Alt er som før, men ingenting er som det var

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Alt er som før, men ingenting er som det var"

Transkript

1 Alt er som før, men ingenting er som det var Gamle kvinners opplevelser av livet etter hjerneslag av Grethe Eilertsen Avhandling for dr. polit. graden Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet Institutt for sykepleievitenskap og helsefag Seksjon for sykepleievitenskap 2005

2

3 SAMMENDRAG Alt er som før, men ingenting er som det var - Gamle kvinners opplevelser av livet etter hjerneslag Bakgrunn: Hjerneslag kan betraktes både som en permanent hjerneskade og en kronisk tilstand med langvarige eller varig svekkede funksjoner og redusert helsetilstand. Å leve med kronisk sykdom vil ofte innebære å leve i en ustabil, stadig skiftende situasjon. For å forstå hvordan hjerneslag påvirker personene som rammes og hvilke utfordringer og behov de står overfor, er det nødvendig å studere hvordan personer opplever dette over tid. Det foreligger relativt få studier der slagrammede er fulgt over lengre tid. Eldre kvinner utgjør en betydelig andel av personer som rammes av hjerneslag. Tiltross for dette har forskningen rettet liten oppmerksomhet mot denne gruppen. Hensikt: Studiens hensikt var å undersøke hvordan eldre kvinner opplevde å bli rammet av slag og å leve med følgene de første to årene etter slaget. Design: Studien hadde et prospektivt, longitudinelt, case-orientert design. Utvalget har bestått av seks kvinner i alderen 68 til 83 år. Hver kvinne er intervjuet mellom 12 og 14 ganger i løpet av de første to årene etter slaget, i alt 78 intervjuer. Kvinnene var på rekrutteringstidspunktet innlagt på rehabiliteringsavdeling etter førstegangsslag. Analysen er forankret i en hermeneutisk tilnærming med basis i Gadamers filosofiske hermeneutikk. Resultater: Resultatene viste at endringene som fant sted i kvinnenes livssituasjon de to første årene etter slaget var preget av en langsom og kompleks utvikling med fire relativt tydelige faser. Slaget berørte på omfattende vis mange essensielle sider i kvinnenes liv. De kroppslige forandringene etter slaget førte til gjennomgripende endringer i opplevelsen av seg selv og mulighetene for livsutfoldelse. Bevegelsen mot å gjenvinne kroppslig fortrolighet var særlig knyttet til endrede måter å fornemme kroppen på. Kvinnenes oppmerksomhet var i stor grad rettet mot bevaring og utvikling av nye forståelser av seg selv og mot endrede opplevelser av tilhørighet. Med slaget akselererte den psykologiske aldringsprosessen. Kvinnene ble til stadighet stilt overfor situasjoner som krevde omforming i hverdagslivet. Kvinnenes anstrengelser for å videreføre og omforme sine livsprosjekter utgjorde en vesentlig del av rehabiliteringen. Etter to år opplevde ingen av kvinnene at rehabiliteringen var avsluttet. Nøkkelord: hjerneslag, rehabilitering, livssituasjon, kropp, gamle kvinner, longitudinelt design, hermeneutisk tilnærming.

4 SUMMARY Everything is the same, but nothing is what it used to be - Old Women s Experiences of Life after a Stroke. Background: A stroke can be regarded as both a permanent brain injury and as a chronic condition with long lasting or permanently weakened functions and reduced health. Living with chronic illness will often involve living in an unstable, constantly changing situation. In order to understand how a stroke impacts on a person and the challenges and needs s/he is faced with, it is necessary to study a person s experiences over time. Relatively few studies exist in which persons with stroke are followed over time. Elderly women constitute a significant portion of those suffering from stroke; despite this little research has been directed towards this group. Aim: The aim of this study was to investigate elderly women s experiences of a first time stroke and how the stroke impacted on their lives during the first two years. Design: The study had a prospective, longitudinal, case-study design. The sample comprised six women aged 68 to 83 years. Each woman was interviewed 12 to 14 times during the first two years after the stroke; generating a total of 78 interviews. At the time of recruitment, the women were hospitalized in a rehabilitation unit following a first time stroke. The analysis was conducted using a hermeneutic approach based upon Gadamer s philosophical hermeneutics. Results: The results showed that the changes which took place in the women s lives during the first two years post stroke were slow and complex and consisted of four quite distinct phases. The stroke impacted significantly upon many essential aspects of their lives. The bodily changes after the stroke led to fundamental changes in their experience of themselves and the possible ways of living their lives. Their ability to regain bodily confidence was strongly affected by changes in the perception of their bodies. The women especially focused on preserving their sense of self at the same time reformulating their identity dealing with changes in their sense of belonging. The stroke accelerated the psychological ageing process. The women were continually exposed to situations which demanded transformation of their everyday lives. Their efforts to carry on and rebuild their life projects constituted an essential part of their rehabilitation. After two years none of the women felt they had completed their rehabilitation. Keywords: stroke, rehabilitation, daily life, body, old women, longitudinal design, hermeneutics.

5 Forord I skrivende stund er det først og fremst behovet for takke alle som på forskjellig vis har bidratt til mine muligheter for å gjennomføre dette arbeidet. Min største takk går til seks gamle, slagrammede kvinner. Uten deres innsats ville ikke denne avhandlingen vært mulig å gjennomføre. Om igjen og om igjen i løpet av to år, i tunge stunder og når livet var lettere, åpnet de sine dører. Intervjuene var til tider både følelsesmessig og fysisk krevende, men ikke et intervju (av 78) ble av den grunn avlyst. Takk til Norges forskningsråd som sammen med Institutt for sykepleievitenskap og helsefag og Universitetet i Oslo finansierte prosjektet, og til Norsk sykepleierforbund og Tom Wilhelmsens stiftelse for bidrag. Institutt for sykepleievitenskap og helsefag ved Universitet i Oslo, har hele tiden lagt forholdene til rette for at jeg har kunnet utføre dette forskningsprosjektet. Jeg har vært privilegert som har hatt dette både som min arbeidsplass og studiested; jeg har vært i et faglig inspirerende forskningsmiljø der gode kollegaer hele tiden har oppmuntret meg til å stå på. Takk til hver enkelt! Min veileder professor Marit Kirkevold står i en særstilling. Hun har på en forbilledlig måte, gjennom kloke, innsiktsfulle kommentarer, krevende faglige samtaler, stort smittende, faglig engasjement og ikke minst rause, ivaretagende væremåte, lært meg hvordan veiledning både utvikler et faglig prosjekt og den personlige prosessen det er å bedrive forskning. Jeg er dypt takknemlig for at Marit gav meg den tiden jeg trengte, for at hun trodde når jeg tvilte, og for at hun uforbeholdent bidro med sine skarpe, analytiske refleksjoner - helt til siste punktum var satt! Forsker Ida Torunn Bjørk, min gode venninne, har hele tiden vært en viktig diskusjonspartner og støttespiller. Hun har alltid vært tilgjengelig for å drøfte de ulike utfordringer prosjektet stilte meg overfor, bidratt med verdifulle kommentarer, og tatt tid til grundig lesning av utkast. Hennes eminente kokkekunster gjorde intense arbeidshelger til mer enn bare hardt arbeid! En spesiell takk til professor Bodil Ellefsen og førsteamanuensis Kristin Heggen ved Institutt for sykepleievitenskap og helsefag, som forgransket studien og bidro med mange nyttige innspill og kommentarer i sluttfasen. Takk også Bodil for vedvarende entusiasme og begeistring som prosjektet og jeg er overrislet med. En varm takk til kollega, amanuensis Randi Nord, for utallige nytraktede kaffekopper og inspirerende samtaler som førte mine tanker inn på nye spor, og til min tidligere medstudent og senere kollega, førsteamanuensis Christina Foss, som gjennom engasjert argumentasjon og stor diskusjonsglede har bidratt til å klargjøre mine faglige perspektiver både i dette arbeidet og utover det som er avhandlingens fokus. Doktorgradsseminarene ved seksjon for sykepleievitenskap har alltid vært stimulerende og utfordrende. Takk både til faglige ansvarlige og medstuderende for godt faglig og sosialt miljø. En særskilt takk til stipendiat Liv Rugås ved Høgskolen i Buskerud for kommentarer og oppmuntrende innspill i prosjektets sluttfase. Gode venner har lest, diskutert, laget middager og tatt meg ut av teoretiske grublerier, og oppmuntret til utlegninger og refleksjoner når situasjonen krevde det. Mange takk! I kollokviegruppen med Dagfinn, Betty Ann, Vigdis og Aase har det alltid vært gitt høy prioritet til eventuelt. Det gav rom for luftige tankesprang, uventede innvendinger og interessante digresjoner som viste seg verdifulle langt utover øyeblikket. Jeg har tidvis hatt behov for å reise bort. En spesiell takk til Gunhild og Dag Isene som gav fri entré til Slottet, til Hilde Qvale Høyskel som alltid stilte sitt hus i Gaucin til

