Rapport om bruk av karakterer i bachelorutdanningene i økonomi og administrasjon for 2005 vedtatt av Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport om bruk av karakterer i bachelorutdanningene i økonomi og administrasjon for 2005 vedtatt av Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ"

Transkript

1 Rapport om bruk av karakterer i bachelorutdanningene i økonomi og administrasjon for 2005 vedtatt av Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning

2 Evaluering 2005: Oppgavetyper og resultater i sentrale grunnleggende økonomisk-administrative kurs Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) legger med dette fram en rapport som tar for seg eksamensoppgaver, eksamensbesvarelser og eksamensresultater fra kalenderåret 2005 i sentrale, grunnleggende kurs i bachelorstudiet i økonomi og administrasjon. Utgangspunktet for rapporten er de innrapporterte eksamensresultatene. Disse er analysert på bakgrunn av i eksamensoppgaver som vi har mottatt fra mange men dessverre langt fra alle - institusjoner som tilbyr en bachelorutdanning i økonomi og administrasjon. Rapporten er en oppfølger til den tilsvarende rapporten som NRØA framla høsten 2005 basert på informasjon fra foregående studieår. Intensjonen er å gjennomføre lignende analyser hvert år framover. I den forbindelse bør vi ta sikte på å få inn oppgaver også fra de institusjonene som ikke har levert i år. Det er viktig å understreke at den foreliggende rapporten langt fra er en ferdig og komplett analyse av karakterstatistikken og det innsendte materialet. Ambisjonen har vært å samle stoffet på en måte som gjør det mulig å fortsette den faglige, pedagogiske debatten knyttet til dette med evalueringsformer og -kriterier, læringssuksess og gradering av studentenes prestasjoner. Vi presenterer noen tentative konklusjoner, vel vitende om at det kan være uenighet om disse. Vi er også klar over at det kan være spesielle forhold ved ulike institusjoner som rapporten ikke har fått med seg og som kan forklare spesielle karakterfordelinger. Evaluering og gradering av studenter har spesielt stor betydning på to områder. For det første er det klart at studentenes karakterer i de ulike fag spiller en viss rolle når de som ferdige kandidater melder seg på arbeidsmarkedet. For det andre har de oppnådde resultater ofte stor betydning når man som ferdig bachelorkandidat søker seg til masterstudier. På begge områdene er det viktig at en karakter som rapporteres i et fag skal gi et mest mulig riktig bilde av hva kandidaten har lært i faget. Samtidig er det viktig å huske at karakteren alltid vil være relativt til det innhold og det nivå som det aktuelle kurset i faget er gitt i undervisningen. Dette er ikke uproblematisk. Selv om vi innen de økonomisk administrative fagene har forholdsvis ensartede oppfatninger av fagenes innhold og læringsmålene, er det grunn til å tro at det eksisterer visse forskjeller på tvers av institusjonene i omfang og nivå innen ett og samme fag. Dette skal i utgangspunktet reflekteres i antallet studiepoeng som et kurs er gitt. Ut fra eksamensoppgavene er det imidlertid ikke alltid like enkelt å se at et kurs med studiepoeng er mer krevende enn et kurs med samme navn og med for eksempel 5 studiepoeng. Dette er nok noe man i NRØA bør drøfte videre i den pedagogiske debatten. En måte å håndtere denne typen problemer, kan være at vi i sentrale, grunnleggende fag organiserer nasjonale tester. Slike tester ville også kunne bidra til en mer enhetlig praksis i forhold til evaluering av studentenes prestasjoner. Dessuten ville mange små fagmiljøer på den måte bli innvevd i større faggrupper på nasjonalt nivå. Ole Gjølberg Leder i NRØA 2

3 1. Innledning og bakgrunn Det ble som kjent høsten 2003 innført en ny nasjonal karakterskala basert på ECTS-systemet, en bokstavskala med 5 trinn (A til E) for bestått og F for ikke bestått. Det har i etterkant vært en del diskusjon og usikkerhet knyttet til hvordan karakterskalaen skal brukes. UHR har tatt medansvar for arbeidet med etablering av en felles forståelse av bruk av karakterskalaen. UHR tok således initiativ til at det ble utarbeidet generelle kvalitative beskrivelser av karakterene A til F. På bakgrunn av disse utarbeidet fagmiljøene, bl.a. NRØA, utfyllende fagspesifikke beskrivelser. Med bakgrunn i det såkalte rektorbrevet av 15. desember 2003 ba UHR videre fakultetsmøtene ta ansvar for etablering av referansepaneler/karakterpaneler for å sikre en mest mulig ensartet bruk av karakterskalaen. Disse skulle ta utgangspunkt i systemet som var etablert for vurdering av professoropprykk. De nasjonale rådene var således opprinnelig ikke foreslått inndratt i dette arbeidet, og økonomiskadministrativ utdanning var ikke omfattet av arbeidet i noen av de etablerte karakterpaneler. NRØA og de andre nasjonale rådene har imidlertid i etterkant påtatt seg arbeidet med etablering av slike karakterpaneler. Utdannings- og forskningsdepartementet (nå Kunnskapsdepartementet, KD) ga i brev av følgende føringer for hvilke grunnprinsipper som skal legges til grunn for bruken av karaktersystemet på alle studienivåer: 1. Karaktersettingen skal ta utgangspunkt i den verbale beskrivelse som er gitt av prestasjoner på de enkelte nivåene, der karakteren C skal gi uttrykk for en jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder og karakteren A for en fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Den verbale beskrivelsen må forstås med referanse til anerkjente faglige standarder for det aktuelle studiet og de kunnskapsmål som er satt for det enkelte program eller emne. Kravene vil naturlig stige fra lavere til høyere studienivå. Det eksisterer således ingen forhåndsgitt fordeling av karakterer som noe eksamens- eller studiekull skal presses inn i. 2. Skillet mellom bestått karakter og ikke bestått skal beskrives som absolutte krav. Kriterier for bestått karakter skal gjenspeile faglig mestring i emnet, tilpasset det aktuelle studienivå. Kravene til bestått skal ikke gjøres avhengig av endringer i studentenes forutsetninger for å gjennomføre emnet. Grensen mellom bestått og ikke bestått kan settes høyere enn grensen mellom E og F der en kun benytter uttrykkene bestått/ikke bestått og ikke den graderte skalaen. 3

