Karakterrapport for 2008 for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon

Transkript

1 NRØA Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning Karakterrapport for 2008 for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon Rapporten er utarbeidet av arbeidsutvalget for NRØA på basis av offisiell karakterstatistikk fra NSD Databasen for høyere utdanning DBH i

2 Innhold 1 INNLEDNING 3 2 FORDELING AV KARAKTERENE A & B OG F (STRYK) 4 3 KARAKTERFORDELINGEN FOR DE ENKELTE EMNENE INNFORING I BEDRIF FSØKONOM I INVESTERING OG FINANSIVRING FINANSREGNSKAP MIKROØKONOM I MAKROØKONOMI MATEMA I IKK STATISTIKK INNFØRING I ORGANISASJONSTEORI MARKEDSFØRING 17 4 KORT SAMMENDRAG 18 5 TABELLVEDLEGG 19 2

3 1 Innledning Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) legger med dette fram en ny rapport om karaktergivning i de sentrale, grunnleggende fagene i bachelorutdanningene i økonomi og administrasjon for året Rapporten er en oppfølger til tilsvarende rapporter for studieåret , og For studieåret valgte NRØA dessuten i samsvar med føringene fra UHRs analysegruppe å utarbeide en karakterrapport for masterstudiene i økonomi og administrasjon. Alle rapportene kan leses på NRØAs hjemmeside» Det er arbeidsutvalget for NRØA som har hittil har fungert som karakterpanel og som har utferdiget karakterrapportene. De tre rapportene for bachelorstudiene ble utarbeidet på basis av karakterstatistikker som hver enkelt medlemsinstitusjon oversendte NRØA. Mens de to første rapportene ble utarbeidet av arbeidsutvalget, laget de enkelte fagkomiteene i den tredje rapporten hver en spesifikk karakterrapport for emner innenfor eget fagområde. Arbeidsutvalget har deretter stilt sammen fagkomiteenes delrapporter. Når datainnsamlingen, analysen og rapportskrivingen gjennomføres på denne måten, skaper det en del metodiske problemer slik at resultatene kun i meget begrenset omfang er sammenlignbare både mellom fag, institusjoner og ulike perioder. I motsetning til de tidligere rapportene bygger rapporten for 2008 på tallmateriale fra den nasjonale Datahasen.for høyere utdanning DBH.2 Alle tallene i DBH hentes direkte inn fra institusjonenes driftssystemer. Vi må derfor anta at tallmaterialet er mer fullstendig, pålitelig og ikke minst også mer sammenlignbart enn de data som NRØA selv samlet inn fra sine medlemmer.dbh samler inn karakterdata fra alle universiteter, vitenskapelige høgskoler og statlige høgskoler samt private høgskoler fra og med NRØA vil understreke at vi i likhet med tidligere undersøkelser ikke har hatt som ambisjonen å presentere en vitenskapelig dokumentasjon over karaktergivningen i bachelorstudiene i økonomi og administrasjon. Formålet har vært og er mer å presentere noen hovedtendenser som muliggjør en diskusjon av lærings- og evalueringsformer og evalueringskriterier. Vi håper også at rapportene kan vise noen hovedtendenser for karaktergivningen over tid. I denne rapporten analyseres kun karakterfordelingen for ohligatoriske emner i bachelorstudiet i økonomi og administrasjon i henhold til NRØAs "Plan for treårig Bachelorstudium i økonomi og administrasjon".' Selv om denne "rammeplanen" gir anbefalinger for både omfang og innhold av hvert enkelt emne, kan undervisning og eksamen i ett og samme emne allikevel være forskjellig fra institusjon til institusjon i flere henseende: Antall studiepoeng, pedagogisk opplegg, innhold, omfang og vanskelighetsgrad av pensumstoff og pensumlitteratur, eksamensform og lengde, tillatte hjelpemidler m.m. I htt : onaniserin nas.onale rad nroa sentrale dokumenter. 2 SE: htt dbh.nsd.uib.no statistikk/ 3 Vedtatt av NRØA som anbefalt plan for institusjonenes utforming av bachelorutdanninger i økonomi og administrasjon, justert av NRØA Se: htt : documents/bachelo lanen doc 3

