Til medlemmer av fellesstyret Oslo, 4. oktober Innkalling

Transkript

1 Til medlemmer av fellesstyret Oslo, 4. oktober 2011 Innkalling Det innkalles til møte onsdag 12. oktober 2011 kl for Fellesstyret for Norges veterinærhøgskole (NVH) og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Styremøtet finner sted på Clarion Collection Hotel Gabelshus, Gabelsgate 16, Oslo. Forslag til saksliste: FS-55/11 Godkjenning av innkalling og saksliste FS-56/11 Godkjenning av protokoll fra styremøte 6. september 2011 FS-57/11 Orienteringssaker fra styreleder fra sekretariatsleder - samarbeid med Ås kommune - orientering om budsjettet - akvariefunksjoner fra rektorene FS-58/11 Referat fra IDF-møte deles ut på møtet FS-59/11 Byggesaken presentasjon fra Statsbygg FS-60/11 Styring, organisering og ledelse av det nye universitetet FS-61/11 Eventuelt Forslag til detaljert dagsorden følger på neste side. Eventuelt forfall til møtet sendes knut.moksnes@kd.dep.no. Med vennlig hilsen Finn Bergesen jr. (sign.) styreleder Knut Moksnes (sign) sekretariatsleder

2 Forslag til dagsorden/tidsplan styremøte 12. oktober FS-55/11 Godkjenning av innkalling og saksliste (FB) FS-56/11 Godkjenning av protokoll fra forrige møte (FB) FS-57/11 Orienteringer FS-58/11 Referat fra IDF-møte deles ut på møtet (SML) FS-59/11 Byggesaken presentasjon fra Statsbygg FS-60/11 Styring, ledelse og organisering for det nye universitetet (KM) FS-61/11 Eventuelt -12:00 Lunsj

3 FS-56/ Godkjenning av protokoll fra styremøte 6. september Med unntak av at Jorun Jarp (VI) føres opp som observatør, foreligger det ikke merknader til protokollen fra høringsrunden. Forslag til vedtak: Fellesstyret godkjenner vedlagt utkast til protokoll fra fellesstyrets møte 6. september Vedlegg

4 FELLESSTYRET FOR NORGES VETERINÆRHØGSKOLE (NVH) OG UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB) Dato: 6. september 2011 Tid: 10: Sted: Norges veterinærhøgskole Utkast til PROTOKOLL 06/11 Til stede: Styremedlemmer: Finn Bergesen jr. (leder), Agneta Bladh, Karen Johanne Baalsrud, Vincent Eijsink, Turid Hegerstrøm, Jon Grønli Olafsen, David Persson, Frida Holand og Tor Einar Horsberg. Forfall: Camilla Røsjø hadde meldt forfall, og Geir Isaksen har fratrådt styret. Ingen vara hadde anledning til å møte. Observatører: Hans Fredrik Hoen (UMB), Yngvild Wasteson (NVH), Jan Olav Aasbø, (UMB), Birger Kruse (NVH), Jorun Jarp (VI), Per Roar Nordby (Statsbygg) og Harald Færgestad (Statsbygg). Fra sekretariatet: Knut Moksnes, Halvor Hektoen, Terje Holsen, Finn-Hugo Markussen, Jan Henrik Martinsen, Anne Lucie Poulsen, Andreas Stokseth, Paul Stray og Karina A. Vistven. Saksliste FS-46/11 Godkjenning av innkalling og saksliste FS-47/11 Godkjenning av protokoll fra styremøte 8. juni 2011 FS-48/11 Orienteringssaker fra styreleder fra sekretariatsleder fra rektorene FS-49/11 Referat fra IDF-møte deles ut på møtet FS-50/11 Byggesaken - nytt oppdragsbrev fra KD FS-51/11 Byggesaken - status og framdrift for skisseprosjektet SB FS-52/11 Faglig organisering, styring og ledelse FS-53/11 Fellesstyrets møteplan 2012 FS-54/11 Eventuelt FS-46/11 Godkjenning av innkalling og saksliste 1

5 Vedtak: Fellesstyret godkjenner innkalling og saksliste. FS-47/11 Godkjenning av protokoll fra styremøte 8. juni 2011 Det forelå ikke merknader fra høringsrunden. Vedtak: Fellesstyret godkjenner vedlagt utkast til protokoll fra fellesstyrets møte 8. juni 2011 FS-48/11 Styreleder Orienteringssaker viste til et krevende arbeid med byggesaken i sommer. Alle synergier er ennå ikke funnet, men må arbeides videre med knyttet til drøfting av faglig organisering. Styreleder sa seg tilfreds med at fremdriftsplanen holdes og at fellesbygget er med i prosjektet videre. Sekretariatet orienterte om at FS har fått tildelt 2 mill. i SAK-midler fra KD hovedsakelig til bruk for institusjonenes arbeid med å skape det nye universitetet viste til orienterende innspill i byggesaken fra styret ved NVH, som er tatt til etterretning orienterte om at saken om akvariefunksjonene ikke er kommet så langt som tidligere planlagt. Akvariegruppa har bedt rektor NVH og direktør NIVA ta initiativ til møte mellom alle aktuelle institusjoner i Oslo-området om søknad til NFR knyttet til nødvendige saltvannslaboratorier. Akvariefasiliteter til DnU kommer tilbake til styret som egen sak. oppfordret til kontakt med sekretariatet dersom reiseregninger o.a. ikke er ordnet i løpet av sommeren Rektor Hans Fredrik Hoen viste til Thor Heyerdahl-forelesningen og etableringen av nytt senter 27. juni informerte om vitenskapelig publisering i Science og Nature fra UMB-medarbeidere orienterte om studiekvalitet, forskningsproduksjon, publisering og vedlikehold av bygninger som prioriterte tema i styremøte viste til IFAD-besøk (Roma) sammen med UD informerte om UMB-deltakelse i MDs prosjekt Klimavennlig stat opplyste om rekordstort studenttall og lang kø for bolig viste til krevende sommer for byggesaken, inkl.shf Rektor Yngvild Wasteson viste til at sommerens prosesser i byggesaken har vært krevende og at brev fra NVHstyret var til orientering orienterte om opptak av 70 veterinærstudenter og 30 dyrepleiestudenter som forutsatt viste til aktive studenter internasjonalt arrangerer konferanse i 2012 informerte om internasjonal dyrepleie-konferanse i september orienterte om premiære på Dyrlegedrømmen på TV-Norge (12 episoder) Side 2 av 4

6 Vedtak: Fellesstyret tar orienteringene til etterretning. FS-49/11 Referat fra IDF-møte Foreløpig referat fra IDF-møte 2. september 2011 ble delt ut, og Birger Kruse orienterte om behandlingen av sakene. Prosessene rundt fusjonsarbeidet skjer veldig raskt, og deltakelse fra sekretariatet i møtene er derfor godt mottatt Vedtak: Fellesstyret tar den muntlige orienteringen fra IDF-møte 2. september til orientering. FS-50/11 Byggesaken oppdragsbrev fra KD Avdelingsdirektør Rolf L. Larsen orienterte om arbeidet med byggesaken med bakgrunn i nytt oppdragbrev 22. august 2011 til SB fra KD. Det er lagt til grunn arealramme på ca m2 for det videre arbeidet, med intensjon om en del sentrale felles- og sambruksfunkjsoner lagt i et fellesbygg. SB vil legge fram kostnadsramme for byggeprosjektet. Byggeprosjektet eies av KD, som beslutter. Prosjektrådet med ansvar for å drive prosessen, har medlemmer fra øvrige aktuelle departement og leder for FS. FS må jobbe videre i forhold til opprusting av eksisterende areal på Ås. Det er viktig at tidplanen holdes. Vedtak: Fellesstyret tar KD s orientering og gjennomgang av byggesaken til etterretning. FS-51/11 Byggesaken status og framdrift for skisseprosjektet Per Roar Nordby fra SB orienterte. Skisseprosjekt med kostnadsoverslag til KD har frist 1. november. Frist til KD for romprogram med kostnadsestimat for nytt SHF er 1. oktober. Styret konsentrerte gjennomgangen til Fellesbygg og nytt SHF, med understreking av at eventuelle nye løsninger ikke må forsinke prosessen. Styret er bekymret hvis det kuttes i fasiliteter ved SHF som er viktige for undervisningen. Her må det være aktiv dialog med SHF s styre. Vedtak: Fellesstyret tar gjennomgangen fra SB til etterretning. FS-52/11 Faglig organisering, styring og ledelse Det forelå notat i saken med oppsummering av rapport og innspill til en første drøfting av saken med utgangspunkt i vedtatt samfunnsoppdrag. Innspill og diskusjoner vil danne grunnlag for sekrtariatets videre arbeid med et drøftingsnotat som kan presenteres for institusjonesstyrene og diskuteres i felles styremøte 11. oktober. Diskusjonen viste, i likhet med rapporten, at det er ulike syn på viktige spørsmål vedrørende styring og faglig organisering. Vedtak: 1. Fellesstyret takker arbeidsgruppen for et omfattende arbeid angående det nye universitetets organisasjonsmodell. Side 3 av 4

7 2. På grunnlag av fellesstyrets drøftinger utarbeider sekretariatet et arbeidsdokument som drøfter fordeler og ulemper ved de ulike organisasjonsmodellene til neste styremøte. FS-53/11 Fellesstyrets møteplan 2012 Styret godkjenner møteplanen i tråd med forslaget, men sekretariatet vurderer muligheter for justeringer for datoer som kan bli vanskelige. Vedtak: Fellesstyret vedtar datoer fro styremøter 2012 i tråd med sekretariatets forslag. Sekretariatet vurderer mulige aktuelle endringer til neste styremøte. FS-54/11 Eventuelt Ingen saker ble medlt under eventuelt. Side 4 av 4

8 FS-59/11 Byggesaken presentasjon fra Statsbygg Statsbygg vil orientere og presentere siste utgave at byggeprosjektet, inkludert SHF. Forslag til vedtak: Fellesstyret tar orienteringen fra Statsbygg til etterretning. Nytt senter for husdyrforsøk I fellesstyrets møte , FS-07/11fattet styret følgende vedtak: Vedtak: 1. Fellesstyret slutter seg til anbefalingene i rapporten. 2. Fellesstyret ber Kunnskapsdepartementet legge arbeidsgruppas anbefalinger om dimensjonering av nye lokaliteter, sammen med nødvendige utfyllende opplysninger i rapporten Nytt senter for husdyrforsøk ved UMB. Funksjonsprogram og skisser. fra juni 2010 til grunn for oppdragsbeskrivelsen til Statsbyggs arbeid med planleggingen av senteret. 3. Rapporten oversendes styret for SHF. I junirapporten var kostnadene estimert til 277,5 mill. kroner inkl. moms. Statsbygg har innhentet et nytt kostnadsestimat fra Bygganalyse som viser en økning til 390 mill. kroner inkl. moms. Kostnadsestimatet fra Bygganalyse viser størst økning innenfor tomte- og prosjekteringskostnader som er økt fra 41 til 120 mill. kroner inkl. moms. Dette utgjør 2/3 av den totale kostnadsøkningen. Signaler fra Kunnskapsdepartementet (KD) antyder at totalkostnaden på prosjektet ligger for høyt. På denne bakgrunn har det vært arbeidet med ulike kuttlister for å redusere totalomfanget av prosjektet. Det gjennomføres nå en usikkerhetsanalyse for de ulike kuttforslagene. Dersom resultatene fra usikkerhetsanalysen for de ulike alternativene skulle vise at det ikke er mulig å møte forventningene fra KD uten å kutte ut funksjoner/dyreslag som har betydning for den undervisning og forskning som skal gjennomføres ved det nye universitetet må saken fremmes for styret til ny behandling. Dersom det skulle være behov for en slik ny behandling vil sakspapirer ettersendes medio neste uke.

9 FS-60/11 Styring, ledelse og organisering av det nye universitetet På bakgrunn av en første gjennomgang og diskusjon av rapport om faglig organisering, styring og ledelse, har sekretariatet i tråd med styrevedtak sak FS-52/11, utarbeidet et arbeidsnotat som drøfter hvordan styring, ledelse og organisering av det nye universitetet kan utformes. Notatet følger som vedlegg i saken. Utgangspunktet er fellesstyrets drøfting på møtet 6. september i år med grunnlag i rapporten "Faglig organisering, styring og ledelse av Det nye universitetet. Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Fellesstyret for samorganisering og samlokalisering av Norges veterinærhøgskole (NVH) og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), juni 2011". Fellesstyret fattet dette vedtaket på møtet 6. september i år: 1. Fellesstyret takker arbeidsgruppen for et omfattende arbeid angående det nye universitetets organisasjonsmodell. 2. På grunnlag av fellesstyrets drøftinger utarbeider sekretariatet et arbeidsdokument som drøfter fordeler og ulemper ved de ulike organisasjonsmodellene til neste styremøte. Sekretariatet drøfter i vedlegget hvordan organiseringen av virksomheten med to styringsnivåer vil fungere. Videre gir sekretariatet en anbefaling om hvordan fellesstyret kan starte arbeidet frem mot et felles organisasjonskart for de to institusjonene. På grunnlag av de retningslinjer og anbefalinger som fremkommer på styreseminaret 11. oktober og fellesstyrets gjennomgang og oppsummering i styremøtet 12. oktober, utarbeider sekretariatet et forslag til fremdriftsplan for organisasjonskart for det nye universitetet. Denne fremdriftsplanen vil omfatte forslag til organisering av arbeidet med å organisere faggruppene i nye enheter forslag til retningslinjer for utforming av effektive administrative tjenester på de ulike nivåene i organisasjonen og forslag til utforming av nye fakulteter. Fellesstyret vil fatte endelig vedtak i saken i neste styremøtet 29. november. Forslag til vedtak: (utformes på grunnlag av behandlingen i styret) Vedlegg

10 Vedlegg FS-60/11 V1: Drøftingsnotat: styring, ledelse og organisering av det nye universitetet Innledning Utgangspunktet for sekretariatets notat er fellesstyrets drøfting på møtet 6. september i år av rapporten "Faglig organisering, styring og ledelse av Det nye universitetet. Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Fellesstyret for samorganisering og samlokalisering av Norges veterinærhøgskole (NVH) og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), juni 2011".. Notatet drøfter organiseringen av virksomheten med to styringsnivåer og gir anbefaling om hvordan fellesstyret kan starte arbeidet mot et felles organisasjonskart for de to institusjonene. Fellesstyrets forutsetninger for valg av organisasjonsmodell Det overordnete målet for samorganiseringen og samlokaliseringen ble gitt av regjeringen i St.prp. nr 30 ( ). Regjeringen formulerte målsettingen på denne måten: "Lokalisering til Ås og samorganisering med UMB vil innebere ei styrking av eit relativt lite universitet og ein sjanse til å byggje ein heilt ny forskings- og utdanningsinstitusjon med vekt på bioproduksjon og matvitskap, inkludert akvakultur. Ei samorganisering med UMB vil òg leggje grunnlaget for ei vidareutvikling av samarbeidet mellom UMB og NVH og gi meir robuste fagmiljø ved begge institusjonar." Det er også lagt en viktig føring fra regjeringens side når det gjelder organisering av de to institusjonene: "Å bli ein del av eit universitet inneber ei betydeleg styrking av NVH sitt faglege miljø og fagnivå. Regjeringa meiner det er viktig at samanslåing av UMB og NVH gir ei reell integrering i universitetet og at NVH ikkje førast vidare som ei uavhengig eining. Dette vil krevje grundige faglege og administrative prosessar både ved NVH og UMB. Denne løysinga legg vidare til grunn at NVH og UMB har eit tett samarbeid med UiO innan mellom anna det biomedisinske feltet for å sørgje for utviklingsbehovet i veterinærfaget." Fellesstyret utformet på dette grunnlag et samfunnsoppdrag for det nye universitetet. Fellesstyret ønsker at dette samfunnsoppdraget skal utgjøre en viktig forutsetning for organiseringen av det nye universitetet. Dette gjelder det spesielle ansvar det nye universitetet skal ha: "Det nye universitetet skal ha et spesielt ansvar for: - forskning som kan møte de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordring, fornybare energikilder, matproduksjon fra jord og fjord til bord og areal- og ressursforvaltning, - utdanning av kandidater i miljø-og biovitenskapene, veterinærmedisin og nye tverrfaglige utdanningstilbud som gir samfunnet nye muligheter til å skape en bærekraftig utvikling til beste for nåværende og kommende generasjoner, - innovasjon og verdiskaping, kunnskapsformidling og deltakelse i den globale innsatsen for en bærekraftig utvikling på områdene hvor det nye universitetet er ledende." Forventninger og krav til ny organisering Samfunnsoppdraget og de politiske forventningene til det nye universitetet innebærer at fagmiljøene på Adamstuen og Ås må gå sammen for å styrke kvaliteten på institusjonenes utdanningsprogrammer og forskningsvirksomhet, effektivisere og rasjonalisere den samlete virksomheten og styrke utdanningsprogrammene og forskningens samfunnsrelevans.

11 Sekretariatet vil anbefale at fellesstyret drøfter om følgende mål kan benyttes for å sikre at styring, ledelse og organisering av fagmiljøene kan innfri forventningene og samfunnskravene: - Fagmiljøene ved NVH og UMB organiseres i robuste og konkurransedyktige forskningsmiljøer slik at samfunnsoppdraget kan oppfylles og at regjeringens forventninger til en satsing på bioproduksjon og matvitenskap kan innfris. - Organiseringen skal styrke kvaliteten på alle studieprogram på alle nivåer, sikre effektiv utnyttelse av undervisningsressurser uten dublerende kurs og emner. - Organiseringen av fagmiljøene skal føre til at vitenskapelige ansatte får mer sammenhengende tid til forskning ved å redusere administrative oppgaver og effektiv utnyttelse av undervisningsressursene. - Studentene skal ha definert tilhørighet til en faglig enhet med definert ansvar for studieprogram. - Administrasjonen og tekniske tjenester skal effektiviseres og rasjonaliseres på alle nivå i organisasjonen for å frigjøre ressurser til studieprogram og forskning - Organiseringen av fagmiljøene skal ivareta ansattes og studenters deltakelse og medbestemmelse i utvikling av egen arbeidsplass. Sekretariatet legger i dette saksfremlegget vekt på at samorganiseringen av fagmiljøene på Adamstuen og Ås er et viktig virkemiddel for å øke faglig og administrativ synergi på områdene regjeringen har vektlagt. Fellesstyrets utfordringer Styrene for NVH og UMB og fellesstyret har særskilte utfordringer som overtas av styret for det nye universitetet. Disse utfordringene kan bare løses ved en samlet, koordinert innsats av ressurser og strategier: - Forventet studentvekst: Økning av antall studenter og behovet for nye studieprogram som følge av den nasjonale satsingen på Samarbeid-Arbeidsdeling-Konsentrasjon (SAK). UMB har forpliktende samarbeid i Oslofjordalliansen som innebærer en økning fra nåværende studenter til over i Hvilke organisatoriske endringer må gjennomføres for å møte denne utfordringen? Tilsvarende er Universitetsalliansen mellom NVH, UMB og Universitetet i Oslo (UiO) en mulighet for den nye institusjonen. Det synes som en noe kortsiktig løsning å melde seg ut av dette nasjonale samarbeidet. - Investeringer for å opprettholde konkurransekraft: Drift og utvikling av tung vitenskapelig infrastruktur, sentre og undervisningsklinikker. Dette er et spørsmål som begge institusjoner i dag er opptatt av. Organiseringen av utdanningsvirksomheten må være basert på budsjetteringssystemer som gir styret kontroll med kostnadsutvikling, klare ansvarslinjer og rapportering. Dette vil spesielt gjelde for tjenester

12 som undervisningsklinikker, Senter for husdyrforsøk, Senter for klimaregulert planteforskning og andre. Det er stort behov for investeringer i avansert vitenskapelig utstyr for at forskergruppene skal kunne delta i den internasjonale kunnskapsutviklingen. Den enkelte enhet har ikke ressurser til å anskaffe det nødvendige utstyret. - Etterslep i vedlikehold og rehabilitering av eiendomsmassen på Ås: Etterslepet er kalkulert til å utgjøre ca 1 milliard kroner. Det er styrets ansvar å prioritere midler til dette, enten innenfor tildelt budsjettramme eller i kombinasjon av ekstraordinære vedlikeholdstilskudd fra KD. - Bygge- og flytteprosjektet: Samlokaliseringen av NVH og UMB vil skje innenfor trange budsjettrammer og vil i noen tilfeller kreve upopulære prioriteringer og beslutninger. Nåværende organisasjonsmodell ved begge institusjoner er basert på rammestyring. Dette innebærer at instituttene har stor grad av frihet til å disponere tildelte midler til forskning ved selv å velge forskningstema og metode. Når det gjelder utdanning, er instituttene forpliktet til å bruke nødvendige ressurser på undervisning, veiledning og oppfølging. Styret legger strategiske føringer og definerer resultatmål for virksomheten, mens instituttene skal fungere som produksjonsenheter med vide fullmakter. Rammestyring kan i enkelte tilfelle føre til en konkurranse om studenter og midler mellom fakultetene eller instituttene ved universitetene. Videre kan dimensjonering og utvikling av nye tilbud bli foretatt uten at det er en samlet vurdering av ressursomfang og prioriteringer. Dette er særskilt gjeldende for institusjoner med mange autonome enheter. Fellesstyret velger organisasjonsmodell Arbeidsgruppen som har levert forslag til mulige modeller for styring, ledelse og organisasjon av det nye universitetet, hadde som grunnlag en modell med to styringsnivåer. Fellesstyret vedtok at den nye styringsmodellen bare skulle ha to nivåer, et som utgjøres av universitetsstyret, og et som utgjøres av fakultetsstyret. Den tradisjonelle universitetsmodellen har som oftest en rekke styrer på de ulike nivåene. Utviklingen ved de øvrige universitetene i Norge går imidlertid i retning av tilsatte ledere og reduksjon av styringsorgan. Modellen vil i praksis forutsette at det er delegert fullmakt til ansatte eller utpekte ledere på ulike nivåer, og at antall styrer og råd er redusert til et minimum. Dette vil redusere behovet for saksbehandling til de tradisjonelle styrene og rådene, og det vil definere klarere ansvar og myndighet for alle faglige ledere. Det er denne modellen med bare to styringsnivå som er anbefalt av arbeidsgruppen, og som sekretariatet legger til grunn. Styring og ledelse av enheter innenfor hvert fakultet forutsettes ivaretatt av ansatte eller utpekte ledere. På organisasjonskartet for det nye universitetet skal hver enkelt ansatt kunne se hvor vedkommende har sin arbeidsplass. Utgangspunktet for dette organisasjonskartet er den minste "grunnenheten" ved universitetet. Arbeidsgruppen benyttet faggrupper som grunnenhet. Disse faggruppene ble definert til å omfatte vitenskapelige ansatte, stipendiater/phd-studenter, post.doc., forskere og teknisk personale. Sekretariatet benytter i

13 det følgende denne definisjonen av faggruppe som grunnenhet i organiseringen av de nye fakultetenet. Arbeidsgruppen var delt i synet på hvor stor den organisatoriske rammen for disse forskningsmiljøene skulle være. Sekretariatet legger ikke frem forslag til antall enheter i dette saksfremlegget. Styring og ledelse av det nye universitetet Fellesstyret kan som nevnt ovenfor "skreddersy" en organisasjonsmodell for det nye universitetet. En slik modell vil selvsagt med jevne mellomrom bli justert og endret. Det er imidlertid to viktige hensyn i utformingen av et nytt organisasjonskart: - Kravet til effektivitet og rasjonalitet har ført til at styrer og råd på ulike nivåer i en organisasjon blir avviklet og erstattet av ansatte ledere med klare fullmakter og ansvarsområder. NVH og UMB hadde tidligere valgte instituttledere, men har nå ansatte. Alle styrer og råd krever saksbehandling, og saksbehandling utføres av administrasjonen. - Kravet til legitimitet, forankring, medvirkning og demokrati har ført til en rekke nye utvalg, råd og andre organ. Ansatte instituttledere og dekaner har både behov og ønske om å benytte seg av slike utvalg og råd for å få støtte til omprioriteringer. Slike organ, både formelle og uformelle, kan i mange tilfelle føre til økning av administrasjonen som saksforberedende organ. Det er viktig at ansatte og studenter har reell innflytelse og påvirkning i det øverste styret, universitetsstyret, og i fakultetsstyrene. Spesielt fakultetsstyrene vil ha en viktig oppgave i å sikre at medbestemmelse blir ivaretatt på en fullgod måte. En organisasjonsmodell med to styringsnivåer vil forusette en ledelse som skal ivareta den samlete virksomhet ved universitetet. Dette vil si at lederne på nivå 2 i organisasjonen, dekanene, er trukket inn i ledelsen av universitetet sammen med rektor, universitets direktør og studentenes tillitsvalgte. Ledelsen må ha en administrasjon som fungerer som sekretariat for universitetsstyret. Administrerende direktør legger saker frem for universitetsstyret for avgjørelse, og iverksetter vedtakene som blir fattet. Hvis universitetet har ansatt rektor, er det rektor som er styrets sekretær og som forbereder og legger frem sakene for styret. Mottakerne av vedtakene er først og fremst fakultetene som har det "operative" ansvaret for utdanning og forskning. Dekanene vil ha egen administrasjon som fungerer som sekretariat for fakultetsstyret og som iverksetter vedtak som er fattet. Spørsmålet er hvordan den sentrale administrasjon skal dimensjoneres og gis fullmakter overfor fakultetenes ledelse: - Skal universitetsledelsen ha en administrasjon med stor grad av felles oppgaver og funksjoner som avlaster dekanenes administrative ansvar? - Eller skal universitetsledelsen kun ha et mindre sekretariat og overlate hovedtyngden av administrasjon til fakultetene?

14 Dette er et spørsmål som har mange aspekter: kvalitet på de administrative tjenestene, finansiering av administrasjonen, utnyttelse av stordriftsfordeler ved sentralisering og størrelsen på fakultetene. Størrelsen på fakultetene Arbeidsgruppen er delt i sin anbefaling av hvilket antall som er det beste. Forslagene varierer fra tre enheter til seks eller flere enheter. Den første drøftingen om antall faglige enheter i fellesstyrets møte 6. september i år, viste at det er ulike oppfatninger av hvilket antall som er best egnet for å ivareta samfunnsoppdraget. Begge institusjoner har ved jevne mellomrom foretatt nødvendige organisatoriske tilpasninger. Både NVH og UMB har i de senere år redusert antallet institutter. Dette har vært organisatoriske tilpasninger til nye rammevilkår. Tilsvarende organisatoriske endringer skjer fortløpende i hele universitets- og høgskolesektoren. I løpet av de siste 20 årene har alle institusjoner slått sammen faglige enheter. For alle institusjoner i sektoren er det først og fremst behovet for å samle ressurser i mer slagkraftige enheter som er begrunnelsen for reorganisering i større enheter, gjerne kombinert med nye styrings- og beslutningssystemer. Den siste gjennomgangen av sektoren ble foretatt av Stjernø-utvalget (se NOU 2008:3 Sett under ett). Denne rapporten gir en god beskrivelse av de spesielle utfordringene små universiteter og høgskoler står overfor. Både arbeidsgruppens rapport og høringssvarene viser ulike oppfatninger av hvilke hensyn som skal ivaretas ved ny organisering. Faggruppenes todelte oppgave med å ivareta studieprogrammene på den ene side, og utvikling av ny kunnskap og nye forskningsresultater på den annen side, er begge to viktige elementer i utformingen av de organisatoriske grensene for de nye fakultetene. Fellesstyret bør lage en grovskisse med et antall fakulteter, og deretter invitere de 12 nåværende instituttene til en myldrerunde for å finne frem til en best mulig fordeling av faggruppene innenfor grovskissen.. Sekretariatet vil anbefale at det stilles følgende krav til den nye organiseringen: - Det må etableres robuste faggrupper som kan øke kvaliteten på de nåværende studieprogrammene, styrke faglig synergi og publiseringsvirksomhet, gi nye muligheter for innovasjon og formidling og forenkling av administrasjon som kan gå tilbake til forskergruppenes faglige virksomhet. - Det må etableres faggrupper som sammen svarer på universitetets samfunnsoppdrag og regjeringens forventninger. - Dublering av undervisningsemner, vitenskapelig utstyr, laboratorier og tekniske tjenester skal fjernes der dette er forsvarlig. Utgangspunktet for etablering av de nye fakultetene er hvordan faggruppene kan organiseres i nye enheter innenfor fakultetet. Disse enhetene erstatter den nåværende instituttinndeling på NVH og UMB.

15 Veien frem til det riktige antallet fakulteter Fellesstyret skal finne en vei frem til det riktige antallet fakulteter som skaper oppslutning, forståelse og kreativitet blant ansatte og studenter. Sekretariatet vil foreslå at organiseringen tar utgangspunkt i institusjonenes faggrupper. Arbeidsgruppen har i sin rapport gitt en oversikt over faggruppene, studieprogrammene og seksjoner ved NVH og UMB. Denne oversikten er godt utgangspunkt for arbeidet med å lage nye organisatoriske rammer rundt faggruppene. De organisatoriske utfordringene er disse: Hvordan skal det nye universitetet innfri forventningene til satsing på på bioproduksjon og matvitskap, inkludert akvakultur? Samfunnsoppdraget og regjeringens forventninger er knyttet til utdannings- og forskningsvirksomheten som utføres av faggruppene som i dag er organisert i Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA), Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM), Institutt for Basalfag og akvamedisin (BasAM), Institutt for produksjonsdyrmedisin (ProdMed), Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi (MatInf) og Institutt for sports- og familiedyr (SportFaMed). Også en rekke faggrupper ved Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM) og andre institutter kan inngå i en slik vurdering. Disse faggruppene bør, uavhengig av den nåværende instituttinndeling ved NVH og UMB, finne frem til nye organisatoriske inndelinger som tilfredsstiller kravet til kvalitet, effektivitet og samfunnsrelevans. Når nye enheter er definert, er det mulig å se om disse faggruppene skal være organisert i ett eller flere fakultet. Hvordan skal det nye universitetet styrke de etterspurte utdanningstilbudene i samfunnsfag, økonomi, teknologi, arealplanlegging og en rekke andre? Universitets samfunnsoppdrag omfatter en bredere utdannings- og forskningsforpliktelse som de øvrige forskergrupper har ansvaret for. Dette gjelder faggruppene som nå er organisert i Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier (Noragric), Institutt for naturforvaltning (INA), Institutt for planteog miljøvitenskap (IPM), Institutt for økonomi og ressursforvaltning (IØR), Institutt for landskapsplanlegging (ILP) og Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT). Det er disse gruppene som hovedsaklig har utfordringene og mulighetene når det gjelder vekst i antall studenter, SAK-relatert virksomhet og fremvekst av nye studieprogrammer som følge av den gode rekrutteringen til disse områdene. Her må faggruppene finne frem til nye enheter som har den nødvendige robusthet, bredde og effektivitet. Frem til 2014 vil det være NVH og UMB som i samarbeid må finne frem til nye enheter som har høyere kvalitet, mer effektivitet og styrket samfunnsrelevans. Det vil kreve en enhetlig ledelse og nær kontakt mellom de faglige lederne i denne prosessen. Det må foreligge et organisasjonskart som kan tre i kraft ved fusjonstidspunktet 1. januar Arbeidsgruppen har vært delt i synet på når en permanent organisasjonsmodell skal være ferdig. Den ene gruppen anbefaler at organisasjonskartet med alle faglige enheter innplassert, gjøres gjeldende fra fusjonstidspunktet. En annen gruppe ønsker at det er en midlertidig periode fra 2014 til 2018 som benyttes til å fastsette de nye enhetene.

16 Fellesstyret skal etter planen avgjøre tidspunktet for iverksettelse av et permanent organisasjonskart på sitt møte i november. Uansett hvilken av de to løsningene som velges, må det foreligge et organisasjonskart som viser den enkelte ansatte hvor han eller hun har sin organisatoriske tilhørighet. Det er NVH og UMB som frem til fusjonstidspunktet vil ha det operative ansvaret for å lede arbeidet med etablering av nye enheter for faggruppene og for de administrative enhetene. Valgt eller ansatt rektor Arbeidsgruppen har prinsipielt sluttet seg til den normale ordningen for universitetene med valgt leder. Det er imidlertid et lite mindretall som kan tenke seg en ordning med ansatt rektor i perioden fra 2014 til Begrunnelsen for valgt rektor er hensynet til legitimitet og forankring. Begrunnelsen for ansatt rektor er handlekraft og enhetlig ledelse av faglig og administrativ virksomhet. Universitets- og høgskoleloven slår fast at styret skal trekke opp strategien for institusjonens virksomhet, fastsette mål og resultatkrav og føre tilsyn med den daglige ledelsen av institusjonen. To av de norske universitetene har valgt å benytte seg av lovens mulighet ( 10,4 Ansettelse av rektor) til å ansette rektor. De øvrige seks følger hovedregelen om å velge rektor. Ordningen med ansatt rektor innebærer at institusjonen får en noe annen strategisk ledelse. Det vil ikke være rektor som er leder av styret, men en av de eksternt oppnevnte medlemmene. Det er Kunnskapsdepartementet som i dette tilfelle utpeker hvem som skal være styreleder. For styrene for NVH og UMB og for fellesstyret, er spørsmålet om ekstern styreleder og tilsatt rektor knyttet til den strategiske ledelse av universitetet. Samorganiseringen og samlokaliseringen er begge prosesser som vil ta tid og som vil kreve et aktivt styre. Valget av øverste styringsordning vil være avhengig av at ledelsen og styret har tillit både på Adamstuen og Ås. Styret har ansvar for at det nye universitetet må gjennom betydelige omstillinger i forbindelse med reorganisering av de faglige enhetene. Erfaringsmessig er dette tunge omstillingsprosesser som sjelden er preget av humør og jubel. Dette aspektet kan tilsi at institusjonen bør ha en ekstern styreleder. Anbefalingen fra arbeidsgruppen om valgt rektor vil være viktig i fellesstyrets vurdering av dette spørsmålet. Sekretariatets anbefaling NVH og UMB skal i fellesskap finne frem til ny organisering av faggruppene som nye grunnenheter som kan inngå i fakultetene. Dette skal gi det nye universitetet mulighet til å oppnå: - Internasjonal kvalitet i utdanning og forskning, - høyere kvalitet på studieprogrammene, -robuste og konkurransedyktige faggrupper, -mer sammenhengende tid til forskning, -faglig synergi og nye forskningsområder, -effektivisering av styring og ledelse av faglige enheter og fakultet, -bedre mulighet for samarbeid med andre universiteter og høgskoler gjennom blant annet

17 Oslofjordalliansen og Universitetsalliansen. Sekretariatet vil anbefale at styrene for NVH og UMB, sammen med fellesstyret, drøfter hvordan det nye universitetet kan møte følgende utfordringer: 1. Hvilke organisatoriske tiltak må gjennomføres for å svare på regjeringens forventninger til økt satsing på områdene som mat, miljø, akva- og bioproduksjon? 2. Hvordan oppnår det nye universitetet mest mulig effektiv og rasjonell utnyttelse av de samlete ressurser (faglig, teknisk og administrativt)? 3. Hvordan kan den nye organisasjonen møte utfordringene som er skissert i saksfremlegget? 4. Hvilke prinsipper for ledelse og styring skal legges til grunn for sekretariatets videre saksforberedelse?

18 FS-61/11 Senter for husdyrforsøk Det vises til innkallingen til fellesstyrets møte hvor det gjøres rede for at det kan være behov for å fremme en egen sak om Senter for husdyrforsøk. I fellesstyrets møte , FS-07/11fattet styret følgende vedtak: Vedtak: 1. Fellesstyret slutter seg til anbefalingene i rapporten. 2. Fellesstyret ber Kunnskapsdepartementet legge arbeidsgruppas anbefalinger om dimensjonering av nye lokaliteter, sammen med nødvendige utfyllende opplysninger i rapporten Nytt senter for husdyrforsøk ved UMB. Funksjonsprogram og skisser. fra juni 2010 til grunn for oppdragsbeskrivelsen til Statsbyggs arbeid med planleggingen av senteret. 3. Rapporten oversendes styret for SHF. I junirapporten var kostnadene estimert til 277,5 mill. kroner inkl. moms. Senere innhentete kostnadsoverslag viser at junirapporten har underestimert tomte- og prosjekteringskostnadene. Dette har ført til at prosjektet er blitt for stort i forhold til føringer fra Kunnskapsdepartementet. På denne bakgrunn har det vært arbeidet med ulike kuttlister for å redusere totalomfanget av prosjektet. Styret for SHF utarbeidet 9. september en høringsuttalelse til byggeprogrammet for SHF som beskrev mulige kutt. Utdrag av høringsuttalelsen følger som vedlegg 1. Ytterligere forslag til kostnadskutt er etterspurt av Statsbygg. Svaret fra UMB følger som vedlegg 2. Forslag til vedtak: Fellesstyret viser til sin tilrådning om dimensjonering av SHF i sak FS-07/11 og senere uttalelser i saken bl.a. fra styret ved SHF, datert og ledelsen ved UMB datert Fellesstyret viser videre til St.prp.nr. 30 ( ) hvor Regjeringen la vekt på følgende prioriteringer ved vurderingen av lokalisering til Ås: «Samlokaliseringa vil styrkje strategisk grunnforskning og anvendt forskning på produksjonsdyr. I tillegg får ein og moglegheit til ei heilskapsbetraktning av matvaretryggleik i heile matkjeda fra produsent til forbruker. Lokalisering til Ås vil vidare styrkje moglegheitane for meir førebyggande innsats innan dyrehelse» Fellesstyret utformet på dette grunnlag et samfunnsoppdrag for det nye universitetet hvor bl.a. bedre folke- og dyrehelse samt matproduksjon fra jord og fjord til bord er sentrale elementer. Fellesstyret vil på bakgrunn av dette få understreke betydningen av SHF, både for undervisning og forskning for å nå Regjeringens målsetting og universitetets samfunnsoppdrag. På denne bakgrunn vil fellesstyret anmode Kunnskapsdepartementet om å vurdere rammene for SHF på nytt slik at SHF styrets anbefaling av , inklusive flytting av stoffskifte, kan la seg realisere som en minimumsløsning for det framtidige SHF

19 Vedlegg 1: Utdrag fra høringsuttalelse fra styret ved SHF datert Reduksjoner i omfang Siden Junirapporten og Guddingrapporten er følgende tatt helt bort fra fase 1 av byggeprogrammet: Hund Hest med unntak av stoffskiftehester Pelsdyr Høytørke Korntørke Besøksenhet Tak over gjødselkummer Gang/sykkelvei Og det er gjort reduksjoner i omfanget for: Fjørfe Gris Infrastruktur Stoffskiftefjøset Undervisningsrom Ammeku og okser 1.2. Konsekvenser av disse kuttene (1) Ved å slå sammen undervisningsrom og møterom/spiserom til et felles rom med redusert størrelse, mister SHF noe fleksibilitet i å gjennomføre seminarer og undervisning. Med skyvedørsløsning vil en likevel kunne dele av spisedelen fra møteromsdelen slik at begge funksjoner ivaretas godt nok. (3 og 5) Utlastingsrom er bare aktuelt for gris. For storfe, sau, geit vil dyr til slakt ledes direkte fra binger i fjøset til slaktebilen. Det må bygges utlastingsrampe til dyrebil for storfe og småfe, men eget utlastingsrom er ikke nødvendig for annet enn gris. (4) Ammeku og oksefjøs kuttes, men det gjøres plass for et fleksibelt areal i kufjøset der en kan ha mjølkekyr, ammekyr eller okser alt etter hva forsøkene etterspør. For å ha fleksibiliteten må innredningen dimensjoneres for det mest krevende dyreslaget (okser). (6) Ett av to praktiske undervisningsrom på storfe utgår. Tanken med det ene rommet var å øremerke dette til klauvskjæring. Dette må da heller foregå i kuarealet, eller for enkelte dyr, i det undervisningsrommet som gjenstår. Teoriundervisning av husdyr- og vet-studenter må foregå på campus eller i SHFs seminar-rom når det er naturlig. (7) Fødeavdeling for purker dimensjoneres for 40 i stedet for 66. Det er da tilbake til størrelsen av dagens SHF. Ønsket var å øke purkeantallet for å kunne gjøre store nok forsøk i en omgang. Å dele opp forsøk i to perioder gir større usikkerhet. En mulighet for likevel å øke antall purker i forsøk er å kjøpe inn ekstra med drektige purker til en spesiell pulje. Det er derfor viktig at det er noen ekstra fødebinger til slike behov. Kuttet vil ikke få store konsekvenser for undervisning, men for kurs i effektiv husdyrdrift (managament) ville det vært en fordel med større kapasitet.

20 (8) Framfôring av slaktegris begrenses til de dyra som er med i forsøk. Å kunne fôre opp alle smågris til slakt ville være et pluss for SHFs økonomi, men det er ikke nødvendig for forsøk. Kuttet vil ikke få store konsekvenser for undervisning, men for kurs i effektiv husdyrdrift (managament) ville det vært en fordel med en større enhet. (9 og 10) Fjørfehuset reduseres i størrelse fra 8 forsøksrom til 6 forsøksrom. Oppveiingsarealet reduseres fra 110 m2 til 80 m2. Redusert plass til dyr fører til at forsøk må vente på tur hvis det er stor pågang av forsøk. Det krever også at en oftere må flytte om på burløsninger for å utnytte rommene optimalt. Kuttet får ikke konsekvenser for undervisning. (11) Pelsdyrgården prioriteres ikke som nybygg. Primært ønsker en at det skal finnes løsninger for å drive mest mulig av dagens anlegg videre. Dersom dette ikke er mulig vil det få konsekvenser for muligheten til å gjøre forsøk og spesielt etologiundervisningen ved IHA (kurs HET 200, 301). Så lenge pelsdyr er en lovlig næring i Norge, er det behov for forskning for å finne fram til forbedringer i dyrevelferd og ernæring. Nye regler for dyrehold må dokumenteres og etterprøves. For å få til et minimum av forskning, må SHF ha 30 mink til fordøyelighetsforsøk. Disse plasseres i Stoffskifteavdelinga eller i Etologihallen. En del bur for mink og rev må tas vare på slik at de kan settes inn i Etologihallen og fylles opp med innkjøpte dyr til forsøk. Det må da lages til et kjølerom til innkjøpt ferdigfôr i Etologihallen. (12) Stoffskifte reduseres noe i omfang (ned fra 20 til 16 kyr). Kuttene gjøres også på plass til andre forsøksdyr enn ku og hest (sau, geit, gris) og på det oppvarmede oppveiingsrommet (ned fra 200 m2 netto til 100m2 netto). Dette betyr at en ikke kan gjøre fordøyelighetsforsøk med sau, geit eller gris samtidig i Stoffskiftefjøset. Hvis det blir aktuelt i enkelte perioder, må en plassere kasser til fordøyelighets-bestemmelse i Etologihallen. Konsekvensene av reduksjonen blir mindre fleksibilitet, kapasitet og trangere arbeidsforhold. (13) Etologihallen halveres. Dette er svært uheldig, og tar bort mye av den fleksibiliteten SHF burde ha til å løse uforutsette og nye forskningsoppgaver. (14) Oppstalling av 14 forsøkshester utgår. Hvis SHF primært skal fokusere på produksjonsdyr, kommer hesten ned på prioriteringslista. Hold av hest blir stadig viktigere som næringsvei og omfanget av hestehold har økende økonomisk betydning. Det er derfor svært uheldig at det ikke kan finnes rom for nye vekstområder innen husdyrhold. I dag løses forskning på hest med hester i felt, men oppstalling av hestene ved SHF ville gitt mer kontrollerte forsøksbetingelser. Forskning på arvelige sykdommer hos hest er lite egnet i feltforsøk med alle de ulike miljøfaktorer det innebærer. Disse hestene ville vært svært nyttige i undervisning. IHA har nettopp innført et bachelorstudium på hest og flere kurs har nytte av hest til demonstrasjon (HFH 150, 200, 250, 251). NVH har og stor fokus på hest i studiet. Samarbeid med hestesenteret på Starum må videreføres dersom DnU ikke har egne hester. (15) NVH har i dag oppstallet hunder i forsøk på Dal i Asker. Hvis SHF primært skal fokusere på produksjonsdyr, kommer hund ned på prioriteringslista. Bruk av hunder i forskningsøyemed har betydning i komparativ medisinsk forskning, blant annet kreftforskning. Det samme gjelder forskning på relasjon mellom folkehelse og hold av familiedyr. I undervisningen vil vektlegging av sports- og familiedyr øke ved veterinær- og husdyrfagene. Hvis det ikke bygges plass for hund, må det benyttes fôrverter eller kommersielle kenneler til oppstalling av forsøkshunder i avlsforsøk etc. Til fordøyelighetsforsøk må en enten bruke privathunder eller mink som modelldyr. Undervisning på hund kan i stor grad basere seg på privathunder. (16) Universaltørke for høy og korn er strengt tatt ikke nødvendig, men det er en driftsmessig ulempe å ikke ha det. Uten egen høytørke må SHF kjøpe inn alt høy. Uten korntørke på kornet leveres direkte

21 til mølla om høsten med risiko for at det ikke alltid er kapasitet på mottaket og om kvaliteten blir god nok. Det er mulig å vurdere framtidig plassering av en liten korntørke i et hjørne av Fôrtunet. Energien bør fortrinnsvis være fra biobrenselanlegget. Kuttet får ikke konsekvenser for undervisning. (17) Tak over gjødselkummer tas ut av programmet. Taket kommer på plass dersom prosjekter innen biogassforskning dekker kostnaden for å samle opp metan fra husdyrgjødsla. Ulempen er at hvis det ikke blir lokk på kummene, samles også regnvann i disse. Kuttet får ikke konsekvenser for undervisning. (18) Besøksenheten tas ut. Dette er en ønsket fasilitet for å redusere antall besøkende til SHFs forsøksfasiliteter og for å markedsføre husdyrbruket, men det er ikke en primæroppgave for SHF. Hvis det ikke tas med i prosjektet, bør finansiering overlates til eventuelle sponsorer og/eller prosjektet Liv Levende. Kuttet får ikke konsekvenser for forskning og undervisning. (19) Gang/sykkelvei utgår forutsatt at ikke Ås kommune pålegger UMB å etablere dette. Området reguleres for gang/sykkelvei til framtidige tiltak. (20) Redusert byggeområde vil gi reduserte kostnader til infrastruktur. Det bør være mulig å kunne bygge på østsiden av Syverudveien (Einarstujordet) og la Einarstubeitet ligge urørt i første byggetrinn. Det legges til grunn at størrelsen på regulert område/byggetomten skal opprettholdes med tanke på framtidig utvidelse med arealer som nå kuttes. All infrastruktur skal dimensjoneres for et fullt utbygd SHF iht "Junirapporten". Dvs at om det nå bygges kun på østsiden av Syverudveien skal det være mulig å i framtiden bygge også på vestsiden; som opprinnelig planlagt. (21) To vannledninger til Nytt SHF som sikkerhet reduseres til en. Ved vannbrudd må en da kjøre vann i tankvogn. Det anbefales ikke å kutte ut det planlagte siloanlegget og fortsette med rundballer. Det vurderes som mindre miljøvennlig å produsere rundballer med stort forbruk av plast. Videre er finsnittet surfôr fra siloer betydelig bedre egnet til fôringsforsøk (lettere mekanisering og mindre spill) enn rundballefôr, som til tross for kutting har en lengre struktur. 2. Konklusjoner og anbefaling fra SHF-styret SHF-styret uttrykker bekymring for de betydelige kutt som det legges opp til i de siste kostnadsberegningene. DnU står i fare for å stå dårligere rustet til å utføre forskning og gi forskningsbasert utdanning på produksjonsdyr-feltet etter samlokaliseringen enn hva UMB er per i dag. Det er i strid med oppdragsbrevene og formuleringene fra stortingets behandling i 2008.

22 Vedlegg 2: Kopi av e-post sendt fra UMB til Statsbygg «Emne: Ang. forespørsel om ytterligere kutt i SHF-prosjektet UMB har muntlig av Statsbygg v/ Per Roar Nordby blitt bedt om å vurdere muligheter for ytterligere kutt i SHF-prosjektet. Slik vi forstår det er bakgrunnen for dette at kostnadsberegninger fra Bygganalyse og usikkerhetsanalyse fra Terramar viser at det såkalte B-alternativet (dvs. inklusiv alle de kutt som SHFs styre har vurdert som mulige og med stoffskiftefasiliteter fortsatt liggende der de er i dag) ligger på det høyeste kostnadsnivået som Statsbygg har fått signaler om at kan aksepteres. I prosessen med kutt i SHF-prosjektet er det blitt pekt på at det er uheldig om stoffskiftefasilitene ikke kan flyttes til nytt SHF. Fra UMBs side har vi pekt på en rekke uheldige virkninger knyttet til de driftsmessige utfordringene dette gir, herunder bl.a. føringer som smitterestriksjoner vil gi og utfordringer til selve driften av fasilitetene. Vi har forstått det slik at en flytting av stoffskiftefasilitetene sett fra Statsbygg sin side også er ønskelig ut fra hensyn til samlokaliseringsprosjektet fordi det er vanskelig å få fullgode løsninger for hesteklinikken dersom stoffskiftefasilitetene blir liggende. Den muntlige forespørselen fra Statsbygg oppfattes ved UMB slik: Er det er mulig å finne rom for ytterligere kutt i B-alternativet (de fasiliteter som i dette alternativet er tenkt flyttet til ny lokalisering for SHF) i en størrelsesorden som gjør det mulig å flytte stoffskiftefasilitetene til nytt SHF, uten at kostnadsrammen inkl. usikkerhet økes fra dagens nivå. Utgangspunktet for de vurderinger som UMB har foretatt, med bakgrunn i Statsbyggs henvendelse, er at det nye universitetet skal ha stoffskiftefasiliteter. For DnUs faglige aktivitet er dette en absolutt forutsetning. B-alternativet innebærer slik det foreligger i dag et arealmessig kutt på om lag 36 % sett i forhold til null-alternativet (Guddingrapporten, som er vedtatt av Fellesstyret som anbefalte løsning). Det er dermed foretatt omfattende kutt allerede. Spørsmålet fra Statsbygg er vurdert i forhold til det nye universitetets oppgaver, slik disse er definert bl.a. gjennom det samfunnsoppdraget som er vedtatt av fellesstyret og de begrunnelser som er gitt av regjeringen for en flytting av veterinærmiljøene til Ås. Slik UMB vurderer det er det ikke mulig å foreta ytterligere kutt uten at dette går ut over de oppdrag SHF skal løse innen rammene av det nye universitetet. Vi vurderer at det ikke er mulig med ytterligere kvalitetskutt eller justeringer av antallet dyr innen de enkelte dyregrupper i et slikt omfang at dette gir de kostnadsbesparelser som er nødvendig for å finne rom for flytting av stoffskifte innenfor rammene av det beregnede kostnadsnivået i B-alternativet. For å løse det spørsmål som Statsbygg har stilt, vil det etter UMBs vurdering derfor være nødvendig å kutte ut dyreslag som er en del av dagens SHF, med de forsknings- og undervisningsmessige følger dette vil ha. Dette er funksjonskutt som vi opplever ikke er i tråd med det nye universitetets oppgaver. Ihht. den ansvarsdeling som er mellom Fellesstyret og styrene for UMB og NVH mener vi at UMB ikke har mandat til å vurdere slike kutt. Terje Holsen

23 Prosjektdirektør eiendom Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)