4 3. Den enkelte student skal i utgangspunktet vurderes opp mot hele skalaen, uansett nivå (bachelor/master) og seleksjonsprosess, for å skjelne gode fra mindre gode prestasjoner og rangere studentene innbyrdes. UHR har utarbeidet retningslinjer for karakterpanelenes arbeid. Disse er sendt til referansepanelene. I oversendelsesbrevet fra UHR, datert , heter det bl.a.: Universitets- og høgskolerådet er opptatt av at de rapporter og statistikker som skal brukes av referansepanelene, skal være enkle å hente ut av studentdatasystemene, altså at man i all hovedsak skal bruke data som allerede er i systemene. Det vil likevel bli nødvendig for referansepanelene å vurdere oppgavebesvarelser innen de forskjellige kategoriene. NRØA vedtok i sitt rådsmøte 3/04 at arbeidsutvalget skal fungere som referansepanel (heretter kaldt karakterpanel) i utvalgets funksjonsperiode. Arbeidsutvalget valgte i første omgang å konsentrere arbeidet om bachelorstudiene. Utvalget samlet således inn karakterstatistikk og eksamenstekstene fra sist avholdte ordinære skoleeksamen i følgende kurs i studieåret : - Matematikk innføring og statistikk innføring - Grunnleggende kurs i mikroøkonomi og/eller samfunnsøkonomi - Investering eller finansiering og investering - Innføring i Bedriftsøkonomi eller Finansregnskap - Organisasjon og Markedsføring eller Foretaksstrategi På bakgrunn av innkomne opplysninger utarbeidet NRØA ved arbeidsutvalget en rapport over karakterbruken i bachelorstudiet i økonomi og administrasjon for studieåret UHR har nedsatt en analysegruppe som fikk i oppdrag å foreta en samlet analyse av rapportene fra karakterpanelene. For å lette arbeidet fremover ble analysegruppen bedt om å bidra til at panelene på enklest måte kan levere standardiserte rapporter om bruken av karakterer på sine fagområder. Analysegruppens har utarbeidet rapporten: Karakterbruk i UH-sektoren. Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet. 31. mai Analysegruppen har også utarbeidet en mal for framtidig rapportering. Nytt er også at UHR har engasjert Ellen 4

5 Birgitte Levy fra Vestfold til å foreta innsamling av karakterstatistikk fra DBH samt innsamling av oppgavetekster og løsninger. Den foreliggende rapporten bygger dermed på erfaringene fra den analysen som ble gjennomført i fjor. 2. Institusjoner og fagområder NRØAs Arbeidsutvalg vedtok å samle inn opplysninger fra de samme emnene i bachelorstudiet som for foregående år. På den måten er håpet å danne seg et bilde av hvordan karakterskalaen brukes over tid. Videre er det innsamlet eksamenstekster og eksamensbesvarelser for de samme emnene. Opplysningene gjelder kalenderåret Karakterrapporten bygger på informasjon fra følgende institusjoner: Agder (HiA) Bergen (HiB) Handelshøyskolen i Bodø (HHB) Buskerud, (HiBu) Finnmark (HiF) Harstad (HiH) Hedmark (HH) Lillehammer (HiL) Molde (HiM) Nord-Trøndelag (HiNT) Oslo (HiO) Sogn og Fjordane (HSF) Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) Sør-Trøndelag (HiST) Telemark (HiT) Tromsø (HiTø) Vestfold (HVe) Østfold (HiØ) Ålesund (HiÅ) 5

6 Norges Handelshøyskole (NHH) Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB) Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Universitetet i Stavanger (UiS) Universitetet i Tromsø (UiTø) Det er innsamlet opplysninger fra følgende emner i bachelorstudiet i økonomi og administrasjon: - Matematikk innføring og statistikk innføring - Grunnleggende kurs i mikroøkonomi og/eller samfunnsøkonomi - Investering eller finansiering og investering - Innføring i Bedriftsøkonomi eller Finansregnskap - Organisasjon og Markedsføring eller Foretaksstrategi Eksamensoppgavene for de samme emnene er gjennomgått, og det er gitt en vurdering av oppgavene, av eksamensform og av karaktergivningen i de ulike emnene. Videre er en del av eksamensbesvarelsene vurdert. 6

7 3. Vurdering av innsamlet materiale 3.1 Metodefagene matematikk og statistikk Matematikk I veiledende plan for Bachelorstudium i økonomi og administrasjon står følgende om matematikk: Emnet skal gi kunnskaper i matematikk som anvendes i problemstillinger innen bedrifts- og samfunnsøkonomi. Studentenes evne til logisk og analytisk tenkning skal oppøves. Faglige elementer som bør dekkes: Elementær algebra Funksjoner i en variabel: Funksjonsbegrepet, polynomfunksjoner, rasjonale funksjoner, asymptoter Derivasjon og funksjonsanalyse: Grenser, kontinuitet, derivasjonsregler, enkle og sammensatte funksjoner, kjerneregel, elastisitetsberegninger Anvendelse av derivasjon: Maksimums- og minimumsproblemer, funksjonsdrøfting Eksponential og logaritmefunksjonen: Tallet e, naturlig logaritme, kontinuerlig forrentning, derivasjon og drøfting av eksponential- og logaritmefunksjoner Finansmatematikk: Rekker, annuitet, nåverdi, effektiv rente Funksjoner av flere variable: Partielle deriverte, stasjonære punkter. Maksimums- og minimumsproblemer for to variabler. Maksimums- og minimumsproblemer under bibetingelser (anvende Lagranges metode) Enkel integralregning: Den antideriverte, areal under kurver og det bestemte integral, tilpasses anvendelsen i andre bedrifts- og samfunnsøkonomiske emner Karakterfordelingen i faget matematikk er basert på 2776 besvarelser. Fordelingen på de ulike karaktergrupper er vist i nedenstående figur. Gjennomsnitt for alle lærestedene er stilt opp mot institusjonen med flest besvarelser, Norges Handelshøyskole (NHH). NHH er inkludert i gruppen alle. 7

8 Vi ser at for hele landet under ett er det en forholdsvis flat karakterfordeling, med F som største gruppe. F og E utgjør til sammen 38 % av besvarelsene. For NHH er tilsvarende prosenttall 14 %. På NHH har 72 % C eller bedre, mens bare 48 % ved alle lærestedene under ett får C eller bedre. Det er en viss negativ sammenheng mellom karakterer og antall studenter som er meldt opp til eksamen ved lærestedet. Dette er vist i figuren nedenfor, hvor antall studenter er plottet langs den horisontale aksen og gjennomsnittlig karakter 1 for bestått eksamen på den vertikale aksen. 1 Bokstavkarakterene er kovertert til numeriske verdier, A = 5, B = 4 osv. 8

9 Den inntegnede regresjonslinjen viser en viss positiv og signifikant sammenheng mellom størrelse og karakter. Den største institusjonen trekker opp gjennomsnittet. Studenter som oppnår E og F til eksamen behersker i realiteten ikke et fag særlig godt. Vi har derfor regnet prosentantall av studenter som oppnår E og F på hver enkelt institusjon, sortert på synkende prosentandel. Samtidig er det slik at andelen svake resultater lett kan påvirkes av at det er små kull ved et lærested. Vi viser derfor i tabellen også antall studenter for hver institusjon som får E og F. Andel A og B Andel E og F Antall studenter med E og F Akkumulert studenter Hedmark 0 % 80 % 4 4 Bodø 8 % 75 % Finnmark 9 % 64 % Lillehammer 19 % 63 % Østfold 17 % 56 % Vestfold 20 % 55 % Høgskulen i Sogn og Fjordane 14 % 53 % Høgskolen Stord/Haugesund 14 % 53 %

10 Ålesund 17 % 53 % Molde 11 % 50 % Sør-Trøndelag 20 % 49 % Nord-Trøndelag 13 % 49 % Telemark 26 % 46 % Buskerud 19 % 46 % Universitetet for miljø- og biovitenskap 32 % 39 % Tromsø 33 % 36 % Harstad 17 % 34 % NTNU 31 % 33 % Bergen 26 % 28 % Oslo 39 % 26 % Universitetet i Stavanger 41 % 17 % Norges Handelshøyskole 43 % 15 % Universitetet i Tromsø 33 % 11 % Det er til sammen 1040 av 2776 studenter som i denne forstand ikke behersker matematikk godt nok. For over halvparten av institusjonene er om lag 50 % eller mer av besvarelsen i kategori E eller F. Det er grunn til å være bekymret over at så mange studenter synes å ha fått lite utbytte av undervisningen. Det kan neppe sies å være en tilfeldighet siden svake resultater er vanlig på mange institusjoner. På den positive side er det slik at det er blant de største institusjonene vi finner relativt færrest studenter som får E og F. I tabellen nedenfor viser vi gjennomsnittskarakter for dem som har bestått (regnet ut etter A=5, B=4 osv) og gjennomsnittskarakter for alle studenter. Veid snitt er 2,8 når bare de som har bestått er tatt med, og 2,27 når alle studenter tas med. Alle studenter Bestått studenter Gjennomsn. bare bestått Gjennomsnitt alle Bergen Bodø ,92 Buskerud Finnmark

