafisk formgivning: Type-it AS Omslag: Mari Røstvold, Akademika forlag Papir: Munken Lynx 90 g Trykk og innbinding: AIT Oslo AS Vi bruker miljøsertifiserte trykkerier. Akademika forlag Postboks 2461, Sluppen 7005 TRONDHEIM Tlf.: E-post: Forlagsredaktør:

5 Forord Denne boken er et resultat av den interessen og det engasjement som forfatterne har for ulike perspektiver og tilnærminger til feltet økonomi og bedriftsledelse. Dette er interesser vi deler med mange ledere og ansatte i næringslivet og i offentlig sektor, og vi håper at boken kan inspirere til refleksjoner og ny kunnskap om sentrale tema slik som økonomistyring, ledelseskonsepter, strategiprosesser, betydningen av sosial kapital og samfunnsperspektiv med utgangspunkt i etikk og samfunnsansvar. Det er to viktige formål med boken. For det første samler vi bidrag fra fagpersoner som alle er aktive innenfor feltet og med ulike perspektiver. For det andre ønsker vi at bidragene har nytteverdi for praksisfeltet ved at problemstillinger relatert til praksis står i sentrum. Vårt mål er derfor at denne boken skal være av interesse for både akademia og næringsliv. Vi takker spesielt våre kolleger som har deltatt med kapitler i denne boken. Uten dere ville det ikke blitt noen bok! Videre takker vi fagfeller for godt arbeid med kritisk og konstruktiv gjennomgang av manuskriptene. Fagmiljøet ved Handelshøyskolen i Trondheim (Trondheim økonomiske Høgskole), Høgskolen i Sør-Trøndelag har også støttet arbeidet med boken gjennom positiv interesse og oppmerksomhet. Takk også for inspirasjon fra vårt nettverk i næringslivet, i det offentlige og ved utdanningsinstitusjonene. Trondheim, juni 2013 Lin Olderøien Elvegård Espen Gressetvold Inger Johanne Pettersen

6

7 Innledning Lin Olderøien Elvegård, Espen Gressetvold og Inger Johanne Pettersen Denne boken er en antologi som favner bredt innenfor økonomi- og ledelsesfeltet. Antologien fokuserer på bedrifter og virksomheter fra ulike perspektiver. Hvert kapittel har en innledning som tydeliggjør hvorfor temaet er aktuelt, og som kobler temaet til teori og teoretiske refleksjoner. Avslutningsvis har hvert kapittel en oppsummering, diskusjon og konklusjon som gir implikasjoner for videre diskusjoner og mulige fremtidige analyser. Dessuten gjøres det koblinger til teori. Boken er en vitenskapelig antologi i den forstand at kapitlene er basert på forskning innenfor de respektive temaene. Antologien har sitt utspring blant fagpersoner ved Handelshøyskolen i Trondheim (Trondheim Økonomiske Høgskole) ved Høgskolen i Sør- Trøndelag, og den involverer kolleger ved andre institusjoner i Norge. Målsettingen har hele veien vært å inkludere ulike perspektiver og tilnærminger til økonomi- og ledelsesfeltet. Fokuset på bedrifter og virksomheter har vært en viktig fellesnevner. Bokens siktemål er tredelt. For det første gir boken konsentrerte og oppdaterte bidrag innenfor sine delområder, slik at ledere i en travel hverdag lett kan oppdatere forskningsbasert kunnskap. Videre gir den et lett tilgjengelig tverrsnitt av aktuell forskning som kan motivere studenter i deres arbeid med pensum og masteroppgaver. Til sist ønsker forfatterne å vise bredden i både empiriske felt og forskningsmetoder innenfor de bedriftsøkonomiske fagene. 7

8 Innledning Målgruppen for boken er ledere i vid betydning. Denne gruppen lesere er særlig ivaretatt gjennom fokus på implikasjoner for de aktuelle virksomhetene når teori og praksis presenteres i hvert kapittel. I tillegg er boken aktuell for studenter og fagpersoner, da den inneholder litteraturgjennomgang, empiriske studier og analyser for flere områder innenfor økonomi- og ledelsesfeltet. Boken består av i alt 16 kapittel, og disse er strukturert i tre deler. Den første delen fokuserer på økonomistyring i bedrifter. Her blir særlig systemperspektivet fremtredende. Den andre delen dreier seg om ledelse, og den tredje delen tar for seg samfunnsperspektivet. Del 1 «Økonomistyring» ser på hvordan økonomistyring som fag har utviklet seg, og kapitlene tar også for seg bruk av økonomiske styringsverktøy i styring og ledelse av bedrifter. Denne delen er dermed teoretisk orientert, samtidig som den gir en kort presentasjon av faglige utviklingstrekk, og systemperspektivet i styringslitteraturen blir ivaretatt. Kapittel 1 av Inger Johanne Pettersen presenterer hovedtrekk ved utviklingen av økonomistyring som fagområde og diskuterer mulig utviklingspotensial fremover. Kapittelet viser sammenhenger mellom fagområdets normative og deskriptive sider som del av denne utviklingstrenden. Det gis videre en oversikt over ulike teoretiske og empiriske rammeverk for økonomistyring som fagfelt. I det neste kapittelet presenterer Tor Busch økonomistyring som et fagfelt med sterke tradisjoner innenfor regnskaps- og budsjettsystemer. Samtidig påpeker forfatteren at det tradisjonelle økonomistyringsbegrepet kan bli for snevert i forhold til de utfordringene dagens bedrifter står overfor. Fokus rettes mot tre områder som ofte faller utenfor tradisjonell økonomistyring: forholdet til bedriftens interessenter, sosial kontroll knyttet til dominerende verdier utviklet blant medarbeiderne, og selvkontroll i betydningen bevissthet om hvordan egen atferd påvirker bedriften. Kapittel 3 av Trond Bjørnenak og Tor-Eirik Olsen tar utgangspunkt i noen av de utfordringene som store, norske bedrifter opplever i forbindelse med tradisjonell budsjettstyring. Med bakgrunn i disse utfordringene har flere av bedriftene erstattet budsjettet med en rekke andre verktøy og prosesser. Forfatterne konstaterer at budsjettsystemet står sterkt blant bedrifter, men de anbefaler at dette suppleres med andre styringsverktøy. I det fjerde kapittelet fokuserer Elsa Solstad på fusjoner mellom organisasjoner med utgangspunkt i tre perspektiver. Det formålsrasjonelle 8

9 Lin Olderøien Elvegård, Espen Gressetvold og Inger Johanne Pettersen perspektivet vektlegger profitt og stordriftsfordeler. Det nyinstitusjonelle perspektivet vektlegger ønsket om å oppnå legitimitet, mens det tredje perspektivet fokuserer på organisasjonslæring. Det neste kapittelet av Anders Berg Olsen ser på muligheter og utfordringer knyttet til generasjonsskifte for familieeide bedrifter. Kapittelet introduserer en modell som viser hvordan generasjonsskiftet kan påvirke endring av administrativ praksis, styring og kontroll. Siste kapittel i del 1 introduserer et nytt perspektiv, nemlig spenningsfeltet mellom rasjonell og kvasirasjonell beslutningsatferd. Her tar Lars Fallan opp teoretiske argumenter omkring noen typer økonomiske feilslutninger, og empirien bygger på spørreskjemaundersøkelser. Resultatene viser systematiske feilslutninger som kan ha store konsekvenser for økonomistyring. Slik kunnskap har stor betydning for utforming av kontrakter i konkurs- og akkordforhandlinger, belønningskontrakter i arbeidslivet, valg av optimale rabattalternativer i markedsføring og ikke minst hvordan vi kan unngå å ta hensyn til irrelevante kostnader i kjøpsog salgsbeslutninger. Del 2 «Ledelse» har hovedfokus på ledelseskonsepter, strategiprosesser, utvikling av bedriftsrelasjoner og betydningen av sosial kapital. Kapittel 7 av Hilde Fjellvær tar opp utfordringer i pluralistiske organisasjoner, slik som universitet eller aviser, og ser på behovet for strategier som håndterer sameksistens av flere ulike logikker og mål. Forfatteren peker på at ledere i denne typen organisasjoner benytter både relasjonelle, strukturelle og kognitive strategier for å håndtere de utfordringene som følger med pluralistiske organisasjoner. I kapittel 8 ser Espen Gressetvold og Tina B. Aune på hvordan en bedrift over en lengre tidsperiode har «outsourcet» flere av sine aktiviteter, blant annet produksjon av ulike komponenter og design. Bedriften har videre utviklet relasjoner med mange av de bedriftene som aktivitetene har blitt outsourcet til. Kapittelet gir innsikt i prosesser knyttet til bedrifters outsourcing, spesialisering og utvikling av bedriftsrelasjoner. I det påfølgende kapittelet presenterer Irene Lorentzen Hepsø og Inger Johanne Pettersen en flerperspektivtilnærming til ledelseskonsepter. Forfatterne gir en oversikt over utviklingstrekkene innenfor organisasjonsfeltet og presenterer deretter styrker og svakheter ved de sentrale perspektivene som dagens ledelseskonsepter bygger på. En bedre forståelse av dagens ledelseskonsepter øker mulighetene for riktig valg av ledelseskonsept og mer hensiktsmessig bruk. 9

10 Innledning Kapittel 10 av Sveinung Jørgensen, Christian Melby og Narve Reiten fokuserer på strategiutvikling for en vekstbedrift. Denne vekstbedriften er kjennetegnet av et stort mulighetsrom, men samtidig høy grad av usikkerhet knyttet til hvilke valg som er hensiktsmessige for videre utvikling. Hovedbuskapet er at for å bringe bedriften ut av et fastlåst mønster, bør fokuset i strategiprosessen vris. Det betyr at ved å fokusere på hvordan problem løses, vris oppmerksomheten over til å identifisere de problemene som gir de mest innovative løsningene. Det siste kapittelet i del 2 er skrevet av Per Morten Schiefloe og fokuserer på betydningen av sosial kapital for organisasjoner. Sosial kapital kan i denne sammenhengen ses på som de kvalitetene som skapes og vedlikeholdes i det uformelle nettverket av relasjoner mellom mennesker i organisasjoner. Sosial kapital bidrar til erfaringsutveksling, læring, improvisasjonsevne og innovasjon. På bakgrunn av dette retter forfatteren oppmerksomhet mot viktigheten av at ledere har kjennskap til hvordan det legges til rette for utvikling av positiv sosial kapital i en organisasjon. Del 3 «Samfunnsperspektiv» fokuserer på etikk i organisasjoner, bedrifters samfunnsansvar og betydningen samfunnet og den politiske stabiliteten har for næringsvirksomhet. Denne delen dreier seg særlig om betydningen bedriftsledelse har for forståelse av moralske problemstillinger. Kapitlene tar for seg ulike praktisk-teoretiske tilnærminger til næringslivsetiske spørsmål og hvordan disse problemfeltene kommer til syne i bedrifters moralske praksis. Kapittel 12 av Lars Jacob Tynes Pedersen setter fokus på bedrifters evne til å identifisere og håndtere moralske problemstillinger. Forfatteren tar til orde for at bedriftenes moralske sensitivitet kan styrkes gjennom bevissthet om moral, sosiale selvreguleringer, insentiver og kultur, og at dette kan styrke deres praktiske håndtering av etiske problemstillinger. I kapittel 13 ser Lin Olderøien Elvegård på betydningen av tillit i bedrifters samfunnsansvar. Forfatteren anlegger en alternativ tilnærming til analyse av hvordan bedrifters samfunnsansvar forstås og utøves. Hun presenterer på den måten et supplement til pliktetikk og dydsetikk som de to dominerende tilnærmingene til bedrifters samfunnsansvar. Et hovedpoeng er at tilliten i relasjonen mellom ledelse og ansatte er viktig i denne prosessen. I det påfølgende kapittelet av Even Fallan diskuteres miljørapportering for bedrifter, og han analyserer i den sammenheng adopsjonsratene 10

11 Lin Olderøien Elvegård, Espen Gressetvold og Inger Johanne Pettersen for 13 kategorier. Tradisjonelt har egenskaper ved bedriften og kontekstuelle faktorer knyttet til land, reguleringer og kultur blitt lagt stor vekt på. Fallan benytter adopsjonsteori for å vise at egenskaper ved innholdet i miljøinformasjonen forklarer deres adopsjonsrate. Kapittel 15 av Magnus Ressem og Tor Georg Jakobsen omhandler samspillet mellom makrofaktorer, opinion og næringsvirksomhet. Forfatterne fokuserer på den rolle den offentlige opinionen spiller i et land med hensyn til utforming av næringspolitikk, og de ser på hvordan dette påvirker rammebetingelser for bedrifter. Videre fører åpenhet og økt spredning av kunnskap til et økt fokus på bedrifters rolle og samfunnsansvar. Det siste kapittelet i del 3 av Jo Jakobsen fokuserer på den politiske risikoen utenlandske investorer møter ved etablering i utviklingsland og fremvoksende økonomier. Det presenteres et rammeverk som knytter sammen kilder til politisk risiko, relevante aktører og effekter av politiske risiko. Kapittelet gir innsikt i hvordan norske bedrifter kan gå frem for å analysere og håndtere politisk risiko. 11

12

13 Innhold Forord... Innledning... Lin Olderøien Elvegård, Espen Gressetvold og Inger Johanne Pettersen 5 7 Del 1 Økonomistyring 1. Økonomistyring teori møter praksis... Inger Johanne Pettersen 2. Økonomistyring noen atferdsmessige utfordringer... Tor Busch 3. Budsjettets funksjoner En kritisk diskusjon og erfaringer fra norske virksomheter... Trond Bjørnenak og Tor-Eirik Olsen 4. Bedriftsøkonomiske perspektiver i studier av fusjoner... Elsa Solstad 5. Generasjonsskifteprosesser muligheter og utfordringer for administrasjon, styring og kontroll... Anders Berg Olsen 6. Mental regning og økonomiske feilslutninger: Rasjonell versus kvasi-rasjonell beslutningsatferd... Lars Fallan

14 Innhold Del 2 Ledelse 7. Pluralistiske organisasjoner og motstridende logikker: Hva er de hva gjør vi?... Hilde Fjellvær 8. Bedrifter og nettverk: spesialisering og relasjonsutvikling i Autronica... Espen Gressetvold og Tina B. Aune 9. Mange perspektiv ved valg og bruk av ledelseskonsepter... Irene Lorentzen Hepsø og Inger Johanne Pettersen 10. Strategisk reformulering: SafeRoad fra lokal helt til internasjonal storaktør... Sveinung Jørgensen, Christian Melby og Narve Reiten 11. Sosial kapital: Ressurs for organisasjoner og objekt for ledelse Per Morten Schiefloe Del 3 Samfunnsperspektiv 12. Bedriftens moralske sensitivitet... Lars Jacob Tynes Pedersen 13. Tillit og bedrifters samfunnsansvar... Lin Olderøien Elvegård 14. Innholdet i selskapers miljørapportering i årsrapporten... Even Fallan 15. Makrofaktorer, opinion og næringsvirksomhet... Magnus Ressem og Tor Georg Jakobsen 16. Norske bedrifter i en usikker verden: Utenlandsinvesteringer og politisk risiko... Jo Jakobsen Forfatterpresentasjon

15 Del 1 Økonomistyring

16

17 1 Økonomistyring teori møter praksis Inger Johanne Pettersen Sammendrag Siktemålet med dette kapitlet er å vise bredden i faget økonomistyring med utgangspunkt i norsk forskning og praksis. Kapitlet starter med en kort oppsummering av noen utviklingstrekk. Deretter presenteres teoretiske tilnærminger med utgangspunkt i systemperspektiv, økonomisk organisasjonsteori og betingelsesteori. Diskusjonen utvides til å inkludere deskriptive tilnærminger og moderne styringsteorier med vekt på såkalt naturlig perspektiv og strategisk økonomistyring. Kapitlet avsluttes med refleksjoner omkring økonomistyring i offentlig sektor, ny institusjonell teori og noen kommentarer omkring norsk forskning innenfor fagfeltet. Innledning Tradisjonelt har økonomistyring vært et begrep som er blitt definert som bedriftsøkonomisk analyse med vekt på tekniske løsninger. De siste årene har det imidlertid skjedd store endringer i både den teoretiske og den praktiske tilnærmingen til fagfeltet. I dette kapitlet stilles spørsmålet om hva som kjennetegner de tilnærmingene vi har når det gjelder teorier og empirisk forskning. I diskusjonen legges hovedfokuset på norsk 17

18 Økonomistyring teori møter praksis forskning og praksis. Her er det viktig å merke seg at norsk forskningstradisjon følger den skandinaviske, hvor bedriftsøkonomisk forskning særlig kjennetegnes ved nær interaksjon med praksis (se f.eks. Jönsson og Mouritsen, 2005). Elementære lærebøker tar gjerne utgangspunkt i beslutninger som dreier seg om optimal (best mulig) bruk av ressurser ved hjelp av formelle styringsverktøy. Her er siktemålet å framskaffe informasjon som grunnlag for økonomiske beslutninger og oppfølging, hvor det oftest forutsettes full informasjon og formålsrasjonelle aktører med entydige og klare målsettinger. Følgelig har økonomistyring blitt definert som de teknikkene og systemene som ledelsen bruker for å sikre at organisasjonen arbeider etter vedtatte strategier og oppnår overordnede mål. I praksis har begrepet utviklet seg til å omfatte regnskaps- og budsjettsystem det vil si den tekniske delen av økonomistyringen (Busch, 2005). Dessuten har modeller og teknikker for økonomistyring som regel blitt utviklet for store virksomheter. Spesielt har utenlandske lærebøker (særlig de amerikanske) beskrevet styringsverktøy for å håndtere problemer som store virksomheter må løse. Vi vet imidlertid fra forskning at små og mellomstore virksomheter har andre utfordringer enn store bedrifter (se f.eks. Chenhall, 2003). Nyere forskning innenfor bedriftsøkonomi viser at det tradisjonelt snevre perspektivet på økonomistyring bygger på en lite hensiktsmessig tilnærming til fagområdet, for denne tilnærmingen tar ikke hensyn til at det kan eksistere målkonflikter, maktspill, politiske prosesser og andre forhold som skaper komplekse beslutningssituasjoner. De siste tiårene er det derfor blitt utviklet nye analyseverktøy og teoretiske rammeverk som gir bedre grunnlag for å ta beslutninger og forstå konsekvenser av beslutninger i virksomheter i komplekse og skiftende omgivelser. Dessuten er det blitt større fokus på hvordan både bedrifters størrelse og deres forhold til omgivelsene påvirker bruken av styringsverktøy. 18

19 Inger Johanne Pettersen Tradisjonelle teorier Systemperspektiv I internasjonal forskning er økonomistyring oftest koblet til begrepet «management control» (Anthony, Dearden og Bedford, 1989). I snever betydning kan begrepet illustreres slik: Strategisk planlegging Budsjettforberedelse Rapportering og evaluering Drift og måling Figur 1.1 Den tradisjonelle styringssløyfen. Kilde: Anthony og Young (2003) I dette perspektivet kan vi si at boksene representerer de «teknikkene og systemene» som ledelsen bruker for å oppnå organisasjonens mål (strategi og planer) (Anthony 1965; Anthony og Young, 2003). Innenfor dette paradigmet knyttes økonomistyringen til de ledelsesprosessene som må gjennomføres for å sikre at organisasjonen når sine strategiske mål. Man skiller her gjerne mellom strategisk og operativ kontroll, hvor økonomistyring kan sies å være «limet» mellom de to nivåene. I dette synet blir regnskapene de viktigste elementene, og økonomistyring blir nærmest det samme som bruk av informasjon fra internregnskapet. Det betyr at økonomistyringen har i seg både det daglige, programmerte perspektivet og de mer langsiktige, strategiske vurderingene i virksomheten. Det 19

20 Økonomistyring teori møter praksis gjøres imidlertid et klart skille mellom økonomistyring og ekstern regnskap, noe som også er tydelig i fagenes oppbygning i studieplaner ved handelshøyskolene. Det snevre perspektivet på økonomistyring kan på norsk uttrykkes i begrepet regnskapsbasert styring (internregnskapet). Utvikling av regnskapsbaserte verktøy er et typisk metodefag, som gjerne kan sies å omfatte tre kategorier: verktøy for motivasjon, kontroll og evaluering; verktøy for resultatmåling; og verktøy for kalkulering av produkter (Bjørnenak, 1997). Under den første kategorien kommer utvikling av aktivitetsbaserte styringsteknikker med aktivitetsanalyser og aktivitetsbasert kalkulasjon, og balansert resultatmåling og sammenligningsdata er verktøy for resultatmåling. Disse faglige tilnærmingene bygger på et normativt syn på styring, og dette synet preger store deler av den grunnleggende undervisningen i fagområdene. Uansett hvilket perspektiv man legger til grunn for økonomistyringen, er regnskapet og bruk av regnskapsinformasjon viktige element i utøvelse av ledelse og styring. Her kan det pekes på at mange sentrale forfattere understreker at regnskap ikke er et statisk og retrospektivt informasjonssystem (bl.a. Hopwood, 1974; Kaplan og Norton, 1996). Regnskapet er normdannende, det er et språk som brukes i store deler av de fleste virksomheter, og det påvirker struktur, organisering og ansvarsforhold (Mellemvik, Monsen og Olsson, 1988; Chapman, Cooper og Miller, 2009). Inndelingen i regnskapskapitler og rapporeringsstruktur kan virke statisk i virksomheter, og endrings- og læringsperspektivet må derfor vies spesiell oppmerksomhet for å oppveie denne konserverende effekten av regnskapsrapportering (Simons, 2000). De formelle styringsverktøyene i en organisasjon beskrives i den normative tradisjonen gjerne ut fra kybernetisk teori. Flamholtz (1996) hevder at kjernekontrollsystemet (det formelle styringssystemet) består av fire deler: planlegging, utføring, måling og belønning. Disse elementene hevder Flamholtz (1996) påvirkes av organisasjonsstruktur, organisasjonskultur og omgivelser. Her ser vi kjernen til typiske forskjeller i teoretiske tradisjoner, siden Anthony, Dearden og Bedford (1989) bygger på et lukket systemperspektiv, mens Flamholtz (1996) og tidligere Lowe (1971) pekte på at økonomistyring må forstås ut fra et åpent systemperspektiv. Ifølge denne tradisjonen kan den kybernetiske kjernen ligge til grunn for tenkningen, men eksterne forhold må inkluderes dersom styringsinformasjonen skal være relevant for lederes beslutninger. 20

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON

MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON Forslag til ny fagstruktur Tor Busch, 09.01.08 1. Fagstruktur Antall fordypninger Det skal etableres fordypningsretninger innen følgende områder: Økonomisk styring Finansiering

Detaljer

Dypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE

Dypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE Dypere forståelse av egen rolle Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE BERGEN KOMMUNES LEDERSKOLE GULL 4505 prosess. Bergen kommunes lederskole tar utgangspunkt i de utfordringene ledere står ovenfor

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Fred Selnes. markedsføringsledelse

Fred Selnes. markedsføringsledelse Fred Selnes Innføring i markedsføringsledelse Oversatt fra engelsk av Bjørnar Magnussen, bearbeidet av forfatteren Akademika forlag 2012 Akademika forlag 2012 ISBN 978-82-3210-026-2 Originalens tittel:

Detaljer

Etikk for arbeidslivet

Etikk for arbeidslivet Etikk for arbeidslivet Landsmøte i Medisinsk teknisk forening Parallellsesjon, Behandlingshjelpemidler Lars Jacob Tynes Pedersen, lars.pedersen@nhh.no 18.05.2011 Agenda Kort om meg selv Del 1 Etikk for

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Studieplan 2009/2010 Serviceledelse Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 30 studiepoeng, og kan legges opp som deltidsstudium over 1 år. Innledning

Detaljer

Fagansvarlige: Øyvind L. Martinsen, PhD Cathrine Filstad, PhD Institutt for Ledelse og Organisasjon

Fagansvarlige: Øyvind L. Martinsen, PhD Cathrine Filstad, PhD Institutt for Ledelse og Organisasjon HRM Fagansvarlige: Øyvind L. Martinsen, PhD Cathrine Filstad, PhD Institutt for Ledelse og Organisasjon Hva er HRM? Human Resource Management Forvaltning av menneskelige ressurser. Dreier seg om: Menneskelig

Detaljer

Innhold. 1. Bedriftsøkonomi koordinering av økonomiske transaksjoner 17

Innhold. 1. Bedriftsøkonomi koordinering av økonomiske transaksjoner 17 Innhold 1. Bedriftsøkonomi koordinering av økonomiske transaksjoner 17 1.1 Innledning...17 1.2 Økonomi og økonomiske valg...20 1.3 Bedriftsøkonomi: innhold og identitet...22 1.4 Arbeidsdeling, spesialisering

Detaljer

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Psykologi bred to spalter.book Page 5 Monday, July 7, 2003 4:04 PM Innhold DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Kapittel 1 PSYKOLOGI PÅ ORGANISASJONSARENAEN...

Detaljer

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 Formål Formålet med kurset er å kvalifisere deltakerne innenfor fagområdet prosjekteringsledelse (Building Design Management), gi deltakerne en teoretisk bakgrunn

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2015/16 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 12 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik

Detaljer

HJELPER TIL PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

HJELPER TIL PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE INNHOLD Kapittel 1 Psykologi på organisasjonsarenaen... 11 Utvidet sammendrag... 13 I Psykologi og atferdsfag... 13 II Psykologi som studiet av det mentale liv... 13 III Psykologi som studiet av atferd...

Detaljer

Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Til Det Kongelige Kunnskapsdepartement Dato:18.01.2017 Antall sider, inkl. denne: 5 Deres ref: 16/7240 Vår ref: 16/00128 Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Senter

Detaljer

Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter

Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter Marianne Andreassen Direktør HIBO 26. oktober 2009 26.10.2009 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Hvem er SSØ? Virksomhetsidé Som statens ekspertorgan

Detaljer

Bokens overordnede perspektiv

Bokens overordnede perspektiv Kapittel 1 Bokens overordnede perspektiv Monica Storvik Organisasjonsteori Organisasjonsteorien har til hensikt å forklare: Hvordan virkeligheten ser ut. Hvordan den henger sammen. Teorien bygger på innsamling

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

HVA ER EN VITENSKAPELIG UNDERSØKELSE, OG HVA ER EVIDENSBASERT KUNNSKAP?.. 14

HVA ER EN VITENSKAPELIG UNDERSØKELSE, OG HVA ER EVIDENSBASERT KUNNSKAP?.. 14 HVORDAN KAN VI VITE HVORDAN ORGANISASJONER FUNGERER? HVA ER EN VITENSKAPELIG UNDERSØKELSE, OG HVA ER EVIDENSBASERT KUNNSKAP?.. 14 HVORDAN KAN VI STUDERE ORGANISASJONER?... 16 HVA SKJER NÅR VI GÅR FRA TEORI

Detaljer

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2015 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2015 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2015 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 14 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik dynamikk

Detaljer

Statens økonomistyring som middel til å hindre systemsvikt

Statens økonomistyring som middel til å hindre systemsvikt Statens økonomistyring som middel til å hindre systemsvikt Juristenes fagdager Sandefjord 15. oktober 2009 Direktør Marianne Andreassen 26.10.2009 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

1 INTRODUKSJON ORGANISERING OG ORGANISASJONER

1 INTRODUKSJON ORGANISERING OG ORGANISASJONER Innhold Takk... 5 Forord... 6 Bokens struktur og bruk... 15 Del 1 INTRODUKSJON ORGANISERING OG ORGANISASJONER... 17 Kapittel 1 Prosesser og aktører... 19 Kapittel 2 Bokens filosofiske utgangspunkt... 24

Detaljer

Kort innholdsfortegnelse

Kort innholdsfortegnelse Kort innholdsfortegnelse Kapittel 1 Introduksjon til organisasjonsteorien 19 DEL I ORGANISASJONSTEORIENS FORHISTORIE 35 Kapittel 2 Synet på organisering før 1900-tallet 37 Kapittel 3 Klassisk organisasjonsteori:

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres som

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Ledelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor

Ledelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor Ledelse i skolen Krav og forventninger til en rektor Innledning Skoleledelsen, med rektor i spissen, kan ha stor positiv innvirkning på læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte. Dette forutsetter utøvelse

Detaljer

Kapitteloversikt. Del I Innledning noen hovedretninger. Del II Prosessperspektivet. Del III Styringssystemet. Del IV Strategi, struktur og innovasjon

Kapitteloversikt. Del I Innledning noen hovedretninger. Del II Prosessperspektivet. Del III Styringssystemet. Del IV Strategi, struktur og innovasjon Kapitteloversikt Del I Innledning noen hovedretninger Kapittel 1 Strategisk ledelse røttene 31 Kapittel 2 Strategi, design og planlegging 59 Kapittel 3 Strategisk posisjonering 85 Kapittel 4 Fra ressursbasert

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1 Innledning... 13 1.1 Den komplekse helsetjenesten... 13 1.2 Det samfunnsøkonomiske perspektivet... 16 1.3 Det bedriftsøkonomiske perspektivet... 17 1.4 Oppsummering... 19 2 Fra forvaltningsorgan

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i teknologi og - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Læringsutbyttebeskrivelser Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Tema Hva er et læringsutbytte? Om NKR og nivåene. Hva sier fagskoletilsynsforskriften om læringsutbyttebeskrivelser?

Detaljer

Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv

Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv Einar Rasmussen Tromsø 6. oktober 2015 Økt verdiskaping: Forskning som er relevant for næringslivet? Kunnskapsoverføring blant

Detaljer

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU)

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Revidert versjon av 11. februar 2016. Innhold Om SFU-ordningen... 2 Organisering og varighet av et SFU... 3 Vertsinstitusjonen... 3 Konsortier...

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Studieplan 2010/2011 Årsstudium i administrasjon og ledelse Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til ett år som heltids

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den

Detaljer

Studieplan - Master of Public Administration

Studieplan - Master of Public Administration HANDELSHØYSKOLEN I TRONDHEIM Studieplan - Master of Public Administration 208-2020 Godkjent av Høgskolestyret.0.205 Innledning Studiets faglige profil er knyttet til offentlig styring, og ligger innenfor

Detaljer

LEAN for økt lønnsomhet hvordan LEAN gir din bedrift økt verdiskapning

LEAN for økt lønnsomhet hvordan LEAN gir din bedrift økt verdiskapning EXECUTIVE SHORT PROGRAMMES LEAN for økt lønnsomhet hvordan LEAN gir din bedrift økt verdiskapning 20. 22. april Intensiv oppdatering på høyt faglig nivå EXECUTIVE SHORT PROGRAMMES LEAN for økt lønnsomhet

Detaljer

Innhold Kapittel 1 Psykologi på organisasjonsarenaen....................... 35 Utvidet sammendrag............................................... 37 I Atferdsfag og bedrifters ytelser.................................

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

Innhold. Del 1 Konseptuell bakgrunn... 13

Innhold. Del 1 Konseptuell bakgrunn... 13 Innhold Del 1 Konseptuell bakgrunn... 13 Gro Ladegård og Signy Irene Vabo Kapittel 1 Ledelse og styring teoretisk rammeverk... 15 Innledning... 15 Definisjoner av ledelse og styring... 17 Ledelse og styring

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Fusjon UiT-HiTø - hvordan ivaretas personalet?

Fusjon UiT-HiTø - hvordan ivaretas personalet? Fusjon UiT-HiTø - hvordan ivaretas personalet? Seminar FBF/FAP 12. desember 2008 Personalbehandling i forhold til endringsprosesser Vilkår for den enkeltes engasjement og deltakelse i endringsprosesser

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

OPERATIV LEDERSKAPSUTVIKLING. Program 2017

OPERATIV LEDERSKAPSUTVIKLING. Program 2017 OPERATIV LEDERSKAPSUTVIKLING Program 2017 OPERATIV LEDERUTVIKLING PROGRAM 2017 Om programmet Programmet Operativ lederutvikling stammer fra forskningsprosjektet Operativ ledelse som har gått ved NTNU,

Detaljer

Forskjellen mellom direkte og indirekte ledelse illustreres i figuren:

Forskjellen mellom direkte og indirekte ledelse illustreres i figuren: Eksamen sos 2018 Organisasjonsteori h16 Svar på to av de tre oppgavene. 1. Ledelse Forklar hva som menes med ledelse, og gjør rede for ulike innfallsvinkler for å studere ledelse. Drøft deretter forholdet

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Innspill til strategiarbeid Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Dannelse av handlingsrom Muligheter for å realisere egne oppgaver og mål Utdanning, forskning, formidling, innovasjon Bred dannelsesfunksjon

Detaljer

Risikoanalyse, kompleksitet og usikkerhet noen refleksjoner Kenneth Pettersen (UiS) Kenneth Pettersen, Universitetet i Stavanger 15.

Risikoanalyse, kompleksitet og usikkerhet noen refleksjoner Kenneth Pettersen (UiS) Kenneth Pettersen, Universitetet i Stavanger 15. Risikoanalyse, kompleksitet og usikkerhet noen refleksjoner Kenneth Pettersen (UiS) Kenneth Pettersen, Universitetet i Stavanger 15. mars 2016 Agenda fire tema Teknologidefinisjon System ulykker kompleksitet

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Prosjektledelse Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering 1 / 6 Studieplan 2016/2017 Deltidsstudium over ett semester med samlingsbasert undervisning. Oppdragsfinansiert. Bakgrunn for studiet Prosjekt

Detaljer

Kompetanse som begrep og ressurs

Kompetanse som begrep og ressurs Kompetanse som begrep og ressurs Presentasjon for KS Flink med folk i første rekke. Linda Lai, ph.d, dr.oecon. Professor i ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) 1 Professor Linda

Detaljer

Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere

Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere 15 studiepoeng Godkjent av høgskolestyret 16. juni 2008 Revisjon godkjent av rektor 14. november 2011 1. Innledning I enhver organisasjon av en viss

Detaljer

Foreløpig innholdsfortegnelse

Foreløpig innholdsfortegnelse Foreløpig innholdsfortegnelse 1. Prosjekter og deres betydning 1.1 Hva er egentlig et prosjekt? 1.2 En moderne prosjektforståelse 1.3 Prosjekters mangfold i arbeidslivet 1.4 Prosjekt er svaret på endringsbehov

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2016 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2016 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2016 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av inntil 14 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik dynamikk

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplankode: XX- XXXX Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Formål I en global kunnskapsbasert økonomi

Detaljer

Bruken av regnskapsbaserte styringsverktøy i sykehus

Bruken av regnskapsbaserte styringsverktøy i sykehus NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Vår 2014 Bruken av regnskapsbaserte styringsverktøy i sykehus - En casestudie av avdelinger og klinikker ved Haukeland universitetssykehus Silje Kambe Fjæra og Guro Kristine

Detaljer

Balansert Målstyring (1. generasjons BMS)

Balansert Målstyring (1. generasjons BMS) Balansert Målstyring (1. generasjons BMS) 1 Innhold Balansert Målstyring i offentlig sektor sektor Historien bak Balansert Målstyring Elementene i styringsverktøyet Styringskortet Suksessfaktorer Litteratur:

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

Strategisk ledelse i byggenæringen Informasjonsmøte 23. mai 2013

Strategisk ledelse i byggenæringen Informasjonsmøte 23. mai 2013 Strategisk ledelse i byggenæringen Informasjonsmøte 23. mai 2013 Senter for byggenæringen, Handelshøyskolen BI (www.bi.no/bygg) Lena E. Bygballe og Katrine S. Fjellestad BIs videre- og etterutdanningstilbud

Detaljer

Enron og Arthur Andersen

Enron og Arthur Andersen Etisk forretning Enron og Arthur Andersen Børs eller katedral? Interessentene til bedriften Bedriften som borger Bedriftens samfunnsansvar Etisk forretning og tillit John-Erik Andreassen 1 Høgskolen i

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Trondheim Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse av avdelingsstyret 14/05-2009 1 1.

Detaljer

Rammeplan for treårig revisorutdanning

Rammeplan for treårig revisorutdanning Rammeplan for treårig revisorutdanning Fastsatt 25. juni 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. Innledning...3 2. Formålet med utdanningen...3 3. Mål for studiet...3 4. Innhold...4 5. Struktur

Detaljer

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt

Detaljer

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Innlegg på Statsviterkonferansen, 24.mai 2014 1. Spørsmål som skal diskuteres Hva

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Helse- og kontoradministrasjon Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet helse og kontoradministrasjon er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres på deltid.

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Ledelse og lederskap hva er det? Ledelse og kunst hva er særpreget? Ledelsesutøvelse og endringsledelse

Ledelse og lederskap hva er det? Ledelse og kunst hva er særpreget? Ledelsesutøvelse og endringsledelse Ledelse av kunst Ledelse og lederskap hva er det? Ledelse og kunst hva er særpreget? Ledelsesutøvelse og endringsledelse 28.4 2011- Kulturskolen - professor Jan Grund HiAK Hovedtrekk ved ledelse Ledelse

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU Foto: Elin Iversen Foto: Thnkstock NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt 20.12.2016 Foto: Maxime Landrot/NTNU Innhold Forord av Prorektor for nyskaping Toril A. Nagelhus Hernes 4 NTNUs

Detaljer

Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av?

Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av? Makt Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av? Mediene er et dominerende og viktig medium i vårt moderne samfunn. Vi bruker forskjellige

Detaljer

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL)

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Heltid og deltid

Detaljer

Studie i Praktisk Ledelse

Studie i Praktisk Ledelse Gjennom prosjektet Kompetansekraft Verdal er det avdekt et behov blant bedriftene i industriparken om å styrke ledelseskompetansen. Kurset Praktisk ledelse er et tilbud som vil møte dette behovet. Kurset

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

Innhold DEL I LEDELSE... 35

Innhold DEL I LEDELSE... 35 Innhold Innledning... 15 Introduksjon... 15 En virksomhets utvikling... 15 Daglig drift og produksjon... 16 Kunde og marked... 17 Organisering, administrasjon og HR... 17 Økonomi og finans... 18 Ledelse

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Holdninger, etikk og ledelse

Holdninger, etikk og ledelse Holdninger, etikk og ledelse Grunnfilosofi I ULNA ønsker vi å skape et inkluderende miljø der ulikheter sees på som et gode, der man blir anerkjent for den man er og der opplevelsen av likeverd står sentralt

Detaljer

Line Beate Thobiassen

Line Beate Thobiassen Handelshøgskolen Mål-, resultat- og risikostyring i Forsvarets lønnsadministrasjon Ideell eller seremoniell implementering? Line Beate Thobiassen Masteroppgave i økonomi og administrasjon mai 2015 i ii

Detaljer

Læreplan i næringslivsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i næringslivsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i næringslivsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 23. mai 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE

FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE Stilling Avdeling Dato Beskrivelse av stillingen Mål Mål/formål med stillingen? (i dag og om 1-2 år) Resultatkrav Krav til resultater? (kvalitativt/kvantitativt) Oppgaver e

Detaljer

Motstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007

Motstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007 Fordypningsoppgave Motstand Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007 Irene Skiri, Helse Nord RHF Kari Gjelstad, Sykehuset Østfold HF Gina Johansen, UNN HF Problemstilling Vår

Detaljer

Mål- og resultatstyring og risikostyring i staten (det offentlige)

Mål- og resultatstyring og risikostyring i staten (det offentlige) Mål- og resultatstyring og risikostyring i staten (det offentlige) Sjøfartsdirektoratet Haugesund 26. mars 2007 Marianne Andreassen Direktør i Senter for statlig økonomistyring Senter for statlig økonomistyring

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

INNHOLD. kapittel 2 PROFESJON, LEDELSE OG ORGANISASJON PERSPEKTIVER OG BEGREPER Erik Døving, Beate Elstad, og Aagoth Storvik

INNHOLD. kapittel 2 PROFESJON, LEDELSE OG ORGANISASJON PERSPEKTIVER OG BEGREPER Erik Døving, Beate Elstad, og Aagoth Storvik INNHOLD kapittel 1... 13 Aagoth Storvik, Erik Døving, Beate Elstad Profesjonene i det moderne arbeidslivet...15 Profesjon og ledelse et kunnskapshull...16 Forskningsbidragene i boka...19 Ledelsens møte

Detaljer

Fra ord til handling Når resultatene teller!

Fra ord til handling Når resultatene teller! Fra ord til handling Når resultatene teller! Av Sigurd Lae, Considium Consulting Group AS Utvikling av gode ledelsesprosesser i et foretak har alltid til hensikt å sikre en resultatoppnåelse som er i samsvar

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert LSU300 1 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid Kandidat 5307 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 LSU300- Kr.sand - oppgave 1 Skriveoppgave

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

Ph.d. i studier av profesjonspraksis

Ph.d. i studier av profesjonspraksis NO EN Ph.d. i studier av profesjonspraksis Doktorgraden i studier av profesjonspraksis er en forskerutdanning som leder fram til graden Philosophiae Doctor (Ph.d.). Utdanningen er normert til tre år og

Detaljer

Måling av medarbeidere som immaterielle verdier: Hvorfor, hva og hvordan?

Måling av medarbeidere som immaterielle verdier: Hvorfor, hva og hvordan? Måling av medarbeidere som immaterielle verdier: Hvorfor, hva og hvordan? Forum for Kunnskapsbedrifter 2. februar 2005 Oslo Børs, 1. amanuensis, Dr. Oecon/PhD Handelshøyskolen BI Måling av ikke-finansielle

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Metaforer om læring Meteforer om læring Læring som distribuert kognisjon Metaforer om læring Metaforer om læring Multiple perspektiver

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I ØKONOMISTYRING OG ØKONOMI OG LEDELSE ELEVER 2016

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I ØKONOMISTYRING OG ØKONOMI OG LEDELSE ELEVER 2016 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I ØKONOMISTYRING OG ØKONOMI OG LEDELSE ELEVER 2016 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: SAM3034, SAM3036 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde: Språk, samfunnsfag

Detaljer