6 disposisjon, og til Ida Torunn Bjørk som uforbeholdent har gitt meg nøkler til både hytte og hus. Mine foreldre, Astrid og Arne Eilertsen, fortjener stor takk for god støtte og praktisk hjelp, for barnepass og for periodisk omgjøring av mitt barneværelse til studiekammer; og som lot meg være gjest med utvidede rettigheter. Stor takk også til mine svigerforeldre, Kristine og Bjarne Barvik, som la til rette for at mange sommerferieuker ble fin hytteferie for de små og effektive arbeidsuker for en travel svigerdatter! En særskilt takk til onkel Bjørn, min svoger, fordi han alltid stilte opp og tok vare på våre to barn når familiekabalen ikke gikk opp. Det gjorde livet og travle skrivefaser atskillig enklere! Vi har to flotte barn som fortjener en varm takk for utholdenhet, engasjement og overbærenhet med en mor som til tider har vært vel opptatt av egne saker. En varm takk til Karl for uopphørlige optimisme; han har mange ganger fortalt meg hvor flink han synes jeg er og at oppgaven helt sikkert kom til å bli veldig god! Hans latter og skøyeraktige kommentarer hadde kanskje større betydning for meg enn det han selv var klar over? Ved siden av å være en nydelig datter, er Hedda et lite språkmenneske. Hennes refleksjoner over ord, forslag til endringer og tålmodige lytting til mine høylesninger har både vært til stor glede og nytte! En varm cappuccino, en enda varmere klem og god prat når jeg kom sliten hjem, gav meg tro på at det gikk an å være både allright mamma og forsker på engang! Sist, men ikke minst, en helt spesiell takk til min ektefelle Geir Barvik. Han er uvanlig mann! Sjenerøs, lyttende og engasjert tilstedeværende. Uten all hans praktiske tilrettelegging, oppmuntring til å reise bort uten dårlig samvittighet og en genuin og urokkelig tro på at jeg fikk det til, hadde det vært langt mer krevende å komme i havn. Takk også for uavbrutt engasjement og kloke synspunkter på livets og vitenskapens store og små spørsmål. Takk kjære Geir, for at du tålmodig har ventet på meg. Asker, den 21. november 2005 Grethe Eilertsen

7 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING INTRODUKSJON TIL OG BAKGRUNN FOR STUDIENS TEMA STUDIENS HENSIKT OG PROBLEMSTILLINGER AVHANDLINGENS STRUKTUR STUDIENS KONTEKST TIDLIGERE FORSKNING OM HJERNESLAG HJERNESLAG DEFINISJON OG FOREKOMST Årsaker til hjerneslag og konsekvenser for pasienten Tidlig og aktiv slagbehandling er avgjørende, men er gammel kvinne desavuerende?9 2.2 FORSKNING OM PASIENTOPPLEVELSER ETTER HJERNESLAG Tidsrom 1: Slagets inntreden og de påfølgende dagene Tidsrom 2: De første ukene etter slaget Tidsrom 3: To måneder til et halvt år etter slaget Tidsrom 4: Et halvt til ett år etter slaget Tidsrom 5: Ett til to år etter slaget SAMLET OPPSUMMERING AV FORSKNINGSLITTERATUREN TEORETISK FORSTÅELSESRAMME FILOSOFISK HERMENEUTIKK SOM UTGANGSPUNKT FOR STUDIEN Forståelse Forståelsens vilkår; forforståelse, for-dom, forståelseshorisont Den hermeneutiske sirkel Horisontsammensmeltning Begrensninger ved den filosofiske hermeneutikken DEN LEVDE KROPPEN KRONISK SYKDOM LEVEKÅR OG HVERDAGSLIV BLANT DAGENS ELDRE KVINNER ET SELV I FORANDRING Selvet relatert til kontinuitet Kjønnet selvoppfatning innenfor en historisk og kulturell forankring Selvoppfatninger knyttet til den aldrende kroppen METODOLOGISKE OVERVEIELSER STUDIENS FORSKNINGSDESIGN Utvalg DATAINNSAMLING Det kvalitative forskningsintervjuet Intervjukonteksten ANALYSEPROSESSENS ULIKE FASER Fortløpende analyser i løpet av datainnsamlingen Analyse av hver deltager gjennom de to årene Tematisk analyse på tvers av deltagerne Analyse av endringer gjennom de to årene Fra analyse til presentasjon av resultatene SPESIELLE UTFORDRINGER KNYTTET TIL DETTE DESIGNET Den mellommenneskelige siden Forskningsmessig kvalitet FORSKNINGSETISKE OVERVEIELSER i