11 Harstad (Matematikk og statistikk sammen) Hedmark Lillehammer Molde Nord-Trøndelag Oslo Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen Stord/Haugesund Sør-Trøndelag Telemark Tromsø Vestfold Østfold (Matematikk og statistikk sammen) Ålesund Norges Handelshøyskole NTNU Universitetet i Tromsø (matematikk og mikroøkonomi sammen) Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet i Stavanger

12 Det er mange institusjoner som har snitt for bestått rundt 2,5. Det betyr at det er flere studenter som får D og E (og også F, som veies med 0) enn dem som oppnår A, B og C. Med utgangspunkt i karakterene for matematikk er det grunnlag for å uttrykke en viss bekymring over nivået på besvarelsene. Det lave nivået kan skyldes tre forhold, a) studentene har ulik faglig bakgrunn fra videregående, b) studentene får ulik undervisning i de ulike institusjonene, og/eller c) eksamensformen (oppgaver og sensurering) er ulik. I det videre kan vi ikke undersøke a) 2 og b), men skal undersøke eksamensoppgaver og -besvarelser fra alle institusjoner. Oppgavene i matematikk Oppavene er gitt i 2005, med unntak av to oppgavesett som er gitt våren Karakterpanelet har ikke mottatt oppgavesett fra alle lærestedene som inngår i karakterstatistikken. Alle oppgavene er gitt som skoleeksamen, men det fremgår av ett oppgavesett (Buskerud) at det i tillegg er annen prøve, og at oppgavesettet bare dekker 60 % av sluttkarakter. Det er derfor lite bruk av såkalte alternative læringsformer. De fleste oppavesettene skal løses på fire timer, men to oppgavesett skal løses på fem timer. Omfanget er fra seks studiepoeng ( Buskerud Kongsberg), hvor oppgaven bare dekker 60 % av prøvingen, via 7,5 studiepoeng til 10 studiepoeng. Oppgavesettet som bare tilsvarer 6 studiepoeng (6 av 10 studiepoeng) virker enklere og har færre spørsmål enn et normalt oppgavesett for 10 studiepoeng. For flere eksamenssett er det ikke oppgitt antall studiepoeng. Bruk av hjelpemidler varier mye. Alle læresteder tillater bruk av kalkulator (av en institusjon kalt lommeregner), men det er ikke alltid spesifisert hvilken type kalkulator. Noen spesifiserer at kalkulatorminnet skal være tømt. En institusjon presiserer at minnet ikke trenger være tømt! Dette er for så vidt logisk siden samme institusjon sier at en kan ha med egne notater. Når det gjelde øvrige godkjente hjelpemidler, så er ferdigopptrykte matematiske tabeller vanlig, det samme gjelder bruk av læreboka i kurset. Et vanlig uttrykk for hjelpemidler er alle trykte og skrevne eller alle trykte hjelpemidler og forelesningsnotater. En variant er at en kan ha med egenprodusert formelark. Stort sett kan en si at bruk av tillatte hjelpemidler varier fra det helt beskjedne (kalkulator fortrinnsvis med tømt minne) til alle hjelpemidler som en kan ta med, både egenproduserte og produsert av andre (men ikke inkludert adgang til internett osv). Det burde vært en viss felles nasjonal forståelse av hvilke hjelpemidler og hvilke type kalkulatorer som en kan bruke. Det synes rimelig at kalkulator og formelsamling som minimum bør være tillatt. Også lærebok kan være med. Hvis en i tilegg skal kunne ta med egenproduserte hjelpemidler, så bør en også kunne ta disse med i elektronisk form (innlagt på kalkulator). Det er imidlertid ikke mulig å se at forskjell i type hjelpemidler avspeiler seg i type oppgaver som gis til eksamen. Temaene som dekkes i oppgavene er omfattende, men noen hovedtemaer går igjen i de fleste oppgavene: å finne ekstremalverdier av funksjoner (som til dels er noe kompliserte) og å finne løsning på ligninger av andregrad med en ukjent. Det er en del oppgavesett som bare innholder matematikk i den forstand at oppgavene ikke er knyttet til noen type praktisk problemstilling fra det studiet studentene har begynt på. Dette er likevel unntaket. Mange oppgavesett har oppgaver rettet mot økonomiske problemstillinger, da særlig renteregning, enten i kontinuerlig eller 2 Matematikkrådet har gjennomført grundige tester av kunnskapene innen elementærmatematikk blant norske studenter, inklusive økonomistudenter. Tallmaterialet fra vår analyse bør sees i sammenheng med resultatene fra Matematikkrådets nasjonale tester. 12

13 diskret tid. Bare tre oppgavesett har med oppgaver med integralregning. Om lag like mange har med oppgaver som dekker optimaliseringsmetoder under bibetingelser (Lagrange metoden). Kun to oppgavesett har eksplisitt oppgaver innen lineær algebra anvendt enten på å løse ligningssystemer med tre ukjente, eller formulert som å finne determinant til matriser. Bare ett oppgavesett (fra Bergen) referer til at et ligningssett kan løses med Cramers regel. Det er trolig for lite øving i lineær algebra, og det kan skyldes at sentrale lærebøker ikke dekker temaet. En trenger derfor egne lærebøker for dette ene feltet. Løsning av ligningssystemer har stor anvendelse innen økonomi (og også statistikk), og selv om tallmessig løsning av lineære ligningssystemer nå kan gjøres på kalkulator, bør dette også kunne gjøres av studenter for 3 x 3 matriser (dvs tre ukjente) uten avansert bruk av kalkulator. Også problemstilling knyttet til optimalisering under bibetingelser synes noe lite dekket i oppgavesettene. Statistikk I veiledende plan for Bachelorstudium i økonomi og administrasjon står følgende om faget grunnleggende statistikk: Emnet skal gi studentene grunnleggende kunnskaper i sannsynlighetsregning og statistikk. Det legges spesielt vekt på å vise anvendelse av statistiske metoder innen emneområdet bedrifts- og samfunnsøkonomi. Ved oppgaveregning skal studentene få innsikt og trening i bruk av viktige statistiske metoder. Faglige elementer som bør dekkes: Beskrivende statistikk: Beliggenhetsmål, spredningsmål, frekvensfordelinger, grafiske fremstillinger Sannsynlighetsregning og kombinatorikk: Sannsynlighetsbegrepet, sannsynlighetsmodeller, regning med sannsynligheter, betingede sannsynligheter Diskrete tilfeldige variabler. Beregning av forventning og varians: Binomisk fordeling, hypergeometrisk fordeling, poissonfordeling, m.m. Kontinuerlige tilfeldige variabler: Normalfordeling/normaltilnærming, t-fordeling, m.m. Flere tilfeldige variabler. Simultan sannsynlighetsfordeling: Beregning av forventning, varians og kovarians Estimering: Punktestimering og intervallestimering Hypotesetesting: Hypoteser, signifikansnivå, testmetode, styrkefunksjon Hypotesetest i målemodell og binomisk modell, kjikvadrattester, m.m. Enkel korrelasjons- og regresjonsanalyse: Estimering og hypotesetest for regresjonskoeffisienten Undersøkelsen av eksamen i statistikk er basert på 2373 besvarelser, hvorav 323 (14 %) er ikke bestått. Karakterfordelingen for statistikk vises i nedenstående figur hvor hele landet sammenlignes med den største institusjonen, NHH. Alle betyr samtlige 2373 besvarelser inkludert NHH. 13

