TELEMEDISIN SOGN OG FJORDANE

Transkript

1 TELEMEDISIN SOGN OG FJORDANE Hovudprosjekt fase 3 Statusnotat

2 Innhald 1. Organisering av arbeidet med prosjektet Breidding utstyr på alle aktuelle sjukehusavdelingar og i alle kommunar 3 3. Infrastruktur bandbreidde Aktivitet bruk av telemedisin/video Endringar i takstsystemet oppfølging Kommunikasjon Prosjektøkonomi 9 8. Mandat for fase Oppfølging. 11 2

3 1. Organisering av arbeidet med prosjektet Prinsipp for organiseringa av prosjektet går fram av prosjektdirektivet for fase 3, men då dette vart vedteke, var ikkje alle deltakarar i prosjektgruppa avklara. Deltakarane i prosjektetgruppa er no: Instans Kommunane Helse Førde Høgskulen i Sogn og Fjordane Utviklingssenteret for sjukeheimar og heimeteneste: Tillitsvalde Namn Jan Helge Dale, kommuneoverlege Flora Jan Ove Tryti, kommunelege Sogndal, PKO Mary-Ann Refseth, psykisk helsevern Solveig Berget Horstad, medisinsk klinikk Gro Hovland (vara: Dagrunn Kyrkjebø) Marta Strandos Arthur Norevik Randi Aven Det er etablert 7 arbeidsgrupper. I tillegg er det sett i gang utprøving/tilrettelegging på ytterlegare 3 område. Det vert vist til oversyn og statusomtale i pkt. 8. Stillingsressursar og ansvarsfordeling i fase 3 Prosjektleiar Anne Margrethe Øvsthus, prosjektmedarbeidar Elin Brekke Grinde (med eit særskilt ansvar for delprosjekt i Nordfjord) og prosjektmedarbeidar Jarle Øen. Anne Margrethe Øvsthus slutta ved årsskiftet. Frå det tidspunktet og fram til 15. april, då Emma Bjørnsen tok over, har Vidar Roseth fungert som prosjektleiar. Vidar deltek i prosjektstaben og vil bidra til overlapping og kontinuitet, i alle fall ut 1. halvår I 2015 har vi prosjektleiar i 50 % stilling og prosjektmedarbeidarar i til saman 40 % stilling med 20 % kvar for Elin og Jarle. Elin sitt ansvar er å følgje opp arbeidsgruppene ho har prosjektstøtteansvar for, følgje opp undervisningsprosjektet i Nordfjord og prosjekt med Høgskulen, og elles bistå kommunane i regionen ved behov. Jarle har ansvar for utstyr og teknisk support til kommunane og Helse Førde, samt kontakten til Norsk Helsenett og leverandørar av utstyr. Han deltek også i møter med arbeidsgruppene etter behov. I tillegg er Tone Holvik, som stadleg ansvarleg på NSH og med sitt kontaktnett ut mot kommunane, blitt ein viktig ressurs i prosjektet generelt og som prosjektstøtte for ei av arbeidsgruppene. Prosjektdeltakarane har reglemessige møter i prosjektstaben, og bruker i tillegg sharepoint som felles ressurs. 2. Breidding utstyr på alle aktuelle sjukehusavdelingar og i kommunane Helse Førde Det er behov for ein overordna politikk/strategi for innkjøp av utstyr i Helse Førde, og denne er truleg på plass tidleg på hausten. Nokre avdelingar har fått utstyr som pilotar i prosjektet (hud,??? ) Andre har kjøpt utstyr over eige budsjett og bruker video eller Jabber i 3