8 5 KVINNEPORTRETTER SOLVEIG (FØDT 1921) INGEBORG (FØDT I 1929) RUTH (FØDT I 1928) ANNA (FØDT I 1916) MARIE (FØDT 1914) GUDRUN (FØDT I 1926) FRA KROPPSLIG FREMMEDGJØRING MOT KROPPSLIG FORTROLIGHET UBEHAGELIG KROPPSLIG NÆRVÆR KROPPSLIG UPÅLITELIGHET KROPPSLIG FORLEGENHET ENDRING I SELVFORSTÅELSE EN MØYSOMMELIG OMSTILLINGSPROSESS OVERGANG TIL EN NY LIVSFASE Å BLI GAMMEL Styrken svekkes Signaler fra omgivelsene Tidsperspektivet endres fra fremtid mot nåtid og fortid JEG OG DEM; OM ENDRINGER I RELASJONER TIL NÆRE ANDRE En skjør balanse gjensidigheten til ektefellen forrykkes Frykt for å ligge andre nære til byrde FRA Å GJENSKAPE TIL Å NYSKAPE FORANKRING AV EN NY HVERDAGSSTRUKTUR FORSKYVNING PÅ HJEMLIGE ARENAER EN NY TRAVELHET VIDEREFØRING OG OMFORMING AV KVINNENES LIVSPROSJEKTER LIVET ER VIRKSOMHET OG BEVEGELSE JOBBEN, DET ER DEN JEG LEVER FOR VI ER JO FRIE ALLE SAMMEN, ER VI IKKE DET DA? UTVIKLINGEN DE FØRSTE TO ÅRENE ETTER SLAGET DISKUSJON EN VEDVARENDE FORNEMMELSE AV Å KJENNE SEG KROPPSLIG FREMMEDGJORT SLAGET AKSELERERTE KVINNENES PSYKOLOGISKE ALDRINGSPROSESS HVERDAGSLIVETS UTFORDRINGER - KVINNENE KOMMER HJEM KVINNENES LIVSPROSJEKTER EN NØKKEL I REHABILITERINGSARBEIDET? REHABILITERING ETTER SLAG FORSTÅTT I ET UTVIKLINGSPERSPEKTIV KONKLUSJONER REFERANSER ii

9 FIGURER Figur 1:Alder- og kjønnsspesifikk prevalens av hjerneslag i Nord-Trøndelag fylke*... 8 Figur 2: Intervjuplanen Figur 3: Eksempel på impresjonistisk beskrivelse fra førstegangs gjennomlesning av intervju Figur 4: Analyseskjema, viser første fortolkende fase, del 1, relatert til dimensjonen kroppsopplevelse Figur 5: Analytiske steg i utviklingen av dimensjonen Fra kroppslig fremmedgjøring mot kroppslig fortrolighet Figur 6: Slagrammede kvinners endringer i kroppsopplevelse over tid* Figur 7: Tre temaer knyttet til overgangen til en ny livsfase - å bli gammel Figur 9: Skjematisk fremstilling av utviklingen de første to årene etter slag Figur 10: Endringer i kroppsopplevelser etter hjerneslag TABELLER Tabell 1: Organisering av litteraturen i forhold til tidsrom etter slaget Tabell 2: Stroke illness trajectory phases (1. year) Tabell 3: Beskrivelse av deltagerne på rekrutteringstidspunktet og ved utreisetidspunktet fra rehabiliteringsavdelingen Tabell 4: Eksempel fra første fortolkende fase, del 2, relatert til dimensjonen kroppsopplevelse 75 Tabell 5: Utsnitt av flyt-skjema. Viser når de ulike temaene kom til syne og variasjoner i forekomst i løpet av det første året Tabell 6: Oppfatninger av hvilken alder som gjelder for å bli ansett som ungdom, voksen, middelaldrende, eldre og gammel, i henholdsvis 1970, 1993 og Tabell 7: Ulik fremstillling av rehabiliteringsfaser etter slag Intervjuguide I (1.intervju) 2. Intervjuguide II (2.intervju) VEDLEGG iii

10

11 1 Innledning Denne studien omhandler gamle kvinners erfaringer med å rammes av hjerneslag og å leve med konsekvensene de to første årene etter slaget. I det følgende gis en foreløpig begrunnelse for dette valget, som vil bli videre utdypet i kapittel 2 og Introduksjon til og bakgrunn for studiens tema Hjerneslag er den tredje hyppigste dødsårsaken og utgjør en av hovedårsakene til funksjonshemning i den vestlige verden (Stroke Unit Trialists' Collaboration, 1997). I Norge rammes om lag personer årlig av førstegangsslag, og cirka 4000 av flergangsslag. Hjerneslag rammer først og fremst eldre 1 mennesker. Blant de som rammes av slag for første gang, er om lag 7000 kvinner. Videre er 3000 av de 5000 personene som hvert år dør av hjerneslag er kvinner, noe som tilskrives kvinners høyere levealder (Ellekjær & Holmen, 1995; Ellekjær, Holmen, Indredavik, & Terent, 1997). Hjerneslag er en dramatisk sykdom som ofte kommer plutselig og uten forvarsel. Slag kan betraktes både som en permanent hjerneskade og en kronisk tilstand med langvarige eller varig svekkede funksjoner og redusert helsetilstand. Å leve med kronisk sykdom vil ofte innebære å leve i en ustabil, stadig skiftende situasjon (Corbin & Strauss, 1991; Corbin & Hyman, 2001; Paterson, 2001; Lubkin & Larsen, 2002). En utbredt oppfatning i litteraturen er at ulike kroniske sykdommer har ulike forløp. For å forstå hvordan kronisk sykdom påvirker personene som rammes og hvilke utfordringer de stilles overfor, vil det være nødvendig å studere hvordan personer med spesifikke kroniske sykdommer opplever dette over tid (Corbin & Strauss, 1991; Corbin, 1998). Behovet for denne type studier ble også sterkt fremhevet i Stortingsmelding 21 (Stortingsmelding, 1999). Det foreligger relativt få longitudinelle, kvalitative studier som systematisk har beskrevet rehabiliteringsprosessen etter slag slik den erfares over tid (Kirkevold, 2002). Forskning om pasientopplevelser viser at hjerneslag fører til omfattende forandringer i personenes liv (Sisson, 1998; Easton, 1999; Burton, 2000a; Ellis-Hill & Horn, 2000; Hilton, 2002; Kirkevold, 2002; Bendz, 2003; Kvigne, Kirkevold, & Gjengedal, 2004). I flere studier (Doolittle, 1991; Ellis-Hill & Horn, 2000) beskrives slagrammedes opplevelser av hvordan kroppens evne til smidig og ureflektert handling har gått tapt. Kroppen erfares som passiv og objektivert. I Kvigne og Kirkevolds studie (Kvigne & Kirkevold, 2003) ble den slagrammede kroppen beskrevet som gradvis skjørere, med økt mottagelighet for infeksjoner, smerter, økt utsatthet for frakturer, eller 1 I avhandlingen refererer begrepet eldre til aldersgruppen fra om lag 70 til vel 80 år, i tråd med WHO som definerer aldersgruppen fra år som eldre (elderly) og de eldste eldre (oldest old) fra 80+ (World Health Organization, 2001) - 1 -