4 Datainnsamlingen fra DBH for denne rapporten har vært krevende ut fra fiere forhold. Institusjonenes innrapportering synes nemlig å være langt mindre harmonisert og pålitelig enn man skulle ønske. Emnenes betegnelser varierer mellom lærestedene, og emnenes tilordning til bestemte studieprogrammer følger ikke den samme enhetlige standard ved institusjonene. Derfor måtte vi kryssjekke en hel del data ved å gå tilbake til enkelte studieplaner, og for en del emner måtte vi lete etter de riktige tall i flere DBH-tabeller.4 Flere høgskoler bruker dessuten sammensatte vurderingsfarmer i enkelte emner slik som innleveringsoppgaver, hjemmeeksamen og skriftlig skoleeksamen. Mens noen læresteder registrerer disse delkarakterene hver for seg i DBH-tabellene, registrerer andre kun en sammensatt sluttkarakter.5 Denne rapporten analyserer karakterfordelingen for følgende ni obligatoriske emner:, I Bedriftsøkonomisk analyse Samfunnsøkonomi Metodefag Administrasjonsfag Innføring i bedriftsøkonomi Finansregnskap Investering og finansiering Mikroøkonomi Makroøkonomi Matematikk Statistikk Innføring i organisasjon Markedsføring Analysen dekker dermed ett eller to emner for hvert av områdene for NRØAs fagkomiteer. 2 Fordeling av karakterene A & B og F (stryk) Tabell 1 viser en sammenstilling av to sentrale indikatorer i denne rapporten, for alle institusjoner og emner som er med i undersøkelsen: 1. Andelen av eksamensbesvarelser med karakterer A + B i % av alle "beståtte" besvarelser. 2. Andelen av eksamensbesvarelser med karakter F (stryk) i % av alle besvarelser En oversikt over emner og institusjoner gis i tabell 1. 4 For hvert emne tilordner DBH karakterfordelingen ett bestemt studieprogram "som emnet primært tilhører". Flere høgskoler registrerer imidlertid karakterfordelingen for de obligatoriske emnene i. h. t. NRØAs rammeplan i helt andre studieprogrammer enn selve BA-studiet i økonomi og administrasjon. For HiT kunne vi finne karakterdataene registrert i det ettårige studium i bedriftsøkonomi og det toårige kandidatstudium i økonomi og administrasjon. For HiHM fant vi kun karakterdata for to emner. I noen få tilfeller måtte vi hente data fra året 2007 fordi tallene for 2008 åpenlyst var registrert feil eller ufullstendig. For nocn emner kunne vi rett og slett ikke finne karakterdata for alle institusjonene. Karakterdata for BA-emner i økonomi og administrasjon i Tromsø er i DBH for 2008 delvis registrert hos HiTØ og delvis hos UiT. Vi har her registrert alle emner under "HiTØ". I de tilfellene der vi fant adskilte delkarakterer, har vi kun hentet karakterene for individuell skriftlig slutteksamen for sikre en best mulig sammenlignbarhet institusjonene imellom. 4

5 Tabell 1: Antall karakterer A+B i % av alle "beståtte" besvarelser og antall karakterer F (stryk) i % av alle besvarelser for alle institusjoner og emner i 2008 Kilde: Databasen for høyere utdanning DBH 2009 ( Tallene gjelder emner i studieprogrammet som emnet primært tilhører. Tall for hele året 2008, egenfinansierte studenter. 5