4 pasientbehandling og oppfølging og rettleiing med dei av kommunane som har utstyr. Dei etablerte arbeidsgruppene involverer fleire klinikkar og avdelingar. Nokre av desse er komne så langt i arbeidet at dei ventar på å få utstyr på plass. Kommunane To regionar i fylket har fått tilført midlar til heil eller delvis finansiering av videoutstyr gjennom direkte løyvingar frå Stortinget: - I Nordfjord vart det i sett av midlar i utviklingsprosjektet «Framtidas lokalsjukehus» til innkjøp av videoutstyr på sjukeheimane i kommunane. - I Indre Sogn er det gjennom prosjektet «Sogn lokalmedisinske senter» sett av midlar til delfinansiering av utstyr til sjukeheimane i kommunane med kr til kvar kommune. I tillegg er det sett av tilsvarande sum til den interkommunale legevakta. Kommunane i Ytre Sogn og Sunnfjord har så langt ikkje fått slike bidrag dette er ei stor utfordring. Midlar som er løyvd frå Helsedirektoratet og Fylkesmannen til prosjektet kan ikkje nyttast til kjøp av utstyr, det er berre midlar løyvd av Helse Vest som ikkje har slike bindingar. Det er såleis framleis ein del kommunar som manglar det tilrådde utstyret, og det må leggjast ein strategi for korleis prosjektet føl opp dette. Utan eit aktivt arbeid frå prosjektet si side, vil det kunne ta fleire år før alle kommunar er med. Prosjektet må truleg systematisk bistå kommune for kommune, i tillegg til generelle oppmodingar om å følgje opp føresetnadene i prosjektet. Etablerte fora og samarbeidsgrupper må nyttast i dette arbeidet saman med andre eigna informasjonskanalar. 4

5 Oversikt over utstyr i kommunane Det er behov for ei oppdatert oversikt over kva utstyr som finns i fylket og korleis dette vert brukt. Vi trur det kan vere nokre kommunar i Ytre Sogn og Sunnfjord som har kjøpt utstyr, og vi vil kontakte kommunane om kva utstyr som finns og korleis dette vert bukt. Kartet ovanfor syner ei oversikt av videoutstyr som er på plass. Her ser vi m.a. at få legekontor har utstyr, men vi trur at det er langt fleire kommunelegar som bruker video eller ei Jbabber-løysing. Interaktivt kart (oversikt) over utstyr og kontaktopplysningar Det er behov for ei oversikt over utstyret etter kvart som det kjem på plass i kommunane og i Helse Førde. Oversikten må vise spesifikasjonar (kva utstyr det er snakk om), kor det er lokalisert og adresse/nummer. Dersom desse opplysningane ligge tilgjengelege i kartet på ein slik måte at utstyret kan ringast opp direkte, vil dette lette den praktiske bruken i tillegg til å gje god visuell oversikt. Det er muleg at prosjektet kan samarbeide med ingeniørhøgskulen om utviklinga av ein eigna applikasjon. Utstyr Prosjektet har gitt tilrådingar i høve val av utstyr til ulike føremål innan bruk av video og telemedisin. Dette er utstyr som kan kjøpast innanfor rammeavtale inngått av Norsk Helsenett, og det er formidla informasjon om gjeldande prisar. For kommunane sin del er det tilrådd innkjøp av MX300G2 med tilhøyrande utstyr til sjukeheimane og abonnement på Cisco Jabber og innkjøp av kamera og høgtalar til legane. I tillegg er det tilrådd at ein kjøper inn ein Cisco EX 60 til legekontora. Nytt utstyr (Cisco DX80 og SX10) skal avløyse SX60 og SX90 når det er lagt til rette for det. Desse skjermane kostar om lag det halve dei vi bruker i dag, men må testast ut før vi kan anbefale dei til kommunane og kan ta det i bruk i Helse Førde. Det er oppretta ein virtuell testplass (videokaffe@uc.nhn.no / ) der dei som har utstyr kan teste om oppkoplinga fungerer som det skal kvar fredag når det måtte passe for den enkelte brukar. Dersom fleire testar samtidig vil dette kunne fungere som ein fagleg treffplass for diskusjonar og erfaringsutveksling. 3. Infrastruktur bandbreidde Det er behov for ein kapasitet på 100 mbit/s for å kunne bruke telemedisinske løysingar med videooverføring på ein god måte. I Sunnfjord er dette på plass. Nordfjordnett har no oppgradert til 100 mbit/s. I Sogn har regionrådet bestemt at kommunane skal ha dette. I dag har desse kommunane 10 mbit/s. Ei videooverføring krev 4 mbit/s. Dette betyr at berre to overføringar er muleg samtidig før kapasiteten er sprengt. Regonrådet har bestemt at kapasiteten skal aukast til 100 mbit/s, men at dette ikkje skal gjerast før behovet er der. 5