12 nye slag. Kaufman og Becker (1988b, 1993) omtaler slaget som et brudd i personenes liv som krever reformuleringer i forståelsen av seg selv og i hva som oppleves meningsfullt. Sisson (1998) har særlig fremhevet problemer slagrammede står overfor i møte med hverdagslivets oppgaver. Samlet gir disse studiene et bilde som både viser at slagrammede opplever betydelige fysiske, psykologiske og sosiale endringer, og at et flertall av de som rammes av slag vil få varige følger (Jorgensen et al., 1999). Imidlertid vet vi relativt lite om hvordan disse følgene oppleves over tid. I 1993 utkom rapporten Livsløp blant gamle i Norden (Wærness, Ruth, & Tornstam, 1993). Forskningsrapporten var avslutningen på et omfattende fellesnordisk komparativt forskningsprosjekt om Livsformer, åldrande och välbefinnande. Fra prosjektet fulgte en rekke enkeltstående rapporter og artikler fra hvert av de fem landene, der gamle menneskers livshistorier gav ny verdifull innsikt i deres opplevelser av fortid, nåtid og fremtid. Et sentralt trekk i svært mange av publikasjonene er synliggjøringen av livsløpet til gamle kvinner og menn (Thorsen & Ingebrigtsen, 1990; Thorsen, 1991, 1992). Thorsen og Ingebretsen (1990) fremhevet at særlig gamle kvinner ofte diffust hadde forsvunnet i generelle beskrivelser av aldringsprosesser og eldres situasjon som om forskere hadde glemt at gamle kvinner og gamle menns ulike livshistorier ender i ulike alderdommer. De hevdet at for å forstå deres alderdom, er det også nødvendig å kjenne deres livsløp, slik dette er formet av de historiske forutsetninger (s 7). Mer enn 10 år er gått siden det nordiske gerontologiprosjektet ble avsluttet. Innsikten fra disse studiene stimulerte imidlertid til nye spørsmål innenfor eget fag og forskningsfelt; vil kvinner og menns ulike livsløp, som fører til ulik opplevelse av alderdommen, på tilsvarende måte føre til forskjellige opplevelser av sykdom? Vil eldre kvinner og menn stå overfor forskjellige utfordringer og tap i en sykdomssituasjon? Det er dokumentert at medisinsk forskning har hatt en tendens til innebygd "bias" hvor mannlige pasienters sykdomspanorama og symptomatologi har blitt gjort gjeldende også for kvinnelige pasienter uten forutgående kontroll av funnenes generaliserbarhet til denne gruppen pasienter (Graff-Iversen, 1993; Ytrehus, 1993). Det finnes få kjønnsspesifikke studier om slagrammede. Ett unntak er Fleming, som har studert eldre menns erfaringer med kroniske sykdommer, inklusive slag (Fleming, 2001; Fleming & Russell, 2004). Fleming (2001) konkluderer med at blant eldre menn med kroniske sykdommer var et viktig anliggende knyttet til å holde fast på tradisjonelle mannsroller og oppgaver. Både i forståelsen av aldring og håndteringen av utfordringene sykdommene skapte, reflekteres i følge Fleming, en typisk maskulin orientering. Tilsvarende viser andre studier (Kvigne, Gjengedal, & Kirkevold, 2002; Kvigne & Kirkevold, 2002, 2003; Kvigne et al, 2004) at slagrammede kvinner strever for å gjenvinne og opprettholde typiske kvinneroller i rehabiliteringsprosessen. Sistnevnte studier fokuserte imidlertid ikke spesifikt på eldre kvinners erfaringer

13 Et stort antall eldre kvinner rammes av slag og må leve med langvarig svekket helse. Mange blir hjelpetrengende og avhengige av andre for å klare personlig stell og daglige gjøremål. Hvordan griper hjerneslag inn i eldre kvinners liv? Hvordan beskriver de selv sine erfaringer og opplevelser knyttet til å leve med følger av slag? Det finnes svært få slagstudier som direkte har vært innrettet mot å undersøke eldre kvinners opplevelser; et paradoks når vi vet at en stor andel av personene som lever med slag nettopp er eldre kvinner. Også innenfor slagforskningen kan det dermed se ut til at eldre kvinner diffust har forsvunnet inn i generelle beskrivelser av slagbehandling og rehabilitering. I følge Foss og Hofoss, (Foss & Hofoss, 2004) vil metodikken som benyttes for å fange eldre kvinners erfaringer under sykehusopphold være avgjørende for hvordan bildet av tilfredshet med et sykehusopphold ser ut. Når pasientenes erfaringer undersøkes ved hjelp av standardiserte spørreskjemaer vedrørende pasienttilfredshet, fremstår eldre kvinner som svært tilfredse. Analyser av svar på åpne spørsmål der kvinnene beskriver sine erfaringer med egne ord, viser derimot at særlig de eldste kvinnene, er langt mindre tilfredse. I følge Foss og Hofoss kan dette indikere at eldre har større motstand mot å foreta en negativ avkryssing vedrørende egen tilfredshet. Når muligheten for å beskrive vonde og vanskelige situasjoner, samtidig som forståelse og tilgivelse overfor personalet kan uttrykkes, vil dette derimot være en form som de eldre kvinnene kjenner seg mer komfortable med. Dette tyder på at en kvalitativ tilnærming som gir muligheter for at kvinnene kan beskrive situasjonen med egne ord, er viktig for å få innsikt i hvordan slag påvirker livssituasjonen for eldre kvinner. Et spørsmål som nylig har blitt reist er hvorvidt slagrehabiliteringen er tilstrekkelig kjønnssensitiv (Kvigne & Kirkevold, 2003). Spørsmålet springer ut fra en hypotese om at kvinner er mindre tydelig på sine behov enn menn, og at helsepersonell ikke har tilstrekkelig kunnskap om disse forholdene. I den somatiske helsetjenesten er hjerneslag den sykdomsgruppen som krever flest pleiedøgn (Norges Forskningsråd, 1995). Det anslås at det er omkring personer som har hatt slag i Norge (Hviding & Mørland, 2003). Omkostningene knyttet til hjerneslag er med andre ord omfattende, både på det personlige plan og i et samfunnsperspektiv. Sykepleietjenesten møter slagrammede i ulike ledd i helsetjenesten, og for å kunne yte adekvat sykepleie er det vesentlig å forstå hvordan eldre kvinner formidler sine anliggender. I dette lyset er det grunn til å anta at kunnskaper om hvordan eldre kvinner selv opplever det å rammes av slag, erfaringer fra sykehusopphold og opplevelser knyttet til rehabiliteringsprosessen over tid, vil kunne bidra til å øke kvaliteten i helsetjenesten til denne gruppen. I den norske, offentlige utredningen Kvinners helse i Norge (Sosial- og helsedepartementet, b) ble det pekt på at mange av de kroniske og sammensatte lidelsene som store grupper eldre kvinner har, befinner seg på bunnen i statushierarkiet for sykdommer. Utvalget konkluderte blant annet med at kunnskapsbehovet er stort når det gjelder kvinners spesifikke sykdomsforløp, og anbefalte spesielt etablering av forsknings og utviklingsprogrammer hvor geriatrisk kompetanse utvikles