6 - Tallene viser at det er stor spredning og variasjon i karaktersettingen, både mellom ulike emner innen en og samme institusjon mellom ulike institusjoner for ett og samme emne mellom ulike institusjoner og ulike emner. Vi har beregnet andelen av de to toppkarakterene A (utmerket) og B (meget god) uttrykt i % av alle besvarelsene som ble vurdert som bestått, for 24 institusjoner og 9 emner. Disse tallene kan vi så sammenligne med prosenttallet fra "normalfordelingen- (såkalt ECTS-fordeling). Dersom karakterfordelingen i et emne antas å følge en normalfordeling, skal 35 % av alle beståtte besvarelser kunne få karakterene A (10 %) og B (25 %). Vi presenterer i korthet noen utvalgte resultater fra tabell 1: I emnet Innforing i bedrilisokonomi varierer andelen A+B fra 53,3 % ved Høgskolen i Sør- Trøndelag og Harstad til 21,8 % ved Høgskolen i Oslo. Begge tall avviker stort fra ECTStallet 35 %. I emnet Investering og.finansiering derimot varierer andelen A+B fra 64,0 % ved Høgskolen i Oslo til 21,8 % ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Lavest andel hadde Høgskolen i Molde med bare 19 %. Også disse tall er nokså langt fra ECTS-tallet 35 %. De to talleksemplene viser dessuten at for to ulike emner ved to ulike høgskoler kan karakterfordelingen være svært så forskjellig, og det kan ikke være enkelt å finne en treffende begrunnelse for slike forskjeller. Også den såkalte strykprosenten varierer mye mellom emner og institusjoner. I emnet Innføring i bedriftsøkonomi for eksempel beveger %-andelen for karakteren F seg mellom 0 % (Høgskolen i Buskerud-Hønefoss) og 1,5 % (Høgskolen i Nord-Trøndelag på den ene enden av skalaen, og 38,1 % (Høgskolen i Stord/Haugesund) og 37,8 % (Høgskolen i Østfold) på den andre enden. I denne rapporten kan vi ikke analysere og diskutere alle tall i detalj. En detaljert statistikk for hele karakterfordelingen for hvert undersøkte emne drøftes nedenfor og dokumenteres i et eget vedlegg med tabeller. 40,0 % 35,0 % 30,0 % u_ 25,0 %.11:1 20,0 % < 15,0 % 10,0 % 5,0 % - 0,0 % 0,0 % Figur 1: Samvariasjon for andel A+B og andel F (2008) Innføring i bedriftsøkonomi 10,0 % 20,0 % 30,0 % Andel A+B 40,0 % 50,0 % 60,0 % 6

7 - Vi har stilt spørsmålet om det finnes en sammenheng ved karaktersettingen slik at en høy strykprosent går sammen med en lav andel karakterer A+B og omvendt. En slik systematisk sammenheng eksisterer trolig ikke. Punktdiagrammene i figur 1 (Innføring i bedriftsøkonomi) og figur 2 (Investering og finansiering) viser en stor og usystematisk spredning mellom de to indikatorene. Figur 2: Samvariasjon for andel A+B og andel F (2008) Investering og finansiering 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % Andel A+B I de to følgende figurene har vi forsøkt å synliggjøre spredningen i karaktersettingen, målt ved %-andelen A+B for alle institusjoner i ett og samme emne (figur 3) og for alle emner ved og samme institusjon (figur 4). 90,0 % Figur 3: Andel A+B i %, alle emner og institusjoner (2008) 80,0 % B edøk 70,0 % Inv&fin Fin.regnsk., 60,0 % - co 50,0 % X M akrortk. )K M ikrook. T) 40,0 % - - atemat 30,0 % 31[ StatistIkk 20,0 % )-( Org teori 10,0 % Gjennomsnitt alle emne 0,0 % -, 4$,?,tZ.',<4<1( C*4 ihstitusjoner 7

8 I figur 3 representerer hver linje ett bestemt emne, og linjepunktene viser hvordan karaktersettingen (Y-akse) varierer mellom institusjonene (X-akse). Den tykke linjen viser gjennomsnittet for alle emner. Jo større utslag en linje viser, desto mindre enhetlig er karaktersettingen i det respektive emne mellom lærestedene. Den store variasjonen mellom institusjonene bekreftes ytterligere når man ser at den gjennomsnittlige andelen A+B for alle emner (den tykke linjen) varierer mindre mellom institusjonene enn de enkelte emnene. I figur 4 representerer derimot hver linje en bestemt institusjon, og linjepunktene viser karaktersettingen (Y-akse) for de enkelte emnene (X-akse) ved samme lærested. Figur 4: Andel A+B i %, alle institusjoner og emner (2008) Bedøk Inv&fin Fin.regnskMakroøk Mikroøk. Matemat. Statistikk Org.teori Markedsf.Gj.sn.alle lie Emner Denne figuren kan tolkes slik: Jo større svingninger en linje viser, desto større er spredningen i karaktersettingen mellom emnene ved det respektive lærestedet. Den tykke linjen viser andelen A+B i % av alle beståtte besvarelser ved Norges Handelshøyskole. Linjen kan tolkes som en slags referanselinje, og den viser at karaktersettingen ved NHH varierer forholdsvis liten mellom emnene sammenlignet med de fleste øvrige læresteder. Samtidig ser man at andelen A+B ved NHH ligger gjennomgående rund 40 % og dermed godt over ECTS-tallet for normalfordelingen (35 %). Tilsvarende observasjoner vil vi også kunne gjøre når det gjelder spredningen av den andre indikatoren i tabell 1, strykprosenten. 8

9 - 3 Karakterfordelingen for de enkelte emnene I dette kapittelet presenteres viktige trekk ved karakterfordelingen.for hvert enkelt emne. Den fullstendige og detaljerte statistikken for hvert emne er dessuten dokumentert i et eget tabellvedlegg nedenfor. For hvert av de ni undersøkte emnene presenterer vi en figur som viser hvordan andelen A+B og strykprosenten varierer mellom lærestedene. 3.1 Innføring i bedriftsøkonomi Figur 5: Innføring i bedriftsøkonomi (2008) Antall karakterer A+B av antall bestått i HiHM Hi0 HSH HiM BI HiT HiNT HiTØ HiBu-K UiS UiA HVE UMB HiB NHH HiA HiL HBO HSF HiØ HiBu-H HiF HiST HiH Strykprosent ciandel A+B 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % Ka r. A+ B Figur 5 viser følgende: Gjennomsnittlig andel A+B for alle institusjoner er på 30,9 %, og dermed lavere enn ECTS-tallet for normalfordelingen (35 %). Om lag halvparten av institusjonene har en høyere andel A+B, mens den andre halvparten har lavere andel enn 35 %. Gjennomsnittlig strykprosent for emnet er på 23,9 %. Det er ikke noen systematisk sammenheng mellom andel gode karakterer og andel stryk ved de enkelte lærestedene. 9

10 - 3.2 Investering og finansiering PJle Figur 6: Investering og finansiering (2008) Antall karakterer A+B av antall bestått i % HiNT HiM 81 HiST HSH HiC3 HSF UiA HiA HBO HVE UMB UiS HiT NHH HiTØ HiB HiH HiBu-H HiBu-K HiL HiHM HiF Hi0 Strykprosent r Andel A+B 0.0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % Andel A+B og stryk i % 50.0 % 60,0 % 70,0 % Emnet Investering og finansiering viser en fordeling av andelen toppkarakterer A+B som ligner på emnet Innføring i bedriftsøkonomi, med følgende særtrekk: Gjennomsnittlig andel A+B (32,4 %) ligger nært opp til ECTS-tallet (35 %), men samtidig det er stor variasjon. Gjennomsnittlig strykprosent er 17,7 %. Noen læresteder skiller seg ut med svært høy andel toppkarakterer og samtidig lav strykprosent (jfr. Høgskolene i Oslo, Lillehammer, Finnmark og Hedmark). Det synes ikke å være noen sammenheng mellom karakterfordeling i Innføring i bedriftsøkonomi og i Investering & finansiering (jfr. Hogskolen i Oslo som et eksempel). 10