6 4. Aktivitet bruk av telemedisin/video Hud- og sårbehandling Pasientkonsultasjonar i høve til hud/sår har vore prøvd ut i fase 2. Dette har vist seg å fungere godt og er delvis sett i drift. Området eignar seg godt for telemedisin fordi det ved bruk av video er mogleg å vurdere hudlidingar og sår utan å vere fysisk på same staden som pasienten. Det vart starta med pasientkonsultasjonar mellom SMS (Sunnfjord medisinske senter) og FSS den Seinare har dette blitt utvida til legesentra i Gloppen og Hyllestad. Det er også gjennomført pasientkonsultasjonar der legen sit på FSS og pasienten er ved ein av poliklinikkane ved lokalsjukehusa i Nordfjordeid og Lærdal eller poliklinikkane i Sogn og Florø. I tillegg er det gjennomført rettleiing frå sjukepleiar ved FSS til helsepersonell i kommunane. Det er gjennomført fleire hundre konsultasjonar ved bruk av telemedisin innan hud- og sårområdet. Ein utarbeidd video viser korleis verktøyet kan bli brukt. Teleslag Prosjektet har teke opp i seg lokal oppfølging av det regionale teleslag-prosjektet og bruk av VAKe (videobasert akuttmedisinsk konferanse). Nordfjord sjukehus og Lærdal sjukehus har avansert utstyr på sine akuttrom der dei tek i mot m.a. pasientar med mistanke om hjerneslag. Helsepersonell her tek kontakt via video til vakthavande nevrolog ved Førde sentralsjukehus. Nevrolog ved FSS har tilgang til same CT bilete som ein har lokalt og kan saman med andre symptom vurdere diagnose og straks sette i verk rett behandling. Helse Førde starta med bruk av telemedisin ved mistanke om akutt hjerneslag i november Det er så langt gjennomført kring 100 teleslagkonsultasjonar. Helsedirektoratet lagar nå ein informasjonsvideo om teleslagkonsultasjonane i Helse Førde i samband med at det vert laga ei stortingsmelding om dette som kjem i haust. For å sikre at utstyret fungerer og at helsepersonell trenar på situasjonar, vert det kvar fredag gjennomført testar mellom Førde sentralsjukehus og lokalsjukehusa. Erfaringa frå bruk av telemedisinsk utstyr i Helse Førde har vore svært positive både sett frå legane ved nevrologisk avdeling og helsepersonell ved lokalsjukehusa. Som døme på rask behandling kan ein pasient som kom til Lærdal sjukehus med mistanke om hjerneslag nemnast. CT vart teke og nevrologisk vurdering var at det var behov for trombolyse. Behandling kunne settast i verk 16 minutt etter at pasienten kom til sjukehuset. Undervisning Videokommunikasjon kan nyttast til fjernundervisning og -rettleiing, og kan innebere at langt fleire kan få kompetanseheving enn når det er krav om fysisk frammøte. I prosjektet har det vore planlagt at kommunane skal få høve til å følgje fredags-undervisninga ved FSS via video. Så langt har problem med utstyret i auditoriet ved FSS medført at dette ikkje har vore mogleg. 6

7 Som ein del av delprosjektet i Nordfjord er det i fase 2 utvikla eit system med tysdagsundervisning, der helsepersonell i alle kommunane kan kople seg opp og få undervisning i utvalde tema av helsepersonell i kommunane eller ved lokalsjukehuset. Status i arbeidsgruppene og på nye tiltaksområde Gruppe / område Deltakarar Innhald/status Gruppe 1: Barneavdelinga ut i kommunane, inkl. oppfølging av autistar Solveig Horstad Berget (leiar) Margunn Nistad Cathrine Gardner Hege Kristiansen Heidi Vederhus, Vågsøy kommune Barneavdelinga ynskjer videokonsultasjonar med legane og anna helsepersonell/fagpersonar i kommunane om barn med kompliserte/ hyppige problemstillingar. Det har vore eit sonderande møte i gruppa før Gruppe 2: Bruk av telemedisin mellom legar i kommunar og sjukehus Prosjektstøtte: Elin Brekke Grinde Jan Helge Dale (leiar) Hege Kristiansen Normund Svoen, PKO Jan Ole Tryti, PKO Anne Stubdal, PKO Prosjektstøtte: Jarle Øen kommunerepresentanten var på plass. Telemedisin kan brukast i vurderinga av om barn skal innleggast på sjukehus eller ikkje, evt i anna rådgjeving. Flora vil også teste ut kva økonomisk gevinst ein får ved reduserte pasientreiser. Vil bruke ipad for å kommunisere med ambulanse + heimesjukepleie. Gruppe 3: Kreftavdelinga. Bruk av telemedisin under opphald og ved utskriving + i samarbeid mellom kreftpoliklinikken og infusjonspoliklinikken NSH og LSH Gruppe 4: Smittevern; undervisning til kommunane Gruppe 5: Kommunikasjon mellom dialyseeiningane i sjukehusa Gruppe 6: Høgskulen; rettleiing og undervisning til studentar og kontaktsjukepleiar i kommunane Ingunn Solheim Terøy Ragna Renna Vigdis Sæterlid Geirfinn Vagstad Monica Staberg Sunde Mats Holmberg Laila Haugland Gry Kirkeluten Prosjektstøtte: Tone Holvik Laila Vilsnes Helgheim (leiar) Laila Aarnes Prosjektstøtte: Elin Brekke Grinde Tone Hov (leiar) Laila Haugland Astrid Dale Gry Kirkeluten Prosjektstøtte: Elin Brekke Grinde Sara Osland (leiar) Gro Hovland Marta Strandos Prosjektstøtte: Emma Bjørnsen 7 I møte mellom prosjektleiinga og avdelingsleiinga 22. mai vart det bestemt å slå saman dei to arbeidsgruppene og kven som skal delta i den nye gruppa. Det er kalla inn til oppstartmøte 9. juni. I høve til smittevern kan det i ein del høve ligge til rette for undervisning og rettleiing via video. Planen er å utvikle ein metode for dette som også kan overførast til andre område. Denne arbeidsgruppa starta den Gruppa har stipulert inntening og har sendt søknad om midlar til utstyr i linja. Når dette er løyvd vert utstyr bestilt. Avklarar nå korleis bruken av video skal gjerast i DIPS for å synleggjere bruken av utstyret. To møterom har utstyr. Det skal lagast plan for bruken av desse og standard/ prosedyrar (autorisasjon) som skal inn i arbeidskrava som e-læring. Har gjennomført prosjekt i Nordfjord. Studentar i praksis i heimesjukepleie

8 Gruppe 7: Lærings og meistringssenteret Gruppe 8: Kommunikasjon mellom Skadepoliklinikk ved Nordfjord sjukehus og Ortopedisk avdeling ved FSST Nytt område 1: BUP Nytt område 2: Kommunikasjon mellom ambulanse og legevakt/ akuttmottak Stig Igland (leiar) Prosjektstøtte: Emma Bjørnsen Lasse Lesto (leiar) Ien Klaver Grete Aud Totland Marianne Salveson Emilie Irestedt Kari Krogh Konrad Mader Prosjektstøtte: Elin Brekke Grinde BUP Førde bruker video i samarbeidsmøter/ansvarsgrupper med kommunane. Ønskjer å bruke video meir i rettleiing inn mot pasientar. Bruker det ikkje til direkte pasientbehandling. Prosjekt i Sunnfjord Jarle føl opp Prosjekt i Nordfjord legevakt er ynskjeleg. Elin vil mobilisere saman med Grete Totland kan bruke telemedisin og gje opplæring, og slik delta i implementering av TM i kommunane gjennom studentane sine praksisperiodar. Det har vore eitt møte med Stig om avklaring av kva ansvar LMS-senteret kan ta og kva oppgåver som eignar seg for telemedisin. Stig diskuterer prosjektet internt og kjem attende til oss når dei har bestemt kven som skal delta i gruppa. Gruppa er kome godt i gang i høve korleis og med kven poliklinikken skal samhandle og kva område som eignar seg for telemedisin. Har utarbeidd interessentanalyse. Kommunikasjonsplan og framdriftsplan vert utarbeidd seinare. Gruppa ventar å vere ferdig med utgreiingar til sommaren. Utstyr er bestilt men ikkje levert til skadepol på Eid og ortopeden i Førde Utfordringa er mangel på utstyr i kommunane. Enkelt utstyr (Jabbra) er nok. Har av og til brukt utstyr hos NAV. Treng oversikt over kva utstyr som finns ute. Har også behov for utstyr i tre mindre grupperom i Førde enkle bærbare skjermar kan vere ei løysing. Kva er status i denne gruppa, og kva prosjektstøtte trengs? Starte pilotering? Oppsummering: Gruppe 5, 6 og 8 er komne godt i gang og har definert interessentar, områda som video skal testast ut på og kva utstyr som trengs. Gruppe 1, 3 og 5 har starta opp. Gruppe 7 har ikkje starta, men er i tidleg prosess. Gruppe 2 veit vi lite om. Generelt Aktiviteten er avhengig av om utstyr er på plass eller ikkje, og om dette er lett tilgjengeleg og brukarvennleg. I tillegg til sjukeheimar, legekontor og NAV, vil skular og barnehagar også ha behov for utstyr dersom ein skal kunne kommunisere/rettleie dei som arbeider med barn og unge. Barneavdelinga og habiliteringa og BUP jobbar t.d. ut mot oppvekstsektoren. 8

9 For å fremje bruken av utstyret i sjukeheimane og på legekontora ynskjer vi å jobbe gjennom kommunalsjefane og bruke deira fora. Vi inviterer oss inn til møta som kommunalsjefane har i regionane og deretter i møta kommunalsjefen har med legane i den einskilde kommune. Vi startar i Nordfjord og går så vidare til dei andre regionane. 5. Endringar i takstsystemet - oppfølging Regelverket i takstsystemet gjer at eigenandel ikkje kan krevjast på to stader i same konsultasjon. Om det blir gjennomført ein videokonsultasjon mellom spesialist og allmennlege, der pasienten er på allmennlegen sitt kontor, kan ikkje begge ta takstar for konsultasjonen. Det er anten spesialisten eller allmennlegen som kan ta taksten. Videokonsultasjon mellom pasient (evt også ambulanse/sjukeheim) og kommunal legevaktlege vil i mange tilfelle vere aktuelt. Med dagens regelverk blir dette berre godtgjort som telefonkonsultasjon. For å kunne breidde telemedisinske løysingar er et difor behov for endringar i takstsystemet. Prosjektet har teke dette opp med Helse Vest RHF for vidare oppfølging, og det er i tillegg teke opp med KS sentralt. Dette har vore tema i vårens forhandlingar om normaltariffen for legar. 6. Kommunikasjon Prosjektet si nettside under Helse Førde si heimeside er ein nyttig kommunikasjonskanal, og gjennom m.a. Samhandlingsnytt vert aktuelle instansar oppdatert om hovudlinene i prosjektet. Det bør vurderast om informasjonsbehovet er så stort at Telemedisin treng eit eige nyhendebrev. Elles er eksisterande arenaer og fora på fylkesnivå framleis viktige for å komme fram med informasjon om aktivitet i prosjektet og for å motivere til auka bruk av telemedisin/video. 7. Prosjektøkonomi Det er sett opp slikt budsjett for fase 3 i 2015 og 2016: BUSDJETT for TELEMEDISIN FASE 3 Art Inntekt Utgift 2015 Utgift 2016 Helse Vest ,00 Fylkesmannen ,00 Overført frå fase ,00 Høgskulen, løyvd i 2014, utbetalt i ,00 Eigenfinansiering HFD , ,00 Eigenfinansiering HFD , ,00 Frikjøp prosjektleiar i Nordfjord, 20 % , ,00 Mindre utstyr, møtekostnader ,00 Utstyr til kommunane i Sogn (rest Sogn LMS*) , ,00 Reise, diett m.m ,00 Til disposisjon for styringsgruppa ,00 SUM , ,00 *Finansiert over budsjettet til Lokalmedisinsk Senter i Sogn 9

10 8 Mandatet for fase 3 Omfang og oppgåver Gjennomføre bruk av telemedisin både i primærhelsetenesta og spesialisthelsetenesta, samt å vidareutvikle rutinar for samhandling via telemedisin på fleire områder. Prosjektet vil halde fram og til dels forsterke informasjon og forankring for å ta i bruk telemedisin/videokonferanse ved å mellom anna: - Fokusere på kultur og haldningar hos helsepersonell slik at bruk av telemedisin og video kan vere ein naturleg del i kommunikasjon og faglege samhandling mellom helsepersonell i Sogn og Fjordane - Halde fram med brei informasjon til leiarar og brukarar i helsetenesta - Bruke erfaringane frå fase 2 telemedisin som mal for utrulling til kommunar og i sjukehus - Samarbeide med andre prosjekt for utvikling og innføring av ehelse og velferdsteknologi i Sogn og Fjordane - Hjelpe og gje råd om innkjøp og bruk av utstyr - Legge til rette for implementering, opplæring og iverksetting - Auke bruk av videoløysingar til andre møte og kurs (utover telemedisin), for å gjere tilsette kjende og trygge i forhold til praktisk bruk - Halde fram samarbeidet med Norsk Helsenett for sikker elektronisk samhandling i regionen. Aktivitetar i prosjektet Pasientkonsultasjonar - samhandling mellom sjukehus og kommunehelseteneste om pasientbehandling - Ta i bruk erfaringane innan hud- og sårbehandling ved implementering av telemedisin i andre faglege områder: o Ta i bruk telemedisin i samhandling mellom avdelingane i Helse Førde og kommunale helsetenester o Korte konsultasjonar der pasienten har lang reiseveg o Høgt pasientvolum der mange reiser for enkle ting o Pasient møter ved lokalsjukehus medan spesialist er ein annan stad o Kontrollar som ikkje krev spesielt teknisk utstyr o Kontrollar etter operasjonar I spesialisthelsetenesta - Videobasert akuttmedisinsk kommunikasjon (VAKe) o Følgje opp bruk av teleslag o Akuttbehandling ved lokalsjukehus i kommunikasjon til spesialist FSS (t.d. skadepoliklinikk) o Etablere telemedisinske løysingar mellom luftambulanse, ambulanse, AMK og spesialistar i sjukehus o Kommunikasjon mellom spesialist ved FSS og fagleg aktivitet ved lokalsjukehusa, t.d. dialyse, medikamentell behandling av kreft osv. 10

11 o Kommunikasjon mellom Helse Førde og andre helseføretak, t.d. utdanning, forsking og behandling av pasientar. I samhandling mellom spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta o Knyte telemedisinske løysingar til andre prosjekt innan ehelse og velferdsteknologi gjennom samarbeid med aktørar i kommunar, vestlandsforsking, IT forum og andre som arbeider med ehelse-konsept. o Stimulere og bidra til å ta i bruk telemedisinske løysingar mellom fastlege/allmennlege og heimesjukepleie/ ambulanse o Bidra til at pasientkonsultasjonar mellom pasient og legevakt kan skje via telemedisin o Rettleiing og fagleg aktivitet o Vurderingar/møter i samband med inn- og utskriving av pasientar I undervisning o Vidareutvikle undervisningskonsept i samarbeid med utviklingssenteret, høgskulen, Helse Førde, kommunane, KS og andre o Ta i bruk videobasert undervisning mellom spesialisthelsetenesta og kommunane o Bruke video til å syte for at undervisning og rettleiing skjer til alle grupper av helsepersonell o Bruke video for å ivareta plikta Helse Førde til rettleiing av helsepersonell i kommunane o Opne undervisning og konferansar for deltaking av helsepersonell både i kommunar, utdanningsinstitusjonar og sjukehus, t.d. fredagsmøte ved FSS, fagdagar, forskingsdagane osv. Møteaktivitet o Stimulere til bruk av videokonferanse ved møter i offentleg sektor i Sogn og Fjordane Prosjektet Telemedisin Sogn og Fjordane fase 3 skal etter vurdering i prosjekt- og styringsgruppe kunne medverke i andre prosjekt og ta inn i prosjektet nye forslag som vil kunne ha stor nytte av å bruke telemedisin. Kost/nytte gevinstrealiseringsplan Oversikt over potensiale for gevinstrealisering må vidareutviklast i fase 3. Det må gjerast kost/nytte vurderingar undervegs i prosjektet med bakgrunn i desse måla. 9. Oppfølging framover Det pågåande arbeidet samsvarer med mandatet for fase 3, der det meste er sett i gang. Målet om å breidde bruken av telemedisinske løysingar ut til heile fylket er svært ambisiøs, sjølv om ein har dei gode erfaringane frå fase 2 å bygge på. Strame prioriteringar og effektiv drift i alle ledd er nødvendig. Med den bemanninga prosjektet har er det ikkje rom for å auke 11

12 aktiviteten utover det å følgje opp områda/tiltaka som alt er sett i gang, samt å gje støtte til arbeidsgruppene, som i praksis representerer nye bruksområde. Å få på plass ein god struktur innanfor arbeidet på dei viktigaste fokusområda for prosjektet dette året vert å 1. Utarbeide konkret handlingsplan. Særleg viktig er å: - Følgje opp arbeidsgruppene - Følgje opp kommunane - Breidde utstyr få opp aktivitet 2. Utarbeide kommunikasjonsplan 3. Utarbeide oversikt over kost/nytte og gevinstrealisering 4. Etablere tettare samarbeid med andre prosjekt basert på teknologiske løysingar 12