14 På bakgrunn at det ovenstående, tilhører eldre kvinner en gruppe som påkaller helsevesenet generelt og slagomsorgen spesielt, særlig oppmerksomhet. 1.2 Studiens hensikt og problemstillinger Studiens hensikt er å undersøke hvordan eldre kvinner opplever å bli rammet av slag og å leve med følgene de første to årene etter slaget. Litteraturen tyder på at når mennesker utsettes for alvorlige livshendelser, får refleksjoner og spørsmål over hva som er verdifullt i eget liv fornyet styrke. Imidlertid vet vi lite om hvilke refleksjoner eldre kvinner gjør seg etter hjerneslag. En overordnet problemstilling i studien er å beskrive på hvilken måte slaget griper inn i eldre kvinners liv. I forskning om hjerneslag er det dokumentert at mange pasienter står overfor betydelige utfordringer relatert til en endret kropp, til forståelsen av seg selv og i forhold til hverdagslivet. Kunnskap om kvinners, og i særdeleshet eldre kvinners opplevelser av å leve med slag, er likevel svært mangelfull. Sentrale spørsmål i studien er derfor rettet mot å undersøke hvordan eldre kvinner opplever kroppen etter slaget, hvordan slaget virker inn på deres selvforståelse og hvordan slaget påvirker kvinnenes opplevelse av hverdagslivet i løpet av de to første årene. Forskning har videre antydet at slagrammede gjennomlever en tilpasnings- og rehabiliteringsprosess, der pasientenes opplevelse av situasjonen og behov endrer seg underveis. Det synes likevel ikke å foreligge tilstrekkelig kunnskap om hvordan disse prosessene utfolder seg. I denne undersøkelsen skal slagrammede følges over en toårs periode. Et viktig perspektiv i studien er å undersøke hva som karakteriserer opplevelsene over tid og hvorvidt de endrer seg i et bestemt mønster. 1.3 Avhandlingens struktur Etter dette innledende kapittelet, vil det i kapittel to bli redegjort for tidligere forskning om hjerneslag. Longitudinelle, kvalitative studier der pasientenes egne erfaringer knyttet til det å leve med slag er fokusert, utgjør et viktig perspektiv i gjennomgangen. Kapittel tre innledes med en beskrivelse av den filosofiske hermeneutikken som utgjør en sentral forankring for studien. Videre gjennomgås studiens teoretiske perspektiv på kropp, kronisk sykdom, eldre kvinners hverdagsliv og ulike perspektiver relatert til selvoppfatning. De eldre kvinnenes hverdagsliv og livsløp kan ikke ses løsrevet fra levekårene, og i tilknytning til redegjørelsen i dette kapittelet er enkelte trekk ved de materielle levekårene løftet frem. Kapittel to og tre utgjør avhandlingens teoretiske forståelsesramme. I kapittel fire gis en fremstilling av studiens design. Metodologiske overveielser og erfaringer med bruk av kvalitative intervju i en longitudinell studie diskuteres, - 4 -

15 analyseprosessens ulike faser gjennomgås og drøftes, samt studiens forskningsmessige kvalitet. Forskningsetiske utfordringer behandles. Kapittel fem gir et fortettet portrett av deltagerne i studien i den hensikt å gi liv til fremstillingen, og samtidig danne et bakteppe som kan stimulere til en bedre forståelse for hver enkelt av de seks kvinnene. Kapittel seks, syv, åtte, ni og ti er en fremstilling av resultatene fra den empiriske undersøkelsen. Skriftlig presentasjon av resultater fra kvalitative studier slik som denne byr på fremstillingsmessige utfordringer. Resultatkapitlene veksler mellom å fremstille felles, mer overgripende temaer og nærbilder av den enkelte deltager og hennes personlige fortolkning og forståelse av situasjonen. Det innebærer at de enkelte kvinnene veksler på å eksemplifisere resultatenes ulike temaer. Kapittel seks, syv og åtte er detaljerte og nærgående beskrivelser av kvinnenes opplevelser relatert til endringer i kroppen, selvforståelse og hverdagsliv, mens kapittel ni presenterer en mer overgripende tematikk knyttet til kvinnens livsprosjekter. Utviklingen gjennom de to årene er fokus i kapittel ti. Fremstillingen i dette kapittelet er en sammenfattende analyse, der jeg viser hvordan de ulike dimensjonene griper inn i og er i kontinuerlig samspill med hverandre gjennom de to årene. En sammenfattende diskusjon av studiens resultater blir gitt i kapittel 11, før jeg i det avsluttende kapittelet, kapittel 12, trekker konklusjoner. 1.4 Studiens kontekst Denne studien inngår som en selvstendig del av forskningsprosjektet Livet etter slag: pasienter og nære pårørendes opplevelser av endring i livssituasjon og livskvalitet de første to år etter slaget ledet av professor Marit Kirkevold, Institutt for sykepleievitenskap og helsefag, Universitet i Oslo, finansiert med støtte fra Norges forskningsråd

16

17 2 Tidligere forskning om hjerneslag Dette kapittelet er inndelt i to hoveddeler. Kapittelet innledes med en oversikt over forekomst, årsaker og konsekvenser av slag. Senere forskning har dokumentert at tidlig, aktiv behandling og rehabilitering reduserer dødelighet og skadeomfanget etter slag. Imidlertid har gjennomgangen av forskningslitteraturen gitt grunn til å reise spørsmål ved om de eldste, i særdeleshet de eldste kvinnelige slagpasientene, i tilstrekkelig grad nyter godt av denne kunnskapen. I kapittelets andre hoveddel utgjør tidligere forskning med utgangspunkt i pasientenes egne beskrivelser av hvordan det oppleves å bli rammet av slag fokus Hjerneslag definisjon og forekomst Hjerneslag er en dramatisk sykdom som ofte kommer plutselig og uten forvarsel. I følge WHO defineres slag som: Rapidly developing clinical signs of local (or global) disturbance of the cerebral function lasting more than 24 hours (unless surgery or death) with no apparent cause than a vascular origin (Di Carlo et al., 2000). Hjerneslag er den tredje hyppigste dødsårsak og den vanligste årsak til invaliditet i Norge (Næss, 2003). Omkring 5000 nordmenn dør årlig av hjerneslag, og det antas at det er omkring personer som har hatt slag i Norge (Hviding & Mørland, 2003). I den somatiske helsetjenesten er hjerneslag den sykdomsgruppen som krever flest pleiedøgn (Norges Forskningsråd, 1995). Som en følge av den økte levealderen i befolkningen er det grunn til å anta at antallet slagpasienter med behov for behandling og rehabilitering vil stige (Stegmayr & Asplund, 2003). I Sverige er det estimert en økning av slagpasienter på 30 prosent i perioden (Statens beredning för medicinsk utvärdering, 2003). Det finnes per i dag ikke et samlet nasjonalt register over hjerneslagforekomst, men i perioden ble det opprettet et befolkningsbasert hjerneslagregister i Nord- Trøndelag (Ellekjær et al., 1997). Når en tar høyde for at oppsporingen av antall tilfeller registrerte hjerneslagpasienter i denne perioden ikke var komplett, kan en ved å anvende ratene i Nord-Trøndelag anslå at antallet nye personer som årlig rammes av hjerneslag vil være på omkring I tillegg får pasienter som tidligere er rammet av hjerneslag, nye slag. 2 Det er gjort søk i CINAHL, MEDLINE, PUBMED, PSYCLIT og NORART med søkeordene stroke and patient experience, old stroke victims, female stroke victims, lived experience, aged - 7 -

18 Gjennomsnittsalder for kvinner som ble rammet av førstegangsslag var i dette registeret 77,7 år. Tallene viser at forekomsten av hjerneslag øker med økende alder. Om lag 89 % av førstegangsslag for begge kjønn inntraff fra 65 år og oppover (Ellekjær et al., 1997; Ellekjær, Holmen, Kruger, & Terent, 1999). I den eldste aldersgruppen er andelen kvinner med hjerneslag større enn blant menn. Sammenlignet med de skandinaviske landene og Vest-Europa for øvrig, finner en i følge Ellekjær et al tilsvarende mønster som det Innherred-undersøkelsen viste; økende incidens (d v s forekomst av nye tilfeller) ved økende alder og større risiko blant menn i alle aldersgrupper (Ellekjær et al., 1997). Opp til omkring 80 år er med andre ord prevalensen (d v s totalt antall slagtilfeller), slik som incidensen, høyere blant menn, mens det i den høyeste aldersgruppen er en betydelig høyere prevalens blant kvinnene. Den kjønnsrelaterte endringen må også forstås i lys av kvinners gjennomsnittlig lengre levetid i Norge. Dette skyldes at flere kvinner enn menn over tid overlever slag, til tross for at flere kvinner dør av slag i den akutte fasen (Wyller, 1999). Oversikten nedenfor viser den alders- og kjønnsspesifikke prevalensen for hjerneslag i Nord Trøndelag fylke Innherred (Wyller, Bautz-Holter, & Holmen, 1994). 120 Prevalens (per ) Alder kvinner menn Figur 1:Alder- og kjønnsspesifikk prevalens av hjerneslag i Nord-Trøndelag fylke*. * Fra Wyller, Bautz-Holter, og Holmen, (Cerebrovascular Diseases, 1994, ) I løpet av de siste tiårene har det vært en betydelig nedgang i dødeligheten av hjerneslag i Norge. Tall fra folkehelseinstituttet viser at for kvinner i alle aldre og for menn i aldersgruppen år, har dødeligheten falt jevnt siden 1950-årene. I følge Tverdal og Nelson (Tverdal & Nelson, 2001) døde om lag 4300 personer av karsykdommer i hjernen i Av disse var omkring 80 % over 75 år. Til sammenligning døde omkring 6000 personer rundt Imidlertid tyder observasjoner fra flere vestlige land på at det - 8 -

19 absolutte antallet slagrammede er økende fordi befolkningen stadig blir eldre (Sudlow & Warlow, 1998; Stegmayr & Asplund, 2003) Årsaker til hjerneslag og konsekvenser for pasienten Om lag 85 prosent av hjerneslagene skyldes blodpropp, 10 prosent er forårsaket av hjerneblødning og de resterende fem prosentene skyldes hjernehinneblødning (Ellekjær et al., 1997; Di Carlo et al., 2000). Symptomene varierer fra lett lammelse i en hånd til plutselig bevisstløshet og død. Det klassiske symptomet er halvsidig lammelse. Andre symptomer er inkontinens, synsforstyrrelse, vanskeligheter med å snakke, svelgproblemer, kognitive symptomer som neglekt, redusert hukommelse og endret persepsjon av kroppen og omgivelsene (Norges Forskningsråd, 1995; Wyller & Sveen, 2002). Disse symptomene karakteriserer den akutte fasen og kan også være senfølger av hjerneslag. Hvilken form utfallene får, er avhengig av hvor i hjernen skaden sitter. Graden av utfallene avhenger av skadens størrelse. Slag kan også påvirke pasientens oppfatning av sin totale livssituasjon, både i dagliglivet og arbeidslivet. En større svensk surveyundersøkelse (Glader et al., 2001) fant at en stor andel av pasientene hadde omfattende hjelpebehov knyttet til ADL-funksjoner to år etter slaget. Tiltross for at forskningen tyder på at om lag 90 % av alle slagrammede får permanent nedsatt, fysisk funksjon, opplever de fleste pasienter en gradvis forbedring i funksjonsnivå den første tiden etter slaget (Thommessen, Laake, & Bautz-Holter, 1997; Wyller, Sodring, Sveen, Ljunggren, & Bautz-Holter, 1997). Depresjon er en svært alminnelig lidelse etter slag som virker inn på overlevelse, funksjonsnivå og livstilfredshet (House, Knapp, Bamford, & Vail, 2001; Okiishi, Paradiso, & Robinson, 2001). Paradiso et al (Paradiso & Robinson, 1998) fant at to uker etter slaget var dobbelt så mange kvinner som menn diagnostisert med alvorlig depresjon. Hyppigere forekomst av depresjon blant kvinnelige slagpasienter er også dokumentert senere i forløpet, både ved et halvt og et år (Shimoda & Robinson, 1998). Bildet er imidlertid ikke entydig. I Åstrøm et als longitudinelle studie fra 1992 (Aaström, Asplund, & Aaström, 1992) rapporteres det ingen kjønnsforskjell med hensyn til depresjon etter slaget. En antagelse om at mekanismene bak depresjon etter slag kan være ulike for kvinner og menn, er diskutert av blant annet Paradiso og Robinson (Paradiso & Robinson, 1998) Tidlig og aktiv slagbehandling er avgjørende, men er gammel kvinne desavuerende? Det foreligger omfattende dokumentasjon på at moderne hjerneslagsbehandling reduserer dødeligheten og skadeomfanget og bedrer funksjonsnivået (Thomassen, 1995; Indredavik, 1997; Stroke Unit Trialists' Collaboration, 1997; Jorgensen et al., 2000; Langhorne & Duncan, 2001; Thommessen, 2003). De gode resultatene tilskrives i vesentlig grad den økende satsningen på intensiv akuttbehandling av slagpasienter i egne slagenheter, tidlig mobilisering, samt tidlig, aktiv rehabilitering

20 I norske sykehus anbefales det at slagpasienter innlegges direkte i spesialenheter (slagenheter) både for akutt og rehabiliterende behandling (Statens helsetilsyn, 1996). Hvor lang tid den enkelte pasient tilbringer på slagenheten varierer, men flere nordiske studier tyder på at liggetiden i slagenhetene er fra fire til seks uker (Jorgensen et al., 1999; Kristensen, 2003). Av pasienter som ble innlagt ved Klinikk for Geriatrisk Rehabilitering ved Ullevål sykehus over en periode på 18 måneder (januar 94 til juni 1995), var gjennomsnittsalderen 78, 4 år. 59 % av pasientene var kvinner og gjennomsnittlig liggedøgn var 44 dager. Vel 81 prosent ble utskrevet til hjemmet, og 16 prosent til sykehjem (Thommessen et al., 1997). Blant eldre kvinner som rammes av hjerneslag i Norge, tyder tidligere studier på at omtrent 75 prosent skrives ut til hjemmet (Thommessen et al., 1997). Medisinsk sett vil pasientene nyte godt av en mer aktiv diagnostikk og behandling av vanlige komplikasjoner etter hjerneslag som pneumoni, feber, liggesår, urinveisinfeksjoner, for lavt blodtrykk med mer (Stroke Unit Trialists' Collaboration, 1997). Det understrekes at det ikke er noe som tyder på at kvinner og menn har ulik nytte av en slik behandling, heller ikke at kjønn er utslagsgivende i forhold til hva slags behandlingstilbud som blir gitt. Men det tas likevel et forbehold når det gjelder mulige kjønnsforskjeller. Til tross for at annen forskning har vist at det sannsynligvis er i den eldste gruppen av pasientene at helsegevinsten er størst (Kalra, 1994), viser en studie av Bugge og Romøren fra 1996 at innleggelsesprosenten er lavest i den eldste aldersgruppen (Bugge & Romøren, 1996). Nyere statistikk fra den svenske databasen Riks-Stroke, tyder på at eldre pasienter i mindre grad enn yngre slagpasienter henvises til slagenheter på sykehuset (Statens beredning för medicinsk utvärdering, 2003). Til tross for at eksisterende dokumentasjon rundt effekten av behandling og rehabilitering ikke gir grunnlag for forskjellsbehandling mellom aldersgrupper, er det mye som tyder på at eldre slagpasienter behandles annerledes enn yngre. Eldre blir oftere enn yngre overført til kommunale helsetjenester uten å ha fått tilbud om rehabilitering i spesielle rehabiliteringsavdelinger (Jorgensen et al., 2000; Hviding & Mørland, 2003; Statens beredning för medicinsk utvärdering, 2003). Samtidig som forskning har dokumentert at både aspirin og ticlopidine er effektive i forhold til å forebygge nye slag, fant Holroyd-Leduc et al (Holroyd-Leduc, Kapral, Austin, & Tu, 2000) at kvinner i mindre utstrekning enn menn fikk tilbud om denne behandlingen. Funn fra Glader et als studie dokumenterte også at eldre kvinner ved utreise i mindre omfang enn menn var under antitrombotisk behandling. Dette til tross for at eldre kvinner med atrial fibrillation på lang sikt har høyere risiko for embolier, mer alvorlige slag og redusert levetid (Glader et al., 2001). Wyller fant at blant slagpasienter som fikk vedvarende symptomer, steg prosenten fra 1/3 blant pasienter rundt 50 år til om lag 2/3 hos de over 80 år (Wyller et al., 1994). I en senere publikasjon diskuterte Wyller (Wyller et al., 1997) hvorvidt kvinnelige slagpasienter rammes hardere av slag enn menn. Funn fra studien kunne indikere at

Gamle kvinners opplevelser av livet etter hjerneslag

Gamle kvinners opplevelser av livet etter hjerneslag Gamle kvinners opplevelser av livet etter hjerneslag Grethe Eilertsen Dr. polit Avdeling for helsefag Høgskolen i Buskerud Årsaker til hjerneslag 75 prosent skyldes hjerneinfarkt (blodpropp) 10 prosent

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Birgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor.

Birgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor. Birgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor. Institutt for sykepleie og helse, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo, Norge, 1 Bakgrunn Hjerneslag rammer omlag 15.000 mennesker

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Jeg får ikke hendene til å gjøre det dem skal gjøre - Å leve med apraksi

Jeg får ikke hendene til å gjøre det dem skal gjøre - Å leve med apraksi Presentasjon av PhD prosjekt: Jeg får ikke hendene til å gjøre det dem skal gjøre - Å leve med apraksi Cathrine Arntzen Postdoktor, Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset i Nord-Norge Førsteamanuensis

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

Wenche Bjarnedotter Sørfonden Førsteamanuensis sykepleie og helse Universitetet i Nordland 01.12.11

Wenche Bjarnedotter Sørfonden Førsteamanuensis sykepleie og helse Universitetet i Nordland 01.12.11 Wenche Bjarnedotter Sørfonden Førsteamanuensis sykepleie og helse Universitetet i Nordland 01.12.11 Innsikt i og forståelse for ekteparenes opplevelser ved leddgikt Sykdomsforløp kan påvirkes av pasienten,

Detaljer

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Marianne Storm Førsteamanuensis i helsevitenskap, Samfunnsvitenskapelig fakultet, Institutt for helsefag Universitetet

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Psykososial rehabilitering etter hjerneslag erfaringer fra en intervensjonsstudie

Psykososial rehabilitering etter hjerneslag erfaringer fra en intervensjonsstudie Psykososial rehabilitering etter hjerneslag erfaringer fra en intervensjonsstudie Professor Marit Kirkevold Førsteamanuensis Kari Kvigne Doktorgradsstipendiat Berit Arnsveen Bronken Doktorgradsstipendiat

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011 Å bli eldre Undervisning 3. Mars 2011 De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre. Hva er alder? Kronologisk alder: antall år. Funksjonell alder: funksjonsevne i forhold til kronologisk alder.

Detaljer

Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere

Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere Bente Lisbet Roaldsen oversykepleier, MA, PhD stipendiat Kreftavdelingen K3K UNN Disposisjon Det skal i dag handle

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar

Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar Belastninger ved tilbakefall av myelomatose Pasientseminar 1 Agenda 1. Utgangspunkt for Belastninger ved tilbakefall-programmet ved myelomatose 2. Valgt metode / tilnærming for eksplorativ undersøkelse

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge akuttnettverket.no Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) barn og unge Bilde av enheten Rapport fra kollegaevaluering: ** dato 2015 Prosjektleder: Simon R. Wilkinson akuttnettverket.no

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus

Detaljer

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss Ullevål Universitetssykehus 1 Medisinsk Etiske Grunntanker Gjør mest mulig godt for

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering Kvalitetsrapport Sunnaas sykehus HF 2 Pasientbehandling Henvisning Vurdering Innleggelse Behandling Rehabilitering Utskrivning Oppfølging etter utskrivning Sekretariat Avd. for interne tjenester og eiendom

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

forord Marianne Storm

forord Marianne Storm Forord Arbeidet med å utvikle metodikken som utgjør tiltaket «Brukermedvirkning i praksis», begynte som et ønske om å sette fokus på hva brukermedvirkning er i konkrete handlinger, og i samhandling mellom

Detaljer

Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1

Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1 Hjerneslag Karl-Friedrich Amthor Nevrologisk avdeling Drammen sykehus Disposisjon Litt anatomi Epidemiologi Risikofaktorer Akuttbehandling - trombolyse Frontallappen Motorisk cortex Følelser Fremre språkområdet

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning geriatri Funksjonssvikt

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

Eldre kvinners erfaringer med osteoporotiske brudd i ryggen

Eldre kvinners erfaringer med osteoporotiske brudd i ryggen Eldre kvinners erfaringer med osteoporotiske brudd i ryggen Forskningsdagen om eldreomsorg 2015 Osteoporose Osteoporose rammer mange eldre kvinner. Sykdommen kjennetegnes av redusert benmasse og forstyrelse

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012.