11 3.3 Finansregnskap Figur 7: Finansregnskap (2008) Antall karakterer A+B av antall bestått i % Hi0 HiHM HiH HiBu-H HiTØ HiM UiA HiNT HiF HiØ UiS HiT HVE HBO NHH HiA UMB HiB HiBu-K HiST BI HSF HSH HiL 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50.0 % Andel A+B og stryk i 60,0 % Strykprosent Gi Andel A+B 70,0 % 80,0 % I emnet Finansregnskap er strykprosentene som vist ovenfor gjennomgående lavere enn i de to andre emner innen bedriftsøkonomisk analyse. Den gjennomsnittlige strykprosenten for Finansregnskap er på 11,5 %. Andelen A+B er i gjennomsnitt for alle lærestedene på 38,7 %. Figuren viser en svak negativ sammenheng mellom andel toppkarakterer og strykprosent. Høgskolen i Lillehammer topper statistikken med over 70 % A+B og en strykprosent nær null. 11

12 3.4 Mikroøkonomi PJIe Figur 8: Mikroøkonomi (2008) Antall karakterer A+B av antall bestått i % HiHM HiBu-H HIA HSH HiM HiT Hi0 BI HITCS HSF HiBu-K HVE HiL Hiø HiH HiB UiA HiNT HiF HBO HiST UMB NHH UiS 0,0 % Strykprosent o Andel A+B 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % 80,0 % 90,0 % Andel A+B og stryk i Emnet Mikroøkonomi viser store variasjoner i karakterfordelingen. Gjennomsnittlig andel toppkarakter A+B ligger på 30,5 % og dermed godt under normalfordelingsprosenten (35 %). Samtidig ligger den gjennomsnittlige strykprosenten også lavt (15,9 %). Andelen for strykkarakteren F er overraskende lav ved flertallet av lærestedene når man tar i betraktning at emnet Mikroøkonomi tradisjonelt oppfattes som et analytisk krevende og vanskelig fag. Som figuren viser, er det er imidlertid stor variasjon i strykprosenten. Universitetet i Stavanger skiller seg ut i dette emnet med en høy karakterandel A+B på nærmere 80 % og samtidig en lav strykprosent på under 5 %. 12

13 3.5 Makroøkonomi Figur 9: Makroøkonomi (2008) Antall karakterer A+B av antall bestått i % Ale HiA BI HSH HiBu-H HSF HiM HBO HiTø HiHM UMB Strykprosent 17Andel A+B UiS HiNT Hi0 HiL NHH HiT Hiø HiB HiST HVE HiH UiA HiF HiBu-K 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % Andel A+B og stryk i Den gjennomsnittlige andelen toppkarakterer A+B for Makroøkonomi ligger med 25,7 % under ECTS-normen som dessuten er lavere enn for emnet Mikroøkonomi. Samtidig er strykprosenten i Makroøkonomi i gjennomsnitt (20,7 %) noe høyere enn i Mikroøkonomi. For øvrig observerer vi også her stor variasjon i både andel toppkarakterer og strykprosent, og man kan skimte en svak negativ sammenheng mellom de to indikatorene i figur 9. 13

14 3.6 Matematikk Ale Figur 10: Matematikk (2008) Antall karakterer A+B av antall bestått i % UiA UMB HiHM HiBu-H HiNT HSF HiT HSH HiØ HVE Strykprosen HiBu-K CI Andel A+B Hi0 HiM HiST NHH HBO HiB HiA HiL BI HiTØ HiF HiH UiS 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % Andel A+B og stryk i 60,0 % 70,0 % 80,0 % Metodefaget Matematikk viser en forholdsvis lav strykprosent som gjennomsnitt av alle institusjoner (17,2 %), men det er stor variasjon mellom lærestedene, alt fra nær 40 % ved Høgskolen i Buskerud, avdeling Hønefoss og Høgskolen i Harstad, til kun 3,1 % ved Universitetet i Stavanger, som samtidig har den største andelen toppkarakterer A+B av alle institusjoner (73,7 %). Norges Handelshøyskole, sammen med et knippe andre høgskoler, ligger nærmest gjennomsnittsverdien for både toppkarakterandeler og strykprosent. Vi må merkes oss at også i faget Matematikk, et utpreget kvantitativt emne, er det meget stor spredning i både strykprosenter og andeler toppkarakter mellom lærestedene. Det er også interessant å observere at flertallet av de institusjonene som trolig har det beste studentene i.h.t. inntakskvalitet (det vil si antall skolepoeng fra videregående skole), ligger nærmest gjennomsnittsverdien for både andel toppkarakterer og strykprosent. 14

15 3.7 Statistikk Ale Figur 11: Statistikk (2008) Antall karakterer A+B av antall bestått i % UiA UMB HiHM HSH HiTØ UiS HiA HiØ BI HVE HiNT HiM HiBu-H HiH Hi0 HiF NHH HiT HBO HiST HiB HiL HiBu-K HSF Strykprosen Mdel A+B 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30.0 % Andel A+B og stryk i % 40.0 % 50,0 % 60,0 0/ For emnet Statistikk er den gjennomsnittlige andelen for karakterene A+B (34,1 %) og for andelen strykkarakter (15,4 %) noe lavere enn for emnet Matematikk. Samtidig observerer vi også for emnet Statistikk en kraftig spredning i de to indikatorene. Andelen A+B varierer fra 1,3 % (Stord/Flaugesund) til 55,3 % (Sogn og Fjordane) og 53,1 (Buskerud-Kongsberg). Det synes ikke å være noen sammenheng mellom verdiene for de to indikatorene. 15

16 3.8 Innføring i Organisasjonsteori Alle Figur 14: Organisasjonsteori (2008) Antall karakterer A+B av antall bestått i % UiA HiHM HiF HiTØ HSF HiNT HBO HiL BI HiT HiBu-K HiA HSH HVE Hi0 HiST HiØ HiH UiS HiM UMB HiB HiBu-H NHH Strykprosent t;l MdeI A+B 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % 30,0 % 35,0 % 40,0 % 45,0 % 50,0 % Andel A+B og stryk i % Vi har også undersøkt karakterfordelingen for to typiske administrasjonsfag, nemlig innføringskursene i Organisasjon og i Markedsføring. Når det gjelder innføringskursene i Organisasjon, viste det seg at emnet har ulike betegnelser ved de enkelte lærestedene. I figur 14 bruker vi derfor samlebegrepet "Organisasjonsteori". Det er interessant å merke seg at gjennomsnittlig andel A+B "kun" er på 27,2 % og dermed tydelig lavere enn ECTS-normen (35 %). Indikatoren svinger imidlertid mye mellom vel 10 % (Høgskolen i Tromsø) og nærmere 50 % (NHH). Strykprosenten for alle institusjoner er på 12,5 %, men svinger mellom null og nesten null (bla. ved høgskolene i Telemark, Stord/Haugesund, Sør-Trøndelag og ved NHH) og 28,4 % (Universitetet i Stavanger). Det kan skimtes en svak negativ sammenheng mellom de to indikatorene: høy andel A+B går delvis sammen med en lav andel strykkarakter. 16

17 3.9 Markedsføring Figur 13: Markedsføring (2008) Antall karakterer A+B av antall bestått i % HiTØ HiHM HiNT HiH HiL HVE HiA HiBu-K HiF HBO UMB HiBu-H UiA HSF Hi0 HiB HiST HiT UiS HiM HiØ NHH BI HSH 0.0 % 10,0 % 20,0 % Strykprosent 2 Andel A+B 30.0 % 40.0 % Andel A+B og stryk i % 50,0 % 60,0 % Markedsføring er i likhet med Organisasjonslære et "administrasjonsfag" eller "atferdsfag" og regnes derfor også som et "mykt" emne i motsetning til de kvantitativtanalytiske emner vi har diskutert tidligere. Her er den lave gjennomsnittlige strykprosenten (2,2 %) og den meget høye gjennomsnittlige andelen toppkarakterer A+B (44,6 %) nokså påfallende. Begge disse tallene blir imidlertid langt på vei bestemt av enkelttallene for de to største lærestedene, NHH og BI. Begge de to lærestedene har svært høy andel karakterer A+B og svært lav strykprosent (jfr. Figur 13). For øvrig viser også dette emnet en markant spredning i begge indikatorene. Se for øvrig tallstatistikken i tabellvedlegget. 17

18 4 Kort sammendrag NRØA presenterer i denne rapporten for fierde gang en karakterstatistikk for viktige obligatoriske emner i bachelorstudiet i økonomi og administrasjon. Karakterfordelingen for ni emner og 24 medlemsinstitusjoner er analysert. Datamateriale ble denne gangen hentet inn fra den nasjonale Databasen for høyere utdanning (DBH), og tallene gjelder for hele året Arbeidsutvalget i NRØA som fungerer som karakterpanel, har bearbeidet tallene slik at disse kunne sammenstilles, sammenlignes og analyseres. I et eget tabellvedlegg presenteres det fullstendige tallmaterialet og alle detaljerte karakterfordelinger for hvert enkelt emne og alle lærestedene. Ut fra dette tallmaterialet har vi beregnet to sentrale indikatorer for karaktersettingen: 1. Andelen av eksamensbesvarelser med karakterer A + B. målt i % av alle "beståtte" besvarelser. 2. Andelen av eksamensbesvarelser med karakter F (stryk) målt i % av alle besvarelser. En samlet oversikt over verdiene på de to indikatorene for alle emner og institusjoner er presentert i tabell 1. I kapittel 3 er dessuten hvert enkelt emne gjennomgått mer detaljert. Karaktersettingen i alle emner er preget av stor variasjon når det gjelder begge indikatorene, og det er ikke mulig å utlede enkle forklaringshypoteser for en så spredning i tallene som denne statistikken viser. Det er stor variasjon i karakterfordelingen både for hvert enkelt emne mellom institusjonene (jfr. figur 3), og for karakterfordelingen ved hvert enkelt lærested mellom emnene (jfr. figur 4). Variasjonen mellom emnene synes å være lavest ved Norges Handelshøyskole (figur 4). Det analyserte tallmaterialet viser også i hvilken grad karakterfordelingen samsvarer med eller avviker fra en såkalt normalfordeling (ECTS-norm). Denne normen er basert følgende av bestått-karakterene A-E: A= 10 %, B = 25 %, C = 30 %, D = 25 %, E = 10 %. Vår analyse viser at gjennomsnittstallene for alle institusjonene ofte ligger nærmere normalfordelingen, mens karakterfordelingen for det enkelte emne ved de ulike institusjonene i stor grad avviker fra denne normalfordelingen. Resultatene fra denne analysen bekrefter for øvrig observasjonene som ble gjort i de tre tidligere karakterrapportene for bacheloremnene i økonomi og administrasjon, nemlig at det eksisterer en stor variasjon i karakterfordelingen både mellom emner og mellom institusjoner. Diskusjonen om hva som kan forklare forskjellene i karaktersettingen og hvordan man kan oppnå en mer enhetlig karaktersetting i sektoren, bør gå videre. 18

19 5 Tabellvedlegg Tabell 2: Innføring i bedriftsøkonomi Karakterfordelin Fordelin i Bemerkninger: Databasen for høyere utdanning DBH 2009 ( emne rapport cfm) Tallene gielder emner i studieprogrammet som emnet primært tilhører. Tall for hele året 2008, egenfinansterte studenter. HBO: Bedriftsøkonomisk analyse 2 skoleeksamen (Finans). Bedriftsøkonomi II (m fin. & trw. & driftsrgnsk.). HiNT: ingen karakterer emnet HiST: Finansielle emner. HiT9k: se UiT for emnet FISH: Bedriftsøkonomi I I. HSF: Driftsrekneskap, budsjettering, investering og finansiering. 19

20 Tabell 4: Finansregnskap Karakterfordelin Fordelin i Bemerkninger: Kilde: Databasen for høyere utdanning DBH 2009 ( nsd.ui&no/dbhvev/studentjeksamen_emne_rapport. ofm). Tallene gjelder emner intudieprogrammot som emnet primært filhører. Tall for hele året 2008, egenfinansierte studenter. HiHM: emnet ikke oppgitt. Mikroøkonomi 1. HiH: Gj.snitt eksamen ulrohønt HLTØ Samfunnnsøkonomi.B Anvendt mikroøkonomi 81, Microeconomics.MIkroøkonomi UiS: UiS: BØ1(26S 20

21 Bemerkninger: Kilde: Databasen for høyere utdanning DBH 2009 ( Tallenegjelder emner i studieprograrnrnet sorn ernnet prirnaert tilhører. Tall for heleåret 2008, egenfinansierte studenter. flihm ernnet ikkeoppgitt. HiT0, Grunnleggende rnaternatikk : Maternatikk & Statistikk.UMB: emnet MATH100 dtke oppgrtt. OIA: emnet Maternatikk med anvendelse i økonorni ikke oppgitt. Ingen statistikk for

22 Tabell 8: Metode II: Statistikk Karakterfordelin Fordelin i % Antall Andel A+8 Total kandidater av bestått i % Kilde: Databasen for høyere utdanning DBH 2009 (http.fidbh.nsd.urb.no/dbhvey/student/eksarnen_ernne_rapport.cfm). Tallene gjelder emner i studieprogrammet sorn emnet primært tilhører. Tall for hele året 2008, egenfinansierte studenter HiHM. ernnet ikke oppgitt Sarnfunnsvitenskapehg metodeog statistikk. HiØ, Maternatikk & Statistikk. UMB: emnet STAT100 ikke oppgitt. HTØ: Samfunnsydenskapehg metode og statistikk. UlA: emnet Statistikk rned anvendelse i økonorni ikke oppgitt I ngen statistikk for 2007 HiA, Samfunnsvitenskapelige metoder. HSF: HTØ: Samfunnsyitenskapehg metode og statistikk. Nr. Tabell 9: Organisasjonsteori Karakterfordeling Fordeling i % Institusjon Karakterfordeling Antall Andel A+B A B C D E F Total kandidater av bestått i Bemerkninger: Kilde Databasen for høyere utdanning DBH 2009 ( Tallene gjelder emner i studieprogrammet som emnet primaert tilhører. Tall for hele året 2008, egenfinansierte studenter Strategi, organisasjon og marked. HiF: emnet ikke oppgitt. 131: Org. psykologi og ledelse. UiA: emnet ikkeoppgitt. HiHM: emnet ikkeoppgitt. cfm). 22

23 Tabell 10: Markedsføring Karakterfordelin Fordeling i Bemerkninger: Kilde. Databasen for høyere utdanning OBH Tallene gjelder emner i studieprogrammet som emnet primært tilhører. Tall for hele året 2008, egenfinansierte studenter. HBO:Strategi, organbasjon og rnarked. HiTØ, Karakterer ikke oppgitt. Hip: Markedsføring & foretaksstrategi Hul BA i Eksportmarkedsføring. HSH: LIIS: