Bedriftsledelse. Ulike perspektiver og tilnærminger til ledelse, økonomistyring og samfunnsansvar

Transkript

1 Bedriftsledelse Ulike perspektiver og tilnærminger til ledelse, økonomistyring og samfunnsansvar

2

3 Lin Olderøien Elvegård, Espen Gressetvold og Inger Johanne Pettersen (red.) Bedriftsledelse Ulike perspektiver og tilnærminger til ledelse, økonomistyring og samfunnsansvar

4 Akademika forlag, Trondheim 2013 ISBN Det må ikke kopieres fra denne boka ut over det som er tillatt etter bestemmelser i lov om opphavsrett til åndsverk, og avtaler om kopiering inngått med Kopinor. Dette gjelder også filer, kode eller annen gjengivelse tilknyttet e-bok. Grafisk formgivning: Type-it AS Omslag: Mari Røstvold, Akademika forlag Papir: Munken Lynx 90 g Trykk og innbinding: AIT Oslo AS Vi bruker miljøsertifiserte trykkerier. Akademika forlag Postboks 2461, Sluppen 7005 TRONDHEIM Tlf.: E-post: forlag@akademika.no Forlagsredaktør: terje.togersen@akademika.no

5 Forord Denne boken er et resultat av den interessen og det engasjement som forfatterne har for ulike perspektiver og tilnærminger til feltet økonomi og bedriftsledelse. Dette er interesser vi deler med mange ledere og ansatte i næringslivet og i offentlig sektor, og vi håper at boken kan inspirere til refleksjoner og ny kunnskap om sentrale tema slik som økonomistyring, ledelseskonsepter, strategiprosesser, betydningen av sosial kapital og samfunnsperspektiv med utgangspunkt i etikk og samfunnsansvar. Det er to viktige formål med boken. For det første samler vi bidrag fra fagpersoner som alle er aktive innenfor feltet og med ulike perspektiver. For det andre ønsker vi at bidragene har nytteverdi for praksisfeltet ved at problemstillinger relatert til praksis står i sentrum. Vårt mål er derfor at denne boken skal være av interesse for både akademia og næringsliv. Vi takker spesielt våre kolleger som har deltatt med kapitler i denne boken. Uten dere ville det ikke blitt noen bok! Videre takker vi fagfeller for godt arbeid med kritisk og konstruktiv gjennomgang av manuskriptene. Fagmiljøet ved Handelshøyskolen i Trondheim (Trondheim økonomiske Høgskole), Høgskolen i Sør-Trøndelag har også støttet arbeidet med boken gjennom positiv interesse og oppmerksomhet. Takk også for inspirasjon fra vårt nettverk i næringslivet, i det offentlige og ved utdanningsinstitusjonene. Trondheim, juni 2013 Lin Olderøien Elvegård Espen Gressetvold Inger Johanne Pettersen

6

7 Innledning Lin Olderøien Elvegård, Espen Gressetvold og Inger Johanne Pettersen Denne boken er en antologi som favner bredt innenfor økonomi- og ledelsesfeltet. Antologien fokuserer på bedrifter og virksomheter fra ulike perspektiver. Hvert kapittel har en innledning som tydeliggjør hvorfor temaet er aktuelt, og som kobler temaet til teori og teoretiske refleksjoner. Avslutningsvis har hvert kapittel en oppsummering, diskusjon og konklusjon som gir implikasjoner for videre diskusjoner og mulige fremtidige analyser. Dessuten gjøres det koblinger til teori. Boken er en vitenskapelig antologi i den forstand at kapitlene er basert på forskning innenfor de respektive temaene. Antologien har sitt utspring blant fagpersoner ved Handelshøyskolen i Trondheim (Trondheim Økonomiske Høgskole) ved Høgskolen i Sør- Trøndelag, og den involverer kolleger ved andre institusjoner i Norge. Målsettingen har hele veien vært å inkludere ulike perspektiver og tilnærminger til økonomi- og ledelsesfeltet. Fokuset på bedrifter og virksomheter har vært en viktig fellesnevner. Bokens siktemål er tredelt. For det første gir boken konsentrerte og oppdaterte bidrag innenfor sine delområder, slik at ledere i en travel hverdag lett kan oppdatere forskningsbasert kunnskap. Videre gir den et lett tilgjengelig tverrsnitt av aktuell forskning som kan motivere studenter i deres arbeid med pensum og masteroppgaver. Til sist ønsker forfatterne å vise bredden i både empiriske felt og forskningsmetoder innenfor de bedriftsøkonomiske fagene. 7

8 Innledning Målgruppen for boken er ledere i vid betydning. Denne gruppen lesere er særlig ivaretatt gjennom fokus på implikasjoner for de aktuelle virksomhetene når teori og praksis presenteres i hvert kapittel. I tillegg er boken aktuell for studenter og fagpersoner, da den inneholder litteraturgjennomgang, empiriske studier og analyser for flere områder innenfor økonomi- og ledelsesfeltet. Boken består av i alt 16 kapittel, og disse er strukturert i tre deler. Den første delen fokuserer på økonomistyring i bedrifter. Her blir særlig systemperspektivet fremtredende. Den andre delen dreier seg om ledelse, og den tredje delen tar for seg samfunnsperspektivet. Del 1 «Økonomistyring» ser på hvordan økonomistyring som fag har utviklet seg, og kapitlene tar også for seg bruk av økonomiske styringsverktøy i styring og ledelse av bedrifter. Denne delen er dermed teoretisk orientert, samtidig som den gir en kort presentasjon av faglige utviklingstrekk, og systemperspektivet i styringslitteraturen blir ivaretatt. Kapittel 1 av Inger Johanne Pettersen presenterer hovedtrekk ved utviklingen av økonomistyring som fagområde og diskuterer mulig utviklingspotensial fremover. Kapittelet viser sammenhenger mellom fagområdets normative og deskriptive sider som del av denne utviklingstrenden. Det gis videre en oversikt over ulike teoretiske og empiriske rammeverk for økonomistyring som fagfelt. I det neste kapittelet presenterer Tor Busch økonomistyring som et fagfelt med sterke tradisjoner innenfor regnskaps- og budsjettsystemer. Samtidig påpeker forfatteren at det tradisjonelle økonomistyringsbegrepet kan bli for snevert i forhold til de utfordringene dagens bedrifter står overfor. Fokus rettes mot tre områder som ofte faller utenfor tradisjonell økonomistyring: forholdet til bedriftens interessenter, sosial kontroll knyttet til dominerende verdier utviklet blant medarbeiderne, og selvkontroll i betydningen bevissthet om hvordan egen atferd påvirker bedriften. Kapittel 3 av Trond Bjørnenak og Tor-Eirik Olsen tar utgangspunkt i noen av de utfordringene som store, norske bedrifter opplever i forbindelse med tradisjonell budsjettstyring. Med bakgrunn i disse utfordringene har flere av bedriftene erstattet budsjettet med en rekke andre verktøy og prosesser. Forfatterne konstaterer at budsjettsystemet står sterkt blant bedrifter, men de anbefaler at dette suppleres med andre styringsverktøy. I det fjerde kapittelet fokuserer Elsa Solstad på fusjoner mellom organisasjoner med utgangspunkt i tre perspektiver. Det formålsrasjonelle 8

9 Lin Olderøien Elvegård, Espen Gressetvold og Inger Johanne Pettersen perspektivet vektlegger profitt og stordriftsfordeler. Det nyinstitusjonelle perspektivet vektlegger ønsket om å oppnå legitimitet, mens det tredje perspektivet fokuserer på organisasjonslæring. Det neste kapittelet av Anders Berg Olsen ser på muligheter og utfordringer knyttet til generasjonsskifte for familieeide bedrifter. Kapittelet introduserer en modell som viser hvordan generasjonsskiftet kan påvirke endring av administrativ praksis, styring og kontroll. Siste kapittel i del 1 introduserer et nytt perspektiv, nemlig spenningsfeltet mellom rasjonell og kvasirasjonell beslutningsatferd. Her tar Lars Fallan opp teoretiske argumenter omkring noen typer økonomiske feilslutninger, og empirien bygger på spørreskjemaundersøkelser. Resultatene viser systematiske feilslutninger som kan ha store konsekvenser for økonomistyring. Slik kunnskap har stor betydning for utforming av kontrakter i konkurs- og akkordforhandlinger, belønningskontrakter i arbeidslivet, valg av optimale rabattalternativer i markedsføring og ikke minst hvordan vi kan unngå å ta hensyn til irrelevante kostnader i kjøpsog salgsbeslutninger. Del 2 «Ledelse» har hovedfokus på ledelseskonsepter, strategiprosesser, utvikling av bedriftsrelasjoner og betydningen av sosial kapital. Kapittel 7 av Hilde Fjellvær tar opp utfordringer i pluralistiske organisasjoner, slik som universitet eller aviser, og ser på behovet for strategier som håndterer sameksistens av flere ulike logikker og mål. Forfatteren peker på at ledere i denne typen organisasjoner benytter både relasjonelle, strukturelle og kognitive strategier for å håndtere de utfordringene som følger med pluralistiske organisasjoner. I kapittel 8 ser Espen Gressetvold og Tina B. Aune på hvordan en bedrift over en lengre tidsperiode har «outsourcet» flere av sine aktiviteter, blant annet produksjon av ulike komponenter og design. Bedriften har videre utviklet relasjoner med mange av de bedriftene som aktivitetene har blitt outsourcet til. Kapittelet gir innsikt i prosesser knyttet til bedrifters outsourcing, spesialisering og utvikling av bedriftsrelasjoner. I det påfølgende kapittelet presenterer Irene Lorentzen Hepsø og Inger Johanne Pettersen en flerperspektivtilnærming til ledelseskonsepter. Forfatterne gir en oversikt over utviklingstrekkene innenfor organisasjonsfeltet og presenterer deretter styrker og svakheter ved de sentrale perspektivene som dagens ledelseskonsepter bygger på. En bedre forståelse av dagens ledelseskonsepter øker mulighetene for riktig valg av ledelseskonsept og mer hensiktsmessig bruk. 9

10 Innledning Kapittel 10 av Sveinung Jørgensen, Christian Melby og Narve Reiten fokuserer på strategiutvikling for en vekstbedrift. Denne vekstbedriften er kjennetegnet av et stort mulighetsrom, men samtidig høy grad av usikkerhet knyttet til hvilke valg som er hensiktsmessige for videre utvikling. Hovedbuskapet er at for å bringe bedriften ut av et fastlåst mønster, bør fokuset i strategiprosessen vris. Det betyr at ved å fokusere på hvordan problem løses, vris oppmerksomheten over til å identifisere de problemene som gir de mest innovative løsningene. Det siste kapittelet i del 2 er skrevet av Per Morten Schiefloe og fokuserer på betydningen av sosial kapital for organisasjoner. Sosial kapital kan i denne sammenhengen ses på som de kvalitetene som skapes og vedlikeholdes i det uformelle nettverket av relasjoner mellom mennesker i organisasjoner. Sosial kapital bidrar til erfaringsutveksling, læring, improvisasjonsevne og innovasjon. På bakgrunn av dette retter forfatteren oppmerksomhet mot viktigheten av at ledere har kjennskap til hvordan det legges til rette for utvikling av positiv sosial kapital i en organisasjon. Del 3 «Samfunnsperspektiv» fokuserer på etikk i organisasjoner, bedrifters samfunnsansvar og betydningen samfunnet og den politiske stabiliteten har for næringsvirksomhet. Denne delen dreier seg særlig om betydningen bedriftsledelse har for forståelse av moralske problemstillinger. Kapitlene tar for seg ulike praktisk-teoretiske tilnærminger til næringslivsetiske spørsmål og hvordan disse problemfeltene kommer til syne i bedrifters moralske praksis. Kapittel 12 av Lars Jacob Tynes Pedersen setter fokus på bedrifters evne til å identifisere og håndtere moralske problemstillinger. Forfatteren tar til orde for at bedriftenes moralske sensitivitet kan styrkes gjennom bevissthet om moral, sosiale selvreguleringer, insentiver og kultur, og at dette kan styrke deres praktiske håndtering av etiske problemstillinger. I kapittel 13 ser Lin Olderøien Elvegård på betydningen av tillit i bedrifters samfunnsansvar. Forfatteren anlegger en alternativ tilnærming til analyse av hvordan bedrifters samfunnsansvar forstås og utøves. Hun presenterer på den måten et supplement til pliktetikk og dydsetikk som de to dominerende tilnærmingene til bedrifters samfunnsansvar. Et hovedpoeng er at tilliten i relasjonen mellom ledelse og ansatte er viktig i denne prosessen. I det påfølgende kapittelet av Even Fallan diskuteres miljørapportering for bedrifter, og han analyserer i den sammenheng adopsjonsratene 10

11 Lin Olderøien Elvegård, Espen Gressetvold og Inger Johanne Pettersen for 13 kategorier. Tradisjonelt har egenskaper ved bedriften og kontekstuelle faktorer knyttet til land, reguleringer og kultur blitt lagt stor vekt på. Fallan benytter adopsjonsteori for å vise at egenskaper ved innholdet i miljøinformasjonen forklarer deres adopsjonsrate. Kapittel 15 av Magnus Ressem og Tor Georg Jakobsen omhandler samspillet mellom makrofaktorer, opinion og næringsvirksomhet. Forfatterne fokuserer på den rolle den offentlige opinionen spiller i et land med hensyn til utforming av næringspolitikk, og de ser på hvordan dette påvirker rammebetingelser for bedrifter. Videre fører åpenhet og økt spredning av kunnskap til et økt fokus på bedrifters rolle og samfunnsansvar. Det siste kapittelet i del 3 av Jo Jakobsen fokuserer på den politiske risikoen utenlandske investorer møter ved etablering i utviklingsland og fremvoksende økonomier. Det presenteres et rammeverk som knytter sammen kilder til politisk risiko, relevante aktører og effekter av politiske risiko. Kapittelet gir innsikt i hvordan norske bedrifter kan gå frem for å analysere og håndtere politisk risiko. 11

12

13 Innhold Forord... Innledning... Lin Olderøien Elvegård, Espen Gressetvold og Inger Johanne Pettersen 5 7 Del 1 Økonomistyring 1. Økonomistyring teori møter praksis... Inger Johanne Pettersen 2. Økonomistyring noen atferdsmessige utfordringer... Tor Busch 3. Budsjettets funksjoner En kritisk diskusjon og erfaringer fra norske virksomheter... Trond Bjørnenak og Tor-Eirik Olsen 4. Bedriftsøkonomiske perspektiver i studier av fusjoner... Elsa Solstad 5. Generasjonsskifteprosesser muligheter og utfordringer for administrasjon, styring og kontroll... Anders Berg Olsen 6. Mental regning og økonomiske feilslutninger: Rasjonell versus kvasi-rasjonell beslutningsatferd... Lars Fallan

14 Innhold Del 2 Ledelse 7. Pluralistiske organisasjoner og motstridende logikker: Hva er de hva gjør vi?... Hilde Fjellvær 8. Bedrifter og nettverk: spesialisering og relasjonsutvikling i Autronica... Espen Gressetvold og Tina B. Aune 9. Mange perspektiv ved valg og bruk av ledelseskonsepter... Irene Lorentzen Hepsø og Inger Johanne Pettersen 10. Strategisk reformulering: SafeRoad fra lokal helt til internasjonal storaktør... Sveinung Jørgensen, Christian Melby og Narve Reiten 11. Sosial kapital: Ressurs for organisasjoner og objekt for ledelse Per Morten Schiefloe Del 3 Samfunnsperspektiv 12. Bedriftens moralske sensitivitet... Lars Jacob Tynes Pedersen 13. Tillit og bedrifters samfunnsansvar... Lin Olderøien Elvegård 14. Innholdet i selskapers miljørapportering i årsrapporten... Even Fallan 15. Makrofaktorer, opinion og næringsvirksomhet... Magnus Ressem og Tor Georg Jakobsen 16. Norske bedrifter i en usikker verden: Utenlandsinvesteringer og politisk risiko... Jo Jakobsen Forfatterpresentasjon

15 Del 1 Økonomistyring

16

17 1 Økonomistyring teori møter praksis Inger Johanne Pettersen Sammendrag Siktemålet med dette kapitlet er å vise bredden i faget økonomistyring med utgangspunkt i norsk forskning og praksis. Kapitlet starter med en kort oppsummering av noen utviklingstrekk. Deretter presenteres teoretiske tilnærminger med utgangspunkt i systemperspektiv, økonomisk organisasjonsteori og betingelsesteori. Diskusjonen utvides til å inkludere deskriptive tilnærminger og moderne styringsteorier med vekt på såkalt naturlig perspektiv og strategisk økonomistyring. Kapitlet avsluttes med refleksjoner omkring økonomistyring i offentlig sektor, ny institusjonell teori og noen kommentarer omkring norsk forskning innenfor fagfeltet. Innledning Tradisjonelt har økonomistyring vært et begrep som er blitt definert som bedriftsøkonomisk analyse med vekt på tekniske løsninger. De siste årene har det imidlertid skjedd store endringer i både den teoretiske og den praktiske tilnærmingen til fagfeltet. I dette kapitlet stilles spørsmålet om hva som kjennetegner de tilnærmingene vi har når det gjelder teorier og empirisk forskning. I diskusjonen legges hovedfokuset på norsk 17

18 Økonomistyring teori møter praksis forskning og praksis. Her er det viktig å merke seg at norsk forskningstradisjon følger den skandinaviske, hvor bedriftsøkonomisk forskning særlig kjennetegnes ved nær interaksjon med praksis (se f.eks. Jönsson og Mouritsen, 2005). Elementære lærebøker tar gjerne utgangspunkt i beslutninger som dreier seg om optimal (best mulig) bruk av ressurser ved hjelp av formelle styringsverktøy. Her er siktemålet å framskaffe informasjon som grunnlag for økonomiske beslutninger og oppfølging, hvor det oftest forutsettes full informasjon og formålsrasjonelle aktører med entydige og klare målsettinger. Følgelig har økonomistyring blitt definert som de teknikkene og systemene som ledelsen bruker for å sikre at organisasjonen arbeider etter vedtatte strategier og oppnår overordnede mål. I praksis har begrepet utviklet seg til å omfatte regnskaps- og budsjettsystem det vil si den tekniske delen av økonomistyringen (Busch, 2005). Dessuten har modeller og teknikker for økonomistyring som regel blitt utviklet for store virksomheter. Spesielt har utenlandske lærebøker (særlig de amerikanske) beskrevet styringsverktøy for å håndtere problemer som store virksomheter må løse. Vi vet imidlertid fra forskning at små og mellomstore virksomheter har andre utfordringer enn store bedrifter (se f.eks. Chenhall, 2003). Nyere forskning innenfor bedriftsøkonomi viser at det tradisjonelt snevre perspektivet på økonomistyring bygger på en lite hensiktsmessig tilnærming til fagområdet, for denne tilnærmingen tar ikke hensyn til at det kan eksistere målkonflikter, maktspill, politiske prosesser og andre forhold som skaper komplekse beslutningssituasjoner. De siste tiårene er det derfor blitt utviklet nye analyseverktøy og teoretiske rammeverk som gir bedre grunnlag for å ta beslutninger og forstå konsekvenser av beslutninger i virksomheter i komplekse og skiftende omgivelser. Dessuten er det blitt større fokus på hvordan både bedrifters størrelse og deres forhold til omgivelsene påvirker bruken av styringsverktøy. 18

19 Inger Johanne Pettersen Tradisjonelle teorier Systemperspektiv I internasjonal forskning er økonomistyring oftest koblet til begrepet «management control» (Anthony, Dearden og Bedford, 1989). I snever betydning kan begrepet illustreres slik: Strategisk planlegging Budsjettforberedelse Rapportering og evaluering Drift og måling Figur 1.1 Den tradisjonelle styringssløyfen. Kilde: Anthony og Young (2003) I dette perspektivet kan vi si at boksene representerer de «teknikkene og systemene» som ledelsen bruker for å oppnå organisasjonens mål (strategi og planer) (Anthony 1965; Anthony og Young, 2003). Innenfor dette paradigmet knyttes økonomistyringen til de ledelsesprosessene som må gjennomføres for å sikre at organisasjonen når sine strategiske mål. Man skiller her gjerne mellom strategisk og operativ kontroll, hvor økonomistyring kan sies å være «limet» mellom de to nivåene. I dette synet blir regnskapene de viktigste elementene, og økonomistyring blir nærmest det samme som bruk av informasjon fra internregnskapet. Det betyr at økonomistyringen har i seg både det daglige, programmerte perspektivet og de mer langsiktige, strategiske vurderingene i virksomheten. Det 19

20 Økonomistyring teori møter praksis gjøres imidlertid et klart skille mellom økonomistyring og ekstern regnskap, noe som også er tydelig i fagenes oppbygning i studieplaner ved handelshøyskolene. Det snevre perspektivet på økonomistyring kan på norsk uttrykkes i begrepet regnskapsbasert styring (internregnskapet). Utvikling av regnskapsbaserte verktøy er et typisk metodefag, som gjerne kan sies å omfatte tre kategorier: verktøy for motivasjon, kontroll og evaluering; verktøy for resultatmåling; og verktøy for kalkulering av produkter (Bjørnenak, 1997). Under den første kategorien kommer utvikling av aktivitetsbaserte styringsteknikker med aktivitetsanalyser og aktivitetsbasert kalkulasjon, og balansert resultatmåling og sammenligningsdata er verktøy for resultatmåling. Disse faglige tilnærmingene bygger på et normativt syn på styring, og dette synet preger store deler av den grunnleggende undervisningen i fagområdene. Uansett hvilket perspektiv man legger til grunn for økonomistyringen, er regnskapet og bruk av regnskapsinformasjon viktige element i utøvelse av ledelse og styring. Her kan det pekes på at mange sentrale forfattere understreker at regnskap ikke er et statisk og retrospektivt informasjonssystem (bl.a. Hopwood, 1974; Kaplan og Norton, 1996). Regnskapet er normdannende, det er et språk som brukes i store deler av de fleste virksomheter, og det påvirker struktur, organisering og ansvarsforhold (Mellemvik, Monsen og Olsson, 1988; Chapman, Cooper og Miller, 2009). Inndelingen i regnskapskapitler og rapporeringsstruktur kan virke statisk i virksomheter, og endrings- og læringsperspektivet må derfor vies spesiell oppmerksomhet for å oppveie denne konserverende effekten av regnskapsrapportering (Simons, 2000). De formelle styringsverktøyene i en organisasjon beskrives i den normative tradisjonen gjerne ut fra kybernetisk teori. Flamholtz (1996) hevder at kjernekontrollsystemet (det formelle styringssystemet) består av fire deler: planlegging, utføring, måling og belønning. Disse elementene hevder Flamholtz (1996) påvirkes av organisasjonsstruktur, organisasjonskultur og omgivelser. Her ser vi kjernen til typiske forskjeller i teoretiske tradisjoner, siden Anthony, Dearden og Bedford (1989) bygger på et lukket systemperspektiv, mens Flamholtz (1996) og tidligere Lowe (1971) pekte på at økonomistyring må forstås ut fra et åpent systemperspektiv. Ifølge denne tradisjonen kan den kybernetiske kjernen ligge til grunn for tenkningen, men eksterne forhold må inkluderes dersom styringsinformasjonen skal være relevant for lederes beslutninger. 20