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Norsk hjerneslagregister er det nasjonale kvalitetsregisteret for behandling av hjerneslag og skal registrere alle pasienter med akutt hjerneslag (diagnosekode

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

«Samer snakker ikke om helse og sykdom».

«Samer snakker ikke om helse og sykdom». INSTITUTT FOR HELSE- OG OMSORGSFAG «Samer snakker ikke om helse og sykdom». Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. i Berit Andersdatter

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Den Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013.

Den Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013. Den Gode Ryggkonsultasjonen Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013 1 Bakgrunn Kvaliteten på klinisk kommunikasjon kan ha betydelig innvirkning

Detaljer

Erfaringer fra deltakere på gruppebasert lærings- og mestringskurs om diabetes 2. En kvalita:v metasyntese.

Erfaringer fra deltakere på gruppebasert lærings- og mestringskurs om diabetes 2. En kvalita:v metasyntese. Erfaringer fra deltakere på gruppebasert lærings- og mestringskurs om diabetes 2. En kvalita:v metasyntese. Masteroppgave i Folkehelsevitenskap, Universitetet i Agder, 2015 Ingeborg Landén Bakgrunn En

Detaljer

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening

Detaljer

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Anette Hylen Ranhoff ahranhoff@yahoo.no Overlege i geriatri dr med Førsteamanuensis Universitetet i Bergen

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene?

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? Aage Indahl, Prof Dr.med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni Helse, Universitet i Bergen

Detaljer

Norsk Hjerneslagregister:

Norsk Hjerneslagregister: Norsk Hjerneslagregister: http://www.norskhjerneslagregister.no En kort presentasjon og utdrag fra Årsrapporten 2012 Bent Indredavik Faglig leder av Norsk hjerneslagregister Norsk hjerneslagregister- kort

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Torkil Berge og Jan Fredrik Andresen Kveldspoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kostnader

Detaljer

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett A Fresh Map of Life. The Emergence of the Third Age P. Laslett

Detaljer

Bruddprosessen. Frode Thuen Senter for kunnskapsbasert praksis, HiB/ Senter for familie og samliv, Modum Bad

Bruddprosessen. Frode Thuen Senter for kunnskapsbasert praksis, HiB/ Senter for familie og samliv, Modum Bad Bruddprosessen Frode Thuen Senter for kunnskapsbasert praksis, HiB/ Senter for familie og samliv, Modum Bad Tidslinje Hvem tar initiativet? Blant kvinnene Blant mennene Jeg selv: 60% Partneren: 20% Felles

Detaljer

Sjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU - 24. okt 2006

Sjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU - 24. okt 2006 Åndelig Sykehusprest dimensjon, i helsevesenet en fremmed fugl Terje Talseth Gundersen Åndelig dimensjon, en fremmed fugl i helsevesenet, eller hvorfor har vi latt være å engasjere oss? For privat/personlig

Detaljer

5. Lazarus og Selye er kjent for sine teorier om a) sammensatt sykdomsutvikling b) livskvalitet c) stress d) overvektsproblemer

5. Lazarus og Selye er kjent for sine teorier om a) sammensatt sykdomsutvikling b) livskvalitet c) stress d) overvektsproblemer 1. Helsepsykologien kjennetegnes ved at den er a) dualistisk b) mer opptatt av psykologi enn av helse c) mer opptatt av helse enn av psykolgi d) ser på mennesket som en helhet 2.... er en relativt stabil

Detaljer

Brukernes erfaringer med innflytelse og medvirkning i planlegging og oppfølging av egen behandling, pleie og hjemmesituasjon

Brukernes erfaringer med innflytelse og medvirkning i planlegging og oppfølging av egen behandling, pleie og hjemmesituasjon Hjemmerespiratorbrukere og medvirkning Brukernes erfaringer med innflytelse og medvirkning i planlegging og oppfølging av egen behandling, pleie og hjemmesituasjon Masteroppgave i helse- og sosialfag med

Detaljer

Medisinske kvalitetsregistre

Medisinske kvalitetsregistre Medisinske kvalitetsregistre Et Et viktig verktøy for kvalitetsforbedring Bent Indredavik Medlem av den interregionale styringsgruppa for kvalitetsregistre i Norge Prosjektleder for Norsk hjerneslagregister

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Vibeke Lohne UiO/HiO 12 februar 2010

Vibeke Lohne UiO/HiO 12 februar 2010 håpets kraft Håpets betydning ved alvorlig sykdom Vibeke Lohne UiO/HiO 12 februar 2010 ryggmargsskade immobilitet sensibilitet ryggmargsskade skjer plutselig dramatisk uventet uforståelig og på et øyeblikk

Detaljer

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Utviklingen i helsevesenet medfører større og nye krav til sykepleierens rolle og kompetanse 1 av 42 God virksom sykepleie utgjør en forskjell for pasienten! Vi

Detaljer

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen, har en slagenhet med 10 sengeplasser Befolkningsgrunnlaget

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen Elisabeth Høstland Søbstad helsehus 2013 Pårørendearbeid Foto: Helén Eliassen 1 Demensplan 2015 Ca 70 000 personer med demens i Norge Hver person med demens har 4 pårørende ( ca 280 000 pårørende som i

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver Asbjørn Haugsbø seniorrådgiver ICF Historikk, Femtidsperspektiver Helsemyndighetenes forventninger 18.11.2004 Tema for presentasjonen 2 Hvorfor klassifikasjoner og kodeverk? Redskap for å systematisere

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge.

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Heidi Johansen Inger-Lise Andresen Innledning Resultater fra kortvokststudien er nå publisert: Tre vitenskaplige artikler, en på engelsk og to

Detaljer

Forekomst og forebygging av selvmord hos eldre. SESAM-konferansen 2015

Forekomst og forebygging av selvmord hos eldre. SESAM-konferansen 2015 Forekomst og forebygging av selvmord hos eldre. SESAM-konferansen 2015 Ved Kristin Aas Nordin Spesialsykepleier innen geriatri og demens Fag og Administrativ koordinator SESAM, Stavanger universitetssykehus.

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Body Awareness Rating Questionnaire

Body Awareness Rating Questionnaire Body Awareness Rating Questionnaire Et spørreskjema om kroppsfornemmelser Kvinne Mann Alder... Høyde... Vekt... Yrke... Varighet av plager... I behandling : Ja Nei Under finner du en rekke påstander. Til

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering Kvalitetsrapport Sunnaas sykehus HF 1 Pasientbehandling Henvisning Vurdering Innleggelse Behandling Rehabilitering Utskrivning Oppfølging etter utskrivning Sekretariat Avd. for interne tjenester og eiendom

Detaljer

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06 < kreftforeningen.no Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter Ann Bøhler 16 09 06 Disposisjon Løfte frem ulike perspektiver ved Beskrive normale reaksjoner knyttet til pårørende rollen

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer