GIVERGLEDE. En helt vanlig - og blind tenåring. Møt Madeleine: Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 3/2001

Transkript

1 GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 3/2001 Møt Madeleine: En helt vanlig - og blind tenåring

2 2 Dette er Madeleine Thoresen Hjerpsted, snart 14 år fra Larvik: En sans i minus, kraft og livsglede i pluss I dag er Madeleine snart 14 år, en flott og vanlig ung kvinne...

3 3 En lastebil kjørte inn i vognen til Madeleine da hun var bare 18 måneder gammel. Hun fikk store skader og lå på operasjonsbordet i 11 timer. Ulykken resulterte i at Madeleine ble blind. I dag er Madeleine en aktiv ungpike som fleiper med sin blindhet og er opptatt av det samme som de fleste andre på hennes alder hester, musikk, moter og gutter. Tekst og foto: Liv Hekkli For en stund siden fikk jeg ny datamaskin. Venninnene mine sto på døren. «-Har dere sett den nye datamaskinen min?» spurte jeg. «-Nei»...«-Ikke jeg heller,» svarte jeg. Madeleine ler litt av seg selv, og forsyner seg med en bolle til. Hun har akkurat kommet fra skolen, sulten og småsliten som andre tenåringer etter en travel skoledag. Christian på tre, Madeleines sjarmerende helpropell av en lillebror har fått kos, og farer nå rundt med den lille hagesprøyten sin og Med Blindeforbundet har jeg vært på sommerleir på Hurdal flere ganger og hatt det kjempegøy. vanner det som skal vannes og det som ikke skal vannes av blomsterpotter på terrassen mens han snakker i ett sett. Da han heller resten av vannet ned i sin fargerike gummistøvel, kommer det fra storesøster: Det var kjempekoselig da du ble født, men nå må du gå inn og holde munn... Altså en helt vanlig hverdag hos familien Hjerpsted i et gult hus på toppen av en ås i Larvik. En selvhjulpen tenåring Madeleine går i åttende klasse på Tanum ungdomsskole, og selv om hun er blind vil

4 4 Madeleine er som tenåringer flest, mener mamma Cathrine. Av og til har jeg lyst til «å rive hodet av henne», men for det meste har vi det kjempefint sammen. hun ikke ha noen fordeler fremfor de andre i klassen. Jeg er livredd lærerne skal gjøre forskjell. Jeg har blant annet krav på ekstra tid når vi har prøver, men det har jeg aldri benyttet meg av, forteller Madeleine. -Det blir urettferdig. Når leksene er unnagjort, er Madeleine opptatt av det samme som de fleste på hennes alder: hester, musikk, moter og gutter. Det er selvfølgelig noen forskjeller på meg og seende, sier Madeleine fornuftig. Når det gjelder gutter for eksempel, får de som ser lettere kontakt, for det har mye med

5 5 blikk å gjøre. En venninne av meg fortalte om en gutt hun var interessert i. «-Har du snakket med ham, da?» spurte jeg. Nei, det hadde hun ikke. Slikt overrasker meg for jeg legger naturlig nok større vekt på personligheten. Hesteinteressen er Madeleine så å si født med, for pappa het Ulf Thoresen og var verdenskjent kusk. Han gikk dessverre bort da Madeleine var bare 4, så hun husker ham ikke så godt. Mamma Cathrine (36) giftet seg i 1996 med Morten. Han har adoptert eldstejenta. En berømt baby Helt fra Madeleine var liten, har vi lagt vekt på at hun må lære seg vår verden, det kan ikke lages en egen verden for Madeleine. Hun må prøve og feile som andre barn og får ingen særbehandling selv om hun ikke ser, mener mamma Cathrine. Jeg husker en Her snakker vi om noe som er kjempeviktig for Madeleine, fortsetter mamma. Folks holdninger er Madeleines største begrensning. gang da Madeleine var ganske liten og hadde vært skikkelig rampete. Jeg var rasende, sa et stygt ord og kastet henne opp i sengen på rommet hennes. Da kom det fra den lille luringen: «-Du kan ikke kjefte på meg, for jeg er blind...» Cathrine ler godt og stryker Madeleine over det blanke, glatte håret. De to har en fin nærhet fylt med humor, selv om Cathrine som alle tenåringsmødre har lyst til «å vri hodet om» på datteren av og til, og Madeleine som alle ungpiker i puberteten er litt flau over mamma når hun har venninner på besøk og Cathrine vil være sprudlende og kul... «Helt hyper», mumler Madeleine. Mamma Cathrine er halvt svensk og kom til Larvik da hun var 20 for å besøke sin mor og feire 17. mai. Det ble både feiring og kjæreste, for akkurat den dagen traff Cathrine den atten år eldre,

6 6 Her er mine to enebarn, den ene striere enn den andre og jeg elsker dem begge, smiler Cathrine.

7 7 og allerede berømte Ulf Thoresen. Etter hvert ble Cathrine og Ulf et par og den ellevte september 1987 ble de foreldre til en frisk liten pike. Du var en berømt baby lenge før du ble født, smiler Cathrine nå. Da jeg ringte sykehuset og fortalte at fødselen var i gang, svarte de at Norsk Telegrambyrå hadde ventet på denne babyen i tre måneder allerede. Ulykken Du var en berømt baby lenge før du ble født, smiler Cathrine. Vi kan ikke fortelle om Madeleine og hennes liv, uten å komme inn på ulykken som gjorde at hun ble blind. Cathrine klarer å snakke om det i dag. Det er mange år siden nå, og hun har for lengst innsett at bitterhet og tanker om hvorfor noe så grusomt måtte skje ungen hennes, er bortkastet og forgjeves. Ulf og jeg var i Stockholm og mamma passet Madeleine, den 29. mai, en dag vi aldri glemmer, begynner Cathrine. Mamma går tur med Madeleine ned til en gård i nærheten der det er hunder og hester. Denne dagen er det pussig nok ingen dyr ute, og mamma begynner å gå tilbake langs veien. Plutselig hører mamma en lastebil som kommer i stor fart og trekker vognen til Madeleine helt inn til veikanten. I motsatt retning kommer en annen bil... Selv i dag er det sterkt og vanskelig for Cathrine å gå i detalj. Kort fortalt skjedde det at lastebilen kjørte inn i et autovern for å unngå kollisjon med den motgående bilen. Cathrines mamma blir slengt inn i skogen og lastebilen treffer autovernet som igjen treffer barnevognen. Da jeg landet på Fornebu, fikk jeg beskjed om å ringe sykehuset. Det hadde skjedd en ulykke, det var alvorlig. Jeg husker ikke mer før jeg var på sykehuset og det ble trillet inn en barneseng med et blodig og for-

8 8 Madeleine gledet seg masse til å bli storesøster, og sang «Fola, fola blakken», for maven til mamma... Christian og «Madde» er så nær som søsken kan bli. slått barn oppi. «-Dette er ikke mitt barn, dere må få tak i foreldrene», sa jeg. Så så jeg Tretten brudd i bekkenet, en hofte knust, en bit av øret var borte, hun hadde et stort kutt i bakhodet og nakken var flerret opp. ned på barnets tær, små «sukkerføtter», og kjente igjen Madeleine. Etter det husker jeg ingen ting. En ny begynnelse Madeleine var hardt skadet. Tretten brudd i bekkenet, en hofte knust, en bit av øret var borte, hun hadde et stort kutt

9 9 i bakhodet og nakken var flerret opp. Barnet lå 11 timer på operasjonsbordet før hun ble lagt i respirator. Etter to måneder på sykehus måtte Madeleine begynne forfra og blant annet lære å gå på nytt. I dag er det bare bleke arr igjen på kroppen til Madeleine som minner om ulykken. -Blant annet et lekkert et på magen, fleiper mamma. Mamma pleier å si: Madeleine er jo bare blind, overtar datteren. -Og slikt skal man ha av sine nærmeste... Jeg husker... kommer det fra Cathrine, som alle mammaer har hun et lager av historier om den førstefødte. -Madeleine var så liten at hun ennå satt i vogn. Plutselig sa hun: «-Jeg kan ikke se mamma, jeg kan ikke se pappa, jeg ser ikke noe...» Og jeg husker Plutselig sa hun: «-Jeg kan ikke se mamma, jeg kan ikke se pappa, jeg ser ikke noe...» -Derfor er det viktig for meg å være sammen med likesinnede av og til. Seende kan jo aldri helt forstå hvordan det er å være blind. jeg tidlig sjokkerte vennene mine med å foreslå at vi skulle leke blindebukk, ler Madeleine, -og jeg ville være bukken... Bare blind, ikke dum Her snakker vi om noe som er kjempeviktig for Madeleine, fortsetter mamma. Folks holdninger er Madeleines største begrensning. Ja, for mange tror jeg er dum eller rar bare fordi jeg er blind, overtar Madeleine. -Det hender for eksempel at folk vi treffer snakker over hodet mitt og til venninnene mine: «-Hvordan har Madeleine det har hun klippet håret?» Det er ikke morsomt, men jeg blir ikke lei meg, for det er dem det er synd på, ikke meg. Det hender også at folk spør om jeg vil ta på ansiktet deres. Vi hadde blant annet en vikar i

10 10 Christian viser frem traktoren sin for fotografen. Mamma og Madeleine følger med. klassen. Foran alle de andre sa hun til meg: «-Her, kjenn på ansiktet mitt. Jeg har noen store ører, men de er sydd inn...» Madeleine ler og rister på hodet av slik tåpelighet. Så fortsetter hun alvorlig: Derfor er det viktig for meg å være sammen med likesinnede av og til. Seende kan jo aldri helt forstå hvordan det er å være blind. Med Blindeforbundet har jeg vært på sommerleir på Hurdal flere ganger og hatt det kjempegøy. Og to ganger i måneden er jeg med i Vestfold juniorklubb. Der har vi et fint forhold og er en positiv gjeng... Ja, vi har alltid prøvd å legge vekt på det positive, smiler Cathrine. -Jeg glemmer aldri hva Madeleine sa en gang vi var på museum: «-Er jeg ikke heldig mamma? Jeg som får lov til å ta på alt som er merket med «ikke rør»... «-Er jeg ikke heldig mamma? Jeg som får lov til å ta på alt som er merket med «ikke rør»...

11 11 Her er Madeleine omkring fem år og tar opp arven etter hennes avdøde pappa, Ulf Thoresen. Hester opptar en stor del av Madeleines fritid i dag.

12 Synshemmede barn får støtte fra Norges Blindeforbund. Mange synshemmede er barn og tenåringer. De går i vanlig barnehage eller skole og er ofte den eneste i sitt nærmiljø med synshemning. Norges Blindeforbund ønsker å støtte hver enkelt til å bruke sin egne evner og utvikle seg best mulig. Her er noen av våre tiltak: Synshemmede småbarn kan ikke lese billedbøker og tegneserier. Derfor lager vi barneblader på lydkassett. For barn og unge som har lært å lese med fingrene lager vi blader i punktskrift. Hvert år arrangerer vi sommerleirer der blinde, svaksynte barn og ungdom kan møtes. Rundt om i landet har vi lokale mini og juniorklubber som samler synshemmede barn og ungdom i lokalmiljøet. Blindeforbundet har en egen organisasjon for de unge, Norges Blindeforbunds Ungdom. Blindeforbundet gir informasjon til skoler, studenter, organisasjoner og andre som vil vite mer om synshemmede barn og unge. Bli SYNSFADDER og støtt arbeidet for blinde og svaksynte barn på fast basis*. Som SYNSFADDER vil du: Sikre at blinde og svaksynte barn får anledning til bl.a. å komme på sommerleir. Motta gratis synsforsikring fra If Skadeforsikring med kr i utbetaling hvis du mister synet i en ulykke. Motta jevnlig informasjon om vårt arbeid. Få skattefradrag med inntil kr 900 pr år. Ring eller send oss en E-post: synsfadder@nbf-ma.no *Min. 900 kroner årlig Postboks 341 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: Telefax e-post: giver@nbf-ma.no