14 Vi ser at for alle lærestedene under ett er det 27 % av studentene som fikk E og F, mens tilsvarende tall for NHH var 9 %. I den andre enden av skalaen er det for hele landet 58 % som oppnår C eller bedre, mens tilsvarende for NHH er 79 %. For faget statistikk er det ingen systematisk sammenheng mellom gjennomsnittskarakter og antall studenter ved institusjonen, tilsvarende den sammenhengen vi fant for matematikk. I tabellen nedenfor viser vi de faktiske gjennomsnittskarakterer for hver institusjon i faget statistikk. 13 institusjoner har en gjennomsnittskarakter for studenter som har bestått på C (dvs 3) eller bedre. Som allerede påpekt, er det både store og små institusjoner med gode karakterer. Antall studenter Antall bestått Gjenno msnitt bestått Gjennoms nitt alle Agder Bergen Bodø Buskerud (Begge læresteder)

15 Finnmark Harstad (Matematikk og statistikk sammen) Hedmark Lillehammer Molde Nord-Trøndelag Oslo Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen Stord/Haugesund Sør-Trøndelag Telemark Tromsø Vestfold Norges Handelshøyskole NTNU Universitetet i Tromsø Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet i Stavanger Veid gjennomsnitt for de to måter å beregne karakter på er henholdsvis 3,05 og 2,64. Begge disse tallene er bedre enn tilsvarende tall for matematikk. I tabellen nedenfor har vi, på samme måte som for matematikk, sortert institusjonene etter hvor mange studenter som oppnådde E og F, dvs antall studenter som synes å beherske faget ved eksamen dårlig. Samtidig vises i tabellen antall studenter som fikk E og F, og prosentvis for samme institusjon antall studenter som fikk A eller B. Vi viser tabellen i sortert rekkefølge for prosentandel som bare oppnår E eller F. Til sammen 626 av 2373 studenter havnet i kategori E eller F. 15

16 A og B E og F Antall E og F Akkumulert Agder 20 % 49 % Universitetet for miljø- og biovitenskap 26 % 46 % Telemark 33 % 39 % Sør-Trøndelag 34 % 38 % Harstad (Matematikk og statistikk sammen) 17 % 34 % Tromsø 50 % 33 % Molde 26 % 33 % Høgskulen i Sogn og Fjordane 32 % 32 % Bergen 37 % 32 % Bodø 36 % 32 % NTNU 28 % 30 % Buskerud (Begge læresteder) 27 % 28 % Høgskolen Stord/Haugesund, 28 % 27 % Nord-Trøndelag 36 % 26 % Hedmark 22 % 22 % Oslo 39 % 19 % Vestfold 47 % 15 % Lillehammer 33 % 14 % Universitetet i Stavanger 46 % 14 % Universitetet i Tromsø 36 % 10 % Norges Handelshøyskole 37 % 9 % Finnmark 29 % 6 % Vi ser at ingen institusjoner hadde mer enn 50 % studenter i gruppen med karakter E og F. Om lag halvparten av institusjonene fikk 30 % eller mer av studentene i den gruppen som vi mener har svake kunnskaper til eksamen. 16

17 Oppgavene i statistikk De fleste institusjoner gir oppgavesett som skal løses på fire timer, men ett oppgavesett skal løses på tre timer og tre skal løses på fem timer. To oppgavesett inngår som en del (60 %) av en større evaluering. Også disse to oppgavesettene skal løses på fire timer. Med unntak av to institusjoner som har kurs av størrelse 7,5 studiepoeng, har de andre kurs i statistikk på 10 studiepoeng. For noen besvarelser framgår ikke klart hvor mange studiepoeng kurset dekker. Vi har da antatt 10 studiepoeng. Hjelpemidler er for alle institusjoner i det minste kalkulator og formelsamling, alternativt kalkulator og lærebok. På samme måte som for matematikk er det i om lag halvparten av tilfellene tillatt med alle typer hjelpemidler, trykte og egenskrevne. Flere oppgavesett har som vedlegg de vanlige tabellene over statistisk fordeling, normalt bare normalfordeling og t-fordeling. Oppgavene i statistikk er varierte og knyttet til konkrete problemstillinger. Seks oppgaver har elementer som består i å tolke datautskrifter fra dataprogram (Excel, Minitab, SPSS og tilsvarende). Dette virker positivt, siden det tyder på at undervisning i faget er knyttet opp mot bruk av disse dataprogrammene, f.eks. organisert i datalab-øvelser. Vi kjenner dog ikke til undervisningsformen i kursene, bare eksamensformen. Ett oppgavesett er helt klart knyttet til en hjemmeoppgave som studentene har hatt anledning til å arbeide med før eksamen, og som de kan ha med til eksamen. Alle oppgaver har elementer av hypotesetesting. Dette er både oppgaver knyttet til gjennomsnitt i konkrete fordelinger, men også oppgaver knyttet til ulike problemstillinger innen kombinatorikk med og uten tilbakelegging. Beregning og tolking av konfidensintervall er vanlig i oppgavene. Det er forbausende få oppgaver som er formulert som testing av koeffisienter i en konkret regresjonsmodell. Dette er en problemstilling som burde været mer vanlig enn bare å regne ut korrelasjon, siden bruk (og misbruk) av lineær regresjon som analytisk metode er svart vanlig innen økonomiske problemstillinger. Mange oppgaver er knyttet opp mot statistisk kvalitetskontroll og til enkle markedsundersøkelser. Det kan påpekes at oppgavesettet fra Oslo inneholder meningsforvirrende trykkfeil i oppgave 5. Vi får håpe oppgavesettet som er utlevert til studentene ikke er identisk med vårt. Samlet sett er det en rimelig spredning i temaene gitt i oppgavene. Oppgavene fremstår ikke som rene teoretiske øvelser, men mer som anvendelse av statistiske metoder på konkrete problemfelter av antatt relevans for studenter i økonomi og administrasjon. Ingen av oppgavene (med muligens ett unntak) tar opp forskningsdesign og kvalitet på data som skal analyseres (validitet og reliabilitet). 17

18 3.2 Mikro og samfunnsøkonomi I veiledende plan for Bachelorstudium i økonomi og administrasjon står følgende om samfunnsøkonomiske fag: Makroøkonomi: Studentene skal få innsikt i hvordan en vurderer et lands økonomiske tilstand og utviklingstendenser. De skal forstå årsaken til og virkningene av konjunktursvingninger på kort sikt, blant annet hvordan endringer i etterspørselen i en del av økonomien får ringvirkninger og kan påvirke det generelle økonomiske aktivitetsnivået i landet. Myndighetenes penge- og finanspolitikk er viktig i denne sammenheng, herunder hvordan politikken virker i ulike valutakursregimer. Hensikten er å gjøre studentene bedre i stand til å følge med i media og diskusjoner om landets generelle økonomiske utvikling og dens betydning for den enkelte bedrift. Samfunnsøkonomiske makromodeller skal inngå som analyseverktøy. Faglige elementer som bør dekkes: Dekkes grundig: Nasjonalregnskap Etterspørsel og tilbud på makronivå Multiplikatormodell med variablene: Samlet aktivitetsnivå, makro privat konsum, makro private realinvesteringer, offentlige utgifter og skatter, handel med utlandet, kapitalbevegelser, valutamarkedet Makroøkonomisk stabiliseringspolitikk Faglige elementer som det bør orienteres om: Makroøkonomiske målsettinger og virkemidler Typer av arbeidsledighet Renteparitet Inflasjon Økonomisk vekst Internasjonal fordeling Mikroøkonomi og anvendt mikro: Mikroøkonomi og anvendt mikro skal gi studentene innføring i grunnleggende mikro- og markedsteori, samt øvelse i anvendelse av teorien på ett eller flere områder. Studentene skal få innsikt i hvordan en kan beskrive og analysere enkeltaktørers økonomiske tilpasning og samspillet mellom disse i ulike markedsformer. Studentene skal beherske det grafiske og matematiske analyseapparatet for konsumentens beslutninger basert på priser og inntekt, samt analyseapparatet for produsentens driftsbeslutninger under ulike målsettinger (profittmaksimering, kostnadsminimering) og markedsformer (fullkommen konkurranse, monopol). Studentene skal også øves i forståelsen av hvordan ulike former for politikk virker på enkeltaktørenes tilpasning og prisdannelsen i markedet. Det vises for øvrig til emner innenfor markedsføring og bedriftsøkonomi. Dekkes grundig: Produksjonsteori Konsumentteori 18

19 Markedsteori Effektiv ressursbruk Virkninger av skatter/subsidier Faglige elementer som det bør orienteres om: Komparative fortrinn Arbeidsmarkedsteori Markedssvikt Styringssvikt Bærekraftig utvikling Inntektsfordeling Anvendt mikro: Høgskolene kan velge ett eller flere temaer som for eksempel: Offentlig økonomi Arbeidsmarkedsøkonomi Ressursøkonomi Miljøøkonomi Næringsøkonomi Regionaløkonomi Internasjonal økonomi Totalt 15 institusjoner har sendt inn oppgavetekster. Disse er: HiA, HHB, HiBu, HiL, HiM, HiNT, HiO, HSF, HSH, HiST, HVe, HiØ, NHH, UMB og UiS. Det er innhentet karakterstatistikk fra samtlige 24 institusjoner. Kursene varierer i antall studiepoeng fra 5 til 20. Vurdering av eksamensoppgavene Alle eksamensoppgavene som er vurdert, er standard skoleeksamen. Eksamenslengden varierer fra 2 til 5 timer Et gjennomgående trekk ved eksamensoppgavene er at det eksamineres i de sentrale emnene i faget. I mikroøkonomi er det produsent-, konsument- og markedsteori. Oppgavene er ganske ensartede. De fleste oppgavesettene krever at studentene kan utlede resultatene, og alle så nær som to oppgavesett krever regning. Åtte av oppgavesettene krever også at studentene skal drøfte resultatene de har kommet frem til. Hjelpemidler De fleste institusjonene tillater kun kalkulator. Tre institusjoner tillater også lovsamling, formelsamling eller tabeller, og tre institusjoner har ingen tillatte hjelpemidler. 19

20 Karakterstatistikk Mikroøkonomi og/eller samfunnsøkonomi Institusjon Emnenavn Studiepoeng Karakter a Antall Prosent Karakter b Antall Prosent Karakter c Karakter d Karakter e Karakter f Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Antall Prosent Antall Total Prosent Snitt alle Snitt bestått HiA Innføring i mikroøkonomi 7,5 3 3 % % % % % 9 9 % % 2,40 2,64 HiB Mikroøkonomi % % % % % 8 8 % % 2,88 3,14 HHB Samfunnsøkonomi mikro % % % % 9 7 % % % 2,56 3,03 HiBu Mikroøkonomi % % % % % % % 2,02 2,33 HIF Mikroøkonomi og anvendt mikro % 5 19 % 3 12 % 4 15 % 5 19 % 8 31 % % 1,81 2,61 HiH Samfunnsøkonomi mikro og anvendt mikro % 5 28 % 7 39 % 2 11 % 1 6 % 1 6 % % 3,11 3,29 HH Mikroøkonomi % 5 17 % 7 23 % 2 7 % 5 17 % % % 1,83 2,75 HiL Mikroøkonomi og konkurransestrategi % 6 9 % % % % 7 10 % % 1,91 2,13 HiM Mikroøkonomi % % 8 8 % % % % % 1,45 2,07 HiNT Mikro- og offentlig økonomi - offentlig økonomi eksamen vårs % % % % % % % 2,20 2,70 HiO Samfunnsøkonomi % % % % % % % 1,87 2,38 HSF Samfunnsøkonomi (MIKRO) % % % % 4 7 % 2 3 % % 3,17 3,28 HSH Mikroøkonomi 7,5 2 3 % 4 6 % % % 7 10 % % % 1,54 2,50 HiST Mikroøkonomi 7, % % % % % % % 2,50 2,97 HiT Mikro- og marknadsøkonomi % 4 15 % 8 31 % 5 19 % 8 31 % 0 0 % % 2,42 2,42 HiTø Samfunnsøkonomi % 2 20 % 0 0 % 1 10 % 2 20 % 3 30 % % 2,20 3,14 Hve Mikroøkonomi og offentlig økonomi % 7 11 % % % % % % 2,02 2,50 HiØ Mikroøkonomi med anvendelser % 9 10 % % % % % % 2,02 2,54 HiÅ Mikroøkonomi og næringsanalyse % 4 24 % 5 29 % 3 18 % 0 0 % 4 24 % % 2,47 3,23 NHH Mikroøkonomi % % % % 16 6 % 5 2 % % 3,28 3,34 NTNU Innføring i samfunnsøkonomi % % % % % % % 1,76 2,40 UiTø Mikroøkonomi og matematikk 3 33 % 0 0 % 3 33 % 2 22 % 0 0 % 1 11 % % 3,11 3,50 UMB Mikroøkonomi I - Konsument, produsent, marked 10 og velferd 4 5 % % 7 9 % 4 5 % % % % 1,44 2,36 UiS Mikroøkonomi % % % % % % % 2,35 2,72 Sum Veid gjennomsnitt alle % % % % % % % 2,27 2,74 20

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008)

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Høsten 2003 ble det innført en ny nasjonal karakterskala basert på ECTS-systemet, en bokstavskala med 5 trinn

Detaljer

Karakterrapport for 2009 med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA)

Karakterrapport for 2009 med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) rapport for med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) vedtatt av NRØA 12. 10. 2010 1 Innledning Høsten 2003 ble det innført

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Studieplan 2010/2011 Emnegrupper i økonomiske fag Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng som går på deltid over et år. Innledning I næringslivet

Detaljer

NRØA møte 2-09. Karakterrapport for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon 2008. NRØA møte 2-09

NRØA møte 2-09. Karakterrapport for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon 2008. NRØA møte 2-09 NRØA møte 2-09 Karakterrapport for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon 2008 NRØA møte 2-09 Stavanger, 19. 10. 2009 NRØA arbeidsutvalg Theo Schewe NRØA har tidligere offentliggjort rapporter om

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 1 / 10 Studieplan 2016/2017 Emnegruppe i økonomi og administrasjon Studiepoeng: 32,5 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 32,5 studiepoeng, deltidsstudium over 1 år. Studiet tilbys

Detaljer

Rapport Karakterpanel teknologiske fag

Rapport Karakterpanel teknologiske fag Rapport Karakterpanel teknologiske fag Periode: Våren 2005 og høsten 2005 Bakgrunn I rapporten fra karakterpanelet for teknologiske fag for perioden høst 2003, vår 2004, og høst 2004 er det gitt en oversikt

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Årsstudium i bedriftsøkonomi Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning og er normert til ett års heltidsstudium.

Detaljer

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Norsk matematikkråd satte våren 2006 ned følgende karakterpanel for å vurdere praksis i 2005 ved bruk av det nye karaktersystemet:

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Bachelor i økonomi og administrasjon Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 180. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning som består av 180 studiepoeng

Detaljer

Karakterrapport for 2008 for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon

Karakterrapport for 2008 for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon NRØA Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning Karakterrapport for 2008 for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon Rapporten er utarbeidet av arbeidsutvalget for NRØA på basis av offisiell

Detaljer

Rapport om bruk av karakterer i bachelorutdanningene i økonomi og administrasjon Vedtatt av NRØA 04.01.06

Rapport om bruk av karakterer i bachelorutdanningene i økonomi og administrasjon Vedtatt av NRØA 04.01.06 Rapport om bruk av karakterer i bachelorutdanningene i økonomi og administrasjon Vedtatt av NRØA 04.01.06 1 Evaluering av studentprestasjoner Kvalitetsreformen preger for tiden U&H-sektorens hverdag. 3+2-modellen

Detaljer

Klarer vi å samordne karakterbruken?

Klarer vi å samordne karakterbruken? Klarer vi å samordne karakterbruken? UHRs karaktersamling 28. oktober 2010 Iver Bragelien Leder, Nasjonalt råd for økonomisk-administrative fag (NRØA) Dekan for masterutdanningen, Norges Handelshøyskole

Detaljer

Bjørn Berre, IMT Karakterer resultat og diskusjon om bruk av karakterskalaen Følgende kilder er brukt:

Bjørn Berre, IMT Karakterer resultat og diskusjon om bruk av karakterskalaen Følgende kilder er brukt: Bjørn Berre, IMT Karakterer resultat og diskusjon om bruk av karakterskalaen Følgende kilder er brukt: Karakterbruk i UH-sektoren http://www.uhr.no/documents/karakterrapport_sluttrapport_31 0506.pdf Karakterrapport

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 1 / 12 Studieplan 2017/2018 Emnegruppe i økonomi og administrasjon Studiepoeng: 32,5 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 32,5 studiepoeng, deltidsstudium over 1 år. Studiet tilbys

Detaljer

Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009)

Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009) Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009) I kap 3.5 i karakterrapporten for 2008 ble det varslet at det ville bli utarbeidet

Detaljer

Karakterrapport for 2007 for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon. Delrapportene er utarbeidet av fagkomiteene

Karakterrapport for 2007 for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon. Delrapportene er utarbeidet av fagkomiteene Karakterrapport for 2007 for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon Delrapportene er utarbeidet av fagkomiteene Arbeidsutvalget for NRØA har ferdigstilt rapporten januar 2009 1 Innledning.s. 3 1.

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Studieplan 2009/2010 Årsstudium i bedriftsøkonomi Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng. Studiet er normert til

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Veiledende emnebeskrivelser for de obligatoriske emnene

Veiledende emnebeskrivelser for de obligatoriske emnene Vedlegg 1 Veiledende emnebeskrivelser for de obligatoriske emnene NRØA har vedtatt at følgende emnebeskrivelser bør være veiledende for institusjonenes utforming av innholdet av de obligatoriske emnene

Detaljer

Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner. Ole Gjølberg UHR-konferanse 28.

Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner. Ole Gjølberg UHR-konferanse 28. Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner Ole Gjølberg UHR-konferanse 28. oktober 2009 Er det en sammenheng mellom råvare- og ferdigvarekvalitet i høyere

Detaljer

Investering og finansiering

Investering og finansiering Investering og finansiering Emnekode: BØK260_2, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester

Detaljer

Datateknologi og metodeundervisning i finans: Bedre analyser eller tortur av data til de tilstår?

Datateknologi og metodeundervisning i finans: Bedre analyser eller tortur av data til de tilstår? Datateknologi og metodeundervisning i finans: Bedre analyser eller tortur av data til de tilstår? Ole Gjølberg FIBE, januar 2007 1 Høyttenkning i (elfenbens)tårnet 3 Bakgrunn for høyttenkningen Undervisning

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Studieplan 2010/2011 Årsstudium i bedriftsøkonomi - Studiesenteret.no Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng. Studiet er normert til ett års studium

Detaljer

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Programmets navn Bokmål: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) Nynorsk: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom)

Detaljer

Rammeplan for treårig revisorutdanning

Rammeplan for treårig revisorutdanning Rammeplan for treårig revisorutdanning Fastsatt 25. juni 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. Innledning...3 2. Formålet med utdanningen...3 3. Mål for studiet...3 4. Innhold...4 5. Struktur

Detaljer

Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06. Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen

Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06. Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06 Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen Per Manne 29.10.2007 Forutsetninger Absolutt skala med utgangspunkt i generelle kvalitative beskrivelser vedtatt

Detaljer

Karakterrapport 2005 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning

Karakterrapport 2005 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Karakterrapport 2005 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Bakgrunn og prosess Karakterstatistikk teknologi 2005 Anbefalinger Bakgrunn og prosess Brev av 280306 UHR Nasjonale fakultetsmøter nasjonale

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 1 / 13 Studieplan 2013/2014 Emnegruppe i økonomi og administrasjon Studiepoeng: 32,5 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning på 32,5 studiepoeng, deltidsstudium over 1 år. Studiet

Detaljer

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE Skala og retningslinjer Karakterskalaen løper fra A til

Detaljer

Fakta. H03 - Bachelor i Økonomi og administrasjon

Fakta. H03 - Bachelor i Økonomi og administrasjon H03 - Bachelor i Økonomi og administrasjon H03 - Bachelor i Økonomi og administrasjon Det treårige bachelorstudiet i økonomi og administrasjon er et bedriftsøkonomisk grunnstudium som skal gi kandidatene

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 1 / 12 Studieplan 2012/2013 Emnegruppe i økonomi og administrasjon Studiepoeng: 32,5 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning på 32,5 studiepoeng, deltidsstudium over 1 år. Studiet

Detaljer

Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene

Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene 1 Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene Bjørn Torger Stokke Leder, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Dekan for sivilingeniørutdanningen, NTNU Kort

Detaljer

2012 2013 Endring i prosentpoeng. 1.Høgskolen i Nesna 12,2 19,2 +7 2.Høgskolen i Narvik 10,9 16,7 +5,8

2012 2013 Endring i prosentpoeng. 1.Høgskolen i Nesna 12,2 19,2 +7 2.Høgskolen i Narvik 10,9 16,7 +5,8 Prosentandel midlertidige årsverk (*se nederst i dokumentet) i undervisnings- og forskerstillinger, andel av totalt antall årsverk 2012 og 2013. Rangert etter endring i andel fra 2012 til 2013. Statlige

Detaljer

Bachelor i økonomi og administrasjon

Bachelor i økonomi og administrasjon Side 1/12 BBED2010K Finansiering og investering 7,5 studiepoeng Norsk 2. år bachelor i økonomi og - Kongsberg HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Studenten skal: Ha kjennskap til kapitalmarked og ulike finansieringsformer

Detaljer

Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi

Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi 1. Master i ledelse, innovasjon 1.1. Introduksjon Bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

Studieplan 2009/2010. Matematikk 2. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning.

Studieplan 2009/2010. Matematikk 2. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Studieplan 2009/2010 Matematikk 2 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet gir 30 studiepoeng og går over et semester. Innledning Matematikk 2 skal forberede

Detaljer

Ole Gjølberg, UMB Nasjonalt studieveilederseminar, NTNU 27. september 2010

Ole Gjølberg, UMB Nasjonalt studieveilederseminar, NTNU 27. september 2010 Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner: Statistikk + noen refleksjoner omkring studieveiledning og studietilbud Ole Gjølberg, UMB Nasjonalt studieveilederseminar,

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen

Karakterstatistikk for grunnskolen Karakterstatistikk for grunnskolen 2014-15 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 10. trinn våren 2015. Analysen baserer seg i hovedsak på tall publisert

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8. - 10. trinn) Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8. - 10. trinn) Studieåret 2014/2015 Godkjent april 2014 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8. - 10. trinn) Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere som har godkjent lærerutdanning med innslag

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Studieplan 2013/2014 Bachelorstart i økonomi og ledelse - Campus Bali Studieprogramkode BB Innledning Økonomi og ledelse er et av Høgskolen i Gjøviks (HIG) best besøkte studier. Utdannelsen gir deg som

Detaljer

Faglig organisering og samarbeid

Faglig organisering og samarbeid Faglig organisering og samarbeid Sissel Ravnsborg Nestleder i NRT (Dekan ved Avd. for teknologi, HiST) Faglig organisering og samarbeiding Disposisjon: - Om UHR og NRT - Bokstavkarakterer - Navn på studieprogram/studieretninger

Detaljer

STUDIEPLAN Bachelor i revisjon.

STUDIEPLAN Bachelor i revisjon. STUDIEPLAN Bachelor i revisjon. I.h.t. rammeplan for treårig revisorutdanning av 1. desember 2005, Utdannings og forskningsdepartementet. Vedtatt av avdelingsstyret 29. mars 2012 og revidert av avdelingsstyret

Detaljer

MATEMATIKK 1 (for 8. 10. trinn) Emnebeskrivelser for studieåret 2014/2015

MATEMATIKK 1 (for 8. 10. trinn) Emnebeskrivelser for studieåret 2014/2015 MATEMATIKK 1 (for 8. 10. trinn) Emnebeskrivelser for studieåret 2014/2015 Emnenavn Grunnleggende matematikk Precalculus MA6001 Undervisningssemester Høst 2014 Professor Petter Bergh petter.bergh@math.ntnu.no

Detaljer

Forskrift for siviløkonomstudiet og siviløkonomeksamen

Forskrift for siviløkonomstudiet og siviløkonomeksamen Forskrift for siviløkonomstudiet og siviløkonomeksamen Fastsatt av Kollegiet ved Norges Handelshøyskole 19. mars 1996 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universitet og høgskoler 37, 46 og 50.

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet som

Detaljer

MATEMATIKK FOR UNGDOMSTRINNET Del 1

MATEMATIKK FOR UNGDOMSTRINNET Del 1 HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: MATEMATIKK FOR UNGDOMSTRINNET Del 1 Kode: MX130UNG Studiepoeng: 30 Vedtatt: Fastsatt av dekan 28. mai 2009 Fagplanens inndeling: 1. Innledning 2. Innhold

Detaljer

Vedtatt i UUV-sak 86/12 Gjelder fra studieåret 2012-13 Sist oppdatert 19.12.12

Vedtatt i UUV-sak 86/12 Gjelder fra studieåret 2012-13 Sist oppdatert 19.12.12 EMNEBESKRIVELSE BØA2100 Bedriftsøkonomisk analyse Valgfag 1. Grad Bachelor i Hotelledelse Bachelor i HR og personalledelse Bachelor i Kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling Bachelor i Markedsføring

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Tromsø

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Tromsø Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Tromsø Programmets navn Bokmål: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) Nynorsk: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom)

Detaljer

MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM

MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM STUDIEPLAN FOR MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM 2012-13 Akkreditert av NOKUT. Godkjent av Kunnskapsdepartement 2002 Revidert og godkjent av avdelingsstyret 29.03.2012 1 MASTER I ØKONOMI OG

Detaljer

FORELØPIGE NØKKELTALL FOR OPPTAKET I 2012 (Tallene er hentet fra Samordna Opptak, 23. april 2012)

FORELØPIGE NØKKELTALL FOR OPPTAKET I 2012 (Tallene er hentet fra Samordna Opptak, 23. april 2012) FORELØPIGE NØKKELTALL FOR OPPTAKET I 2012 (Tallene er hentet fra Samordna Opptak, 23. april 2012) (Tallene for 2012 vil sannsynligvis bli justert etter opptaket i juli, og må derfor sees på som foreløpige

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR Fastsatt av studienemnda ved Høgskolen i Gjøvik i møte 04.11.08 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og 5-3,

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Målet med bachelorprogrammet

Detaljer

Generell øk.adm.utdanning eller spesialiserte utdanningsretninger?

Generell øk.adm.utdanning eller spesialiserte utdanningsretninger? Generell øk.adm.utdanning eller spesialiserte utdanningsretninger? Karianne Brøndbo Bergheim AØR Styreseminar 7. mai 2008 Organisering av AØR Dekan Avdelingsråd Rådgiver Konsulent Seksjon for økonomi og

Detaljer

Vedtatt i UUV-sak 86/12 Gjelder fra studieåret 2012-13 Sist oppdatert 29.09.14

Vedtatt i UUV-sak 86/12 Gjelder fra studieåret 2012-13 Sist oppdatert 29.09.14 EMNEBESKRIVELSE BØA2100/BØA2100-B Bedriftsøkonomisk analyse Valgfag 1. Grad Bachelor i Hotelledelse Bachelor i HR og personalledelse Bachelor i Kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling Bachelor

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 318 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 25.03.03 BACHELORGRAD I INNLEDNING Politisk økonomi er studiet av samspillet mellom

Detaljer

Bokstavkarakterer på masternivå

Bokstavkarakterer på masternivå 26. januar 2004 Bokstavkarakterer på masternivå Bjørn Erik Rasch Innledning Dette notatet følger opp et tidligere notat om bruken av bokstavkarakterer ved bacheloreksamener. Vi bygger på karakterstatistikk

Detaljer

Læreplan i matematikk for samfunnsfag - programfag i studiespesialiserende program

Læreplan i matematikk for samfunnsfag - programfag i studiespesialiserende program Læreplan i matematikk for samfunnsfag - programfag i studiespesialiserende program Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 27. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 1-årig studium i bedriftsøkonomi Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng. Studiet er normert til ett års studium eller et deltidsstudium

Detaljer

SMF3081F Videregående metodekurs

SMF3081F Videregående metodekurs SMF3081F Videregående metodekurs - 2016-2017 Emnekode: SMF3081F Emnenavn: Videregående metodekurs Faglig nivå: Bachelor (syklus 1) Studiepoeng: 5 Varighet: Høst Varighet (fritekst): Høst Språk: Norsk Forutsetter

Detaljer

Rapport fra tilsynssensor Høst 2008

Rapport fra tilsynssensor Høst 2008 UNIVERSITETET FOR MILJØ - OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR PLANTE - OG MILJØVITENSKAP PROF. GUNNHILD RIISE DIREKTE TLF 64965580 E-POST gunnhild.riise@umb.no DATO: 16.02.2009 Institutt for geofag, Universitetet

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Bachelor i økonomi og administrasjon med IKT Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 180. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning som består av 180 studiepoeng

Detaljer

Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning. Bjarne Strøm, SØF/NTNU UHR s karaktersamling 24. oktober 2013

Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning. Bjarne Strøm, SØF/NTNU UHR s karaktersamling 24. oktober 2013 Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning Bjarne Strøm, SØF/NTNU UHR s karaktersamling 24. oktober 2013 1 Om prosjektet Prosjektet utført ved Senter for økonomisk forskning (SØF) på oppdrag av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Introduksjon: Bachelorprogrammet gir

Detaljer

Emnebeskrivelser for bachelor i økonomi og ledelse Drammen, studieåret 2014-2015

Emnebeskrivelser for bachelor i økonomi og ledelse Drammen, studieåret 2014-2015 Side 1/28 Emnebeskrivelser for bachelor i økonomi og Drammen, studieåret Første studieår: gjelder for kull 2014 1. semester BBED1010D Grunnleggende bedriftsøkonomi og regnskap 7,5 Studiepoeng Norsk 1.

Detaljer

SMF3081 Videregående metodekurs

SMF3081 Videregående metodekurs SMF3081 Videregående metodekurs - 2016-2017 Emnekode: SMF3081 Emnenavn: Videregående metodekurs Faglig nivå: Bachelor (syklus 1) Studiepoeng: 5 Varighet: Høst Varighet (fritekst): 13-14 uker To timers

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon

Detaljer

Tabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger.

Tabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger. Tabell.1 Antall som vil bli rammet av skolepenger. ESTIMATER FOR HVOR MANGE STUDENTER SOM VIL BLI RAMMET AV SKOLEPENGER Internasjonal e 2014 1 Rammede utenfor Europa Rammede i Europa Totalt antall rammede

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 36 Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 18.02.2004. MASTERGRAD I INNLEDNING Finansiell økonomi er studiet av

Detaljer

KARAKTERRAPPORT FOR 2013 OG OM KARAKTERSYSTEMET. Karakterkonferansen Per Manne

KARAKTERRAPPORT FOR 2013 OG OM KARAKTERSYSTEMET. Karakterkonferansen Per Manne KARAKTERRAPPORT FOR 2013 OG OM KARAKTERSYSTEMET Karakterkonferansen 23.10.2014 Per Manne Analysegruppen 2013 2014 Gunnar Bendheim, HiST Svein Gladsø, NTNU Grete Lysfjord, UiN Per Manne, NHH (leder) Kirsti

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5

<kode> Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Emnebeskrivelse 1 Emnenavn og kode Grunnleggende matematikk for ingeniører 2 Studiepoeng 10 studiepoeng 3 Innledning Dette er det ene av

Detaljer

Økonomisk seminar en ny form for tverrfaglig og interaktiv læring i bachelorstudiets tredje år

Økonomisk seminar en ny form for tverrfaglig og interaktiv læring i bachelorstudiets tredje år Økonomisk seminar en ny form for tverrfaglig og interaktiv læring i bachelorstudiets tredje år Theo Schewe NRØA møte 3-06 Bø i Telemark 16. 17. 10. 2006 Studiemodell for Bachelorstudium i Økonomi og administrasjon

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen

Studieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen Studieplan Studieår 2014 2017 Bachelor i økonomi og, 1., 2., og 3. studieår Kull 2014 Drammen HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 235 3603 Kongsberg Side 2/5

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Studieplan 2013/2014 Emnegruppe i bedriftsøkonomi Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Innledning I næringslivet og i offentlig virksomhet er

Detaljer

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 97 Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 06.02.2006 MASTERGRAD I INNLEDNING Finansiell økonomi er studiet av kapitalmarkedenes

Detaljer

Eivind Eriksen. Matematikk for økonomi og finans

Eivind Eriksen. Matematikk for økonomi og finans Eivind Eriksen Matematikk for økonomi og finans # CAPPELEN DAMM AS 2016 ISBN 978-82-02-47417-1 1. utgave, 1. opplag 2016 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten

Detaljer

NOKUTs oppsummeringer Nasjonal deleksamen i årsregnskap 2016

NOKUTs oppsummeringer Nasjonal deleksamen i årsregnskap 2016 NOKUTs oppsummeringer Nasjonal deleksamen i årsregnskap 16 September 16 NOKUTs arbeid skal bidra til at samfunnet har tillit til kvaliteten i norsk høyere utdanning og fagskoleutdanning, samt godkjent

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Studieprogram B-ØKAD, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:36 Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid:

Detaljer

Rapport fra karakterpanel for Master i realfag

Rapport fra karakterpanel for Master i realfag Felles seminar og råds- og fakultetsøte UHR, NRT og NFmR Tromsø 12-13 november 2015 Rapport fra karakterpanel for Master i realfag Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt UiO Panelets medlemmer: Carl Henrik

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2012/13

Karakterstatistikk for grunnskolen 2012/13 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE

KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE Universitets- og høgskolerådet (UHR), Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt) 1/8/2012 2 Contents Bakgrunn...2

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR Fastsatt av studienemnda ved Høgskolen i Gjøvik i møte 27.06.13 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og 5-3,

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Matematikk 2 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Matematikk 2 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Matematikk 2 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-MAT2

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:14 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt.

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt. Eksamen i: MET040 Statistikk for økonomer Eksamensdag: 4 november 2008 Tid for eksamen: 09.00-13.00 Oppgavesettet er på 4 sider. Tillatte hjelpemidler: Alle trykte eller egenskrevne hjelpemidler og kalkulator.

Detaljer

LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Tilsynssensors Årsrapport. Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo

Tilsynssensors Årsrapport. Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo Tilsynssensors Årsrapport Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo Av Førsteamanuensis Eldar Bråten Institutt for sosialantropologi Universitetet i Bergen 20. april 2010

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Eksamen i. MAT110 Statistikk 1

Eksamen i. MAT110 Statistikk 1 Avdeling for logistikk Eksamen i MAT110 Statistikk 1 Eksamensdag : Torsdag 28. mai 2015 Tid : 09:00 13:00 (4 timer) Faglærer/telefonnummer : Molde: Per Kristian Rekdal / 924 97 051 Kristiansund: Terje

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 00-0 Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe ORDINÆR EKSAMEN - gruppe Studium: Bachelor i journalistikk (BJO) Bachelor i interiør (BIN) Bachelor i grafisk design (BGD) Emnenavn: Tverrfaglig samarbeid i kreative team (TSK2100) Emneansvarlig: Fredrik

Detaljer

UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014

UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014 UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014 I et landskap med færre institusjoner Institusjon Strategi/Mål

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i bedriftsøkonomi - Studiesenteret.no Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng. Studiet er normert til ett års studium

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer